Hold pusten 01 2016

Nr. 1 – 2016 – 43. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Beskrivende radiografi: Klart for første kull

Strålebok for barn

Ei Anna tid

Kan du leve det livet du gjør idag med halv lønn?

Hvis du blir varig arbeidsufør må du regne med at inntekten din reduseres kraftig – resten av livet.

NRFs kollektive uførekapitalforsikring har som formål å sikre deg og din familie økonomisk hvis du eller din ektefelle/samboer skulle bli varig arbeidsufør.

NRFs uførekapitalforsikring er svært prisgunstig sammenlignet med individuelle livs- og uføreforsikringer. Prisen for tilsvarende forsikringer er ofte minst 3-5 ganger høyere.

Dette er din viktigste forsikring!

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret

Boks 1344 Vika, 0113 Oslo

Tlf 23 11 35 89

forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

4

17

Et stort skritt

Innhold

Stadig flere radiografer beskriver skjelettbilder her til lands. Noen får opplæring i egen avdeling, mens andre reiser utenlands og tar en formell videreutdanning.

Men nå har tre høyskoler gått sammen og etablert en slik videreutdanning i Norge.

Det første kullet starter til høsten, og med det er et lenge ønsket mål for Norsk Radiografforbund oppnådd.

Men dette blåser også liv i den latente striden mellom mellom Norsk Radiografforbund og Norsk radiologisk forening. Radiologforeningen mener det er feil at ikke-leger overtar legeoppgaver fra dem, mens radiografene mener at utviklingen vi har sett i visse land, som i Storbritannia, uvegerlig vil presse seg frem også her.

Det nye studietilbudet er uten tvil et stort skritt på veien for radiografene, så får vi se hva fremtiden bringer.

Les saken på side 4.

28

Aktuelt 4 Ny videreutdanning i boks 8 Portrett: Anna Pettersen 15 For lang ventetid på røntgensvar 27 Stråleterapiledermøte: Rapport fra Ålesund 33 Professor Erling Stranden takket av Faste spalter 18 Stillingsannonser 24 Min arbeidsplass 34 Gjerdes hjørne 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Fag 17 Skrev barnebok om eget fag 19 Hvordan håndtere pasienter med sykelig overvekt?

28 Uventet vending for NRFs CT-kolografi-kurs Forbundsaktuelt 7 Forbundslederen: Strålevernets voktere 31 Karrieredag ved OUS 32 Hjemly president i europeisk radiografforening 33 Disse får stipend

«Æ trur æ vil sei æ e en god strateg.»

Anna Pettersen er gått av som forbundsleder etter 18 år.

Møt henne i portrettet på side 8.

redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

BESKRIVENDE RADIOGRAFI

Det nye studiet administreres av Høgskolen i Oslo og Akershus.

KLART FOR FØRSTE KULL

Ruller i gang til høsten Det har vært en lang kamp. Men nå blir det faktisk mulig å få formell kompetanse som beskrivende radiograf her i landet.

TEKST: TONE RISE FOTO: JOHN ANTHONY HUGHES/HIOA OG ANNE ELISABETH NÆSS Fra høsten av blir det for første gang mulig for radiografer å videreutdanne seg innen beskrivende radiografi her i Norge.

Et nytt studium er kommet til gjennom et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Høgskolen i SørøstNorge (HSN) og NTNU i Gjøvik. Også ledere ved noen av landets helseforetak har vært med i utviklingen av det nye studiet.

– Hvor lenge har dere holdt på for å få dette til?

– Det begynte med at vi i 2013 søkte Norgesuniversitetet* om prosjektmidler til å starte en e-læringsbasert videreutdanning, sier Aud Mette Myklebust.

Hun er leder ved Institutt for

4

radiografi og helseteknologi ved HSN og leder prosjektgruppen bak den nye videreutdanningen.

Studiet skal gå over 1,5 år og gir til sammen 45 studiepoeng.

– Hvor omfattende går dere inn på bildetolkning, er det for eksempel noen type skader eller pasientgrupper som ikke dekkes, for eksempel barn?

– Alt av skjelettrøntgen dekkes, sier Myklebust.

Selv om studiet i stor grad er e-læringsbasert, blir det også fem samlinger i løpet av de tre semesterne.

Myklebust forteller at interessen for studiet er stort, mange har tatt kontakt og

lurt på hvordan det går.

– Hvor ofte ser dere for dere å ta opp nye kull?

– Det er uklart, først må det første kullet bli ferdig, så evaluerer vi, sier Myklebust, som er spent på hvor mange søkere de får, men som håper på 10-15 stykker i oppstartkullet.

Motstand fra radiologene

Det forutsettes at studentene har en radiolog som veileder dem på arbeidsstedet.

– De må ha en mentor i egen avdeling, så det krever litt, sier Myklebust.

– Nå har radiologene gått ut og frarådet sine medlemmer å delta i mentorvirksomhet knyttet til dette studiet. Hva tenker du om det?

– Det er veldig trist at radiologene ikke vil samarbeide med oss. Og at de gjør hva de kan for å stanse oss.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Hun forteller at de forsøkte å få inn radiologer i referansegruppen, men uten hell.

– Radiologforeningen har hele tiden gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker å være involvert i dette, sier Myklebust.

I tillegg uttalte nylig radiologforeningens leder Gaute Hagen til Dagens Medisin at han mener en slik videreutdanning er fullstendig bortkastet.

– Men vi har fått med oss noen radiologer til å lage undervisningsopplegget, sier Myklebust.

– Hva med mentormuligheter rundt om på avdelingene, hvor enkelt blir det å få radiologer til å stille som det nå?

– Det vet vi at vi har en del steder.

En del sykehus har jo erfaring med dette allerede, og ser at det fungerer, sier Myklebust, som innrømmer at dette er et litt vanskelig område, som også har bidratt til at det har tatt sin tid å få på plass denne videreutdanningen.

– Men nå er utdanningen i hvert fall i boks, så lenge vi får nok søkere, sier Myklebust.

Mangler finansiering

Prislappen per plass er totalt kroner 45 000, og foreløpig må dette betales av studentene selv eller arbeidsgiver.

– Vi har søkt Kunnskapsdepartementet om å få tildelt studieplasser til dette, slik at det i fremtiden ikke belastes

L e s og så For len : ge å ven røntge te på n s va sid e 1 r p å 5.

studentene, om vi får det, er en annen sak, sier Myklebust.

– Nylig nevnte helseminister Bent Høie oppgavedeling mellom radiografer og radiologer spesielt som én løsning for å få vekk flaskehalsene ved bildediagnostiske avdelinger. Dette i intervju med NRK om den store opphopningen av ubeskrevne undersøkelser ved UNN. Føler du at det er en drahjelp for denne saken?

– Vi har jo støtte både hos politikere og de regionale helseforetakene, men det bidrar ikke i praksis til noen direkte støtte til oss, som jo er det vi trenger.

Hun forteller at de jobber med flere modeller for finansiering i fremtiden.

Bakgrunn Rundt ti radiografer tyder skjelettbilder i Norge i dag, men tallet øker. Noen får opplæring internt i egen avdeling, mens en del reiser utenlands, hovedsakelig til Manchester, der det i lengre tid er blitt tilbudt et samlingsbasert deltidsstudium i beskrivende radiografi som gir 60 studiepoeng. Flere norske sykehus har sendt radiografer dit med det som mål at de skal avlaste radiologene ved egen avdeling for å få bukt med den mye omtalte flaskehalsen i bildediagnostikken. Det har lenge vært et ønske blant radiografene å få på plass et tilsvarende videreutdanningstilbud i Norge.

«Det er veldig trist at de ikke vil samarbeide med oss. Og at de gjør hva de kan for at vi ikke skal lykkes med dette.»

Aud Mette Myklebust

Astrid Berntsen (f.v.), Kari Gerhardsen Vikestad, Trude Myhrer, Aud Mette Myklebust og Elin Kjelle er glad det omsider har fått på plass en videreutdanning innen beskrivelse av skjelettbilder i Norge.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

5

BESKRIVENDE RADIOGRAFI

Dette kreves

RADIOLOGFORENINGEN:

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) administrerer det nye studiet, som er blitt en realitet gjennom et samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN, tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold) og NTNU i Gjøvik (tidligere Høgskolen i Gjøvik). Studiet, som gir 45 studiepoeng, bygger på bachelorutdanning i radiografi og tas på deltid over 1,5 år. Studiet er delvis nettbasert, delvis samlingsbasert, og det blir samlinger på alle tre studiestedene (fem totalt). Søkere må ha minst to års erfaring som radiograf og være ansatt ved en privat eller offentlig bildediagnostisk enhet. Det er også krav om at en radiolog veileder dem på arbeidsstedet. Fristen for å søke seg til det første kullet er 1. mars, men søkere kan tas opp etter fristen dersom det ikke er fullt.

Norsk radiologisk forening mener altså at videreutdanning av radiografer er feil vei å gå for å korte ned svartiden innen bildediagnostikken. Hold Pusten ba leder Gaute Hagen om et intervju og stilte blant annet følgende spørsmål:

«Vi kan ikke la oss stoppe når vi ser et behov, da må vi bare kjøre på! » Trude Myhrer

Blant annet har de vært i dialog med Helse Sør-Øst, for å sjekke om de kan være interessert i å kjøpe noen studieplasser, men foreløpig har ikke det ført til noe.

Manchester er forbildet

– Storbritannia er det landet der flest norske radiografer hittil har tatt en slik videreutdanning. I hvor stor grad har dere sett til britene under utviklingen av studiet?

– Vi har brukt utdanningen i Manchester som mal, men vi har tilpasset den til norske forhold. Både med tanke på lovgivning, emner og praksis, sier Astrid Berntsen når Hold Pusten er innom et av plangruppemøtene på HiOA en nydelig solskinnsdag. Hun er studieleder ved radiografutdanningen ved NTNU i Gjøvik og medlem i plangruppa.

– Men radiologene mener dette er feil vei å gå?

Trude Myhrer, studieleder for radiografi og tannteknikk ved HiOA, som også er på møtet, viser til paramedic-utdannelsen som startet opp hos dem i 2014. Også det var en ganske betent affære, som ikke er helt ulik denne radiolog-radiograf-konflikten.

– Det var også en lang kamp, men det ble noe av, og det har gått fint, sier Myhrer og fortsetter: – Vi kan ikke la oss stoppe når vi ser et behov, da må vi bare kjøre på!

– Dette handler om kvalitet, at radiografer skal kunne ta en formell utdanning i beskrivende radiografi, og ikke må ta til takke med opplæring internt, som noen får i dag, uten å få formell kompetanse, sier Aud Mette Myklebust.

– Radiologene skjønner at vi starter uansett, og de er nok engstelige for om kvaliteten på studiet blir bra nok, og for om det er trygt for pasientene, skyter Kari Gerhardsen Vikestad inn. Hun er høyskolelektor i radiografi og medlem i plangruppa.

– Blir dette studiet like bra som i Storbritannia?

– Bedre! Sier Vikestad, og ler. Mer alvorlig legger hun til: – Jeg tror det blir bedre faktisk, siden det er tilpasset norske forhold. n tone.rise@holdpusten.no *NORGESUNIVERSITETET ER ET FORVALTNINGSORGAN UNDERLAGT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET SOM BLANT ANNET GIR STØTTE TIL UTVIKLINGSPROSJEKTER VED UNIVERSITETER OG HØYSKOLER.

6

– Vil i liten grad avlaste oss

– Flere avdelinger rundt omkring rapporterer om gode erfaringer med Leder Gaute Hagen i Norsk radiobeskrivende radiografer logisk forening. FOTO: TONE RISE som avlastning for radiologene, for eksempel Sykehuset Østfold og Sykehuset Innlandet.

Mener du virkelig, som du har uttalt til Dagens Medisin, at det er fullstendig bortkastet med en slik videreutdanning?

Hagen ønsket å svare Hold Pusten per epost, her er en forkortet versjon av hans svar: «Den ferdigheten radiografene tilegner seg, bidrar i liten eller ingen grad til å løse problemer med lang svartid. Klinikere som har behov for det – for eksempel legevaktsleger, kirurger og ortopeder – tilegner seg gode ferdigheter i tolkning av tomrøntgen innenfor sine egne kompetanseområder, og konfererer med radiolog når de er i tvil.

Det kreves bred og spesialisert medisinsk kompetanse for å opprettholde høy kvalitet i utredning og diagnostikk. Det kan man ikke tilegne seg gjennom et kortvarig påbygningsstudium.

Videre er det er en misoppfatning at tolkning av tomrøntgen er enkelt. Problemstillinger og funn som dukker opp, også på rutineundersøkelser, kan være sammensatte og krevende, og vi vet ikke alltid på forhånd hvilke undersøkelser som blir spesielt utfordrende. Dessuten er det CT, MR og etter hvert hybridmodaliteter som PET/CT og PET/MR som utgjør den største belastningen på tolkningskapasiteten.

Derfor mener jeg at det er bortkastet å bruke betydelige ressurser på å videreutdanne radiografer til en funksjon som ikke bidrar særlig til å løse dagens og morgendagens utfordringer i radiologien.

Hvordan avdelinger rapporterer erfaringene med beskrivende radiografer, er jo veldig avhengig av hvem man spør og hva man spør om.

Det kan være nisjer der dette er fornuftig, men å starte en egen utdanning i Norge vil være å gi et signal til radiografene at dette er det et virkelig behov for, mens behovet i realiteten vil være beskjedent. Hvis man ønsker å ansette beskrivende radiografer, vil det etter vårt syn være mye mer kostnadseffektivt å benytte de utenlandske opplæringsinstitusjonene som allerede er innarbeidet.»

Les omtale av videreutdanningen på: legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-radiologisk-forening/

Hold Pusten nr. 1 / 2016

FORBUNDSLEDEREN

Strålevernets voktere Mange utviklingstrekk i det norske helsevesen utfordrer

vår tradisjonelle tenkemåte med tanke på hvor det bør finnes radiografkompetanse. Tradisjonelt har vi i all hovedsak vært knyttet opp mot sykehusene i spesialisthelsetjenesten og bildediagnostiske avdelinger der. Dette er i ferd med å endre seg, og det skjer raskt.

Utviklingen i sykehusene fører til at installasjoner som avanserte gjennomlysningsenheter i større grad også er lokalisert i andre avdelinger enn de tradisjonelle røntgenavdelingene. Dette gjelder også for apparatur som kan gi pasienter relativt store stråledoser sammenlignet med medisinsk strålebruk generelt. Ved tilsyn har Statens strålevern avdekket manglende kompetanse innen strålevern hos personell i avdelinger utenfor radiologisk avdelinger.

«Vi er bekymret for en utvikling der radiografkompetanse ikke er til stede ved potensielt høydoseundersøkelser som CT og intervensjon.»

Samhandlingsreformen legger til rette for et større kommunalt ansvar for utredning og behandling av pasienter, noe som blant annet har ført til etablering av røntgentjenester utenfor spesialisthelsetjenesten, disse er oftest lokalisert i kommunale helsehus.

Vi ser nærmest daglig lokalpolitikere som ivrer for å få etablert CT-tjenester i helsehus i kommunal regi, oftest i distrikter relativt langt unna større sykehus.

Stadig flere prehospitale tjenester etableres som følge av kravet om stadig raskere diagnostikk og behandling, som ved for eksempel hjerneslag, og her vil ønske om røntgen og CT-diagnostikk være en helt sentralt driver i utviklingen. Det pågår for tiden blant annet prosjekt med CT i ambulanse, som man ønsker å videreutvikle for bruk i ambulansehelikopter.

Ny helse- og sykehusplan vil trolig berøre akuttfunksjoner ved flere mindre sykehus, og det er løftet fram bekymring for hvordan tilbud innen støttefunksjoner som bildediagnostikk skal opprettholdes ved disse sykehusene. Vi mener det er viktig å opprettholde det bildediagnostiske tilbudet dersom mindre sykehus får endrede oppgaver innen akuttfunksjoner, og at den autoriserte radiograffaglige kompetansen innen medisinsk bruk av stråling opprettholdes for å ivareta befolkningen.

De siste årene har vi sett mange nyetableringer av bildediagnostiske tjenester i kommunene. Dette reiser et behov for å sikre samme grad av forsvarlighet der som man normalt finner i bildediagnostiske avdelinger.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Strålevernforskriften er profesjonsrelatert og stiller blant annet krav til hvem som kan betjene medisinsk stråleapparatur. Likevel åpner den for at røntgenundersøkelser utenfor spesialisthelsetjenesten kan utføres av personale som ikke oppfyller kravet om godkjenning ifølge paragraf 8, men at man i stedet skal kunne basere seg på melding til Statens strålevern.

Dette kan føre til et stort sprik mellom kvaliteten på bildediagnostiske undersøkelser utført i og utenfor spesialisthelsetjenesten. Vi mener at kvaliteten på disse tjenestene må sikres med radiografkompetanse Flere studier viser at helsepersonell som er involvert i arbeid med ioniserende stråling, har liten kunnskap om mulige biologiske effekter, korrekt bruk av apparaturen samt berettigelse og optimalisering av strålebruken.

Generelt er den formelle kompetansen i strålevern til helse-

personell etter endt utdanning ikke på høyde med anbefalingene til EU og ICRP (International Commission on Radiological Protection).

I henhold til strålevernforskriften kan radiografer betjene røntgen- og MR-apparatur, og kartleggingen viser at utdanningen i radiografi gir tilfredsstillende kompetanse til dette. Vi er bekymret for en utvikling der radiografkompetanse ikke er til stede ved potensielt høydoseundersøkelser som CT og intervensjon.

Norsk Radiografforbund mener derfor at tiden er moden for å se samlet på all bruk av medisinsk stråling i Norge og at lovverk må få en helhetlig tilnærming og tydeliggjøring for å ivareta at riktig kompetansenivå er involvert i strålevernet. n bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

7

PORTRETTINTERVJU

Anna HAS LEFT THE BUILDING Da nylig avtroppede forbundsleder Anna Pettersen fikk avslag på sykepleierstudiet, fikk hun råd om å ta husmorskolen.

Gudskjelov, vil nok mange mene.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS – Hi, hi, hi. Nei, det veit æ’kje! kvitrer Anna Pettersen når hun blir spurt om hvem som burde hatt hovedrollen i filmen om henne.

Hun har møtt Hold Pusten på Moss stasjon, og nå går de slanke beina som trommestikker bortover det snødekte fortauet. Skikkelig vinterføre er åpenbart ingen hindring for å gå fort på høye hæler der i gården.

Den iskalde januarluften skjærer i ansiktet, men solen skinner, og det er ikke en sky å oppdrive på himmelen over Annas nye hjemby.

– Æ høre snøen gnælle under skoan! fortsetter hun mens vi beveger oss, fortsatt lynraskt, mot Møllebyen, Moss’ gamle bydel som har fått et løft de senere årene.

Den nybakte pensjonisten er elegant antrukket i svarte jeans og beige boblekåpe. Store øreringer danser i ørene, i halsen har hun et brunt velurskjerf og skrått over den ene skulderen vugger en veske, matchende, så klart.

Radiografen Anna

– Bare svart kaffe te mæ, takk!

Anna plasserer den vevre kroppen i en grå stoffsofa på et av byens nye etablissementer. Men det er ingen lett henslengt positur hun inntar, her er det ytterst på

8

kanten og rak rygg som gjelder. En gammelrosa stripe går langs sømmene på den ellers svarte genseren.

– Hvorfor ble du radiograf?

Hun tar en slurk av kaffen og forteller at hun ville jobbe innen helse. Sykepleier var drømmen, men hun kom ikke inn.

– Og, vet du, man måtte sende søknad med bilde. Du skjønne, æ e gammel! sprudler hun og retter på det florlette skjerfet hun har i halsen, også det med innslag av gammelrosa.

På denne tiden bodde hun i Tromsø.

Med avslaget kom det også tips om at hun

«Utdanninga va som smidd for mæ!» burde gå et år på husmorskole for å samle poeng.

– Da va den drømmen borte, æ og husmorskole va ikkje forenlig, det va det verste rådet æ kunne få!

Så da ble det apotekteknikerlinje og jobb på laboratorium. Hun og daværende ektemann fikk sønnen Morten, som var ti måneder da Anna i 1974 ble tatt opp ved den nye radiografutdanningen i Tromsø.

I dag priser hun seg lykkelig for at det gikk som det gikk med

sykepleierdrømmen. For i radiografien fikk hun utløp både for interessen for realfag og omsorgen for mennesker.

– Utdanninga va som smidd for mæ!

Forbundslederen Anna

Så fulgte ti år med angiografi, CT og konvensjonell røntgen ved Regionsykehuset i Tromsø, dagens UNN, før hun ble forespurt om å søke jobb som undervisningsleder ved radiografutdanningen der hun selv hadde gått. Øynene tindrer ved erindringen om hvilken lykke det var at hun fikk jobben.

Men det var en forutsetning: Hun måtte oppgradere seg faglig.

Slik gikk det til at hun begynte på et hovedfag, og i oppgaven skulle hun se på radiografers selvstendige utøvelse ved bruk av ioniserende stråling. Den ble imidlertid lagt på is da Anna ble forbundsleder i Norsk Radiografforbund i 1997. Hun hadde sittet i forbundets valgkomité, men ble selv foreslått og innstilt til ledervervet.

Valget ble en ikke uspennende affære.

Under landsmøtet ble Gerd Sandbekk Bergesen, som hadde vært fungerende forbundsleder en kort periode, fremmet som kandidat ved benkeforslag. Anna gikk seirende ut, men bare med få stemmers overvekt.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Hold Pusten nr. 1 / 2016

9

Inn som en vind: Fra forbundsledervalget i 1997. Det må ha vært en spennende stund. Gerd Sandbekk Bergesen leder med tre stemmer over Anna et stykke ut i opptellingen. Anna dro fra i innspurten og gikk seirende ut med få stemmers overvekt. FOTO: ARKIV

I alle de 18 årene hun satt som forbundsleder, hadde hun permisjon fra jobben ved høyskolen, mens den forsmådde hovedfagsoppgaven ventet forgjeves innerst i et skap.

– Først da æ pakka ut av leiligheta i Oslo, da gikk den i søpla, forteller hun.

Hvert tredje år stilte hun til valg, og vant. Bare én gang, i 2009, telte Anna på knappene med tanke på om hun skulle ta gjenvalg. Hun tok til og med to moduler i ledelse og administrasjon på BI, for å ruste seg.

På arbeidsmarkedet ble hun mindre attraktiv for hvert år som gikk, det visste hun godt, og det var kan hende nå eller aldri hvis hun skulle tilbake. Men så fikk hun tillit, tok sjansen, og ble gjenvalgt.

Strategen Anna

– Du har en fortid på skøyter?

– Æ gjekk ikkje sjøl, men i mett forrige liv va æ involvert i den lokale skøyteklubben.

Det forrige livet er noe hun ofte refererer til, og man antar det betyr livet før Oddvar, som hun nå er gift med.

– Æ havna i skøytemiljøet betinga i sønnen min, som begynte å gå på skøyter, og æ blei fort hanka inn i styret. Det va et godt miljø å være i. Og Morten konkurrerte, til han måtte slutte, betinga i astma, fortsetter hun.

10

Anna har et fargerikt og noe avslepent tromsk språk, men noen uttrykk har en tendens til å poppe opp hvor de kanskje ikke helt hører hjemme. «Bentiga» er et av dem. Et annet er «i forhold til»: Der andre kritiseres for den stadig mer utstrakte bruken av dette som et slags universelt preposisjonsuttrykk, har Anna tatt forholdismen et skritt lenger og slenger det gjerne på etter at hun har sagt det hun skal si: «Korsen va det på møtet? I forhold til.»

«Ho Anna e som ho e», sier ektemannen Oddvar. Også han opprinnelig tromsværing. Og det stemmer nok, på flere plan:

«Æ trur æ vil sei æ e en god strateg.»

Hun har visst vært liten helt fra fødselen av. Hun har sikkert bestandig også hatt den samme auraen av engasjement rundt seg, og sannsynligvis til alle tider vært like ustoppelig når hun har satt seg noe fore (det mer enn antydes at hadde hun vært barn i dag, ville det muligens vært Ritalin inne i bildet).

Det godt hørbare snakketøyet har trolig alltid gått like mye for full maskin når hun har ivret for noe, det er kommet Hold Pusten for øre at det finnes høretelefoner som stenger all lyd ute – unntatt stemmen til Anna. Ut fra gamle bilder å dømme så

har hun dessuten sett nesten lik ut hele livet.

Videre har hun visst alltid vært flink til å sette ting i perspektiv. Som den gangen hun hadde følt seg så liten som teskjekjærringa gjennom den enorme døren på Løvebakken. Men, forklarte hun senere, det var ikke hun som var liten, det var døren som var stor!

«Skarp», «analytisk», «meget dyktig strateg» «handlekraftig» «uredd», «tydelig», «sterk», «veldig opptatt av ryddighet» og «grundig», er karakteristikker som sitter løst hvis du ber kjentfolk beskrive Anna.

Hun velger sine kamper og er flink til å få det som hun vil, selv om det ofte blir i en kompromisset variant.

En mindre smigrende gjenganger er denne: Har hun bestemt deg for noe, vender hun det døve øret til hvis noen forsøker å overtale henne til å snu. Ifølge én av Hold Pustens kilder kan årsaken ligge i Annas rasjonalitet. Hun kommer til resultatet før alle andre, og ser derfor ingen grunn til å gå flere runder. Og man bare opplever at man ikke blir hørt.

– Er det noe i det?

– Æ trur æ vil sei æ e en god strateg, sier hun uten blygsel eller hovmod.

– Æ ser litt lenger frem. Og det kan hende man oppleve at æ ikkje har lufta ting godt nok, men det har æ! For det e alltid et neste steg, og da har æ allerede kommet dit, og da e nye runda bortkasta, sier hun ivrig og gestikulerer med hendene, som for å understreke poenget.

Den strategiske sansen skal ha kommet ekstra godt med da Anna i 2006 var millimetre fra å komme inn i toppledelsen i YS. Hun var innstilt som første nestleder, men ble betrodd rett før valget at hun kom til å bli vraket. Da gikk hun på talerstolen og holdt en tordentale.

– Hva sa du, husker du det?

– Æ sa at æ veit at æ ikkje blir valgt fordi noen har snakka sammen. Og æ sa ka æ mente om tillit tel valgkomiteen og om åpne og ærlige prosessa. Nån følte sæ truffet og tok lærdom av det, håpe æ.

Talen avstedkom trampeklapp.

– Flere har karakterisert dette som ditt

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Dro te’ Moss: Anna trives godt i sin nye hjemby.

Her med Mosseelva i bakgrunnen.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

11

PORTRETTINTERVJU

største nederlag. «Det var et godt bein», som en sa. Det må ha smertet?

– Overhodet ikkje, hevder hun.

– Men æ va sjokkert over prosessen rundt valget, fortsetter hun, mens hun retter på det brede sølv- og gullarmbåndet som snor seg rundt det ene håndleddet.

– Har du noen fiender?

– Det trur æ ikkje. Æ kan vær uenig på sak, men har du stor respekt for folk, bli det ikkje fiendskap.

«Sinne e bra, sinne e ikkje det samme som å være voldelig.»

– Men du kan bli skikkelig sint, og da kan det komme frem en meget skarp side. «Hun blir forbannet når hun ikke får det som hun vil» og «Du krøsser ikke Anna!», sies det om denne siden av deg.

– Det skulle bare mangle! Æ kan bli skikkelig sint.

Hun tar en pause og fortsetter: – Sinne e bra, det er en måte å reagere på. Hvis du ikkje har evne til å reagere, har du heller ikkje evne til å handle. Sinne e ikkje det samme som å være voldelig.

Den standhaftige Anna

Når Anna forhandler, gir hun seg seg aldri, sies det. Det fortelles om forhandlinger der hun bare har gått ut av rommet hvis hun ikke har fått gjennomslag.

Eller som da hun og en tidligere generalsekretær i forbundet skulle møblere den lille forbundslederleiligheten på Sofienberg – den som er så liten at bare Anna kan bo der, som noen spøkte med.

De var på Ikea, og Anna hadde blant annet valgt ut et klappebord til kjøkkenet. Men det var bare utstillingsbordet igjen, så de dro det med seg gjennom hele varehuset og ned til billigkroken, for der skulle de få rabatt på det. Damen i kroken satte prisreduksjonen til 30 prosent. Ikke tale om, mente Anna, de burde minst få 50 prosent. Da damen holdt på sitt, utbrøt Anna: «Bare å glæm det!» mens hun snudde på hælen og marsjerte vekk.

Det skal ha dreid seg om kanskje bare en hundrings i forskjell. Dette handler om prinsipp, for gnien er Anna ikke, tvert imot, hun kunne stable store summer på beina i en fei når det var noe som

12

var viktig for forbundet og medlemmene.

åtte ansatte, i tillegg tel forbundsleder.

Hønemoren Anna

Hva nå, Anna?

Når Anna vasker hus, er det Elvismusikk som strømmer ut av høyttalerne.

– Du vaske ikkje hus til en symfoni!

Hun elsker å gjøre det koselig rundt seg, pynte med planter og tenne lys.

Når hun inviterer folk hjem, serverer hun gjerne en tørr sprudlevin ved navn «Anna» («Æ fann han i Spania»), og hun ser til at hver og en av gjestene føler seg godt ivaretatt.

Det faller naturlig for Anna å ta styringen. Som på den tillitsvalgtturen med danskebåten da den ene etter den andre gikk ned for telling på grunn av høye bølger. Unntatt Anna, som i stedet trøstet og pushet reisesyketabletter på de andre. Eller på styrereiser til utlandet der hun løp vekselvis foran og bak gjengen som var hun en collie som gjetet flokken. Eller da hun som studieleder i Tromsø ringte hjem til dem som tok litt for lett på studentrollen og kalte dem inn på teppet.

Det sies at hun som forbundsleder brydde seg om hvert eneste et av medlemmene sine. Nå kunne vel selv ikke Anna Pettersen kjenne alle de over 2800 innmeldte, men hun hadde, og har fortsatt, en imponerende oversikt over hvem som jobber hvor, hva slags prosjekter de er involvert i, eller hva som kjennetegner avdelingene rundt omkring.

– Du er eksepsjonelt god på navn, og på å huske mennesker, sies det?

– Det e mye æ ikkje huske, men æ huske det som e vesentlig, og ka e vesentlig? Jo, individa, sier hun og stryker noen hvite hårfjon vekk fra ansiktet.

– Hvordan vil du huskes?

Hun tenker seg om. Hendene holder godt rundt kaffekoppen, som om hun varmer dem.

– Som den som bygde opp mye av strukturen forbundet har i dag, med lokale ledd. Fylkesvis, som det var først, fungerte dårlig. Og som den som brukte mye ressursa for å få opp kompetansen til de tillitsvalgte, sier hun og understreker at dette ikke er noe hun har vært alene om, men at det har skjedd i den perioden hun har vært leder.

– Og at vi etter hvert fikk et skikkelig sekretariat. Da æ begynte va det 1 ½ ansatt, og styret måtte gjøre alle de tidkrevende detaljoppgavan sjøl. No e det

Arbeidsjernet Anna Pettersen har nærmest bodd på kontoret de 18 årene hun har sittet ved roret, de siste ti av dem i Rådhusgata 4 A. Mang en sen kveld har kraftsalvene runget inne fra hjørnet, der hun satt og sloss mot datamaskinen. Det var ikke alltid hun og teknikken kom like godt overens. Og når hun omsider klakket seg hjem til Sofienberg, surret nok jobben fortsatt i hodet.

– Hva i all verden skal du bruke energien din på nå?

– Æ passe på å alltid ha en plan for morgendagen, å ikkje våkne og lure på ka æ ska gjør.

Sikkert er det at hun og Oddvar kommer til å sitte en del på terrassen i leiligheten på kaia i Moss sentrum og nyte utsikten over Mossesundet mot Jeløya. Og at de oftere enn før kan nyte solnedgangen i Spania, der de har ferieleilighet. Og at de finner nye reisemål gjennom å legge tre lapper hver med en by eller sted på i en bolle og så trekke.

– En god idé i stedet for julegaver til den som har alt! tipser Anna.

De får også mer tid til å besøke og vedlikeholde «ranchen», som hun kaller barndomshjemmet sitt i Troms, og de kan nok enda oftere fylle opp alle ekstrasengeplassene Anna har sørget for i Moss, med barn

«Æ huske det som e vesentlig, og ka e vesentlig? Jo, individa.» og, for hennes del, bonusbarnebarn.

– Du er glad i barn?

– Ja, dæm utfordre mæ som voksen, dæm e ærlige og undrandes.

Forhåpentlig får hun et løft på kostholdsfronten også. Mang en popcornpose har funnet veien inn i microen i leiligheten i Oslo når Anna Pettersen skulle ha seg noe mat.

– Det e hyggeligere å spis sammen me nån. Men æ e av den oppfatning at mat e et nødvendig onde.

Og hun blir nok å se joggende rundt i Moss med pulsklokke og drikkebelte.

– Jo eldre man blir, jo viktigere e det å holde kroppen vedlike. Så æ ønska mæ joggesko til sekstiårsdagen. For når man ønske sånne ting, da førplikta det, sier hun.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Hold Pusten nr. 1 / 2016

13

PORTRETTINTERVJU

«For å si det sånt, flyplassa e den verste plassen å sitte på!»

– Hva tenker du om å bli eldre?

– Æ lar mæ imponer over eldre folk, og den klokskapen de ofte representere.

Og æ kommer nok tel å hold mæ oppdatert på samfunnsspørsmål, æ e ikkje typen tel å sætt mæ i sofaen, sier hun og smiler lunt.

Familiejenta Anna

Anna Jensine Pettersen, født 1954, forteller om en beskytta barndom ved Ullsfjorden i Troms med utsikt mot de mektige Lyngsalpene.

Mor var hjemmeværende, og far jobbet blant annet med å beregne hvor mye last båter kunne ta av sild og lodde. En jobb som innebar at han var mye borte på reise. I nabohuset bodde besteforeldrene.

Kanskje var det som eneste jente mellom to brødre at hun utviklet sine strategiske evner. Den vesle jenta skal i hvert fall fra hun var bitte liten ha argumentert seg frem når det var noe hun ville.

Matematikk var favorittfaget på skolen.

– Og så likte æ å skrive stil, da kunne fantasien få løpe.

Hjemme var reglene alltid lekser før lek. Den pliktoppfyllende jenta tok ting lett og levde godt med det.

– Æ huske en gang, da hadd æ glemt å gjøre ei lekse! betror hun oss og ler.

– Æ blei å sitte igjen. Vi måtte synge en sang også, det va straffen.

Hun tar en pause som om hun søker i harddisken på toppen, før hun fortsetter: – Sånn her gikk den.

Hun beveger hodet lett opp og ned mens hun synger – med den stemmen hun har – og putter inn «da, da, da» for tekstbrokker hun ikke husker. Melodien er den samme som når Karius og Baktus synger når alt er trist og tannbørsten har fjernet alle godsakene: – Stakkars oss som sitter her, da, da, da, da, da, da, da, selv om leksa var så lett, gjorde vi den ikke rett.

Hun slår seg på fanget og byr på kvitrelatteren igjen.

14

– Det har festa sæ på minnet mett, og det ble med den ene gangen for min del.

Det muntre sinnet skal ha vært en del av Anna helt fra start.

– Mora mi pleide å si at æ va en velsigna unge, æ ba om å få lov å lægg mæ når æ va trøtt, og når æ våkna var æ alltid blid.

Det betyr ikke at ikke Anna har møtt sin del av livets sorger. Størst spor har nok tapet av lillebroren satt. Han ble bare 48 år.

– Æ snakka me han dagen før han døde. Han va på ranchen med familien, og det va ingen ting som tilsa at han veldig snart skulle være død, forteller hun.

– Det va hjertet, helt plutselig va han borte, fortsetter hun alvorstynget.

– Var du nært knyttet til ham?

– Han va en lillebror som ble tatt vare på, både førdi æ følte for det og æ ble pålagt det fra han ble født. Det va jo sånn det va.

Det blir stille en liten stund, så sier Anna: – Vi leve som vi aldri ska dø, og det e bra.

En betraktning rundt hvordan vi takler livet vel vitende om dets skjørhet.

Mens hun snakker, vrir hun på en glatt dobbel ring på høyre ringfinger.

– Vi leve som vi aldri ska dø, og det e bra.

– Gifteringen til mora mi. Ho støpte sin og pappas ring sammen etter at han døde, og nå har æ den, men det e en spesiell historie, fortsetter hun.

Etter morens død var ikke gifteringen blant eiendelene som ble levert ut til de etterlatte fra sykehuset. Anna slo seg til ro med at moren nok hadde fått den med seg i graven. Men så, etter mange år, ringer de fra sykehuset. En ring hadde falt ut da de fjernet et skap, og takket være inskripsjonene klarte de å spore opp Anna.

– Så da va det vel meininga at æ skulle ha ringen likevel.

– Meningen … tror du det er en mening med ting?

– Akkurat der og da fekk æ en følelse av at det va en meining med det. Æ trudde den va i grava, så dukke den opp likevel, man kan jo undres, sier hun energisk lattermild, og legger til:

– Men æ har ikkje den store trua på den slags. Æ har ikkje det.

Rekordholderen Anna

I tillegg til at Anna sannsynligvis er landets raskeste på høye hæler, er hun kanskje en av verdens mest kompetitive sjeler. Når sekretariatet har hatt uhøytidelige quizkonkurranser, for eksempel, har det vært blodig alvor for Anna, som kunne finne på å sende fellesmailer i dagevis etterpå der hun argumentere for at hennes lag burde ha vunnet.

Godt over hundre reisedager i året de siste årene har også gjort Anna kanskje best i verden på å beregne tiden så hun klakker seg bort til gaten med kabinkofferten på slep akkurat tidsnok til boarding.

– For å si det sånt, flyplassa e den verste plassen å sitte på!

– Når æ kunne time det slik at æ kom til Gardermoen, så sto det «Go to gate», og så kom æ til gaten, og da va det boarding, da va æ i mett ess! forteller hun glødende.

– Men så kom det hærran security.

– Du tenker på at det ble strengere for noen år tilbake?

– Ja, og da må du beregne bedre tid, sier hun og himler lett med øynene.

Den fremmadskuende Anna

– Du fyller 62 i år, du kunne ha stilt til valg og rukket en periode til. Fristet det?

– Tiden va der nu. Æ hadde mulighet til å gå av med pensjon, og Bent Ronny va en god kandidat til å ta over.

18 år er en stor del av livet. Og man skulle tro det må være vemodig å gå av etter så lang tid. Men flere har uttrykt bekymring over at det nesten kan virke som Anna har tatt litt for lett på det. «Æ har forberedt mæ!» svarer hun da kontant og vifter bort ethvert forsøk på å grave dypere i den materien.

Det er vel nok et eksempel på handlekraften hennes. Hun går inn for noe, og da er det ikke stykkevis og delt.

– Vet du hvem som hadde vært perfekt i rollen som Anna?

– Nei? – Glenn Close.

Anna Pettersen kaster hodet lett bakover og tygger litt på den, men bare et sekund, så kvitrer hun: – Ja, det må bli ho! n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2016

FLASKEHALSEN I BILDEDIAGNOSTIKKEN

For lang ventetid på røntgensvar Radiologmangel gjør at det hoper seg opp med ubeskrevne røntgenundersøkelser mange steder i landet. Det understreker behovet for utdanning av beskrivende radiografer her til lands, mener Norsk Radiografforbund.

TEKST: TONE AGUILAR NRK Troms melder at det fra 8. april til 19. august i fjor var 936 røntgenundersøkelser som ikke ble ferdigbehandlet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). 531 av dem var undersøkelser som hastet.

Pasientombudet i Troms, Odd Arvid Ryan, er bekymret over situasjonen.

– Forsinkelser i diagnostikken og behandlingen fører til at alvorlige sykdommer kan utvikle seg, sier Ryan til NRK. Kreft- og lungesyke er blant pasientgruppene som rammes. Pasientombudet etterlyser følgelig at helseminister Bent Høie griper inn.

Høie har tidligere talt for en oppgavedeling innen helsevesenet, og han utelukker ikke at radiografer kan ta over en del av radiologenes oppgaver.

– Sykehusene har også fått i oppdrag å se på mulighetene for at radiografene kan se på noen av sakene. På den måten kan vi få en oppgaveglidning, slik at vi kan frigjøre en del kapasitet for de mer spesialiserte oppgavene, sier helseministeren til NRK.

Flaskehalser

Norsk Radiografforbunds leder, Bent Ronny Mikalsen, beskriver også situasjonen ved UNN som urovekkende.

– Det er ikke forsvarlig pasientbehandling at undersøkelser blir liggende uten svar, sier han til Hold Pusten, og legger til: – Vi vet at forsinket diagnostikk vil ha direkte betydning for pasientenes prognose og sykdomsforløp.

Mikalsen understreker at lang ventetid på svar på bildediagnostiske undersøkelser ikke bare er et problem ved UNN. – Ved flere av landets sykehus er

Hold Pusten nr. 1 / 2016

bildediagnostiske avdelinger en flaskehals som gjør at utredning og behandling av pasienter blir forsinket, sier han.

Flaskehalsproblematikken er blitt forklart med at det er for få radiologer.

– Radiologmangelen er en utfordring i hele den vestlige verden, fortsetter Mikalsen.

En utfordring som de siste 10-15 årene har vokst i takt med den økte bruken av bildediagnostikk.

– I andre land, som Storbritannia, har dette blitt løst ved en oppgavedeling mellom radiolog og radiograf, og rundt en fjerdedel av all bildediagnostikk beskrives av radiograf med spesialkompetanse, forteller forbundslederen.

Radiografer i Norge har inntil nå måttet reise utenlands for å utdanne seg til beskrivende radiografer, men fra høsten starter videreutdanningen for radiografer innen tolkning av skjelettrøntgen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Mikalsen mener den utbredte forsinkelsen i tilbakemeldinger på billdediagostiske undersøkelser understreker behovet for en slik videreutdanning i Norge.

Splittet syn

Norsk radiologisk forening er imot at radiografer skal videreutdanne seg till beskrivende radiografer, les hva deres leder Gaute Hagen sier til holdpusten.no om dette lenger ned.

– Radiologforeningen er skeptisk til jobbglidningens utvikling, sier Mikalsen i Radiografforbundet.

Han fremhever riktignok at holdningene er annerledes i avdelinger hvor beskrivende radiografer har bidratt med å lese

Nå s det ut kal da b es k r n n es ivend e radiog Norge rafer i , l es p å sid m e r e 4.

skjelettundersøkelser.

– Her ser vi at dette kan være et godt supplement i de bildediagnostiske avdelingene, sier han og legger til: – Det hevdes også at radiografer med denne tilleggsutdannelsen bidrar til at den bildetekniske kvaliteten blir bedre.

Samlet sett mener Mikalsen at en oppgavedeling styrker bildediagnostikken som felt, også for radiologer.

– Fordi målet må være at radiologer skal få mer tid til andre oppgaver som er mer krevende, sier han.

Pilotprosjekter

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier til Hold Pusten at de er kjent med de ulike oppfatningene i fagmiljøene når det gjelder denne typen oppgavedeling.

– Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag før vi kan konkludere med om det er hensiktsmessig eller ikke, presiserer hun.

Erlandsen understreker at departementet har bedt Helsedirektoratet om å iverksette pilotprosjekter på fire områder hvor de tror at oppgavedeling kan bidra til en bedre løsning. Oppgavedeling mellom radiologer og radiografer er et av disse områdene.

– Et viktig tiltak for å møte fremtidens utfordringer og samtidig sikre kvalitet i tjenestene, er å se på hvordan vi kan utnytte kompetansen til de som arbeider i sektoren på en bedre måte, påpeker statssekretæren og legger til: – Erfaringer både fra Norge og utlandet viser at det er mulig å oppnå gode resultater ved å endre oppgavedelingen mellom personellgrupper.

Når det gjelder den nye videreutdanningen for radiografer, sier Erlandsen at departementet er positive til utdanninger som svarer til behov i helse- og omsorgstjenesten.

– Vi er kjent med at den aktuelle videreutdanningen er opprettet og vil følge med på hvordan denne blir mottatt

15

FLASKEHALSEN I BILDEDIAGNOSTIKKEN

Den saken ne p u b l i s b l e fø r s t er t holdp på www. u les fle sten.no, re a k t uelle saker der.

i tjenestene, understreker hun.

Hvorvidt radiologmangel generelt og opphopning av ubeskrevne røntgenbilder ved UNN kan bidra til en fortgang i en offentlig finansiering av disse studieplassene og planene om flere slike videreutdanninger for radiografer i Norge, kan hun ikke uttale seg om.

– Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for finansiering av utdanninger på universitets- og høyskolenivå, sier hun.

Skeptiske radiologer

Leder i Norsk radiologisk forening, Gaute Hagen, sender holdpusten.no en epost der han besvarer følgende spørsmål: – Hva mener du om situasjonen ved UNN hvor det hoper seg opp mange ubeskrevne røntgenundersøkelser?

– Hvilke strategier mener du bør iverksettes for å bøte på radiologimangelen i Norge? Tror du for eksempel beskrivende radiografer generelt kan bidra til å løse opp i flaskehalser?

– Ingen er tjent med å foreslå beskrivende radiografer slik situasjonen er nå.

Ved UNN foreligger en konflikt med ledelsen, som involverer flere avdelinger og hvor tvisten nå – så vidt oss bekjent – er brakt inn for retten. Denne situasjonen egner seg ikke til generalisering og eksemplifisering i diskusjonen om beskrivende teknisk personell. Norsk radiologisk forening ønsker

16

ikke å uttale seg spesielt om situasjonen ved UNN. Når det gjelder radiologmangel, er jo det et definisjonsspørsmål. Hvis vi ser på antall radiologer i forhold til befolkning, er Norge det land i Europa etter Sverige som har best dekning. Hvis ventelistene, som er lange spesielt for CT- og MR-undersøkelser, brukes som kriterium, er det klart at vi har en mangel. Vi har imidlertid ingen total oversikt over hvilke pasienter som står på ventelistene og i hvilken grad bildediagnostikk er nødvendig og ikke minst hvor mye undersøkelsen haster. Legene har også blitt påtvunget mange oppgaver som tidligere ble håndtert av sekretærer og merkantilt personell. Eventuell omfordeling av oppgaver bør innebære at leger får bruke mer av tiden på legeoppgaver, ikke gi dem fra seg. Det er også slik at tilbud og etterspørsel øker ventelistene, og kravene i befolkningen og i media øker og således også kostnadene. Til syvende og sist blir det et politisk spørsmål om hvor god service man er villig til å gi.

Hva gjelder radiologkapasiteten i Norge, synes vi i Norsk radiologisk forening det er flott at det settes søkelys på kapasitetsproblemer. Løsningen er økt rekruttering og utdanning av radiologer og trolig også en viss omfordeling av lege- og radiologressurser. Tolkning av undersøkelser krever bred

medisinskfaglig bakgrunn og gjerne også klinisk erfaring. Et deltidsstudium over ett og et halvt år vil ikke kunne erstatte et medisinstudium med påfølgende turnustjeneste, selv om det er «bare skjelettbilder» som skal vurderes. Dersom man ser for seg jobbglidning som eneste alternativ, synes det således mer hensiktsmessig å vurdere en horisontal form for glidning, hvor klinikere – i gitt eksempel ortopeder – vurderer egne undersøkelser og heller konfererer radiolog ved tvil. Dette foregår allerede aktivt flere steder i landet.

Radiografene er teknisk personale som bør ha søkelys på bildedannelse og å få bilder av best kvalitet. Mye tid er spart for radiologene dersom de får kvalitativt gode undersøkelser, gjerne med strømlinjeformede IT-systemer, god pasientflyt og kapasitetsøkning som en god bonus.

Radiologene er helt avhengige av det arbeidet radiografene yter og vi har et meget godt samarbeid som vi selvsagt ønsker å fortsette med. Det skjer en kontinuerlig jobbglidning innenfor bildediagnostikk, og det skal fortsette.

Imidlertid synes vi at det er feilslått å lage en egen utdanning for beskrivende radiografer i Norge. Forventet økt effekt må ha en bred støtte i fagmiljøet hvis målet skal nås. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2016

STRÅLETERAPIBOK FOR BARN

Om stråler for barn Kristin Farstad savnet en bok om stråleterapi for barn. Derfor skrev hun like godt en selv.

TEKST: TONE RISE – Barns fantasi er ofte verre enn virkelig-

heten. Derfor hadde jeg et ønske om at det fantes en bok om kreft og stråleterapi for barn, sier Kristin Farstad til Hold Pusten.

Hun er stråleterapeut ved Ålesund sjukehus. De behandler ikke barn, men hun møter ofte barn som er pårørende til kreftsyke.

– Jeg pleier å si at pasienten kan ta med barna så de får se at mamma eller pappa ikke har det vondt når hun eller han får strålebehandling, forteller hun.

Farstad vet mye om hvor skremmende det kan være for barn å være pårørende til kreftsyke. Som elleveåring opplevde hun selv at faren fikk kreft: – Det var ingen som spurte hvordan søsteren min og jeg hadde det, skriver hun i bokens forord.

Boken er fantasifullt illustrert av Agnès Capella Sala.

Boken er gratis og hverken Kristin Farstad eller forlaget tjener penger på den. Ønsker du å få tilsendt et eksemplar, gå inn på: kreftforeningen.no/vare-tilbud/bestill-brosjyrer/

Inspirert av cellegiftbok

Hun forteller til Hold Pusten at mange som jobber med kreftpasienter, kjenner til boken «Kjemomannen Kasper».

– En opprinnelig dansk bok om kjemoterapi for barn. Den retter seg mot barn som får kreft, jeg ønsket å lage en tilsvarende om stråleterapi, men rettet mot barn som pårørende, forteller Farstad.

– Hvor lang tid har du brukt på å skrive boka?

– Åtte år, sier hun humrende og legger til: – Da jeg så vidt hadde begynt å skrive, kontaktet jeg Kreftforeningen og Barnekreftforeningen. Men det var ikke noen særlig interesse å finne hos dem med et så uferdig produkt. De syntes dessuten heller at boken burde rettes mot syke barn, men min idé var altså barn som pårørende. Farstad tar en liten pause, så legger hun til: – Men så sendte jeg første utkast av boken til Omnipax forlag, og de var med med en gang! Og jeg fikk all den hjelp og veiledning jeg trengte av redaktør Anne Horn for å få den ferdig.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Puslespillbiter og blodpoliti

I boken, som har tittelen «De gode strålene», forteller Farstad om alle puslespillbitene kroppen er satt sammen av (altså cellene), og deres ulike oppgaver. Om røde blodlegemer som frakter oksygen og næring rundt til alle de andre cellene, og om hvite blodlegemer som er kroppens eget politi som tar seg av inntrengere. Og hvordan det noen ganger kommer noen puslespillbiter som ikke hører til, som breier seg og som kan bli veldig mange veldig fort, og at det etter hvert kan hende at blodpolitiet trenger litt hjelp til å få bukt med dem. Og om at det er her de gode strålene kommer inn. De som bor inne i en maskin på sykehuset.

På sykehuset møter vi ulike profesjoner som er involvert i kreftbehandling, særlig knyttet til strålebehandling, og vi får forklart på en forenklet måte hvordan behandlingen foregår og hva som skjer i kroppen.

– «Kreft» er et ord mange forbinder med død og elendighet. Med boka kan barn forstå litt av hva en kreftcelle er, og hvorfor

den må ut, sier Farstad.

– Jeg har forsøkt å fremstille et tema som kan virke skremmende, på en måte som ikke gjør barna redde.

Nytt opplag

Og mye tyder på at boken dekker et behov.

Kreftforeningen kjøpte opp hele førsteopplaget på 1500 eksemplarer, som kom ut i 2014, og sendte den gratis ut til alle som ønsket den. Det gikk tomt ganske fort, og nå er et nytt opplag på plass.

– Har dette gitt mersmak, skal du skrive flere bøker?

– Ikke hvis det skal gå åtte år til! sier Farstad spøkefullt.

– Det er klart det er stort å ha navnet sitt på en bok. Særlig når den kan være til hjelp for mange. Og jeg kunne godt ha informert om andre ting også, men det er dette faget jeg kan og brenner for, sier Farstad, som understreker at boken også kan være nyttig for voksne som ikke vet så mye om hva strålebehandling er. n tone.rise@holdpusten.no

17

Universitetet i Oslo er Norges eldste og høyest rangerte forsknings- og undervisningsinstitusjon med 28 000 studenter og 7 000 ansatte. Faglig bredde og internasjonalt anerkjente Universitetet i Oslo Norges og høyest rangerte forskningsmiljøer gjører UiO til en eldste viktig samfunnsaktør. forsknings- og undervisningsinstitusjon med 28 000 studenter og 7 000 ansatte. Faglig bredde og internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer gjør UiO til en viktig samfunnsaktør.

Radiograf/avdelingsradiograf Institutt for klinisk odontologi Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi Ref. nr.: 2014/4045

Unilabs Norge AS er et selskap i Unilabsgruppen og en av Norges ledende leverandører av radiologi og laboratoriemedisin. Våre medisinske spesialister er blant de fremste i landet og vi har over 25 års erfaring. Sammen med topp utstyr gir dette trygghet for både pasienter og medarbeidere. Unilabs Røntgen vi i løpet av 2016 ha 12 avdelinger og utfører undersøkelser innen MR, CT, konvensjonell røntgen, ultralyd og mammografi. Unilabs Laboratoriemedisin er en totalleverandør og tilbyr tjenester innen biokjemi, mikrobiologi og patologi. Vi har moderne, digitalt utstyr med nye tekniske løsninger innen alle undersøkelsesmetoder. Til sammen er vi i dag rundt 300 ansatte i Norge. Vi har et sterkt pasient- og kundefokus, og respekt, empati og tillit er sentralt i alt vi gjør. Samtidig er vi opptatt av samfunnsnytten i vårt arbeid, og vil gjerne ha medarbeidere som tar initiativ og ser nye måter å utvikle og forbedre våre ulike virksomheter på.

Vi lyser ut: 100 % fast dagstilling, fri alle helligdager.

Vi er en aktiv avdeling med ca. 20 ansatte.

Avdelingen er en radiologisk poliklinikk som utfører kjeve- og ansiktsradiologiske spesialundersøkelser.

Radiografen skal ha en aktiv rolle i blant annet forskning, undervisning og i arbeidet med de digitale røntgensystemene.

Søknadsfrist: 31. mars 2016

RADIOGRAFER

For fullstendig utlysingstekst, se www.odont.uio.no/om/jobb/

Som følge av ny avtale med Helse Vest utvider Unilabs Norge nåværende institutt i Bergen samt etablerer nye institutter i Haugesund og Stavanger. I denne anledning har vi ledige stillinger for radiografer.

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Hold P usten FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIOGR AFFORB UND • Jou rnal of the

Nr. 1 – 201

3 – 39.

Norwegia n Society

Ønskede kvalifikasjoner: • Autorisasjon som radiograf • Erfaring med MR og CT vektlegges • Gode samarbeidsevner, faglig engasjement, fleksibilitet, selvstendig og effektivt arbeidsevne.

• Må være kvalitetsbevisst, strukturert og ha en positiv serviceinnstilt holdning.

• Beherske norsk skriftlig og muntlig.

årgang

of Radiog raphers

Kronik k Isaksen av Karin S Er vi fo teen: rbered t på frem tiden?

Turnusarbeid må påregnes.

Søknadsfrist: 15. mars

Forte du jobb ll hva er med !

Ett ste g næ partikk rmere elterap i Min arb OUS Rik eidsplass: shospit alet

Her treffer du 2800 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

18

Norge AS

Søknadsadresse: Søknad med CV, merket: «RADIOGRAF BERGEN», «RADIOGRAF STAVANGER», eller «RADIOGRAF HAUGESUND», sendes: Via e-post til personal- og kvalitetssjef Berit lobben: berit.lobben@unilabs.com

Unilabs Norge har i tillegg ledig stilling for radiograf på Majorstuen, Ski, samt et vikariat i Drammen.

For flere opplysninger og kontaktinformasjon: www.unilabs.no.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

FAGARTIKKEL

RØNTGENUNDERSØGELSE AF BARIATRISKE PATIENTER

Udfordringer for radiografen i relation til stråledosis og billedkvalitet AV HENRIK THOMSEN, LEKTOR, CAND. SCIENT.SAN, RADIOGRAFUDDANNELSEN, UNIVERSITY COLLEGE, NORDJYLLAND, DANMARK

stråledosis og billedkvalitet.

Denne artikel beskriver problematikken og giver løsningsforslag på grundlag af relevant litteratur.

Indledning

Metode

Ved røntgenundersøgelse af bariatriske patienter står radiografen ofte i et dilemma mellem stråledosis og billedkvalitet. Det er svært at opnå en tilstrækkelig billedkvalitet uden samtidigt at tildele patienten en betydelig stråledosis. Den store mængde af væv, som omslutter knogler og organer i kroppen, gør det vanskeligt at opnå en acceptabel billedkvalitet, og samtidigt vil den modtagne stråledosis ofte blive meget stor. Dette skyldes stor absorption af røntgenstråling samt dannelse af spredt stråling. Ved billedoptagelsen forekommer der samtidigt anatomisk støj og kvantumstøj, som nedsætter billedkvaliteten og forringer kontrasten i billedet.

De røntgenfysiske omstændigheder har været kendt længe, men i de senere år er der udviklet teknikker, som søger at afhjælpe problemerne og forbedre røntgenundersøgelsen i forhold til

Der er undersøgt eksisterende litteratur på området. Bogen The essential physics of medical imaging, 3. international ed. 2012 er anvendt i relation til de grundlæggende røntgenfysiske principper. Desuden er der foretaget en systematisk litteratursøgning i databasen Pubmed med kombinationer af søgeordene Diagnostic imaging, Bariatrics, Radiography, samt Radiation protection.

I forbindelse med fund af relevante artikler er der foretaget kædesøgninger med funktionen Related articles.

Der er indhentet informationsmateriale om de specielle rastertyper til brug for røntgenundersøgelse af bariatriske patienter hos firmaet Smit Röntgen, softwaren Skyflow hos firmaet Philips og softwaren Virtual Grid hos firmaet Fujifilm.

Fysiker ph.d. Martin Bech er konsulteret i forbindelse med den nye teknologi dark-field/fase-kontrast billeddannelse.

Baggrund

Ved indlæggelse, undersøgelse og behandling af bariatriske patienter kan der opleves komplekse problemer af teknisk, fysisk, psykisk og social karakter, som skaber særlige udfordringer.

Rapporten Bariatri på danske sygehuse, Anbefalinger til god praksis beskriver forebyggelse, behandling og rehabilitering samt giver anbefalinger til det gode patientforløb, og hvordan dette kan organiseres. Rapporten anbefaler, at der udarbejdes patientforløbsbeskrivelser og kriteriebaserede protokoller for den bariatriske patient, samt at forløbene dokumenteres og evalueres for at skabe ny viden til det videre arbejde for den bariatriske patient (1).

I rapporten Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark præsenteres udvalgte risikofaktores betydning for folkesundheden i Danmark. De 19 risikofaktorer er udvalgt af Sundhedsstyrelsen og Statens Institut for Folkesundhed på baggrund af vigtighed, offentlig interesse og tilgængelighed af data. En af de udvalgte risikofaktorer er overvægt, der beskrives som årsag til forøget risiko for iskæmisk

Abstract Sundhedsvæsenet har særlige udfordringer i forhold til gruppen af bariatriske patienter (patienter med sygelig overvægt) , og der opleves komplekse problemer af teknisk, fysisk, psykisk og social karakter i forbindelse med indlæggelse og behandling. Der stilles også specielle krav til personale og teknologi på røntgenafdelinger, som udfører diagnostik og behandling. Ved røntgenoptagelser, hvor der anvendes røntgenrør og detektor, forekommer der udfordringer i forhold til stråledosis og billedkvalitet, og radiografen står ofte i et dilemma, da den store mængde væv, som omslutter patientens knogler og organer, gør det vanskeligt at opnå en tilstrækkelig billedkvalitet. Samtidigt vil den stråledosis, som patienten modtager, ofte blive meget stor. Dette

Hold Pusten nr. 1 / 2016

skyldes stor absorption af røntgenstråling i vævet samt dannelse af spredt stråling. Herved sker stor dosisafsættelse og sløring af røntgenbilledet. Der forekommer samtidigt anatomisk støj og kvantumstøj, som også kompromitterer billedkvaliteten.

Dette er en analyse af problemet på grundlag af litteratur på området. De røntgentekniske principper er beskrevet ud fra grundbøger, og der er foretaget en systematisk litteratursøgning i databasen Pubmed. Endelig er der indhentet informationsmateriale hos firmaer, som udbyder relevant teknologi, og en ny metode til billeddannelse er beskrevet med grundlag i den nyeste forskning.

19

FAGARTIKKEL

hjertesygdom, apopleksi, diabetes og adskillige kræftformer (2).

Røntgenafdelinger har også opgaver i forbindelse med diagnostik og behandling af bariatriske patienter. Som for andre sygehusafdelinger kan disse være komplekse udfordringer af teknisk, fysisk, psykisk og social karakter.

I det følgende behandles de tekniske udfordringer i forhold til billedkvalitet og stråledosis ved røntgenundersøgelser, hvor der anvendes konventionelt røntgenrør og detektor, for eksempel af fastplade-typen.

Generelle erfaringer

To artikler beskriver generelle problemer omkring emnet. Imaging obese patients: problems and solutions (3) og European obesity and the radiology department.

What can we do to help? (4).

Begge artikler konstaterer, at et stigende antal mennesker i Europa og USA lider af overvægt, og disse mennesker har større risiko for sygdomme på grund af deres fysiske tilstand. Kardiovaskulær sygdom, slagtilfælde, hypertension, type 2-diabetes og cancer nævnes. Antallet af undersøgelser og behandlinger af bariatriske patienter vil stige, og der vil blive stillet specielle og store krav til personale, udstyr og metoder. På udstyrssiden nævnes kørestole, lifte, senge og personvægte, som er bygget til en større belastning, men også ventelokaler og lokaler, hvor patienter klæder om, skal udformes til de krav, som patientgruppen stiller.

Endvidere kan specialuddannet personale være nødvendigt i flere situationer for eksempel ved forflytning, eller når der skal etableres intravenøs adgang og anlægges Venflon (3).

Buckley, O. et.al. skriver, at en røntgenundersøgelse af en bariatisk patient alt for ofte ender med et dårligt klinisk resultat eller en aflysning. Der kan opstå tekniske vanskeligheder for eksempel på grund af en begrænset vægtkapacitet af lejet, og gennemføres undersøgelsen alligevel under dårlige forudsætninger, bliver billedkvaliteten ofte ikke optimal på trods af en stor stråledosis, som patienten pådrages. Den psykosociale påvirkning af patienten, som kommer til undersøgelse, men afvises og erklæres uegnet hertil på grund af begrænsninger ved udstyret, er ubærlige og ikke til at måle (4).

Ifølge artiklerne er to faktorer specielt

20

betydende for en reduceret billedkvalitet.

Kroppens væv danner spredt stråling, og den øgede eksponeringstid medfører bevægelsesuskarphed. Endvidere kan en øget objekt-detektorafstand øge forstørrelsen, således at anatomien måske ikke kan dækkes af detektoren (4).

Carucci, L.R. skriver, at en grundlæggende udfordring ved den radiologiske undersøgelse er de fysiske rammer samt begrænsninger ved udstyret. Patienten kan ikke undersøges, hvis sikkerheden ikke er i orden, og lejet ikke kan bære den ekstra vægt. Det beskrives, at der vil forekomme en eksponentielt stigende dosisafsættelse i patientens væv, i forhold til tykkelsen af dette. Endvidere vil der forekomme en lang eksponeringstid med risiko for bevægelsesuskarphed og lav billedkontrast.

På grund af mindre tydelige anatomiske pejlemærker er undersøgelserne en udfordring for radiografen i forhold til positionering. Der er risiko for flere kasserede billeder og gentagne optagelser af denne årsag (3).

Det anbefales at øge kVp og mAs, samt at anvende raster. Automatisk eksponeringskontrol (AEC) kan optimere billedkvaliteten, men det er nødvendigt med en stabil back up timer, eller en korrekt forvalgt maximal mAs-værdi, for at standse eksponeringen og undgå en urimelig høj eksponering.

Dosisøgningen kan minimeres ved at positionere patienten således, at det tyndeste vævslag er rettet mod detektoren og ikke mod røntgenrøret.

Det vurderes, at belastningen af røntgenafdelingen og dens udstyr øges.

Undersøgelsestiden er længere, og det nævnes, at et røntgenrør hurtigere slides ved undersøgelse af bariatriske patienter, på grund af de øgede eksponeringsværdier, der anvendes (3).

Teori

Under røntgenoptagelsen vekselvirker røntgenfotoner med patientens væv ved to dominerende processer, henholdsvis fotoelektrisk effekt og comptonspredning. Herved sker der absorption, og der afsættes energi/stråledosis i patientens væv. Sammen med røntgenstrålens intensitet og niveau af energi er patientens fysiske habitus og de geometriske forhold ved røntgenoptagelsen bestemmende for størrelsen af den afsatte stråledosis (5).

Endvidere har dosisafsættelsen gennem patientens krop en eksponentiel natur, således at den altovervejende stråledosis afsættes i de vævslag, der befinder sig nærmest røntgenrøret. Den store mængde kropsvæv hos den bariatriske patient vil medføre en øget absorption af røntgenstråler (5).

Billedkvaliteten påvirkes af billedstøj, som findes i flere typer. Her skal nævnes to: den anatomiske støj og kvantumstøj.

Røntgenbilledet afbilder den tredimensionelle krop med kun to dimensioner.

Hermed afbildes meget overlejret væv, og da dette har en naturlig varierende fibrøs struktur, dannes der fine tilfældige linjer og mønstre på røntgenbilledet. Disse fænomener forringer billedkvaliteten, nedsætter kontrasten og kan sløre en evt. patologisk detalje. Dette fænomen får særlig betydning for billedkvaliteten ved store dimensioner af kropsvæv (6).

Kvantumstøj relaterer sig til kvanta, som i dette tilfælde er røntgenfotoner.

Kvanta er ækvivalent med mAs/dosis, og kvantumstøj findes som et absolut og relativt begreb. Den kvantumstøj, som har betydning for kvaliteten af det betragtede diagnostiske billede, er den relative kvantumstøj, som kan nedsætte kontrasten. Denne støj er et forhold mellem den absolutte kvantumstøj og mAs/ dosis. Den absolutte kvantumstøj er kvadratisk relateret med mAs/dosis. Det betyder, at den relative kvantumstøj stiger ved faldende stråledosis (6).

I forhold til røntgenoptagelse af den bariatriske patient betyder dette, at minimeres eksponeringsværdierne i forsøg på at tildele patienten en mindre stråledosis, forringes billedkvaliteten og kontrasten falder, da mængden af relativ kvantumstøj stiger.

Comptonspredning er årsag til, at røntgenstråling spredes i mange retninger og ikke følger de primære røntgenstrålers bane, der er en geometrisk forudsætning for en korrekt billeddannelse. En del af den spredte stråling rammer ikke detektoren og har ingen indflydelse på billedkvaliteten.

Rammer de spredte stråler derimod detektoren, vil de være en betydende årsag til forringet billedkvalitet i form af sløring. Kontrasten nedsættes, og detaljer i billedet sløres (7).

Forholdet mellem de primære røntgenstråler og de spredte stråler kan betegnes

Hold Pusten nr. 1 / 2016

som mængde af energi, der afsættes på et område af billeddetektoren fra spredte stråler, divideret med mængden af energi, der afsættes på samme område af billeddetektoren fra primære stråler. Hvis dette forhold for eksempel antager værdien 1, betyder det, at halvdelen af den afsatte information på området er værdiløs.

Mængden af spredt stråling stiger med stigende vævstykkelse og kan blive meget høj (7).

For at modvirke denne årsag til dannelse af sløring på røntgenbilledet anvendes et raster. Dette er et filter bestående af tynde blylameller adskilt af et fast materiale, der er gennemtrængeligt for røntgenstråler. Placeres rasteret så blylamellerne er parallelle med de primære røntgenstråler, absorberes de spredte stråler i blylamellerne, som de rammer.

Derfor når de ikke frem til detektoren og danner sløring. Dog forøges stråledosis til patienten ved brug af raster, da de primære røntgenstråler også absorberes i et vist omfang. Ved nogle rastertyper og eksponeringsforhold kan stråledosis blive fordoblet ved brug af raster (7).

Valget af eksponeringsværdier ved røntgenundersøgelse af en bariatrisk patient kan være vanskeligt, da de almindeligt anvendte niveauer sandsynligvis ikke passer. Der kan anvendes AEC, men der er specielle forhold, som skal tages i betragtning. Det er almindelig praksis at forhøje kVp ved anvendelse af AEC. Herved holdes eksponeringstiden på en rimelig størrelse, således at risikoen for bevægelsesuskarphed minimeres. Det er af stor vigtighed, at back-up timer eller forvalgt maximal mAs-værdi er rigtig indstillet, da en for lav værdi for kV vil betyde, at røntgenrøret ikke standser eksponeringen. Denne situation kan opstå, hvis radiografen tager udgangspunkt i anbefalede eksponeringsværdier for slanke patienter, og ikke forhøjer kVp tilstrækkeligt. Ved meget store vævstykkelser, for eksempel ved et lateralt thorax-billede, kan det være nødvendigt at anvende to-punktsteknik for at undgå en urimelig lang eksponeringstid.

Teorierne om dosis, billedstøj, spredt stråling og eksponeringsværdier forklarer de udfordringer, radiografen har ved undersøgelse af bariatriske patienter. Det er svært at opnå en tilstrækkelig billedkvalitet uden at stråledosis bliver urimelig høj, hvorfor denne patientgruppe er

Hold Pusten nr. 1 / 2016

særlig udsat for at modtage en stor stråledosis ved røntgenundersøgelse.

Positionering af patient

Yanch, C. et.al. beskriver et teoretisk Monte Carlo fantomstudie, som simulerede optagelser af thorax og abdomen for fem forskellige kropsbygninger, som en bariatrisk patient i teorien kan have.

Ved de simulerede optagelser blev der positioneret AP og PA, og der blev anvendt en fotonenergi på henholdsvis 120 kVp for thorax og 80 kVp for abdomen. Der blev anvendt AEC.

Udgangspunktet var en kerne af kroppen med organer, som simulerede et normalbygget menneske. Omkring denne kerne blev der anteriort og posteriort tilføjet fedtholdigt væv af forskellig tykkelse. I kropstyperne 1 til 5 varieres fedtvævsfordelingen forholdsmæssigt i relation til organkernen. Ved kropstype 5 var kerne og fedtvæv anteriort og posteriort af samme tykkelse. Ved kropstype 1 var det posteriore fedtvæv af størrelsen 1, kernen havde størrelsen 3, og det anteriore fedtvæv havde størrelsen 6.

Ifølge disse modeller anslås det, at en bariatriske patient kan modtage en effektiv stråledosis, som er 70 til 80 gange højere i forhold til en slank patient.

Derfor bør stråledosis monitoreres og registreres i patientens journal. I denne forbindelse har fordelingen af vævet på kroppen og orienteringen af denne i forhold til røntgenrør og detektor stor betydning.

Artiklen hævder, med reference til en Task Group rapport fra ICRP, at stråleinduceret cancersygdom i fedtvæv, ikke har vist, at have nogen klinisk betydning.

Med udgangspunkt i denne rapport og anvendelse af AEC anbefaler man, at patienten positioneres således, at den største mængde fedtvæv vendes imod røntgenrøret ved optagelsen. Fedtvæv, der vender imod røntgenrøret, vil

absorbere den ekstra røntgenstråling, som vævet medfører ved optagelsen, og derfor udsættes de strålefølsomme organer i organkernen ikke for øget strålebelastning i nævneværdig grad. Det tyndere fedtvævslag på den modsatte side af kroppen, der er vendt imod detektoren, gennemtrænges af røntgenstrålerne, efter at de har vekselvirket med de strålefølsomme organer i organkernen.

Dette fedtvævslag bør være så tyndt som muligt, da det øger stråledosis til de strålefølsomme organer i organkernen ved en eksponentiel funktion af tykkelsen

af dette væv på grund af virkningen af AEC. En yderligere fordel ved denne fremgangsmåde er, at de diagnostisk interessante organer vil blive afbildet på røntgenbilledet med mindre forstørrelse.

Vævet, der sidder henholdsvis lateralt og imod røntgenrøret, har mindre effekt på stigningen i den effektive stråledosis (8).

Sammenlignet med at positionere patienten således, at fedtvævet rettes imod detektoren, betyder en øgning af kVp med anvendelse af AEC relativt mindre i forhold til stråledosis.

Undersøgelsen viste, at det største fald i stråledosis, som var på 20 %, blev opnået ved en stigning i kVp fra 80 til 100. En ulempe er dog, at den øgede fotonenergi nedsætter kontrasten og medfører øget spredt stråling (8).

Artiklen Imaging obese patients: problems and solutions anbefaler også denne fremgangsmåde i forhold til positionering af patienten. Citat: «The dose increase may be attenuated by placing the side of the patient with the thinnest layer of fat closest to the image receptor, away from the tube» (3).

Anvendelse af raster

De to artikler Experimental evaluation of fiber-interspaced antiscatter grids for large patient imaging with digital x-ray systems og Physical evaluation of

21

FAGARTIKKEL

prototype high-performance anti-scatter grids: potential for improved digital radiographic image quality beskriver teori omkring raster og analyserer målinger af forskellige rasteparametre i relation til billedkvalitet (9), (10).

Et raster består af tynde blylameller adskilt af et materiale, som er gennemtrængeligt for røntgenfotoner. Det gennemtrængelige materiale har traditionelt bestået af aluminium, men nye typer af rastere anvender kunstfibermaterialer med en lavere svækkelseskoefficient end aluminium. Dette betyder, at en mindre mængde primære røntgenfotoner absorberes i rasteret. Alle rastere, som omtales i det følgende, har gennemtrængeligt materiale bestående af kunstfiber.

Rasteret kan beskrives ved skaktforholdet som er defineret som , hvor h er højden af blylamellen, og D er afstanden mellem to lameller. Desuden ved rasterfrekvensen , hvor D er afstanden mellem to lameller, og d er tykkelsen af blylamellen.

Flere parametre beskriver rasterets ydeevne. (Tp) er fraktionen af primær stråling, som transmitteres gennem rasteret, og (Ts) er fraktionen af spredt stråling, som transmitteres gennem rasteret.

Scatter-to-primær ratio (SPR) er forholdet mellem spredt og primær stråling i stråleviften, som findes mellem patient/ fantom og raster/detektor.

Hvis billedkvaliteten måles i forholdet mellem kontrast og støj SNR, kan forbedringen af billedkvaliteten ved brug af raster beskrives ved en faktor: SNR – forbedringsfaktor, som benævnes K SNR. Denne er defineret som et ratio mellem SNR i et billede optaget med raster og SNR i et billede optaget uden raster (9).

Forsøg viser, at en øget lamelhøjde fra 1,5 mm til 3,0 mm øger K SNR fra 1,5 til 2,1 for et billede af et fantom med en tykkelse på 50 cm (10). Derfor blev det antaget, at endnu større lamelhøjder kunne være formålstjenlige i forbindelse med røntgenundersøgelser af bariatriske patienter. Derfor undersøgte man to prototype rastere med en lamelhøjde på 5 mm, rasterforhold på henholdsvis 15 og 21, og rasterfrekvens på henholdsvis og 36 linjer /mm (10).

Disse blev sammenlignet med almindeligt anvendte rastere med en lamelhøjde på henholdsvis 1,5 og 3 mm.

Som objekt blev der anvendt kunststof

22

fantomer med en tykkelse på henholdsvis 20 og 50 cm.

Fraktionen af den transmitterede primære stråling (Tp) gennem de forskellige rastere varierede ikke i nævneværdig grad. Den største forskel i (Tp) mellem to rastere, lamelhøjde 5 mm og1,5 mm, var på 12,3 %.

Fraktionen af den transmitterede spredte stråling (Ts) varierede derimod i høj grad. Den største forskel i (Ts) mellem to rastere, lamelhøjde 5 mm og1,5 mm var på 55 %.

Det konkluderes, at den lave transmission af spredt stråling gennem et raster med lamelhøjde på 5 mm giver en fordel i forhold til billedkvalitet ved røntgenundersøgelse af bariatriske patienter. Dette er tilfældet, fordi forholdet mellem spredt og primær stråling i stråleviften (SPR) øges betydeligt med øget patienttykkelse.

Dette raster kan optimere billedkvaliteten målt med SNR ved anvendelse af et digitalt billeddannende system uden at øge stråledosis til patienten i nævneværdig grad (10).

Firmaet Smit-Röntgen fremstiller disse specielle rastere til røntgenundersøgelse af bariatriske patienter, som forhandles af firmaet Philips.

Digital billedbehandling

Mentrup, D. et. al. (11) beskriver software-algoritmen Skyflow, som markedsføres af firmaet Philips. Algoritmen skulle kunne fjerne resultatet af den spredte stråling fra røntgenbilleder og dermed gøre brugen af raster overflødig.

Den er baseret på Monte-Carlo simulation, som skaber et model-estimat af signalet fra den spredte stråling fra patienten, som efterfølgende digitalt subtraheres fra billedsignalet.

Algoritmen omtales kun til brug i forbindelse med mobile thorax-optagelser og markedsføres i forbindelse med et komplet mobilt udstyr og beskrives i en poster fra European Congress of Radiology (ECR) i Wien 2014 (11) samt i salgsmateriale fra Philips. Posteren beskriver et studie med optagelser af thorax-fantomet Lungman, Kyoto Kagagu. Fantomet blev røntgenfotograferet med og uden raster (skaktforhold på 8 og rasterfrekvens på 40 l/cm).

Til billederne, der blev optaget uden brug af raster, blev der anvendt eksponeringsværdierne 90 kVp og 0,5 mAs, og

til billederne med brug af raster blev der anvendt eksponeringsværdierne 90 kVp og 0,8 mAs. De rasterløse billeder blev efterfølgende behandlet med algoritmen, og der blev foretaget en sammenlignende kvantitativ analyse af billedkvaliteten.

Analysens udgangspunkt var metalskiver af aluminium på fantomets overflade, som dannede kontrast til det omgivne lungevæv på billedet. Ved region of interest-målinger (ROI-målinger) relateres denne kontrast mellem billeder med og uden raster og mellem billeder med og uden anvendt Skyflow i en parameter, som kaldes Contrast Improvement Factor (CIF). Analysen viser, at der ikke er markante forskelle i CIF i billeder optaget med de to teknologier, og det konkluderes, at Skyflow kan genoprette kontrasten i rasterløse thoraxbilleder. Det er således muligt at foretage mobile thorax-optagelser uden anvendelse af raster og samtidigt opnå en billedkvalitet, der er sammenlignelig med billeder optaget med raster (11).

Hexi, H. et al. (12) beskriver softwarealgoritmen Virtual Grid, som markedsføres af firmaet Fujifilm. Algoritmen skulle kunne øge kontrasten i billeder optaget uden raster til et niveau, der er sammenlignelig med kontrasten i billeder optaget med raster. Formålet er at undgå brugen af raster. Virtual Grid anbefales til mobile thorax-optagelser, da man mener, at raster har mange ulemper. Der er for eksempel «cutoff»-problemer ved forkert vinkling af rasteret ved optagelser i en blød patientseng.

Omstændighederne ved røntgenoptagelsen beskrives i relation til strålekarakteristik, geometri og objekt. Ligeledes beskrives rasterets virkemåde i forhold til absorption af den spredte stråling. Efter at have passeret objektet indeholder stråleviften en sammenblanding af primær og spredt stråling, hvoraf sidstnævnte udgør en stor fraktion, hvis der er tale om et tykt objekt. Efter at have passeret rasteret er stråleviften filtreret, og fraktionen af spredt stråling er mindre, men stadig tilstede.

Denne algoritmen kan med grundlag i viden om strålekarakteristik, geometri og objekt udregne karakteristika for den spredte stråling, som derefter subtraheres fra det digitale signal.

Billedkvaliteten ved brug af Virtual Grid og raster er evalueret med

Hold Pusten nr. 1 / 2016

analyseudstyret Artinis Medical Systems, CDRAD phantom. Der er analyseret billeder optaget med og uden raster samt billeder optaget uden raster, men behandlet med algoritmen. Disse analyser viser, at de sidstnævnte billeder måles til at have en bedre billedkvalitet end billeder optager med raster (12).

De to algoritmer Skyflow og Virtual Grid markedsføres udelukkende i forbindelse med mobile optagelser af thorax med grundlag i de begrænsninger i billedkvalitet, som den mobile optagelse afstedkommer. Det er for eksempel problemer med centrering og korrekt vinkling af rasteret. Det anføres endvidere fra begge producenter, at brug af raster ved mobile optagelser ofte fravælges på grund af disse problemer. Det kunne være interessant at undersøge, hvilken effekt algoritmerne ville have på billedkvaliteten ved optagelser af bariatriske patienter. De to kunne måske være et element til optimering af billedkvalitet og minimering af stråledosis herved.

Nye former for billeddannelse

Bech, M. og Pfeiffer, F. (13) beskriver en ny type billeddannelse med grundlag i en udvidet analyse af de fysiske fænomener, der sker, når en genstand rammes af lys, og dermed også røntgenstråling. Der er tre fysiske fænomener, som bidrager til dannelsen af kontrast. Noget af lyset bliver absorberet, noget bliver brudt som i en linse, og noget bliver spredt af den genstand, som lyset rammer. Det er disse fænomener, der danner et billede, som kan ses af det menneskelige øje (13).

Ved den traditionelle billeddannelse under røntgenfotografering anvendes de to typer røntgenstråling, som enten brydes eller spredes ikke. De betragtes som årsager til sløring af røntgenbilledet og forsøges fjernet for eksempel med et raster. Ved nyere forskning forsøger man også at udnytte den brudte røntgenstråling (fasekontrast) og den spredte røntgenstråling (dark field kontrast) ved billeddannelsen. Dette giver nye perspektiver for billedkvalitet i relation til stråledosis ved røntgenfotografering.

Teknologien bygger på filtrering af røntgenstråling gennem tre filtre. Et filter placeret umiddelbart efter røntgenrøret, et placeret umiddelbart efter objektet og et placeret umiddelbart før detektoren. Herved kan der dannes et

Hold Pusten nr. 1 / 2016

interferens-mønster, som efter bearbejdning i en computer kan rekonstrueres til det færdige multi-kontrast røntgenbillede (14).

Artiklerne beskriver billedoptagelser af mindre objekter, og ifølge korrespondance med forfatteren M. Bech går udviklingen fortsat mod anvendelse af røntgenstråling med højere energier, men den store udfordring er i øjeblikket at fremstille filtre, der kan fungere hermed.

Konklusion/perspektivering

Radiografens udfordringer ved røntgenundersøgelser af bariatriske patienter er store og kan ikke umiddelbart løses på én enkelt måde. Der er dog tiltag, der kan gøres, og der er områder, som bør danne grundlag for yderligere undersøgelse efter videnskabelig metode.

Patientens henvisning bør konsulteres med en radiolog i forhold til optimering af undersøgelsen. Kan den normale procedure fraviges og kan der evt. anvendes færre projektioner? Patientens positionering er en vigtig faktor for minimering af stråledosis til kroppens strålefølsomme organer. Radiografen bør tilegne sig viden om den bariatriske patients kropsbygning, således at en optimal positionering kan foretages med grundlag i dennes karakteristik. Det tykkeste fedtvæv skal vendes imod røntgenrøret. Der kan anvendes specielle rastertyper, som er konstrueret til røntgenundersøgelse af bariatriske patienter.

Der bør vælges eksponeringsværdier efter radiograffaglige erfaringer og grundige overvejelser. Hvis der anvendes AEC, bør det ske efter en omhyggelig positionering af patienten, og der bør anvendes en sikker back-up timer eller en indstillet max-værdi for mAs. Efter hver optagelse bør billedet evalueres grundigt i forhold til positionering, kVp, mAs, samt eksponeringsindeks, og evalueringen bør danne grundlag for evt. korrektioner.

Det bør undersøges, om de nye software-algoritmer er anvendelige. Kan de evt. anvendes sammen med de specielle rastertyper, som findes? Endelig bør den nyeste forskning inden for billeddannelse iagttages og nye teknologier tages i brug, når de er anvendelige indenfor praktisk radiografi. n post@holdpusten.no

Referencer (1) Netværk af Forebyggende Sygehuse i Danmark. Bariatri på danske sygehuse. 2007.

ISBN: 978-87-91688-16 ;4.

(2) Juel K, Sørensen J, Brønnum-Hansen H. Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark. : Syddansk Universitet. Statens Institut for Folkesundhed; 2006.

(3) Carucci LR. Imaging obese patients: problems and solutions. Abdom Imaging 2013 Aug;38(4):630-646.

(4) Buckley O, Ward E, Ryan A, Colin W, Snow A, Torreggiani WC. European obesity and the radiology department. What can we do to help?

Eur Radiol 2009 Feb;19(2):298-309.

(5) Bushberg JT. Attenuation of X-rays in Tissue.

The essential physics of medical imaging.

3. international ed. ed. Philadelphia: Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins; 2012. p. 375.

(6) Bushberg JT. Image Quality. The essential physics of medical imaging. 3. international ed. ed. Philadelphia: Wolters Kluwer Health/ Lippincott Williams & Wilkins; 2012. p. 60.

(7) Bushberg JT. Scattered Radiation in Projection Radiographic Imaging. The essential physics of medical imaging. 3. international ed.

Philadelphia: Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins; 2012. p. 230.

(8) Yanch JC, Behrman RH, Hendricks MJ, McCall JH. Increased radiation dose to overweight and obese patients from radiographic examinations.

Radiology 2009 Jul;252(1):128-139.

(9) Fetterly KA, Schueler BA. Experimental evaluation of fiber-interspaced antiscatter grids for large patient imaging with digital x-ray systems.

Phys Med Biol 2007 Aug 21;52(16):48634880.

(10) Fetterly KA, Schueler BA. Physical evaluation of prototype high-performance antiscatter grids: potential for improved digital radiographic image quality. Phys Med Biol 2009 Jan 21;54(2):N37-42.

(11) Mentrup, S. Jockel, U. Neitzel, B. Menser.

Grid-like contrast restoration for non-grid chest radiographs software-based scatter correction Poster nr C-0181. European Society of Radiology; 2014.

(12) Hexi H, Takahiro K, Satoshi N, Masahiko Y. Improved convenience of portable radiography via image processing technology.

(13) Pfeiffer F, Bech M, Bunk O, Kraft P, Eikenberry EF, Bronnimann C, et al. Hard-X-ray dark-field imaging using a grating interferometer. Nat Mater 2008 Feb;7(2):134-137.

(14) Bech M, Tapfer A, Velroyen A, Yaroshenko A, Pauwels B, Hostens J, et al. In-vivo dark-field and phase-contrast x-ray imaging. Sci Rep 2013 Nov 13;3:3209.

Figur 1 er gengivet fra Yanch JC, Behrman RH, Hendricks MJ, McCall JH. Increased radiation dose to overweight and obese patients from radiographic examinations. Radiology 2009 Jul;252(1):128-139, med venlig tilladelse fra Radiological Society of North America (RSNA).

23

MIN ARBEIDSPLASS

Samme hvor i verden vi bor, TEKST: SILJE SUNNARVIK CLEMENTSEN FOTO: ANNE-LISE CARHO MARTINSEN I naturskjønne omgivelser ved sørenden av Mjøsa ligger LHL-klinikkene Feiring, tidligere Feiringklinikken. Feiring er et tettsted i Eidsvoll kommune på sørvestsiden av Mjøsa. Tettstedet har cirka 1000 innbyggere, og bygdas plassering mellom innsjø og skog gir god tilgang på fin og variert natur, med jakt- og fiskemuligheter og store rekreasjonsområder.

Klinikken er bygdas største arbeidsplass,

men hit pendler også mange ansatte fra tettsteder mellom Gjøvik i nord og Oslo i sør.

Vi er et spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av voksne hjertesyke, og den har medisinsk tilbud innen kardiologi, kirurgi og rehabilitering.

Siden starten i 1989 har klinikken hatt som mål å ivareta hjertesyke på best mulig måte, og den har hatt en langvarig satsing på høy kompetanse og lang erfaring i alle medarbeidergrupper.

Kardiologisk laboratorium

På kardiologisk laboratorium arbeider syv radiografer, ti sykepleiere, to invasive radiologer og seks invasive kardiologer, samt en pasientkoordinator med en svært sentral funksjon. Avdelingsoverlege har det

medisinske ansvaret for den kardiologiske virksomheten, og avdelingsradiograf har ansvar for radiograf- og sykepleiertjenesten. Arbeidstiden er i hovedsak mellom klokken 08.15 og 16.15 mandag til fredag.

Utenom disse tidene er det vaktberedskap.

Radiografene har vakt hver syvende helg, pluss cirka én ukedag hver fjortende dag.

På vakt er man ikke til stede, men blir tilkalt ved koronare angioprosedyrer, samt røntgen og CT. Et godt faglig miljø og et bredt spekter av kompetanse preger avdelingen. Vi arbeider tett og utfører mange av de samme arbeidsoppgavene tross våre ulike profesjoner. Det er en arbeidsplass hvor man faglig utfordres og befinner seg i situasjoner hvor samarbeid og korrekte avgjørelser spiller en stor rolle. Dette oppleves som en styrke både for oss som arbeider her, og ikke minst pasientene. Vi er en sammensveiset gjeng som gjerne finner på ting sammen

Dette bildet er fra åsen bak klinikken.

FOTO: ANNE-LISE CARHO MARTINSEN

24

Hold Pusten nr. 1 / 2016

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r LHL u a s -kli ngen k tfordre eg nik ken an du le r neste . e Fe se irin om g

bare vi ser Mjøsa utenom arbeidstiden også. Siden vi jobber i så landlige omgivelser, benytter vi gjerne klinikkens hotell, naturen og fasiliteter i området for sosiale sammenkomster.

Rullering, kompetanse og faglige utfordringer

Hverdagene er spennende for oss radiografer, og vi utfører arbeidsoppgaver som er faglig utfordrende. Volumet på det vi gjør, er stort, noe som krever at pasientforløpet må være strømlinjeformet og effektivt.

Rulleringen mellom ulike laboratorier og prosedyrer tilpasset ens kompetanse gjør dagene ulike, og man utfordres på ulike plan. Kompetanse vektlegges ved avdelingen, og som radiograf spesialiseres man innen de ulike aktivitetene man deltar i. Vi har tre radiografer som har videreutdanning i CT, én i strålevern innen røntgendiagnostikk, to som er utdannet til ablasjonsteknikere, og én som nå sertifiseres for å

Hold Pusten nr. 1 / 2016

loade klaffer ved TAVI-prosedyrer (se mer om dette lenger ned). Kunnskapsbasert praksis er et satsningsområde ved klinikken, og hvert semester får to ansatte ta viderutdanningen «Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten».

Nedenfor fokuserer vi på våre ulike modaliteter og belyser våre aktiviteter, og hva vi som radiografer er med på.

Angio/PCI

Hovedaktiviteten på avdelingen er koronar angiografi og PCI. I 2015 utførte vi 4470 diagnostiske koronare angiografier, og 1642 PCI-behandlinger. Vi har tre angiografilaboratorier, hvor vi utfører angio og PCI. På hver lab er det én som assisterer operatøren sterilt under den invasive prosedyren, og en annen som har ansvaret for og administrerer pasienten. Disse to er enten sykepleier eller radiograf, og operatøren er enten kardiolog eller radiolog. Dette

samarbeidet på tvers av profesjoner oppleves som unikt for vår arbeidsplass. Vi har bred kompetanse og lærer mye av hverandre. Og så har vi det veldig gøy sammen.

Ablasjon

Radiofrekvensablasjon av arterieflimmer (ablasjon) er ansett å være den mest effektive behandling mot residiverende atrieflimmer, og vi har et laboratorium som daglig benyttes til dette. Kateterbasert atrieflimmerablasjon er en komplisert prosedyre med potensielle alvorlige komplikasjoner hvor vi arbeider i team med elektrofysiolog og anestesipersonale. To av

25

MIN ARBEIDSPLASS

Radiografene og radiologene ved kardiologisk laboratorium. Bak (f.v.): Eyvind Gjønnæss, Camilla

Radiolog Eyvind Gjønnæss og radiograf Randi

Skogvold, Martin Sökjer og Jarle Dahl. Foran (f.v.): Marianne Skibakk, Randi Mæhla Hoel, Silje

Mæhla Hoel under en koronar angiografi-

Sunnarvik Clementsen og Anne-Lise Carho Martinsen. Ikke til stede: Hanne Kvaale og Vegar Harstad.

prosedyre.

våre radiografer er ablasjonsteknikere og stortrives i denne ansvarsfulle rollen. De må ha inngående kunnskap om systemene som benyttes under ablasjon, samarbeide med elektrofysiologen og iverksette nødvendige tiltak. I 2015 utførte vi 456 ablasjoner.

Nytt sykehus på gang

men når den virkelig trengs, er den gull verdt.

Røntgen

Hver tirsdag avsettes et laboratorium til kateterbasert aortaklaff-operasjon (TAVI).

Dette er en metode man benytter ved aortastenose hos eldre pasienter og hos pasienter som har høy risiko ved en vanlig hjerteoperasjon. Her arbeider radiografer i team med spesialsykepleiere, kardiologer og anestesipersonell. En av våre radiografer sertifiseres nå i å loade klaffen og innehar en sentral rolle under TAVI-prosedyrer.

Det utføres mange røntgen thoraxundersøkelser i løpet av et år, både med vårt stasjonære og mobile apparat. I tillegg dukker det opp behov for ulike røntgenundersøkelser som radiografene tar på strak arm. Vi sertifiserer intensivsykepleiere årlig i å kunne ta røntgen thorax på intensiv slik at de utfører dette ved behov når en radiograf ikke er til stede. Det er et godt samarbeid og vilje til å lære om strålevern og teknikk. Alle radiografene har et ansvar for PACS og benyttes som ressurspersoner på området. Det er også vi som innehar funksjonen med import og eksport av røntgenundersøkelser.

CT

Fornøyde pasienter og pårørende

Høsten 2012 ble det installert en 256-snitts maskin på avdelingen til stor begeistring og spenning. Maskinen ble valgt på bakgrunn av dens gode egenskaper med tanke på hjertebilder, og dette er så klart hovedtyngden av pasientgruppen. I hovedsak benyttes den til preablasjonsundersøkelser, koronare angiografier og utredning av TAVI-pasienter. I tillegg benyttes den ved komplikasjoner eller utredninger av kardiologiske eller kirurgiske pasienter på klinikken. Den benyttes nok lite i forhold til hva man er vant til fra andre arbeidsplasser,

Med oppdrag fra Helsedirektoratet utføres det årlig en nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant voksne døgnpasienter ved somatiske sykehus, PasOpp-undersøkelsen.

Resultatene viser at pasient- og pårørendeopplevelsene er de beste i landet, og vi scorer særs høyt på pasienttilfredshet. Vi ønsker å være faglig dyktige og ha stor oppmerksomhet på at pasientene og pårørende skal oppleve klinikken som et godt sted å behandles ved. Vi er derfor stolte av resultatene og ser dette som en annerkjennelse for jobben vi gjør.

TAVI

26

Om ikke lenge skal et nytt sykehus stå ferdig på Gardermoen, og det skal romme LHL-klinikkene Feiring og Glittre.

Byggingen ble startet i fjor og er planlagt ferdig i 2018. LHLs visjon «Et bedre liv» skal prege prosjektet, og man ønsker at sykehuset skal bli et forbildeprosjekt for universell utforming, miljø, energi og inneklima. Det blir 30 000 kvadratmeter, og på radiologisiden vil både hjertelaboratorier, MR, CT, røntgen og UL stå sentralt Det er spennende tider!

Vi takker for utfordringen og sender stafettpinnen videre til OUS Ullevål og deres avdeling som jobber med traumeradiologi. n post@holdpusten.no

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus og Nordlandssykehuset Vesterålen.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

LEDERMØTE I ÅLESUND

Samarbeid styrker stråleterapien

Bak (f.v.): Are Rasmussen, Vidar Bergersen, Hildegunn Aase, Ken Fjordtun, Eric Sundquist, Nils Skottner og Janne H. Tunstad. Foran (f.v.): Irene Neråsen, Randi Ervik Wolff, Andre Lilleengen, Per-Erik Tødenes, Hege Andersen, Kristian Andreassen og Dagfinn Brosvik.

AV PER ERIK TØDENES, SEKSJONSLEDER VED KREFTAVDELINGEN, HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

forskning og utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Bemanning og fremtidig behov

I november fant det årlige møtet for

norske stråleterapeutledere sted. Det skjedde i Ålesund, og for første gang på mange år var alle landets ti stråleterapiseksjoner representert. Tema for møtet var rapportering, samarbeid og fagutvikling.

Fagutvikling og forskning

De siste årene har mange stråleterapeuter tatt tilleggsutdanning innen CT, MR, digital bildebehandling, planlegging/ doseplankurs og ledelse. Flere tar også mastergrad enn før. Dette kommer pasienter, pårørende, samfunn, eiere og medarbeidere til gode. Samarbeid mellom sentrene er viktig for videreutvikling av faget og profesjonen. I 2014 begynte derfor miljøet med fagutveksling via nasjonale videokonferanser. På møtet i Ålesund ble det uttrykt enighet med tanke på å videreutvikle dette.

Også Eric Sundquist, leder for stråleterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, deltok på møtet. Han presenterte masterutdanningen i biomedisin, som er et målrettet tilbud godt egnet blant annet for stråleterapeuter. Vi tror at stråleterapeuter i større grad kan bidra med

Hold Pusten nr. 1 / 2016

En del små sentre har slitt med å rekruttere stråleterapeuter og har sett seg nødt til å ansette radiografer og gi dem intern opplæring og/eller stipend til videreutdanning. Ålesund-møtet konkluderte med at bemanningen for tiden er god. Men en stor andel av yrkesutøverne nærmer seg pensjonsalder. I tillegg vil planlagt utbygging på flere områder, blant annet med etablering av et tilbud innen protonterapi, bidra til at vi om få år kan oppleve mangel på stråleterapeuter.

Dette er i tråd med artikkelen «Kapasiteten må økes» som sto i Hold Pusten 5/2015. Økt behov

Vi var også innom kapasiteten på behandlingstilbudet i forhold til behovet fremover.

På landsbasis har vi én maskin per rundt 130 000 innbyggere. Flere sentre rapporterer om sprengt kapasitet. Med den varslede økningen i antall eldre og stadig flere personer som lever med kreft, vil behovet innen kreftbehandling være sterkt økende.

Selv med større bruk av hypofraksjonering, stereotaksi og effektivisering av planlegging og behandling vil behovet for antall behandlingsmaskiner og personell øke i årene som kommer.

Hver dag møter til sammen rundt 950 pasienter til behandling ved de ti stråleterapisentrene vi har her i landet. 40 strålemaskiner er i drift, og de er bemannet av cirka 350 stråleterapeuter (inkludert reduserte stillinger).

Arbeidsmiljø og utfordringer

Stråleterapi er et yrkesområde der man ofte repeterer de samme arbeidsoppgavene.

Dette gjør at belastningen på medarbeidere kan være høy over tid. Mange sentre sliter med høyt sykefravær og slitne medarbeidere. Høyt sykefravær påvirker kvalitet, utvikling og arbeidsglede. For å motivere alle medarbeidere er det viktig å legge opp til variert arbeid. Vi mener det er en fordel at alle stråleterapeuter får rullere mellom alle modaliteter og bli invitert til å delta i små og store prosjekter.

Møtets fremtid

Det årlige sjefstråleterapeutmøtet er en viktig møtearena som vi håper alle lederne for stråleterapiseksjonene vil prioritere fremover. Sammen står vi sterkere. Og sammen kan vi videreutvikle faget og profesjonen. Neste år legges begivenheten til Trondheim. n post@holdpusten.no

27

CT-KOLOGRAFIKURS

Uventet vending ga nytt En liten stund spøkte det for NRFs CT-kolografi-kurs i fjor.

Men i stedet for avvikling ble enden på visa et nytt konsept.

Den kjente danske radiografen Carsten Lauridsen gjentar det samme, mange ganger.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Tid for case Et tåketeppe sørger for trolsk stem-

ning i Sandvika i Bærum når Hold Pusten ankommer det tidligere Sheratonhotellet, som nå er underlagt hotellgiganten Thon. På et av konferanserommene

28

finner vi 24 lyttende deltagere, to og to ved hver sin arbeidsstasjon.

– Snakk med pasienten, hold trykket på 20-25 millimeter kvikksølv, pasienten skal føle ubehag, bare for en kort stund …

Så overtar den enda mer kjente belgiske radiologen Philippe Lefere. Det er tid for å jobbe med et case.

– Nå skal de se etter patologi. Men det kan også være de for eksempel har valgt

Hold Pusten nr. 1 / 2016

L es m e radfa r på g. no

– Jeg ville gjerne lære mer om CT-kolografi, og da jeg så på nettet at dette kurset skulle settes opp, meldte jeg meg på, sier Haji Azizi (t.v.). Han og makker Arild Øwre (t.h.) er begge radiologer fra Slagelse i Danmark. – Jeg har vokst opp rett her borte, så det er ekstra artig at kurset holdes her, sier Øwre, som jobber med CT-kolografi til vanlig og deltar for oppfriskningens skyld. I midten: Carsten Lauridsen.

Magne Thomassen og Nina Nygård fra Helgelandssykehuset Mosjøen studerer tarmen på skjermen nøye.

konsept et case der det er brukt for lav stråledose under undersøkelsen med vilje for at deltagerne skal avdekke det. Er bildene kornete, eller er kvaliteten for dårlig på annen måte? sier Hans Flaata, fagutviklingsleder i NRF og ansvarlig for NRFs kurs.

– Det er veldig interessant å være med på akkurat denne type undersøkelse, sier Sigrid Engen fra Sykehuset Innlandet

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Radiolog og forsker Philippe Lefere er veldig fornøyd med at de har fått på plass dette samarbeidet, og at det er kommet deltagere fra hele Skandinavia.

Hamar. Hun og Karina Emely Johansen fra Curato i Bodø ser konsentrert inn i skjermen. Begge er radiografer og jobber med CT-kolografi innimellom.

– Hva er nytt for dere her?

– For eksempel at vi bør tømme ballongen før andre serie, det skal jeg ta med tilbake! sier Johansen, før oppmerksomheten igjen rettes mot tavlen.

– Ok, la oss se på fasiten, sier Lefere.

Han gjennomgår oppgaven og gir dem et nytt case: – Finner dere patologi her?

Nitid inspeksjon

– Der! Nina Nygård og makker Magne Thomassen kjører gjennom tarmkanalen på skjermen og stopper for å inspisere noe nøyere. Begge er radiografer ved

29

CT-KOLOGRAFIKURS

Sigrid Engen fra Sykehuset Innlandet Hamar (t.v.) og Karina Emely Johansen fra Curato i Bodø synes kombinasjonen av teori og praktiske oppgaver fungerer fint.

Fagutviklingsleder Hans Flaata i NRF synes det er hyggelig at både radiografer og radiologer viser interesse for det nye konseptet.

Helgelandssykehuset Mosjøen og jobber med CT-kolografi til vanlig.

– Hm, en divertikkel … fortsetter Nygård.

Thomassen nikker samtykkende, og de kjører videre.

– Dette var en veldig lang tarm! utbryter Nygård etter en stund.

– Ja, det var da voldsomt! humrer Thomassen.

– Hvis vi tar den andre veien nå? sier Nygård, og de snur.

Om litt dukker det opp noe mistenkelig igjen, de stopper og foretar en måling.

– Én centimeter … En divertikkel, sier Thomassen.

– Legg på litt rødfarge, fortsetter han og de inspiserer nærmere.

– Pasienten må ta koloskopi, blir konklusjonen.

– Dette er jo legestoff, vi beskriver ikke til vanlig, sier Nygård til Hold Pusten, som for å forklare at det ikke er meningen de skal løse oppgaven på strak arm.

– Kan dette hjelpe dere til å skaffe frem bedre bilder?

– Absolutt, vi lærer oss noen triks, for eksempel å ta ut pluggene før andre serie! sier Thomassen, og vi forstår at dette er noe det er blitt terpet på før Hold Pusten ankom.

radiografen har doktorgrad på radiografer som beskriver sine egne CT-kolografiundersøkelser, og er kjent i miljøet langt utenfor egne landegrenser. Han var positiv og foreslo at de kunne inngå et samarbeid med Virtual colonoscopi teaching centre (VCTC) i Belgia, som blant annet drives av radiolog og forsker Philippe Lefere.

– Dette var bare noen uker før ECRkongressen i Wien i fjor, og plutselig var det avtalt at jeg skulle treffe både Lauridsen og Lefere, alle tre skulle jo dit uansett, sier Flaata og legger til: – Vi møttes på hotellet, og snart var det i boks, de var med!

Så fort var altså alt på plass. De skulle arrangere CT-kolografi handson workshop, der Lauridsen og Lefere skulle ta seg av det faglige, og Flaata det administrative.

– Det ble ny annonse, og det tok ikke lang tid før kurset var fulltegnet av radiografer og radiologer fra hele Skandinavia, og flere sto på venteliste.

Flaata sier NRF er veldig glad for å få inn den kompetansen de to topp spesialiserte fagfolkene besitter.

– De har laget et kjempebra program som innebærer CT-kolografi fra A-Å, inkludert arbeidsstasjonen. Med både teori og praktiske øvelser.

– Hva som skjer videre med Ullevål, vet vi ikke, men vi har satt opp nytt kurs med Lefere og Lauridsen neste høst. n tone.rise@holdpusten.no

Håper på mer

– Vi er veldig fornøyd så langt, vi har jo første dag av tre i dag, sier Philippe Lefere til Hold Pusten i pausen. Og det

30

er hyggelig at det er kommet deltagere fra både Norge, Sverige og Danmark, fortsetter radiologen, som har lang erfaring med tilsvarende konsept i Belgia.

– Gjentar dere dette her i Norge?

– Gjerne, hvis det går bra, sier han med et smil.

Lauridsen nikker fra sidelinjen og skyter inn: – Jeg har tro på å kombinere teori med praktiske oppgaver, det blir veldig hands-on.

Forlenget ikke avtalen

Avtalen med de to kjente navnene kom til som følge av at OUS Ullevål ikke ønsket å forlenge samarbeidsavtalen NRF har hatt med dem om den såkalte CT-kolografiskolen de siste årene.

– Vi regnet med at avtalen ville fortsette etter at den utløp i 2014. Vi hadde til og med funnet dato, bestilt hotell og annonsert, sier Flaata.

Men så fikk han en epost i januar 2015 om at Ullevål heller skulle satse på å arrangere egne kurs.

– Det var virkelig en overraskelse, forteller Flaata.

– Hva gjorde dere?

– Vi foretok en vurdering av situasjonen internt her, og landet på at vi ønsket å arrangere det som planlagt, sier han.

Det betydde ut og finne nye samarbeidspartnere, som ikke vokser på trær innen dette feltet. Flaata tok kontakt med Carsten Lauridsen. Den danske

Hold Pusten nr. 1 / 2016

KARRIEREDAG

Karriere på plakaten VED ANNE PANDRUP ANDERSEN

Glassgata på Rikshospitalet har normalt stor trafikk. Onsdag 25. november 2015 var aktiviteten ekstra stor da første karrieredag gikk av stabelen ved Oslo universitetssykehus (OUS). Radiografer fra både stråleterapi og radiologi/nukleærmedisin bidro med stand og foredrag.

Skoleelever og studenter møtte opp for å få informasjon om hva sykehusets forskjellige avdelinger kan tilby av jobbutfordringer. Forhåndsinteressen var stor, og arrangementet var godt profilert, blant annet via Facebook, der 2300 hadde meldt sin interesse.

Det ble avholdt rundt 20 foredrag i

løpet av dagen, og omkring 30 avdelinger hadde stand, deriblant ståleterapiavdelingene fra Ullevål og Radiumhospitalet.

Også foretakstillitsvalgt for Norsk Radiografforbund, som representerer cirka 550 medlemmer, sto på stand sammen med studentansvarlig for Aker og Ullevål og undertegnede. Vi hadde «pyntet» etter beste evne med skjelett, mobilt røntgenapparat, blyfrakk og diverse andre faglig relevante effekter. En del skoleelever og radiografstudenter kom innom for å høre om utdanningen og jobbmulighetene ved OUS. Noen fant også veien innom en 25 minutter lang bildepresentasjon som viste radiografens arbeidsoppgaver ved OUS. HR-direktør Morten Meyer betegner

Møtte elever og studenter: Foretakstillitsvalgt for Norsk Radiografforbund, Eli Skorpen, fagradiograf og studentansvarlig for Aker og Ullevål, Herbjørg Råen, og kvalitetsrådgiver Anne Pandrup Andersen fra Avdeling for radiologi og nukleærmedisin.

dagen som en stor suksess og lover at sykehuset vil gjenta et tilsvarende opplegg. Så da er det opp til radiografene i OUS å bidra til et enda bedre arrangement neste år. n post@holdpusten.no

Radiografutdanningen NTNU Trondheim

Ønsker du å spesialisere deg i MR eller ultralyd?

Har du tidligere tatt videreutdanning i MR og ønsker å bygge på til en mastergrad?

Eller har du lyst til å lære å gjøre ultralyd av aorta og kar i underekstremiteter?

Radiografutdanningen ved NTNU Trondheim har følgende videreutdanningstilbud for radiografer: Videreutdanning i MR (60 sp) Master i MR (120 sp) Videreutdanning i ultralyd av hjerte (60 sp) Videreutdanning i ultralyd av kar (60 sp)

Videreutdanningene er på deltid, nettbasert og består av 1-2 samlinger pr. semester på campus i Trondheim.

Kan tas i tillegg til full jobb.

Gratis - ingen studieavgift.

NB: Opptak kun hvert andre år

Foto: Thor Nielsen/NTNU

Søknadsfrist 15. april Mer informasjon på nett www.ntnu.no/videre/ultralyd www.ntnu.no/videre/magnetisk-resonans www.ntnu.no/studier/hsmmr

www.ntnu.no

Hold Pusten nr. 1 / 2016

31

FORBUNDSAKTUELT

Hjemly president i EFRS Håkon Hjemly har overtatt posisjonen som president i paraplyorganisasjonen for europeiske radiografforbund.

TEKST OG FOTO: TONE RISE European Federation of

Radiographer Societies (EFRS) fikk nytt styre for drøyt et år siden, da med Csaba Vandulek fra Ungarn som president og NRFs fagsjef Håkon Hjemly som visepresident.

Men så har det vært det Hjemly kaller økende uro den siste tiden.

– Presidenten var ikke lenger komfortabel med den rollen han hadde. Blant annet på grunn av høyt arbeidspress etter at han tiltrådte i ny stilling i et multinasjonalt firma innen bildediagnostisk utstyr, sier Hjemly.

– Er en slik ansettelse i det hele tatt forenlig med presidentvervet i EFRS? – Nei, det er også en del av det.

Hjemly forteller at det i tillegg har vært en del samarbeidsproblemer i organisasjonen etter siste styreskifte.

– Konflikt og uenighet mellom presidenten og daglig leder har medført at Vandulek ikke har kunnet jobbe som han ønsket som president.

En god stund har EFRS derfor hatt en uavklart situasjon med tanke på styrets fremtid.

– Det bygget seg gradvis opp og toppet seg før jul, og mye av fjorårets siste uker gikk med til videokonferanser mellom styremedlemmene, forteller Hjemly.

Når Vandulek omsider valgte å trekke seg, var det Hjemly, som har sittet som visepresident det siste året, som overtok presidentvervet, i tråd med vedtektene.

Etter siste ordinære møte, som ble avholdt i februar, ble Hjemly formelt innsatt som president, mens styremedlem Jonathan Mc. Nulty fra Irland overtok vervet som visepresident.

Styret vil nå finne en egnet kandidat som kan steppe inn allerede nå, og som formelt kan godkjennes som styremedlem på EFRS’ generalforsamling på Malta i november.

– Vi skal se om ikke det er

32

hensiktsmessig med en endring i vedtektene slik at vi får på plass vararepresentanter, det er ny situasjon for oss, dette, sier Hjemly og legger til: – Det bør kanskje også inn en regel om at jobb i store private firmaer i bransjen ikke er forenlig med styreverv i EFRS. Dette er Hjemlys andre periode i EFRS-styret. Periodene er på tre år, og det er maks mulig å sitte i to perioder, dette for å sikre stadig nytt blod inn.

Neste styremøte der de møtes fysisk, er på ECR-kongressen i Wien i mars.

– Fortell litt om hva dere jobber med for tiden.

– Vi er involvert i mye, men for å ta et par eksempler, så samarbeider vi blant annet med den europeiske radiologforeningen, ESR, om å utarbeide anbefalinger for stråledosenivåer ved barneundersøkelser.

– Videre har vi nylig, sammen med ISRRT (den internasjonale radiografforeningen), sendt inn søknad med vel begrunnet dokumentasjon for å få yrkesgruppen radiografer plassert på riktig nivå i det internasjonale yrkeskategoriregisteret ISCO, det vil si på samme nivå som for eksempel sykepleiere. Dette arbeidet har tatt to år, men vi er nokså sikre på at det vil gi de resultatene vi ønsker, forteller Hjemly og fortsetter:

– Vi reviderer også det som forkortes EQF for radiografer, og vi har opprettet en arbeidsgruppe som jobber med CPD, spesielt for de land som ikke har noe enhetlig system for dette, som for eksempel Norge.

Og for dere som ikke på strak arm vet eller husker hva disse forkortelsene innebærer: EQF står for European Qualification Framework, og er en samling anbefalte standarder for kvalifikasjoner som europeiske land oppfordres til å ha som ideal på nasjonalt nivå.

Mens CPD innebærer en systematisk kontinuerlig prosess med utvikling av personlige egenskaper som er nødvendige for yrkesutøvelse, og kan oversettes med kontinuerlig profesjonell utvikling eller livslang læring.

– Hva blir annerledes for ditt vedkommende nå som du er president?

– Blant annet blir det en god del flere representasjonsoppdrag. Jeg har allerede overtatt en rekke oppgaver som Vandulek hadde takket ja til, blant annet et foredrag i Japan nå på vårparten, og mer blir det. Videre får jeg en god del mer epost å besvare, og en del flere kveldsmøter via skype.

– ECR tidlig i mars blir nok enda mer hektisk enn vanlig av samme grunn, fortsetter han.

Det betyr også at noe må nedprioriteres, og man aner en snev av melankoli i fagsjefens stemme når han forteller at det er det som er hans store lidenskap, nemlig løpingen, som får lide. Løpeskoa legges rett og slett på hylla en stund, i hvert fall konkurranseløpeskoa.

– Det blir mindre løping et par år nå, sier Hjemly som sist konkurrerte i september.

– Kan du til slutt si litt om hvordan det er å være med i EFRS-styret?

– Det er hektisk, men det er lærerikt og gøy. Det er en forutsetning at alle styremedlemmene representerer ulike land, så det blir mye reising, og man blir kjent med folk fra andre nasjoner på en veldig fin måte. Og ikke minst er man med på et viktig arbeid, sier Håkon Hjemly. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Stranden har lagt inn årene HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF Professor Erling Stranden har gått av med pensjon. Han kan se tilbake på en svært innholdsrik karriere innen strålefysikk, med mange år i ulike roller i Strålevernet, helseforetak og i utdanningsinstitusjoner.

For mange radiografer huskes han nok best som veileder og foreleser ved radiografutdanningen i Drammen, der han avsluttet sin karriere, og han var en nøkkelperson bak godkjenning og organisering av tilbudet om masterutdanningen innen medisinsk strålebruk som ble godkjent i 2010.

Opprettelsen av masterstudiet hadde god støtte fra Norsk Radiografforbund, og NOKUTs godkjenning var da også en god anerkjennelse av det faglige miljøet Stranden var en viktig del av. 15 radiografer har fullført dette masterstudiet, og like mange er underveis.

Jeg en av dem som har hatt gleden av den jobben Stranden har gjort for masterstudiet, og jeg fikk også æren av å overrekke en hilsen på vegne av Radiografforbundet under markeringen HSN holdt for Stranden i midten av februar. Dit hadde også flere tidligere kolleger funnet veien for å overbringe sine hilsener. Spesielt hans tid i Strålevernet har satt sine spor. Under markeringen ble publikun også introdusert for Stranden som kunsthåndverker. En av hans mest kjente verk er ALARAillustrasjonen, som benyttes har figurert som motiv både på konferansemateriell og T-skjorter.

Hans karriere som en av Norges beste skihoppere ble også nevnt av flere. Og den som hopper etter Stranden, er professor Hilde Olerud.

Nybakt professor emeritus Erling Stranden og fakultetsdirektør Vibeke N. Nyborg under markeringen. Hun i en T-skjorte inspirert av Strandens kunstverk.

NRFs utdanningsstipend 2016 I henhold til vedtak fattet på representantskapsmøte 19. november 2015 er det avsatt kr. 100.000 i budsjettet for 2016 til utdanningsstipend. Det kan søkes støtte til videreutdanning og masterstudier. Ved tildeling vil studieretninger innen radiografi, beskrivende radiograf, sonografi, stråleterapi og nukleærmedisin prioriteres.

Søknadsfrist er 1. april.

Kun medlemmer med minst ett års fartstid i Norsk Radiografforbund kan søke, og det blir tildeling innen 15. mai. Søkere må være ajour med kontingentinnbetaling.

Det vises for øvrig til retningslinjer for tildeling av stipend, om krav til dokumentasjon på hva man søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om hvorvidt det søkes støtte fra andre instanser. Retningslinjene og søknadsskjema ligger på www.radiograf.no.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Hold Pusten nr. 1 / 2016

33

GJERDES HJØRNE

Superorganismen Etter en uke under mikrobeangrep

er det bare å fastslå: Det er liten vits i å prøve å gjemme seg for bakteriene. De er overalt, i et antall vi knapt kan fatte.

Fordøyelsessystemet alene inneholder mer enn hundre trillioner mikrober. De svømmer på overflaten av øynene våre og driller seg ned i tennene våre. Vi er den ultimate buffet.

Men tro ikke vi er nødvendige for bakterienes eksistens: De kan leve av alt. De spiser tre, lim, metaller, gift og syre; ja, selv plutonium i atomreaktorer (National Geographic, 08/93).

Og de kan leve overalt: på jorden og på månen, på fjell og i havet. Faktisk er de funnet hele elleve kilometer nede i Stillehavet, hvor trykket er tusen ganger større enn på overflaten (tilsvarer å bli skviset under femti jumbojeter).

De var her før oss og vil være her etter oss. Dette er deres planet, og vi er her fordi de tillater det. De gir oss oksygen å puste, renser vannet og holder jorden produktiv. Vi hadde ikke overlevd en dag uten. Men noen få – rundt én av tusen – er sykdomsfremkallende for mennesker (såkalte patogener).

Så da er jo spørsmålet: Hvorfor vil de skade oss? Hvilken nytte har de av det? En død vert vil jo ikke gi dem innkvartering særlig lenge. Men å gjøre verten syk har noen spesifikke fordeler for mikrobene: Symptomene på en sykdom hjelper ofte å spre smitten. Hosting, nysing og diaré er utmerkede transportmidler fra en vert til den neste.

Enda mer effektivt er det å få hjelp av en tredjepart, som mygg. Da føres bakterien rett inn i blodet, før forsvarsmekanismene våre skjønner hva som har truffet dem (Bryson 2003:379). Det er flaks for oss at bakterieinfeksjoner som miltbrann eller spedalskhet ikke smittes via mygg.

Kommer den dagen, er vi i trøbbel.

Eller i mer trøbbel. Trøbbel er vi i allerede.

Bakterier er nemlig utrolig produktive.

De mest aktive kan frembringe en helt ny generasjon på under ti minutter. Gitt tilgang på riktig næring kan en enkelt bakteriecelle generere 280 000 billioner

34

individer på en enkelt dag. Omtrent for hver deling nummer en million produserer de en mutant. Endring er normalt risikabelt for organismer, så oftest er dette dårlig nytt for mutanten. Men av og til vil den nye bakterien oppstå med en tilfeldig fordel – slik som evnen til å unnslippe eller motstå et angrep fra antibiotika (antibiotikaresistens).

Antibiotikaresistens er altså et naturlig fenomen hos bakterier. Men de lever under et sterkt seleksjonspress der unyttige arveegenskaper taper i kampen for å overleve. Så selv om mange bakterier kan produsere antimikrobielle substanser, er det lite som tyder på at dette bidrar til å selektere resistens i deres naturlige miljø (de nye egenskapene gir ikke bakteriene noen fordel under normale forhold). Men i situasjoner der bakteriene utsettes for antibiotika, vil kun de resistente bakteriene overleve, og da skjer det farlige ting.

Bakterier deler nemlig broderlig på genetisk informasjon. Fordelaktige endringer som skjer ett sted i bakterieuniverset, kan spres til et annet (Bryson 2003:370). I tillegg er det slik at mange antibiotikatyper kan bekjempes av samme resistensmekanisme, slik at høyt forbruk av ett medikament også kan gi resistens mot et annet.

Legg til at når bakteriene utsettes for antibiotika, så øker frekvensen av mutasjoner ytterligere (ved at stressreaksjoner utløses hos bakteriene), så ser du hvorfor vi er i trøbbel: Antibiotikaresistens er blitt et betydelig samfunnsproblem som medfører store utgifter og gir økt lidelse for mange pasientgrupper. Det gjelder særlig situasjoner der infeksjoner kan gi alvorlige utfall. Bare i EU-området er det anslått at antibiotikaresistens medfører 25 000 dødsfall i året (FHI).

Overforbruk

Men hva kan vi gjøre? I 70 år har vi basert vår behandling av bakterielle infeksjoner på bruk av antibiotika. Det er nærmest en forutsetning for moderne medisinsk behandling. Blir vi syke, forventer vi å få antibiotika.

Da må man merke seg at svært mye av antibiotikaen vi tar, er unødvendig

(eksempelvis til behandling av infeksjoner forårsaket av virus). En ekspertgruppe nedsatt av Folkehelseinstituttet anslår at det gjelder så mye som halvparten av all antibiotika som forskrives (Steinbakk m.fl. 2014).

I Norge er heldigvis forbruket av antibiotika relativt lavt, men også her ser vi en økende trend. Forbruket er doblet siden midten av 1970-tallet – og vi har sett en økende bruk de siste ti årene, uten at det har vært en samtidig økning i forekomsten av infeksjoner (Steinbakk m.fl. 2014).

Grenseoverskridende mikrober

Det økte resistensnivået skyldes dog ikke utelukkende at vi bruker mer antibiotika her hjemme. En viktig årsak er økt reisevirksomhet; bakteriene respekter ikke landegrenser. Turister som kommer hjem fra Midtøsten, India og en del andre land, tar ofte med seg resistente bakterier i tarmsystemet (Ostholm-Balkhed m.fl. 2013).

Det betyr ikke nødvendigvis at disse folkene er syke når de kommer hjem. De færreste bakterier er, som vi har sett, sykdomsfremkallende. Men bakteriene flytter like fullt inn i tarmen din. Og da er vi tilbake ved bakterienes deling av genetisk informasjon: Bakteriene du tok med deg hjem fra India, kan gi resistens videre til bakteriene du allerede hadde eller senere får. Og disse kan i sin tur være sykdomsfremkallende. Er de da i tillegg resistente, er det lite hjelp i antibiotikakuren.

Det er videre anslått at rundt 70 prosent av all antibiotika som brukes i den vestlige verden, brukes i landbruket, enten som vekstfremmende middel eller som et føre var-prinsipp for å komme infeksjoner i forkjøpet (Bryson 2003:383). I Norge brukes det riktignok klart mest (87 prosent) til mennesker, men hva hjelper det at vi er mer disiplinert enn de fleste andre?

Vi er jo i samme båt – utvikles resistente bakterier et annet sted, er det bare et spørsmål om tid før de kommer til oss.

Respekt for resept

Og som om overforbruk ikke var nok – underdosering er også et problem.

Alexander Fleming advarte mot dette

Hold Pusten nr. 1 / 2016

En resistent bakterie som volder store problemer ved norske og utenlandske sykehus for tiden, er meticillinresistente Staphylococcus aureus, eller MRSI, som er forkortelsen vi kjenner den under. FOTO: TATIANA SHEPELEVA/FOTOLIA

allerede i Nobeltalen sin i 1945 (Fleming fikk Nobelprisen for sin oppdagelse av antibiotika): Når vi får en antibiotikakur, hender det at vi slutter å ta medisinen når vi føler oss friske igjen, uten å fullføre legens anbefalte kur. Det er risikabelt – og dessuten ganske egoistisk: Herr X har vondt i halsen, tar antibiotika, og avslutter kuren tidligere enn foreskrevet. Dosen var ikke tilstrekkelig til å ta livet av bakteriene, men mer enn nok til å «lære» bakteriene å tåle antibiotika. Herr X infiserer Frøken X med disse bakteriene. Hun får siden lungebetennelse med påfølgende antibiotikakur. Men streptokokkene er nå resistente mot antibiotika – kuren «tar

ikke» og Frøken X bukker under. Hvem er ansvarlig for dette dødsfallet?

Moralen må bli: Hvis du først bruker antibiotika, bruk tilstrekkelig.

100 år med antibiotika?

Det er altså først og fremst bruk og feilbruk av antibiotika som fremmer resistensutvikling og er regnet som hovedårsak til utviklingen og økningen av resistens i mange bakteriepopulasjoner de siste 70 årene (Davies og Davies, 2010). Vi har gitt bakteriene alle muligheter til å utvikle resistens. Den muligheten har de grepet.

I 1928 beskrev Alexander Fleming penicillinets virkning på stafylokokker. I

1945 mottok han, sammen med Howard Florey og Ernst Chain, nobelprisen i medisin. Siden kan man kanskje si at menneskene har ledet i kampen mot bakteriene. Når omfanget av resistens har økt, har vi utviklet flere typer antibiotika.

Men som en følge av vår skjødesløshet har vi skapt bakterier som er resistente overfor all slags antibiotika. Det betyr at noen bakterier er nærmest umulige å bekjempe.

Kanskje står vi der, bare 100 år etter Flemings banebrytende arbeid, med desperat behov for et effektivt våpen mot bakterieinfeksjoner vi hittil har kunnet behandle – uten å ha noen å gripe til. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

Referanser •Bryson, Bill (2003): A short history of nearly everything.

•Davies, J., Davies, D., (2010): «Origins and evolution of antibiotic resistance. Microbiology and molecular biology reviews», Microbiology and Molecular Biology Reviews 74, 417–433.

•National Geographic, «Bacteria», 08/93 s. 39.

•Steinbakk, M., M. Sunde, A.M. Urdal, K.N. Barkbu, H. Sørum, B.T. Lunestad, J.Ø. Bonhorst, K.M. Nielsen, M. Lindbæk, J.V. Bjørnholt (2014):

Hold Pusten nr. 1 / 2016

«Antibiotikaresistens - kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak. Rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe» (fhi.no).

•Ostholm-Balkhed, A., Tarnberg, M., Nilsson, M., Nilsson, L.E., Hanberger, H., Hallgren, A., Travel Study Group of Southeast, S. (2013): «Travelassociated faecal colonization with ESBLproducing Enterobacteriaceae: incidence and risk factors». The Journal of antimicrobial chemotherapy 68, 2144-2153.

OLE ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

35

KURS OG KONFERANSER

Stråleterapi Kliniske studier 10. og 11. mars 2016 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum

Et stort antall kliniske studier i Norge er viktig for norske pasienter. Kliniske studier har gitt mange norske pasienter tidlig tilgang til innovativ og livreddende medisinsk behandling.

Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren ha fått både økt kompetanse om og utvidet innsikt i kliniske studier. Kursdeltageren skal ha lært hvordan man kommer i gang med kliniske studier, og hva som må til for å starte en klinisk studie. Ulike studier som er i omløp på sykehusene blir også presentert, som for eksempel Embrace-studien, Skagen-studien samt plan of the day og dosepainting. Kursdeltagerne får også høre om erfaringer fra oppstarten av Skandionkliniken, samt historien til en pasient som forteller om sin opplevelse.

Målgrupper: Stråleterapeuter med og uten doseplankompetanse, og andre med interesse.

For mer informasjon, program og påmelding: www.radiograf.nogFagkurs

Fagkurs

Mammografi 14.–17. mars 2016 Thon Hotel Opera i Oslo Målet med fagkurset er å oppdatere og utvikle deltagerens fagkompetanse.

Mammografikurset gir kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, om screening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Temaer det foreleses om er brystets anatomi, fysiologi og sykdomslære, epidemiologi, bruk av cytologi og histologi i utredning og diagnostikk, mammakirurgi, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder (PGMI), kvalitetskontroll, konstanskontroll og stråledoser ved digital mammografi. Kurset avsluttes med kursprøve.

Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

www.radiograf.nogfagkurs

36

Hold Pusten nr. 1 / 2016

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis 27.–29. april på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

www.radiograf.nogFagkurs

CT-kurs Kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk

25. til 27. mai 2016 Thon Hotel Opera i Oslo Læringsmål: Deltakeren skal etter endt kurs ha fått ny kunnskap om optimalisering av CT-protokoller, samt fått kjennskap til de forskjellige leverandørenes løsninger. Deltakeren skal ha fått oppdatert sin kompetanse om CT-ortopedi, og fått presentert et vellykket tverrfaglig prosjekt.Videre skal deltakeren også ha fått styrket sin kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk innen onkologi, samt fått en innføring i betydningen og nytten for klinikerne.

Deltakeren skal også ha fått oppdatert og utviklet sin kompetanse på CT av urinveier og CT av barn. Gjennom denne kunnskapen skal deltakerne bli satt i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller og bidra aktivt til optimalisering av protokollene i et tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Hovedsakelig radiografer som jobber med CT, både de med kort og lengre erfaring. Kan også være aktuelt for medisinske fysikere som jobber med CT samt radiologer og andre med interesse.

Påmelding og program: www.radiograf.no g Fagkurs

Hold Pusten nr. 1 / 2016

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

CT vs MR

Om økonomien AV DUBRAVKA MOTT Medlemskontigenten i Norsk Radiografforbund er for aktive medlemmer kr. 200.- passiv medlem kr. 100.- og elever kr. 50.-. Inntekten av medlemskontigenten er nå kommet opp i totalt kr, 8,350. Til nå er det brukt kr. 4,653.

Det beløpet dekker utgiftene til blant annet advokaten, trykking av avisen (som kom på ca. kr. 800.for nr. 1), abonnering på I.S.R.T. tidsskriftet, og portoen på de mange brev som vårt forbund veksler med utenlandske forbund.

Kontoen balanserer per 9. september med en aktive på kr 3 717. Regnskapet for perioden 15. januar–9. september er funnet i orden.

Nummer 3 1974

38

CT kan brukes til mye, men MR er noe helt annet, konkluderte foredragsholderen Finn G. Lilleås.

I år var det kun en foreleser og et tema, men det var intet aber. Radiolog Finn G. Lilleås fra Diakonhjemmet i Oslo er kjent som en dyktig og spirituell foreleser, og hadde ingen problemer med å holde på tilhørernes interesse de vel tre timene han hadde til rådighet. Årets tema var CT vs MR, og Lilleås kunne fortelle at det pr. 1. oktober 2000 var 20 MR-maskiner i Oslo, og 23 i landet forøvrig. Det har vært en fordobling av antall MR-maskiner i Norge de siste par år.

Han presiserte at ingen ting er likt mellom en CT og en MR, selv om maskinene utenpå ser like ut. CT (computertomografi) er en røntgenundersøkelse og viser elektrontetthet, MR (magnetisk resonans) bruker magnetisme og radiobølger til å danne bilder, og viser protontetthet.

MR har overtatt mange av de «gamle» CT-undersøkelsene, men CT er fortsatt bedre enn MR på bl.a.: • akutt hodeskade • akutt hjerneblødning • påvisning av kalk • lungeutredning • abdomen • skjelett • CTA Med MR kan man f.eks. stille en hjerneslagdiagnose umiddelbart etter skade, mens en CT vil være normal i flere dager før patologi kan sees. Men Lilleås mente det ikke hastet med å diagnostisere hjerneslag (f.eks. som ø.hj. om natta), da det ikke er vitenskapelig bevist at straksbehandling (med f.eks. Marevan) har noen som helst effekt.

– Pr. i dag er viktigste behandling av slagpasienter god rehabilitering, hevdet han.

MR er bedre enn CT for å se bløtdeler i ledd, f.eks. menisker. Dette gjelder også kjeveledd, særlig veddiskusproblematikk. MR er også

utmerket for å kartlegge en revmatisk, prosess, idet synovitt er vanskelig å se på røntgen/CT, og benmargsødem kan kun sees på MR. – CT kan brukes til mye, konkluderte Lilleås, men MR er noe helt annet! (...)

Etter forelesningen gikk vel 105 deltagere og firmarepresentanter over til Kongshallene for middag med påfølgende dans og sosialt samvær. Det ble servert spekemat, fisk m.m. på «middelaldervis», det ble servert lokalt øl med spesialdesignede etiketter av bl.a. Henrik Skaalvold, og stemningen var upåklagelig.

Radiograf Milena Pasic (Askim), opprinnelig fra Serbia, viste en fargesprakende oppvisning i serbisk folkedans, og «Olsen-bandet» spilte opp til dans. Det svært habile lokalbandet besto av Terje Severinsen, Fred Olsen(!) og Rune Andersen. Sistnevnte er radiograf på Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

Daværende redaktør Per Zaring rapporterer fra Høststrålen, som tidligere var et kveldsseminar i regi av sykehusene i Østfold som ble arrangert på Fredriksten festning i Halden.

Nummer 1 2001

Hold Pusten nr. 1 / 2016

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Hvilket bilmerke forbindes med denne hesten?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilket bilmerke har den steilende hesten på bildet i logoen?

2 Et vanlig uttrykk for å skjule eller fortie noe på norsk er: a) å stikke under en stol, b) å

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

stikke under stolen eller c) å stikke under stol 3 Hvilke tre sportsgrener inngår i et triatlon?

4 Hva slags ministerpost besitter Frps Per Sandberg?

5 Kerberos er navnet på det trehodede hundemonsteret i gresk mytologi som vokter porten til, ja, hva?

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hva heter viruset det skrives mye om i mediene for tiden som kan forårsake mikrokefali med misdannelser og hjerneskade hos fostre som smittes via mor?

7 Hva slags matrett er bouillabaisse?

8 Hva heter Wikileaks-grunnleggeren som har sittet i Ecuadors ambassade i London siden

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2016

2012 av frykt for å bli utlevert til Sverige, hvor han er anklaget for overgrep mot to kvinner?

9 Hvor mange innbyggere har USA: 110 000, 220 000 eller 325 000?

10 Hva heter NRFs forbundsleder, som troppet på etter landsmøtet før jul?

Svar: 1) Ferrari 2) Alternativ c: å stikke under stol 3) Svømming, sykling og løping 4) Han er fiskeriminister 5) Dødsriket 6) Zika 7) Fiskesuppe 8) Julian Assange 9) 325 000 (kilde: Landinfo) 10) Bent Ronny Mikalsen

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Utgivelsesplan 2016 Nr.

Utgivelsesdato

2

25. april

3

27. juni

4

19. september

5

7. november

6

19. desember

Annonsemateriellfrist er 13 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Vi gleder oss til å treffe deg på landsmøtet i Drammen, besøk vår stand nr.14!

Toshiba ultralyd bedre resultat fra diagnose til behandling • Apparater på alle nivåer, med like høyt krav til bildekvalitet og driftssikkerhet • Fullt programmerbart panel og menyskjerm • Unike teknologier - DiffTHI, FlyThru, Superb Microvascular Imaging

Endelig kommer C-buen du har ventet på

DRX Revolution en revolusjon innen mobilrøntgen

• Intuitivt betjeningspanel med norsk tekst • SmartDose dosereduksjon • Trådløs fotbryter

• • • •

Trådløs detektor Kraftig 32 kw generator Nedsenkbar røntgensøyle for god sikt ved transport Posisjoneringsanvisning av detektor på kollimator

Pust igjen!