Hold pusten 01 2014

Nr. 1– 2014 – 41. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Hydrering ved bruk av jodholdig kontrast

RSNA Rapport fra Chicago Etter NIFU-rapporten: Hagen vs. Pettersen

Røntgen av barn

• Retningslinjer og prosedyrer • MR av barn med autisme uten sedering

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Helse Møre og Romsdal HF er eit helseføretak under Helse MidtNorge RHF og har ansvaret for den offentlege spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal.

Verksemda omfattar sjukehusa i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund samt fleire omliggande institusjonar. Helseføretaket har omlag 4200 årsverk fordelt på6500 tilsette, og gir eit differensiert tilbod innan dei fleste fagfelta i somatikk og psykisk helsevern. Vår visjon er å vere «Pålag med deg for helsa di». Les meir om oss påwww.helse-mr.no

Ålesund sjukehus Klinikk for diagnostikk, Radiologisk Avdeling, Ålesund/Volda

Radiograf St.nr. 2014/113.

Vi har ledig 100 % vikariat for radiograf i perioden 1. april 2014 - 31. mai 2014 med mulighet for forlengelse.

Arbeidsoppgåver • Sørge for at eigenkompetanse alltid er i samsvar med dei aktuelle krav og retningsliner som finst.

• Delta i det radiografiske arbeidet i avdelinga ved behov.

• Medvirke til eit positivt og godt samarbeidsmiljø ved avdelinga.

Kontaktinformasjon: Marianne Ytrelid, overradiograf, tlf. 70 10 55 33

frantz.no

Stillinga inneber arbeid i 3-delt turnus.

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Søknadsfrist: 12. februar 2014 Søknad blir sendt elektronisk via www.helse-mr.no - der du òg finn fullstendig utlysningstekst.

Kopi av attestar og vitnemål vil bli etterspurt ved intervju.

Vi ønskjer ikkje kontakt med annonseseljarar.

Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, har nærare 12.000 tilsette som har som mål å gi best mogleg behandling og pleie til pasientane våre. Kvart år behandlar vi nesten 600.000 pasientar og bidreg i utdanninga av eit par tusen helsearbeidarar. Forsking er ei viktig oppgåve, og vi er blant dei fremste i landet innanfor dette feltet. Budsjettet vårt er på omlag 9,4 milliardar kroner. Vi har dessutan ei rekke kompetansesenter og spesialfunksjonar både på nasjonalt og regionalt plan.

Vår visjon er å fremme helse og livskvalitet i vest. Verdiane våre er - Respekt i møte med pasienten - Kvalitet i prosess og resultat - Tryggleik for tilgjengelegheit og omsorg

Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus søker:

Radiograf Biletediagnostikk er viktig for god pasientbehandling, og samhandling mellom dei kliniske einingane og Radiologisk avdeling blir stadig viktigare Majoriteten av pasientar som vert innlagde på Haukeland universitetssjukehus er innom Radiologisk avdeling. Avdelinga er godt utstyrt og fungerer som ei serviceavdeling for kliniske avdelingar. Radiologisk avdelinga er ei moderne høgteknologisk avdeling med mellom anna 4 MR-maskinar som skal utvidast til 6 maskinar, CT-maskiner og utstyr for PET. Avdelinga er fulldigitalisert med mellom anna AGFA RIS og PACS. Avdelinga har om lag 230 tilsette fordelt på 7 seksjonar med eiga eining for barn og ei eining for brystundersøking av kvinner (mammografi). Røntgenavdelinga ved Kysthospitalet i Hagevik er og ein del av Radiologisk avdeling.

MR-seksjonen er lokalisert i Sentralblokka. Seksjonen har eit utfordrande, hektisk og godt arbeidsmiljø og driv og med forsking. I dag har sekjonen 21 tilsette.

MR-seksjonen søker etter to radiografar i samband med utviding av drifta på MR-seksjonen.

Vi ønsker engasjerte medarbeidarar med brei yrkes- og MR-erfaring, helst med vidareutdanning frå MR. Vi ser etter deg som trivast i eit aktivt og travelt miljø, er ein god teamarbeidar, er ansvarsbevisst og du jobbar sjølvstendig.

Kontakt: Seksjonsleiar Torunn Øvredal, Tlf. 55 97 77 06 Referansenummer: 1965991110 - Søknadsfrist: 31.03.2014 For å lese meir og å søke på stillinga: www.helse-bergen.no

24

Hvordan glir det fremmover?

Oppgavedeling, jobbglidning, oppgaveglidning, oppgaveforskyvning, osv., osv.

– omstridt barn med mange navn. Uansett hva vi kaller det: Fenomenet er der og representerer et stadig tilbakevendende stridstema mellom Norsk radiologisk forening og Norsk Radiografforbund.

«Uansett hva vi kaller det: Fenomenet er der og representerer et stadig tilbakevendende stridstema mellom Norsk radiologisk forening og Norsk Radiografforbund.»

I forrige nummer av Hold Pusten stilte vi spørsmålet om hvorvidt den mye omtalte NIFU-rapporten om oppgavedeling ved radiologiske avdelinger i Norge vil bety en aldri så liten klimaendring på dette feltet, og vi forsøkte å få Radiologforeningens leder Gaute Hagen i tale. Han var bortreist da, men kommer sterkere tilbake nå. I dette nummeret spør vi ut Hagen og NRF-leder Anna Pettersen om temaet. Begge hevder de først og fremst er opptatt av pasientens beste, og fra begge sider serveres det gode argumenter. Men kan det være at de har nærmet seg hverandre bitte litt? Les mer på side 4 og døm selv. redaktør

Hold Pusten nr. 1 / 2014

18 28

Innhold Aktuelt 2 Stillingsannonser Jobbglidning: 4 Hva sier radiologene etter NIFU-rapporten?

7 Pressemelding om tomosyntese fra RSNA 9 Nytt fra høyskolehold: Sammendrag fra baheloroppgaver i radiografi 24 Radiograf og blyfrakkdesigner!

Fag 12 Barneradiografi – retningslinjer og praksis 18 Sederingsfri MR på barn med autisme

21 Hydrering ved bruk av jodholdig kontrast Faste spalter 8 Forbundslederen 28 Min arbeidsplass: Molde sykehus 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 31 Kommentar fra sentralstyremedlem Anne June Iversen 25 Utlysning: NRFs stipend til utdanning og faglige prosjekter

«På de områdene som utpeker seg som fornuftig, for eksempel utførelse av UL ved visse screeningundersøkelser, er vi ikke imot oppgaveglidning.»

Radiologforeningens leder Gaute Hagen Les mer på side 4.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Redaktør: Tone Rise Tlf. 23 10 04 79 mob. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 mob: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Fotolia

3

JOBBGLIDNING

– Hvorfor vil de på dø Noen oppgaver er det lettere for radiologene å gi fra seg til radiografene enn andre.

TEKST: TONE RISE

I forrige nummer av Hold Pusten fortalte vi om rapporten «Glidende overgang – oppgavedeling og flaskehalser i bildediagnostikken» som Nordisk institutt for studier av innovasjon (NIFU) har utarbeidet på oppdrag fra Norsk Radiografforbund.

Ved litteraturgjennomgang og intervjuer har forskerne sett på om oppgavedeling, eller jobbglidning, mellom radiolog og radiograf er en hensiktsmessig måte å få bukt med flaskehalsene innen radiologiske tjenester på her i landet. Og de konkluderer med at det er det.

Nå er det ingen hemmelighet at jobbglidning er betente saker i røntgenkretser, og et stadig tilbakevendende stridstema mellom Norsk radiologisk forening og Norsk Radiografforbund. Ute i avdelingene varierer nok holdningene mer.

Hold Pusten har gjennom flere numre satt søkelys på temaet og rapportert om jobbglidningshistorier rundt omkring i landet. Når vi jobber med slike saker, møter vi av og til radiologer som ut fra egne erfaringer er positive til at radiografer overtar visse oppgaver, slik at de selv kan få frigjort tid til andre oppgaver, men vi hører også om motstand og konflikter.

– Savner harde fakta

Nå som NIFU-rapporten fastslår at oppgavedeling er veien å gå for å få mer effektive radiologiske avdelinger, vil vi gjerne vite hva Norsk radiologisk forening sier.

Endrer det noe som helst hos dem? Leder Gaute Hagen var utenlands på konferanse da vi kontaktet ham før forrige nummer, han konstaterte da bare i en mail at de er skeptiske. Nå har vi fått ham på tråden, og vi spør: – Hva synes du om NIFU-rapporten?

– Bakgrunnsmaterialet er litt sviktende, synes vi. Jeg savner harde fakta. Hvilket tallgrunnlag baserer den seg på? Har vi virkelig flaskehalser? Og hva er pasientgrunnlaget radiografene skal ta seg av?

– Bestrider dere at mange venter for lenge

4

på svar når de har vært til en radiologisk undersøkelse?

– Nei, men, det finnes i dag ikke noe system som viser eller prioriterer de henviste pasientene. Dette er et kostnadsspørsmål som politikerne til syvende og sist må besvare: Hvor lenge er det rimelig at en pasient må vente på en undersøkelse, og hvilke kategorier haster mest? Den varslede Sykehusplanen vil kanskje gi noen svar på dette.

– Mener du overforbruk av radiologiske tjenester er et problem?

– Nei, færre henvisninger vil åpenbart gi kortere ventetid. Men når man ikke har noen oversikt over hva ventelistene inneholder, kan man ikke påstå at for mange blir henvist.

Hold Pusten

Nr. 8– 2013 – 40. årgang

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Håper på tettere samarbeid med radiologene etter NIFU-rapport:

En annen dans?

Hybrid IMRT ved cancer mammae

Pasienters opplevelse ved strålebehandling Etikk på arbeidsplassen: Hvordan prioritere på øh-listen?

For «fornuftig» oppgavedeling

– Du sier til Dagens Medisin at det er på CT og MR at vi finner flaskehalsene på radiologi, og at oppgavedeling, som gjerne skjer på beskrivelse av skjelettbilder og visse UL-undersøkelser, ikke bidrar til å avlaste radiologene. Dette må du forklare, for er det ikke slik at når radiologene får mindre å gjøre på for eksempel skjelett, så får de frigjort tid som kan settes inn på andre områder?

– Jo, men bruken av CT og MR har økt kraftig de siste årene, mens andre typer undersøkelser har gått ned eller holdt seg konstant, og det er bare ved noen avdelinger dette vil være hensiktsmessig. Når det er sagt: På de områdene som utpeker seg som fornuftig, for eksempel utførelse av UL ved visse screeningundersøkelser, er vi ikke imot oppgaveglidning, sier Hagen og fortsetter: – Vi fremstilles som om vi bare er imot, og det er ikke riktig. Ved slike standardiserte undersøkelser som jeg nettopp nevnte, er vi mer positive. Men radiografer bør ikke beskrive på generelt grunnlag.

– I Fredrikstad har Sykehuset Østfold to radiografer som har fått opplæring av radiologer ved egen avdeling i å se etter hofteleddsdysplasi hos nyfødte. De to radiografene beskriver også bildene. Det redder avdelingen fra å miste denne type undersøkelse, og så vidt Hold Pusten har erfart, er dette noe som fungerer godt, og som ikke går utover kvaliteten.

Er det så ille?

Blir det et tettere samarbeid mellom radiografer og radiologer som følge av NIFUrapporten, spurte Hold Pusten i forrige nummer. Her tar vi opp tråden.

«Ultralyd er for eksempel en veldig subjektiv undersøkelse, og det er da vi reagerer: Hvorfor vil de på død og liv beskrive?»

Gaute Hagen

–Nei, dette er jo en screeninglignende situasjon, og det kan vi se nytten av. På samme måte som når en trenet radiograf beskriver skjelettbilder for å besvare spørsmålet «er det brudd, ja eller nei?». Her ser man etter én definert ting og har ikke den interaksjonen med klinikere på beskrivelse som vi radiologer ofte har. Når det kreves en slik interaksjon, derimot, blir det feil at radiografer skal overta. Ultralyd er for eksempel en veldig subjektiv undersøkelse, og det er da vi reagerer: Hvorfor vil de på død og liv beskrive?

– I kø for å bli radiologer

– La oss da gå til Sykehuset Levanger. Der har køen på UL gått ned med flere uker

Hold Pusten nr. 1 / 2014

død og liv beskrive?

«Erfaringer fra andre land viser at oppgavedeling er et godt virkemiddel som kan bidra til å korte ned ventetiden.»

Anna Pettersen

Silje M. Klausen ved Legevakten i Oslo var en av de første nordmennene som reiste til Storbritannia for å bli beskrivende radiograf. I dag følger stadig flere etter.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

takket være at visse undersøkelser med spesifikke problemstillinger, blant annet av urinveier, lever, galle og pancreas, utføres og beskrives av en radiograf som har fått opplæring ved et sykehus i Danmark og tatt etterutdanning innen sonografi i

Hold Pusten nr. 1 / 2014

England. Dette skjer i tett samarbeid med radiolog.

– Ja, det finnes noen slike historier, men prinsipielt mener vi man heller bør lære opp LIS-leger.

– Ifølge NIFU-rapporten har ingen land

klart å løse lignende flaskehalser ved å utdanne seg ut av problemene, siden det tar så lang tid å utdanne en radiolog?

– Argumentet om at det tar 12 år å utdanne en radiolog blir litt feil. De syv første årene er medisinstudiet, og det står faktisk leger i kø for å bli radiologer. En lege som begynner å spesialisere seg innen radiologi, vil etter tre måneder kunne beskrive skjelett, CT og ultralyd og gå i vakt, og etter fem år være ferdig radiolog, med den fleksibiliteten det innebærer. Vi mener det er mye mer fornuftig å sette inn ressursene der enn å bruke tre år på en radiograf som etter endt løp bare kan brukes på én type undersøkelse, sier Gaute Hagen og fortsetter: – Dessuten: Radiografen skal jo læres opp, og det legger beslag på radiologkrefter man ellers kunne brukt på å lære opp en LIS, sier han.

– I land som USA og Storbritannia er det så vanlig at radiografer tar over den type oppgaver vi har vært innom her, at de etter hvert tilbyr videreutdanning på høgskolenivå, for eksempel innen sonografi og beskrivelse av skjelettbilder. Er det ikke den veien det går også her? Er radiologenes motstand i stor grad betinget av at dere føler dere tråkket på tærne og vil verne om deres eget revir?

– Slett ikke, vi har nok av oppgaver, og vi er altså ikke imot oppgaveglidning ved visse enkle, standardiserte undersøkelser.

Jeg er redd NRF gjør dette til et ideologisk spørsmål, og at det delvis handler om at det utdannes for mange radiografer.

NRF må gå forsiktig frem, og se på kost-/ nytteeffekten. Vi tror ikke det er så mye å tjene på det. n tone.rise@holdpusten.no

5

JOBBGLIDNING

– Vi forsøker ikke å finne opp hju – Hvorfor vil dere på død og liv beskrive, Anna Pettersen?

– Vi vil ikke på død og liv beskrive.

Det viktige er å se på hva vi som forbund vil oppnå, nemlig et bedre tilbud til pasientene. I dag venter mange på å få utført radiologiske undersøkelser og på svar på slike undersøkelser. Erfaringer fra andre land viser at oppgavedeling er et godt virkemiddel som kan bidra til å korte ned ventetiden.

– Men er du enig i at radiografer bør begrense seg til screeninglignende undersøkelser?

– Kall det hva du vil. Det er uproblematisk for en radiograf med videreutdanning å beskrive for eksempel et håndledd til utredning eller kontroll. Radiografene har ingen planer om å trenge seg inn på radiologenes område når det dreier seg om diffuse plager og komplekse kliniske problemstillinger, der det er behov for interaksjon med klinikere. Der er radiologens kompetanse helt unik, det er jo der de skal være, men radiografene kan avlaste dem på de enklere områdene.

– Men så har vi spørsmålet om sonografi.

Har du forståelse for at radiologene kanskje særlig er skeptiske når radiografer foretar ultralydundersøkelser der man ikke har spesifikke problemstillinger? At manglende medisinsk kompetanse kan føre til at viktig informasjon overses?

– Så lenge den som utfører

Anna Pettersen og Gaute Hagen har ofte møttes for å diskutere jobbglidning. Her fra en konferanse om fenomenet i norsk heksevesen i høst.

FOTO: TONE RISE

undersøkelsen, er kompetent og jobber forsvarlig, ser jeg ikke noe problemer med det.

– Men blir «kompetent» her et definisjonsspørsmål? Hvem har rett når radiografene mener noen er kompetente og radiologene mener de ikke er det?

– Krav om kvalitet må selvsagt ligge under hele veien. Og vi radiografer er også underlagt forsvarlighetskravet. Erfaringer fra sykehuset innlandet viser dessuten at sonografene har evnen til å si fra når deres kompetanse ikke strekker til, når de må få

Nye retningslinjer for henvisning til røntgentjenester ved muskel- og skjelettlidelser I slutten av januar kom Helsedirektoratet med nye retningslinjer for henvisning til radiologiske tjenester ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser.

Retningslinjene skal være et verktøy for vurdering av behov for bildediagnostikk, og av hvilken modalitet det er riktig å henvise til. Målgruppen er allmennleger, kiropraktorer og manuellterapeuter som henviser pasienter med vanlige smertetilstander i muskel-skjelett til bildediagnostikk.

I allmennpraksis utgjør muskel- og skjelettplager cirka 19 prosent av konsultasjonene. Et av målene er at retningslinjene skal bidra til å begrense eventuelle unødvendige undersøkelser.

En arbeidsgruppe med medlemmer fra de regionale helseforetakene og berørte fagforeninger har utarbeidet retningslinjen. Arbeidet har tatt to år. Fagsjef Håkon Hjemly har representert Norsk Radiografforbund i arbeidsgruppen.

– Nå gjenstår det å se hvordan disse retningslinjene blir brukt hos dem som henviser, og om det bidrar til en nedgang i bruken av radiologiske tjenester, sier NRF-leder Anna Pettersen.

6

en radiolog til å overta. Det handler også om tillit, sier hun og legger til: – Husk at vi forsøker ikke finne opp hjulet på nytt. Vi ser til andre land. Hva gjør de? Radiografer tar over visse oppgaver fra radiologene, og det fungerer.

– Men ser du Hagens argument om heller å bruke ressurser på LIS-leger?

– Ja, men pasientkøen er der, og det har vi og Radiologforeningen et felles ansvar for å gjøre noe med. Og – som NIFUrapporten påpeker: Ingen land har greid å løse tilsvarende floker gjennom speialistutdanning alene. Det er dessuten ingen motsetning mellom å lære opp flere LISleger og å ta i bruk radiografer. Vi trenger begge deler, sier Pettersen.

– NRF ønsker jo å få på plass videreutdanningstilbud for radiografer også i Norge, innen blant annet sonografi og skjelettbeskrivelse. Er du enig i at det her er viktig å definere pasientutvalget, slik Hagen etterlyser?

– Ja, problemområdene må vi definere sammen. Hagen skal ha kred for at han, ut fra det han sier her, ikke avfeier oppgavedeling totalt, men er åpen for det noen på visse områder. Det er interessant, for da kan man innenfor ulike avdelinger begynne å diskutere hvilke områder som er aktuelle for oppgavedeling mellom radiologer og radiografer, sier Pettersen.

Hold Pusten nr. 1 / 2014

PRESSEMELDING

let på nytt

PRESSEMELDING FRA RSNA

Tomosyntesens fortreffelighet AV HÅKON HJEMLY

– Se for eksempel på sykehuset Østfold.

Der har gode erfaringer med det oppgavedelingsopplegget som allerede er nevnt her, ført til at de har sendt to radiografer som skal videreutdanne seg til å kunne beskrive skjelett, i England, og nå planlegger de å sende ytterligere to. Dette er betinget av at det har pågått en prosess der både radiologer og radiografer har vært involvert. Ledelsen velger altså å bruke ressurser på å opparbeide kompetanse hos radiografer for å løse noen problemer.

– Til tross for slike eksempler sier Hagen han frykter at oppgavedeling er blitt et ideologisk spørsmål for NRF. Og at det handler om at det utdannes for mange radiografer her til lands. Har dere fått for lite å gjøre?

– Igjen: Vi er opptatt av pasientenes beste! Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det utdannes for mange: For tre-fire år tilbake var det problemer for radiografer å få seg jobb. Men de siste årene har vi ikke fått tilbakemeldinger om at noen sliter med det. Dessuten vi vet at behovet for radiografer vil øke. Sittende regjering ønsker å utrede og behandle pasienter raskere enn i dag, noe som vil bety en økning i bruk av bildediagnostiske tjenester. Her er det også viktig å legge til: Oppgavedeling er en viktig faktor for å møte fremtidens utfordringer i norsk helsevesen, dette har også en politisk forankring. Det er den veien det går.

– Forstår du at radiologene reagerer når dere trenger dere inn på deres område og vil overta oppgaver?

– Det er forståelig at man vil verne om egne arbeidsoppgaver, det vil alle. Men det blir problematisk når radiologene bastant avfeier at radiografer skal beskrive, uten hensyn til at det på visse områder faktisk går an å opparbeide seg den nødvendige kompetansen. Det finnes det mange eksempler på. Og det kan korte ned køene.

– Har dere ikke et ansvar for å gi pasientene et best mulig tilbud, radiologleder Gaute Hagen, og ser du at oppgavedeling kan bidra til det?

– Uttrykket «pasientens beste» tror jeg NRF må ha adoptert fra oss, sier han med glimt i øyet. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Tomsynteseteknologien har vært kjent i mange år, og de første systemene kom på markedet for cirka ti år siden. Siden den gang har teknikken blitt gradvis forbedret, og de fleste leverandører av mammografi tilbyr nå dette. Det er alltid en treghet i tiden det tar fra en ny teknologi kommer på markedet til den kan vise til evidensbaserte fordeler. Det tar gjerne tid å gjennomføre forskning med klinisk utprøving og utført nok studier til at man med sikkerhet skal kunne konkludere om nytteverdien berettiger kjøp og bruk av teknikken. Denne pressemeldingen fra RSNA oppsummerer det flere forelesere og postere på Chicago-kongressen hevdet om tomosyntesens fortreffelighet innen avbildning av brystvev, og vi gjengir den derfor her.

Breast Tomosynthesis Increases Cancer Detection and Reduces Recall Rates CHICAGO – Researchers have found that digital breast tomosynthesis (DBT) led to reduced recall rates and an increase in cancer detection in a large breast cancer screening program. The results of this study were presented today at the annual meeting of the Radiological Society of North America (RSNA). Digital mammography is the gold standard for breast cancer screening, but may yield suspicious findings that turn out not to be cancer. These false-positive findings are associated with a higher recall rate, or the rate at which women are called back for additional imaging or biopsy.

Digital breast tomosynthesis has shown promise at reducing recall rates in all groups of patients, including younger women and women with dense breast tissue. Tomosynthesis is similar to mammography in that it relies on ionizing radiation to generate images of the breast.

However, unlike conventional mammography, tomosynthesis allows for three-dimensional (3-D) reconstruction of the breast tissue, which can then be viewed as sequential slices through the breast. Because DBT technology is relatively new, it is typically used only as a supplemental screening tool, but since October 2011, every patient screened for breast cancer at Hospital of the University of Pennsylvania (HUP) in Philadelphia has been screened using DBT, according to Emily F. Conant, M.D., chief of breast imaging at HUP and the study’s lead author.

«We have used DBT on all of our breast screening patients,» Dr Conant said. «Every patient has had it – we have not selected patients because of their risk or breast density or if they were willing to pay extra. We did not charge extra and were able to provide all of our women with this new technology.»

For the study, Dr. Conant and colleagues compared imaging results from 15,633 women who underwent DBT at HUP beginning in 2011 to those of 10,753 patients imaged with digital mammography the prior year. Six radiologists trained in DBT interpretation reviewed the images.

The researchers found that, compared to digital mammography, the average recall rate using DBT decreased from 10.40 percent to 8.78 percent, and the cancer detection rate increased from 4.28 to 5.25 (per 1,000 patients). The overall positive predictive value—the proportion of positive screening mammograms from which cancer was diagnosed—increased from 4.1 percent to 6.0 percent with DBT. «Our study showed that we reduced our callback rate and increased our cancer detection rate,» Dr. Conant said. «The degree to which these rates were affected varied by radiologist.»

But importantly, the ratio of callback to cancer detection rate improved significantly for our radiologists.”

Dr. Conant notes that tomosynthesis is an evolving platform, and researchers are already seeing a significant improvement in important screening outcomes.

«It’s the most exciting improvement to mammography that I have seen in my career, even more important than the conversion from film-screen mammography to digital mammography,» she said.

«The coming years will be very exciting, as we see further improvements in this technology.»

Co-authors are Nandita Mitra, Ph.D., Anne Marie McCarthy, Ph.D., Despina Konto, Ph.D., Susan G. Roth, M.D., Susan P. Weinstein, M.D., Marie Synnestvedt, Ph.D., Mathew Thomas, B.S., and Fei Wan, Ph.D. RSNA, 3. desember 2013

7

FORBUNDSLEDEREN

Kroppsscanning i jakten på narkotika Tollvesenet tar i bruk kroppsscanner for å avdekke smugling av narkotika.

Finansdepartementet har gjort forskriftsendringen som gir tollmyndighetene adgang til å gjennomlyse personer for å avdekke innvendig smugling. I forkant av forskriftsendringen ga Norsk Radiografforbund høringssvar der vi fokuserte på en del prinsipielle betraktninger ved bruk av røntgen for å avdekke smugling i kroppens hulrom. Fra vår side ble det påpekt behov for kompetanse hos personalet som skal betjene maskinene. Vi viste til erfaringer fra Nederland der kvalifisert helsepersonell er operatører. Vi var også spørrende til vilkår for tolkning av eventuelle røntgenfunn, ansvar for oppfølging av eventuelle bifunn, og til hva som skjer i de tilfeller der den mistenkte får status som pasient.

Våre innspill fra høringsrunden står ubesvarte.

Ifølge pressemeldingen fra Tollvesenet kan det se ut som røntgenapparaturen skal betjenes av spesialopplærte tollere.

Statens strålevern har godkjent kroppsscanneren. Dette er første gang Strålevernet har godkjent bruk av røntgenstråler mot mennesker uten at det foreligger en helsegrunn, ifølge Teknisk Ukeblad. Målsettingen med å

ta i bruk lavdoserøntgen er udiskutabel. Dette dreier seg om å avdekke kriminalitet, og ifølge tolldirektøren gjør bruk av kroppsskanneren det mulig for Tollvesenet å avsløre smugling raskere enn før. Tollvesenet argumenterer for at tilbud om kroppsskanning er betydelig bedre enn det tradisjonelle, der smugleren må bruke spesialtoalett. Men det stilles krav til samtykke hos den mistenkte. Dersom den mistenkte ikke ønsker å la seg gjennomlyse, må tollerne anmode politiet om å få gjennomført kontrollen på sykehus.

sin oppfølging av metodeendringen vil kunne dokumentere resultater som både viser omfang av bruk, antall som nekter, og ikke minst hvor mange «positive» og «negative» funn skanneren avdekker.

Regelverket er endret, og det skal bli interessant å følge med på hvordan Tollvesenet velger å ta i bruk og følge opp bruken av lavdoseskanneren. Den første maskinen tas i bruk på Gardermoen, men Tollvesenet håper å få skannere på alle flyplasser som mottar direktetrafikk fra utlandet. Mitt spørsmål blir derfor: Vil bruk av lavdoseskannere medføre at flere reisende mistenkes, idet metodikk for å avdekke smugling i kroppens hulrom blir lettere tilgjengelig? Og hva med de som ikke ønsker å la seg gjennomlyse, hvordan vil disse følges opp, vil pågangen på sykehusene øke, og ikke minst – vil man ved å ta i bruk denne teknologien avdekke flere smuglere? Jeg regner med at Tollvesenet i

NRFS MEDLEMSFORSIKRINGER 2014

Ingen prisøkning – bedre dekninger Alle prisene på medlemsforsikringene blir de samme i 2014 som i 2013. Samtidig øker dekningen på flere av forsikringene fordi grunnbeløpet har økt.

NRFs medlemmer er flinke til å passe på egen helse og på verdiene sine. Det fører til gode skadetall på forsikringsordningene. Dermed er det duket for stabile og lave priser, ifølge Roar Hagen på NRFs forsikringskontor.

Hagen trekker fram livs- og uføreforsikringene som eksempel: – Grunnbeløpet (G i folketrygden) økte i 2013 med 3,8 prosent.

Det betyr at dekningene knyttet til G økte med samme prosentsats.

Forsikringssummen på 12 G økte for eksempel fra 985 000 til 1 022 000 kroner som følge av G-reguleringen. Normalt ville dette utløst en prisøkning til medlemmene. Men på grunn av gode skadetall og økende oppslutning slapp medlemmene det i år, forklarer han og legger til: – Det er i realiteten en prisreduksjon.

Ikke nøl med å ta kontakt med NRFs forsikringskontor dersom det er noe du lurer på om medlemsforsikringene. Les mer her: www.radiograf. no/forsikring

Videreutdanning i MR Søknadsfrist: 15. april 2014 Studiestart: August 2014

Informasjon og søknadsskjema: hist.no/magnetiskresonans eller kontakt Beathe Sitter tlf: 73 41 23 18 E-post: beathe.sitter@hist.no

8

Hold Pusten nr. 1 / 2014

NYTT FRA HØYSKOLEHOLD

Hvert år inviterer Hold Pusten de seks studiestedene som tilbyr radiografutdanning i Norge, til å sende inn sammendrag av bacheloroppgaver fra årets radiografkull. Vi setter som krav at oppgaven må ha fått karakteren C eller bedre. I år har vi mottatt sammendrag fra Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Tromsø.

Kort og godt Etter å ha lest sammendragene fra bacheloroppgavene til fjorårets nyutdannede radiografer er mitt inntrykk at variasjonen er stor, både i tematikk og metodevalg. Sammendraget er en svært viktig del av artikler og oppgaver. Ofte er det kun det som leses. Formen og innholdet kan derfor være avgjørende for om hele artikkelen eller oppgaven leses.

Jeg har mange ganger takket ja til å være fagfelle for vitenskapelige artikler etter å ha lest spennende og gode sammendrag.

Skuffelsen har imidlertid blitt stor da artikkelen har vært svak både i forhold til materiale, metode, presentasjon og diskusjon av resultatene. At sammendraget er mindre bra, kan resultere i at hovedteksten ikke får den oppmerksomhet den fortjener og som den ellers kunne fått. Jeg vil derfor her si litt om hva som kjennetegner et godt sammendrag, enten det dreier seg om en artikkel eller høyskole-/ universitetsoppgave.

Forkortelser uten forklaring og ukjente begreper bør unngås. Slik øker sjansen for at mange leser og forstår det som er skrevet.

Videre bør man klart definere hensikten med studien – hvorfor er dette en viktig problemstilling? Det bør være tindrende klart, slik at leseren ikke er i tvil om hva det handler om og

hvilket spørsmål som skal besvares. Materiale og metode må beskrives så nøyaktig som mulig – antall informanter, alder, geografisk sammensetning og så videre. I litteraturstudier er det viktig å få frem litteratursøkets begrensninger og hvordan de aktuelle artiklene er blitt valgt ut. Metoden som er brukt for innsamling, bearbeiding og analyse av dataene skal også klart fremgå.

Resultatdelen skal kun inneholde resultater – ingen fortolkninger. Konklusjonen har til hensikt å svare på problemstillingen og eventuelt sette arbeidet i et større perspektiv.

Diskusjonsdelen er med andre ord fraværende i et sammendrag, til tross for at den er en stor, viktig og arbeidskrevende del av oppgaven. Å skrive et godt sammendrag, en god artikkel eller oppgave er krevende. Forskere med høy kompetanse i et spesielt smalt fagfelt regner måneder fulltidsjobb fra start av analyser til en artikkel er publisert. Studentene har derfor svært begrenset tid til å sette seg inn i fagstoff og skrive sine oppgaver. Å få full oversikt over fagfeltet kan være vanskelig på så kort tid. Det er derfor viktig at veiledere bruker sin rolle aktivt og godt og hjelper studentene med å finne egnede temaer. Kravet til den formelle delen, hvordan en oppgave er satt opp, er enklere å innfri,

Innledning ved Solveig Hofind, radiograf, professor og leder for det nasjonale mammografiprogrammet.

Hun er også vitenskapelig redaktør i Hold Pusten.

FOTO: ANN-ELIN WANG

men av og til kan det være vanskelig å avgjøre om deler av oppgaven skal inkluderes under avsnittet om materiale og metode eller under resultater. I mange tilfeller er det ikke noe fasit..

Valget må gjøres av forfatterne og vurderingen av sensorer eller fagfeller.

Arbeidet med bacheloroppgaven krever, som i all annen vitenskapelig dokumentasjon, presise beskrivelser og nøyaktig dokumentasjon. Oppgaveskrivingen kan derfor være en fin forberedelse til den praktiske hverdagen som radiograf. La oss dessuten håpe at arbeidet med bacheloroppgaven fører til interesse for den vitenskapelige delen av radiografiyrket og at minst én radiograf fra hvert kull velger en vitenskapelig karriære etter fullført bachelorog masterutdanning. solveig@radiograf.no

Hvilke argumenter finnes for og imot positive biologiske effekter ved lavdose ioniserende stråling?

AV GLENN ARE ALMESTRAND, STURLA KARLSEN OG ALEKSANDER VARGA Formålet med studien er å gi en oversikt over forskningsresultater og argumenter for positive og negative biologiske effekter ved lave doser av ioniserende stråling. Vi har utført en litteraturstudie hvor vi tar for oss UNSCEARs seneste publikasjon samt nyere forskning innen området.

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Vi fant forskningsresultater som talte for fenomener som stråleindusert adaptiv respons, bystander-effekt og andre mekanismer som taler både for og imot LNT-modellen. Det er en økende enighet om at LNT-modellen ikke er tilstrekkelig for å belyse doserespons ved doser under 100mSv.Likevel er dagens viten om mekanismene som opptrer ved lave doser, ikke entydig, og ingen alternativer til

LNT-modellen er dokumentert i tilstrekkelig grad til å overta rollen som veileder innen strålevern. Vi oppfordrer til videre arbeid med å kartlegge og dokumentere mekanismene ved LDIS, slik at man i fremtiden kan gi mer korrekte anbefalinger angående strålevern, forsiktighet, og kanskje terapeutiske bruksområder.

9

NYTT FRA HØYSKOLEHOLD

Overdiagnostikk ved mammografiscreening AV KINE STANGNES OG DELIA ARBILDOTVERFJELL Problemstilling: Hvor mye overdiagnostikk er det ved mammografiscreening og hvorfor er det så stor uenighet?

Hensikt: Gi innsikt i hvor mye overdiag-

nostikk det er ved mammografiscreening.

Hvordan har forskerne kommet frem til de forskjellige resultatene og hvorfor er det så stor uenighet ved estimeringen av overdiagnostikk?

Metode: I oppgaven har vi benyttet en

kvalitativ tilnærming og valgt litteraturstudie som metode. Litteraturen vi har benyttet i oppgaven, er fra vitenskapelige artikler og enkelte bøker. Artikler inkludert i denne oppgaven var alle oversiktsartikler som benyttet forskjellige beregningsmetoder ved estimeringen av overdiagnostikk.

FOTO: TONE STIDAHL

Resultat: Hvilken metode som blir

benyttet ved estimering av overdiagnostikk, har mye å si for resultatene. Vi har benyttet totalt seks artikler, og alle bruker forskjellige metoder for å estimere overdiagnostikk. Det er to metoder som er mest foretrukket, den kumulative

innsidens-metoden og innsidens-ratemetoden. De største uenighetene er hvilken metode og studiedesign som skal brukes for å gjennomføre studien.

Konklusjon: Estimering av overdiagnostikk ved mammografiscreening er et

komplekst tema grunnet variasjonene av metodene som benyttes for å beregne overdiagnostikk. Estimater varierer fra – 4 til 69 % i de forskjellige studiene. Det er vanskelig å komme til enighet så lenge forskerne ikke kommer frem til en felles metode.

Radium 223: en ny behandlingsmetode for pasienter med avansert prostatacancer?

AV HEIDI SLETTEN OG TONE LYFOSS KOLSTAD Problemstilling: Bruken av radium 223 på skjelettmetastaser fra hormonresistent cancer prostata, en sammenligning av behandlingseffekten ved radium 223 og konvensjonell stråleterapi.

Hensikt: Hensikten med denne opp-

gaven er å undersøke om det finnes en behandlingsmetode som bedrer både livskvaliteten og overlevelse hos pasienter med hormonresistent prostatacancer. Er

10

radium 223 en bedre behandling på skjelettmetastaser fra hormonresistent cancer prostata, sammenlignet med konvensjonell stråleterapi?

Metode: Det er benyttet en kvalitativ

litteraturstudie, som analyserer resultater som belyser effekten av de to behandlingsmetodene. Tumorrespons, smertelindring, bivirkninger og overlevelse er effekter som er brukt ved analyse. Resultatene bygger på flere studier og annen teori som omhandler tumorrespons, bivirkninger, smertelindring og overlevelse.

Resultat: Artiklenes forskningsdesign

varierer, noe som har påvirket resultatene.

Radium 223 har vist gode resultater på effekter som påvirker livskvalitet for pasienter med hormonresistent prostatacancer. Sammenlignet med stråleterapi bedret radium 223 overlevelsen for denne pasientgruppen.

Konklusjon: Det trengs mer forsk-

ning på området for å trekke en sikker konklusjon.

Hold Pusten nr. 1 / 2014

fMRI i diagnostisering av ADHD AV ELI ÅSE STORSVEEN OG INGVILD RYDLAND BREKKE

Metode: Kvalitativ metode i form av et

litteraturstudium. Analyse av et utvalg artikler ved hjelp av forskningsspørsmål.

Problemstilling: Funksjonell MR (fMRI) i diagnostisering av ADHD: Hvor langt har forskningen kommet?

Resultater: Våre resultater viser at fMRI

foreløpig kun benyttes i forskningssammenheng i forbindelse med ADHD. Forskningen har ikke kommet langt nok i å demonstrere konsekvente nevropatologiske funn for ADHD ved bruk av fMRI. fMRI har hittil bidratt til å avdekke

Hensikt: Sammenfatte noe av den lit-

teraturen som eksisterer om temaet, for å prøve å skape en oversikt over hvor langt utviklingen på området har kommet.

viktige forskjeller i hjernefunksjoner hos de med ADHD sammenliknet med friske kontrollgrupper. Det er sannsynlig at fMRI vil kunne fungere som et supplement til klinisk undersøkelse i fremtiden.

Konklusjon: For å kunne integrere fMRI

i diagnostisering av ADHD trengs mer forskning.

Høgskolen i Tromsø: Hvilke utfordringer møter radiografer hos fremmedspråklige pasienter ved røntgen thorax?

AV ANN-KJERSTI TENNES OG ULRIK JOHNSEN Problemstilling: Hvilke utfordringer møter radiografer hos fremmedspråklige pasienter ved røntgen thorax, og hvordan håndterer de disse?’

Metode: Vi benyttet oss av en kvalitativ metode i form av semistrukturerte intervjuer med ti radiografer fordelt på to sykehus.

Etter informert samtykke fra avdelingsleder og intervjuobjektene på de to sykehusene utførte vi intervjuene. Intervjuene ble tatt opp på båndopptaker og ble i ettertid ord-for-ord-transkribert. De innsamlede data ble så analysert av begge uavhengig av hverandre før vi sammenfattet funnene våre.

Funn: Under gjennomgangen av intervjuene var det tydelig at to hovedgrupper innenfor utfordringer kom frem. Disse kategoriserte vi som utfordringer innenfor «kommunikasjon» og «kultur». Vi valgte også å lage en kategori som vi kalte «tiltak og hensyn», som fokuserte på radiografenes håndtering av utfordringene.

Innenfor kommunikasjon ble utfordringer knyttet til å kommunisere og informere pasientene uten et felles språk, instruksjoner rundt pusteteknikk og avkledning, samt bruken av tegnspråk og miming trukket frem.

Under kultur opplevde radiografene utfordringer rundt avkledning og tildekking av pasienten, radiografer av motsatt kjønn, samt at pasientene kanskje ikke har noen forutsetninger for å forstå hva en røntgen thorax innebærer.

Tiltak ble av radiografene beskrevet som å bruke god tid på undersøkelsen, bruke pårørende som tolk, tilby pasient en t-skjorte og å tilrettelegge for radiograf av samme kjønn.

Konklusjon: De utfordringene som blir trukket frem av radiografene, er mangelen på et felles språk, informering av pasienten, forklaring av pusteteknikk, ulike kulturelle verdier og grunnlag for å forstå informasjon, samt avkledning av muslimske kvinner.

Radiografene håndterer disse utfordringene ved bruk av tegn/ fingerspråk, bruke mer tid, tilby radiograf av samme kjønn, tilby pasient t-skjorte samt bruk av pårørende som tolk.

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Barn som pasienter AV ALEXANDER DAHLSLETT OG ASTRID W. OLSEN Bakgrunn: Arbeid med

barn er en viktig del av radiografers hverdag. Etter egen praksis fant vi ut at dette var mer krevende undersøkelser enn av voksne pasienter. Barn kommuniserer og samarbeider annerledes. Vi skjønte at kompetansen vår for slike undersøkelser er lavere.

Hensikt: Vi ønsker å bli mer bevisst på hva som venter oss når vi begynner å jobbe selvstendig. I tillegg vil vi få innsikt i hvordan FOTO: ISTOCK man kan håndtere ulike situasjoner som kan oppstå.

Metode: Vi har gjort en kvalitativ studie med bruk av semistrukturerte dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Fem radiografer er blitt intervjuet ved et tilfeldig sykehus, hvor båndopptaker ble tatt i bruk. Resultatene er blitt kategorisert og sammenlignet på tvers av intervjuene.

Resultat: Våre resultat viser at radiografene var relativt enige i de ulike emnene. Det ble tatt opp bruken av samarbeid, omgivelse, radiografenes egne verdier, erfaringer, handlinger og hva de definerer som en god undersøkelse.

Konklusjon: Radiografene i vår studie tenker mye på at man bør få til et samarbeid med barnet og foresatte. Alle barn er individuelle så arbeidet må utføres etter barnets utvikling og adferd. Man må oppnå et tillitsforhold til barnet slik at de får en god opplevelse på radiologisk avdeling og husker det som positivt. Farget, bilder og leker har innvirkning, men det er radiografenes egen væremåte som påvirker barnet mest.

11

FAGARTIKKEL

Barneradiografi – retn FOTO: ISTOCK OG ANNE ELISABETH NÆSS

Sammendrag

Som gruppeoppgave til masterstudiet innen medisinsk strålebruk ved Høgskolen i Buskerud har vi gjennomført en undersøkelse av hvordan barneradiografi organiseres og gjennomføres på institusjoner vi kjenner godt, sammenlignet med de anbefalninger og retningslinjer som er gjeldende innen dette feltet. Gruppen har bestått av tre radiografer som alle jobber på Oslo Universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet. Barn utgjør en nokså stor del av pasientgruppen ved radiologisk avdeling her. Mange av undersøkelsene er krevende prosedyrer på barn med komplekse, og i noen tilfeller sjeldne, sykdomsbilder. Det kan konkluderes med at avdelingen tar barneundersøkelser på alvor og i stor grad følger internasjonale og nasjonale retningslinjer. Egen barneradiologisk enhet med faglig engasjerte radiografer og leger, i tillegg til fagradiografer og barneradiologer på alle modaliteter med ansvar for oppdatering av barneprotokoller, vitner om dette. I tillegg blir det stadig satt i gang nye prosjekter når det gjelder barneradiologiske undersøkelser, både med tanke på optimalisering, informasjon og hvordan laboratorier skal bli enda mer barnevennlige.

Bakgrunn

Radiologien har gjennomgått en stor teknologisk utvikling de senere årene.

Tilgjengeligheten av utstyr og nye modaliteter har ført til økt bruk av radiologiske tjenester, særlig bruken av CT. Dette har gitt en økt befolkningsdose både i Norge og Europa (DDM2, 2012, Statens strålevern, 2008). Risikoen for kreftutvikling grunnet stråling er større for barn enn for voksne, både på grunn av større radiosensitivitet og lengre forventet levealder etter eksponering. Det er i tillegg uvisst hvor ofte barnet vil ha behov for radiologiske undersøkelser opp gjennom barneårene og i voksen alder. Det er derfor viktig at dosene til barn holdes så lave som mulig, og at parameterinnstillinger blir tilpasset

12

AV (F.V.) CATHRINE HELGESTAD KRISTIANSEN, LINN IREN MOLT RISE, TOMMY YE – ALLE TRE RADIOGRAFER VED OUS RIKSHOSPITALET OG MASTERSTUDENTER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD. FOTO: PRIVAT

barnets alder og vekt (Martin og Sutton, 2002, IAEA, 2012).

Den internasjonale strålevernskommisjon (ICRP) er et rådgivende organ som siden 1928 har jobbet med å lage anbefalinger og retningslinjer innenfor strålevern. De har utgitt en rekke publikasjoner, deriblant publikasjonen ICRP121 (2013) som omfatter strålevern i pediatrisk diagnostikk og intervensjonsradiologi (ICRP publication 121, 2013).

Nasjonale og internasjonale retningslinjer og lover følger i meget stor grad anbefalingene fra ICRP. ICRP121 (2013) peker på at pediatriske pasienter varierer i stor grad både i størrelse og vekt, og at de derfor krever spesiell oppmerksomhet vedrørende optimalisering og modifisering av utstyr, teknikk og parametre. Dette inkluderer god radiografisk teknikk, inkludert korrekt posisjonering, feltstørrelse og tilstrekkelig kollimering samt bruk av skjerming, optimalisering av eksponeringsparametre, bruk av pulset gjennomlysning og begrensning av gjennomlysningstid.

Pediatriske intervensjonsprosedyrer bør utføres av erfarne intervensjonsradiologer,

og grundig opplæring i strålehygiene er ønskelig. I enkelte land er dette obligatorisk (ICRP publication 121, 2013).

CT-undersøkelsene bør ifølge ICRP121 (2013) optimaliseres ved justering av parametre (for eksempel mA, kVp og pitch) i henhold til pasientens vekt eller alder, skannet område, og ALARA- prinsippet. I tillegg bør undersøkelser med flere faser og overlapping av skannede områder unngås. Oppdatert dosereduksjonsteknologi som mA-modulasjon, organbasert dosemodulasjon, auto kV-teknologi og iterativ rekonstruksjon bør tas i bruk.

Publikasjonen har som mål å oppmuntre institusjonene til standardisering av prosedyrer, og bidra til økt bevissthet og forbedret praksis til beste for pasientene.

Det internasjonale Atomenergibyrå (IAEA) er et FN-organ for vitenskapelig og teknisk samarbeid for fredelig bruk av kjernefysisk teknologi. IAEA bruker begrepet «AAA» for å redusere bruken av unødige CT- undersøkelser. Begrepet står for awareness (bevissthet), appropriateness (hensiktsmessighet) og audit (revisjon), og er rettet mot henvisende leger og radiologer. Det ønskes en bevissthet rundt

Hold Pusten nr. 1 / 2014

ningslinjer og praksis Skriv en fagartikkel!

Har dere et spennende fagligprosjekt på gang på arbeidsplassen? Eller driver du kanskje med en master- eller doktorgrad?

Skriv en fagartikkel i Hold Pusten, da vel!

Her når du de aller fleste stråleterapeuter, radiografer og andre ansatte ved radiologiske avdelinger i Norge. I tillegg blir du med i kampen om Hold Pustens fagartikkelpris, som deles ut én gang i året.

stråledoser og risiko, og at pasienter som henvises til CT- undersøkelser, faktisk har behov for undersøkelsen. Begrepet revisjon betyr at henvisningen kvalitetssikres i henhold til henvisningskriterier (IAEA, 2011, Statens strålevern, 2012).

Statens strålevern bygger sine råd og forslag til lovgivninger på ICRPs prinsipper om berettigelse, optimalisering og dosebegrensning for menneske, miljø og samfunn (Statens strålevern, 2008, Lovdata, 2012).

Strålings- og kjernekraftsikkerhetsmyndigheten i Finland (STUK) regulerer bruk av stråling, og har gitt ut retningslinjer og råd for CT- undersøkelser av barn. Retningslinjene omfatter generell informasjon om eksponering av barn, grunnleggende optimalisering av CT-undersøkelser og leverandørens spesifikke funksjoner på CT-maskiner fra ulike leverandører. I tillegg gis det råd om indikasjoner til CT-undersøkelser, og hvordan CT-undersøkelser av ulike organområder bør utføres. Organområdene som er beskrevet, er hode, øre-nese-hals, nakke, thorax, abdomen, traume, ortopedi og hybrid- nukleærmedisin (STUK, 2012).

STUK presiserer at CT-undersøkelser av barn alltid skal planlegges individuelt.

For at undersøkelsen skal bli vellykket, er det behov for profesjonalitet, nøye planlagte arbeidsfaser, rådgivning til barnet, foreldre og andre som bistår barnet i en fredfull atmosfære. Kriterier for en god CT-undersøkelse er skreddersydd bildebehandlingspraksis, minimering av skannlengde i forhold til indikasjonene og at akseptabel bildekvalitet blir vurdert

Hold Pusten nr. 1 / 2014

for hver enkelt undersøkelse av ansvarlig radiolog. Iterativ rekonstruksjon er en støyreduserende rekonstruksjon, som i større eller mindre grad kan fjerne uønsket støy fra CT-bildene. Den gjør det også mulig å redusere dosen til barnet, samtidig som tilstrekkelig bildekvalitet for diagnostisering opprettholdes (STUK, 2012).

«Image Gently Campaign» er et initiativ fra «The Alliance for Radiation Safety in Pediatric Imaging». Kampanjens mål er å øke bevisstheten rundt strålevern ved radiologiske undersøkelser av barn (Image Gently, 2013).

På bakgrunn av dette har vi sett på følgende problemstilling: Hva er våre erfaringer med tanke på organisering og gjennomføring av barneradiografi ved OUS, Rikshospitalet, sammenlignet med nasjonale og internasjonale anbefalinger og retningslinjer?

Innsamling av data

Informasjon ble hentet fra sykehusets intranett, hvor de ansatte har tilgang til en elektronisk håndbok (e-håndbok) som inneholder avdelingens overordnede og modalitetsspesifikke prosedyrer. I tillegg innhentet vi muntlig informasjon fra faggruppene som har ansvar for de ulike modalitetene.

Erfaringer fra OUS Rikshospitalet Organisering

En stor del av pasientgruppen på er barn (<16 år), og mange av disse gjennomfører røntgenundersøkelser. Radiografene på Avdeling for radiologi og nukleærmedisin (ARN) er inndelt i enheter etter modalitet; enhet for konvensjonell radiografi, enhet for CT, enhet for MR og enhet for angio og intervensjon. Enhet for konvensjonell radiografi er størst, og består av barneradiografi, muskel og skjelett, røntgen thorax og abdomen og voksen gjennomlysning. Radiologene er derimot inndelt etter anatomi; nevro, øre-nesehals-thorax, abdomen, muskel og skjelett og intervensjon. Unntaket er barneradiologene, som har ansvar for flesteparten av barneundersøkelsene, bortsett fra nevro

og muskel og skjelett.

Når barn blir henvist til radiologiske undersøkelser, må alle angio-, CT-, MR-, gjennomlysnings- og ultralydundersøkelser prioriteres av radiologene. De tar da stilling til om undersøkelsen er berettiget, hastegrad og om det er spesielle hensyn som må tas. Radiografene vurderer selv berettigelse på undersøkelser som røntgen thorax, abdomen og på muskel og skjelett. Barneradiologene har faste (daglige, ukentlige eller månedlige) tverrfaglige møter med klinikerne, hvor de vurderer forløp og planlegger videre oppfølging.

I innkallingen til røntgenundersøkelsen er det vedlagt informasjon om forberedelse, gjennomføring og undersøkelsens varighet. De foresatte blir oppfordret til å forklare barnet hva som skal skje på forhånd, slik at de er forberedt.

Sykehusmaskoten «Rasmus» er en god følgesvenn for barna på sykehuset. Det er laget permer som ved hjelp av bilder av Rasmus og enkel tekst viser hvordan de vanligste røntgenundersøkelsene foregår.

Permen er laget for å forberede barna, og gir dem mulighet til å spørre om det de lurer på. «Rasmus på røntgen» er tilgjengelig på alle kliniske avdelinger som behandler barn. Barn som skal til CTeller MR- undersøkelser, får tilbud om å komme på besøk til røntgenavdelingen i forkant.

Dersom barnet trenger venøs tilgang for at en røntgenundersøkelse kan gjennomføres, blir perifer venekanyle ordnet på avdeling eller poliklinikk på forhånd.

Enhet for konvensjonell radiografi

Alle laboratoriene for enhet for konvensjonell radiografi er stort sett lokalisert i samme korridor. Barneradiologisk enhet er lokalisert i en ende av korridoren, og har egen ekspedisjon og eget venterom.

Venterommet er tilrettelagt med bord og stoler i små størrelser, veggene er pyntet med tegninger, og det er mange barnebøker og leker der. Også inne på laboratoriene er det pyntet med figurer og tegninger på vegger og røntgenapparater. I tillegg er det egne amme- og stellerom.

På barneradiologisk enhet utføres

13

FAGARTIKKEL

undersøkelser av radiografer og radiologer som bare jobber med barn på dagtid. På kveld og natt blir disse undersøkelsene utført av vaktteamet og barneradiolog om nødvendig. Muskel- og skjelettundersøkelser på barn utføres av radiografer med muskel- og skjelettkompetanse.

De fleste barneundersøkelsene blir utført på digitale detektorer, for å minimere dosen til pasient. Det brukes i liten grad automatisk eksponeringskontroll (AEK) på barneundersøkelser, da vi har oppdaget at dette har gitt enkelte høye dose- areal- produkt (DAP)-verdier ved bildetaking. Årsaken til dette er etter vår erfaring at ionisasjonskamrene i de digitale detektorene ikke er tilpasset barnets anatomiske størrelse. I tillegg kan posisjoneringen av barnet i forhold til ionisasjonskamrene bli suboptimal, som følge av at barnet ikke klarer å stå/ligge stille.

Røntgenundersøkelser på stue blir uført på bildeplater. Det er investert i bildeplater med nåleteknologi (i motsetning til pulverfosfor som er det vanligste), og dette gir mulighet for bedret bildekvalitet og redusert dose. For alle

14

barneundersøkelsene, uansett om de blir utført på bildeplater eller digitale detektorer, er det utformet egne program og eksponeringsverdier basert på alder eller vekt. I tillegg har flere av modalitetene innebygd pediatri-software av ulike typer.

Ved gjennomlysningsundersøkelser er det også egne barneprogrammer, og radiologene bruker last image hold eller grabbing fremfor eksponering i de situasjonene der det er mulig.

Skjerming av gonader på barn utføres dersom gonadene kommer i primærstrålen, og dette ikke skjuler områder av klinisk interesse. Et tverrfaglig team på avdelingen har utviklet ovariebeskyttelse spesielt tilpasset barn. Det har også blitt gjennomført prosjekter for å se på blybeskyttelse ved røntgen thorax inne i kuvøser. PA-projeksjoner, for å beskytte mammae og thyroidea, blir foretrukket såfremt barnet klarer dette.

Det fins ulike metoder for immobilisering av barn, både i form av holdeteknikker og hjelpeutstyr. Ofte forsøker barneradiografene å kommunisere med og avlede barnet, fremfor å måtte holde det fast.

På ultralydlaboratoriet er det dessuten dvd-spiller. Ved noen prosedyrer brukes sukkervann, sedasjonsmedikament eller narkose for å gjøre det lettere å gjennomføre nødvendige undersøkelser.

Enhet for CT

Alle CT- maskinene er lokalisert i samme korridor. Både barn og voksne blir undersøkt på disse maskinene, så det er ikke eget venterom for barn. Mange av barna kommer imidlertid til CT- undersøkelsen ifølge med sykepleier fra dagenhet, poliklinikk eller barneavdeling. De kommer da oftest til avtalt tidspunkt, slik at de kan komme direkte inn til undersøkelsen uten å måtte vente på venterommet først.

Det er laget egne protokoller for barn på alle CT-maskinene. En fagradiograf og barneradiologer har ansvaret for at protokollene blir oppdatert fortløpende.

Protokollene og de tekniske parametrene på hodeundersøkelser er delt inn etter alder, mens undersøkelser av kroppen er delt inn etter vekt. Også mengden kontrast er basert på vekt og tilpasset de ulike protokollene. Vismut blir brukt

Hold Pusten nr. 1 / 2014

trilles til nyfødtavdelingen. Barnet blir så lagt over i kuvøsen, før det forflyttes til MR-undersøkelse i trygge og varme omgivelser. Den ene MR-maskinen har dvd-spiller for de litt større barna, mens det ved alle MR-maskinene finnes barnemusikk og lydbøker tilgjengelig.

Hvorvidt barnet må i narkose for at MR-undersøkelsen skal kunne gjennomføres, er avhengig av om barnet klarer å ligge stille og lengden på undersøkelsen.

Hos nyfødte barn fungerer amming ved kortere undersøkelser. For immobilisering av barnet brukes ofte sandsekker og puter. En radiograf og barneradiologer er ansvarlig for å holde barneprotokollene oppdatert.

Enhet for angio og intervensjon

Angio- og intervensjonsprosedyrene på barn blir fordelt på de ulike laboratoriene etter hvilken lege som skal utføre dem.

Programmene på modaliteten er tilpasset ut fra barnets størrelse og vekt, og en radiograf og radiologer har ansvar for at protokollene er oppdatert. De alle fleste prosedyrene blir utført mens barnet er i narkose. Det blir ikke brukt skjerming av gonader, da dette er vanskelig å gjennomføre samtidig som stikkområdet i lysken skal holdes sterilt. ved skjerming av mammae og øyelinser på barn, så lenge dette ikke fører til at barnet ligger mer urolig. Arbeidet med å begrense antall CT-undersøkelser på barn gjenspeiles i nedgang i antall henvisninger fra år til år ved Rikshospitalet.

Et eget barneanestesiteam er tilknyttet røntgenavdelingen, men det er i utgangspunktet ønskelig å utføre flest mulig barneundersøkelser på CT uten sedering.

Sukkervann og amming fungerer ofte godt for små barn. Hvorvidt barnet klarer å ligge stille og utføre pustebeskjeder, er avgjørende. Dersom foreldrene tror at barnet klarer å gjennomføre undersøkelsen uten sedasjon, gjøres det ofte et forsøk uten dette først. Det er imidlertid radiolog, kliniker og anestesilege som i samråd bestemmer om barnet i hvert enkelt tilfelle skal ha narkose eller ikke.

Enhet for MR

Alle MR-maskinene er plassert i samme korridor. Barn og voksne pasienter blir undersøkt på de samme maskinene.

Avdelingen har en MR-kompatibel kuvøse, som blir varmet opp før den

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Diskusjon Opplæring og fagansvar

Mange av barnepasientene som kommer hit, har vært til utredning på lokalsykehus og kommer til oss for videre diagnostikk og eventuelt behandling. Disse barna kan ha komplekse sykdommer, og dette krever tilpassede undersøkelser for den enkelte pasient. Barneradiologer og en fagradiograf har ansvar for barneprotokoller og barneprosedyrer på de ulike modalitetene, slik at spisskompetanse kan opprettholdes.

På dagtid er det dedikerte barneradiografer på enhet for konvensjonell radiografi, men på vakttid er det ikke egne barneradiografer som ufører undersøkelsene. En ulempe med dette er ifølge Tjønneland og Lagesen (2013) at radiografer som ikke har så mye erfaring med undersøkelser av barn, lett kan bli usikre. På vakttid er det dessuten gjerne øyeblikkelig hjelp-undersøkelser hvor barnet er dårlig og samarbeider i liten grad. Samtidig er mange av undersøkelsene vi utfører, kompliserte, og krever

spesialkompetanse på modalitet. Det burde kanskje derfor være egne barneradiografer på alle modaliteter også på vakttid. Noen argumenterer for at det burde være et eget barnesykehus i Norge, tilsvarende dem i England og Sverige der det meste er spesialtilpasset barns behov.

Det er uansett viktig at radiografene får god opplæring i hvordan de skal ivareta barn som pasienter, og på Rikshospitalet holdes det jevnlig fellesundervisning med dette som tema. Dette er imidlertid et område det bør legges ekstra vekt på ved opplæring.

Informasjon til barn og foreldre/ foresatte

Sammen med innkallingen fra avdelingen sendes det ut informasjon om forberedelser og selve undersøkelsen. Det er viktig å forberede barnet og de foresatte på hva som skal skje under undersøkelsen, slik at stressnivået reduseres og mestringsevnen økes. Informasjonen som sendes ut fra avdelingen, retter seg kun mot de foresatte. God informasjon til de foresatte er selvsagt viktig, siden det vil gjøre dem bedre rustet til å motivere og hjelpe barna gjennom undersøkelsen. Imidlertid burde kanskje informasjonen også i større grad appellere til barnet. De inneliggende pasientene har tilgang til «Rasmus på røntgen», og det burde etter vår mening lett la seg gjøre å kopiere opp sider fra permen med beskrivelser om den aktuelle prosedyren. På denne måten kan bilder og enkel tekst forberede barnet, og også de foresatte, på hvordan undersøkelsen skal foregå. Et nystartet prosjekt på barneradiologisk enhet har som mål å lage en internettside med informasjon på ulike språk.

Når barnet kommer til undersøkelse på røntgenavdelingen, er det viktig at radiografen er forberedt og klar (STUK, 2012).

Radiografen bør ha satt seg inn i barnets sykehistorie: Hvor gammelt er barnet?

Er barnet innlagt? Har barnet eventuell mental retardasjon eller annet man må ta hensyn til? Hva er indikasjonene for undersøkelsen? På denne måten kan radiografen gi informasjon ut fra barnets alder og kognitive nivå, og samtidig gi god informasjon til de foresatte. Etter vår erfaring er radiografene flinke med barn, men i en hektisk hverdag kan det være utfordrende å ha tid til å sette seg inn barnets sykehistorie. Radiografene er etter

15

FAGARTIKKEL

vår oppfatning imidlertid flinke til å gi ros og anerkjennelse både under og etter at undersøkelsen er gjennomført, og det finnes små premier som barnet kan få etter vel gjennomført undersøkelse.

Protokoller og kontrast

Siden barn er mer strålefølsomme enn voksne, er søkelys på dosebesparelse i form av protokoller tilpasset barnets alder eller størrelse ekstra viktig. Image Gently (2013) gir anbefalinger om hva som man bør tenke på når man utvikler protokoller tilpasset barn. Dette er gode hjelpemidler for dosereduksjon. Det er egne protokoller for barn inndelt etter alder og vekt på alle modaliteter ved sykehuset, og dette samsvarer med ICRP121 (2013). Bruken av CT-kontrast samsvarer i stor grad med anbefalingene fra STUK (2012).

Skjerming

Alternative undersøkelsesformer uten ioniserende stråling som ultralyd og MR blir alltid forsøkt først når det gjelder barn. Ved konvensjonelle røntgenundersøkelser hvor gonadene kommer i primærstrålefeltet, brukes gonade- eller ovariebeskyttelse. Kollimering og bruk av PA-projeksjoner er også viktige hjelpemidler som blir brukt for dosereduksjonen til strålefølsomme organ.

På CT brukes vismut til barns mammae og øyelinse, såfremt det ikke gjør

16

barnet urolig. Det finnes også vismut til thyroidea, men dette er ikke tatt i bruk ved vår avdeling. Dette burde kanskje testes ut på avdelingen, slik at man kunne fått en diskusjon av fordeler og ulemper mellom de ulike faggruppene.

To av tre CT-maskiner på OUS, Rikshospitalet har iterativ rekonstruksjon, og undersøkelser av barn blir kun utført på de maskinene som har den muligheten.

Det er viktig at barnet legges i isosenter,

slik at dosemoduleringen fungerer optimalt. På vår avdeling tilpasses scoutlengden til hvert enkelt barn, og dette er dosebesparende.

Avledning, immobilisering og sedering

Ved MR-undersøkelser må barnet gjerne ligge stille over en lengre periode, og hvis dette ikke er mulig må barnet i narkose. Ved noen CT-undersøkelser er det

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Referanser DDM2. (2012): DDM2 Project Report on European Population Dose Estimation.

IAEA. (2011): Triple-A Investment in Patients Health (20.08.2013).

IAEA. (2012): Safety Reports Series No. 71. Radiation Protection in Paediatric Radiology.

Image Gently (2013): The Alliance for Radiation Safety in Pediatric Imaging.

IRCP publication 121 (2013): Radiological Protection in Paediatric Diagnostic and Interventional Radiology.

Lovdata (2012): Forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernforskriften).

Martin, C. J. og D. G. Sutton (2002): Practical radiation protection in healthcare, Oxford University Press.

Statens strålevern. (2008). Strategisk plan 2009– 2011. I: Strålevernrapport 2008:12.

Staten strålevern (2012): Felles nordisk uttalelse fra strålevernmyndighetene om økt bruk av CT. Guidelines for paediatric CT examinations. Advice from STUK (2012).

Tjønneland, R.M. og Lagesen, B. (2013): Barneradiografi. En veiledning i praksis, Fagbokforlaget.

eksempel kunne det vært en god og enkel idé å ha belysning i form av forskjellige farger, eller en stjernehimmel som avledning. Det jobbes imidlertid med å få på plass figurer på gantry om kort tid.

Oppsummering og konklusjon

nødvendig med inspirasjon/ ekspirasjon, og hvis barnet ikke klarer å forholde seg til pustebeskjeder, kan det da være aktuelt med narkose. Det er alltid en risiko å bli lagt i narkose, så dette vurderes nøye av radiologen, anestesipersonalet og klinikerne.

For de barna som ikke har behov for narkose, kreves det at man er nøye med hvordan barnet ligger. Det er viktig at barnet ligger godt og stabilt, og på vår

Hold Pusten nr. 1 / 2014

avdeling bruker radiografene blant annet puter, sandsekker og belter med velcrobånd for at de ikke skal klare å bevege så mye på seg under undersøkelsen.

Radiografene inviterer da gjerne foreldrene, de foresatte eller sykepleier til å delta aktivt med å støtte og hjelpe barnet.

For de barna som ikke trenger narkose på CT og MR, kunne det være ønskelig at laboratoriene var mer barnevennlige og dermed mindre skremmende. For

Barn utgjør en nokså stor del av pasientgruppen ved radiologisk avdeling på OUS, Rikshospitalet. Mange av undersøkelsene er krevende prosedyrer på barn med komplekse, og i noen tilfeller sjeldne, sykdommer. Avdelingen tar barneundersøkelser på alvor og følger i stor grad intensjonene ved internasjonale anbefalinger, selv om det er noen forbedringspunkter. Egen barneradiologisk enhet med faglig engasjerte radiografer og leger, i tillegg til fagradiografer og leger på alle modaliteter med ansvar for oppdatering av barneprotokoller, vitner om dette. I tillegg blir det stadig satt i gang nye prosjekter med tanke på barn, enten det går på optimalisering når det gjelder strålereduksjon, på informasjon eller på hvordan man skal få laboratoriene mer barnevennlige.

Les også om sederingsfri MR på barn med autisme på s. 20. n post@holdpusten.no

17

FAGARTIKKEL

Sederingsfri MR på AV TURID IRENE RANDA OG EVA ØKSNES – BEGGE RADIOGRAFER – OG MAIKEN KIRKEGAARD BRIX, LEGE OG STIPENDIAT Barn er ikke små voksne. Dette er noe vi stadig kommer tilbake til i vår kliniske hverdag på en radiologisk avdeling. Barn trenger en annen forberedelse for at vi som radiografer skal klare å klare å oppnå kvalitetsmessig gode nok bilder.

MR-undersøkelser av barn er spesielt utfordrende da undersøkelsene varer lenge, maskinen kan virke stor og skremmende, og i tillegg bråker den mye.

Hovedutfordringen er å oppnå et godt samarbeid med barnet slik at man reduserer nervøsiteten og får barnet til å ligge helt i ro.

Haukeland universitetssjukehus har i løpet av de siste årene gjennomført flere MR-prosjekter i samarbeid med Universitet i Bergen der barn har vært studert. Den siste i rekken er «Autismestudien», som er en MR-studie der vi bruker flere avanserte MR-sekvenser, som blant annet fMRI og spektroskopi, for å sammenligne hjernen til barn med autisme mot friske aldersmatchede kontroller. I studien undersøker vi gutter i alderen 6–13 år.

Undersøkelsene gjøres uten sedasjon.

Autisme består av et spektrum symptomer som varierer i presentasjon fra lette plager til svært nedsatt funksjon (og kan benevnes under samlebetegnelsen ASD (Autism Spectrum Disorder). Med dette fremgår det at barna vi har hatt i studien, er svært forskjellige.

Noen fellestrekk finnes likevel, som manglende blikkontakt, de snakker med en unormal tone eller rytme, reagerer ikke på navnet sitt, er hyperaktive og utfører gjentatte

18

Hold Pusten nr. 1 / 2014

barn med autisme bevegelser, som for eksempel å stå og gynge med kroppen eller vri hendene.

Barn med autisme er ofte svært opptatt av ritualer og rutiner, og ubehag kan oppstå ved brudd på rutinene eller hvis omgivelsene er nye og ukjente.

MR-undersøkelser av denne pasientgruppen er med andre ord svært utfordrende, og det kan i en klinisk setting være nødvendig med sedasjon av barnet for å klare å gjennomføre undersøkelsen. Men sedasjon er ikke aktuelt ved fMRi, siden den type undersøkelse krever at pasienten er våken.

Vi har brukt to faste radiografer med lang erfaring med barn. Målet er å skape en trygg og rolig atmosfære, at barnet oppfatter situasjonen som gøy og spennende, og opplever mestring. All informasjon kommer fra en og samme person, og den andre radiografen holder seg litt i bakgrunnen. Ved vårt sykehus har barna mulighet til å se på film mens de ligger i MR-skanneren. På forhånd har vi snakket med foreldrene om hvilken film barnet liker best å se på, hva som motiverer

Hold Pusten nr. 1 / 2014

barnet, og hva som skremmer barnet. Vi prøver å tilpasse informasjon og eventuelle premier til hver enkelt. Alle ressurser må være på barnet, en radiograf kjører MR maskinen, den andre radiografen oppmuntrer og motiverer barnet mellom hvert MR opptak. En av foreldrene sitter inne med barnet mens bildene tas.

Protokollen i «Autismestudien» innebærer et fMRI-opptak, noe som betyr at barna må løse en oppgave mens de er inne i skanneren. Da er et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom barnet og radiografen helt avgjørende for suksess.

Strategien vi bruker i dette tilfellet illustrerer godt hvordan vi forsøker å gjøre undersøkelsen på barnas premisser ved å bruke god tid, repetisjoner.

På forhånd har vi sendt ut et

«På forhånd har vi snakket med foreldrene om hvilken film barnet liker best å se på, hva som motiverer barnet, og hva som skremmer barnet.» brev til foreldrene som beskriver nøyaktig hva som kommer til å skje på undersøkelsesdagen og i hvilken rekkefølge, slik at foreldre kan gå igjennom dette sammen med barnet. Alt utstyr kontrolleres før barnet ankommer. Det er ingen rom for feil, utstyret må virke på første forsøk.

Barnet øver så på oppgaven i et avlukke utenfor MR-rommet sammen med radiografen. Deretter går de inn i MR-rommet, og igjen øves det på oppgaven, denne gangen har barnet øreklokker på. Barnet får så se og ta på maskinen og kikke seg rundt i rommet.

Det settes opp et stillbilde fra filmen som skal vises på dvdspilleren. Barnet får selv se hvordan filmen kan ses via speilet der han eller hun skal ligge. Barnet tester så MR-bordet og filmen via speilet. Det er greit å gå ut og inn av hodespolen helt til de er helt klare. Ideelt sett legger da barnet seg på plass, og opptakene kan begynne.

Vi begynner med fMRI-delen da oppgaven er friskt i minnet.

Stillbildet på dvd-skjermen fjernes.

Oppgaven blir forklart enda en gang av radiografen via intercomen, og vi setter i gang. Når fMRI-delen av protokollen er ferdig, startes filmen, og resten av protokollen gjennomføres. Suksessraten er rundt 60 prosent i autismegruppen og 90 prosent i kontrollgruppen. I de

19

FAGARTIKKEL

«Erfaringen studien har gitt oss, kan også overføres til barn med andre diagnoser, og i beste fall øke antal vellykkede MR-undersøkelser som gjøres på barn uten sedasjon.» tilfeller der undersøkelsen ikke ble vellykket var det som regel fordi barnet var spesielt sensitiv for høye lyder eller rett og slett uinteressert i film. På forhånd spurte vi foreldrene om de trodde barna ville foretrekke film eller musikk. Ingen har så langt svart musikk. Dette var også tilfellet i kontrollgruppen.

Andre studier har hatt god nytte av en såkalt mock-skanner – «tulleskanner», som er en liten kopi av en MR maskin.

Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus har tilgang på en slik, men den står dessverre i en helt annen bygning enn der undersøkelsene utføres. Vi valgte å ikke bruke den i vår studie, da dette ville introdusere nok et fremmed miljø for barna.

Selve MR-undersøkelsen varer rundt 25-35 minutter. Initialt hadde vi en lengre protokoll som innebar blant annet resting-state fMRI og Diffuson Tensor Imaging (DTI). Restingstate fMRI innebærer at barnet må ligge helt stille i cirka åtte minutter uten noen form for ytre stimuli. Dette viste seg å være helt umulig. DTI tilsvarer diffusjonsopptaket som er standard i blant annet slagprotokoller, men varer en del lenger. Opptaket har en intens lyd og dunkingen i maskinen kan virke ganske voldsom. Dette opptaket skapte ubehag og uro blant barna, og vi valgte derfor å fjerne det fra protokollen.

«Autismestudien» har vært med på å øke avdelingens kunnskap om barn med autisme, og den har gitt oss

20

De aller fleste radiografer og stråleterapeuter i Norge leser Hold Pusten. Skriver du en fagartikkel her, blir den med andre ord lest av mange. Lyst til å prøve? Kontakt oss på: post@holdpusten.no

konkrete strategier for på best mulig måte å håndtere denne pasientgruppen og klare å gjennomføre en kvalitetsmessig god MR-undersøkelse. Erfaringen studien har gitt oss, kan også overføres til barn med andre diagnoser, og i beste fall øke antal lvellykkede MR-undersøkelser som gjøres på barn uten sedasjon. En annen lærdom av studien er at det er vanskelig å forutsi hvilke av barna som vil greie en slik undersøkelse, og at man ikke skal gi opp før man har prøvd.

Et eksempel som illustrerer dette godt: I studien hadde vi med en gutt som ikke hadde verbalt språk, bare lyder.

Under øving på lydoppgaven virket han ukonsentrert og uinteressert. Faren holdt hånden hans på responsknappen, og hjalp ham å trykke. Gutten virket urolig, og vi fikk ikke øyenkontakt. Vi følte at verken informasjon eller øving nådde frem.

Han la seg ned på MR-bordet, men virket direkte utilfreds. Det ble mye lirking og jobbing for å få ham til å se i speilet i hodespolen. Vi hadde satt på en barnefilm, og da han oppdaget denne via speilet på hodespolen, falt han helt til ro.

Siden han var rolig og helt oppslukt av filmen, valgte vi å starte med et 3D-volum på åtte minutter, med god bildekvalitet.

Deretter kjørte vi lydoppgaven på fMRIopptaket via hodetelefonene og vi var nesten sikre på at han ikke ville klare å gjennomføre. Men til vår store overraskelse løste han oppgaven med glans.

Umiddelbart etter fMRI-opptaket krøp han ut av skanneren. Ny overtalelse og lokking med å se i speilet gjorde at filmen fanget oppmerksomheten hans igjen, han ble på nytt kjørt på plass, og vi fortsatte undersøkelsen. Denne gutten klarte å gjennomføre hele MR-protokollen med svært god bildekvalitet.

Les også om retningslinjer og praksis ved barneradiografi på s. 14. n post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2014

FAGARTIKKEL

Patientoplysning om hydrering Det har vist sig, at der på de danske sygehuse ikke findes ens retningslinjer om hydrering ved indgift af jodholdigt kontraststof.

AF HULIA S. OMAR, RADIOGRAF Problemstillingen omkring emnet,

hydrering i forbindelse med indgift af kontraststof ved CT-skanning, har jeg undersøgt, da andelen af CT-skanninger i forhold til andre modaliteter er stigende i Danmark. Ifølge sundhedsstyrelsen er der sket mere end en fordobling i antallet af CT-skanninger fra 2003 til 2009. Ifølge artiklen «Epidemiology and prognostic implications of contrast-induced nephropathy» er jodholdige røntgenkontraststoffer årsagen til hvert tredje tilfælde af nyresvigt på sygehusene. Men nyresvigt grundet indgift af jodholdige kontraststof kan helt åbenbart begrænses, og dermed kan tilfældene af nyresvigt minimeres og patientsikkerheden forbedres.

Ifølge artiklen «Epidemiology of Contrast

Material-Induced Nephrophathy in the Era of Hydration», er det videnskabelig bevist, at hydrering minimerer nefropati, defineret som nyresvigt ved indgift af jodholdige kontraststoffer.

Definition, incidens og klink af KIN

Kontrast inducerede nefropati (KIN) er defineret som en stigning i serumkreatinin på omkring 25% over udgangsværdien inden for 3 dage, efter indgift af kontraststoffet. Udtrykket serumkreatinin, står for mængden af urinstof, affaldsstof fra musklerne og metabolismen, i blodet.

Ved nedsat nyrefunktion stiger koncentrationen af urinstof og dermed får man en højere serumkreatinin-tal.

I dag er de fleste CT-kontraststoffer non-ioniske og har en betydelig lavere

osmolaritet end de ioniske man tidligere har anvendt. Dog er de stadigvæk jodholdige og derfor, i henhold til guidelines udarbejdet af ESUR, er alle CT- kontraststoffer nefrotoksiske i et vist omfang.

Derfor tages der nogle forholdsregler i forbindelse med indgivelse af dette.

Forskningen indenfor området KIN er stadigvæk ufærdig, og derfor er det også stadig uklart, hvad der helt præcist sker i nyrerne, og hvad der helt præcist forårsager KIN. Risikoen for at få KIN er proportional med forhøjet serumkreatinin, men forhøjet serumkreatinin-niveau kan også skyldes andre primære nyresygdomme, anvendelse af nyretoksiske farmaka som Metformin eller en alder på over 70år.

KIN når som regel sit maksimum inden for 3-4 dage efter indgift af kontraststof, og når at blive reguleret igen inden for 1-2 uger. Dog afhænger remitteringen af nyrefunktionen ved udgangspunktet også af andre risikofaktorer såsom dehydrering,

ABSTRACT

Hydrering af patienter ved CT-skanning med indgift af jodholdige kontraststoffer Resumé af projektets problemstillinger: På billeddiagnostiske afdelinger er der en udbredt divergens blandt radiograferne om, i hvor høj grad, hydrering kan minimere risikoen for kontrast induceret nefropati (KIN) hos patienterne. Denne divergens kommer især til udtryk i de tilsendte patientvejledninger, da patienterne bliver informeret i forskellig grad mht. væskeindtag i forbindelse med Computed Tomography (CT)-skanninger med jodholdige kontraststoffer. Dette emne er nødvendigt at undersøge fra en patientsikkerheds tilgang. Især, da vi radiografer, som fagpersoner og som en del af sundhedsvæsnet, med vores autorisation og gennem vores delegation, har et medansvar for medicin ordination og varetagelse af denne, herunder kontraststoffer. Ikke mindst fordi andelen af CT-skanninger er stigende i forhold til andre modaliteter her i Danmark. Ifølge sundhedsstyrelsen, er der sket mere end en fordobling i antallet af CT-skanninger fra 2003 til 2009.

Metode: For at undersøge emnet blev der taget udgangspunkt i videnskabelig litteratursøgning som byggede på kvantitative forskning. Derudover blev der indsamlet empiri, for arkivforskning omkring emnet. Arkivforskningen indebar indsamling og granskning af afdelingsinstrukser og patientvejledninger for 23 afdelinger,

Hold Pusten nr. 1 / 2014

fordelt over alle fem regioner i Danmark. Resultatet af empirien blev sat op imod teori og artikler, for at validere undersøgelsen videnskabeligt.

Resultat/Konklusion: De forskellige teorier ser hydrering nødvendigt ved indgift af kontraststof hos patienter med nedsat nyrefunktion. Administrationen heraf skal forgå mindst 6 timer forud for og 6 timer efter indgift af kontraststof.

Derudover ses intravenøs indgift af NaCl (0.9 %) som værende 10 gange mere effektivt i forhold til peroral væskeindtag.

Ud fra empirien, kan det konkluderes, at 43 % af de 23 afdelinger angiver at patienterne skal indtage væske peroralt forud for og efter indgift af kontraststof, hvor 22 % angiver at der skal indtages væske peroralt, kun efter indgift af kontraststof.

35 % af afdelingerne angiver ingen oplysninger om væskeindtag i indkaldelsesbrevene.

Ingen af de ovennævnte metoder stemmer overens med guidelines fra European Society of Urogenital Radiology (ESUR), eller med de videnskabelige anbefalinger fundet omkring emnet. Granskning af afdelingerness instrukser viste, at 78 % ud af 23 afdelinger følger ikke ESUR- guidelines mht. hydrering af patienterne.

21

FAGARTIKKEL

Hulia S. Omars bachelorprojekt, som er baggrunden for artiklen, kan læses på radiograf.dk

kontrastdosis og hvor lang tid der går, før det opdages, at patientens nyrefunktion er blevet svækket. Jo højere kontrastdosis der gives, jo højere risiko vil der være for at få KIN. Ligeledes, jo længere tid der går, før der bemærkes ændringer i nyrefunktion og disse f.eks. stoppes med nyretoksiske farmaka, jo lavere bliver muligheden for at undgå en nyreskade.

Ifølge artiklen Jodholdig røntgenkontraststof og nefropati forholder det sig sådan at hvis patientens nyrefunktion af en eller anden grund ikke er optimal, er det nødvendigt med grundig hydrering inden indgift af kontraststof. Hos patienter med forhøjet serumkreatinin og dårlig nyrefunktion, er der en risiko på 50 % for at de kan få KIN. Hos patienter med nedsat nyrefunktion er der en risiko på op til 30 %. Desuden er der også en risiko for, at patienter med normal nyrefunktion kan få KIN ved IV indgift af kontraststof.

Risikoen er ikke så stor, op til 5 % men den er der!

De videnskabelige artikler angiver forskellige teorier om, hvad der sker i kroppen, når vi indtager væske forud for indgift af jodholdigt kontraststof. Ifølge

22

bogen, Contrast-Induced Nephrophaty, øges den modulær perfusion i nyrerne, når der tilføjes væske inden indgift af kontraststof. Desuden reduceres tiden, hvor kontraststoffet er i kontakt med nyrerene, da mængden af urinen stiger ved indtagelse af væske, og hermed udskilles kontrasten hurtigere end hvis patienten var dehydreret. Hermed sagt, at såfremt patienten ikke drikker væske inden indgift af kontraststof, stiger koncentrationen af kontraststoffet i blodet, fordi det ikke bliver udskilt hurtigt nok.

Derudover fortyndes koncentrationen af kontraststoffet i cellerne når væskebalancen i tubulær systemet i forvejen er god inden indgift af kontraststof, og hermed minimeres skaden, som kan tilføjes nyrecellerene med et højt koncentreret kontraststof men som før skrevet, så er mekanismen omkring, hvad der sker i nyrerne stadig ikke helt klarlagt.

Ligeledes bliver udtrykket hydrering tolket på mange forskellige måder i videnskabelige artikler. Der er flere måder for, hvordan patienterne kan blive hydreret på når det gælder sammensætningen af væsken, mængde og tidspunktet for, hvornår

patienten skal have væsken samt hvorvidt det indgives oralt eller ved IV. Lovgivning, patientsikkerhed ogskriftelig information til patienterne

Ifølge retningslinjer for patientsikkerhed og medicinering, har vi radiografer et medansvar når vi administrerer kontraststof til patienterne. Det vil sige, at vi også har et medansvar for at vejlede patienterne før, under og efter medicinering. Derfor skal patienterne være velinformerede omkring forberedelse/efterbehandling ved indgift af kontraststof og ikke mindst omkring risici ved dette. Den tilsendte skriftlige patientvejledning/indkaldelsesbreve er især væsentligt at lægge vægt på, i tilfældet af, den ambulante patient skal forberede sig hjemmefra flere timer før undersøgelsen, f.eks. hvis patienten skal møde op hydreret.

Det, der vækker min undren er, at de billeddiagnostiske afdelinger angiver forskellige informationer i deres patientvejledning angående væskeindtag til deres patienter.

Diagrammet nededunder viser, en

Hold Pusten nr. 1 / 2014

ESUR- guidelines, som vedrører patientsikkerheden bliver implementeret på billeddiagnostiske afdelinger.

Nedunder, i tabellen, ses guidelines fra ESUR. Guidelinen angiver, at ved en pt. med en eGFR på mindre end 45ml/

AT RISK PATIENTS • Consider an alternative imaging method not using iodine-based contrast media.

• Discuss the need to stop nephrotoxic drugs with the referring physician.

• Start volume expansion. A suitable protocol is intravenous normal saline, 1.0-1.5 ml/kg/h, for at least 6 h before and after contrast medium. An alternative protocol is intravenous sodium bicarbonate (154 mEq/l in dextrose 5% water), 3 ml/kg/h for 1 h before contrast medium and 1 ml/ kg/h for 6 h after contrast medium.

fordeling over, hvilket informationer gives i de tilsendte patientvejledninger.

For at give et billede af, hvor omfattende problemet er, angives antallet af udførte undersøgelser med IV kontraststof for en enkelt region.

Ifølge region Nordjylland, blev der i 2012 udført 86.915 undersøgelser på offentlige billeddiagnostiske afdelinger i regionen, hvor de 49.367 har været med IV kontraststof. Dette svarer til 57 %.

Det kan derfor være relevant at undersøge emnet omkring mangelende ensretning på danske sygehuse om hydrering i forbindelse med IV indgift af kontraststof.

Ikke mindste fordi hydrering af patienterne, eller information om dette i indkaldelsesbrevene, ville gøre patienterne opmærksomme på væskeindtaget i dagene op til undersøgelsen. Hermed ville følgeskader af en undersøgelse på billeddiagnostiske afdelinger kunne mindskes.

Dette ville også kunne spare sundhedssektoren for dialyseomkostninger som efterbehandling for denne type nyresvigt hos patienterne.

Ydermere er dette emne især relevant med hensyn til indlagte patienter, som skal undersøges fastende. Denne gruppe

Hold Pusten nr. 1 / 2014

af patienter kunne få intravenøs hydrering inden IV indgift af kontraststof, for at nedsætte risikoen for KIN. I disse tilfælde bør de billeddiagnostiske afdelinger udarbejde vejledninger til henvisende afdelinger om hydrering af patienter inden deres besøg på billeddiagnostisk afdelinger.

Patienter som kommer til gentagene undersøgelse med jodholdig kontraststof inden for 1 måned, også en af de patientgrupper med stort risiko for at få følgeskaden KIN a serumkreatinin-tallet må være en måned gammelt hos ambulante patienter. Disse patienter kan mellemtiden have indtaget mindre væske og derfor deres nyrefunktion være nedsat i forhold til den tidligere undersøgelse, hvor deres serumkreatinin-tallet blev målt.

Kvalitetssikring, patientsikkerhed

European Society of Urogenital Radiology (ESUR) omfatter en komité som har fokus på sikkerhed indenfor anvendelsen kontraststoffer på billeddiagnostiske afdelinger og som udarbejder europæiske guidelines omkring kontrastsikkerhed på basis af videnskabelige undersøgelser. Der er ikke noget i standarderne i Den Danske Kvalitets Model (DDKM), som siger noget konkret om implementering af ESUR- guidelines og jodholdig kontraststof på hospitalerne.

Til gengæld skal det enkelte sygehus sikre sikkerheden for patienter og beskrive retningslinjer for diagnosticering og behandling. Disse retningslinjer skal følge gældende lovgivning, cirkulærer og nationale vejledninger. Derfor må man have som forudsætning, at specielt

min/1.73m2 (MDRD), er det væsentligt med hydrering før IV indgift af kontraststof.

Med dette projekt er jeg nået frem til, at kun 22% af alle de deltagende billeddiagnostiske afdelinger følger ESUR-guidelines mht. hydrering af risikopatienter.

Disse tal er fremkommet ved en granskning af afdelingens retningslinjer.

Det kan være, at resultatet af denne undersøgelse ville se anderledes ud, hvis alle offentlige sygehuse i Danmark var medtaget i undersøgelsen, men 78 % ud af 23 billeddiagnostiske afdelinger er stadigvæk en stor andel. Dette kan betyde, at patienterne ikke kan blive forberedt hensigtsmæssigt i forhold til ESURguidelines, og i sidste ende kan det medføre, at patienterne kan erhverve sig følgeskader, såsom KIN, af den behandling de får på billeddiagnostiske afdelinger.

Dette vil være i strid med sundhedsloven og World Health Organisations (WHO) nationale strategi for kvalitetssikring og udvikling, herunder minimal patientrisiko og højt kvalitet i ydelserne i sundhedsvæsnet. Desuden er det, for at øge patientsikkerheden, nødvendigt at sikre en ensartethed i kvaliteten af sundhedsvæsnets ydelser i alle regioner. n

23

FIKSET FRAKKER

NST

MR-KU

g Frukti nst MR-ku lig nytt fikk ny . msos ntene set Na CT-pasie raf Sykehu MR- og radiog rom til ene tok vente på vegg Kunsten iv seg av. rile Irina Fy FYRILEIV : IRINA TEKST:

TONE RISE

FOTO

Pasiente

ne kan

Hold Pust en nr. 3

hvile øyne

ne på

MR-kunst

mens

de vent

er på CT

eller MR

/ 2013

i Namsos.

en nr. 3 Hold Pust

16

«Jeg fikk en sms av strålevernskontakten da jeg lå på stranden på ferie på forsommeren.

Han sa vi skal bytte ut de gamle blyfrakkene og lurte på om jeg kunne tenke meg å gjøre noe ut av det.»

24

Skjer det noe på din arbeidsplass som kan interessere Hold Pustens lesere?

Tips oss på: post@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2014

/ 2013

MR-KUNST

MASTER I HELSEFAG 120 studiepoeng Her er det en

kiwi som er motivet.

jeg lyst til å . ktet en artisjokk bildene. Det fikk ter: fra net- et av sier hun og fortset , at jeg brukte bilder gjøre noe med, viser fire hjerter fint å endte med Fyrileiv til Hold Pusten.

– Det ferdige bildet en sagital PD at det kunne være sier tet, forteller – Jeg kom på er det legging og friske e med MR-kunst, men i realiteten av m.

Med litt skygge dekorere veggen og en fremstilling den som matchet ekvens ger Spair-s nnsfar v. bakgru Irina Fyrilei til venstre vises de hun det hun hun ikke om kunst deltoideus. Oppe en. De møblene oppnåd ekvens Og da snakker av Spair-s men kroppsdeler, opprinnelige PD det ønsket. basert på MR av er invertert, og lage noe som får aker. diagonale bildene skal – Jeg ville gjerne frukt og grønns rød farge – det og sykdom. med bilder i ene hjertet ga jeg faget vårt. e bort fra kropp det også: – Jeg elsker å leke Så jeg tanken til st ble er hobbyen min. vise kjærligheten no Litt kroppsdelkun tatt MR av en Photoshop, det lder av noen frukter tone.rise@holdpusten.

– Etter at jeg hadde hjerteform på tok noen MR-bi le. jeg skulle behand r nylig, så jeg en skulde som jeg tenkte det kornete, og Men de ble veldig

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet tilbyr mastergradsstudium i helsefag for ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere og vernepleiere.

Følgende studieretninger tar opp studenter i 2014:

Her er MR-obje

Og her er det

17

Hjertebildet pryder

veggen inne på

selve avdeling

brukt en ananas.

en.

Hold Pusten nr.

3 / 2013

18

MR-kunst: I Hold Pusten nummer 3

Blikkfang: Man blir lett lagt merke

2013 skrev vi om hvordan Irina

til når man ikler seg en av disse.

Fyrileiv har pyntet opp med MR-kunst på venterommet og andre steder ved Radiologisk avdeling på Namsos sykehus.

Freshe frakker Radiograf Irina Fyrileiv har et kreativt gen. Det vet arbeidsgiveren å benytte seg av.

TEKST: TONE RISE Hold Pusten har tidligere skrevet om MR-kunsten som

blant annet pynter opp veggene på venterommet for MR- og CT-pasientene på Namsos sykehus. Nå har den kreative radiografen vært på ferde igjen, denne gangen er det blyfrakker hun har designet.

– Jeg fikk en sms av strålevernskontakten da jeg lå på stranden på ferie på forsommeren. Han sa vi skal bytte ut de gamle blyfrakkene og lurte på om jeg kunne tenke meg å gjøre noe ut av det, forteller hun til Hold Pusten.

Irina var ikke tung å be, og allerede på stranden der hun lå, begynte hun å se for seg mulige motiver. Vel hjemme igjen tok hun med seg noen forslag på avdelingen, og alle som ville, fikk ha et ord med i laget. Valget falt på en fargesterk variant med motiver fra Namsos by.

– Sykehuset er med, så klart. I tillegg ser vi det lokale Klompenfjellet, en elg (som Namsos har i byvåpenet) som spaserer over Namsenbroa, elven ved samme navn og en laks – siden elven er kjent for laksefisket.

Selve produksjonen ble utført utenlands, og nå frisker 15 frakker opp på sykehuset, ni på Radiologisk avdeling og seks på operasjon.

– Så får vi se om det får noen ringvirkninger til mottaket, der har de jo også blyfrakker, sier Irina.

– Og hvordan er frakkene blitt mottatt?

– Jeg har fått god respons både fra pasienter og ansatte.

Blyfrakkene er jo ganske freshe i fargene, så de frisker opp litt og blir lagt merke til. Det er kjempeartig, sier den kreative radiografen. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2014

• Studieretning aldring og eldreomsorg, 1. mars • Studieretning helsesøsterfag, 1. mars • Studieretning psykisk helse, 1. mars • Flerfaglig studieretning, 15.april • Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi, 15. april Nærmere opplysninger om opptakskrav, oppbygging og innhold finnes på http://uit.no/for-studiesokere/ programside?p_document_ id=279611&ar=2012&semester=H eller ved henvendelse til Institutt for helse- og omsorgsfag, tlf. 77 66 07 81 eller tlf. 77 64 52 66.

Din søknad registrerer du her: http://uit.no/sokweb.

25

Klar for å gjøre en

større forskjell?

Masterstudier for radiografer Tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk

Master i biomedisin med ulike studieløp for: — radiografer — farmasøyter — bioteknologi- og kjemiingeniører — bioingeniører Heltid over to år / deltid over tre år.

Du kan også søke på enkeltemner.

Master i klinisk helsearbeid – deltid Vil du lære mer om medisinsk strålebruk? Dette er masterstudiet for deg som vil bli en enda bedre helsearbeider.

www.hioa.no/biomedisin

Studiested: Campus Drammen

Søknadsfrist master 1. mars

Mer informasjon: www.hbv.no/klinisk

Videreutdanninger — Computed Tomography (CT) 1 år, deltid, 30 studiepoeng, nettbasert www.hioa.no/ct — Stråleterapi 1 år, heltid, 60 studiepoeng www.hioa.no/straaleterapi Søknadsfrist videreutdanning 15. april

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Hold P

usten

FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIOGR AFFORB UND • Jou rnal of the

Nr. 1 – 201

Norwegia n Society

3 – 39.

årgang

of Radiog raphers

Kronik k Isaksen av Karin S Er vi fo teen: rbered t på frem tiden?

Forte du jobb ll hva er med !

Ett ste g næ partikk rmere elterap i Min arb OUS Rik eidsplass: shospit alet

Her treffer du 2600 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

26

Hold Pusten nr. 1 / 2014

NRFS UTDANNINGSSTIPEND/ STIPEND TIL FAGLIGE PROSJEKTER I henhold til vedtak fattet på Representantskapsmøte 27. september 2013 er det avsatt kroner 400.000 i budsjettet for 2014 øremerket utdanningsstipend. Det kan søkes støtte til: Videreutdanning og mastergradsstudier.

Faglige og vitenskapelige prosjekter, herunder støtte til artikkelskriving og presentasjon av vitenskapelige arbeid.

Kroner 100 000 tildeles som støtte til videreutdanninger og mastergradsstudier. Ved tildeling vil studieretninger innen radiografi, stråleterapi og nukleærmedisin vektlegges.

Søknadsfrist: 1. mars 2014. Tildelingen skjer innen 1. april 2014.

Kroner 300 000 til faglige og vitenskapelige prosjekter, herunder støtte til artikkelskriving og presentasjon av vitenskapelig arbeid. Fokusområde for 2014 er oppgavedeling, strålevern og metode- og kvalitetsutvikling innen bildediagnostikk og stråleterapi.

Søknadsfrist: 1. juli 2014. Tildelingen skjer innen 15. september.

Kun medlemmer i Norsk Radiografforbund kan søke stipend. Søkere må være à jour med kontingentinnbetalingen.

Det vises til retningslinjer for tildeling av stipend med tanke på krav til dokumentasjon på hva man søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om hvorvidt det søkes støtte fra andre instanser. Søknadsskjema og retningslinjer finnes på NRFs hjemmeside www.radiograf.no. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

UTVID DINE KARRIEREMULIGHETER! Vil du styrke din kompetanse og dine karrieremuligheter? Høgskolen i Bergen tilbyr denne høsten deltidsstudium i mammografi og pediatrisk radiografi.

Studiene gir 15 studiepoeng over ett år, og er lagt opp slik at du kan studere ved siden av jobb.

SØKNADSFRIST: 1. MARS 2014 Les mer om deltidsstudiene på: hib.no

OPPTAKSKONTORET +47 55 58 75 04 opptak@hib.no FOTO: FOTOLIA

Hold Pusten nr. 1 / 2014

27

MIN ARBEIDSPLASS

Molde sykehus Sykehuset i rosenes by ligger til i vakre omgivelser med utsikt over moldepanoramaets 222 topper. Avdelingens ansatte er en herlig gjeng med opphav fra inn- og utland.

AV RITA NØSAVIK, KNUT INGE TALSET, EDMUND REITAN OG SUSANNE THORVALDSEN I det man går inn dørene til radiologisk avdeling ved Molde sykehus, ser man ned en lang korridor. Her ligger røntgenlaboratoriene tett i tett, og nederst i gangen kan man skimte den ene MR-laben. Vi har også «tatt oss til rette» i en nærliggende korridor i øyeavdelingen. Her står CT-maskinen vår samt en ultralydlab.

Vår avdeling er mellomstor og ganske kompakt, og rundt 30 radiografer har sitt virke her. Vi har omtrent 17 leger, og på kontoret har vi åtte ansatte. I tillegg har vi en bioingeniør på nukleærmedisin, to hjelpepleiere og én portør.

De siste årene har det vært en utvidelse av avdelingen med tanke på antall radiografstillinger. Dette skyldes i hovedsak Helse Midt-Norges prosjekt «ventetid» fra 2012. Gjennom det har man tatt sikte på å redusere ventetiden på radiologiske undersøkelser. Prosjektet har ført til at vi gjør flere undersøkelser, spesielt på MR og CT. For å få til dette, har vi har fått opprettet fire prosjektstillinger for radiografer. Vi håper at disse kan bli faste med tiden.

Drop in-ordning

Våre radiologer veksler på å reise til Kristiansund fem dager i uken for å beskrive og utføre undersøkelser der.

Radiologvakt på kveld og natt dekkes av vakthavende radiolog ved Molde sykehus. Dette fører til at vi på radiologisk avdeling har et godt samarbeid med våre røntgenkolleger i nordfylket, til tross for til dels store uenigheter sykehusene imellom ellers.

Noen av de første dørene man kommer til i gangen vår, fører til to digitale røntgenlaber. Akuttlaben er den største av røntgenlabene. Her finnes det skinnemontert buckysystem, slik at den samme digitale buckyen benyttes til stående og liggende undersøkelser. Laben har dessuten et helt nytt digitalt bildeplatesystem, med touchscreen og rask fremkalling.

Hver dag bemannes laben av to radiografer

28

med ansvar for akutte undersøkelser, både polikliniske og innlagte pasienter. Vi har i tillegg i flere år hatt tilbud om drop-inundersøkelser på røntgen innen visse tider på dagen. Dette benytter mange av distriktets leger seg av, og pasienten kan i mange tilfeller få sine undersøkelser utført når det passer dem. Mange pasienter får undersøkelser samme dag som de er henvist. For å kunne tilby akutte røntgenundersøkelser utenfor avdelingen, har vi et digitalt transportabelt røntgenapparat. En ny røntgenlab er på trappene, og den skal være utstyrt til å kunne ta de fleste røntgenundersøkelser. Slik håper vi å kunne avlaste de to hardt pressede labene vi har nå.

Mammobuss

Turnusradiografene jobber tredelt aktiv vakt og har nå nylig fått selskap av radiologene, som har gått over i aktiv tilstedevakt. I tillegg til at vi har to radiografer på vakt hver kveld, er vår MR i drift omtrent fem kvelder i uka, samt at vi har noe ekstrakjøring på helg. Om natten er det kun én radiograf på jobb, noe som krever at turnusradiografene er oppdatert på alle laber og prosedyrer til enhver tid. Vi er så heldige å ha noen av landets siste røntgensykepleiere i arbeid. Ellers har det de siste årene vært stor utskiftning av radiografer, og vi har et ungt og sprekt miljø med stort faglig fokus.

Nesten helt nederst i korridoren jobber en gjeng på rundt ti radiografer innen mammografi. To radiografer har videreutdanning i modaliteten. Høsten 2011 ble vi heldigitale og fikk nytt utstyr. To dager i uka tilbys det klinisk mammografi, hvor trippeldiagnostikk benyttes. Vi har et tett samarbeid med brystkirurgene og patologene på Molde sykehus. De tre andre dagene i uka gjennomføres mammografiscreening underlagt Ålesund BDS. Vår avdeling har ansvar for kommunene i Romsdal og Nordmøre. Hvert år i mai/juni reiser noen av radiografene på

mammografibuss til kommunene lengst unna. Dette gjelder kommunene Smøla, Rindal, Aure og Surnadal. Selv om dette innebærer at radiografene må overnatte borte flere netter, er det god stemning og det virker som de hygger seg på busstur.

Vi har en egen lab for artrografier og ØVD-undersøkelser. Der tas det i tillegg enkelte spesielle røntgenundersøkelser som for eksempel benlengdemåling og scolioseopptak av ryggen.

Nuklærmedisin

Radiografer og radiologer har døgnberedskap på angiografilaben. På dagtid

Hold Pusten nr. 1 / 2014

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r omh avd en sta selv eter el fe , Den og dere presen inger og tt tere ne g tter r Mol u a de ngen k tfordre seg syk an d r ne ehu s u le se o te. s m

Kjent og kjær utsikt for ansatte ved sykehuset: Moldepanoramaet. FOTO: WILLY HARALDSEN/TOURIST PHOTO

utføres det blant annet PTA, PTC, ERCP, bronkoskopi og nefrostomi.

Turnusradiografene har opplæring på angiografilaben, men hovedsakelig utføres de fleste undersøkelser av fagradiograf og en håndfull særlig erfarne radiografer. På kveld og natt utføres kun akutte undersøkelser som nefrostomi og temporær pacemakerinnleggelse – det siste i godt samarbeid med kardiologene på sykehuset.

Nukleærmedisin er et nytt tilskudd til vår avdeling. Laben ligger ikke fysisk på selve avdelingen, men en trapp opp. At denne modaliteten ble underlagt vår enhet, har gitt oss en hyggelig kollega i Eli, som

Hold Pusten nr. 1 / 2014

er bioingeniør. Hun utfører sammen med noen andre bioingeniører fra laboratorieavdelingen myokardscintigrafi, sentinel node, skjelettscintigrafi og andre undersøkelser. Disse undersøkelsene tolkes av en lege med spesialisering i nukleærmedisin.

Det er ønskelig med SPECT-CT etter hvert, og vi ønsker å videreutdanne en radiograf innen modaliteten.

Vår avdeling har to ultralydapparater i daglig bruk. Det ene apparatet er i bruk hele døgnet til både polikliniske og akutte undersøkelser. Det andre benyttes kun til polikliniske undersøkelser og ligger vegg i vegg med mammografilaben. Følgelig blir

det mest brukt kliniske dager på mammografi og til undersøkelser med kontrast.

Vår LIS-lege Anne-Mari Holte Flusund er primus motor for leverundersøkelse med kontrast, og elsker sine «boblende» undersøkelser.

En MR til på vei

CT-en ved radiologisk avdeling er i døgnkontinuerlig drift, og en ny CT er derfor etterlengtet med tanke på kapasiteten. Vi utfører alle typer CT-undersøkelser, med unntak av hjerteundersøkelser. Maskinen benyttes dessuten ofte til biopsier og intervensjoner av forskjellig art, som for

29

MIN ARBEIDSPLASS

Den glade mammogjeng, her ved Margit Bergseth og Rita Nøsavik.

FOTO: HELSE MØRE OG ROMSDAL

eksempel botoxinjeksjoner i piriformis i samarbeid med sykehusets nevrologiske avdeling.

Nederst i gangen på radiologisk avdeling står en MR fra 2010. Ni radiografer drifter magneten vår og utfører de aller fleste diagnostiske undersøkelser, fra ortopedisk og nevrologisk MR til abdominale undersøkelser, angiografier og hjerteundersøkelser. Magneten driftes mandag til fredag fra tidlig morgen til sent på kveld. Maskinen er dessuten i drift på helg, da fire av radiografene går i en MR-turnus med arbeid

hver åttende helg. I mars 2014 får vi enda en MR-maskin! Den skal stå i en container vi får koblet til sykehusbygget med et tilbygg. Ettersom Molde ikke har avtale med noen privat aktør innen radiologiske tjenester, vil en ny MR være viktig for å holde ventelistene nede.

Som om det ikke er nok at vi har «spredt oss» inn i øyeavdelinga, har nå også radiologisk avdeling ved Molde sykehus en liten gren utenfor kommunens grenser, nemlig i Sunndal, som ligger halvannen time unna Molde og Kristiansund. Som følge

av et samarbeid mellom helseforetaket og Sunnndal kommune finnes det nå nemlig røntgen- og ortopeditilbud ved Sunndalen distriktsmedisinske senter. Et kjært tilbud for pasienter som ellers måtte reist langt for å få dette tilbudet. Der har vi en røntgenlab med trådløs detektor, veggbucky og bordbucky. En dag i uken er det radiograf, ortoped og kontoransatt på plass.

Vi takker for oss og ønsker å kaste ballen videre til røntgenavdelingen ved Kirkenes Sykehus. n post@holdpusten.no

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus og Sandnessjøen sykehus.

Radiologisk avdeling ved Molde sykehus.

30

Ann-Helen Hagås og Knut Inge Talset på CT.

Hold Pusten nr. 1 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

OPPGAVEDELING

Radiografer – hvor går vi nå?

På forrige landsmøte fikk

vi som nyvalgt styre i oppdrag å se på videreutdanningsmuligheter for radiografer. Spesielt med tanke på masAV ANNE JUNE IVERSEN, terutdanning for SENTRALSTYREbeskrivende radiografer, sonagrafer og MEDLEM I NRF OG STUDIELEDER kolografer. Styret VED INSTITUTT har tatt sin bestilling på alvor, og har FOR HELSE- OG SOSIALFAG VED for kort tid siden presentert rapporten UNIVERSITETET I TROMSØ «Glidende overgang: Flaskehalser og oppgavedeling i bildediagnostikk» utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Da jeg var ung, var radiografutdanning en utdanning spesielt for bildeopptak av anatomi for å finne patologi, med relativt enkle todimensjonale bildeopptak – selv om det den gang virket avansert. Det var den gang høyskolelektor Viggo Kristensen i Tromsø klarte å presse Hold Pustens daværende redaktør til å la en mangesidig artikkel om båter stå som hovedinnhold i en av utgavene. Og det var den gang jeg lurte på å melde meg ut av Radiografforbundet som følge av usaklig innhold i Hold Pusten.

Gjennom tiår hvor jeg har utført mitt arbeid som radiograf, har det vært en rivende utvikling der enkle todimensjonale bildeundersøkelser har blitt erstattet av tredimensjonale bildeopptak med massiv bildeinformasjon. Før klarte fire radiografer å sysselsette én radiolog. I dag er bildet snudd og én radiograf kan sysselsette fire radiologer.

Det er i dette bildet tankevekkende at en del radiologer ikke ser fordelen av å få til en videreutdanning innen beskrivende radiografi. NIFUs rapport konkluderer med at vi hverken nasjonalt eller internasjonalt har vitenskapelig dokumentasjon på at det er mulig å kunne utdanne radiologer nok til å ta oss ut av dagens kritiske situasjon med mangel på radiologer. I en ideell verden så jobbet alle yrkesgrupper til beste for

Hold Pusten nr. 1 / 2014

pasienten. Men hva er «det beste» for pasienten. Vi radiografer har, like lenge som jeg har vært radiograf, gjort radiologens arbeid.

På legevakten i Bergen sto vi allerede på slutten av 80-tallet og selv sjekket klinikk på skadet pasient, tok bilder, gipset, tok kontrollbilder og så tilkalte vi radiologen.

Daglig står vi radiografer og viser en eller annen assistentlege, ortoped eller kirurg patologiske funn i bilder. Dette er jo ikke noe nytt! Det er bare snakk om at vi radiografer ønsker ordnede former! Ønsker en formalkompetanse innen det vi lenge har drevet med! Om vi som radiografer går litt i oss selv, må vi da innrømme at jobbglidning også for oss er et brennbart tema? Er vi uten videre villig til å la andre yrkesgrupper ta over noen av våre oppgaver? Vi med vår kunnskap om stråling, strålevern og strålebiologi kan ikke se at andre grupper har den kompetanse som skal til for forsvarlig å undersøke en pasient med røntgenstråler. Bidrar vi på denne måte til revirhegning? Er vi, som en konsekvens av egen væremåte, selv med og lage de stridigheter som også radiologene lager overfor oss?

La oss ha i bakhodet det som nå skjer i Danmark. Det vi vet, er at sittende regjering ser mot Danmark både når det gjelder kreftbehandling, håndtering av uheldige hendelser og kvalitetsindikatorer og også når det gjelder jobbglidning. Danmark var først i Norden med oppretting av videreutdanningstilbud for beskrivende radiografer, men i dag sliter de med noen utfordringer som vi må klare å unngå.

I Danmark er det bare regional forankring i den politiske bestemmelsen om oppgavedeling. Det medfører at de ikke har en nasjonal helhetlig plan for opptakskrav, opptaksvolum eller hvor mange studiepoeng en videreutdanning skal inneha.

Utdanning som beskrivende radiograf gir i dag 45 studiepoeng i Danmark. Ved siste opptak av studenter til beskrivende radiografi, var det ikke nok søkere, og det vil for kommende studieår ikke bli tatt opp studenter. Likeså er der en utfordring innen kolografutdanningen. Dette er en ny utdanningsmodalitet i København.

Ved årets opptak ble det kun tatt opp fem studenter til et prøveprosjekt. Danmark

skal i 2014 starte screening av colon i et radiologmarked som ikke innehar nødvendig antall radiologer med kompetanse for beskriving av avanserte bildeopptak og uten nok radiografer som kan overta radiologenes oppgaver.

Undertegnede var i møte med utdanningen i København i desember 2013 for å lære mer om hemmere og fremmere for videreutdanning for radiografer som gir mulighet for jobbglidning. Som hemmere trakk de frem motstand i radiologgruppen som den største og viktigste. Også manglende nasjonal politisk forankring ble påpekt som en hemmer. Behov for hurtig beskrivelse av røntgenbilder og bedre utnyttelse av kapasitet på flere røntgenlaboratorier ble trukket frem som fremmere. Gode resultater fra de avdelinger som hadde beskrivende radiografer, er også en fremmer. Hurtig diagnostikk og redusert ventetid ble også nevnt som viktige faktorer, med alle de fordeler det gir pasienten, hennes pårørende og samfunnet. I København ønsker de å samarbeide med Universitetet i Tromsø for å se på om det kan dokumenteres en økonomisk effekt av beskrivende radiografer gitt forventningen om kortere responstid i alle ledd ved utredning av sykdom.

Lav grad av lønnsdannelse etter videreutdanning ble også trukket frem som en hemmer for beskrivende radiografer. Et vesentlig lønnsløft må ses som en konsekvens av økt kompetanse og ansvar. Dette oppleves også som problematisk, spesielt i lys av de store lønnsforskjeller som finnes mellom radiolog og radiograf. I Danmark gis det i dag nærmest et symbolsk tillegg for beskrivende radiografer.

Utfordringene er mange, og vitenskapelig dokumentasjon finnes det ennå lite av. Min oppfordring er at vi må stå sammen som yrkesgruppe for å ta ansvar for pasientene våre og utdanne nok beskrivende radiografer, sonografer og kolografer. Veien vår, slik jeg ser den, er markert med grønne lys. La oss vise veien – sammen. Det er på tide! post@holdpusten.no

31

FORBUNDSAKTUELT

Rapport fra Chicago Håkon Hjemly var deltager på RSNA i desember.

Her er en liten rapport derfra.

TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY

32

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Samarbeid om global dosereduksjon En sesjon på årets RSNA var viet temaet strategier for internasjonal reduksjon i stråledoser, og president i EFRS (den europeiske sammenslutningen av radiograFagsjef i NRF Håkon fiforeninger), Hjemly er også styreGraciano Paulo, var medlem i EFRS. en av de inviterte hovedforeleserne.

Paulo fortalte om de utfordringer som ligger i ulike språk, standarder og kulturer for å få til samarbeid om strålevern i Europa, og hva EFRS har fått til så langt. Han gikk gjennom de ulike EU-prosjektene som EFRS er involvert i, og hvilke organisasjoner EFRS samarbeider med.

– Clinical Audit Guidelines er et verktøy som er utviklet med tanke på implementering av programmer for kliniske revisjoner innen avdelinger for medisinsk bildediagnostikk og stråleterapi. Dette og andre

RSNA er verdens største radiologikongress og finner sted i Chicago hvert år.

programmer som samler data om distribusjon av stråledoser og som bidrar til utdanning og opplæring, er av stor betydning for utviklingen av en kultur for sikker bruk av medisinsk stråling, sa Paulo og fortsatte: – Alle disse EU-prosjektene er laget på grunnlag av en samarbeidsmodell med flere interessegrupper på EU-nivå, der blant annet radiologer, radiografer, medisinske fysikere og ulike forskningsentre er representert, Han fortalte dessuten om et vellykket samarbeid mellom EFRS og ISRRT (det internasjonale radiografforbundet) om opplæring av radiografer i strålevern i Slovenia.

EFRS-leder Graciano Paulo på talerstolen. Til venstre president i ISRRT, Michael Ward, som ledet sesjonen.

Paulo understreket behovet for flere retningslinjer for hele Europa, inkludert doserapportering og råd for eksponering av barn og gravide. Det er også et stort behov for europeiske retningslinjer for henvisningskriterier, da man ser en utvikling hvor pasienter i stadig større grad kan velge å få gjort utredninger på tvers av landegrensene. n

Dose-kappløpet Inntil for kun noen få år siden var det stor

bekymring blant strålevernmyndigheter, interesseorganisasjoner og fagforeninger over at stråledosene ved CT-undersøkelser økte. CT-maskinene kunne gjøre undersøkelsene raskere og bedre med nye brede detektorer og kraftigere dataverktøy, men de første modellene ga pasientene mer dose sammenlignet med tidligere CT-generasjoner. Kortere undersøkelsestider og bedret avbildningsmulighet for nye problemstillinger, førte også til at det ble gjort flere CT undersøkelser enn tidligere.

Flere hendelser med stråleskader hos pasienter til CT-undersøkelser samt en rekke publikasjoner som viser økte stråledoser ved CT, har vært viktige faktorer for å snu utviklingen. Både myndigheter, interesseorganisasjoner og fagforeningsgrupper har i de senere år presset på for å komme bort fra utviklingen med sterk økning i stråledosene fra CT. Flere grupperinger har også gått sammen om store internasjonale

Hold Pusten nr. 1 / 2014

kampanjer, som Image Gently og Image Wisely. Også produsenter av CT modaliteter og programvare er nå aktivt med i slike kampanjer. Særlig de siste to-tre årene har en sett lovende tegn til at utviklingen med doseøkning ved CT har snudd.

Under RSNA 2013 var det tydelig at kampen om å få til best mulig CT-undersøkelser med lavest mulig dose fortsetter med full styrke. Det er kanskje ikke helt riktig å kalle det en kamp, for egentlig er alle på pasientenes side. Men det er i alle fall ett teknologisk kappløp, hvor de ulike CT-leverandørene og leverandører av dosereduserende programvare kjemper om å komme lavest i dose. Samtidig er det et mål at kvaliteten skal være diagnostisk god, og undersøkelsestidene så korte som mulig. Dette er blitt viktige kriterier i kjøpernes kravspesifikasjoner, og kan være avgjørende faktorer når beslutninger om leverandør skal tas.

Pasientene er de store vinnerne i dette

kappløpet. CT har forandret seg fra å være en desidert versting med tanke på stråledosebidrag til pasienter til å nå snu helt opp ned på argumentasjonen om vurdering av berettigelse med tanke til strålefaren. Det presenteres for eksempel nå studier som viser at man kan gjøre diagnostisk CT av lungene med stråledose sammenlignbare med hva som anvendes ved konvensjonell røntgen thorax AP+Lat projeksjon. Det er et nivå på bare noen få prosent av det man tidligere anså som nødvendig for å få god kvalitet i CT thorax-undersøkelser.

Og stråledose ved konvensjonell røntgen thorax er som kjent svært lav sammenlignet med de fleste andre røntgenundersøkelser.

Tilsvarende ble det også vist lovende studier av CT tykktarm med stråledose helt ned på 0,2 mSv. CT er på mange måter et godt egnet screeningverktøy, da mengden bildediagnostisk informasjon er svært høy sammenlignet med for eksempel røntgen thorax

33

FORBUNDSAKTUELT

Referanser Korean team shows off 0.2-mSv CT colonography: http://www.auntminnie.com/index.aspx?Sec=sup&Sub=cto&Pag=dis&ItemId=10595 8&wf=5773 Data sampling technique cuts CT lung dose to 0.25 mSv: http://www.auntminnie.com/index.aspx?sec=sup&sub=cto&pag=dis&itemid=10607 4&wf=5773

Bruk av ultralavdose-CT er noe som vil øke i tiden fremover, mener Håkon Hjemly.

FOTO: SATORI/FOTOLIA

og tradisjonelle gjennomlysningsundersøkelser av tarm. WHO har derimot en rekke anbefalinger for screeningprogrammer, og ett ankepunkt mot innføring av slike er fare for å påføre friske personer skade som følge av screeningen. På bakgrunn av WHOs

Fra utstillingene RSNA er er verdens største samling av faglige foredrag innen radiologifaget.

Forventingene er alltid høye. Det gjelder også med tanke utstillingene.

De største produktnyhetene vises så å si alltid først her, og hemmeligholdet rundt hva som vil bli presentert, er stort. Selv internt hos utstyrsleverandørene er det ofte kun et fåtall nøkkelpersoner som kjenner til alle detaljer om hva som vil bli vist av store nyheter. En alminnelig deltaker på kongressen vet derfor ikke hva man eventuelt vil kunne få se. Men man skal nå uansett være nokså passiv og uinteressert om man ikke får godt utbytte av å delta, selv om det ikke er enorme nyvinninger som vises hvert år.

Strålevern på tube Fra årets utstillinger er det særlig to leverandører som fortjener å bli nevnt. Allerede den første dagen av kongressen kom jeg over noe helt nytt innen praktisk strålevern. Strålevern på tube!

34

anbefalinger og etablerte teorier om sammenheng mellom stråledoser og fare for senere utvikling av kreft har derfor ikke CT vært sett på som et egnet screeningverktøy. Dette vil trolig endre seg, jeg tror vi vil se en utvidet bruk av CT-teknologi de neste årene.

Eldre CT-maskiner vil bli faset ut til fordel for ultralavdose-CT, som både er raskere, billigere og tar mindre plass. Forbedringer i teknologien har også gjort CT-maskinene bedre i stand til å fremstille strukturer man hittil bare har fått til på MR. Flere av undersøkelsene som har blitt flyttet over til MR, vil trolig igjen bli gjort på CT. Tidligere har CT-krigen bestått i å få flest detektorrader og kortest mulig rotasjonstid. Man har også sett på bruk av to røntgenrør og dual energy. Nå virker konkurransen å ha dreid mer i retning av kombinasjonen lavest mulig stråledose og best mulig bildekvalitet. Rotasjonstider ned mot 0,2 sekunder begynner å utfordre G-kreftene såpass mye, at her er det lite sannsynlig å komme særlig mer ned. Det er også begrensninger i hvor fort CT-bordet kan flytte seg før pasientene ramler av.. Men kappløpet om de lave dosene og de gode bildene fortsetter nok noen år til, og det vil føre til endringer i vår bruk av CT.n hakon@radiograf.no

BloxR, en leverandør av tradisjonelt personlig strålevernutstyr, har i flere år arbeidet med å utvikle et alternativ til de tradisjonelle bly- og

vismuthanskene. Hanskene ble ofte liggende ubrukte, da operatørene klagde på at de medførte for dårlig følelse og for lite finmotorikk i fingrene. Ved lengre gjennomlysninger førte dette til betydelig stråledose til operatørenes fingre, og flere har rapportert om stråleskader som hårtap og rødhet.

Nå kan man med minst like god beskyttelse i stedet smøre på en krem. Kremen er FDA- og CE-godkjent, og har vist seg å beskytte like godt som 0,5 mm blyekvivalent materiale. I praksis betyr det dosereduksjon på minst 80 prosent til operatørens fingre ved 60 kVp. Kremen inneholder vismuth og olje, og vaskes enkelt og greit av etter bruk.

Kremen skal være uten bivirkninger, og den kan brukes i kombinasjon med sterile hansker, eller alene på bar hud. Det beregnes en tube til hver prosedyre, og denne koster i USA cirka 200 kroner.

Les mer her: www.bloxr.com.

Den andre leverandøren får oppmerksomhet for sin kreativitet med tanke på fange folks oppmerksomhet. Utstillere på RSNA kjemper nemlig om deltakernes oppmerksomhet. På avstand ser de fleste røntgenapparater, og CT- og MR-maskiner nokså like ut. Da gjelder det å ha noe ekstra som fanger oppmerksomheten. Siemens hadde denne gangen en svært naturtro modell liggende i en av sine CT-maskiner. Det var i seg selv ikke spesielt oppmerksomhetsfangende, men denne personen var delt på langs. En person som tilsynelatende er delt i to, trekker til seg mange mennesker, og da var selvsagt Siemens-representantene snare med å ta kontakt.

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Full fart for ny forhandlingsleder – Det blir hektisk, men gøy, tror Ole André Gjerde, som knapt er begynt før han kastes inn i hovedoppgjøret.

TEKST OG FOTO: TONE RISE I bagasjen har Gjerde blant annet

en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Arbeiderpartiets respons på høyrebølgen på 80-tallet, den såkalte frihetsbølgen, var tema for masteroppgaven. På jobbsiden har han flere fagforeningsstillinger på samvittigheten, blant annet som forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag.

Etter studiene dro Gjerde tilbake til hjembyen Ålesund og ble rådgiver ved servicekontoret til arbeidstakerforeningen Delta der, som dekker hele Møre og Romsdal.

– Der sto jeg for bistand av tillitsvalgte, holdt kurs og deltok i forhandlinger, forteller han.

Etter et og halvt år bar det tilbake til hovedstaden og til plassen som rådgiver i Delta sentralt.

– Nå ble det mer kommunikasjonsarbeid. Dessuten holdt jeg mye kurs for tillitsvalgte, blant annet i retorikk.

Engasjement inn med morsmelken

I 2012 kom han inn i Arbeidsdepartementet som rådgiver.

– Hva besto den jobben i?

– Jeg hadde blant annet mye ansvar for arbeidstidsspørsmål og oppfølging av IA-avtalen. Og så skrev jeg en del taler for den politiske ledelsen. En spennende og hektisk tid.

– Og så søkte du deg til NRF da denne stillingen ble utlyst?

– Ja, jeg ville tilbake til fagforeningsverdenen. Ville hjem. Fagforeningsarbeid har alltid opptatt meg.

Engasjementet kom inn med morsmelken, forteller han: – Egentlig vurderte foreldrene mine å kalle meg Ole Marius. Men så viste det seg at min bestefar, som var i verftsindustrien, hadde jobbet sammen med en som het Ole Marius, og som ikke var fagorganisert, og da var det navnet uaktuelt, og de landet på Ole André, forteller Gjerde, som også

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Den høye organisasjonsgraden blant radiografer i Norge gjør NRF til en maktfaktor, selv om forbundet i seg selv er lite, mener forhandlingsleder Ole André Gjerde, NRFs siste tilskudd

har vært politisk aktiv: To perioder for Arbeiderpartiet i bystyret i Ålesund har han på CV-en.

Opptatt av radiografer i det private NRF har vært uten forhandlingsleder siden Morten Eriksen døde brått i april i fjor. Grunnen til at en etterfølger ikke er kommet før, er at det i løpet av sommeren ble klart at daværende daglig leder i forbundet Jon Anders Henriksen sa opp sin stilling og at det var ønskelig å få på plass en ny person i sjefsstolen før jakten på ny forhandlingsleder ble satt i gang.

– Hva blir viktig for NRF fremover, sett fra forhandlingslederens ståsted?

– Vi har en del utfordringer. Etter regjeringsskiftet kan det for eksempel bli lagt til rette for at det kommer flere private røntgeninstitutter, og vi jobber allerede nå med å få på plass tariffavtaler med de eksisterende.

Foreløpig er det nemlig bare Curato av

de private aktørene NRF har avtale med.

– Hvorfor er det så viktig å få med de private?

– Det gir de ansatte en del rettigheter med tanke på arbeids- og lønnsavtaler, som de ikke ellers kan forvente. En tariffavtale er alltid bedre enn det lovverket fastsetter.

Lik NRF på Facebook! facebook.com/ norskradiografforbund

Følg NRF på Twitter! twitter.com/Norsk_ Radiograf

Full fart fra start

– Hva blir mest nytt for deg i denne stillingen?

– Jeg har jobbet mye mot spekterområdet og forhandlet mye i mitt yrkesaktive liv, så sånn sett er det mye kjent. Men radiografverdenen kjenner jeg ikke så godt, og den blir det spennende å lære mer om.

– En rolig start kan man neppe si du har fått, du kastes omtrent rett inn i et hovedoppgjør?

– Ja, det blir hektisk, men jeg gleder meg til å ta fatt på utfordringene som venter! n tone.rise@holdpusten.no

35

KURS OG KONFERANSER

Internasjonalt 2014:

06.03.–10.03.

29.03.–02.04.

04.04.–08.04.

26.05.–28.05.

12.06.–15.06.

18.06.–21.06.

09.06.–11.06.

25.06.–28.06. w30.11.–05.12.

ECR, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Las Vegas ESTRO, Wien EUROSON, Tel Aviv World Congress ISRRT, Helsinki ESGAR, Salzburg UKRC, Manchester CARS, Japan RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

36

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Norsk Radiografforbund 2014:

12.02.–14.02.

19.03.–21.03.

Angiografi og intervensjon Stråleterapi

09.04.–10.04.

Tariffkonferanse for tillitsvalgte

23.04.–25.04.

21.05.–23.05.

MR for viderekomne Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert

17.09.–18.09.

18.09.–19.09.

Høstkonferansen Lederdagene

praksis med e-læring

21.10.–24.10.

Høstmøte 2014 for radiografer, radiologer og fysikere

18.11.–21.11.

20.11.–21.11.

CT-kolografiskolen Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling)

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

© Sebastian Kaulitzki - Fotolia.com

Fagkurs

Stråleterapi

20. og 21. mars 2014 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum

Hjernesvulster - glioblastom Målgrupper: Stråleterapeuter med og uten doseplankompetanse, og andre med interesse.

Læringsmål: Kursdeltageren vil få oppdatert og utviklet kompetansen om hjernesvulster. Foredragsholdere vil undervise om IMRT, VMAT, protonterapi, strålekniv og stereotaksi. Deltagerne vil også få presentert hvordan kreftsentrene planlegger gliblastom-case, slik at de kan sammenligne og lære av hverandre.

Program og påmelding: www.radiograf.no g Fagkurs

Hold Pusten nr. 1 / 2014

37

HOLD PUSTEN FRA ARKIVET

Hold Pusten jubilerer!

I høst fylte Norsk Radiografforbund 40 år. Det markerte vi blant annet med gamle smakebiter fra Hold Pusten i hver utgave av tidsskriftet i 2013. Dette har vist seg å være populært, så vi ser ingen grunn til å gi oss selv om jubileumsåret til NRF er over. Slike tilbakeblikk passer dessuten fint siden Hold Pusten feirer sitt tilsvarende runde tall i år – første nummer kom nemlig ut i 1974, året etter at forbundet ble stiftet.

VED TONE RISE

Hold Pusten på 70-tallet «Kvinnediskriminering i radiologien?» kommentar:

Som det fremgår av vedlagte kopi av et innlegg i «Hold Pusten» og mitt brev til Dusteklubben i Dagbladet, synes jeg at Berit Brattheim gjør seg til latter på mange andres vegne. Jeg synes derfor at redaksjonen i «Hold Pusten» som ber om kommentar, bør få det før Dusteklubbens president.

Berit Brattheim kan ikke ha evnen til å skjelne mellom lett påkledte piker som plasseres f.eks. på panseret av en bil hvor de ikke hører hjemme, og slett ikke når bilen er i bruk, med en person som skal være en pasient og følgelig må være tilstede ved demonstrasjon av røntgenutstyr.

Det som irriterer Berit Brattheim er etter min mening at pasienten var en pen, ung dame. Men mange av våre pasienter er jo pene, unge damer, – ja, vi har jo til og med pene, ung radiografer. Her på avdelingene har jo flere av disse deltatt i reklamen uten at noen har reagert på det.

De opptrådte da som radiografer/røntgensøstre. Når det gjelder slik reklame (informasjon) må man bruke frivillige som «pasienter». Det viser seg da et de eldre av de ansatte kvier seg for å opptre som slike.

Da det ved de fleste røntgenavdelinger er flest kvinner blant de ansatte, og når disse har mindre uvilje mot å opptre som pasienter enn de mannlige, er det da ikke større «kvinnediskriminering» å foretrekke en mann (hvis en slik skulle være tilgjengelig) bare fordi han er mann? Det er derfor jeg foreslår julenissemaske. Da blir vi alle intetkjønn.

Man skal bekjempe kvinnediskrimi-

38

nering, men man må ikke lete med lys og lykte etter alt som kan forvrenges som kvinnediskriminering. Da blir det komisk.

Arne Evensen Nummer 1 1978

Hold Pusten på 80-tallet NB NB NB NB NB! Vedrørende søknadsfrist –

Vi ber våre lesere være oppmerksom på at i de tilfeller hvor annonsøren har oppgitt søknadsfristen til en viss tid etter utlysning/kunngjøring, for eksempel: «Søknadsfrist 3 uker fra utlysningsdato», da regnes dette ikke fra den datoen du mottar bladet i posten, da dette varierer etter hvor i landet/utlandet man bor. Den oppgitte tiden regnes alltid fra bladets offisielle utgivelsesdato.

Nummer 6 1983

Hold Pusten på 90-tallet Nytt radiologisk tidsskrift

Norsk Radiologisk Forening utgir et tidsskrift som er nytt av året: Noraforum. Selv har vi kun sett nr. 3, som utkom i september. .

Bladet utgis i A4-format, og inneholder i overveiende grad foreningsstoff. Der er utlysninger av kurs, men ikke stillinger.

Nr. 3 var på 24 sider, og inneholdt 6 produktannonser fordelt over 4,5 sider.

Bladet kommer ut med 4 utgivelser i året, og abonnementsprisen er kr. 200,pr. år. Ansvarlig redaktør er Roy Magnus Løken. (...)

Hold Pusten har vært i kontakt med redaksjonssekretær Rita Halvorsen i Noraforum og hun opplyser at alle interesserte kan tegne abonnement på bladet.

Videre er det meningen at bladet også skal ha både fagartikler og annonser for ledige radiologstillinger. Hvorvidt de øker utgivelsesfrekvensen, er noe uvisst, men det er mulig de vil prøve med 5 utgivelser neste år.

Nummer 10 1993

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet Radiografstudiet øker mest

Små ungdomskull og et godt arbeidsmarked skaper hodebry for Høgskolen i Gjøvik (HiG). Stadig færre nordmenn søker høyere utdanning, og stadig færre søker seg til HiG og de andre høgskolene rundt Mjøsa.

Men søkerstatistikken fra Samordna Opptak tyder på at HiG kan ha skutt gullfuglen gjennom sitt nyopprettede studietilbud i radiografi.

Radiografstudiet er helt overlegent det studiet som på landsbasis øker mest i popularitet. Tallet på søkere har økt med 75% siden i fjor.

Nummer 9 2000

Hold Pusten nr. 1 / 2014

FORBUNDSAKTUELT

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf.: 23 10 04 77 Mobil: 916 08 876 annapett@radiograf.no Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Tlf.: 23 10 04 75 Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf.: 23 10 04 78 Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf.: 23 10 04 71 Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf.: 23 10 04 74 Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf.: 23 10 04 72 Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Tlf.: 23 10 04 73 Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@ radiograf.no Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten nr. 1 / 2014

Hvor er dette? FOTO: FOTOLIA

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilken hovedstad er avbildet her?

2 Hva står SIDS for i medisinens verden?

3 Hva slags spiselig ting heter «oeuff» på fransk?

4 Hvor lang tid bruker Jorden på å rotere rundt sin egen akse: Et døgn, en måned eller et år?

5 Hva er et palindrom?

6 Hvilket årstall står det med romertall her: MDCCCXXVIII? 7 Dersom en pasient lider av corpus alienum nasii, hva feiler ham da?

8 Hvilke åtte planeter hører til vårt solsystem?

9 a) Hvor ble ski-VM avholdt i 2013? b) Norge tok ett gull som ikke var i langrenn i dette mesterskapet, hvem tok det?

10 Hvilken elv er Norges lengste?

Svar: 1) Berlin 2) Sudden Infant Death Syndrome 3 Egg 4) Et døgn 5) Et ord eller ordgruppe som leses lik begge veier (for eksempel «Agnes i senga») 6) 1827 7) Han har et fremmedlegeme i nesen 8) Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun 9) a) I val di Fiemme b) Magnus Moan 10) Glomma

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf.: 23 10 04 76 Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Utgivelsesplan 2014 Nr

Utgivelsesdato

2

3. mars

3

7. april

4

12. mai

5

30. juni

6

29. september

7

3. november

8

8. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, RÃ¥dhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Pust igjen!