Hold pusten 01 2015

Nr. 1 – 2015 – 42. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

KOMMENTAR:

KENNETH BLE RADIOGRAF

– Oppdrag ikke utført

Slik fant han drømmeyrket

ABSTRACTS:

De ferskeste bacheloroppgavene

Mange radiografer opplever

SEXTRAKASSERING PÅ JOBB

4 Syk av sextrakassering Hold Pustens danske søsterblad Radiografen bragte i fjor en betroelse fra en radiograf som hadde blitt utsatt for seksuell trakassering på jobb. Forfatteren, som har valgt å være anonym, forteller om gjentatte tilnærmelser fra en overlege, noe som til slutt ble så belastende at hun fikk store psykiske problemer. En sterk historie som vitner om hvor alvorlige konsekvenser den slags kan få. Dessverre er det mye som tyder på at problemet er langt mer utbredt enn det som kommer frem i lyset, også i Norge. Derfor setter Hold Pusten søkelyset på dette viktige temaet. Les mer på side 4.

redaktør

12

24

Innhold Aktuelt 4 Sextrakassering på jobb 12 Kenneth fant drømmejobben 29 Valgkomiteen trenger tips Faste spalter 10 Forbundslederen 11 Stillingsannonser 24 Min arbeidsplass: Ahus 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Fag 15 Bachelorabstracts fra de ferskeste radiografene 20 Kalsium og bildekvalitet ved koronar hjerte-CT Forbundsaktuelt 28 Pakket og klart: Kommentar av Tommy Berglund 30 Hva rører seg i Radforum?

32 Gjerdes hjørne 34 Oppdrag ikke utført: Kommentar av Håkon Hjemly

«Mer enn hver tiende radiograf opplever seksuell trakassering på jobb» Les mer på side 4.

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Erik Sigurdssøn ADD media AS Tlf. 900 30 943 erik@addmedia.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: LEO LINTANG/FOTOLIA

3

SEXTRAKASSERING PÅ JOBB

Søkelys på tabubelagt tema Mange norske radiografer oppgir at de har opplevd uønskede seksuelle tilnærmelser på jobb. Likevel hører vi lite om dette. Det ønsker Hold Pusten å sette søkelyset på. Og som introduksjon til dette viktige temaet bringer vi denne betroelsen fra en dansk radiograf, som fikk alvorlige problemer etter å ha blitt utsatt for dette.

En historie om sexchikane Dette er fortællingen om sexchikane og en depression, der næsten tog livet af mig. Jeg håber, at jeg ved at fortælle om dette, kan hjælpe andre med lignende problemer; at der kan komme noget godt ud af, at jeg skulle igennem dette.

FORFATTEREN HAR VALGT AT VÆRE ANONYM Da jeg først kontaktede Radiograf Rådet angående min depression og grunden til denne, fortalte de at de heldigvis meget sjældent – som aldrig – fik en sådanne sag. Jeg tænkte længe over det og kom frem til, at grunden til at de sjældent fik sager om sexchikane var nok nærmere at ingen fortalte om det. Jeg var bange for at fortælle om min sexchikane, fordi jeg tænkte at folk vi lle dømme mig eller ikke troede på det jeg sagde. Jeg tænkte også, at det ville blive svært at finde et andet arbejde.

Og sa var jeg selvfølgelig, fordi jeg bebrejdede mig selv, flov over situationen og syntes selv at jeg overreagerede. Jeg har været hele spekteret igennem, og det har påvirket mig i mange ar efter.

et eller andet tidspunkt kan jeg huske at jeg tænkte, at det var da utroligt som jeg kommer til at ramle ind i ham hele tiden.

«Ham» var en overlæge pa den afdeling jeg arbejdede på. Jeg tænkte at jeg måtte passe bedre pa, ikke have sa travlt at jeg stødte ind i ham, for det måtte da ogsa være irriterende for ham.

Da jeg forst blev bevist om at passe bedre på, var det som om det skete hele tiden, og min mistanke blev vakt.

Langsomt begyndte det at eskalere. Det blev tydeligt at hans hånd gled over mig hvis jeg kom for tæt på. Han placerede sig på en sådan måde, at der var mindre plads at komme forbi på, så han lettere kunne røre ved mig og han satte sig så vidt muligt altid ved siden af mig.

Tilfældige strøg

Handlingslammet

Det hele startede nærmest som en tilfældighed. Jeg husker ikke præcist hvornår det startede eller hvornår jeg opdagede det. Det begyndte med tilfældige strøg på min ende når jeg gik forbi. Kun lige sa let sa det virkede som en tilfældighed. Pa

Jeg kontaktede min TR pa afdelingen og forklarede min pine og ubehag ved situationen. Vares TR sagde dog, at med mindre jeg ville anmelde ham, så var der intet man kunne gøre fra fagforeningens side.

Vores TR mente at jeg skulle sige til

4

Betroelsen sto på trykk i danske Radiografen nummer 2 1014 og gjengis med tillatelse i Hold Pusten.

overlægen, at jeg synes det var ubehageligt, men det kunne jeg ikke. Jeg blev efterhånden slået af angst når han nærmede sig. Jeg følte mig handlingslammet og mundlam.

Jeg prøvede at sige det til ledelsen, som ikke mente at overlægen mente noget med det. Jeg skulle bare grine af det.

Jeg følte mig dum og latterlig over at jeg følte det var et problem, og at jeg ikke kunne sige fra overfor overlægen. Ingen andre syntes det var et problem, sa det var nok bare mig der var noget galt med.

Men mit ubehag blev bare værre. Jeg prøvede så vidt mulig at undgå de stuer han skulle på, og de af min kollegaer som kendte til chikanen, hjalp mig så vidt muligt.

De byttede stuer med mig, satte sig ved siden af mig og brød ind hvis han var for

Hold Pusten nr. 1 / 2015

tæt på mig. Uden mine gode kollegaer havde jeg ikke holdt til det i de år overlægen var på afdelingen.

Men kollegaerne kunne ikke være der hele tiden. Desværre.

Må man det?

Når det skete jeg var på stue med Overlægen, skulle jeg tit forbi ham.

Mange gange foretrak jeg at tage turen fra betjeningsrummet ind på stuen, ved at gå ud på gangen og ind af patientdøren. Hellere det end prøve at komme forbi den smalle passage der var mellem væggen og den stol han sad på. Bad jeg ham om at skubbe stolen længere ind, svarede han at jeg sagtens kunne komme forbi.

En af episoderne, som rystede mig specielt meget, hændte en dag da overlægen var i CT og jeg var den radiograf, der skulle være der den dag. Vi havde travlt og på et tidspunkt står jeg foran ham med en tyk journal i den ene hånd og en bunke billeder i den anden hand.

Overlægen sidder i en kontorstol foran mig. Pludselig rullede han stolen helt ind tæt på mig, lagde armene rundt om min talje og trykkede sit hoved ind mellem mine bryster, mens han sagde mit navn flere gange. Jeg havde ikke mulighed for at skubbe ham væk, da jeg stod med noget i hænderne. Fuldstændig lamslået tænkte jeg: «Må man godt slå en overlæge i hovedet med en journal (den var tyk og tung)?» Jeg tænkte det flere gange: «Må man godt det?», men jeg var helt handlingslammet. Endelig slap han mig og jeg styrtede dybt rystet ud af rummet, lagde journal og billeder fra mig i fixrummet og gemte mig på toilettet, hvor jeg sad til jeg ikke rystede mere og havde fået styr på min chokerede tilstand. Jeg gennemførte dagen i CT, dog ikke uden at jeg var i allerhøjeste alarmberedskab, og sørgede for ikke mere at bringe mig i en lignede situation.

Julefrokost

En anden situation, der gjorde, at jeg ikke længere tog med til sociale arrangementer, var specielt en julefrokost. Da denne julefrokost blev afholdt, havde chikanen stået på i et par år. Jeg brød mig ikke om tanken om at være der med overlægen, men samtidig ville jeg gerne

Hold Pusten nr. 1 / 2015

have en god aften med kollegaerne.

Jeg sad heldigvis et godt stykke fra overlægen og den første del af aftenen gik. Da maden var ryddet af bordet og der skulle danses, måtte jeg flytte mig rundt hele tiden for at undgå ham.

Jeg var ude at danse med en anden kollega, da overlægen bryder ind og siger at han vil overtage dansen herfra. Min kollega går, og overlægen tager rundt om mig. Jeg prøver at trække mig væk, men han er stærk og trækker mig helt ind til sig. Han er svedig og fuld og lidt efter begynder han at kysse mig på kinden og erklære sin kærlighed til mig, «hvis det ikke lige var fordi han var gift». Det hele kan lyde meget uskyldigt, men det var ekstremt ubehageligt og grænseoverskridende. Jeg fik vristet mig løs og søgt tilflugt blandt mine kollegaer.

Herefter tager jeg stort set ikke med til nogen sociale arrangementer.

Konsekvenserne

Den konstante årvågenhed overfor overlægen gjorde mig træt og indesluttet. Jeg plejede at være en udadvendt pige, men nu skulle jeg hele tiden tænke på, hvad jeg gjorde, hvordan jeg gebærdede mig og om jeg gjorde noget, der kunne fremprovokere at han forgreb sig på mig. Jeg tog ikke længere til så mange sociale begivenheder med arbejdet, og jeg holdt mig mere og mere for mig selv. Jeg blev trist og begyndte at tænke triste tanker.

Efter 5 år var jeg så langt nede, at min læge satte mig i behandling for en depression og jeg blev sendt til en psykolog. Både lægen og psykologen kom hurtig frem til at depressionen havde været meget længe undervejs. Medicinen hjalp i begyndelsen, men det synes jeg ikke psykologsamtalerne gjorde, så efter en halv snes stykker af dem, stoppede jeg.

Jeg gik stadig på arbejde, men jeg fik det værre og værre i de efterfølgende år.

Det førte frem til, at jeg for et års tid siden fik så alvorlige selvmordstanker, at andre måtte sørge for at jeg blev indlagt i lukket psykiatrisk afdeling og senere tvangstilbageholdt.

Vejen tilbage har været lang og hård.

Oveni min depression fik jeg også en angst for andre mennesker, som jeg også skulle håndtere. Bare at skulle handle var et kæmpeproblem for mig. Selv om det er

blevet meget bedre og jeg nu kan handle, har jeg stadig svært ved at folk står for tæt på mig når jeg ikke kender dem, eller det, at håndtere at være sammen med mange mennesker på én gang.

Derudover lider jeg af hukommelses- og koncentrationsproblemer.

Det har været utrolig vigtigt for min vej tilbage, at have en familie, mange venner og gamle kollegaer der har haft forståelse for min sygdom og har kunnet støtte mig.

Jeg er nu langsomt på vej tilbage til arbejdsmarkedet og håber snart at kunne genoptage mit arbejde som radiograf. n

– Snakk om det!

Det å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet kan ha store konsekvenser for helsen. Derfor er det viktig at det gripes inn, og at du vet hvordan du kan få hjelp til å gripe inn, skriver danske Radiografen i tilknytning til denne betroelsen. Her er rådene det danske Radiograf Rådet, danskenes svar på NRF, gir: Forsøk først å si fra til krenkeren. Gjør det helt klart at tilnærmelsene er uønskede og at det er totalt uakseptabelt.

Hvis det er snakk om en misforståelse, bør dette medføre at vedkommende blir oppmerksom på sin adferd og ikke utsetter deg for det mer. Løser ikke det problemet, snakk med noen! En venn, ektefellen din, en kollega – en person som kjenner deg godt og som du er fortrolig med.

Deretter, anbefaler det danske radiografforbundet, tar du kontakt med din egen fagforening. Enten gjennom tillitsvalgt eller direkte via sekretariatet: «Det er ikke vores anbefaling, at du selv går til din ledelse, da det kan være svært for ledelsen at håndtere. Det vil ofte være to sider af sagen, og ledelsen kan som sådan ikke tage umiddelbart parti på din side. Radiograf Rådet vil alltid som udgangspunkt tage den krænkedes parti.»

KILDE: RADIOGRAFEN

5

SEXTRAKASSERING PÅ JOBB

Seksuell trakassering Seksuell trakassering er forbudt ved lov.

Likestillingslovens paragraf 8a forbyr både trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering. Seksuell trakassering defineres som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». Trakasseringen kan være verbal eller fysisk.

Arbeidsmiljøloven forbyr trakassering på

6

arbeidsplassen. I paragraf 4-3 står det at «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden».

5 % av alle arbeidstakere opplyser at de er utsatt for seksuell trakassering en gang i måneden eller mer.

Kvinner er mer utsatt enn menn: 13% av alle kvinner mellom 17 og 24 år opplever seksuell trakassering en gang i måneden eller mer.

Radiografer, fysioterapeuter og andre helsearbeidere: 11% opplever seksuell trakassering en gang i måneden eller mer. Bare sykepleiere, pleie- og omsorgsarbeidere og ansatte innenfor hotell- og restaurantnæringen opplever mer seksuell trakassering på jobben.

KILDER: STORTINGSMELDING 44 (2012-2013) OG SSB/NOA

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Rammer mange radiografer Radiografer tilhører en av yrkesgruppene som opplever mest seksuell trakassering på jobb. Likevel hører ikke Norsk Radiografforbund om noen slike saker. Hvorfor i all verden er det sånn?

AV INGVILL BRYN RAMBØL En «tilfeldig» hånd på rumpa, en slibrig kommentar eller et fysisk overgrep.

Seksuell trakassering kan ta mange ulike former, og noen ganger kan det være vanskelig å vite hvor grensen går. I likestillingsloven er seksuell trakassering definert som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». Og statistikken viser at norske arbeidstakere blir utsatt for dette i ganske stort monn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå opplevde 5 prosent av alle norske arbeidstakere «uønsket seksuell oppmerksomhet» på arbeidsplassen et par ganger i måneden eller oftere i 2013. Blant kvinner under 25 var andelen hele 13 prosent.

Aller mest utsatt er ansatte i overnattings- og serverings-bransjen, der nesten hver fjerde arbeidstaker rammes. Men radiografer kommer også langt opp på lista. Sammen med fysioterapeuter og andre helsearbeidere med høyskoleutdanning ligger de på fjerde plass på lista over yrkesgruppene som er mest utsatt for seksuell trakassering. Mer enn hver tiende radiograf opplever seksuell trakassering på jobb. Pleie- og omsorgsarbeidere er på andre plass, sykepleiere på tredje.

Mange får psykiske plager

– Vi ser at yrker innenfor helse- og sosialsektoren er spesielt utsatt, sier seniorrådgiver Cecilie Aagestad i Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA), som har analysert SSB-tallene.

– Det kan ha sammenheng med at det er en overvekt av kvinner i disse yrkene,

og at de ansatte håndterer pasienter og klienter.

Men om det er pasienter og klienter som står bak trakasseringen, eller om det er kolleger eller overordnede, gir ikke kartleggingen til NOA svar på. Det er forsket lite på dette i Norge, sier forsker Morten Birkeland Nielsen ved Statens institutt for arbeidsmiljøforskning (STAMI).

Sammen med Universitetet i Bergen gjorde STAMI en kartlegging av arbeidsmiljøet til norske arbeidstakere for et par år siden, og da var seksuell trakassering et av temaene de spurte om. 18 prosent av de spurte – altså nesten en av fem arbeidstakere – svarte at de hadde opplevd en eller annen form for handling eller kommentar som kunne vurderes som trakasserende.

Tabubelagt

Disse tallene tyder på at seksuell trakassering både er et helseproblem og et arbeids-

«I stedet for å ta tak i problemet, velger mange bedrifter å feie det bort, snakke om at ‘det ikke er vondt ment’ eller at ‘såpass må man tåle’.»

Seniorrådgiver Claus Jervell, Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likevel var det bare drøyt 1 % som mente seg utsatt for seksuell trakassering på jobben.

– Menn og kvinner opplevde like mange trakasserende handlinger, forteller Nielsen.

– Men kvinnene følte seg likevel mer utsatt for trakassering. Kvinner er også mer utsatt for psykiske plager som følge av trakassering enn det menn er. De kvinnene som hadde opplevd trakassering,

Hva gjør du hvis du opplever seksuell trakassering?

Ta kontakt med nærmeste leder (hvis vedkommende ikke er del av problemet) eller verneombud/tillitsvalgt. Når arbeidsgiver får varsel om trakassering, skal ledelsen sikre at de får stoppet det iht. arbeidsmiljøloven. Er det snakk om overgrep, må anmeldelse vurderes.

Hvis problemet ikke løses internt, bør du gå videre til Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med Arbeidsmiljøloven og/eller Likestillingsombudet. Likestillingsombudet kan ta stilling til om arbeidsgiver har gjort nok for å forebygge og hindre seksuell trakassering.

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Har du hadde dobbelt så stor synspunkte r på det forekomst av mentale te viktige temaet plager som angst og gjerne , t a kontakt med os depresjon to år senere s på: pos t@ sammenlignet med holdpu sten.no de som ikke hadde slike opplevelser. Hos menn fant vi ingen sammenheng mellom trakassering og senere mentale plager, fortsetter han.

En studie fra SSB i 2007 viste også en sterk sammenheng mellom seksuell trakassering og mentale plager. 22 prosent av de som var utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet var plaget av nedtrykthet eller depresjon på grunn av opplevelser på jobb. Blant de som ikke hadde slike opplevelser, var andelen deprimerte 10 prosent.

Sykefraværet var også høyere blant de som var utsatt for trakassering, enn blant de som ikke var det.

miljøproblem, i alle fall i enkelte yrker.

Tone Orekåsa, som er seniorinspektør i Arbeidstilsynet i Midt-Norge, mener det kunne ha vært mer søkelys på dette ute på arbeidsplassene: – Bedriftene er pålagt å gjøre kartlegginger av arbeidsmiljøet som en del av HMSarbeidet, men det er ulik kvalitet på metodene som benyttes. Det er ingen krav om hvordan en slik kartlegging og risikovurdering skal utføres. Det er ofte enklere å ta tak i spørsmål som handler om ergonomi og kjemi, enn det som går på psykososialt arbeidsmiljø. Men Arbeidsmiljøloven er jo ment som en beskyttelse mot forhold på arbeidsplassen som kan gjøre oss syke, og seksuell trakassering er definitivt blant dem, sier Orekåsa.

Hun mener det er viktig at alle arbeidsplasser har rutiner på plass for hvordan

7

SEXTRAKASSERING PÅ JOBB

Blir ikke rapportert At radiografer ligger i toppen av statistikken når det gjelder seksuell trakassering på jobben, var ukjent for Radiografforbundets leder Anna Pettersen. Hun er overrasket over den høye forekomsten.

– Vi har ikke hatt noen slike saker til behandling hos oss. Det kan bety at det er en underrapportering, men det kan også skyldes at alvorlighetsgraden ikke er stor nok til at sakene kommer inn til oss.

Hun ønsker å sette seg inn i bakgrunnen for statistikken før hun uttaler seg om forbundet bør gjøre noe med dette. Men hun håper bedriftene hennes medlemmer arbeider i, har HMS-systemer som fanger opp denne typen problemstillinger, slik at saken følges opp på ledernivå.

– Hvis noen av våre medlemmer skulle oppleve situasjoner som den fra Danmark, der radiografen ble utsatt for seksuell trakassering fra en kollega, håper jeg de tar det opp med tillitsvalgt eller oss sentralt i forbundet.

Vi vil gjerne vite om det hvis seksuell trakassering er et problem blant våre medlemmer.

Sykepleierforbundet organiserer også en yrkesgruppe der mange svarer at de er utsatt for seksuell trakassering. Men de har heller ikke mange slike saker til behandling: – Vi tror det er stor underrapportering her, sier forbundsleder Eli Gunhild By. – Statistikken viser at forekomsten er høy, likevel sliter vi med å finne eksempler. Så dette er nok et område der loven faktisk brytes uten at det blir gjort noe særlig med det. Det vi kan

gjøre fra vår side, er å holde fokuset oppe og utdanne våre tillitsvalgte til å være obs på at seksuell trakassering er noe som har stor betydning for arbeidsmiljøet.

By ønsker seg mer forskning på området, slik at vi får vite mer om hvem som står bak trakasseringen og hvordan det påvirker de som rammes.

– Trakassering fra en kollega eller en overordnet er det aller vanskeligste å snakke om, fordi vedkommende kanskje sitter med nøkkelen til om man får beholde jobben eller ikke.

«Arbeidsmiljøloven er helt klar på dette: Det er ikke lov å trakassere.»

Seniorinspektør Tone Orekåsa, Arbeidstilsynet i Midt-Norge

Statistikken viser at forekomsten er høy, likevel sliter vi med å finne eksempler. Så dette er nok et område der loven faktisk brytes uten at det blir gjort noe særlig med det, sier forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund.

– Vi vil gjerne vite om det hvis seksuell trakassering er et problem blant våre medlemmer, sier forbundsleder Anna Pettersen i NRF.

slike saker skal håndteres, slik at ansatte som har vært utsatt for ubehagelige opplevelser, vet hvem de kan gå til for å få hjelp.

God kommunikasjon med leder er viktig, og nærmeste leder må kobles inn i en slik alvorlig sak. Dersom dette ikke er mulig, er verneombudet og bedriftshelsetjenesten naturlige instanser for hjelp og bistand.

Som inspektør på arbeidsplasser er det sjelden Orekåsa møter på saker som handler om seksuell trakassering, forteller hun.

– Når vi en sjelden gang kommer borti dette, kan det godt stilles spørsmåltegn ved om vi klarer å ta fatt i det på en god nok måte. Dette er et veldig sårt tema som vi snakker lite om. Men arbeidsmiljøloven er helt klar på dette: Det er ikke lov å trakassere.

FOTO: HÅVARD RAMSTAD

FOTO: NORSK SYKEPLEIERFORBUND

8

– Ta det opp så fort som mulig

– Seksuell trakassering på arbeidsplassen er et problem det ikke er vanskelig å gjøre

noe med, hvis man bare vil, mener seniorrådgiver Claus Jervell hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Men i stedet for å ta tak i problemet, velger mange bedrifter å feie det bort, snakke om at «det ikke er vondt ment» eller at «såpass må man tåle». Seksuell trakassering er et arbeidsmiljøproblem på linje med en farlig maskin eller dårlig inneklima, og burde behandles på samme måte. Det krever at man griper fatt i kulturen på arbeidsplassen og lager klare regler for hva som er tillatt og hva som ikke tillatt. Brudd på reglene må få konsekvenser. Det gjelder enten det er pasienter, kunder, ledere eller kolleger som står for trakasseringen, mener Jervell.

Jervell anbefaler alle som er utsatt for seksuell diskriminering, å ta det opp med ledelsen eller verneombud så tidlig som mulig.

– Da slipper du kanskje å la det gå så langt at du blir syk av det, og den som trakasserer, får en mulighet til å slutte med det. Hvis man ikke tar det opp, vil kulturen og problemet bare fortsette. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Er dine barn forsikret?

Norsk Radiografforbunds barne- og ungdomsforsikring er en av de mest omfattende du kan få kjøpt.

Den dekker små og store skader som oppstår som følge av både ulykke, sykdom og arbeidsuførhet.

Det er viktig den dagen noe skjer!

Medlemspris kr 1 697 Bestill i dag! Forsikringen leveres av Tryg.

Les mer på www.radiograf.no/forsikring Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret

Boks 1344 Vika, 0113 Oslo

Tlf 23 10 04 88

forsikring@radiograf.no www.radiograf.no/forsikring

FORBUNDSLEDEREN

OPPGAVEDELING – IGJEN I april 2014 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre pilotprosjekter tilknyttet oppgavedeling mellom profesjoner. Helse Nord ble tildelt prosjektet oppgavedeling mellom radiografer og radiologer. Oppdraget utføres etter pålegg fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å få vurdert hvilken effekt oppgavedeling har.

Ifølge bestillingen går oppdraget ut på å iverksette prosjekter for å få vurdert om oppgavedeling kan bidra til å redusere flaskehalser og gi mer effektive pasientforløp. Utgangspunktet for iverksettelse av prosjektet oppgavedeling

«Vår anbefaling er at prosjektet ikke gjennomføres som beskrevet» mellom radiografer og radiologer var lange ventelister for utredning innen bildediagnostikk og manglende beskrivelse av allerede utførte bildediagnostiske undersøkelser. Helse Nord ble vurdert som godt egnet til radiologiområdet på grunn av store avstander og spredte ressurser.

Beskrivelse av prosjektet i Helse Nord finnes i en rapport på www.helsedirektoratet.no, under «Publikasjoner».

Ut fra det som fremkommer i rapporten, kan det virke som arbeidsgruppen har vurdert ulike prosjekter for oppgavedeling mellom radiografer og radiologer. Utvelgelsen av pilotprosjekt er derimot nedslående. Radiografer skal læres opp til å overta vurdering og prioritering av henvisninger, begrenset til CT og MR fra interne poliklinikker. Vurdering og prioritering av henvisninger har radiografer gjort i mange tiår, og i dag er dette vanlig praksis ved mange avdelinger.

Derfor er Norsk Radiografforbund skeptisk til det planlagte prosjektet i nord, da vi mener at dette i liten grad vil bidra til å redusere flaskehalsene og gi mer effektive pasientforløp.

Dette dreier seg heller om krav til organisering og lederskap, der man tar i bruk eksisterende kompetanse. Og effekten man ønsker å kartlegge i prosjektet fra Helse Nord, er allerede tatt ut ved mange avdelinger.

I prosjektbeskrivelsen antydes det at en slik opplæring kan inngå i radiografenes grunnutdanning. Fra forbundets side er vi sterkt tvilende til dette. All erfaring tilsier at denne

L e s og s å type kunnskap først fagsjef i N RF og fremst etableres Håkon Hje mlys gjennom faglig forkommenta r om dypning innenfor dette tem a et p å ulike modaliteter, side 34. og gjennom erfaring fra det kliniske fagfeltet.

Akkurat som for radiologene er det arbeidserfaring og fordypning innen aktuelle fagområder som kvalifiserer radiografer til å kunne gjøre riktige vurderinger og prioriteringer av henvisninger.

I Helsedirektoratets rapport antydes det at det med fordel kunne vært sett på andre områder for oppgavedeling: «Helse Nord trekker frem flere områder der det er flaskehalser og hvor det kan være formålstjenlig å iverksette prosjekter. Det bør vurderes om pilotprosjektet om oppgavedeling mellom radiolog og radiograf også kan gjennomføres på andre områder enn prioritering og fordeling av henvisninger.»

Dette er sterke signaler som forhåpentligvis fanges opp i Helse Nord. Ut fra de forutsetningene man legger til grunn i prosjektbeskrivelsen fra Helse Nord, er Norsk Radiografforbunds skeptisk til utvelgelsen av område for oppgavedeling. Vår anbefaling er at prosjektet ikke gjennomføres som beskrevet, da vi anser det som lite formålstjenlig og ikke i samsvar med oppdraget gitt fra departementet.

Det blir i tillegg særskilt problematisk, når det kan se ut som arbeidsgruppen bevist har valgt å skygge unna de gode prosjektene som man vet ville gitt målbare resultater. annapett@radiograf.no

Anna Pettersen, forbundsleder

10

Hold Pusten nr. 1 / 2015

RÖNTGENSJUKSKÖTERSKA LYCKSELE Arbetsplatsbeskrivning Röntgenavdelningen i Lycksele, med drygt 25 anställda, ingår som en del av länskliniken Bild- och funktionsmedicin, Västerbotten. Vi utför drygt 24000 undersökningar/år och har även ansvar för verksamheten på våra 7 sjukstugor i södra Lappland.

www.tksor.no Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) er et interkommunalt selskap, og eies av de fem fylkeskommunene i regionen.

Selskapet er lokalisert på sykehuset i Arendal. TKS sitt mandat er odontologisk spesialistbehandling, etter- og videreutdanning, rådgivning, forskning, og folkehelsearbeid.

Arbetsbeskrivning Tjänsten innebär möjlighet till arbete på samtliga arbetsplatser inom Lycksele avdelningen. Dagtid med beredskap nätter och helger. Erfarenhet från arbete med MR är meriterande.

RADIOGRAF

Kvalifikationer Legitimation som röntgensjuksköterska.

TKS søker etter en radiograf til en deltidsstilling. Ved senteret drives både klinisk aktivitet, fagutvikling og forskning, og arbeidsoppgavene vil innbefatte følgende:

Anställningens omfattning Visstid grav.vik eller enligt överenskommelse . Heltid Tillträde : Omgående eller enligt överenskommelse

Klinikk: • Gjennomføring av radiologiske undersøkelser • Strålevernskoordinator • Kvalitetskontroller av røntgenapparatur (dental røntgen og CBCT) • Noe administrativt arbeid

Ansökan: Ansök senast: 2015-03-31 Kontaktperson: Åke Stenberg Avd.chef Röntgen0950-39233, 070-5229456 ake.stenberg@vll.se Facklig företrädare: Stig Langfjell Vårdförbundet 0950-39234

Fagutvikling: • Bidra til kurs om strålevern og radiologiske opptaksteknikker.

• Eventuelt å bistå i forskningsaktivitet.

• Nærmeste samarbeidspartner vil være tannlege med spesialitet i kjeve- og ansiktsradiologi.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er et universitetssykehus som tilbyr befolkningen i den nordligste landsdel medisinsk spisskompetanse av høy kvalitet. Samtidig er UNN lokalsykehus for Troms og deler av Nordland. Foretaket har 6000 ansatte. Virksomheten skal bygge på kvalitet, trygghet, respekt og omsorg.

Kvalifikasjoner: • Radiograf med norsk autorisasjon.

• Må beherske norsk muntlig flytende.

Arbeidsforhold: Lønn: Stillingsstørrelse: Arbeidstid: Arbeidssted:

Stråleterapiseksjonen, UNN Tromsø

Stråleterapeuter - ferievikarer

Skriftlig søknad med CV sendes til: anne.birgit.vintermyr@tksor.no

Vi har behov for ferievikarer til Stråleterapiseksjonen til stråleterapeutfaglig arbeid på behandlingsmaskin.

Utdanningsretning: Radiografi.

Vi tilbyr hjelp til å finne bolig. Lønn etter avtale.

frantz.no

Utdanningstittel: Radiograf og stråleterapeut.

Kontakt: Janne H Tunstad, sjefstråleterapeut, tlf. 77 62 79 66, e-post janne.heidi.tunstad@unn.no eller Andreas Eriksen, avdelingsstråleterapeut, tlf. 77 62 79 64, e-post andreas.eriksen@unn.no.

Etter avtale 40 % fast stilling.

Poliklinisk virksomhet, dagtid.

Arendal.

Eventuelle spørsmål angående stillingene rettes til kjeve og ansiktsradiolog: Caroline.Hol@tksor.no, tlf: 370 75300.

Søknadsfrist:

7.4. 2015

Søknadsfrist: 6. mars 2015

Fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema finnes på www.unn.no/jobbsok Vi ønsker ikke kontakt med annonseselgere!

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

ARBEIDSLIV

Original vei til DRØMMEJOBBEN Kenneth Hong hadde hverken utdannelse eller jobb. Så fikk han prøve seg på Radiologisk avdeling.

TEKST OG FOTO: CATHRINE SORDAL Han klargjør det store røntgenappara-

tet for sin første pasient for kvelden. Han er fokusert og nøye mens han retter på puta og sjekker at alt er på plass. Han har akkurat kommet på vakt og slår av en prat med kollega Lene Standnes. Det er stille før en mulig storm. Det er ofte hektisk på kveldsvaktene, men stemningen

det er hvordan han kom dit som er det spesielle.

Vi hopper tilbake fire år. Kenneth er 24 år, og jobber deltid på Narvesen. Han er opptatt av mennesker, men også veldig interessert i teknologi. Han har lest litt om radiografutdannelsen, men han er skeptisk til å hive seg på en treårig utdan-

GODE KOLLEGER: Kenneth Hong (t.v.) og Lene Standnes gjør klart rommet for kveldsskiftets første pasient.

er god og smilet sitter løst. Det er tydelig at de trives.

– På kveldsvaktene er det som regel fullt kjør og veldig høyt tempo. Det er veldig givende for du må bruke hodet og tenke kreativt mange ganger for å finne de beste løsningene når en ikke kan forberede seg på hvem, eller hva, som kommer inn døra, sier Kenneth Hong (28) fra Kristiansand.

– Unik sjanse

Kenneth er nylig ferdig med radiografutdannelsen fra Høgskolen i Gjøvik, men

12

nelse uten å vite noe særlig om det. Han har også lest at det kan være vanskelig å få jobb etter endt utdannelse.

Han er i tillegg registrert som jobbsøkende hos NAV, og prater med sin saksbehandler om sine ønsker og interesser.

Saksbehandleren kommer med forslaget at de kan undersøke om han kan jobbe på Radiologisk avdeling på Sørlandet sykehus under det som heter arbeidsrettet tiltak. Korte to måneder etterpå hadde han sin første arbeidsdag i februar 2011.

– Jeg var veldig spent, og følte at jeg

DRØMMEJOBB: Kenneth Hong (28) kunne ikke tenke seg en bedre jobb, og ser frem til hver arbeidsdag.

hadde fått en unik sjanse til å finne ut om dette virkelig passet for meg. Og jeg har ikke angret et sekund, sier han og smiler.

Tok tre uker

Første arbeidsdagen husker han godt.

Han startet opplæringen på ultralyd, og ble svært overrasket hvor omfattende og variert yrket er. Men det var ikke før tre uker etter, da han skulle inn på avdelingen for generell røntgen, at han virkelig følte bitene falt på plass.

– Det var da jeg bestemte meg for å

Hold Pusten nr. 1 / 2015

søke studieplass. Jeg jobbet gratis på sykehuset frem til sommeren, søkte og fikk vanlig lønnet sommerjobb på Sørlandet sykehus, og så startet jeg på studiene i Gjøvik den høsten.

Halvparten falt av studiene

– Hadde du noen fordeler i forhold til de andre studentene på skolen?

– Absolutt. Det var tydelig at mange ikke visste helt hva de gikk til, og rundt halvparten falt av studiet ganske kjapt.

Jeg hadde også en stor fordel i forhold til undervisningen. Først og fremst når det gjaldt å tenke selv, for det er nemlig ikke alltid man kan bruke det som står i

Hold Pusten nr. 1 / 2015

lærebøkene, noen ganger må man improvisere for å få tatt de riktige bildene.

Han forteller videre at opplæringen han hadde fått med seg i skolesekken fra sykehuset var uvurderlig, og han setter veldig pris på at han fra dag én ble så godt ivaretatt.

– Ja, jeg visste jo ikke hvordan det ville bli, eller hvor mye jeg kom til å få gjøre.

Det er tross alt et sykehus med pasienter, og jeg hadde ingen erfaring fra før.

Kanskje ville de bare synes at jeg gikk i veien, men helt fra starten følte jeg meg som en del av miljøet og jeg har fått tilbakemeldinger fra kolleger at de så på meg som en ressurs allerede fra starten av.

– Veldig motivert

Enhetsleder for generell seksjon ved Radiologisk avdeling, Heidi Kollstad, har hatt ansvaret for Kenneth helt fra første dag. Og hun er utelukkende positiv til både ordningen og Kenneth.

– Han hadde et ønske om å komme til oss, så han var veldig motivert. Vi hadde ingen betenkeligheter med å ta imot ham.

Jeg stoler på at NAV gjør sin jobb før de sender noen til oss, og finner personer som passer. Når det gjelder opplæring av nye, er det noe vi er godt vant med hos oss.

Det er en del av jobben. Kenneth er veldig rolig, behagelig og lett og samarbeide med, så vi er veldig fornøyde, sier hun.

13

ARBEIDSLIV

SMÅ GLEDER: Det er godt å ha en liten premie

VARIERT: Kombinasjonen av mennesker og teknologi er det som

på lur når man har med barn å gjøre.

tiltalte Kenneth Hong ved radiografyrket.

På Sørlandet sykehus er det en håndfull nyutdannede radiografer i arbeid, men ingen har samme bakgrunn som Kenneth.

Han synes det er rart at ikke det er flere.

eller akkurat hadde funnet ut at de er syke. Men når det er sagt, har jeg ennå ikke opplevd og ikke fått tatt bildet. Vi har jo en liten premie til dem når de er ferdige, og det pleier å hjelpe, sier han og viser frem skålen med små lykketroll før han må i gang med arbeidsoppgavene igjen. n

– Får prøve ut yrket

– Jeg ser bare fordeler med en slik ordning. Du får prøve ut hva yrket faktisk går ut på før du utdanner deg, du knytter kontakter som gjør at det er lettere å få sommerjobb under utdanningen, det gir også store fordeler under utdannelsen, og det øker sjansen for å få jobb etterpå for du har allerede et bein innenfor og kjenner både folk, apparater og operativsystemer fra før.

– Men fast jobb har du ikke fått ennå?

– Nei, det er vanskelig å få fast ansettelse, men jeg jobber tilnærmet 80 prosent hver måned, og er foreløpig fornøyd med det. Etter hvert har jeg muligheter for å videreutdanne meg. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, og det betyr mye. Det er utrolig givende å ha en så variert jobb.

Ingen dager er like, og ingen av pasientene heller. Det er veldig lærerikt.

– Hva er det verste med jobben, da?

– Det er ingen dårlige sider ved jobben, men det kan av og til være krevende og vanskelig når en har med barn å gjøre.

Kontrollbildene er faktisk verst, for de har gjerne dårlige assosiasjoner fra de var her første gangen når de kanskje akkurat hadde skadet seg og var i sterke smerter,

14

Kenneth H ong var ferdig radiograf i fjor og er en av flere som får presen tert samm endraget fra ba cheloropp gaven sin i dette nummere t av Hold Puste n, se side 18 .

– Et springbrett – Arbeidsrettet tiltak og hjelp til praksisplass gjennom NAV er ikke noe man har krav på. Du må være i NAV-systemet og du må ha søkt jobb en stund, forklarer Ann-Elise Hjemdahl fra NAV Kristiansand.

Hun var Kenneth Hongs saksbehandler og den som foreslo arbeidsrettet tiltak for ham. Han hadde ønsker om å starte på en ganske lang og krevende utdanning, og hun mente det var lurt at han fikk prøve seg litt først.

– Vil ikke flere ha nytte av en slik ordning?

– Jo, men det er ikke så enkelt som det. Kandidaten må være i målgruppen, NAV må ha tilgjengelige tiltaksmidler, og praksisplassen må fungere. Det er dessverre heller ikke alle som får like god mottakelse og oppfølging som Kenneth. Ofte får vi tilbakemeldinger på at arbeidsplassene utnytter kandidatene, eller at de ikke får delta på noe som helst, sier hun.

Hun forteller videre at de fleste som bruker arbeidsrettet tiltak og praksisplasser, er unge folk som søker yrker de ikke trenger noe særlig utdannelse til. Det er ikke så ofte ordningen benyttes i forbindelse med høyere utdanning.

– Det er veldig bra at det har ordnet seg så fint for Kenneth, dessverre er ikke alle like heldige. Å prøve seg ut i et yrke før man starter en lengre utdanning, kan imidlertid være en god løsning for flere, for det kan absolutt være et springbrett videre og gjøre det lettere å få jobb etterpå, sier Hjemdahl.

Hold Pusten nr. 1 / 2015

BACHELORSAMMENDRAG

Fra våre ferskeste kolleger INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Like sikkert som at det går mot sommer, er det at nye kull med radiografstudenter uteksamineres. I løpet av siste studieår har alle fått jobbe med fordypningsoppgaven, med gode muligheter for å lære litt om hva fagutvikling og forskning i eget fag byr på av utfordringer og muligheter.

Mange studenter og veiledere legger ned mye tid og arbeid i fordypningsoppgaven og er svært stolte over resultatet, men så går det hele likevel i glemmeboken i løpet av påfølgende sommerferie. Ambisjonene om å skrive artikkel og kanskje å holde foredrag blir borte når man får seg jobb og skal etablere seg i ny livssituasjon. Det er synd, for mange i vårt lille miljø kan ha interesse av å se hva bachelorstudentene

velger å fokusere på i sine fordypningsoppgaver. Derfor inviterer Hold Pusten hvert år radiografiutdanningene til å sende inn abstracts fra bacheloroppgavene til sine siste avgangskull. Vårt eneste krav er at oppgavene skal ha fått karakteren C eller bedre. I år har vi fått inn bidrag fra fire av seks utdanningssteder, og i dette nummeret av Hold Pusten trykker vi sammendrag fra høyskolene i Bergen og Gjøvik.

Det er begrensninger for hva man i praksis kan få til av forskning som siste års radiografstudent. Dels på grunn av begrensende kunnskap om forskningsmetodikk, men også fordi det tar tid og kan være vanskelig for studenter å få tilgang til nødvendige data for det en helst ønsker å undersøke.

Sammendragene vi har fått tilsendt i år, ligger ikke tilbake i kvalitet eller nytteverdi i forhold til dem vi har fått tidligere. Bredden i valg av tema og forskningsspørsmål er stor, og flere av oppgavene bør være tankevekkende og til inspirasjon for yrkesaktive radiografer. Det er benyttet ulike metoder,

både fra kvalitativ og kvantitativ sjanger og det er sett på både menneskelige og tekniske faktorer.

Hvor gode er radiografer til å utføre standard røntgen thorax-undersøkelser?

Hvor fornøyde er stråleterapeuter med jobben sin? Hvor stor andel av røntgenbildene som blir tatt, slettes, og hvorfor? Hvilke utfordringer beskriver radiografer i møter med barn til radiologiske undersøkelser? Har kalk noe å si for diagnostisk bildekvalitet ved CT hjerte? Er fMRI egnet for kartlegging av hjernen? Hva er fordeler og ulemper ved PET/MR og PET/CT ved utredning av barnemishandling? Er det noen sammenheng mellom smertepåvirkning og bevegelsesartefakter ved MR-undersøkelse i endret pasientleie? Og hvordan skårer konvensjonell røntgen i forhold til dedikert ekstremitets-CT ved spørsmål om frakturer?

Flere lovende sammendrag vil bli presentert i neste nummer av HP. Gratulerer til bidragsyterne, og lykke til som radiografer! hakon@radiograf.no

HØGSKOLEN I BERGEN MR-undersøkelse av lumbal columna i endret stilling

En sammenligning av smertepåvirkning og bevegelsesartefakter AV MERETE LARSEN & CARINA ØIEN Formål: Vi ønsket å finne ut om det

er en sammenheng mellom smertepåvirkning og bevegelsesartefakter ved MR-undersøkelse i endret pasientleie (B) sammenlignet med standart leie (A).

Metode: Dette er et kvasieksperiment,

Hold Pusten nr. 1 / 2015

der radiograf arbeidet tverrprofesjonelt med radiologer, nevrologer og fysioterapeuter. Eksperimentet gikk ut på å undersøke tre frivillige pasienter som var henvist til MR-undersøkelse av lumbal columna.

MR-radiografer og radiografstudenter undersøkte først pasientene med flekterte hofter og knær (leie A) og deretter med

ekstenderte hofter og knær (leie B). I samarbeid med en fysioterapeutstudent ble smertene til pasienten gradert etter numerisk rating scale. For hver posisjon evaluerte radiologer eventuell prolaps, spinal stenose og grad av nerverotaffeksjon basert på internasjonale kriterier.

Radiologene vurderte også bildekvalitet

15

BACHELORSAMMENDRAG

og foretok målinger av lumbal columna i bildematerialet. MR-funnene og bildekvaliteten ble deretter sammenlignet mellom leie A og leie B. I samarbeid med fysioterapeutstudenten sammenlignet vi også smertescorene til pasientene med bildekvaliteten og de potensielle bevegelsesartefaktene ved de to pasientleiene.

Resultat: Graden av smerte som pasientene opplevde ved leie A, varierte fra 1

til 4, og graden av smerte i leie B varierte fra 1 til 6. Dette ga et gjennomsnittlig smertenivå på 2,3 ved leie A, og 3 ved leie B. Det oppsto bevegelsesartefakter hos 1 av 3 pasienter, men vi kan ikke med sikkerhet påvise at grunnen til dette var smertepåvirkning. Ut fra radiologenes vurdering var det heller ikke noen vesentlig forskjell ved målingene som ble gjort i bildematerialet.

Konklusjon: MR-undersøkelse ved mistanke om nerverotaffeksjon i endret leie gir noe økt smerte til pasient, men det er usikkert om smertepåvirkning og leie B er årsaken til bevegelsesartefakter i bildematerialet. Ved leie B var ikke endringer i radiologenes målinger større enn 3 °, og da forventes heller ingen endringer i funn.

BERGEN:

Jobbtilfredshet blant stråleterapeuter AV CHRISTINA JOHANSEN Problemstilling: Hvordan er jobbtilfredsheten blant

stråleterapeuter?

Innledning: Innen feltet stråleterapi behandler man palliativt

og kurativt mot blant annet kreftsykdom med ioniserende stråling, noe som er interessant og faglig utfordrende. I min bacheloroppgave har jeg valgt å skrive om jobbtilfredshet blant stråleterapeuter.

Metode: Dette er en kvantitativ undersøkelse som har en frivillig spørreundersøkelse som verktøy. Et spørreskjema med lukkede spørsmål ble delt ut til stråleterapeuter ved én stråleterapiavdeling.

Resultater: Utvalget besto av 37 stråleterapeuter, og det var 32 kandidater som svarte på undersøkelsen. Av disse var det 27

kvinner og 8 menn. Resultatene viser at 66 % oppgir at de er svært tilfreds, og de resterende 34 % oppgir at de er litt tilfreds.

Disse resultatene viser at de ansatte i litt forskjellig grad føler seg tilfreds i jobben sin. Hva hvert enkelt individ ser på som svært tilfreds, og hva de oppfatter med litt tilfreds, kan være forskjellig. På spørsmål om hva kandidatene syns om arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, svarer 69 % «bra», og 25 % «utmerket», og de resterende 6 % svarer «noenlunde bra». Spredningen av meninger på dette spørsmålet har ingen signifikant tendens for ulik arbeidserfaring eller kjønn.

Konklusjon: Med dette vil jeg konkludere ut fra denne problemstillingen at stråleterapeutene ved denne arbeidsplassen har et godt arbeidsmiljø og er stort sett tilfredse i jobben. Dette har sammenheng med en interessant jobb, et godt arbeidsmiljø og videre utdannings- og arbeidsmuligheter.

BERGEN:

Kalk kan forhindre et godt diagnostisk resultat ved hjerte-CT ANNE-MARIT EIDE OG VANESSA JEANETT FISKAA Introduksjon: Før en CCTA-

undersøkelse blir det tatt en koronar kalsiumskann som ser etter flekker av kalk i veggene på koronararteriene. Dersom det er kalk i arteriene, vil den lyse opp på bildene, og man kan ta en utregning av kalsiumscore (CCS). Det er viktig at bildekvaliteten er optimal slik at radiologene kan diagnostisere sykdommen.

Sammenhengen mellom kalsiumscore og bildekvalitet er omdiskutert. Evnen til å skille mellom sykdommen som evalueres og pasientens helse kan kvantifiseres ved tiltak av diagnostisk nøyaktighet som

16

sensitivitet, spesifisitet og positive og negative prediktive verdier m.m.

Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å gi en bedre forståelse for hvordan økende nivåer av CCS i de koronare arteriene påvirker den diagnostiske nøyaktigheten definert av sensitivitet, spesifisitet, og positiv og negativ predikativ verdi.

Metode: Dette er et litteraturstudium.

Vi har foretatt en kritisk gjennomgang av kunnskap fra skriftlige kilder med det som hensikt å finne svar på vår problemstilling. Informasjonen har blitt hentet inn via ulike søkemotorer. Vi har funnet til sammen syv artikler – fem forskningsartikler og to systematiske oversikter. Sjekklister for kritisk vurdering

har blitt utført ved alle artiklene.

Oversiktsartiklene er benyttet til sammenligning, mens de resterende fem er grunnlag for resultatet. Samtlige artikler omhandler sensitivitet og spesifisitet, og alle med unntak av én tar for seg predikative verdier. Med bakgrunn i disse artiklene har vi benyttet diskusjon for å finne svaret på vår problemstilling.

Resultat: Sensitiviteten holder seg generelt høy og stabil, uavhengig av nivå av CCS. Spesifisiteten er den definisjonen for bildekvalitet som er mest følsomt, og reduksjonen er kraftig ved økt CCS. PPV ser ut til å øke kraftig ved økende CCS, mens NPV i likhet med spesifisiteten reduseres. Denne reduksjonen er ikke

Hold Pusten nr. 1 / 2015

omfattende. Endringene i bildekvaliteten endres i samband med økende mengder kalsium.

Konklusjon: Basert på sammenligning og analyse av flere forskjellige studier kan vi konkludere med at sammenhengen

Du kan en fag lese a basert rtikkel på den bache loropp ne på sid gaven e 20.

mellom kalsiumscore og diagnostisk bildekvalitet ved CCTA er at endringer i bildekvalitet er moderat for CCS mellom 0 og 400, og er større ved CCS over 400.

Dess høyere nivå av CCS, dess større endringer i den diagnostiske bildekvaliteten.

BERGEN

Klinisk fMRI: Fremtidens hjernekartlegging?

BJARTE CHRISTIANSEN SUNDT OG MADS KJØLSRUD Innledning: Hensikten for denne artikkelen var å undersøke i

hvilken grad fMRI kan brukes preoperativt i kartleggingen av språkområdene før tumorreseksjon. Nøyaktigheten til kartleggingen, reseksjonsraten, det postoperative resultatet og begrensninger ved undersøkelsen ble studert.

Problemstilling: I hvilken grad kan fMRI (BOLD) brukes i den preoperative kartleggingen av hjernens språkområder før tumorreseksjon?

Metode: For å besvare problemstillingen, ble det gjort en litteraturstudie. Nye relevante artikler ble samlet inn fra seks elektroniske databaser ved hjelp av fastsatte søkeord. Det endte med 32 relevante artikler, hvorav 27 ble ekskludert. De resterende fem artiklene ble evaluert opp mot sjekklister.

Resultat: I flere av studiene viste det seg at fMRI samsvarer med DCS på hele 85 %, mens det i en annen studie ble vist

til en sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 75 og 68 %.

Reseksjonsraten til de inkluderte studiene var også gode, men noe sprikende. Én studie kom frem til en gjennomsnittlig reseksjonsrate på 98 %. I en annen artikkel fikk 9/14 en total reseksjon, 4/14 en subtotal, og den siste pasienten fikk en ufullstendig reseksjon. I den samme artikkelen fikk ingen pasienter nevrologiske svekkelser postoperativt, mens hos en annen pasientgruppe ble det rapportert at 3 av 49 fikk vedvarende svekkelser. Studiene som ble foretatt, viste til at fMRI har begrensninger i form av at undersøkelsen krever mye av pasientene, de er utsatt for artefakter, og det stiller store krav til paradigmene.

Konklusjon: Resultatene er veldig lovende, men det er en enighet om at fMRI ikke kan brukes ene og alene i kartleggingen før tumorreseksjon. DCS, som er dagens gullstandard, er fortsatt nødvendig, men fMRI er en særdeles god supplerende noninvasiv undersøkelse som kan hjelpe til med kartleggingen.

HØGSKOLEN I GJØVIK PET/MR sammenlignet med PET/CT: fordeler og ulemper AV JANE MARION HAUGSRUD, LINN BERGH MIKALSEN OG CELINE HESTVIK OLSEN

Problemstilling: Hva er dokumentert av

fordeler og ulemper ved PET/MR sammenlignet med PET/CT, og kan PET/ MR benyttes ved kreftdiagnostikk av barn og unge?

Metode: Kvalitativt litteraturstudie med analyse av artikler.

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Resultat: De tekniske utfordringene ved

PET/MR er hovedsakelig attenuasjonskorreksjon og kompatibilitet mellom komponentene. En av hovedgrunnene til at PET/MR kan være bedre enn PET/CT, er den gode bløtvevskontrasten og den reduserte stråledosen til eksempelvis barn.

Det er teknisk mulig å utføre en PET/ MR-undersøkelse på barn, men det er fortsatt noen utfordringer.

Konklusjon: Vi fant flest positive sider ved PET/MR, men også sider der PET/ CT står sterkest. Begge har sine begrensninger, PET/CT på bløtvev og PET/MR på det tekniske, tid og økonomi.

Det trengs mer forskning for å konkludere om en PET/MR kan ha en fremtidig plass ved diagnostikk hos barn, og om den generelt har verdi i samfunnet.

17

BACHELORSAMMENDRAG

GJØVIK

Hvordan måler skjelettscintigrafi seg opp mot skjelettrøntgen ved mistanke om fysisk barnemishandling?

SVERRE GJØLME OG JØRGEN DYBDAHL Hensikt: Å kartlegge den effektive stråledosen ved nuklærmedi-

sinsk skjelettscintigrafi og skjelettrøntgen samt å se på styrkene og svakhetene for disse modalitetene ved diagnostisering av barn med skader som kan være en årsak av fysisk barnemishandling.

Metode: Denne oppgaven benytter et kvalitativt litteraturstudie.

Resultat: Skjelettscintigrafi ga generelt mer effektiv stråledose enn helkropps skjelettrøntgen på barn. Både skjelettrøntgen og

skjelettscintigrafi har sine applikasjoner innenfor diagnostiseringen av barn med mistanke om fysisk barnemishandling.

Konklusjon: Selv om både skjelettrøntgen og skjelettscintigrafi har sine bruksområder innenfor dette fagområdet, kom det også tydelig frem at skjelettrøntgen er generelt sterkere til å påvise frakturer enn skjelettscintigrafi på barn. Litteraturen konkluderer med at én modalitet alene kan gå glipp av patologi. En kombinasjon vil derfor øke sannsynligheten for å påvise samtlige skjelettfrakturer.

GJØVIK

Hvordan skårer ni utvalgte radiografer ved en kvalitetsvurdering av 180 polikliniske røntgen thorax-bilder?

CECILIE DÜRR LIBÆK OG SILJE TRØEN

Introduksjon: Røntgen thorax er den

røntgenundersøkelsen som hyppigst utføres i Norge. Dette er også den undersøkelsen som bidrar med omtrent halvparten av alle omtakene som blir gjort knyttet til konvensjonell radiologi. Det er utviklet egne europeiske kriterier som kan brukes til å kvalitetsvurdere røntgen thorax-bilder. Basert på dette presenteres problemstillingen: «Hvordan skårer ni utvalgte radiografer ved en kvalitetsvurdering basert på European Guidelines on Quality Criteria for Diagnostic Radiographic Images av 180 polikliniske røntgen thorax-bilder?»

Metode: En tverrsnittstudie ble gjennomført fra januar til mai 2014 ved

en anonym sykehusdivisjon tilknyttet Sykehuset Innlandet HF. Det ble benyttet en kvalitativ forskningsmetode for innsamling av kvantitative data.

Ti radiografer ble kvalitetsvurdert, og én av radiografene ble ekskludert fra de totale resultatene. De ni resterende radiografene eksponerte 180 røntgen thorax-bilder, 90 PA og 90 lateral, som ble inkludert i studien. Vurderingsskjemaet som ble benyttet i studien, var basert på European Guidelines on Quality Criteria for Diagnostic Radiographic Images (EC-guidelines), publisert i 1996. Dette skjemaet inneholder ti kriterier for hver projeksjon, der den maksimale poengsummen for hver projeksjon er 10 poeng.

Røntgen thorax-bildene som ble kvalitetsvurdert, var alle eksponert ved det

samme røntgenlaboratoriet på dagtid, og avbildet oppegående polikliniske pasienter av begge kjønn over 16 år. Alle bildene ble tatt i inspirasjon.

Resultater: 90 PA-bilder ga totalt 627 av 900 mulige poeng. Den gjennomsnittlige poengsummen for PA-bildene var 6,9, der typetallet var 7 og standardavviket på 1,37. 90 lateralbilder skåret totalt 699 av 900 mulige poeng. Den gjennomsnittlige poengsummen per bilde er 7,7. Typetallet er 8 og 9, og standardavviket er 1,36.

Konklusjon: Det gjennomsnittlige PA-bildet for disse radiografene mangler tre bildekriterier, der ingen av PA-bildene skåret 10 poeng. Lateralbildene mangler gjennomsnittlig cirka to bildekriterier, og det er flere av bildene som skåret 10 poeng.

GJØVIK

En analyse av slettede røntgenbilder: omfang og grunner CAMILLA JENSEN, KENNETH HONG CHING WAH OG TINE BLOMBERG ROSANOWSKY

18

Bakgrunn og formål: Analyse av forkastede bilder kan benyttes som en kvalitetsindikator ved generell røntgen. Etter innføringen av digital teknikk er det publisert få studier om temaet, særlig i

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Norge. Vi ønsket å finne ut i hvor stor grad røntgenbilder som eksponeres ved bruk av digital detektor, blir slettet, og hva som kan være grunnen til at bilder slettes.

Metode: Alle eksponerte bilder i januar 2014 ved to direkte digitale laboratorier ble gjennomgått, det ble registrert undersøkelsestype, antall eksponerte bilder og antall slettede bilder. Hvert av de slettede bildene ble analysert manuelt, og én av seks mulige grunner til sletting ble valgt.

Resultater: Av totalt 5417 eksponerte bilder var 596 bilder slettet, altså 11,0 %. 51,3 % av disse bildene var slettet som følge av feilposisjonering, og 31,0 % som følge av feilsentrering.

Undersøkelsestypene med høyest sletteprosent var kne, hofte og ankel.

Konklusjon: En sletteprosent på 11,0 % hvorav over halvparten er slettet grunnet feil posisjonering, kan tyde på at tiltak bør iverksettes for å redusere antallet slettede bilder.

GJØVIK

Hvilke utfordringer beskriver radiografene at de møter med barn på radiologiske undersøkelser og hvordan håndterer de disse utfordringene? ble gjennomført intervjuer som datainngjennomføre undersøkelsen.

TAYBAH ARIF KHAN

Hensikt: I denne oppgaven ønsker jeg å finne ut hvilke utfordringer radiografer beskriver de møter med barn på en radiologisk undersøkelse, og hvordan de håndterer dem.

Metode: Det ble valgt kvalitativ forskningsmetode til denne studien, og det

samlingsmetode ved et av sykehusene i Oslo.

Funn: Den største utfordringen radiografene møtte på, ligger i kommunikasjonen, ettersom barnets språkkunnskaper er begrenset. Bruk av kroppsspråk, avledning og samarbeid med foreldre er noen av tiltakene radiografene bruker for å

Konklusjon: Ettersom det er individuelle forskjeller mellom hvert barn som kommer til en radiologisk undersøkelse, bør en radiograf tilegne seg mer kunnskap innen barneradiografi, da god kontakt mellom radiograf og barnet er avgjørende for en god undersøkelse.

GJØVIK

Hvilke fordeler og ulemper er det ved bruk av henholdsvis konvensjonell røntgen og en dedikert ekstremitets-CT ved spørsmål om fraktur i over- og underekstremiteter?

CHRISTINE HOLMEN JENSEN OG MARTE KRISTOFFERSEN

Introduksjon: I praksis på Kongsvinger sykehus fikk vi kjenn-

skap til en CT som sykehuset hadde på utlån høsten 2013, og som er spesielt utviklet for å scanne underekstremiteter til og med kneet, samt overekstremiteter til og med albuen.

Maskinen brukt som et supplement til konvensjonell røntgen når det var spørsmål om fraktur i disse ekstremitetene. Vi ønsket derfor å finne svar på følgende problemstilling: Hvilke fordeler og ulemper er det ved bruk av henholdsvis konvensjonell røntgen og denne CT-en ved spørsmål om fraktur i over- og underekstremiteter?

Metode: Denne oppgavens metode er todelt og består av en kvalitativ litteraturstudie og en empirisk studie. Litteraturstudien baserer seg på syv artikler, som omhandler over- og underdiagnostikk på konvensjonell røntgen. Det empiriske studiet

Hold Pusten nr. 1 / 2015

baserer seg på 175 pasienter med spørsmål om fraktur i over- og underekstremiteter. Disse pasientene tok først konvensjonelle røntgenbilder for deretter å ta bilder med ekstremitets-CT-en.

Basert på disse undersøkelsene regnet vi ut sensitivitet, spesifisitet, positiv prediktiv verdi og negativ prediktiv verdi for begge.

Resultater: Våre utregninger kan bety at man muligens oppdager flere brudd med ekstremitets-CT, grunnet dens høye sensitivitet. Sannsynligheten for sanne negative svar kan også være høyere på denne, grunnet at den har høy negativ prediktiv verdi.

Samtidig kan konvensjonell røntgens høye positive prediktive verdi og spesifisitet tyde på at sannynligheten for falskt positivt svar er lavere her enn ved bruk av ekstremitets-CT. Konklusjon: Våre resultater kan tolkes dithen at ekstremitetsCT-en er bedre på sensitivitet, samt negativ prediktiv verdi, mens konvensjonell røntgen scorer høyere på spesifisitet og positiv prediktiv verdi.

19

FAGARTIKKEL

Kalsiumnivå og bildekvali AV VANESSA JEANETT FISKAA, RADIOGRAF

Nøkkelord Hjerte-CT, CCTA, bildekvalitet, kalsium, kalsiumscore

Sammendrag Formål: Å studere sammenhengen mellom

kalsiumnivå og diagnostisk bildekvalitet ved koronar CT-angiografi gjennom en litteraturstudie.

Metode: Dette er et litteraturstudium

der søket tar utgangspunkt i en PICO med klare inklusjons- og eksklusjonskriterier. Resultatet av søket ga fem forskningsartikler. Statistiske artikler er publisert mellom juni 2011 og mai 2014, grunnet at systematiske oversikter har innhentet data frem til dette tidsrommet. Studien tar utgangspunkt i statistikk på per pasient-basis, og validitet og reliabilitet er opprettholdt ved kritisk vurdering og utførte sjekklister for samtlige artikler. Informasjonen relatert til sensitivitet, spesifisitet, PPV og NPV ble sammenlignet ved å lage oversiktstabeller.

Resultatene ble analysert uten å endre på nivåer, definisjoner eller graderinger av koronar kalsiumscore. Fokuset er på om sensitivitet, spesifisitet eller predikative verdier øker eller minker ved økt koronar kalsiumscore.

kolesterol på innsiden av arteriene. Risiko for å utvikle dette øker med alder og mettet fett i kosten. (2). Kalsiumscore angir hvor mye kalk som befinner seg i koronararteriene (3). Kalsium er en tydelig indikasjon på koronar hjertesykdom, slik at det å oppdage kalsium gjennom en kalsiumscoring kan være et nyttig prognostisk verktøy (4). Behandling av sykdommen er avhengig av god og riktig evaluering av tilstanden til de koronare arteriene (1). Koronar CT-angiografi utføres for å diagnostisere sykdommen. Flere artikler gir uttrykk for at bildekvalitet er et diskutert tema ved kalsiumscore, og at det er nødvendig med mer forskning rundt temaet (5,6,7,8,9). Om man skal fortsette med CCTA ved tilstedeværelse av alvorlig koronar kalsifikasjon, er fortsatt et kontroversielt spørsmål. Vaskulær kalsifikasjon fører til høye nivåer av signalforstyrrelser og kan skape artefakter (5). Det anbefales derfor ikke koronar CT-angiografi for pasienter med koronar kalsiumscore over 400 (6). Artefakter degraderer bildekvaliteten og fører til ukorrekt diagnose (10).

Det er viktig at bildekvaliteten er optimal for diagnostisering av sykdommen. Den diagnostiske nøyaktigheten kan defineres ved sensitivitet, spesifisitet og predikative verdier m.m. (11).

Hensikt: Et systematisk søk som svarer på sammenhengen mellom kalsiumscorenivå og diagnostisk bildekvalitet ved koronar CT-angiografi.

Resultatet: flertallet av artiklene viser at

sensitiviteten er høy uavhengig av koronar kalsiumscore. Spesifisiteten minker kraftig ved økende nivå av koronar kalsiumscore, mens PPV øker og NPV minker moderat.

Konklusjon: Det er sammenheng mellom koronar kalsiumscore og diagnostisk bildekvalitet. Endringene i bildekvaliteten er moderat for koronar kalsiumscore mellom 0 og 400, og større ved koronar kalsiumscore over 400.

Bakgrunn

Koronar arteriesykdom er den vanligste årsaken til morbiditet og mortalitet i industrialiserte land (1). Aterosklerose (åreforkalkning) er avleiringer av

20

Materiale og metode

Dette er et litteraturstudium basert på artikler utkommet etter 2009. Det ble brukt PICO-skjema for å sikre systematisk og oversiktlig søkestrategi der ulike søkemotorer ble brukt: • Pubmed • Cochrane Library • Medline • Medline Advanced • Springer Link • Science Direct • International Journal of Cardiology • Journal of the American College of Cardiology • Journal of Computer Assisted Tomography

Søkeord: Koronar CTA-undersøkelse,

kalsiumscore, kalsium, aterosklerose, åreforkalkning, bildekvalitet, diagnostisk nøyaktighet, avbrudd CT, og sammenheng.

Engelske: coronary CTA, calcium score,

calcium, atherosclerosis, image quality, diagnostic accuracy, aborting CT, coherence.

Søkeordene ble kombinert på ulike måter, og der det var mulig, ble det spesifisert et tidsintervall mellom 2009 og 2014.

Inklusjonskriteriene var at artiklene skulle være publisert i vitenskapelige databaser, omhandle temaet (kalsiumscore, koronar CT-angiografi og bildekvalitet), ha statistikk på koronar kalsiumscore på per pasient-basis og ha reliabilitet og validitet.

Eksklusjonskriteriene var at artikler ikke skulle være skrevet på andre språk enn norsk og engelsk, og statistiske artikler med formål for bruk i resultat ikke skulle være eldre enn juni 2011. Søket ga to systematiske oversikter og fem aktuelle forskningsartikler.

Det ble benyttet sjekklister for kritisk vurdering ved samtlige artikler, med utgangspunkt i kunnskapssenterets nettsider (12).

Disse baserer seg på om forskningen er tilfredsstillende utført, om det er relevant, kunnskapen er oppdatert, og alle parter ble hørt, m.m. På grunnlag av resultatene ved disse sjekklistene ble reliabiliteten og validiteten til dette utvalget artikler vurdert som tilstrekkelig.

Analyse: Det ble laget en oversikt over de innhentede dataene, og disse ble sammenlignet og analysert. Dette er gjort i henhold til ulike grupperinger, definisjoner og nivåer av koronar kalsiumscore, i tillegg til det som er av interesse i forbindelse med det som er ønsket å besvare i denne artikkelen. De originale dataene fra artiklene ble beholdt, fremfor å gjøre beregninger og endringer til disse. To tabeller ble konstruert for sammenligningen av de forskjellige resultatene i artiklene, og gjorde det enklere å analysere og lese disse.

Det er ikke forsket direkte på pasienter, og vi har derfor ikke hatt tilgang til personlige opplysninger. Loven om etisk forsvarlig helsefaglig forskning (13) er dermed opprettholdt.

Hold Pusten nr. 1 / 2015

tet ved koronar hjerte-CT Artiklene som ble inkludert var: Art. Nr.

Forfatter

Årstall

Nasjonalitet

Tittel

Type studie

1

Gueret et al.

2013

Frankrike

Diagnostic performance of computed tomography coronary angiography (from the Prospective National Multicenter Multivendor EVASCAN Study).

Prospektiv multisenter-studie/ kohortstudie

2

Chen et al.

2011

Taiwan

The effect of calcium score on the diagnostic accuracy of coronary computed tomography angiography.

Singlesenter prospektiv multisenter-studie/ kohortstudie

3

Budoff et al.

2013

USA

Diagnostic accuracy of coronary artery calcium for obstructive disease: results from the ACCURACY trial.

Prospektiv multisenter-studie/ kohortstudie

4

Shouker et al.

2012

Egypt

CT angiography using dual source 64-MSCT versus catheter angiography in assessment of coronary atherosclerotic disease.

Kasuskontroll-studie/ kohortstudie

5

Augustin et al.

2012

Spania

Should computed tomography coronary angiography be aborted when the calcium score exceeds a certain threshold in patients with chest pain?

Faglig retningslinje/ kohortstudie

Resultat

Koronar arteriesykdom (CAD) var definert på to ulike måter ved de innhentede studiene: 50% redusert lumendiameter (14,15,16), og 70% redusert lumendiameter (17, 18). Resultatene ved disse er derfor vurdert hver for seg. Det er tatt utgangspunkt i verdiene for sensitivitet (evnen til å oppdage sykdom), spesifisitet (evnen til å utelukke sykdom), PPV (positiv predikativ verdi, en verdi for hvor mange pasienter med en positiv test som har sykdommen), og NPV (negativ predikativ verdi, en verdi for hvor mange pasienter med en negativ test som ikke har sykdommen). Den verdien som i utgangspunktet er ønsket for alle disse er i teorien 100% for at undersøkelsen skal gi resultat som stemmer mest mulig med pasientens faktiske helse ved diagnostisering. Resultatene er vist ved tabell 1 og tabell 2.

Artiklenes resultater: To av artiklene

(16, 18) har skrevet at dersom det koronare kalsiumnivået overstiger 400, bør pasienten refereres til koronar angiografi fremfor å utføre koronar CT-angiografi.

En annen artikkel (15) har skrevet i sin konklusjon at en høy koronar kalsiumscore ikke reduserer den totale diagnostiske nøyaktigheten. Ved denne studien er reduksjonen i spesifisitet, som tidligere

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Artikkel

CCS

Sensitivitet Spesifitet

PPV

NPV

De ≥ 100 Augustin et ≥ 200 al. (2012) ≥ 300

84,1%

58,2%

50,7%

87,4%

75,5%

70,7%

61,0%

86,1%

62,1%

82,7%

71,7%

85,5%

≥ 400

55,3%

93,5%

85,8%

84,0%

≥ 600

31,6%

96,3%

87,5%

73,1%

≥ 800

24,9%

98,7%

88,8%

71,0%

>0

98,2%

41,6%

35,7%

98,6%

> 100

87,7%

71,1%

50%

94,6%

> 400

59,6%

88,4%

63%

86,9%

11-100

100%

83,3%

-

-

101-400

89,5%

62,5%

-

-

401-1000

100%

60,0%

-

-

> 1000

Budoff et al. (2013)

Chen et al.

(2011)

93,8%

-

-

-

Shouker et al. (2012)

< 400

93%

92%

70%

98%

≥ 400

92%

81%

60%

97%

Gueret et al. (2013)

0

81%

61%

36%

92%

1-100

82%

56%

60%

79%

100-600

93%

50%

76%

81%

≥ 600

93%

27%

85%

67%

Tabell 1: Oversikt over verdier for sensitivitet, spesifisitet, PPV og NPV ved forskjellige nivåer av CCS (koronar kalsiumscore) fra fem artikler. -: ingen verdi oppgitt.

nevnt, på 20.8% mellom koronar kalsiumscore 11-100 og koronar kalsiumscore 101-400 kraftig, men studien selv antyder ved dette at spesifisitet på 62.5% ikke

er oppsynsvekkende lavt. En systematisk oversikt sier at det er utmerket diagnostisk nøyaktighet ved koronar kalsiumscore <100, men ved koronar kalsiumscore

21

FAGARTIKKEL

«Diagnostisk limit» ved 50% redusert lumendiameter Forfatter/ årstall

Sensitivitet

Spesifitet

PPV

NPV

CCS

Gueret et al. (2013)

81

61

36

92

0

Gueret et al. (2013)

82

56

60

79

1-100

Chen et al.

(2011)

89,5

62,5

-

-

101-400

Budoff et al. (2013)

59,6

88,4

63

86,9

> 400

Gueret et al. (2013)

93

27

85

67

≥ 600

«Diagnistisk limit» ved 70% redusert lumendiameter Forfatter/ årstall

Sensitivitet

Spesifitet

PPV

NPV

CCS

93

92

70

98

0-400

55,3

93,5

85,8

84

> 400

92

81

60

97

> 400

31,6

96,3

87,5

73,1

> 600

Shouker et al. (2012) Augustin et al. (2012) Shouker et al. (2012) Augustin et al. (2012)

Tabell 2: Samlet resultat av verdier for sensitivitet, spesifisitet, PPV og NPV ved fem forskningsartikler. – : Ingen verdi oppgitt

>400 er det øket risiko for falske positive resultater (19). Resultatene i vår oppgave har en viss likhet med denne oversikten, da 400 og 600 er nevnt som nivåene av koronar kalsium som påvirker bildekvaliteten mest. Ved den andre systematiske oversikten var sensitiviteten og spesifisiteten høy til tross for høye nivåer av koronar kalsium. Det er også beskrevet at dersom koronar kalsiumscore er basert på betydelige kalsifikasjoner innenfor et lite område, er det større risiko for artefakter og falske positive resultater, sammenlignet med en jevnt fordelt kalsifikasjon.

Med bakgrunn i dette kan koronar CT-angiografi være ikke-diagnostisk for bestemte segmenter i situasjoner med koronar kalsiumscore på 100, mens koronar CT-angiografi hos pasienter med koronar kalsiumscore på 1500 kan ha god diagnostisk kvalitet (20).

Diskusjon

To av de innhentede studiene har resultater som skiller seg fra de resterende tre i tillegg til de systematiske oversiktene.

22

Dette gjør de ved at definisjonene på bildekvalitet i noen av tilfellene utvikler seg i motsatt retning ved økende nivå av koronar kalsium. Årsaken til dette er blitt omfattende undersøkt. Faktorer som den diagnostiske terskelen, pasientpopulasjon ved alder, kjønnsfordeling og antall pasienter, og hvilke CT-skannere som er brukt, m.m. kan være mulige årsaker.

Det er dog ikke blitt funnet et klart svar på årsaken til disse avvikene, og man er derfor oppmerksom på deres resultater.

Ved de to avvikende studiene (16, 18) ble sensitiviteten redusert når kalsiumscoren økte. Ved de resterende tre studiene (14, 15, 17), var sensitiviteten over 89% uavhengig av koronar kalsiumscore.

Det vil si at uansett om pasienten hadde mye eller lite kalk i koronararteriene, påvirket ikke dette i stor grad den diagnostiske nøyaktigheten for å oppdage sykdom. Dette gir en antydning om at sensitiviteten holder seg generelt høy og stabil, uavhengig av koronar kalsiumscore ved en koronar CT-angiografi undersøkelse.

Ved de tre studiene (14, 15, 17) var det samsvar i utviklingen av spesifisiteten, og det var en tydelig reduksjon i ytelsen til koronar CT-angiografi for å utelukke sykdom ved økende nivå av koronar kalsium. Ved de to avvikende studiene ser man derimot en motsatt utvikling.

Dersom man ser bort fra disse avvikende studiene, var det en tendens til at spesifisiteten ble betydelig redusert ved økende nivå av koronar kalsium.

Videre skaper resultatene et inntrykk av at PPV øker ved økende koronar kalsiumscore. Samtlige av forskningsartiklene hadde den samme utviklingen for PPV, og det kan sies at koronar CT-angiografi ved et økende nivå av koronar kalsium har en tendens til å bli sikrere i evnen til å bekrefte sykdom.

Utviklingen til NPV var motsatt sammenlignet med PPV. I følge resultatene ser det ut til at evnen koronar CT-angiografi har til å utelukke sykdom, reduseres ved økende nivå av koronar kalsium, men at denne reduksjonen er moderat. Alle studiene var enige i denne reduksjonen. Disse resultatene gir inntrykk av at det blir vanskeligere å utelukke sykdom ved høyere koronar kalsiumscore.

Det har vist seg at spesifisitet er den definisjonen av bildekvalitet det er enklest å se påvirkningen av koronar kalsiumscore på. Ved et nivå av koronar kalsium på ≥600 er spesifisiteten ved en av studiene (14) på 27%. Dette er en reduksjon fra verdien på 50% ved koronar kalsiumscore 100-600 på 23% ved denne studien, som er en betydelig reduksjon. Dette viser seg også ved NPV ved samme studie, der det er 14% reduksjon mellom 81% NPV ved koronar kalsiumscore 100-600 og 67% ved koronar kalsiumscore ≥600. Ved en annen studie (17) som ser på koronar kalsiumscore <400 og koronar kalsiumscore ≥400 reduseres spesifisiteten med 11%. I dette tilfellet er reduksjonen i prosent for NPV mellom disse koronar kalsiumscorenivåene bare 1%. Ved en tredje studie (15) var det 20.8% reduksjon i spesifisiteten mellom 83.3% ved koronar kalsiumscore 11-100 og 62.5% ved koronar kalsiumscore 101-400. Dette var en kraftig reduksjon, og også her var spesifisiteten følsom for økende nivå av koronar kalsium. Dette kan man si til tross for at studiene ikke tok for seg de samme nivåene av koronar kalsium.

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Ved sammenligning med de avvikende studiene er spesifisiteten økende. Derimot ble sensitiviteten ved disse studiene redusert ved økende nivåer av koronar kalsium. Det som skilte seg ut var sensitiviteten på 55.3% ved koronar kalsiumscore ≥400 og 31.6% ved koronar kalsiumscore ≥600 (18). Dette var en reduksjon på 23.7%, og synes som en kraftig reduksjon. Reduksjonen er også kraftig mellom 87.7% ved koronar kalsiumscore >100 og 59.6% ved koronar kalsiumscore >400 (16), som gir en reduksjon på 28.1%. Det viser seg ut i fra disse resultatene at koronar kalsiumscore som omhandler eller befinner seg rundt 400 og 600 er det som har mest å si for den diagnostiske nøyaktigheten ved koronar CT angiografi.

Begrensninger: Sammenligningen hadde vert enklere dersom

vi hadde regnet om resultatene slik at de hadde samme nivå og gruppering av koronar kalsium. Det er også begrenset antall studier utgitt etter juni 2011. At studiene hadde forskjellige resultater av ukjente årsaken bød også på utfordringer med tanke på analyse og sammenligning, men dette mener vi at vi har gjennomført på en oversiktlig måte. Det samme gjelder for de forskjellige diagnostiske limitene.

Konklusjon: Det er sammenheng mellom koronar kalsiums-

core og diagnostisk bildekvalitet. Endringene i bildekvaliteten er moderat for koronar kalsiumscore mellom 0 og 400, og større ved koronar kalsiumscore over 400. Dess høyere nivå av koronar kalsiumscore, dess større endringer i den diagnostiske bildekvaliteten.

Annerkjennelser: Vil rette en stor takk til Anne Marit Eide

for medforfatterskap av bacheloroppgaven denne artikkelen er basert på. Vil også takke Mona Øynes og Mona Vestbøstad for god veiledning under oppgaveskrivingen, og RadForum for veiledning av artikkelen. n post@holdpusten.no

Referanser 1. Hassan A, Nazir SA, Alkadhi H. Technical challenges of coronary CT angiography: today and tomorrow. European journal of radiology. 2011;79(2):161-71.

2. Norsk helseinformatikk [Internett]. 2014 [hentet 22.04.2014]. Tilgjengelig fra: http:// nhi.no/forside/kroppen-var/sykdomsprosesser/areforkalkning-1546.html?page=1 3. Roald, B. Diagnostikk [Internett]. Store medisinske leksikon; 2009 [Hentet 19.05.2014].

Tilgjengelig fra: http://sml.snl.no/diagnostikk 4. The radiology information resource for patients [Internett]. 2013 [Hentet 23.04.2014].

Tilgjengelig fra: http://www.radiologyinfo.org/en/info.cfm?pg=ct_calscoring 5. Abbara S, Arbab-Zadeh A, Callister TQ, Desai MY, Mamuya W, Thomson L, et al. SCCT guidelines for performance of coronary computed tomographic angiography: a report of the Society of Cardiovascular Computed Tomography Guidelines Committee. J Cardiovasc Comput Tomogr. 2009;3(3):190-204.

6. Ahn SJ, Kang DK, Sun JS, Yoon M-H. Accuracy and Predictive Value of Coronary Computed Tomography Angiography for the Detection of Obstructive Coronary Heart Disease in Patients With an Agatston Calcium Score Above 400. Journal of computer assisted tomography. 2013;37(3):387-94.

7. Arbab-Zadeh A, Miller JM, Rochitte CE, Dewey M, Niinuma H, Gottlieb I, et al. Diagnostic accuracy of computed tomography coronary angiography according to pre-test probability of coronary artery disease and severity of coronary arterial calcificationThe CORE-64 (Coronary Artery Evaluation Using 64-Row Multidetector Computed Tomography Angiography) International Multicenter Study. Journal of the American College of Cardiology. 2012;59(4):379-87.

8. van Werkhoven JM, de Boer SM, Schuijf JD, Cademartiri F, Maffei E, Jukema JW, et al.

Impact of clinical presentation and pretest likelihood on the relation between calcium score and computed tomographic coronary angiography. The American journal of cardiology.

2010;106(12):1675-9.

9. Gottlieb I, Miller JM, Arbab-Zadeh A, Dewey M, Clouse ME, Sara L, et al. The absence of coronary calcification does not exclude obstructive coronary artery disease or the need for revascularization in patients referred for conventional coronary angiography. Journal of the American College of Cardiology. 2010;55(7):627-34.

10. Seeram, E. Computed Tomography: Physical Principles, Clinical Applications, and Quality Control. Vol. 3. Missouri: Saunders Elsevier; 2009. s. 204.

11. Šimundic`A-M. Measures of diagnostic accuracy: basic definitions. Med Biol Sci. 2008;22(4):61-5.

12. Kunnskapssenteret [Internett]. Oslo; 2008 [Hentet 28.04.2014]. Tilgjengelig fra: http://www.kunnskapssenteret.no/verkt%C3%B8y/sjekklister-for-vurdering-av-forsknings artikler;jsessionid=5C37481D8A71F5E0883D7B4B075BD24B 13. Sønderland, K. Helseforskningsloven [Internett]. Oslo: De Nasjonale Forskningsetiske Komiteene; 2009 [Hentet 10.05.2014]. Tilgjengelig fra: https://www.etikkom.no/FBIB/ Praktisk/Lover-og-retningslinjer/Helseforskningsloven/ 14. Gueret P, Deux J-F, Bonello L, Sarran A, Tron C, Christiaens L, et al. Diagnostic performance of computed tomography coronary angiography (from the Prospective National Multicenter Multivendor EVASCAN Study). The American journal of cardiology.

2013;111(4):471-8.

Vil du også skrive fagartikkel i Hold Pusten?

Denne fagartikkelen er blitt til ved hjelp av veiledning fra Radforum, Radiografifaglig forskningsforum, som er en del av NRF. Hold Pusten har nemlig en samarbeidsavtale med dette forumet, som går ut på at de gir veiledning til forfattere av fagartikler som skal inn i fagtidsskriftet, slik at artiklene får et løft kvalitetsmessig. Dette håper vi kan bidra til å senke terskelen for at radiografer og stråleterapeuter rundt om i landet tør å kaste seg over tastaturet og fortelle om sine større eller mindre faglige prosjekter. Ta kontakt med Hold Pusten på post@holdpusten.no eller med Radforums leder, Kari Vikestad, ka-gervi@online.no dersom du lurer på noe rundt dette.

Hold Pusten nr. 1 / 2015

15. Chen C-C, Chen C-C, Hsieh I-C, Liu Y-C, Liu C-Y, Chan T, et al. The effect of calcium score on the diagnostic accuracy of coronary computed tomography angiography. The international journal of cardiovascular imaging. 2011;27(1):37-42.

16. Budoff MJ, Jollis JG, Dowe D, Min J. Diagnostic accuracy of coronary artery calcium for obstructive disease: results from the ACCURACY trial. International journal of cardiology.

2013;166(2):505-8.

17. Shouker MAH, Yusuf El-Shazely MA, Abd El-Aziz M Farag M, Samak MF. CT angiography using dual source 64-MSCT versus catheter angiography in assessment of coronary atherosclerotic disease. The Egyptian Journal of Radiology and Nuclear Medicine.

2012;43(2):147-55.

18. de Agustin JA, Marcos-Alberca P, Fernández-Golfin C, Feltes G, Nuñez-Gil IJ, Almeria C, et al. Should computed tomography coronary angiography be aborted when the calcium score exceeds a certain threshold in patients with chest pain? International Journal of Cardiology.

2012.

19. Abdulla J, Pedersen KS, Budoff M, Kofoed KF. Influence of coronary calcification on the diagnostic accuracy of 64-slice computed tomography coronary angiography: a systematic review and meta-analysis. The international journal of cardiovascular imaging.

2012;28(4):943-53.

20. den Dekker MA, de Smet K, de Bock GH, Tio RA, Oudkerk M, Vliegenthart R. Diagnostic performance of coronary CT angiography for stenosis detection according to calcium score: systematic review and meta-analysis. European radiology. 2012;22(12):2688-98.

23

MIN ARBEIDSPLASS

AKERSHUS universitetssykehus

Ahus er nok kanskje best kjent fra skandalehistorier i mediene, men sannheten er en helt annen. Vi som jobber her trives godt i en hektisk arbeidshverdag, der vi yter vårt beste for alle pasientene.

VED MERETHE SANDEN OG GRY RASMUSSEN MED BIDRAG FRA ANETTE HERMANSEN OG DE ULIKE ENHETENE

Ahus og Lørenskog

Akershus universitetssykehus (Ahus, tidligere SiA) har vært en hjørnesteinsbedrift i kommunen i flere tiår. Lørenskog er en innlandskommune i Akershus fylke og ligger rett utenfor oslogrensa. Per 1. januar

24

2015 har Lørenskog kommune en befolkning på 35 100.

Høsten 2008 stod Nye Ahus ferdig.

Vi fikk et moderne bygg med mye nytt innen utstyr og teknologi. Ahus er i dag Norges største akuttsykehus og lokal- og

områdesykehus for cirka ti prosent av Norges befolkning. Sykehuset skal levere helsetjenester til cirka 490 000 mennesker fra Follo, Romerike, Rømskog og bydelene Alna, Grorud og Stovner i Oslo, og leverer spesialisthelsetjenester innen somatiske helsetjenester, psykisk helsevern og rus. Ski sykehus er i dag en del av Ahus.

Bildediagnostisk avdeling (BDA)

BDA er en stor og dynamisk avdeling organisert i syv seksjoner innen radiologi, radiografi og nukleærmedisin.

Vi er 115 radiografer og 55 radiologer

Hold Pusten nr. 1 / 2015

FOTO: AHUS

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter r se Ake utfo ang g e r r uni shus n kan d drer ne ver ste. u l e site se o m tssy keh us

Oppå maskinen Aysha Qadeer. Stående Håvard Olsen, Liggende Inge Fundingsrud og Mari Helbæk.

med god fordeling av unge og godt erfarne ansatte. Det er et flerkulturelt arbeidsmiljø, noe som er praktisk når vi trenger tolk til pasienter som ikke behersker norsk eller engelsk.

I 2014 utførte vi totalt 202 791 undersøkelser. Vi har høy aktivitet både dag, kveld og natt. Bemanningen på kveldstid er syv radiografer, og det er to på natt.

2007, 2008 og 2011. Vi er cirka 20 radiografer med MR-kompetanse. Det er høy aktivitet på enheten. Maskinene er i drift mandag–torsdag fra klokken 08–22 og fredag 08.00–15.30. I tillegg kjøres en magnet på dagtid lørdag og søndag.

Vi utfører en rekke ulike undersøkelser innen alle organer og aldersgrupper. Ahus har et eget barnesenter, og mange av barna undersøkes med MR. Tre dager i måneden er satt av til barn som trenger narkose. I samarbeid med anestesi- og barneavdelingen innledes og avsluttes narkosen på forberedelsesrommet til den ene MR-laben.

Det utføres også cerebrale undersøkelser av nyfødte barn på 3 Tesla, for eksempel ved spørsmål om asfyxiskade. Disse barna mates, reives og får på minimuffs som hørselsvern. Spectroscopi gjøres ofte på disse pasientene. På voksne pasienter utføres det mange omfattende undersøkelser innen abdomen, rectum, uterus, prostata, mamma og hjerte.

Ahus er et universitetssykehus hvor det drives kontinuerlig opplæring og det er mye forskningsaktivitet. MR involveres ofte i ulike prosjekter. Nå har vi gående prosjekter knyttet til rectumcancer og hjerte.

MR

MR-enheten på Ahus består av tre Philipsmaskiner; 1.5 og 3 Tesla Achieva og 1.5 Tesla Ingenia. Maskinene ble installert i

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Angio og intervensjon

Nye Ahus ble planlagt med to angio- og intervensjonslaber i tillegg til en egen

hybridlab på operasjon. Det ble stilt spørsmål ved om det var nødvendig med så mye kapasitet til angioundersøkelser, og det har vi fått svar på nå. De åtte radiografene som rullerer på labene, har fått en travel arbeidshverdag, egen turnus med bakvakter, og mange forskjellige prosedyrer. De vanligste prosedyrene som gjøres, er PTA med ev. stenting, AV-fistler, embolisering av blødninger, stentgraft, nefrostomier og gallestenter. Vi utfører også pericardtapping, embolisering av varicocele og RIG (Radiologically Inserted Gastrostomy). Radiografene utfører selv nefrostomikateterskifte.

Hver undersøkelse tar ofte lang tid, så radioen blir ofte benyttet. Dette bidrar til god stemning og sang, og ingenting er som en dans i blyfrakk og halskrage.

Seksjonen har også tatt initiativ til å få i gang en videreutdanning i intervensjonsradiologi i samarbeid med Høyskolen i Buskerud og Vestfold (HBV).

Videreutdanningen, som er på 30 studiepoeng, startet høsten 2014, og tre av radiografene våre er med i dette første kullet.

CT

Enheten har fire CT-maskiner, fra 64 til 256 snitt. Vi er 39 radiografer med CT-kompetanse. I 2014 utførte vi 45 500 CT-undersøkelser, og vi prøver så godt vi kan å holde ventelistene nede.

Siden Ahus er et stort akuttsykehus, er store deler av undersøkelsene øyeblikkelig hjelp. Det kan derfor være utfordrende å planlegge programmene. Traumer, akutt dårlige pasienter og trombolyseteam gjør dagen uforutsigbar, utfordrende og spennende.

To av CT-maskinene er i utgangspunktet forbeholdt poliklinikk på dag- og kveldstid.

Den største pasientgruppen har vi da på cancerutredninger og kontroller.

Ellers utfører vi alle typer undersøkelser med faste timer i uka til CT colon, CT hjerte og CT-veiledede biopsier.

Det er satt av tid til ti biopsier i uka, så CT-gjennomlysning brukes ofte. Det er

25

MIN ARBEIDSPLASS

Bakerst fra venstre: Hanne Bendixen, Petra Piirinen Myklatun, Marit Hågbo, Eir Alvestad, Stående fra venstre: Sri, Hamid, Tine, Reza,

Ingunn Sødal Lindstad, Anne-Marie Johansen,

Tom, Liz-Tone, Katrine, Lisbeth og Gro.

Elizabeth Klara Hansen og Borghild Lien

Sittende: Shorish, Vivi og Bente.

Krogstad. Foran fra venstre: Milena Licina og

flest lungebiopsier, men vi utfører beinbiopsier også. Vi har to 256-snitts maskiner, med rotasjonstid ned til 0,27 sekunder, og gjør gode CT-hjerteundersøkelser.

Ettersom Gardermoen ligger i opptaksområdet til sykehuset, har vi samarbeid med tollvesenet i forbindelse med narkotikasmugling. Vi bruker CT abdomen lavdose for å se etter fremmedlegemer i mage og tarm.

Vi har også en liten og søt «CT-maskin», en lekescanner, på venterommet som brukes til forberedelse av barn til CT undersøkelser. Barna kan legge en av de tilhørende figurene på CT-bordet, og få opp en fortelling om hva de har inni kroppen, og hvordan det har kommet seg dit. Gøy for store og små.

tjenester til sykehjem og fengsler fem dager i uka. Det er syv radiografer som bytter på å kjøre bilen.

Christine Klem.

Brystdiagnostikk

Ved seksjon for brystdiagnostikk arbeider det 26 radiografer, én hjelpepleier og fem radiologer.

Radiografene rullerer både på klinisk og screening. Vi har to mammografiapparater og (snart) to ultralydapparater tilknyttet den kliniske delen. I tillegg er det to screeningsenheter beliggende på Ski sykehus og i Romerike Helsebygg i Lillestrøm.

I 2014 utførte vi cirka 3500 mammografiundersøkelser, cirka 2300 ultralydundersøkelser og cirka 1000 celle/vevsprøver. Vi inviterte cirka 22 000 kvinner til screening hvor av rundt 70 % møtte.

Generell enhet

Dette er en stor enhet som inneholder to skjelettlaber hvor vi kjører poliklinikk på den ene, og inneliggende og øyeblikkelig hjelp-pasienter på den andre. Det er stort trøkk på skjelettlaben hele døgnet. På lungelab tar vi både polikliniske og inneliggende thoraxer. Her tas også scolioseopptak, stiching, aksemåling og benlengde av underekstremitet. Dedikerte radiografer setter på mål og vinkler på benlengdene.

Vi har tre transportable apparater med små og store detektorer. Et står permanent på prematur. Gjennomlysningslaber har vi to av, og her det egne abdomen-, ortopedi- og barnedager. Her utføres ØVD, defekografi, anastomosekontroller, cystografi, urethragrafi, ERCP m.m. Vi har mange barn, og radiografene hos oss utfører MUCG på jenter samt godkjenner PH-sonder selvstendig.

I 2012 åpnet den kirurgiske legevakten ved Ahus. Her er det to skjelettlaber med detektorer.

Vi har en mobil røntgenenhet, som tilbyr

26

Ultralyd

Vi har tre ultralydapparater. Vi utfører undersøkelser av abdomen, nyrer og urinveier m.m. på både polikliniske og inneliggende pasienter. Antall biopsier, prøvetakinger og drenasjer av pleuravæske, ascitesvæske og abcesser har økt betraktelig de siste årene. Det utføres også ultralyd med kontrast.

Nukleærmedisinsk seksjon

Vi er en liten seksjon ved Bildediagnostisk avdeling. Bemanningen har vært stabil i flere år. Vi er fem bioingeniører hvorav to er spesialbioingeniører og én er seksjonsleder. Videre har vi en sekretær, tre radiografer, tre overleger og en LIS-lege. En av overlegene har også spesialitet i radiologi.

Seksjonen tilbyr et bredt spekter av undersøkelser, men Ahus er det eneste uni-versitetssykehuset uten konkrete planer om PET. I 2014 ble det satt inn 2841 injeksjoner, gitt 52 terapidoser for benign hyperthyreose

og 54 terapier for skjelettmetastaser fra cancer prostata. Dette vil si at vi i alt har hatt omtrent 3000 pasienter. Apparaturen begynner å bli eldre, men er fremdeles funksjonell. Vi disponerer tre stk. to-hodetkamera med CT-mulighet, men kun et av disse kan utføre diagnostiske CT-bilder.

Videre har vi en moderne hot-lab.

Ski sykehus

Radiologisk avdeling ved Ski sykehus er også en egen seksjon ved Bildediagnostisk avdeling med cirka 20 ansatte. Vi er ti radiografer, fem helsesekretærer, røntgenassistent, hjelpepleier, seksjonsleder og én fast radiolog. I tillegg har vi én radiolog i «svenskestafett», der 7-8 svenske radiologer jobber én uke hver. Denne løsningen fungerer veldig bra for avdelingen.

Vi utfører cirka 28 000 undersøkelser i året (2014). Pasientene er i hovedsak bosatt i Follo-regionen, men vi innkaller også pasienter fra andre regioner til CT. Disse pasientene hører geografisk til AHUS på Lørenskog. Det kan for enkelte bli lang

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus og Moss sykehus.

Bak fra venstre: Merete Sanden, Valgerdur Bjarnadottir, Anette Hermansen, Eirik Sandven-Thrane, Barbara Kopp, Yan Yue Cheng, Vibeke Angelsen Mangen, Anja Therese W. Sætre, Ragnhild Moholt Berget, Rolf Larsen, Lars Høilund. Foran fra venstre: Lillian Jansen, Marianne Løvskogen, Aysha

kjørevei helt fra andre kanten av Akershus til Ski, men vi opplever at de fleste er positive til å kutte ventetiden ved å kjøre hit.

Apparatparken vår består av tre konvensjonelle røntgenlaber, én ultralydlab og én CT lab. Vi håper å få installert en MR i løpet av noen år, for å dekke den økende etterspørselen etter MR-undersøkelser.

Vår 16-snitts Philips Brilliance-maskin går jevnt og trutt hele dagen. På hverdager har vi 25-30 pasienter innom CT. Vi kjører også CT uten kontrast på kveldstid og i helger for å korte ned ventetiden. Hver ukedag starter vi med å kjøre tre CT colografi.

Vi har, siden vi startet med dette i februar 2009, tatt cirka 2500 CT colografi og har blitt drevne på denne typen undersøkelser.

Radiografene segmenterer colonbildene selv, og undersøkelsen blir beskrevet samme eller neste dag. Vi er glade og stolte over å kunne tilby pasientene dette tilbudet.

I 2013 fikk vi installert en heldigital røntgenlab (2003-modell) som vi overtok fra Stensby sykehus. På denne og de to andre konvensjonelle labene våre tar vi i

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Ahus har flere kafeer og kantiner. Her fra

Qadeer, Karin Engelbrethsen, Bjørg Lid.

Lyspunktet kafé.

FOTO: JAN CHRISTENSEN/AHUS

hovedsak ortopediske undersøkelser og røntgen thorax. I løpet av en dag har vi minst like mange drop-in/øhjelp-undersøkelser som vi har polikliniske pasienter.

På ultralydlaben gjør vi utredninger og øyeblikkelig hjelp av de fleste organer i tillegg til ultralyd lever med kontrast. Laben er bemannet av røntgenassistent og den faste radiologen på dagtid.

Siden vi er ganske få ansatte på avdelingen, er det svært viktig å ha et godt sosialt miljø både på og utenfor jobb. Avdelingen har tradisjon for å dra på tur én helg i året.

Arbeidsmiljø

Vi har en travel arbeidshverdag med mye øyeblikkelig hjelp. De fleste radiografene jobber ved flere seksjoner/enheter. Dette gir en utfordring i turnus, men til gjengjeld får radiografene varierte arbeidsoppgaver. Alle er veldig fleksible i en aktiv hverdag hvor uforutsette ting kan oppstå.

Vi satser på høy faglig kompetanse med E-læringskurs, opplæringsplaner og sjekklister på modaliteter. Alle seksjoner har egne fagdager og internundervisninger.

Vi har egne HLR (hjerte- lungeredning) instruktører som holder kurs for de ansatte i avdelingen.

I forbindelse med vår moderne utstyrspark blir BDA ofte brukt som et referansesykehus , og mange radiografer og radiologer fra ulike sykehus hospiterer hos oss.

Sosialt

BDA har et aktivt og godt miljø. Vi har en årlig høsttur og stiller alltid lag i Holmenkollstafetten. Vår egen trivselskomité arrangerer julelunsj, nyttårsfest med mer.

Takk for at vi fikk lov til å presentere avdelingen vår. Vi sender stafettpinnen videre til radiologisk avdeling ved Kongsvinger sykehus. post@holdpusten.no

27

KOMMENTAR

PAKKET OG KLART I 2015 er det klart for den sittende regjerings «storsatsning» innenfor kreftbehandlingen i Norge – pakkeforløp for kreft.

til gjennomføringen av pakkeforløpene i løpet av 2015, eller i neste helsebudsjett.

De fire første pakkeforløpene er AV TOMMY BERGLUND, 2. NESTLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND Undertegnede var NRFs representant på høringskonferansen «Pakkeforløp for kreft» 06.11.14 der helseministeren og Helsedirektoratet la frem sine planer. Deltakerne representerte de forskjellige spesialiteter innen kreftomsorgen, diagnostikk og behandling, i tillegg var diverse pasientorganisasjoner og fagforbund representert.

Ved siden av at vi fikk ren informasjon, fikk vi også mulighet til å komme med innspill.

Det er utarbeidet 28 forskjel-

lige forløp i programmet. Dette ble gjort mellom mai og september 2014 i arbeidsgrupper bestående av 120 legespesialister, sykepleiere, koordinatorer, fastleger og brukere (pasienter).

Dessverre har ikke radiografer vært representert, men noen radiologer ha i alle fall vært involvert.

Innføringen av pakkeforløpene

forventes ikke å gi bedre resultater når det gjelder overlevelsesstatistikk for kreftpasienter. Det skal hindre at enkeltindividene faller ut av et utrednings-og behandlingsforløp i helsevesenet, og det skal forbedre kontinuiteten og tryggheten i pasientens forløp. Man kan si at dette er enkelttilfeller i den store statistikken, men for hver pasient som «glipper», skjuler det seg en personlig tragedie som kanskje kunne vært unngått. Ordningene med forløpskoordinatorer og et fastsatt utrednings- og behandlingsforløp vil antagelig oppleves som en forbedring når det gjelder pasientens opplevelse av kommunikasjon og oppfølging gjennom et sykdomsforløp.

28

startet når dette står på trykk. Det er pakkeforløp for brystkreft, tykk- og endetarmskreft, lungekreft og prostatakreft. Resten av de 24 forløpene vil bli implementert i løpet av året. Det vil bli arrangert såkalte erfaringskonferanser til våren og høsten slik at man skal være «hands on» med tanke på hvordan oppstarten fungerer.

Den gjennomgående tonen

blant deltakerne på høringskonferansen var positiv. Ikke uventet var Kreftforeningen og andre særforeninger for kreftpasienter positive til ordningen. Representantene fra helsevesenet var også gjennomgående positive, men det var selvfølgelig bekymringspunkter med tanke på gjennomføringen innenfor enkelte områder.

Det følger ingen ekstra midler med

innføringen av pakkeforløpene, og dette har spesielt legene reagert på.

Onkolog Andreas Stensvold sier på dagensmedisin.no 06.11.14: «Dette blir mageplask for helseministeren dersom det ikke kommer mer penger til innføring av kreftpakkene». Et knippe kreftleger sier i samme artikkel at ordningen er godt mottatt blant kreftleger generelt, men de frykter for lite penger, er urolige for at andre pasientgrupper skal bli nedprioritert, og de påpeker flaskehalsene i systemet, som patologifunksjonen og radiologien.

På områder der kapasiteten allerede i

dag er presset, vil det være store utfordringer knyttet til å holde oppsatte tidsfrister for utredning. Innenfor vårt felt gjelder dette særlig mammografi.

Patologene er også veldig bekymret for hvordan de skal klare å levere prøvesvar inne satte frister når de allerede i dag har store kapasitetsproblemer. Lavere aldersgrense for inkludering i forløp når det gjelder skopiundersøkelser (for eksempel koloskopi) vil dessuten presse kapasiteten på de kirurgiske enhetene.

På vegne av Norsk Radiografforbund

Helseministeren svarer kreftlegene i dagensmedisin.no samme

dag. Han påpeker at det viktigste nå er å få forløpene på plass, og gjennom dette identifisere flaskehalser og hva vi gjør med dem. Dette vil sikre at man bevilger ressursene riktig slik at pengene ikke blir brukt feil i forløpene.

Prosjektdirektør i Helsedirektoratet, Anne Hafstad, sier i samme artikkel at erfaringen fra Danmark ikke er at forløpene går på bekostning av andre pasientgrupper, men at man vil kontrollere dette ved å følge med på ventetider for disse gruppene. Strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet, Kjell Magne Tveit, vedgår i samme artikkel at man må ha større kapasitet på utredningssiden.

stilte undertegnede seg positiv til innføringen av ordningen, da vi som organisasjon prinsipielt støtter opp under tiltak som kan bedre pasientenes situasjon. Jeg påpekte som flere andre at de fastsatte fristene for mammografiutredning vil bli problematisk sett i lys av dagens kapasitetsproblemer. Det er radiologkapasiteten som er hovedårsaken til disse problemene, og det er vel ingenting som tyder på at det skal løse seg med det første. Da må man kanskje se på om andre yrkesgrupper (radiografer) kan gå inn og gjøre en jobb innenfor nye områder på de brystdiagnostiske sentrene for å avhjelpe dette på sikt? post@holdpusten.no

Ut i fra disse uttalelsene, og det som kom frem i høringskonferansen, vil det antagelig(?) komme økte bevilgninger

Hold Pusten nr. 1 / 2015

FORBUNDSAKTUELT

Valgkomiteen trenger forslag!

VED BRIT HELEN W. BØHLER, MEDLEM I VALGKOMITEEN Det går mot landsmøte og valg, og vi i

valgkomiteen trenger medlemmenes hjelp til å finne frem til de gode kandidatene til vervene som skal besettes. Vi kjenner langt fra alle radiografer og stråleterapeuter rundt om i vårt langstrakte land, og er avhengig av forslag fra medlemmene for å finne frem til de beste kandidatene.

Vi skal velge forbundsleder, NRFs ansikt utad. Og vi skal velge 1. og 2. nestleder pluss representanter og vararepresentanter til sentralstyret. Sentralstyret leder forbundet og representerer dette i samsvar med gjeldende vedtekter og bestemmelser, og har arbeidsgiveransvaret for sekretariatet.

Videre trenger vi kandidater til representantskapet. Representantskapet vedtar forbundets årlige budsjetter etter forslag fra sentralstyret. De møtes minimum én gang årlig for å behandle regnskap og budsjett.

Til Rådet for radiografetikk skal det velges leder og tre representanter. Rådets hovedoppgave er å være rådgivende overfor forbundets medlemmer og sentrale organer og overfor samfunnet. De arbeider for å utvikle og opprettholde en høy etisk standard i utdanningen og ved utøvelse av yrket, og de har ansvar for oppretting og ajourhold av yrkesetiske retningslinjer for radiografer. Rådet skal også vurdere etiske problemstillinger og kunne gi råd basert på et yrkesetisk verdisyn.

Det skal velges leder og minimum to

Anna Pettersen går i år av etter 18 år ved roret i NRF. Hun blir derfor ikke blant kandidatene når det skal velges forbundsleder under landsmøtet i november. Her ser vi fra landsmøtet i 1997 da Pettersen ble valgt til forbundsleder første gang. Som vi skjønner av stemmeoversikten på flipoveren, ble det en spenningsfylt affære.

medlemmer til lovutvalget. Lovutvalget organiserer sin egen virksomhet, men bør forut for landsmøtene vurdere revideringer av vedtektene for å sikre at disse er i overensstemmelse med organisasjonens behov og planer. Utvalget skal dessuten vurdere alle innkomne forslag til vedtektsendringer som landsmøtet skal behandle. Lovutvalget kan også selv fremme forslag til endringer i vedtektene før landsmøtet.

Det skal også velges leder, to medlemmer og to varamedlemmer til valgkomiteen.

Mange plasser skal fylles, og mange personer skal spørres, og vi er helt avhengig av hjelp fra medlemmene til å finne de beste kandidatene. Så send forslag til oss, helst innen 1. mai.

Kontakt komitémedlem Brit Helen W. Bøhler på: bwbo@vestreviken.no n

Temaet i år er: The Role of the Radiographer in the Justification of Medical Exposures Det gis 2500 britiske pund for prosjekter over ett år og 5000 for prosjekter over to år.

Søknadsfristen er 30. april, og du finner mer ionformasjon og søknadsskjema på www.isrrt.org.

Tildelingene annonseres i slutten av juli.

Har du spørsmål, kan du hevnede deg til generalsekretær Sandy Yule på: isrrt.yule@btinternet.com

Hold Pusten nr. 1 / 2015

FOTO: FOTOLIA

ISRRT har utlyst forskningsstipend for 2015

29

FORBUNDSAKTUELT

Hva rører seg i Radforum?

For Radforum var 2014 et godt og produktivt år. Kanskje det viktigste som skjedde, var at vi ble en del av NRF. Fagmiljøet i Norge er lite, og det er lite hensiktsmessig å sitte på hver sin tue og holde på med sitt. At NRF og Radforum har bestemt seg for å jobbe sammen og dra i samme retning, er et stort fremskritt, som vil gjøre vårt arbeid mer forutsigbart, med tanke på økonomi og strategiske planer.

Som del av en større organisasjon vil vi få en betydelig mer solid plattform, og vår forskningspolitiske agenda vil kunne få større gjennomslagskraft. Vi har sikret vår integritet og frihet gjennom våre retningslinjer. Radforum vil fortsatt være selvstendig og velge retning selv.

En konsekvens er at det er slutt på medlemskontigent, nå er Radforum åpent for alle NRFs medlemmer, og ingen kan være med i Radforum uten å være medlem i NRF. Dette gir mindre administrering for styret og kan frigi tid til faglig arbeid.

Radiografer og forskning

I forskningsmessig sammenheng var 2014 en milepæl. Vi gjennomførte Norges første datainnsamling om radiografers holdning til forskning. Dette vil være et viktig

«Fagmiljøet i Norge er lite, og det er lite hensiktsmessig å sitte på hver sin tue og holde på med sitt.» nomføre en «scientific session» på Nordisk kongress i Bergen, og i fjor ble vi invitert til å ha en egen sesjon på Høstmøte 2014.

Dette viser at vi er et forskningsforum som blir regnet med!

Veileder artikkelforfattere

Radforum ser på kunnskapsoverføring som nødvendig og viktig.

Kvalitetssikringsprosjekter og forskning må formidles i form av artikler i tidsskrift. Vi har derfor inngått et samarbeid med Hold Pusten som går ut på at vi tilbyr veiledning til forfattere av fagartikler med det mål å øke tilfanget av gode fagartikler. Det foregår mange spennende prosjekter i de ulike

Det nye styret

Fremmer forskning

Leder: Kari Gerhardsen Vikestad Nestleder: Elin Kjelle Sekretær: Linda Hafskjold Økonomiansvarlig: Mona Vestbøstad Styremedlem: Eivind Richter Andersen Styremedlem: Tora Hilde Fjeld (ny) Styremedlem: Bergliot Strøm (ny)

Radforum (Radiograffaglig Forskningsforum) har som formål å fremme radiografifaglig forskning og gjøre kjent hva som skjer av forskning blant radiografer i Norge.

Forumet har eksistert i åtte år på selvstendig grunnlag, men ble nylig en del av NRF. Les mer på www.radiograf.no under «Faglige møteplasser».

30

Bare spø avdelingene, og det er r!

Har du sp ørsmål om viktig at resultater seminare r eller tem og erfaringer fra agrupper, ta kontak disse blir publisert. t med Kari Gerh ardsen Siste halvdel av Vikestad på: karivi@ 2014 veiledet vi tre hioa.no forfattere, og vi er allerede i gang med flere.

Veien videre

Tidlig i februar hadde vi årsmøte, og nytt styre ble valgt. Noen av medlemmene har påtatt seg gjenvalg, og noen nye har kommet til. Årsmøtet vedtok strategi og arbeidsplaner for inneværende år og for årene 2016-2019. Det ble også vedtatt en ny konkret og ambisiøs visjon. Den innebærer at Radforum skal være den foretrukne nasjonale ressursgruppen for utvikling av radiografifaglig forskning med internasjonal betydning.

Med de planer årsmøtet vedtok for 2016 til 2019, mener vi at vi kan nærme oss visjonen. Det vil kreve kontinuerlig og målrettet hardt arbeid, og vi ser med glede fram til å ta fatt på de store og viktige oppgavene som ligger foran oss.

På årsmøtet ble det enighet om at vi skal arrangere phd-seminar for phd-kandidater og skrivekurs for masterstudenter. Vi ønsker å videreføre arbeidet med temagrupper der medlemmer med felles faglig interesse kan fordype seg i sine fagområder.

Det ble videre vedtatt at Radforum i 2015 og årene fremover to ganger per år skal besøke universitetssykehus rundt i landet i forbindelse med styremøter. Dette for å gjøre Radforum bedre kjent, og for å sette forskning og kvalitetsarbeid på dagsordenen. post@holdpusten.no

Deler ut stipend NRF utlyser nå sine 2015-stipend for videreutdanning og faglige prosjekter. Også ISRRT utlyser årets stipend for faglige prosjekter. Les mer hhv. på side 29 og 31.

Hold Pusten nr. 1 / 2015

FOTO: FOTOLIA

VED KARI GERHARDSEN VIKESTAD OG EIVIND RICHTER ANDERSEN

bidrag til arbeidet med å heve radiografers forskningskompetanse i årene fremover. Vi vil bruke 2015 til å publisere og formidle resultatene fra denne studien. Dermed kan fagmiljøet lettere tenke fremover med tanke på forskning i egen virksomhet.

I løpet av året som gikk, arrangerte vi også forskningsseminar. Et lavterskeltilbud som ble overført fra Oslo til flere andre steder i landet via videokonferanse.

Tilbakemeldingene var positive, og det er ønskelig med flere slike seminarer i fremtiden.

Et godt tegn på at Radforum er etablert i det radiograffaglige miljøet, er at vi blir invitert til å bidra ved store fagmøter og kongresser. I 2013 ble vi invitert til å gjen-

STIPEND TIL UTDANNING OG FAGLIGE PROSJEKTER Norsk Radiografforbund skal i år fordele kroner 300 000 i stipend til utdanning og faglige prosjekter. Du kan søke støtte til: • Videreutdanning og masterstudier • Faglige og vitenskapelige prosjekter Kroner 100 000 er avsatt som støtte til videreutdanninger og masterstudier. Ved tildeling vil studieretninger innen radiografi, stråleterapi og nukleærmedisin vektlegges.

Søknadsfrist: 1. april 2015 med tildeling innen 15. mai Kroner 200 000 er avsatt som støtte til faglige og vitenskapelige prosjekter. Prioriterte områder i 2015 er: • Oppgavedeling – prosjekter der radiografer overtar arbeidsoppgaver fra radiologer Strålevern • Metode- og kvalitetsutvikling innen bildediagnostikk og stråleterapi Søknadsfrist: 1. juli 2015 med tildeling innen 15. september Kun medlemmer i Norsk Radiografforbund kan søke stipend. Søkere må være ajour med kontingentinnbetalingen.

Det vises for øvrig til retningslinjer for tildeling av stipend – om krav til dokumentasjon, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om hvorvidt det søkes støtte fra andre instanser – på NRFs hjemmeside www.radiograf.no. Der finner du også søknadsskjema.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Videreutdanning i magnetisk resonans (MR) Søknadsfrist: 15. april 2015 Studiestart: august 2015 Informasjon og søknadsskjema: http://hist.no/mr-magnetisk-resonans/ eller kontakt Beathe Sitter, tlf. 73 41 23 18, e-post: beathe.sitter@hist.no

Hold Pusten nr. 1 / 2015

31

GJERDES HJØRNE

Stortingsregjereri Regjeringsskiftet fra Stoltenberg

til Solberg er ikke bare et skifte av politisk ledelse og farge, det er også et skifte fra flertallsstyre til mindretallsstyre (Stoltenberg-regjeringens partier hadde flertall på Stortinget, det har ikke Solberg-regjeringen). Makt flyttet fra regjeringen til Stortinget. Mye har vært sagt om hvor åpne, friske og demokratiske prosessene nå skal bli. Høyres parlamentariske leder uttalte blant annet at «[d]et er veldig kjærkomment etter åtte år på sotteseng for parlamentarismen» (Avisenes Nyhetsbyrå, 20.06.14).

Rasjonalet synes å være at mer makt til Stortinget i seg selv fører til en styrking av demokratiet, ettersom Stortinget er vårt eneste direkte folkevalgte organ.

Regjeringen er «bare» indirekte folkevalgt. Å flytte makt fra regjeringen til Stortinget er altså demokratisk fordi mer makt kommer nærmere velgerne og valgresultatet.

Så enkelt er det imidlertid ikke.

Mindretallsparlamentarisme kan nok medføre en slags vitalisering av Stortinget. Men også situasjoner der regjeringen ikke har et flertall på Stortinget bak seg, bærer med seg en del demokratiske utfordringer. Selv om det er for tidlig å felle noen dom om den «solbergske parlamentarisme», som er basert på en samarbeidsavtale med Venstre og KrF, kan det være verdt å se nærmere på disse utfordringene.

Stortinget som utøvende myndighet

For det første er det en grunnidé i parlamentariske systemer at regjeringen skal ha et organisert flertall i parlamentet å forholde seg til (selv om dette har tilhørt sjeldenhetene i Norge), og at det er regjeringen som er tillagt den løpende myndighetsutøvelsen: Regjeringen skal ta initiativ, forberede lover og statsbudsjett, iverksette Stortingets vedtak, og innenfor gitte rammer utøve myndighet. Denne funksjonsdelingen mellom statsmaktene besto ved parlamentarismens inntog tidlig på 1900-tallet. Under flere av de svake mindretallsregjeringene vi har hatt de siste 30 årene, har Stortinget grepet stadig lenger inn på regjeringens område og tatt

32

oppgaver det egentlig ikke har forutsetninger for å utføre.

Dette så vi tendenser til på 90-tallet.

Allerede etter noen få uker med Jaglandregjering valset Stortinget over statsråder, og under Bondevik I styrte opposisjonen så mye at man begynte å snakke om stortingsregjereri. Høyres Inge Lønning uttalte følgende under en stortingsdebatt: «[V]i har sett en utvikling de siste 15-20 år som kan beskrives som en tiltagende forvitring av parlamentarismen». Han betegner denne utviklingen som «pulverisering av ansvar og dermed utvisking

«Under flere av de svake mindretallsregjeringene vi har hatt de siste 30 årene, har Stortinget grepet stadig lenger inn på regjeringens område og tatt oppgaver det egentlig ikke har forutsetninger for å utføre.» av rolleforskjellen mellom den lovgivende og den utøvende makt» (Stortinget, 26.05.03).

Også en rekke andre politikere har siden gitt uttrykk for at vi i perioder før den rødgrønne regjeringen inntrådte, så klare tendenser til stortingsregjereri, og en detaljstyring som verken regjeringen eller Stortinget burde se seg tjent med. Selv den forrige maktutredningen gikk langt i å omtale dette som et problem.

Det er ikke helt enkelt å måle i hvor stor grad Stortinget styrer regjeringen, men et mål på det kan være andelen av regjeringens lovproposisjoner som blir endret når de kommer til Stortinget.

Denne andelen økte jevnt fra 1990 og toppet seg under Jagland-regjeringen. I sesjonen 1996–1997 ble 46 prosent av alle proposisjoner endret.

Stortinget har videre mulighet til å instruere regjeringen dersom flertallet i Stortinget ønsker det. Et annet mål på Stortingets «styringsiver» kan man derfor få ved å se på antallet slike

instruksjonsvedtak. I Stortingssesjonen 2002–2003 var antallet instruksjoner 247; flere instruksjonsvedtak enn antall dager Stortinget var samlet i den sesjonen. På denne måten blir muligheten for å føre en langsiktig og helhetlig politikk svekket.

Vi har tidvis sett tendenser til at svake mindretallsregjeringer er blitt berøvet så mye av sine utøvende funksjoner at de i flere saker har fungert som en rent iverksettende myndighet for Stortinget.

Meningen med parlamentarismen har aldri vært at regjeringen skal fungere som en administrerende direktør uten noen form for signaturrett.

Hvem skal stå ansvarlig?

Videre er det slik at i demokratiske systemer skal de styrende stilles til ansvar overfor velgerne i valg. Svake regjeringer søker noen ganger støtte her, andre ganger der, og kjører slalåm blant opposisjonen fra sak til sak for å samle støtte. Andre ganger, som for eksempel i barnehageforliket i 2002, driver opposisjonen gjennom sine egne forslag mot regjeringens vilje. Det ble fattet et populært tiltak der og da, uten å analysere hva som vil være virkningen på lengre sikt. Dette kan enten medføre en sterkere økning i de offentlige utgiftene enn det som er gunstig for landets økonomi, eller at det overlates til regjeringen å finne inndekning andre steder.

Torbjørn Jagland advarte mot dette i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte i 2002: «Det er blitt en vanlig sport at opposisjonen slår seg sammen og gjør enkeltvedtak gjennom året som setter opp statsbudsjettets utgiftsside og overlater til regjeringen å finne inndekning. Slik blir helhetlig og langsiktig planlegging umulig».

Opposisjonen og støttepartier får på den annen side en sjanse til å fraskrive seg ansvar for den politiske utviklingen, slik Frp gjorde etter å ha støttet tre av fire budsjetter Bondevik II-regjeringen la frem. Opposisjonen får æren for kortsiktig gevinst, mens regjeringen må ta støyten for å ha kuttet på andre områder I et system hvor stortingsflertallet kan instruere regjeringen om å føre en annen politikk enn den regjeringen står for, kan det til sist bli umulig å gjøre ansvar gjeldende.

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Reformer påkrevd

Under flere av mindretallsregjeringene vi har hatt de siste årene, har vi altså sett en tilsløring av funksjons- og ansvarsdelingen mellom de to statsmaktene.Mindretallsregjeringer er ikke i seg selv negativt, men det kan være grunn til å etterspørre reformer som kan gi sterkere regjeringer under mindretallsstyre.

Nå må det for ordens skyld bemerkes at mindretallsregjeringer ikke bare er mindretallsregjeringer. De kan være sterke, og de kan være svake, avhengig av Stortingets sammensetning og eventuelle avtaler de har med støttepartier.

I så måte synes det som om Solberg-regjeringens parlamentariske basis demper noen av utfordringene nevnt over. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

OLE ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NRF

90 ml

30 ml

Master i biomedisin

Se forskjellen med 90 ml ballong.

120 studiepoeng

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed slangesett.

Bli ekspert på ditt fagområde!

Studiet har fire fordypninger: - Biomedisinsk forskning og utvikling - CT - Stråleterapi - Nukleærmedisin Velg heltid over to år eller deltid over tre år.

Du kan også søke på enkeltemner.

• Silikonballongen som kan fylles opp til 90 ml passer alle pasienter.

• Fremstilt i ftalatfritt PVC, eliminerer helserisikoer.

• Totallengden 3,8 meter gir økte plasseringsmuligheter.

Søknadsfrist 1. mars Les mer på hioa.no/master-biomedisin

Calmed for colonrøntgen.

www.calmed.se Følg oss på facebook.com/Biomedisin

Hold Pusten nr. 1 / 2015

33

KOMMENTAR

HELSE NORDS PROSJEKTBESKRIVELSE FOR OPPGAVEDELING MELLOM RADIOGRAFER OG RADIOLOGER

Oppdrag ikke utført HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND På oppdrag fra Helse- og omsorgs-

departementet (HOD) utførte Helsedirektoratet i 2013 en kartlegging av erfaringer med oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten og en utredning av om endret oppgavedeling vil føre til bedre og mer effektiv pasientbehandling.

Resultatene fra kartleggingen viste at oppgavedeling mellom personell benyttes ved flere helseforetak, men at effekten av endringene som gjennomføres, sjelden blir systematisk evaluert og dokumentert.

I forskningslitteraturen foreligger det lite dokumentasjon som kan påvise effekt av oppgavedeling, uttalte Kunnskapssenteret i 2013. Det ble på bakgrunn av dette poengtert behov for mer forskning og evaluering på området. Helsedirektoratet fikk deretter i oppdrag fra HOD å etablere og lede fire arbeidsgrupper på fire fagområder. Utvelgelsen av fagområdene baserer seg på definerte «flaskehalser» der man kan forvente at oppgavedeling vil bidra til å redusere disse og gi et mer effektivt pasientløp: • Bemanningssituasjonen på operasjonsstuer • Oppgavedeling mellom radiografer og radiologer • Oppgavedeling mellom patologassistenter og patologer • Oppgavedeling mellom sykepleiere og leger i forbindelse med skopiundersøkelser Helse Nord fikk oppdraget med å utarbeide prosjektbeskrivelse for oppgavedeling mellom radiografer og radiologer, og det ble satt ned en arbeidsgruppe bestående av åtte personer – tre radiologer, to radiografer, én helsesekretær og én leder, som også er leder for pilotprosjektet.

34

Norsk Radiografforbund har i flere år hatt stort søkelys på oppgavedeling, og var svært fornøyd med at oppgavedeling ble satt på den politiske dagsordenen.

Forventningene til pilotprosjektet innen fagområdet radiologi var derfor høy, og vi så frem til en prosjektbeskrivelse med oppgavedeling som et effektivt virkemiddel for å redusere flaskehalser og gi mer effektive pasientforløp.

Prosjektbeskrivelsen slik den foreligger, innfrir dessverre ikke våre forventninger.

Arbeidsgruppen innen radiologi har vurdert flere områder som aktuelle og i samsvar med Helsedirektoratets bestilling, som var «å iverksette et forsøksprosjekt der endret oppgavedeling kan tenkes å bidra til å redusere flaskehalser og gi mer effektive pasientforløp».

Ifølge arbeidsgruppen ble «ikke bare beskrivende radiografer» diskutert,

«Prosjektbeskrivelsen slik den foreligger, innfrir dessverre ikke våre forventninger.» men også oppgaver knyttet til biopsi ved brystkreft, prioritering av henvisninger, registering til Kreftregisteret og mammografiscreening.

Helsedirektoratets rapport beskriver de ulike pilotprosjektene. Når det gjelder arbeidsgruppen innen radiologi, sies det at det var enighet i gruppen om å se bort fra beskrivende radiografer, og heller se på andre oppgaver som kan gi vel så stor gevinst, og som er mindre ressurskrevende å gjennomføre. Arbeidsgruppen har derfor valgt å utarbeide skisse for ett prosjekt over to måneder (med tillegg av to måneders opplæringstid) hvor radiografer læres opp til å prioritere de vanligste CT- og MR-henvisningene fra interne poliklinikker. Ifølge tilbakemelding fra arbeidsgruppen har oppdraget vært krevende å

gjennomføre på grunn av knapphet på tid og meningsforskjeller i gruppen. Det påpekes også at det har vært viktig å lytte til fagmiljøet.

I lys av bakgrunnen for oppdraget som er gitt Helse Nord, og den innretningen arbeidsgruppen har valgt, ønsker Norsk Radiografforbund å kommentere prosjektbeskrivelsens innhold: *Det at man har valgt å vurdere om radiografer med intern opplæring kan prioritere de vanligste CT- og MR-undersøkelsene, vil neppe gi noe nyttig bidrag for å redusere flaskehalsene, heller ikke mer effektive pasientforløp. Dette er vanlig praksis, og har vært det i flere tiår ved både store og små røntgenavdelinger rundt om i landet. Vanlig praksis er at avdelingsradiograf eller fagradiografer ved MR og CT selv prioriterer ukompliserte henvisninger. En studie for å dokumentere at en slik praksis er fornuftig er isolert sett greit, men den har lite å bidra med når man skal se på «endret oppgavedeling». Dette vil i så fall bli en studie av kvaliteten i en for lengst etablert praksis, og vil ut fra vårt syn i mindre grad bidra til nye løsninger. *Vi stiller også spørsmål ved designet av denne studien. Hva er det man ønsker å måle effekten av? Og hva er det man baserer sammenligningsgrunnlaget på?

Arbeidsgruppen skriver at det i dag oppleves veldig ulik praksis i vurdering/prioritering alt etter hvilken radiolog som vurderer, personlige preferanser, disponibel tid og hvilken type utstyr man har tilgang til. Det sies også at radiologene ikke har noen formell opplæring i denne oppgaven.

Er det denne praksisen som de opplærte radiografene i prosjektet skal måles mot, og være innenfor 90% i samsvar med? *Det antydes også at en slik opplæring av radiografene kan inngå i grunnutdanningen. Det er vi sterkt tvilende til, da våre erfaringer er at slik kunnskap først og fremst vil være erfaringsbasert. Som hos radiologene vil det være arbeidserfaring og

Hold Pusten nr. 1 / 2015

«Når aktuelle områder som beskrivende radiografer, sterotaksi og mammografi velges bort, synes det for Norsk Radiografforbund som om pilotprosjektet i Helse Nord ikke svarer til oppdraget som er gitt fra departementet, men at vi heller ser resultatet av en uenighet internt i arbeidsgruppen.» fordypning innen det aktuelle fagområde som kvalifiserer radiografer til å kunne gjøre de riktige vurderinger av aktuelle henvisninger. *Det synes også noe merkelig at det gis inntrykk at av arbeidsgruppen var enige om å ikke se på beskrivende radiografer som et mulig prosjekt, samtidig som man sier det har vært krevende med meningsforskjeller i arbeidsgruppen. Det ble også i tidligere møtereferat påpekt at «ikke bare beskrivende radiografer» var aktuelt som tema for pilotprosjektet. Det er en kjent sak at det i radiografgruppen er stor

tiltro til og motivasjon for å få etablert beskrivende radiografer også i Norge. Like kjent er det at det i Norsk Radiologisk Forening er stor motstand mot sonografer og beskrivende radiografer.

I rapporten kommenterer Helsedirektoratets pilotprosjektet fra Helse Nord, og det antydes at det med fordel kunne vært sett på andre områder for oppgavedeling: «Helse Nord trekker frem flere områder der det er flaskehalser og hvor det kan være formålstjenlig å iverksette prosjekter. Det bør vurderes om pilotprosjektet

om oppgavedeling mellom radiolog og radiograf også kan gjennomføres på andre områder enn prioritering og fordeling av henvisninger.»

Når aktuelle områder som beskrivende radiografer, stereotaksi og mammografi velges bort, synes det for Norsk Radiografforbund som om pilotprosjektet i Helse Nord ikke svarer til oppdraget som er gitt fra departementet, men at vi heller ser resultatet av en uenighet internt i arbeidsgruppen. Det kan virke som om arbeidsgruppens primære målsetting ikke er å få målt effekt av oppgavedeling mellom radiografer og radiologer som et egnet virkemiddel for en mer effektiv drift, men å skygge unna de gode prosjektene som man vet kunne gitt målbare resultater.

Slik vi vurderer forslaget til pilotprosjektet fra Helse Nord, uttrykker det en defensiv holdning til hva det er mulig å oppnå, og en generell motvilje mot å få prøvd ut det som faktisk ligger i oppdraget fra HOD og Helsedirektoratet. n post@holdpusten.no

– Institutt for radiografi og helseteknologi ved HBV tilbyr følgende studier høsten 2015 Bachelor i radiografi 180 stp Master i klinisk helsearbeid, studieretning medisinsk strålebruk 120 stp Videreutdanning i Intervensjon 30 stp

hbv.no/radiografi

Hold Pusten nr. 1 / 2015

hbv.no/videre

Søknadsfrist: 15.april

35

KURS OG KONFERANSER

21.02.–24.02.

04.03.–08.03.

21.03.–25.03.

24.04.–28.04.

30.05.–05.06 09.06.–12.06.

24.06.–27.06.

29.06.–01.07.

29.11.–04.12.

CRT, Washington DC ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Florida ESTRO, Barcelona ISMRM, Canada ESGAR, Paris CARS, Barcelona UKRC, Liverpool RSNA, Chicago

ILLUSTRASONSFOTO:FOTOLIA

Internasjonale fagtilbud

For mer informasjon, «Konferanser og kongresser» på vår internettside: www.radiograf.no

36

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Norsk Radiografforbunds fagkurs 10.03.–13.03.

19.03.–20.03.

Mammografi Stråleterapi

06.05.–08.05.

Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis

27.05.–29.05.

med e-læring CT hjerte

10.09.–11.09.

Nukleærmedisin

16.09.–17.09.

20.10.–23.10.

Lederdagene Høstmøte 2015

05.11.–06.11.

CT-kolografi

11.11.–13.11.

16.11.–18.11.

MR for viderekomne Landsmøte 2015

26.11.–27.11.

Strålevern

For mer informasjon, se «Fagkurs» på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert.

Påmelding: Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

Klikk på «Fagkurs» under bildet av den smilende radiografen.

Klikk på ønsket fagkurs i rød skrift.

Klikk «Påmelding», og følg instruksjonene. Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

CT hjerte 27.–29. mai på hotell Opera i Oslo Målgrupper Radiografer som har kortere eller lengre erfaring med CT hjerte, radiologer, fysikere og andre med interesse.

Læringsmål Etter endt kurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om hjertets og kransårenes anatomi, samt forståelse for grunnleggende EKG og å kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier. Kursdeltageren skal kjenne til administrasjons- og forsiktighetsregler samt bivirkninger for medisiner som brukes på CT av hjertet.

Deltageren skal forstå kontrastmidlenes farmakodynamikk, og kjenne til flere av leverandørenes løsninger for CT hjerte og brukernes protokoller og rutiner. Etter endt kurs skal deltageren også ha fått et innblikk i andre og nye metoder som anvender CT innen non-invasiv hjertediagnostikk.

Program og påmelding: www.radiograf.no -> Fagkurs

Hold Pusten nr. 1 / 2015

37

HOLD PUSTEN FRA ARKIVET

Hold Pusten fra arkivet I oktober 2013 feiret NRF sitt 40-årsjubileum, og i fjor fulgte Hold Pusten etter, siden tidsskriftet ble stiftet fem måneder etter forbundet. I den anledning startet vi spalten Hold Pusten fra arkivet.

I denne spalten presenterer vi én smakebit fra hvert av tiårene Hold Pusten har eksistert. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, men de vitner også om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE.RISE tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet Under vignetten «Brev til redaksjonen»:

Kommentar til Arne Evensen sitt innlegg i «Hold Pusten» – februar 1978: Eg set liten pris på Arne Evensen sin måte å hengje ut elevane ved Haukeland Radiografskole samt redaksjonen av «Hold Pusten». Alle merknader til innlegget: «Kvinnediskriminering innanfor radiologien» – («Hold Pusten». des. 1977) bør rettast til innsendaren – og til ingen andre!

Berit Brattheim Nummer 1 1978

Hold Pusten på 80-tallet Helt fra første stund var det klart at faglige artikler var et absolutt «must» for fagbladet, og allerede i første nummer ble medlemmene oppfordret til å sende inn faglige bidrag.

Fangsten var imidlertid minimal, og det viste seg da også at det å få radiografer til å skrive fagartikler til sitt eget fagblad, det skulle bli alle redaksjoners evige hodepine.

Slik er det dessverre også i dag, selv om det de siste årene har bedret seg noe.

Når det gjelder fagartikler, har man

Lik og følg Hold Pusten Facebook: www.facebook.com/ holdpusten Twitter: @holdpusten

38

derfor gjennom alle år så altfor ofte måttet ty til legene, som så desidert har vært den største gruppen av bidragsytere.

I tillegg har man lånt artikler fra andre fagblader. På denne måten har man stort sett greid å hale i land faglige artikler til hvert nummer, men altså så altfor sjelden fra det hold vi helst hadde ønsket det, - fra vår egen yrkesgruppe!

Hold Pustens første faglige artikkel het «Røntgenundersøkelse av skallen», og var forfattet av radiolog 0. P. Eldevik ved Nevroradiologisk avdeling på Ullevål sykehus.

Han ble en god støttespiller gjennom flere år.

Redaktør Per Zaring ser tilbake på Hold Pustens historie i anledning at fagtidskriftet er blitt 15 år gammelt.

Nummer 4 1989

Hold Pusten på 90-tallet Har du fått defekt Hold Pusten nr. 2/96?!

Redaksjonen har fått enkelte tilbakemeldinger som tyder på at noen mottagere har fått blader med feiI av nr. 2/96.

Feilen består i at sidene 3, 4, 29 og 30 kommer 2 ganger. Til gjengjeld mangler sidene 5, 6, 27 og 28.

Vi vet ikke hvor mange mottagere det kan dreie seg om, men tilbakemeldinger fra bl.a. Førde og Trondheim tyder på at det kan være en del.

Vi ber om at de som har mottatt slike blader henvender seg til redaksjonen, slik at vi kan få kartlagt omfanget og sendt ut nye eksemplarer.

Redaksjonen Nummer 3 1996

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet Wiens kafeliv er blitt fattigere: Josefine Hawelka er død

Cafe Hawelka er en av Wiens mange kafehus, og ligger relativt anonymt til i Dorotheergasse 6, en liten sidegate til Graben like ved Stephansdomen. Uten at noen riktig husker hvorfor har denne lille kafeen med det store hjertet og det brune interiøret blitt nordmennenes vannhull og uoffisielle møtested under ECR. I løpet av kongressen skal det godt gjøres å ikke treffe landsmenn der om kvelden.

Kafeen har siden 1939 blitt drevet av ekteparet Leopold og Josefine Hawelka, og i Wiens kafeliv ble de blitt omtalt som levende legender. Om dagen er det Leopold som tar i mot gjestene i døren og sørger for at de får sitteplass, om kvelden var det Josefine.

Men de som drar til ECR i år vil ikke treffe frau Hawelka. Hun sovnet stille inn i slutten av mars 2005, i en alder av 91 år. (…)

Det var som liten, blid, elskverdig og svært energisk vi var vant til å se henne.

Hun bar stoler og sørget alltid for at gjestene fikk sitte. Men var det en stille kveld, slo hun seg gjerne ned for å slå av en prat.

Og da skulle man være stø i tysk, for hennes noe gammelmodige wienerspråk var ikke lett å følge med på.

Men det spilte ikke så stor rolle, for hadde hun tid til å sitte ned, så var det stort sett frau Hawelka som sto for praten.

Nummer 1 2006

Hold Pusten nr. 1 / 2015

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Anna Pettersen Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Kontoransvarlig: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Mange radiografer og stråleterapeuter har sitt daglige virke her, kjenner du igjen sykehuset?

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilket sykehus er dette?

2 Hvem er leder for Norsk radiologisk forening?

3 Hva er det motsatte av halal i islam (altså: hva kalles det som er synd)?

4 Hva er bechamelsaus?

5 «Better Call Saul» er en spin off fra hvilken TV-serie?

6 En av Sør Afrikas mest kjente forfattere døde 6. februar i år. Hva het han?

7 Svein Fanebust gikk av som toppsjef for hvilket dagligvarekonsern 9. februar i år?

8 Hvilken stav var det Oddvar Brå brakk under den berømmelige ski-VM-stafetten i Oslo i 1982?

9 Hvilken jobb har Magnus Takvam og Lars Neru Sand?

10 Hva heter det politiske partiet som nylig vant valget i Hellas?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1) Ahus (som også har rettighetene til bildet) 2) Gaute Hagen 3) Haram 4) Hvit saus 5) Breaking Bad 6) André Brink 7) Coop 8) Høyre 9) Begge er politisk kommentator i NRK 10) Syriza

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2015

Utgivelsesplan 2015 Nr

Utgivelsesdato

2

27. april

3

15. juni

4

21. september

5

2. november

6

14. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Working with you to improve efficiency and clinical decisions We understand that providing quality healthcare means balancing many needs. You need high quality images for fast, confident decision-making.

Through our ongoing collaboration with you, we focus our innovations on solving your challenges. Together, we create the future of healthcare.

Join Philips Nordic at ECR 2015 We are looking forward to welcome you at the Philips booth at this year’s ECR in Vienna.

Book time by sending an email to: ronja.wie@philips.com, in Health Systems Philips Norway.

Experience the latest radiology innovations from Philips at this years’ ECR in Vienna.

Pust igjen!