Hold pusten 01 2013

Nr. 1 – 2013 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Kronikk av Karin Isaksen Steen: Er vi forberedt på fremtiden?

Fortell hva du jobber med!

Ett steg nærmere partikkelterapi Min arbeidsplass: OUS Rikshospitalet

Hvor viktig er 0.30 mm i CT? SOMATOM Definition Edge - en ny referanse i single source CT www.siemens.com/somatom-definition-edge

0.30 mm kan utgjøre en diagnostisk forskjell – hvis du kan se den... Nå introduserer Siemens SOMATOM® Definition Edge - en CT-skanner utstyrt med Stellar Detektor og TrueSignal teknologi.

Den unike integrerte detektoren reduserer bildestøy og øker oppløsningen, slik at detaljer på størrelse med sandkorn blir bedre synlige. Stråledosen er også lavere enn tidligere. Nå kan du se forskjellen!

www.siemens.no/helse

4

Bevæpnet med atomkjerner Strålebehandling med protoner eller karbonatomer, såkalt partikkelterapi, fremfor fotoner gjør det mulig å ramme kreftsvulsten mye mer nøyaktig. Slik kan man redusere skadene på friskt vev, og i noen tilfeller også sende høyere stråledoser inn mot svulsten.

Behandlingsformen, som innebærer at kreftceller blir beskutt med atomkjerner i en hastighet på nesten 300 000 kilometer i sekundet (oppimot lysets hastighet), tilbys blant annet i USA, Tyskland og Østerrike.

I Sverige er et slikt tilbud under etablering, mens myndighetene i Storbritannia og Danmark nylig har vedtatt at de skal satse på dette.

Men når kan vi tilby partikkelterapi her i landet? Det spørsmålet har fagfolk stilt seg lenge, og i høst kunne strålemiljøet juble, i hvert fall lett, for da kom det sterkeste signalet hittil fra norske myndigheter om at dette vil de satse på. Regjeringen bevilget nemlig 15 millioner kroner over statsbudsjettet til planlegging av et slikt tilbud.

Professor og overlege Olav Mella leder planleggingsgruppen. Han anslår at 12-15 prosent av pasientene som i dag behandles med vanlig stråleterapi, kunne dratt nytte av partikkelterapi dersom Norge hadde hatt tilbudet. Og nå ser det altså slett ikke så mørkt ut for dem som ønsker seg at et norsk partikkelterapisenter skal bli en realitet.

Les mer om dette på side 4.

Konstituert redaktør

Hold Pusten nr. 1 / 2013

8 32

Innhold Aktuelt

21 Rapport fra Radforum 2012

4 På god vei mot partikkelterapi

23 Nye bacheloroppgaver i radiografi

8 Screener for aorta-aneurismer

29 Får avansert strålebehandling i Danmark

14 ISS-kongress i Roma

Forbundsaktuelt Faste spalter 3 Innhold

22 Radiografiens dag på Sørlandet sykehus

7 Kort fra nettet

30 Kurssider 32 NRF vil ha synligere radiografer og stråleterapeuter

11 Forbundsleder 12 Kronikk: Karin Isaksen Steen

36 Tre nye valgt inn i sentralstyret: Dette brenner de for

26 Min arbeidsplass: OUS Rikshospitalet

37 Norsk Radiografforbund inn i Unio

Fag

39 Forsikring: Bedre dekning, samme pris

16 IKT som verktøy for interaksjon og helsefaglig samarbeidslæring

«Generelt tror jeg folk vet lite om hva en radiograf er, eller hva vi arbeider med. Derfor er det viktig å gjøre profesjonen vår bedre kjent» Tora Fjeld, Diakonhjemmet sykehus i Oslo Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70

www.holdpusten.no

Konstituert redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no

NRF-medlemmer får bladet gratis.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland)

Trykk: Merkur

Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Sebastian Kaulitzki /Fotolia

3

PARTIKKELTERAPI

På god vei mot partikkelterapi Regjeringen har bevilget 15 millioner kroner til planlegging av et norsk partikkelterapisenter. Strålemiljøet jubler.

TEKST: TONE RISE FOTO: IBA, TONE STIDAHL OG ØYVIND BLOM/HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

– Det er veldig gledelig, sier Olav Mella,

professor og avdelingsoverlege ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus. Han leder gruppen som har fått i oppdrag å planlegge etableringen av et mulig fremtidig partikkelterapisenter i Norge.

Gruppen består blant annet av onkologer og fysikere fra flere helseregioner og ulike fagfolk fra universitetene i Oslo og Bergen i tillegg til eksperter fra flere av helseforetakene.

«Det er flott at det er bevegelse på dette området nå, og dette er jo mye mer positive signaler fra myndighetene enn noensinne før» Dag Rune Olsen, professor

Partikkelterapi, der man vanligvis bruker protoner, gjør det mulig å avgrense bestrålingen slik at man kan gi høyere doser og samtidig begrense skadevirkningen på friskt vev.

– Man bruker også andre partikler, for eksempel karbonatomer, som har økt effekt på tumorer og er mindre avhengig av oksygen, sier Mella.

Gunstig på barn

Behandlingsformen egner seg bare dersom det ikke er spredning og det er snakk om en velavgrenset svulst.

Den brukes i dag ofte på barn, siden

4

vev i vekst er mer utsatt for skader, og risikoen for sekundærkreft er større jo lenger en pasient lever etter strålebehandling.

– Barn skal jo helst leve i mange tiår etter en friskmelding, mens det vil være mindre å hente for eksempel for en prostatapasient på 60, sier Mella.

I dag sender Norge noen få barn utenlands for behandling med partikkelterapi.

– Men det er ikke mange. Det er vanskelig, for dette må skje mellom kjemobehandlinger, og det er ventetid, sier Mella.

Han anslår at 12-15 prosent av pasientene som i dag mottar strålebehandling, kan dra nytte av partikkelterapi. Også mange voksne.

– God butikk

Men ikke alle er udelt positive. Kritiske røster trekker blant annet frem at det ikke foreligger nok kliniske studier som entydig dokumenterer nytten av partikkelterapi.

– Er ikke dette egentlig en forbedring av noe som er velkjent?

– Jo, det er to måter å se det på. At lavere doser til friskt vev gir færre og

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Mer om partikkelterapi Protoner er hydrogenatomer strippet for elektroner som skytes mot kreftsvulsten i en hastighet på nesten 300 000 kilometer per sekund (oppimot lysets hastighet). Hele dosen avsettes i ett punkt. Dette punktet kalles braggtoppen, og behandlingen avgir nesten ikke doser bak denne toppen. Slik kan man behandle svulster som ligger nær kritiske organer i hode, bryst eller bukhule.

Mange partikkelterapisentre tilbyr også behandling med karbonatomer, som har seks ganger større ladning enn hydrogenatomer. En karbonstråle avsetter energien mye tettere over kreftcellen enn en hydrogenstråle. Aberet er at karbonstrålen ødelegger mer på veien til svulsten, og man må vurdere hva som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Partikkelterapi er spesielt mye brukt på barn, siden vev i vekst er mer utsatt for skader, og sekundærkreft kan oppstå mange år etter avsluttet behandling.

Tyskland, USA og Østerrike er blant landene som har tatt teknologien i bruk. I Sverige er Skandionkliniken under etablering i Uppsala, hvor de skal behandle folk fra 2015. Myndighetene i Storbritannia og i Danmark har også nylig vedtatt at de skal satse på behandlingsformen, britene med tilbud i London og Manchester og danskene i Aarhus. Begge land har som mål å behandle første pasient i 2017.

I dag sender Norge noen få barn ut av landet for slik behandling. Håpet er at vi skal få et eget tilbud i løpet av en femårsperiode.

KILDER: APOLLON.NO, BBC.CO.UK OG SKANDIONKLINIKEN.SE

Treffer bedre: Med partikkelterapi kan man treffe kreftsvulsten mye mer nøyaktig enn med tradisjonell strålebehandling og mindre friskt vev blir ødelagt.

mindre alvorlige bivirkninger, det har vi visst lenge. Må man dokumentere det en gang til? spør sier Dag Rune Olsen, professor i medisinsk fysikk og dekan ved Universitetet i Bergen og fortsetter: – Men så er det også en kost/nyttevurdering her, som alltid. Hvilken pris har dette, og hvor formålstjenlig er behandlingen?

Olsen ledet den første utredningen om partikkelterapi i Norge for

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Senter for medisinsk metodevurdering (nå Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester).

Beregninger som er gjort, anslår at det vil koste cirka en milliard å få på plass et slikt tilbud i Norge.

– Det er ikke ufattelig mye penger i helsesammenheng, dersom behandlingen er effektiv?

– Nei, og hvis vi sammenligner pris per behandling, så er ikke dette så mye

dyrere enn tradisjonell stråling. Og det er langt billigere enn mye medikamentell behandling, sier Olsen.

Svenske helseøkonomer har regnet på hvor mye man kan spare på partikkelterapi som følge av færre bivirkninger som igjen må behandles, lavere sykefravær osv.

– De konkluderer med at det er god butikk dersom man kan tilby partikkelterapi til et stort antall pasienter. Og

5

PARTIKKELTERAPI

Beroligende: Leverandøren IBA leverer i samarbeid med Philips utstyr som gir mulighet for ulike fargespill og beroligende bilder på en skjerm.

– Musikk kan man også velge. Dette har vist seg å ha en beroligende effekt på pasientene, forteller salgsutviklingsleder Vincent Tallier i IBA.

da har de ikke en gang tatt med i beregningen at flere pasienter enn i dag vil bli helbredet.

Kanskje om fem år

– Kan vi håpe på at dette blir en realitet snart?

– Det er flott at det er bevegelse på

Øyner håp: Professorene Olav Mella (t.v.) og Dag Rune Olsen ser ikke bort fra at et norsk partikkelterapi kan bli en realitet i overskue-

dette området nå, og dette er jo mye mer positive signaler fra myndighetene enn noensinne før, sier Olsen.

Olav Mella er enig: – Det er ikke formelt fattet noe vedtak ennå, men når regjeringen legger så mye penger i utredning, virker det seriøst, sier han.

– Når kan i så fall et behandlingstilbud være på plass?

– Det skal flere bevilgninger til, og byråkratiet rundt tar et par år, deretter kommer anslagsvis tre år med bygging og etablering, så fem år mest realistisk, sier Mella. n

Kreftforeningen uttrykker begeistring

Støre: – Viktig for å styrke kreftbehandlingen

Også Kreftforeningen er fornøyd med satsingen: – Den viser at norske myndigheter nå har en ambisjon om i større grad å satse på ny teknologi på kreftområdet, sa generalsekretær Anne Lise Ryel til tv2.no i forbindelse med at nyheten om regjeringens bevilgning kom i oktober i fjor. Hun mener Norge kan bli et foregangsland dersom vi også knytter forskning til dette.

– Et norsk anlegg for protonterapi vil være viktig for å styrke kreftbehandlingen i Norge. Det vil også åpne muligheter for forskning i samarbeid med fagmiljøer i andre land, sa helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Stør i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet da det først ble kjent at regjeringen bevilger penger til planlegging av et partikkelterapisenter her i landet.

lig fremtid.

6

Hold Pusten nr. 1 / 2013

WWW.HOLDPUSTEN.NO

Bivirkningsmelding via Altinn Det er blitt enklere å melde inn bivirkninger til Legemiddelverket.

Pasienter som vil melde inn bivirkninger de mistenker skyldes legemiddelbruk, kan nå blant annet bruke BankID som påloggingsmetode, noe som gjør meldeordningen lettere tilgjengelig. Dette vil også kunne berøre pasienter som har vært til røntgenundersøkelse med bruk av kontrastmidler.

– Noen reaksjoner kan for eksempel komme etter at pasienten har reist hjem, og det kan være vanskelig for pasienten og legen hans/hennes å knytte dem til røntgenundersøkelsen, sier Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund.

Les mer på www.holdpusten.no FOTO: ISTOCKPHOTO

Her er kortversjon av noen av artiklene på www.holdpusten.no. Du kan abonnere på nettnyhetene, slik at de kommer rett i din mailboks.

Slutt på dansk mammografiunntak FOTO: TONE STIDAHL

Ikkeradiografer får ikke lenger mammografiopplæring i Danmark.

De siste årene har Sundhetsstyrelsen i Danmark (som tilsvarer Helsedirektoratet i Norge) gitt tillatelse til at andre enn radiografer skulle kunne De siste årene har Sundhetsstyrelsen i Danmark (som tilsvarer Helsedirektoratet i Norge) tillatt at andre enn radiografer kan få opplæring i og godkjennelse til å foreta mammografiundersøkelser. Dette for å få nok personale til å møte behovet. Nå settes det en stopper for dette.

Les mer på www.holdpusten.no

Husk å følge Hold Pusten på Facebook!

Adressen er www.facebook.com/holdpusten

Helse Fonna HF omfattar sjukehusa Haugesund, Stord, Odda, Valen og fire psykiatriske senter (DPS). Helseføretaket dekker ei befolkning på omlag 170 000 innbyggarar, og har ca. 3 200 tilsette.

Avdelingsradiograf

Helse Fonna har ledig ei stilling som avdelingsradiograf ultralyd/mage og tarm, ved Haugesund sjukehus. Stillinga er dagstilling, 37,5 t/veke. Du får ansvar for den daglege drifta ved laboratoriet i samhandling med funksjonsleiar. Stillinga har og ansvar for å koordinere drifta ved ultralyd-laboratorier og et gjennomlysningslaboratorie.

Dersom intern tilsetjing vil evt. fagradiograf/ordinær radiografstilling i turnus bli ledig. Skriv i søknad om desse stillingane også er av interesse.

Kvalifikasjonar • Autorisasjon som radiograf.

• Må beherske norsk skriftleg og munnleg.

• Gode datakunnskapar.

• Interesse for undervisning og retteleiing.

Helse Fonna tilbyr: • Løn i samsvar med gjeldande overeinskomst.

• Triveleg arbeidsmiljø.

• Fagleg og personleg utvikling.

• Ein arbeidsplass som er ei inkluderande arbeidsliv-bedrift (IAbedrift).

Kontakt: Alice Brink, konst.seksjonsleiar radiologi, 52 73 22 73 Referansenummer: 1662618276.

Søknadsfrist: 17.2.2013

Når er Hold Pusten også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Les meir og søk på: www.helse-fonna.no/jobb

0 52 53

www.helse-fonna.no

Nukleærmedisinsk vårmøte 2013 Norsk selskap for nukleærmedisin og molekylær (NSNM) avbildning inviterer til tre dager med seminar og utstilling 19.–21.april på Radisson Blu Royal Hotel i Bergen.

Programmet belyser et stort spekter innen nukleærmedisin, både

Hold Pusten nr. 1 / 2013

klinisk og forskningsmessig. Det vil også legges vekt på translasjonsforskning. Seminarets sosiale program inkluderer blant annet festmiddag på Fløien.

Meld deg på her: www.nsnm2013.no

7

SCREENING

Lang erfaring: Radiografene og sykepleierne som er med i prosjektet, har lang erfaring med karpasienter. – Jeg tror det er en av grunnene til at det har blitt så vellykket, sier Helene Venberget. Her undersøker hun Jarle Hammer.

8

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Pilotprosjekt på OUS Aker Alle 65 år gamle Oslo-menn blir invitert til screening for aortaaneurismer på Aker. – Jeg har hatt en bratt læringskurve, sier radiograf Helene Venberget, som deltar i prosjektet.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Fra mai 2011 har hun og kollegene undersøkt 2000 spente 65-åringer. 3,2 prosent har hatt aneurismer, som vil si utvidelse av aortas tverrsnitt til over 30 mm. Under 25 mm regnes som normalt, mens de med 55 mm eller over blir vurdert for operasjon. De øvrige tilbys regelmessig oppfølging med ultralyd.

– Aorta-aneurisme er en forholdsvis sjelden, men svært alvorlig tilstand, som ofte ikke gir symptomer før det er for sent, sier Venberget.

Hun er ansatt som radiograf på Oslo universitetssykehus, Aker og ble plukket ut til å delta i prøveprosjektet sammen med en annen radiograf, to sykepleiere og en bioingeniør.

Aorta-aneurisme Aorta-aneurisme, lokalisert utvidelse av aortas tverrsnitt ved at veggen gir etter for blodtrykket og buler ut som en tynnvegget ballong. Et aneurisme oppstår der hvor karveggen er svekket av sykdom eller skade. Den vanligste årsaken til aortaaneurisme er aterosklerose.

Et aorta-aneurisme kan være uten symptomer livet ut. Store aneurismer som utvider seg, kan etter hvert gi smerter i ryggen/øvre del av buken eller symptomer som skyldes sammenpressing av kroppens hovedsamleåre, spiserøret eller luftrøret.

Hvis utvidelsen fortsetter og aneurismet brister, oppstår en livstruende blødning.

Langtidsutsiktene vil avhenge av aneurismets størrelse og lokalisasjon. Et opererert aneurisme gir leveutsikter som normalbefolkningen, forutsatt at man ikke har samtidig hjertesykdom.

KILDER: STORE NORSKE LEKSIKON, WWW.NHI.NO

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Etter en intern opplæringsperiode blant annet på bruk av ultralydapparat og doppler har teamet gjennomført ultralydundersøkelser av aorta og målt blodsirkulasjonen til bena to dager i uken. I starten var en lege til stede, for å gi tett oppfølging.

Siden har teamet jobbet på egenhånd, men alltid med mulighet til å tilkalle lege.

Det største aneurismet som er funnet så langt, var på 67 mm.

Diagnose på stedet

Rundt to tredeler av 65-åringene møter opp etter å ha fått brev med innkalling og informasjon. Opplysninger om arv, medisiner, blodtrykk med mer fylles ut på forhånd. Resultatet av undersøkelsen får de på stedet, sammen med muntlig og skriftlig informasjon om hvordan de eventuelt skal følges opp videre.

– Vi jobber alltid en radiograf og en sykepleier sammen og veksler mellom å ta ultralyd og blodtrykksmåling av annenhver pasient. Dette har fungert veldig bra.

Vi utfyller hverandre, blant annet når det gjelder informasjon, sier Venberget.

Mens radiografen kan svare godt på for eksempel hvilke undersøkelser som er aktuelle videre, kan sykepleieren gå mer i dybden på eventuell behandling og medisinbruk.

Trygghet viktig

– Alle vi som er med i prosjektet, har lang erfaring med karpasienter. Det tror jeg er en av grunnene til at det er blitt så vellykket. Vi kan stille de rette spørsmålene, kjenner våre faglige begrensninger og har lav terskel for å be om hjelp når vi er i tvil, sier Venberget.

Hun jobber vanligvis som fagradiograf på angiografilaboratoriet, og tenkte seg

9

SCREENING

Tverrfaglig team: – Vi møter et tverrsnitt av Oslo-menn på 65 år. Alle sosiale lag er representert, og de virker takknemlige for innkallingen, sier radiograf Helene Venberget (t.v.), professor Jørgen Jørgensen og sykepleier Tone Haugtvedt.

nøye om før hun sa ja til å delta i prosjektet.

– Jeg synes det er bra at vi forholder oss til en såpass avgrenset problemstilling. Det synes jeg gjør det forsvarlig.

Og så er det veldig viktig at vi er trygge på hverandre i de to avdelingene. Her stiller radiologer og karkirurger opp uansett, hvis vi trenger hjelp. Hadde vi møtt motstand fra dem, ville det blitt vanskelig, forteller hun.

Faglig spennende

Læringskurven har vært bratt det siste halvannet året, men hun merket fort at screeningen ble en fin avveksling til den vanlige radiografjobben.

– Det er nytt for oss å drive diagnostikk og gi informasjon om resultatet til pasienten. Det har vært både utfordrende og spennende, forteller Venberget.

10

En del aneurismer er blitt oppdaget, og i de aller fleste tilfeller tar personen det pent, ifølge henne. Få har bedt om å få snakke med lege.

Screeningprosjektet har sitt utspring i karavdelingen på Aker, hvor det er et sterkt fagmiljø og lang tradisjon for forskning. Professor Jørgen Jørgensen var en av initiativtagerne, og håper denne type screening etter hvert blir vurdert for hele landet. Danmark og Sverige har kommet ganske langt i dette arbeidet, men ingen har ennå innført landsdekkende screening, ifølge Jørgensen.

– Vårt mål er å lage en protokoll som helsemyndighetene kan vurdere.

Utenlandske tall viser at rundt én prosent av alle dødsfall er relatert til aortaaneurisme. For menn mellom 65 og 75 år er tallet 2-4 prosent. Hyppigheten av aortaaneurisme øker med alderen. Det er

viktig å skaffe erfaring på dette området.

Kanskje vil resultatene vise at vi heller bør konsentrere oss om 75-åringer, sier Jørgensen til Hold Pusten.

Planen er at prosjektet skal evalueres i mai, når den første prøveperioden på to år er gått. Økt trivsel

– Både radiografer og sykepleiere har vært kjempeflinke til å lære seg metodene. Vi har fått veldig god tilbakemelding fra pasientene, og stikkprøver har vist at resultatene er i samsvar med legenes. Jeg føler meg derfor helt trygg på at vi opererer med valide verdier, sier Jørgensen.

Han trekker også frem verdien av høy trivselsfaktor på arbeidsplassen. Den har vist seg å stige når radiografer og sykepleiere også ivaretar legeoppgaver. n

Hold Pusten nr. 1 / 2013

FORBUNDSLEDER

Identitet og yrkesstolthet Hei, jeg heter Anna Pettersen. Jeg er radiograf.

Slik lyder overskriften på en av artiklene i dette nummeret av Hold Pusten.

Synliggjøring er et av områdene det skal jobbes med i kommende periode.

På landsmøtet i november ble det fattet vedtak om nettopp dette, en synliggjøring av radiografenes og stråleterapeutenes rolle og ansvar innen utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter. Slik er ordlyden nedfelt i forbundets politiske dokument.

med antall virkedager, antall laboratorier, antall avdelinger, på alle sykehus og på instituttene, begynner nedslagsfeltet for synliggjøring av radiografene og stråleterapeutene å bli stort. Mitt råd er derfor: Følg oppfordringen, og mange kommer daglig til å bli kjent med at de som utfører røntgenundersøkelser, er radiografer, og de som gir strålebehandling, er stråleterapeuter. Lykke til med synliggjøringen!

Mandatet er gitt. Men skal formuleringene omgjøres til aktiv handling, stilles det krav til initiativ og engasjement fra yrkesgruppen selv. For å oppnå målsettingen om profesjonsidentitet og yrkesstolthet, må gruppen selv på banen, og i et samarbeid med sentralstyret fokusere på rollen og yrkesutøvelsen. Sentralstyret skal dra lasset, stake ut retningen og gi vilkår for målrettede handlinger i synliggjøringen av radiografene og stråleterapeutene som profesjon.

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

Første steg er oppfordringen om noe så enkelt som å presentere seg med yrkestittel overfor pasienter, pårørende, kolleger, myndigheter, venner og bekjente. Metoden er enkel, koster ingen ting og har stor effekt, samtidig som en gjennom denne handlingen forhåpentligvis også blir bevisst på egen identitet, får et profesjonelt forhold til egen yrkesutøvelse og opplever yrkesstolthet i møte med andre profesjoner. Identitetskaping og opplevelse av yrkesstolthet skapes kun av yrkesgruppen selv.

Men hvor er arenaene for profilering og identitetskaping, og hvilke tiltak skal til for å oppnå synliggjøring, profesjonstilhørighet og yrkesstolthet? I sitt daglige virke treffer radiografene og stråleterapeutene mange pasienter, pårørende og ikke minst andre helseprofesjoner. I møte med de andre yrkesgruppene kan en forvente at disse er kjent med arbeidsområdene og det ansvar som er tillagt radiografene og stråleterapeutene i yrkesutøvelsen. Men den samme forventningen kan en ikke ha til pasientene, de pårørende og befolkningen for øvrig. For allmennheten identifiseres som oftest personalet på sykehusene som leger og sykepleiere. Den allmenne kunnskap om radiografene og stråleterapeutene som spesialister innenfor særskilte arbeidsområder er nok mindre kjent, og hvis en forutsetter at kun et fåtall, kanskje nesten ingen, er kjent med at de møter en radiograf når de skal ta et røntgenbilde, eller en stråleterapeut når de får strålebehandling, så er potensialet for synliggjøring av yrkesgruppen stor.

I det videre arbeidet oppfordres dere alle til å presentere dere med navn og yrkestittel i møte med pasientene og de pårørende. Tar en utgangspunkt i det antall pasienter dere møter daglig, ganger dette opp

Hold Pusten nr. 1 / 2013

FOTO: HÅVARD RAMSTAD

«Metoden er enkel, koster ingen ting og har stor effekt»

11

KRONIKK

Karin Isaksen Steen seniorrådgiver ved Avdeling for helsefag, forskning og innovasjon, Helse Midt-Norge

Er vi forberedt Debatten og utviklingen som skjer

rundt den beskrivende radiografen og sonografen er interessant. På grunn av mangel på radiologkapasitet har det utviklet seg et behov for å vurdere nye løsninger.

«Fremtiden er alltid vanskelig å spå om, men noe vet vi, og vi må forberede oss på det som kommer» Hold Pusten inviterer fagpersoner til å sette søkelyset på temaet «Fremtidens bildediagnostikk og stråleterapi». Tidligere bidragsytere er Roar Pedersen, Berit Damtjernhaug, Turid Langli, Gaute Hagen, Bjørn Hofmann,Inger-Marie Schytte Blix, Anna Hayman, Robertson, Håkon Hjemly og Aslak Bjarne Aslaksen.

Vil du bidra med en kronikk, send en mail til: post@holdpusten.no Ønsker du å kommentere eller å lese de andre kronikkene?

Det kan du gjøre her: www.holdpusten.no

12

Det er vel og bra, og klart radiografer kan lære seg nye teknikker og utvide sitt medisinskfaglige repertoar. Jeg mener at fremtidens grenseoppgang mellom radiologer og radiografer (jobbgliding, om du vil) er viktig å ta stilling til.

Faget radiografi må styres og styrkes.

Mitt savn er en utvidet debatt som tar inn over seg behovet for kompetanse og utvikling innen det området minst 80 prosent av radiografene jobber i, og har sin utdannelse innenfor. Det investeres i utstyr for milliarder innen bildediagnostikk. Alt for å kunne gi pasientene god diagnostikk og behandling. Da må det være et krav at miljøene skal lære seg å benytte det på en kunnskapsbasert måte

og bidra til faglig utvikling. I tillegg må radiografer være rådgivere ved planlegging av utstyrsanskaffelser. Utvikling av prosedyrer og teknikker er meget viktige temaer som henger tett sammen med den pågående medisinskfaglige utviklingen.

Subspesialisering skjer i økende grad, noe som kan true den generelle kompetansen som veldig mange sykehus er helt avhengige av, ikke minst på grunn av vaktberedskap. Tilpasset ustyrspark og kompetanse er vinnere i diagnostikkens og effektivitetens tjeneste og gir mulighet for god økonomi på sikt.

Hvordan møter vi dette og tilpasser oss virkeligheten? God planlegging av drift der man beskriver utviklingstrekk og behov for kompetanse, utdanning og forskning, er gode virkemidler for styring og kontroll.

Jeg mener at de gode og effektive teamene utvikles gjennom faggrupper som har nødvendig kompetanse som ledelsen, sammen med de ansatte, har planlagt og prioritert. Det er en god plattform å bygge tillit mellom faggrupper som, i mine øyne, er nødvendig for å utvikle faget og flytte de grenser det er nødvendig å flytte.

Hold Pusten nr. 1 / 2013

på fremtiden?

Grunn- og videreutdanning må være tilpasset fremtidens behov.

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen er gode lærings- og utviklingsarenaer. God strategisk planlegging er meget viktig

«Faget radiografi må styres og styrkes. Mitt savn er en utvidet debatt som tar inn over seg behovet for kompetanse og utvikling innen det området minst 80 prosent av radiografene jobber i, og har sin utdannelse innenfor» og setter oss i stand til å nå overordnede planer.

Min erfaring innen fagområdet strekker seg over 30 år. Jeg har jobbet som radiograf, stråleterapeut, tillitsvalgt, klinikksjef og nå som rådgiver. Jeg har opplevd, planlagt og diskutert fagets utvikling fra forskjellige ståsteder.

Vi vet hva vi har i dag og hva som styrer oss. Fremtiden er alltid vanskelig å spå om, men noe vet vi, og vi må forberede oss på det som kommer.

Ledere, aktuelle faggrupper, aktuelle

Hold Pusten nr. 1 / 2013

fagforeninger, det politiske miljø, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og industrien har alle et ansvar. Brukere må være med på lista som gode rådgivere til fagmiljøene.

Vi må planlegge og forberede oss fordi pasientene har krav på moderne, effektiv og god diagnostikk og behandling, og fordi vi skal skape gode arbeidsplasser med mulighet for utvikling. Det ene forholdet kan ikke skilles fra det andre.

Helse Midt-Norges Strategiplan for 2020 har definert fem mål som redskap for å gjennomføre nødvendige prioriteringer: • Styrket innsats for de store pasientgruppene • Kunnskapsbasert pasientbehandling • En organisasjon som underbygger trygge pasientforløp • Rett kompetanse på rett sted til rett tid • Økonomisk bærekraft Fem punkter som oppsummerer viktige og prioriterte områder som påvirker oss, eller som vi vil bli påvirket av, vi må være med på å ta stilling til og bidra til at mål nås.

Som en del av strategiarbeidet

planlegges regional strategiplan for bildediagnostikk. Jeg skal ha en rolle i strategiarbeidet, derfor må jeg fortsette å følge med i og delta i debatter om fagets, og ikke minst, radiografrollens utvikling.

Faget må være på offensiven på flere områder. Radiografer må involvere seg, og de må bli involvert. Da klarer de å påvirke utviklingen av eget arbeidsområde på en utmerket måte. Flere områder trenger denne kompetansen: Sykehus, utdanningsinstitusjoner, forskningsarenaer og industri, for å nevne noen.

«Faget må være på offensiven på flere områder» Jeg hilser den gode debatten om rolleutvikling velkommen. Er den nyansert og tar inn over seg hele spekteret av utviklingstrekk, og hvordan faggrupper skal forholde seg til hverandre og fremtidens krav, som faget, pasienter, ledere og ansatte selv setter, vil vi lykkes.

Debatten må settes i system, og Norsk Radiografforbund sammen med Norsk Radiologisk Forening kan være med og bidra til det. Ledere og medisinskfaglig ansvarlige må utfordres. n

13

ISS-KONGRESS 2012

Fagreise til Roma VED: KRISTIN DEHLI OG KATHRINE LAMARK, RADIOGRAFER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RIKSHOSPITALET

The International Skeletal Society

(ISS) holder hver høst en kongress hvor det presenteres og diskuteres kliniske kasustikker og vitenskapelige artikler. Den 11. september pakket vi kofferten og satte kursen mot ISS Musculoskeletal Imaging Course – Basic principles to advanced concepts/ sports medicine imaging, musculoskeletal diseases and tumours. Alle aspekter innenfor muskelskjelettlidelser ble gjen-

«Mange internasjonalt kjente navn var der som forelesere.» nomgått, inkludert bildetagning, patologi og behandling.

Til sammen huset kongressen over 200 påmeldte, og mange internasjonale kjente navn var der som forelesere.

Hovedtyngden av de tilstedeværende var radiologer, men kongressen er åpen for alle som har interesse for radiologi innenfor muskelskjelettlidelser, og yrkesgrupper som radiografer, ortopediske kirurger og fysioterapeuter deltar også.

To hoveddeler

Kongressen fant sted i to saler. I den ene dreide det seg om sportsmedisin. Her ble det holdt foredrag om alt fra ligamentskader i albuen til diagnostiske intervensjoner og ankelproblematikk. I den andre sto muskelskjelettlidelser i sentrum med

I juni 2013 arrangerer European Skeletal Society kongress i Marbella i Spania – denne gangen med søkelys på «sport lesions». I oktober 2013 vil denne kongressen bli avholdt i Philadelphia i USA, og temaet er: «Fundamentals to Advanced Concepts and Hands-On Ultrasound Course».

14

temaer som artritt, tumor, lesjoner og traumer. Vi som konvensjonelle muskelskjelettradiografer viste større interesse for denne delen, men alle ble oppfordret til å gå mellom salene for å få med seg forelesninger fra begge.

Det er viktig å poengtere at dette ikke er et forum for forskere som endelig får muligheten til å presentere alle sine oppsiktsvekkende funn, men snarere et oppfriskningskurs for alle med interesse for muskelskjelettradiologi/-radiografi. Mange av foreleserne hadde innledninger der de gjennomgikk basal anatomi og patologi, for deretter å relatere patologi opp mot bildediagnostikk. Man fikk presentert bildekasus på bildekasus slik at man virkelig fikk en forståelse for hvordan forskjellige tilstander kan manifesteres.

Korte foredrag

De fleste foredragene varte i rundt 20 minutter, og det var 5-6 foredrag per tema.

Mange av sesjonene ble innledet med noen casepresentasjoner, og etterpå fikk man anledning til å svare på hva slags patologi som var blitt presentert. Andre sesjoner var av typen «Rapid Fire», med foredrag som bare varte i ti minutter.

Vi oppfordrer radiografer til å melde seg på og holde interne eller eksterne innlegg, temaer kan være alt fra forklaringen på en sykdom til hvordan denne sykdommen blir best fremstilt ved å bruke riktig modalitet. Et annet forslag kan være å sammenligne to modaliteter.

Holder fortsatt mål

Mae West sa det så bra: «I would rather be looked over than overlooked». Mange av foreleserne var opptatt av de store modalitetene, slik som MR og CT. Radiologen Jeremy Kaye forsøkte derimot å undersøke om konvensjonelle bekkenbilder virkelig har blitt utdatert, eller om de fortsatt utgjør en nødvendig del av undersøkelsesprosessen. Ved å bruke volume rendering og andre reformateringsverktøy får radiologene både 2D- og 3D-bilder som kan

simulere flatrøntgen. Likevel viste det seg at når det gjelder postoperative undersøkelser, er konvensjonell bildetagning fortsatt det som er å foretrekke. Metall forårsaker mye artefakter på CT, i tillegg er det mer tidkrevende å gjennomføre reformateringer og den slags i ettertid.

En annen radiolog, Ali Guermazi, forklarte oss viktigheten av riktig posisjonering. Fremstillingen av leddbrusken ved stående knær kan variere fordi bildene er vanskelig å reprodusere. Radiografen kan

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Lærerikt: Kristin Dehli (t.v.) og Kathrine Lamark fikk stort faglig utbytte av kongressen til International Skeletal Society (ISS), som i fjor fant sted i Roma.

plassere både pasient og rør i forskjellige posisjoner fra gang til gang, og pasienten kan stå med forskjellig vekt på beina.

Dette øker risikoen for feildiagnostisering og viser at MR bør være førsteprioritet når det gjelder osteoartritt.

Battle of the Giants

Et av de aller største trekkplasterne på kongressen var Don Resnick. Han har blant annet forfattet over 900 artikler og 6 bøker innenfor muskelskjelett, og han har

Hold Pusten nr. 1 / 2013

en sans for humor mange kan misunne ham. Sammen med Jeremy Kaye, Jon A. Jacobsen, Hans Bloem, Anne Cotten, Richard Whitehouse, Lee Rogers og Philip J. O’Connor, for å nevne noen, er dette navn vi vil anbefale alle å følge med på.

Dukker de opp som forelesere på kongresser eller kurs andre steder, meld dere på!

Kongressens mest underholdende høydepunkt var the «Battle of the Giants» – en konkurranse mellom mange av de mest kjente foreleserne fordelt på to lag. De

fikk presentert totalt 15 kasustikker med både bilder og noe klinisk informasjon, og måtte komme med riktig diagnose for å få poeng, heder og ære. Og det tapende laget måtte servere det vinnende laget under gallamiddagen neste dag. n

Les mer her: www.internationalskeletalsociety.com www.essr.org

15

FAGARTIKKEL

IKT som verktøy for interaksjon og helsef AV:RAGNHILD NILSEN BIOINGENIØR OG DOSENT VED INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG, UNIVERSITETET I TROMSØ.

E-POST: ragnhild.nilsen@uit.no

Velferdsmeldingen Utdanning for velferd; samspill i praksis (1) tar til orde for at nøkkelen til kvalitet i helsetjenestene er et samspill mellom utdanning, forskning og arbeidsliv, mellom nivåene i utdanningssystemet og mellom ulike profesjoner.

Tverrprofesjonell utdanning er en strategi for et bedre helsetilbud (2). Man må tilrettelegge undervisningen slik at studentene kan lære fra, med og om hverandre, og en vesentlig forutsetning for samarbeidslæring er interaksjon (3). En kartlegging av omfanget av tverrprofesjonelle helsefagutdanninger i Norge viser at 20 prosent av institusjonene mener at de legger til rette for tverrprofesjonell utdanning, i den forstand at studenter fra ulike helsefagutdanninger lærer om, fra og med hverandre på en interaktiv måte (4).

SAMMENDRAG 16

IKT bidrar til å utvide det fysiske rom som læringsarena (5). Det gir muligheten til å skape et læringsfellesskap og nye samhandlingsmuligheter. Dagens student er vokst opp med digital teknologi som en del av sitt dagligliv, noe som utfordrer utdanningssystemets syn på IKT og læring. Det har, i følge Wilhelmsen m.fl.

(5) skjedd en endring i kulturell praksis, og fysisk isolasjon er til en viss grad innført. Mitt forskningsspørsmål handler om i hvilken grad digital teknologi kan fremme interaksjon og samarbeidslæring for helsefagstudenter.

at dersom man kan kommunisere direkte med andre, vil man kunne være i stand til forstå og verdsette ulike synspunkter, noe som vil føre til bedre samspill. Fire kriterier må være oppfylt for at dette skal kunne skje: Gruppene bør ha lik status i kontaktsituasjonen, arbeide mot et felles mål, ha institusjonell støtte, og mulighet til å bli kjent som venner, og ikke bare som representanter for deres sosiale grupper. Dickinson og Carpenter (7) viser imidlertid til at dersom kontakten er frivillig, vil de som er fordomsfulle unngå kontakt med folk de ikke liker.

Kontakthypotesen

Computer-supported collaborative learning (CSCL)

Kontakthypotesen viser til at under gitte omstendigheter er en god tilrettelagt kontakt mellom deltakere i en gruppe den mest effektive måten å redusere fordommer på (6). Allport forklarer at fordommer er forhastede generaliseringer gjort på bakgrunn av ufullstendig eller feil informasjon om andre. Han fremholder

Politiske føringer i Norge beskriver tverrprofesjonell utdanning og samarbeidslæring som en strategi for et bedre helsetilbud.

En forutsetning for samarbeidslæring er interaksjon. Denne studien undersøker i hvilken grad digital teknologi kan bidra til samarbeidslæring for helsefagstudenter. 12 førsteårsstudenter fra forskjellige helsefagutdanninger deltok i undersøkelsen.

Det ble brukt to metoder til datainnsamlingen: Tekstanalyse av utskrifter fra nettdiskusjoner og fokusgruppeintervju.

Computer-supported collaborative learning (CSCL), på norsk nettstøttet opplæring, er en læringsform der deltakerne i en sosial interaksjon deler og bygger kunnskap ved å bruke datateknologi (8). En forutsetning for samarbeidslæring er interaksjon. CSCL kan fremme

Resultatet viser at helsefagstudentene i utgangspunktet har fordommer og negative stereotypier overfor andre grupper i helsevesenet.

Det digitale nettets fleksibilitet, med arbeidsformer som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse, bidrar til tverrprofesjonelt engasjement og interaksjon.

Nøkkelord: Tverrprofesjonell læring, kontakthypotese, nettbasert opplæring, interaksjon

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Artikkele n har tidlig ere vært tr Bioingen ykket i iøren (8-2 og er gje 012) ngitt me d tilatels fra Bioin e geniøren og Ragnhild Nilsen.

faglig samarbeidslæring interaksjon ved at det tilrettelegges for at studentene sammen engasjerer seg i spesifikke aktiviteter (9). Man kan for eksempel gi studentene situasjoner hvor de må jobbe med å bygge en felles forståelse. Sosiale interaksjoner fremmer læring, men det kreves verktøy som kan støtte opp om interaksjonen slik at overgangen til læring på individnivå utvikles (10). Det kan skje ved bruk av «kulturelle verktøy» («mediating artifact»). Kulturelle verktøy kan være konkrete redskaper, eller mer abstrakte meninger eller tegn. Vygotsky mener at mennesker blir oppmerksomme på sine egne tanker ved å bruke kulturelle verktøy, og fremholder at det viktigste verktøyet er språket (10).

Bakgrunn

Min studie er en del av det nasjonale nettverksprosjektet Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid – «Collaboration Across professional Boundaries» – CABprosjektet (11).

Felles innholdsdel og Samnett

Rammeplanene for profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag har en «Felles innholdsdel» (fra 1995-97, revidert i 2005 og 2007). Formålet er å utdanne helse- og sosialarbeidere som skal kunne samarbeide tverrprofesjonelt innen helse- og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i relevante lover. Det blir undervist i etikk, kommunikasjon, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, samt vitenskapsteori og forskningsmetoder.

120 studenter fra bioingeniør-, ergoterapeut-, tannpleie-, fysioterapeut- og radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT) deltok høsten 2010 på «Felles innholdsdel». Det ble gitt felles undervisning i form av felles forelesninger. Veiledet gruppearbeid med studenter fra forskjellige helsefagutdanninger var en viktig arbeidsform på kurset. Et utvalg studenter fulgte en nettbasert variant av kurset, kalt Samnett. Studentene hadde

ABSTRACT

In Norway interprofessional education and learning is a strategy for better health services. Interaction is a requirement for collaborative learning. This study explores how digital technology contributes to collaborative learning for health sciences students. 12 first-year students from different health care programs participated in the investigation. Two methods were used; recordings of activity in online discussions and focus group interviews. The study has shown that the health

Hold Pusten nr. 1 / 2013

samme fagplan med tema og mål for kurset, og samme pensum som studentene som fulgte den vanlige fellesundervisningen, men samtlige forelesninger, caser og diskusjoner foregikk på nettet. Studentene ble delt inn i 18 grupper med seks – syv studenter fra forskjellige helsefagutdanninger i hver gruppe. To av gruppene deltok på Samnett, de 16 andre gruppene deltok på det vanlige kurset. Kurset utgjorde 10 studiepoeng og ble avsluttet med muntlig gruppeeksamen. Eksamen ble vurdert etter kriteriene bestått/ ikke-bestått.

Samnett foregikk i en læringssti på LMS-plattformen Fronter (LMS = Learning Management System). Stien var utformet som et undervisningsforløp der en ny side ble presentert hver dag (se Figur 1).

Studentene skulle diskutere fem autentiske helsefaglige caser som var filmet, og der dramastudenter fra UiT var skuespillere.

Hensikten med opplegget var å utfordre studentene til felles diskusjoner, og bidra

sciences students initially have negative attitudes towards other groups in the public health services, and they also form stereotypes of these groups. The flexibility of communication through internet media, combined with work methods that are not dependent upon physical presence, contributes to interprofessional involvement and interaction.

Keywords: Interprofessional education, The Contact Hypothesis, net based education, interaction

17

FAGARTIKKEL

Siden jeg ønsket å se på interaksjon og samarbeidslæring blant helsefagstudenter, og ikke på likheter/forskjeller mellom profesjonene, vurderte jeg ikke det som en svakhet ved metoden.

Nettdiskusjoner

Studentenes nettdiskusjoner ble skrevet ut og analysert flere ganger (12). Til denne artikkelen ble ett utdrag fra nettdiskusjonene valgt og analysert. Det er knyttet til casen «Stikket» (figur 2). Casen beskriver en blodprøvetakingssituasjon der handlingen er sentrert rundt kommunikasjonen mellom en pasient, en bioingeniør og en sykepleier. Studentene skulle ta utgangspunkt i casen og forelesningen om kommunikasjon og svare på spørsmålet: Hva skjedde her, og hva kunne vært gjort annerledes for begge de involverte helsearbeiderne i denne situasjonen? I analysen så jeg etter innlegg med konkrete eksempler som viser forventninger og holdninger som helsefagstudentene har til andre profesjoner.

Figur 1: Illustrasjon fra læringssti i Samnett.

Fokusgruppeintervju

Figur 2: Kommunikasjon som utfordring. Fra casen «Stikket».

til å skaffe kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Det var totalt syv nettbaserte forelesninger, hver på 10 – 15 minutter. Forelesningene og pensumlitteraturen ga studentene en faglig bakgrunn og støtte til casene som de skulle diskutere.

Metode Utvalg

Jeg benyttet en kvalitativ tilnærming i studien og brukte to metoder til datainnsamlingen: Tekstanalyse av utskrifter fra nettdiskusjonene (12) og fokusgruppeintervju (13). Jeg kombinerte metodene

18

for å finne informasjon som ga støtte til problemstillingen. Studentene på Samnett var delt i to grupper, og nettdiskusjonene foregikk i to rom på nettet der kun deltakere fra samme gruppe hadde tilgang.

Gruppene utgjorde også to fokusgrupper. I hver gruppe var det seks førsteårs helsefagstudenter. Gruppe 1 bestod av en radiografstudent, en ergoterapistudent, to fysioterapeutstudenter og to tannpleierstudenter. Gruppe 2 bestod av to radiografstudenter og fire fysioterapeutstudenter. Tilfeldigheter førte til at ingen bioingeniørstudenter var med i utvalget.

I fokusgruppeintervjuene ble det brukt en kombinasjon av åpne og lukkete spørsmål, der svarene ble fulgt opp og utdypet underveis. Presentasjonen er anonymisert, men sitatene er autentiske. Intervjuene ble tatt opp på bånd og skrevet ned ord for ord (14). Ordene i de transkriberte intervjuene er identiske med de opprinnelige samtalene og utgjør mitt datamateriale.

Analysemetoden er fenomenologisk hermeneutisk metode (15). Transkriptene fra fokusgruppeintervjuene ble systematisk gjennomgått og analysert flere ganger.

Først dannet jeg meg et inntrykk av hva teksten handlet om. Så leste jeg gjennom alt flere ganger. Mitt fokus var hvordan studentene opplevde at nettet ga muligheter til interaksjon med de andre helsefagstudentene.

Empirisk analyse Nettdiskusjon

Studentene diskuterer casen «Stikket» og beskriver hvordan de oppfatter rangordningen mellom bioingeniører og sykepleiere i helsesektoren. Diskusjonen mellom tre helsefagstudenter er analysert, og blir presentert i tabell 1.

Helsefagstudent 1 viser til et maktforhold mellom bioingeniør og sykepleier, og at bioingeniører har høyere rang enn

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Tabell 1: Utdrag fra nettdiskusjon mellom helsefagstudenter

Helsefagstudent 1: (…) Så kommer det til maktforholdet mellom bioingeniør og sykepleier. Det vil være vanskelig for sykepleieren å ta bioingeniøren til side, siden bioingeniøren har mye høyere rang en henne. (…) Men hvorfor må det være sånn maktforhold på sykehuset? Dette er en plass der svært ofte veldig syke pasienter kommer inn. Hvorfor må det da være maktforhold mellom f. eks. sykepleieren og bioingeniøren når vi tydelig ser at det er pasienten som sterkt påvirkes av dette. Dette kan alle forsøke å fundere på!

Helsefagstudent 2: Ja! Jeg satt akkurat og funderte litt på det der fokuset på maktforhold på sykehus. Er det ikke litt rart at bioingeniør skal være over sykepleier, når begge har treårig høgskoleutdanning med bachelorgrad? Har aldri helt forstått det synet. Generelt virker det ikke som om sykepleiere får nok respekt... De bare er der og springer bena av seg. Det ser vi både fra leger og andre hvordan de blir behandlet, og også lønnsmessig er jo sykepleiere nedprioritert... Synes deres jobb blir for lite verdsatt. De gjør jo faktisk en helt nødvendig jobb!

Helsefagstudent 3: Helt enig der! Det er en rar ting at sykepleiere blir sett ned på, i forhold til andre som f.eks. bioingeniører...

Helsefagstudent 1: Jeg har spekulert på det selv en stund. Er jo en plass der syke folk skal komme inn og få behandling. Sykehuset er ikke den rette plassen til å drive maktkamp, pga. dette går sterkt utover pasienter som sårt trenger hjelp! Dette passer seg bedre i politikkens verden! Men har heller ikke helt skjønt det mellom f.eks. bioingeniører og sykepleiere.

sykepleieren. Studenten stiller et spørsmål om hvorfor det må være maktforhold på sykehus, og at det går ut over pasienten.

Han oppfordrer de andre studentene til å reflektere over det. Helsefagstudent 2 svarer at han også har tenkt på maktforholdene på sykehus, og synes det er rart at bioingeniører, som har samme lengde på utdanningen som sykepleiere, står over i rang. Han sier så at sykepleiere ikke får nok respekt fra andre yrkesgrupper, og at jobben deres blir for lite verdsatt.

Helsefagstudent 3 er enig med ham i det.

Helsefagstudent 1 sier så at sykehus ikke er den rette plassen for å drive maktkamp, siden det går ut over pasientene, og at maktkamp hører hjemme i politikken.

Tabell 1 viser at helsefagstudenter har fordommer og negative stereotypier overfor andre grupper i helsevesenet.

(utsagn 5). En student synes det er greit å slippe å komme på skolen hver dag, og for eksempel kunne sitte på biblioteket i stedet (utsagn 6). Samtidig mener han at de lærte like mye som studentene som tok det andre felleskurset. En student viser til at det ble vektlagt mye forskjellig i nettdiskusjonene, og at de dermed fikk et bredere perspektiv (utsagn 7). Og videre, at de hadde diskusjonen foran seg på skjermen gjorde at de lettere kunne delta i den. En student viser til at de ble litt mer fokuserte når de så forelesningene på nettet, enn om de hadde sittet i en sal med mange andre studenter (utsagn 8). Tabell 2 viser at fleksibilitet (at man kan sitte der man selv ønsker) oppleves som viktig for å fremme interaksjon ved nettbaserte læringsmetoder (16, 17, 18).

Diskusjon

Fokusgruppeintervju

Denne analysen illustrerer hvordan studentene har opplevd det nettbaserte felleskurset. Utdrag fra diskusjonen i fokusgruppeintervjuene er analysert, og blir presentert i tabell 2.

En student sier at det var lettere å sitte hjemme enn å reise på skolen for å jobbe i grupper (utsagn 1). Han får støtte fra en student som sier at det fungerte veldig bra å sitte hjemme og lese, i stedet for å dra på skolen for å være der en time (utsagn 2). En annen student viser til at de fikk frigjort tid ved å slippe å reise til og fra skolen (utsagn 3). En student opplever det som «kjempefint» å kunne reise til hjemplassen sin (utsagn 4), og sier at det var «kjempemessig» å slippe reisetid

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Denne artikkelen undersøker i hvilken grad digital teknologi kan fremme interaksjon og samarbeidslæring for helsefagstudenter. Ved å analysere utdrag fra nettdiskusjoner og fokusgruppeintervjuer utforskes studentenes forventninger til andre profesjoner, og deres opplevelser av nettets muligheter til interaksjon med andre helsefagstudenter.

Negative stereotypier eksisterer blant helsefagstudentene (tabell 1). Dette samsvarer med Barr m. fl. (3) som viser til at studenter ofte har fordommer når de begynner på en utdanning, og at de former negative stereotypier om andre yrkesgrupper. Barrierer for effektivt tverrprofesjonelt samarbeid er de negative stereotypiene, og kontakt mellom partene kan redusere

spenningene (19). I nettdiskusjonene reflekterte studentene sammen rundt helsefaglige problemstillinger ut fra gitte case, og bygget dermed en felles forståelse.

Det ga dem tilgang på ny kunnskap og andre forståelsesrammer, og mulighet til å etablere nye forutsetninger. Ved å bringe studenter fra ulike profesjoner sammen, slik det ble gjort i nettdiskusjonene, fikk de muligheten til å lære om andre, og dermed redusere negative stereotypier (8). Virtuelle læringsmiljøer fremmer diskusjoner og kritisk refleksjon hos deltakerne (20).

Studentene på Samnett var positive til gjennomføringen av kurset (tabell 2). De viste til at nettet bidro til faglig engasjement og læring fordi det var et fleksibelt hjelpemiddel som ikke krevde fysisk tilstedeværelse. Det frigjorde tid.

Frigjort tid er viktig for studentene, den strukturerer deres arbeid. Aktiviteter som studier, trening, jobb og familie er deler av studenttilværelsen, og alle aktivitetene konkurrerer med hverandre. Fleksibiliteten som er knyttet til tid og sted for å lære, slik studentene påpeker i denne studien, er en av de største fordelene med å bruke nettbaserte læringsmetoder (16, 17, 18).

Studentene som deltok på Samnett fremholdt at nettdiskusjonene ivaretok det sosiale ved studiet. Det kan knyttes til Engebretsen (21) som mener at den digitale skriften stimulerer hele mennesket, både den rasjonelle og den emosjonelle delen av interaksjonen. Kroppsspråk spiller en viktig rolle i kommunikasjonen.

Ansiktsuttrykk, øyekontakt, stemmens klang, berøring og stillhet er viktig for å kunne forstå andre. Forståelsen av

19

FAGARTIKKEL

Tabell 2: Utdrag fra fokusgruppeintervju med helsefagstudenter

Litteratur

Utsagn 1: Ja, det var lettere å sitte hjemme å gjøre det, enn å reise til skolen og jobbe i grupper hele dagen. Så jeg syntes det var greit sånn sett.

1. Stortingsmelding nr. 13. Utdanning for velferd; samspill i praksis. http://www.regjeringen. no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/ meld-st-13-20112012.html?id=672836 (17.2.2012).

2. WHO. Framework for Action on Interprofessional Education and Collaborative Practice. http://www.who.int/hrh/resources/ framework_action/en/index.html (9.5. 2011).

3. Barr H, Koppel I, Reeves S et al. Effective Interprofessional Education. Argument, Assumption & Evidence. London: Blackwell Publishing, 2005.

4. Bjørke G (red). Samarbeid på tvers av profesjonsgrenser. Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren. HiOrapport, 2009 nr. 1.

5. Wilhelmsen J, Ørnes H, Kristiansen T et al. Digitale utfordringer i høyere utdanning.

Norgesuniversitetets skriftserie nr. 1, 2009.

6. Allport GW. The Nature of Prejudice. Reading, MA: Addison-Wesley, 1954.

7. Dickinson C, Carpenter J. ‹»Contact is not enough»: An intergroup perspective on stereotypes and stereotype change in interprofessional Education, I Colyer H, Helme M and Jones I (Eds.), The Theory-Practice Relationship in Interprofessional Education, Higher Education Academy, 2005.

8. Dillenbourg P, Fischer F. Basics of ComputerSupported Collaborative Learning. Zeitschrift für Berufs – und Wirtschaftspädagogik.

Computer-supported collaborative learning: The Basics, 2007.

9. Kollar I, Fisher F, Hesse FW. Collaboration script – a conceptual analysis. Educational Psychology Review, 2007, 18 (2), 159 – 85.

10. Vygotsky L. Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal Norsk forlag, 1986.

11. www.cabnettet.no (20.2.2012).

12. Nord C. Text analysis in translation: theory, methodology, and didactic application of a model for translation-oriented text analysis.

Amsterdam/Atlanta GA, Rodopi, 1991.

13. Kvale S. Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervjuet. Oslo: Gyldendal akademisk, 2009.

14. Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning – en innføring. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.

15. Ricoeur P. Vad är en text? I: Från text til handling. En antologi om hermeneutikk. Red. Kemp P, Kristensson B. Moderna franska tänkere. Stockholm: Brutus Östlings Bokforlag, 1993.

16. Paulsen MF. Nettbasert utdanning.

Erfaringer og visjoner. Oslo: NKI Forlaget, 2001.

17. Paulsen MF. Online education. Learning management Systems. Global E-learning in a Scandinavian perspective. Oslo. NKI Forlaget, 2003.

18. Holmes B, Gardner J. E-learning. Concept and practice: SAGE Publications Ltd., 2006.

19. Gordon F. Combined Universities Interprofessional Learning Unit. Final report.

England: The University of Sheffield, 2006.

20. Garrison DR, Anderson T. E-Learning in the 21th Century. A framework for Research and Practice. Routhledge Falmer Taylor & Francis Group. London and New York, 2003.

21. Engebretsen, M. Tale – skrift – digital skrift. http://etjanst.hb.se/bhs/ith/23-00/me.htm (9.5.

2011).

Utsagn 2: (…) Og jeg synes det fungerte veldig bra. Det var bra, som de sa at det var fint å slippe å dra til skolen for å være der i en time og så dra tilbake igjen. Og at vi kunne sitte hjemme og lese, og det var så greit. (…)

Utsagn 3: Noe av det som gjorde at liksom, fikk bedre tid til å gjøre det slik, var jo også det at vi kunne sitte hjemme og gjøre det. At vi slapp å dra til skolen for man bruker forferdelig masse tid på å faktisk komme oss til skolen, og så sitte der, og så komme oss tilbake igjen.

Utsagn 4: Jeg synes det har vært kjempebra. At man liksom kunne, jeg dro jo hjem da.

Intervjuer: Hvor er hjem?

Utsagn 5: Til (…). Så jeg satt der og hadde det felleskurset. Så jeg syntes det var kjempemessig. Å slippe dette her å måtte opp på skolen, ha faste tider (…). Jeg syntes det var kjempemessig. Å sitte og lese alene selv. Så det syntes jeg var veldig greit.

Utsagn 6: Jeg synes også det var veldig greit at du slapp på en måte å dukke opp til faste tidspunkt, å komme på skolen hver dag. Du kunne for eksempel sitte på biblioteket og. At du slipper å være så fastbundet timeplan på en måte, og samtidig så lærte vi jo like mye som de andre. (…).

Utsagn 7: Det som også var litt greit var det at det var så mye forskjellig, folk hadde vektlagt forskjellige ting. Sånn du hadde en synsvinkel og som mente det samme men litt forskjellig, og så var det noen som mente noe helt annet igjen. Så du fikk liksom sammenlignet, man lærte mye bedre og fikk et bredere syn på hvordan det var. (…) Og samtidig, siden du hadde det der på nettet, at du hadde det foran deg, så kunne du skrolle tilbake å se “hva var det hun mente, hva var det han mente?” Sånn sett er det veldig greit å følge med på de diskusjonene og lærte kanskje å hive seg på.

Utsagn 8: Det blir en litt annen setting også, når vi sitter foran dataskjermen og er helt i det.

Ok vi vet at jeg skal sitte her i femten minutter og følge med. Det er kanskje litt annerledes å sitte i en sal med mange andre folk og du bare sitter og ser på en som står langt der fremme.

Du blir litt mer fokusert kanskje.

kommunikasjonen knyttet til kroppsspråket blir borte i en nettdiskusjon, og kan gjøre det vanskelig å forstå hva senderen egentlig mener. Men i motsetning til diskusjonene som foregikk i de fysiske gruppemøtene som de andre studentene deltok i, fremholdt studentene at kommunikasjonen i nettdiskusjonene ga en atskillelse som bidro til ro, og førte til at teksten kunne planlegges og konkretiseres.

Dermed opplevde studentene at de fikk større muligheter til refleksjoner og erfaringsutvekslinger, noe som gjorde at de kunne kontrollere egen hastighet i læringsprosessen. Det kan knyttes til Vygotsky (10) som sier at vi lærer ved å skrive, for da

20

utvikler vi tankene våre. PC-en, kombinert med språket, gjør interaksjon mulig.

Interaksjonen skjedde ved hjelp av digital skrift, og over distanse.

Konklusjon

Denne pilotstudien viser hvilke muligheter det digitale nettverket har til å skape aktivitet og interaksjon blant helsefagstudenter. De fleksible arbeidsformene bidrar til faglig engasjement, fordi de er uavhengig av tid og sted for å lære. Ved å tilrettelegge for nettbasert tverrprofesjonelt samarbeid i helsefagutdanningene, økes muligheten for å lære om andre, og dermed redusere negative stereotypier. n

Hold Pusten nr. 1 / 2013

NYTT FRA RADFORUM

RadForum – dette ble gjort i 2012 To ting var viktige for RadForum i begynnelsen av 2012: Det ene var flere medlemmer, det andre var å gjennomføre selvstendige prosjekter.

RadForum begynner å bli voksen, i hvert fall en moden ungdom. Den første usikkerheten er i ferd med å gå over, og vår søken etter riktig retning har begynt å avta. Vår egen identitet har begynt å ta form. Tidligere styremedlemmer har famlet for oss og brakt oss ferskinger på rett vei.

«Det er så mye bra som gjøres der ute, og RadForums ønske og formål er å samle kompetansen og hjelpe til slik at prosjekter og studier gjøres kjent» I begynnelsen av året gjorde vi en innsats for å øke medlemstallet. Det var opplagt at vi trengte flere medlemmer.

Særlig med tanke på alle de radiografene i vårt langstrakte land som har tatt en mastergrad de siste årene, som holder på med mye godt forskningsarbeid på små og store avdelinger. Det er så mye bra som gjøres der ute, og RadForums ønske og formål er å samle kompetansen og hjelpe til slik at prosjekter og studier gjøres kjent. Vi ønsker å forske selv også, og da trenger vi medlemmer med kompetanse.

Etter å ha samlet epostadresser og titler på masteroppgaver gjennom flere år skrev vi et brev til dem vi antok kunne være interessert i RadForum. Sannsynligvis nådde vi ikke alle, og det er kanskje noen der ute som gjerne ville blitt medlem dersom de hadde kjent til oss.

Vi er en frivillig organisasjon, og alt arbeid som gjøres av medlemmene og styret, skjer på fritiden og er ulønnet. Det betyr at ting tar tid, vi har

Hold Pusten nr. 1 / 2013

begrensede ressurser både i form av klingende mynt og konkrete ting som utstyr, lister og adresser.

I fjor vår ønsket oss en stand på Radiologisk Vårmøte, og det fikk vi – helt vederlagsfritt – og det er vi takknemlige for. Standen ble godt besøkt, og vi fikk mange spørsmål og noen nye medlemmer.

«Hvordan stiller radiografer, radiografledere og høgskolene seg til radiografifaglig forskning?» Det er arbeidstittelen på RadForums første kartleggingsstudie.

Først når vi har svaret på dette, kan radiografien i Norge stake ut en kurs for hvor vi vil. Forskes det nok? Hvor mye egeninitiert forskning drives av radiografer? Hvor sterkt søkelys har ledere og utdanningsinstitusjoner på radiografifaglig forskning? Hvem motiverer til forskning? Hvordan registrerer vi forskningen?

Studien er et samarbeid med NRF der vi har det faglige og NRF det administrative ansvaret. Dette arbeidet er godt i gang, og det er vi stolte av.

«Det er kanskje noen der ute som gjerne ville blitt medlem dersom de hadde kjent til oss» I høst fikk vi en forespørsel fra programkomiteen til Nordisk kongress i radiologi som går av stabelen i Bergen til våren om å ta ansvar for en scientific session. Dette viser at RadForum har blitt en organisasjon som regnes med i det radiologiske Norge.

RadForum er også en aktiv deltaker og bidragsyter inn i Nordic research group for radiographers. Dette er et samarbeid

FORNØYD: RadForum har blitt en organisasjon som regnes med i det radiologiske Norge, skriver leder Kari Gerhardsen Vikestad. ARKIVFOTO

som har som mål å samle forskning og forske på tvers av de nordiske landegrensene. Radiografien er et lite fagområde, og det vil være nyttig å samarbeide med andre land.

I skrivende stund er det ikke lenge igjen til vårt årsmøte, og når du leser dette, har det gått av stabelen. Det blir et spennende møte med mange innkomne saker – du får referat i neste Hold Pusten.

Vi ønsker alle Radforums medlemmer og lesere av Hold Pusten et riktig godt nytt år! n Kari Gerhardsen Vikestad, leder

21

RADIOGRAFIENS DAG

Radiografiens dag på Sørlandet sykehus VED KAMILLA SÆTHER ALBRIGTSEN

Vi på radiologisk avdeling ved Sørlandet sykehus har vært flinke til å markere den store dagen i flere år.

Vi har gjort alt fra å stå på stand med kakaoservering til å ta imot besøk av barnehagebarn.

8. november 2012 fikk vi besøk av Sørlandsparken barnehage, inkludert en haug med kosedyr. Barna var innom tre poster: Gipsing, vanlig røntgen og vår nyeste stolthet: somatom definiton flash.

Gjestene gjorde store øyne da de fikk pakker i premie. De pakket opp og stemningen ble enda høyere da det viste seg å være sjokolade – på en helt vanlig ukedag. I tillegg fikk de buff og sprøyte.

Til slutt koste de seg med boller og brus. Underveis fikk vi også besøk av to journalister som laget feelgoodsak om det staselige besøket. Vi ble Ponnirøntgen: Eliane viser stolt frem bildebevis på at ponnibamsen har vært på røntgen.

FOTO: SILJE DAGSVIK

22

Kiler på nesa: Her viser radiograf Elin Ravnevand at det kommer luft ut av slangen, og at det kiler på nesa. FOTO: SILJE DAGSVIK

publisert på intranettet, sykehusets hjemmeside og på nett og papir i Fedrelandsvennen.

Til lunsj kom radiografer fra Senter for kreftbehandling på besøk. Vi hadde bakt ni kaker i mange varianter, noe alle syntes å sette pris på.

Vi anbefaler andre røntgenavdelinger å invitere både barnehagebarn og kolleger på besøk. Første gang vi hadde en barnehage hos oss, fikk vi takkebrev av noen foreldre med den gledelige nyhet at vi hadde kurert datterens sykehusskrekk.

Hun

Ufarliggjør: En CT-undersøkelse viste at avdelingens traumebamse hadde brukket armen. FOTO: MORTEN MIKALSEN

hadde vært alvorlig syk, og mor hadde derfor sydd en mynt inn i bamsen, slik at den kunne vises på røntgenbilde. Dette syntes jenta var veldig gøy, og hun hadde ikke vært redd på neste kontroll. n

Hold Pusten nr. 1 / 2013

NYTT FRA HØYSKOLEHOLD

Nye bacheloroppgaver i radiografi I dette og neste nummer av Hold Pusten presenterer vi sammendrag av til sammen sju bacheloroppgaver i radiografi innlevert våren 2012. Oppgavene er hentet fra tre av landets seks radiografhøgskoler og er tilgjengelige i høgskolenes bibliotek. Å skrive en bacheloroppgave er en del av grunnutdanningen i radiografi. Hensikten med arbeidet er blant annet å gi studentene innblikk i vitenskapsteori og vitenskapelig metode knyttet til radiografifaglige områder, slik at faglitteratur senere kan leses og vurderes på en kritisk måte. Formatet bacheloroppgavene innleveres i, varierer for de ulike

studiestedene, også hvorvidt det gjennomføres muntlige høringer i forbindelse med innlevering og karaktersetting. Karakterer settes vanligvis av hovedveileder og en ekstern sensor. Skolenes veiledere har som regel spesiell kompetanse innenfor det området oppgaven favner, eller på metoden som benyttes. I noen tilfeller knyttes også biveiledere fra sykehus til arbeidene. Det etterstrebes at de eksterne sensorene skal ha spesialkompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet de skal sensurere, men av praktiske årsaker kan dette være vanskelig å gjennomføre.

De fire sammendragene som er presentert

Ved Solveig Hofvind, professor i radiografi ved Høgskolen i Oslo og Akershus og vitenskapelig redaktør i Hold pusten

her, representerer svært forskjellige temaer, og vi ønsker kommentarer fra leserne på arbeidene. Hvilke betraktninger gjør du deg som fagperson rundt tema, presentasjon, metode, resultater og diskusjon? Kunne du tenke deg å få tilgang til noen av oppgavene?

Hvordan kan PGMI-systemet benyttes til å kvalitetssikre røntgen thorax?

AV:MARTINE BOGEN, MARION ANDERSEN OG KATHRINE E. RENNAN HØGSKOLEN I BUSKERUD

Bakgrunn: Røntgen thorax er den mest anvendte konvensjonelle røntgenundersøkelsen og bør vektlegges i optimaliseringsarbeid. Etter innføring av digitale bildeopptakssystemer ved konvensjonelle røntgenundersøkelser er omtak av bilder grunnet teknisk kvalitet redusert. Feilposisjonering er nå den dominerende årsaken, og dette kan være knyttet til radiograffaglige ferdigheter og holdninger. Innføring av kvalitetssystemer som fokuserer på bildekvalitet med hensyn til gitte kvalitetskriterier kan være et ledd i å fange opp dette. Det finnes ikke nasjonale kvalitetssystemer som favner bildekvalitet for digital konvensjonell røntgen. Mammografiprogrammet i Norge har kvalitetsverktøyet PGMI (bildekategoriene Perfekt, God, Moderat god og Inadekvat). En modifisering av dette systemet basert på internasjonale kvalitetskriterier for røntgen thorax kan benyttes for å optimalisere bildekvalitet, samt øke radiografens bevissthet rundt pasientposisjonering og bildekriterier.

Hensikt: Kartlegging av hvordan PGMI-systemet kan benyttes til å kvalitetssikre røntgen thorax Materiale og metode: 90 røntgen thorax (frontprojeksjon, posterior-anterior) fra én radiologisk avdeling ved ett sykehus

Hold Pusten nr. 1 / 2013

i Norge ble retrospektivt uthentet ved hjelp av avdelingens PACS-system. Bildene ble klassifisert ved hjelp av et modifisert PGMI–skjema. Klassifiseringen ble gjennomført ved en radiologisk arbeidsstasjon under faste lysforhold. Bildematerialet ble inndelt etter 4 utvalgte radiografer (60 bildeopptak) og resterende avdeling (30 bildeopptak). I tillegg ble pasientens kjønn og alder registrert, samt kVp og mAs. Statistisk analyse av data ble gjennomført.

Resultater: 54,4% av bildeopptakene ble klassifisert som moderat god, grunnet at scapula er projisert over lungefeltet.

Radiografer vurdert enkeltvis, og avdelingen sett under ett, oppnår skår under anbefalte kvalitetskrav slik de er satt for Mammografiprogrammet.

Konklusjon: PGMI-systemet anses å kunne gi tilbakemelding på kvalitet både til den individuelle radiograf og avdelingens bildeproduksjon. For å benytte systemet for klassifisering av røntgen thorax må dette utføres av trenet personale, og det er viktig at kategoriene som benyttes, må være entydige og veldefinerte. Det anbefales å foreta en nasjonal kartlegging av bildekvalitet, samt at dette inngår i et nasjonalt optimaliseringsprogram.

23

NYTT FRA HØYSKOLEHOLD

Mammografi, hvordan kompresjon påvirker bildekvaliteten AV:HILDE FOSSUM OG SARA YOUSEFI HØGSKOLEN I BUSKERUD

Materiale og metode: Det har blitt brukt kvantitativ forskningsmetode. For å få løst problemstillingen har man registrert kompresjonskraft fra 160 kvinner ved standard screening mammografi. Videre ble det gjort en PGMI-vurdering av de samme bildene. Kvinner med ett bryst, implantat og mammogrammer tatt i screeningbuss ble ekskludert. Bildene ble hentet fra to forskjellige sykehus og vurdert opp mot hverandre samt opp mot kreftregisterets kvalitetsmanual.

Problemstilling: Dette studiet tar for seg hvordan kompresjon påvirker bildekvaliteten.

Resultater: Viser ingen signifikant forskjell mellom den gjennomsnittlige kompresjonskraften innad på avdelingene, men sammenligner man avdelingene opp mot hverandre, ser man en signifikant forskjell. Resultatene viser at sykehus 1 har høyere gjennomsnittlig kompresjonskraft enn sykehus 2.

Resultatene viser at den gjennomsnittlige kompresjonskraften er innenfor kreftregisterets gitte krav på begge avdelinger.

Sykehus 1 hadde høyere gjennomsnittlig kompresjonskraft enn sykehus 2.

Etter registrening og kalkulering av resultater kan man se at antall perfekte, gode, moderat gode og inadekvate bilder ikke stemmer overens med kvalitetskravene. Tabellene viser et lavt nivå med perfekte samt gode bilder på både Sykehus 1 og Sykehus 2. Det er et mye høyere nivå med moderat gode bilder enn kravene. Mens de inadekvate bildene er akkurat innenfor grensen. Noe som kan avhenge av både kompresjon og den radiografen som var på lab den aktuelle dagen.

Resultatet ble vurdert av to radiografstudenter uten tidligere erfaring, noe som kan ha hatt en innvirkning på sluttresultatet.

Studentene vurderte bildene sammen og fulgte kriteriene nøye.

Hadde en radiograf med erfaring gjort vurderingen, så kunne resultatene blitt annerledes.

Konklusjon: Kompresjonskraften påvirker bildekvaliteten, men det er også andre faktorer som spiller inn som for eksempel radiografen som er på lab den dagen og kvinnen selv. Den gjennomsnittlige kompresjonskraften har vært innenfor kvalitetsmanualens gitte krav, selv om PGMI-vurderingen ikke har vært innenfor kreftregisterets gitte krav.

Stråledose til hjerte og lunge ved venstresidig mammabestråling AV:TAIBA AKHTAR, CHRISTIN MEISEL OG NOUZIA NAGHEAL HØGSKOLEN I BUSKERUD

Bakgrunn: Bakgrunn for temaet gjelder vår interesse for strålebehandling. Oppgaven fokuserer på denne type behandling da brystkreft er den hyppigste kreftformen i Norge. Høye stråledoser kan gi varige skader og øke risiko for hjerte- og karsykdommer, og pneumonier.

Problemstilling: Stråledose til hjerte og lunge ved venstresidig mammabestråling ved FB og DIBH. Materiale og metode: Pasientpopulasjonen omfattet ti

24

pasienter diagnostisert med venstresidig brystkreft. Pasientene ble behandlet med tangentiell strålebehandling i etterkant av lumpektomi. Gjennomsnittalder var 59 år.

Det ble tatt to CT-serier av alle pasienter, en for FB og DIBH. Pasientene lå på ryggen med armene over hodet både under planleggingen og selve behandlingen. Pasientens pust ble registrert ved hjelp av gatingsystem. En gatingkloss med to infrarøde metallreflektorer ble plassert på pasientens bryst i området ved processus xyphoideus.

Målvolum og risikoorganer ble inntegnet i CT-snittene ved hjelp av doseplanleggingssystem. En individuell doseplan ble laget for hver pasient.

Hold Pusten nr. 1 / 2013

DVH av de ti pasientene ble analysert. Minimum, maksimum, median, gjennomsnitt, V20Gy og V25Gy ble avlest fra DVH-ene.

FB. Syv av ti pasienter fikk gjennomsnittlig lungedose som var høyere for FB enn for DIBH. Ingen av pasientene fikk V20Gy > 15 % verken ved FB eller DIBH.

Resultater: Bestrålt hjertevolum var hos ni av ti pasienter lik eller mindre ved DIBH enn FB. Ni av ti pasienter fikk en gjennomsnittlig hjertedose som var signifikant høyere for FB enn for DIBH (p < 0,01). V25Gy er signifikant mindre for DIBH enn for FB (p = 0,02).

Bestrålt lungevolum var signifikant høyere for DIBH enn for

Konklusjon: Gated strålebehandling med samtidig bruk av gatingutstyr er en dosebesparende behandling for pasienter med venstresidig mammacancer. Både bestrålt hjertevolum samt hjertedose reduseres ved bruk av DIBH. Samtidig blir det bestrålte lungevolumet økt som følge av inspirasjon ved dyp innpust, mens stråledosen til venstre lunge reduseres.

EN SAMMENLIGNING AV ULIKE METODER FOR REKONSTRUKSJON AV DATSCAN VED BRUK AV HJERNEFANTOM

– Et steg på veien mot en kvalitetssikret undersøkelse AV:IDA BØ, ÅSNE SØRLIEN HOLEN OG MARTIN ERSDAL HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Purpose: Because no standard DaTSCAN protocol exists in Norway, a method for quality assurance is needed.

In this thesis, we have developed structures resembling striatum and imaged these inside a brain phantom. By reconstructing the images using different reconstruction methods, we could determine which method gives the best diagnostic result.

Topic question: How can we design a method for quality assurance of DaTSCAN examinations? Which method of reconstruction gives the best diagnostic result in DaTSCAN-images, and does reconstruction affect the representation of radioactivity in the striatum structures?

How can we compare and quantify differences in striatal uptake in planar images and SPECT-images?

Method: We performed an experiment, a quantitative method. We made striatum-like structures in Orthoprint®

Hold Pusten nr. 1 / 2013

gel which were placed inside a phantom. The phantom was imaged using a SPECT/CT. The images were reconstructed using different methods of reconstruction. The distribution of radioactivity in the SPECT-images was compared with planar images. The images were evaluated both visually and with semi-quantitative analysis.

Result: By performing this experiment we managed to create a reproducible method of creating striatum-like structures in gel which can be used in various hospitals in need of quality assurance. By visually evaluating the images we can see that iterative reconstruction with attenuation correction gives a much smoother and more homogeneous image than the other reconstruction methods.

Conclusion: By both visual and semi-quantitative interpretation of the images we can, based on our results, conclude that the best method of reconstruction is iterative reconstruction (OSEM) with attenuation correction. We have also managed to come closer to a method for quality assurance of DaTSCAN examinations.

25

MIN ARBEIDSPLASS

OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RIKSHOSPITALET

Variert og utfordrende Som spesialistsykehus byr Rikshospitalet på uvanlige og spennende utfordringer for oss som jobber ved Radiologisk avdeling.

TEKST: ROLF SVENDSMARK OG LARS FREDRIK R. HAUGFOS

Ved Radiologisk avdeling, Seksjon

for drift på Rikshospitalet har vi 76 stillinger. Seksjonen er en del av Avdeling for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus, som er Norges største bildediagnostiske avdeling med cirka 700 ansatte, lokalisert på 4 ulike sykehus.

Vi er organisert i tre enheter: Enhet for Angio/intervensjon og ultralyd, Enhet for CT og MR og Enhet for konvensjonell radiologi.

Rikshospitalet har landsfunksjon for mange pasientgrupper i tillegg til å ha flerregions- og regionsfunksjon for mange. Vi har ikke lokalsykehusfunksjon. For oss er det derfor mest hensiktsmessig at radiografene er modalitetsorganisert, pasienten skal alltid møte en som er ekspert på sitt område. Fagutvikling og optimalisering er en viktig del av vår hverdag. Det betyr at vi har mange som tar og har tatt både videreutdanning og master i ulike fagområder. I tillegg er mange hos oss ute og holder foredrag på ulike steder eller underviser på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vårt MR-tilbud

Vi har fire MR-maskiner: Siemens Sonata (1,5T), Siemens Symphony (1,5T), Siemens Avanto (1,5T) og vår nyeste: Siemens Skyra (3T). Vi er rundt 20 radiografer som kan MR på avdelingen, og 13 av oss går i MR-turnus.

Mellom kl 08.00 og 15.30 har vi full drift på alle maskinene, og vi er stort sett bemannet med to radiografer på hver lab. Kveldsbemanningen på MR er tre radiografer, da kjører vi stort sett på tre maskiner. Vi tilbyr også MR på natt for akutte undersøkelser, men da med

26

bakvaktsordning.

Som spesialistsykehus møter vi på litt spesielle problemstillinger. Det gjør at vi opplever arbeidsplassen som veldig utfordrende og spennende. Vi har selvsagt mye standardiserte protokoller, men arbeidsdagen gir også rom for improvisasjon og utfordringer som for eksempel ved undersøkelse av medfødte hjertefeil, som vi har landsfunksjon på. Et daglig program kan være veldig variert, alt fra standard nevroprotokoller til hjerter, funksjonell MR, mrcp, angio med og uten kontrastmiddel osv. Daglig kan vi ha opptil 4-5 barn i narkose. I tillegg har vi i samarbeid med nyfødtintensivavdelingen gått til innkjøp av en MR-kuvøse med tilpassede spoler som kun kan brukes på Skyra 3T. Slik ligger den nyfødte i et stabilt og kontrollert miljø med mulighet for respirator under undersøkelsen, noe som gjør at vi oftere får vellykkede undersøkelser av de aller minste.

Arbeidsmiljøet på MR er veldig godt, og alle radiografene her er veldig fleksible. Vi bytter gjerne pasienter mellom de ulike labene for å få mest mulig flyt i programmet.

Noen oppgaver har glidd gradvis over fra radiolog til radiograf for å øke vår kompetanse og gi legene avlastning. Et eksempel er volumberegning av hjerte.

Et eksempel er postprosessering av MR-hjerteundersøkelser. Vi har til nå tre radiografer som driver med dette.

Når det gjelder protokoller, er det tre radiografer som sitter med ansvar i samarbeid med legene. Disse tre har hvert sitt ansvarsområde og utgjør faggruppa vår. En har ansvar for muskel/skjelett-protokoller, en for nevro og en for barn og generell (alt

Stor virksomhet: Rikshospitalet har siden 2000 holdt til i nye lokaler på Gaustad i Oslo.

Her foregår mye forskning og undervisning i tillegg til sykehusdrift. FOTO: TONE STIDAHL

annet enn nevro og muskel/skjelett). Deres oppgave er å påse at protokoller er oppdatert på lab og å foreta forbedringer der det er nødvendig, og selvfølgelig å utvikle faget vårt.

Konvensjonell radiologi

På enhet for konvensjonell radiologi jobber det 29 radiografer fordelt på 4 muskel- og skjelettlaber, 2 thorax-lab-er, 4 gjennomlysningslaber og 5 mobile røntgenapparater til bruk på stue. Denne enheten dekker konvensjonell muskel- og skjelettrøntgen, barneradiologi, gjennomlysningsprosedyrer (uro/gastro) og thorax/abdomen-røntgen. I tillegg server vi blant annet Ultralyd med bemanning. Vi er en fleksibel enhet som trår til der seksjonen har behov for det, og vi jobber i mange tverrfaglige team.

Muskel-skjelett

På muskel-skjelett treffer vi på mange hyggelige pasienter og pårørende som er

Hold Pusten nr. 1 / 2013

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e ske r en omh a selv , og eter pre vdeling stafett er o dere Den sen g te n t Osl e gang ter utfo rer seg ou e r d n rer ka n Rik sho iversit n du le neste. s ets spit yke e om alet hus . ,

gjengangere. Vi utfører mange undersøkelser av rygg (scoliose/kyfose) og underekstremiteter (benlengde/aksemål) i tillegg til vanlige røntgenundersøkelser av columna, bekken og ekstremiteter. En veldig stor pasientgruppe hos oss er barn med revmatiske lidelser. Noen få traumepasienter kommer innom muskel-skjelett siden Rikshospitalet har landsfunksjon for håndskader.

Barn

Vi har ansvar for bildediagnostikk av barn med medfødte hjertefeil, kreft, kompliserte misdannelser og som er

Hold Pusten nr. 1 / 2013

organtransplanterte. Vi utfører primærdiagnostikk, forløpskontroller og etterkontroller. Da bruker vi konvensjonell radiografi, ultralyd, CT, MR eller angio.

De fleste av våre pasienter har vært innom annet sykehus før de kommer hit, og mange av av dem trenger langvaring oppfølging.

Angio/intervensjon og ultralyd

På angio/intervensjon og ultralydenheten er vi 13 radiografer og en hjelpepleier som sammen betjener 4 angiolaber: abdominal/ perifer (GE Innova 3100 monoplan fra 2009), nevro (Philips Allura biplan fra

2010), barnehjerte (Siemens Artis Zee biplan fra 2011)og en hybridlab (Siemens Axiom Artis biplan fra 2004).

Radiografene er inndelt i to organspesialiserte undergrupper, men alle sirkulerer på samtlige laber og på ultralyd. Dette gir en variert og spennende arbeidshverdag. 10 av radiografene går i en bakvaktsturnus, det vil si at man er tilgjengelig i snitt ett døgn i uken og hver femte helg med 30 minutters innkallingstid.

Det som skiller angio/intervensjon fra andre enheter, er at radiografene er med på pasientbehandling i tette team med radiologer, klinikere, kirurger og anestesipersonell. Vi har bred kompetanse innen steril oppdekking, aseptikk, prosedyrespesifikt utstyr og apparatur. For pasienter uten narkose er det radiografene som administrerer smertelindrende, beroligende og andre medikamenter. Pasientomsorg er derfor en viktig arbeidsoppgave ved vår enhet. Vi monitorerer og overvåker og ser til at pasientene har det bra under de forskjellige prosedyrene.

Hjertekateterisering av barn er også en av de spennende prosedyrene som utføres her på Rikshospitalet. Vi jobber i team med barnekardiologer, sykepleiere og anestesi.

Ultralyd ligger også under vår enhet.

Rundt halvparten av prosedyrene innebærer intervensjon i form av biopsier og drensinnleggelse. Nyre- og levertransplantasjonspasientene er blant annet viktige pasientgrupper. Vi utfører også undersøkelser og intervensjoner på stue og sengepost. Vi er også med i team på operasjonstue med åpen og lukket RF- og mikrobølgeablasjon.

En av de store utfordringene hos oss er koordinering av pasientprogrammet og arbeidsflyt. Det er nødvendig med stor arbeidskapasitet og omstillingsevne i en travel og uforutsigbar arbeidshverdag med både elektive pasienter og øyeblikkelig hjelp. I tillegg er vi avhengig av tilgjengelig anestesipersonell.

I 2012 har vi hatt rekordstor aktivitet

27

MIN ARBEIDSPLASS

Bartefagert: Uheldigvis for gutta på MR ble dette bildet tatt midt i Movember.

med over 2000 prosedyrer. Over halvparten av disse har vært abdominal/perifer, en tredel nervo og resten barnehjerte. I tillegg har vi fokusert og prioritert fagutvikling.

Kom gjerne til oss og se hvor spennende vi har det!

CT-tilbudet

Vi har tre CT-skannere: Toshiba Aquilion One, GE LightSpeed VCT og GE LightSpeed Pro16. Vi er 19 radiografer som er tilknyttet CT, hvorav 12 av disse jobber i hovedturnus og har ansvar for CT på

vakt. Vi har 3 radiografer som har utvidet fagansvar.

Det er full drift på alle maskiner hver dag, i tillegg er det kveldskjøring hver mandag og onsdag frem til klokken 21.00 på en av skannerne. Fra mars i år vil kveldskjøringen utvides til 4 dager i uken.

Vi har et variert program på alle maskinene, alt fra CT caput , CT abdomen, CT thorax, CT aorta, CTA hjerte, CT intervensjon, CT rettsmedisin til CT perfusjon.

Vi har en del barn på CT, og her gjør vi mange CTA av thorax på pasienter fra nyfødtintensiv.

Vår nyeste skanner, Toshiba Aquilion One, gir oss en del muligheter vi ikke har hatt tidligere. Vi kan skanne inntil 16 centimeter per rotasjon, noe som gjør det mulig å gjøre opptak av hjerte og hodet på én rotasjon. I tillegg kan vi gjøre dynamiske opptak av blant annet hodet (4D CTA).

Vi utnytter den brede detektorbredden også mye på barn, hvor vi kan gjøre opptak av thorax og ev. abdomen med kun én rotasjon uten narkose.

Neste gang vil vi gjerne lese om Sørlandet sykehus Kristiansand. n

Welcome to Bergen!

Nordic Congress 2013 Radiology ‐ Medical Physics ‐ Radiography

Wednesday 22nd - Friday 24th of May 2013 Bergen - recognized as the unofficial capital of Western Norway and sometimes also referred to as the Gateway to the Norwegian Fjords, is the perfect venue for our Nordic Congress in 2013.

Being the second largest city of Norway, Bergen is easy to reach. Bergen Airport Flesland (BGO) is well connected with both the capital Oslo as well as otherNordic cities. Direct flights from Copenhagen, Stockholm, Iceland, London, Amsterdam and Frankfurt.

The airport is situated some 30 minutes by bus from thecity centre.

The programme will include a selection of world renowned speakers, debates, posters, state of the art mini-symposia, not to mention a social programme which makes the most of Bergen's historic and architectural heritage.

The three day congress and exhibition, which will take place at the Radisson Blu Royal Hotel, situated on the word famous Bryggen wharf, will offer a unique opportunity to renew old friendships - to establish new, and to liaise professionally.

www.nordiccongress.org

28

Hold Pusten nr. 1 / 2013

NORDISK SAMARBEID

Norske kvinder til avanceret strålebehandling i Aarhus

Saken ha r tidligere stått på trykk i da nske Radiogra fen og g jengis i Hold Pu sten me d tillatelse .

Nordiske universitetshospitaler samarbejder om højt specialiseret behandling.

Aarhus Universitetshospital hjælper

Oslo universitetssykehus med behandling af en mindre gruppe patienter med livmoderhalskræft. I denne uge har de to første norske kvinder fået brachyterapi (indvendig strålebehandling med en radioaktiv kilde) i Aarhus. Der kommer to mere til august og nogle stykker igen i efteråret.

Brachyterapi indgår i behandlingen af lokalt avanceret livmoderhalskræft, som ikke kan opereres. Kvinderne har fået kemoterapi og 5-6 ugers almindelig strålebehandling på Radiumhospitalet i Oslo og er fløjet til Aarhus sammen med de nærmeste pårørende for at få brachyterapi.

Brachyterapi er en målrettet højdosis stråling, der gives direkte i livmoderhalsen i løbet af en nat. Bestrålingen planlægges efter MR-skanning og gives gennem nåle, som placeres MR-vejledt i og omkring svulsten. Et særligt apparat programmeres til at styre strålekilderne, så strålingen koncentreres i svulsten og bestrålingen af det omgivende væv og organer minimeres.

Tolkning af MR-billederne og placering af nålene til den indvendige strålebehandling kræver særlige specialister. Aarhus Universitetshospital var blandt de første i verden til at kombinere MR-skanning og brachyterapi, og hospitalet varetager denne del af behandlingen for patienter i Region Midtjylland og Nordjylland med livmoderhalskræft og for visse komplicerede patienter fra andre universitetshospitaler i Danmark.

– Der er over 90 % sandsynlighed for, at det lykkes at fjerne svulsten med kombinationen af kemoterapi, stråleterapi og brachyterapi, men hvis der går

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Treffsikker teknologi: En avanceret 3D MR-skanning viser, hvordan nålene til brachyterapi er placeret i en kræftsvulst i livmoderhalsen, samt hvor de omkringliggende tarme og blæren er placeret. Et særligt apparat programmeres til at styre strålekilderne rundt i nålene, så hele svulsten bestråles, mens de omgivende organer skånes mest muligt. ILLUSTRATION: AARHUS UNIVERSITETSHOSPITAL

for lang tid, inden brachyterapien gives, risikerer svulsten at blive aggressiv, og det forringer overlevelsesmulighederne, siger overlæge Jacob Lindegaard, Aarhus Universitetshospital, der har behandlet patienterne.

I Oslo har sygdom blandt personalet skabt akutte problemer med at klare denne højt specialiserede del af patienternes behandling. Derfor har lægerne på Radiumhospitalet i Oslo henvendt sig til kollegerne i Onkologisk Afdeling på Aarhus Universitetshospital for at anmode om hjælp til at behandle nogle af patienterne.

– Vi har gennem flere år haft et godt samarbejde med Radiumhospitalet i Oslo om brachyterapi til livmoderhalskræft via et europæisk netværksamarbejde, hvor vi sammen deltager i flere forskningsprojekter, siger Jacob Lindegaard.

Logistikken og samarbejdet om de norske patienter har fungeret uden

problemer. Det er gået fint med at få patienterne ned til Aarhus, og patienternes skanningsbilleder og journaler er blevet importeret ind i Region Midtjyllands elektroniske patientjournal (EPJ).

Samtidig har radiografer, plejepersonale, hospitalsfysikere og læger i Radiologisk Afdeling, Anæstesiologisk Afdeling og Onkologisk Afdeling gjort en ekstraordinær indsats for at gøre det muligt at behandle de norske kvinder.

Det sker jævnligt, at de nordiske universitetshospitaler hjælper hinanden på tværs af landegrænser med at kunne tilbyde højt specialiseret behandling. For eksempel har Aarhus Universitetshospital gennem mange år behandlet 1-3 svenske lungesvigt-patienter om året med kunstig lunge (ekstra corporal membrane oxygenation - ECMO), når der har været kapacitetsproblemer i ECMO-Centrum på Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm. n

29

KURS OG KONFERANSER

Barn fra topp til tå 13. til 15. mai 2013 i Oslo sentrum

www.radiograf.no ➜ Kurs

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Kursdeltageren skal få utvidet forståelse for hvordan barn skiller seg fra voksne og eldre pasienter, og hvordan vi best tar vare på våre minste pasienter. Kursdeltageren skal få vite hva barnemishandling er og hvordan det best kan avdekkes og dokumenteres blant annet ved bruk av bildediagnostikk. CT av barn, strålevern, kunnskapsbasert praksis, samt tips og triks for å få best mulig kvalitet på undersøkelsene, er også blant temaene deltageren vil få lære mer om.

Internasjonalt 2013:

23.02 - 26.02 07.03 - 11.03 12.03 - 12.03 16.04 - 18.04 06.04 - 10.04 04.06 - 07.06 10.06 - 12.06 26.06 - 29.06 27.09 - 01.10 09.10 - 12.10 01.12 - 06.12

CRT, Washington DC ECR, Wien Alexander technique for sonographers, SoR England Developing excellence in clinical leadership, SCoR London AIUM Ultrasound in Medicine, Phoenix ESGAR, Barcelona UKRC, Liverpool CARS, Heidelberg ESTRO, Amsterdam EUROSON, Stuttgart RSNA

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

30

Hold Pusten nr. 1 / 2013

WWW.RADIOGRAF.NO

Norsk Radiografforbund 2013:

20.03 - 22.03 13.05 - 15.05

Stråleterapi Barn fra topp til tå

22.05 - 24.05

Nordisk kongress

05.06 - 07.06 26.09 - 27.09

Skjelettundersøkelser – kunnskapsbasert praksis med e-læring Høstkonferansen og Lederdagene

16.10 - 18.10

CT – undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

23.10 - 25.10 05.11 - 08.11

Nukleærmedisin CT-kolografiskolen

14.11 - 15.11

Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

26.11 - 29.11

MRI in Practice

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet

til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Fagkurs

Stråleterapi

IGRT - bildeveiledet strålebehandling og verifikasjon

21. til 22. mars 2013 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse Læringsmål: Kursdeltageren vil få oppdatert og utviklet kompetansen om bildeveiledet strålebehandling. Kursdeltageren vil også lære mer om hvilke muligheter som kommer i fremtiden når det gjelder bruk av igrt/cbct til adaptiv stråleterapi i tillegg til matching. Aktuelle leverandører vil også presentere utstyr på kurset.

Program, priser og påmelding: Gå inn på www.radiograf.no 4 Kurs og kompetanse 4 Fagkurs

Hold Pusten nr. 1 / 2013

31

RADIOGRAFROLLEN

«Hei, jeg heter Anna Pettersen.

Jeg er radiograf» Mange vet ikke hva en radiograf eller stråleterapeut er. Det vil NRF gjøre noe med.

TEKST: HANNE BORGEN VASSNES

Kanskje har du allerede sett den,

plakaten som forteller om radiografene. Den er blitt sendt ut til de fleste radiografers arbeidsplasser og skal være hengt opp på vegger i venteværelser og behandlingsrom. I tillegg til plakatene ønsker forbundet at alle radiografer blir flinkere til å presentere seg med yrkestittel. Med små og enkle virkemidler skal radiografene synliggjøres. Leder i Norsk Radiografforbund Anna Pettersen håper alle vil bidra.

– Vi tror at slike enkle grep vil gjøre radiografene bedre kjent. Mange radiografer og stråleterapeuter glemmer å presentere seg som nettopp radiograf eller stråleterapeut når de får pasienter til undersøkelse eller behandling. Det kommer kanskje fram i samtalen, men det

«Mange vet ikke at den som møter dem i forbindelse med røntgen, bildediagnoser og strålebehandling, har en helt egen utdannelse» er det første inntrykket som er viktigst.

Derfor håper jeg alle kan lære seg å si som meg: «Hei, jeg heter Anna Pettersen, og jeg er radiograf», sier hun.

Folk flest vet at det jobber både leger, sykepleiere og fysioterapeuter på et sykehus. Men mange vet ikke at den som

32

møter dem i forbindelse med røntgen, bildediagnoser og strålebehandling, har en helt egen utdannelse.

– Mange pasienter tror nok at radiografen eller stråleterapeuten er en sykepleier eller en lege, sier Anna Pettersen.

Gjennom undersøkelser blant radiografstudenter som har falt fra studiet, viser det seg at mange velger bort studiet etter å ha vært ute i praksis det første studiehalvåret.

En undersøkelse Høgskolen i Gjøvik har gjort, viser at praksisperioden har gitt en del studenter et negativt inntrykk av mulighetene på arbeidsmarkedet. Anna Pettersen håper radiografer generelt, men spesielt dem som har studenter hos seg i praksis, blir mer bevisst på omtale av egen profesjon og mulighetene i yrket.

– Radiografene må være gode rollemodeller for framtidige radiografer, sier hun.

Tiltakene Norsk Radiografforbund nå ønsker å sette i verk, er resultat av et samarbeid mellom forbundet og representanter fra seks ulike radiografutdanninger.

Målet er å synliggjøre radiografene som yrkesgruppe, å få flere studenter til å velge radiografutdanningen som sitt første studievalg, og å redusere frafallet på studiet.

– Identiteten rundt en profesjon leves ut gjennom hver enkelt yrkesutøver ute på arbeidsplassen hver dag. Hver enkelt radiograf har et ansvar for å gjøre yrkestittelen sin kjent. Det er bare vi som kan synliggjøre vår egen profesjon. Ved at vi presenterer oss som radiografer, gjør en god jobb og leverer en god tjeneste til pasientene, bidrar vi til å styrke

Presenter deg: Radiografer og stråleterapeuter må bli mer synlige, og du kan bidra på en veldig enkel måte: Fortell pasientene du møter hva du jobber med, sier NRF-leder Anna Pettersen.

FOTO: HÅVARD RAMSTAD

bevisstheten rundt vår yrkesgruppe, sier hun.

I dag er det ikke et problem med rekrutteringen av radiografer. Likevel vil det med den teknologiske utviklingen innen helsesektoren, med nye diagnoser og nye diagnostiserings- og behandlingsverktøy bli behov for flere radiografer i fremtiden. Og det er en stor utfordring at mange studenter slutter før endt studium.

Anna Pettersen tror mye handler om liten kjennskap til yrket.

– Ved at radiografyrket blir bedre kjent, vil kanskje flere studenter i større grad velge studiet bevisst, og ikke bare som et andre- eller tredjevalg. Hvis de vet hva de går til, er det også større sjanse for at de fullfører utdanningen, mener hun. n

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Skal begynne med en gang – Jeg har ofte opplevd at pasientene tror jeg er sykepleier.

Det sier radiograf Tora Fjeld. Hun jobber på radiologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Der har hun en variert arbeidsdag med pasienter med ulike diagnoser, og hun bruker både MR, CT og vanlig røntgen. Hun mottar både innlagte og polikliniske pasienter.

– Generelt tror jeg folk vet lite om hva en radiograf er, eller hva vi arbeider med. Derfor er det viktig å gjøre profesjonen vår bedre kjent, sier hun.

Fjeld tror pasientene kan få et mer profesjonelt inntrykk og føle seg bedre ivaretatt dersom de blir gjort oppmerksom på at de er hos en som har røntgen som spesialområde. Hun opplever ofte at hun treffer folk som ikke vet hva en radiograf er, og det er ikke sjelden at hun må forklare hva hun jobber med. Tora Fjeld vil gjerne bidra på sin måte for å synliggjøre og øke kjennskap til yrkesgruppen sin.

«Jeg skal begynne med det med en gang. Det er jo veldig enkelt.»

Tora Fjeld, Diakonhjemmet sykehus – Jeg pleier ikke å si at jeg er radiograf, men det er bra å bli minnet på at det er viktig. Jeg skal begynne med det med en gang. Det er jo veldig enkelt, sier hun.

Det var tilfeldig at hun valgte radiografyrket. Som mange andre visste hun den lite hva jobben som radiograf faktisk innbar da hun begynte å studere. Hun mener det var litt tilfeldig at hun endte opp med å like studiet. Nå er hun veldig glad i jobben sin og opplever det som variert og givende. Derfor synes hun det er synd at så mange ikke vet hva hun holder på med.

Hos Curato Lillestrøm har plakatene fra radiografforbundet Kan bli bedre: Det er bra kommet opp på veggen. En smimed mer oppmerksomhet lende kvinnelig radiograf forteller rundt egen yrkesgruppe, de besøkende at: «Når du skal mener Hilde Oline ta røntgenbilder, møter du en Brodshaug.

FOTO: HÅVARD RAMSTAD radiograf».

«Jeg bør nok bli flinkere til å presentere meg som radiograf.»

Hilde Oline Brodshaug, Curato Lillestrøm MR-ansvarlig og hovedtillitsvalgt for radiografene i den private bedriften, Hilde Oline Brodshaug, er også enig i at mer oppmerksomhet rundt yrkesgruppen er bra. Hun innrømmer at hun sjelden presenterer seg selv som radiograf, men forteller det hvis pasienten spør. Fordi de fleste som jobber hos henne er radiografer, er det ikke så mange spørsmål rundt yrkestilhørigheten. Hun tror likevel økt oppmerksomhet er viktig.

– Jeg bør nok bli flinkere til å presentere meg som radiograf, sier hun.

Hun mener kunnskapen om radiografene er større nå enn da hun begynte i 1999. Men er overbevist om at det kan bli mye bedre.

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Viktig påminnelse: Disse henger rundt omkring på venteværelsene slik at pasientene skal bli bevisst på at det faktisk finnes radiografer.

33

FORBUNDSAKTUELT

Hva gjør du når du går over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger? registrert som «ikke yrkesaktivt» medlem slik at du får redusert kontingent. Ikke yrkesaktivt medlemskap gir deg mulighet til å opprettholde ditt medlemskap i NRF. Du mottar fortsatt Hold Pusten og kan benytte deg av alle medlemsfordelene.

Det er viktig å være klar over at du som ikke yrkesaktivt medlem ikke har rett til bistand i ditt ansettelsesforhold. Som ikke yrkesaktivt medlem vil du motta

Dersom du betaler din kontingent med automatisk trekk i lønnen, stopper kontingenttrekket i det du ikke lenger mottar sykepenger fra arbeidsgiver.

Mottar du sykepengene direkte fra NAV, trekkes det heller ikke kontingent. Da er det viktig at du tar kontakt med oss, slik at vi vet at du ikke lenger mottar full lønn.

Når du går over på arbeidsavklaringspenger, bør du være

en giro i posten på kr. 225,- hvert halvår. Har du spørsmål, kan du kontakte oss i sekretariatet på telefon 23 10 04 70 eller på e-post: nrf@radiograf.no Dersom du i tillegg er forsikret gjennom NRFs obligatoriske gruppelivsforsikring, bør du vurdere om du ønsker å beholde forsikringen. Forsikringen består av livsforsikring, uføreforsikring og ulykkesforsikring,orsikringen skal gjelde når du trenger den,

Universitetet i Tromsø UiT MASTER I HELSEFAG 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø tilbyr mastergradsstudium i helsefag for ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere og vernepleiere.

Følgende studieretninger tar opp studenter i 2013: • Flerfaglig studieretning • Studieretning i psykomotorisk fysioterapi Søknadsfrist: 15.april 2013 Oppstart: August 2013 Nærmere opplysninger om opptakskrav, oppbygging og innhold finnes på http://uit.no/for-studiesokere/programside?p_ document_id=279611&ar=2012&semester=H eller ved henvendelse til Institutt for helse- og omsorgsfag, tlf. 77 66 07 81 eller tlf. 77 64 52 66.

Din søknad registrerer du her: http://uit.no/sokweb.

er det viktig at du er ajour med forsikringspremien.

Forsikringspremien trekkes som oftest sammen med kontingenten direkte fra lønn, og når du ikke lenger mottar lønn fra arbeidsgiver, stopper også innbetalingen av forsikringspremien.

Forsikringspremien er kr. 145,- per måned. For mer informasjon kontakt NRFs forsikringskontor på tlf 23 10 04 88 eller e-post: forsikring@radiograf.no

Radiografsesjoner ved ECR 2013 SS 114: Importance of education in practice Thursday, March 7/ 10:30-12:00

tool for radiographers’ professional improvement Saturday, March 9/ 14:00-15:30

SS 214: Managing quality and dose in CT Thursday, March 7/ 14:00-15:30

RC 1114: Hot topics in magnetic resonance imaging Saturday, March 9/16:00-17:30

SS 514: The radiographer’s role as health care team member Friday, March 8/ 10:30-12:00

RC 1214: Dose optimisation in computed tomography Sunday, March 10/08:30-10:00

SF 7a: Radiographers and ultrasonography in Europe Friday, March 8/16:00-17:30

RC 1414: Towards advancing and developing the role of radiographers Sunday, March 10/14:00-15:30

RC 714: Clinical audit: from EURATOM to the clinical environment Friday, March 8/16:00-17:30 SS 914: Dose optimisation as daily challenge Saturday, March 9/ 10:30-12:00 EFRS meets Spain (EM 5): Knowledge development as a

RC 1514: Hybrid imaging technologies Sunday, March 10/16:00-17:30 SS 1714: Mammography Monday, March 11/ 10:30-12:00 SS 1814: Challenges of different imaging techniques Monday, March 11/ 14:00-15:30

Videreutdanning i MR Søknadsfrist: 15. april 2013

Studiestart: August 2013

Informasjon og søknadsskjema: hist.no/magnetiskresonans eller kontakt Beathe Sitter tlf: 73 41 23 18 E-post: beathe.sitter@hist.no

34

Hold Pusten nr. 1 / 2013

Bli ekspert på ditt fagfelt!

Master i biomedisin Studiet har ulike studieløp rettet mot — — — —

radiografer farmasøyter bioteknologi- og kjemiingeniører bioingeniører

Velg heltid over to år eller deltid over tre år. Du kan også søke på enkeltemner.

Søknadsfrist: 1. mars

Videreutdanninger — Computed Tomography (CT) 1 år, deltid, 30 studiepoeng, nettbasert — Stråleterapi 1 år, heltid, 60 studiepoeng Søknadsfrist 15. april

www.hioa.no/studier

FORBUNDSAKTUELT

Tre nye klar for innsats NRFs landsmøte i november resulterte i tre nye medlemmer i sentralstyret. Dette brenner de mest for.

Jarle Nordanger, styremedlem

TEKST: TONE RISE FOTO: HÅVARD RAMSTAD

Bent Ronny Mikalsen, 1. nestleder

Mikalsen er avdelingsradiograf for MR ved Haugesund sjukehus. Han har tidligere blant annet vært hovedtillitsvalgt for NRF i Rogaland og foretakstillitsvalgt i Helse Fonna.

Han har også sittet to perioder i sentralstyret, den ene som nestleder.

Da han ble valgt inn i styret på landsmøtet i november, fortalte Mikalsen at lønn og arbeidsforhold er to av områdene han er mest ivrig etter å arbeide for.

– Det er dessuten viktig å få poengtert radiografens rolle i sykehus blant annet inn

mot lønnsforhandlingene, sier han til Hold Pusten og utdyper: – Radiografen har en nøkkelrolle når det gjelder diagnostikk og behandling, og våre tjenester brukes i stadig større grad, ikke bare til kontroll, men også til monitorering av behandlingsforløp. Dette må tydeliggjøres bedre, da dette også har en ressursmessig side.

Beskrivende radiografi og sonografi er andre felt Mikalsen er opptatt av: – Vi har et landsmøtevedtak som pålegger styret å se på om vi for eksempel kan opprette ad hoc-grupper som ser nærmere på disse områdene. Det samme gjelder sonografi.

Håpet er at man på sikt kan lette på de store kapasitetsproblemene mange steder som følge av radiologmangelen. Noe Mikalsen påpeker at radiografer allerede bidrar til enkelte steder i Norge i dag, og som i langt større grad skjer i land vi liker å sammenligne oss med.

– I dag kan, satt på spissen, en cancerpasient måtte vente på viktige undersøkelsessvar innen for eksempel CT og MR mens radiologen bruker tid på å utføre ultralyd. Mange av disse undersøkelsene er av rutinemessig karakter, og kunne vært utført av radiografer.

Nordanger er radiograf ved Haukeland universitetssykehus. Tidligere har han vært ansatt ved Bærum sykehus og i Statens strålevern.

Han var varamedlem i NRFs landsstyre før han ble valgt inn i november.

– Som vara er det inn og ut. Jeg ser fram til å være en del av styret, det gir mer kontinuitet og oversikt.

Nordanger forteller at han er mest opptatt av lønnsspørsmål, faglig utvikling og ansvar (for eksempel jobbglidning) og yrkesstolthet.

– Radiografyrket utvikler seg stadig.

Oppgaver og forventninger blir større og større. Vi er ansvarlig for pasienter som gjennomgår prosedyrer forbundet med stadig økende kompleksitet – vår selvrespekt og anseelse må stå i forhold til det, sier han.

inn som stortingsrepresentant i fire måneder i inneværende periode, – Alt dette har gitt meg en innsikt i politiske prosesser som jeg vil dra nytte av som medlem i sentralstyret, sier hun.

Også Iversen er opptatt av jobbglidning, beskrivende radiografer og sonografi.

– Vi er den yrkesgruppen som er best egnet til å gå inn og få en videreutdanning for å avhjelpe radiologmangelen, og jeg vil absolutt jobbe for å få etablert en formell videreutdanning for radiografer innen fagområder der det er behov for det, sier hun og legger til: – Vi må utrede hvor, hvordan og antall studiepoeng og vi må få med oss politikere og departement, så vi får på plass et tilbud.

Iversen er allerede i gang med å jobbe for å få i gang en studie i samarbeid med Universitetet i Tromsø i håp om å dokumentere at det er formålstjenlig å gi radiografer slik etterutdanning.

– Kommer det på plass, tror du?

– Ja, det må komme. Dette skjer i andre land allerede, vi ligger bak. Hvis vi jobber sammen og mange nok stiller seg bak det, kan vi kanskje håpe at det er en realitet i løpet av 2-4 år, sier Iversen som karakteriserer seg selv som en «turbopropell»: – Ting skal helst være gjort i går, sier hun, men understreker at ting tar tid i politikken.

– For å lykkes er det viktig å jobbe mot de riktige instansene, og det er viktig at prosessene er ryddige.

Anne June Iversen, styremedlem Iversen er studieleder på radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Tidligere har hun jobbet ved Stavanger universitetssjukehus og på Haraldsplass i Bergen. Hun har også vært ansatt ved Sentralsjukehuset i Førde – og i en periode var hun konserntillitsvalgt for YS i Helse Vest. Hun har dessuten sittet i styret i Helse Førde. I dag er Iversen 1. vara for Frp på Stortinget, og hun har til sammen steppet

36

Hold Pusten nr. 1 / 2013

– NRF får sterkere innflytelse Fra første januar ble Norsk Radiografforbund medlem i hovedsammenslutningen Unio. Det gir gjensidig styrke, mener Unio-lederen.

TEKST: TONE RISE

Unio representerer universitets- og høyskoleutdannede arbeidstakere i offentlig og privat sektor og har medlemmer som Norsk Sykeplerforbund, Norsk Fysioterapiforbund, Utdanningsforbundet og Politiets Fellesforbund.

– Det dreier seg om veldig ulike yrkesgrupper, og radiografer utgjør en faglig svært spesialisert gruppe, kan det bli en utfordring?

Hold Pusten retter spørsmålet til Unioleder Andres Folkestad.

– Jeg tror det er bedre å møtes på en felles arena og forhandle sammen, selv om oppgavene man utfører til daglig, er ulike, sier han.

– NRF er med sine drøyt 2500 medlemmer et relativt lite forbund. Hvordan kan medlemmene føle seg trygge på at deres interesser blir ivaretatt på en skikkelig måte i en hovedsammenslutning der de blant annet må kjempe om oppmerksomheten med en meget stor organisasjon på helsefronten som Norsk Sykepleierforbund?

– Jeg later ikke som at det ikke kan være krevende, men den størrelsesforskjellen er et faktum i arbeidslivet også – og et større fellesskap gir flere arenaer å spille på for alle. Det tror jeg for eksempel ergoterapeutene, som også er i Unio, og er en

liten gruppe, har erfart, sier Folkestad og fortsetter: – Dessuten har vi ganske god trening på dette området i Unio-fellesskapet, hvor vi i tillegg til sykepleierne har én veldig stor organisasjon, nemlig Utdanningsforbundet. For selv om det gir større makt og mer innflytelse å være stor, så har vi forsøkt å lage en arbeidskultur med forhandling og dialog, der vi også tar hensyn til dem som ikke er så store. Og der gode argumenter får slippe til.

Folkestad mener også NRF får muligheten til innflytelse ved at Unios medlemsforbund blir invitert til å delta i arbeids- og spesialistgrupper der politikk blir utformet.

– Tilslutningen vil dessuten gi NRF gode alliansepartnere når det gjelder arbeidslivpolitikk, og en kanal for å nå fram til myndigheter og politikere.

– Hvordan vil Unio i dine øyne dra nytte av tilslutningen?

– Tilslutningen styrker også Unio. Det er alltid en fordel at vi som hovedorganisasjon vokser. Radiografene er dessuten en sterk faglig gruppe som vil gi oss en enda større bredde og bidra til at vi får et samlet talerør for en større del av helsesektoren. n

Unio-leder Anders Folkestad. FOTO: UNIO/JON T. MERG

Disse er med Unio har rundt 300 500 medlemmer fordelt på følgende forbund (medlemstall i parentes): • Utdanningsforbundet (152 908) • Norsk Sykepleierforbund (95 602) • Forskerforbundet (18 039) • Politiets Fellesforbund (13 613) • Norsk Fysioterapeutforbund (9572) • Norsk Ergoterapeutforbund (3591) • Akademikerforbundet (3524) • Presteforeningen (2592) • Skatterevisorenes Forening (545) • Det Norske Diakonforbund (500)

– Med der det skjer Tilslutningen til Unio gir NRF nye muligheter, mener forbundslederen.

På NRFs landsmøte 2010 ble det vedtatt at forbundet skulle melde seg ut av YS og bli en frittstående organisasjon, men søke medlemskap i forhandlingsfellesskapet SAN innenfor Spekter-området. Det førte til en samarbeidsavtale som ga forbundet utvidede rettigheter, men ikke fullverdige rettigheter i de styrende organer. Denne avtalen sa NRF opp med virkning fra 1.januar 2013.

– Hvordan vil medlemmene merke tilslutningen til Unio?

– Det er ikke noe man vil merke

Hold Pusten nr. 1 / 2013

umiddelbart i hverdagen, men det innebærer at vi som forbund får ryddighet i partsrettighetene, sier forbundsleder i NRF Anna Pettersen og forklarer: – Hvis vi ikke er med i en hovedsammenslutning, kommer vi etter alle andre og må godta det de andre forhandler fram.

Nå er vi med der det skjer. Vi har rett til å forhandle lønn, og vi kan delta i prosessene der de overordnede avtalene inngås.

– Unio representerer forbund som varierer veldig i størrelse, du er ikke redd for at NRF kan

NRF-leder Anna Pettersen. FOTO: HÅVARD RAMSTAD

komme i skyggen av de andre?

– Vi erkjenner at vi er små, men Unio er stor på offentlig sektor, og tilslutningen gir NRF observatørplass i sentralstyret og innpass i tariffutvalgene der vi har medlemmer. Det viktige er at vi får til et godt samarbeid, hele fellesskapet bygger på det.

Pettersen ser dessuten store

fordeler ved at NRF blir en del av et fellesskap med de andre yrkesgruppene på sykehus.

– Norsk Sykepleierforbund, for eksempel, sitter i styrende organer i helseforetakene. Det betyr at vi kommer inn i et fellesskap med ansatte i styreposisjoner, noe som gir oss en bedre mulighet til å kunne påvirke.

Pettersen håper NRFs medlemmer vil benytte seg av de mulighetene tilslutningen til Unio som hovedorganisasjon gir: – Jeg vil oppfordre våre medlemmer til å bli en del av det fellesskapet Unio representerer, gjennom tillitsverv og ved å delta i ulike foraer som er tilgjengelige for oss. Bruk tillitsvalgtapparatet for det det er verdt!

37

Komplett lavdose evaluering av hjertet i én undersøkelse med AIDR 3D TOSHIBA Aquilion ONE, ”state of the art” Computertomograf (CT) har den unike egenskapen å skanne hele hjertet på ett enkelt hjerteslag, og muliggjør kvantitativ analyse av hjertemuskelens perfusjon basert på samme opptak benyttet for koronar CT angio. En tilsvarende undersøkelse under farmakologisk stress tillater en omfattende evaluering av hjertemuskelens perfusjon i ”ONE” undersøkelse.

En fullverdig og omfattende analyse av hjertets funksjon og morfologi med Aquilion ONE, reduserer behovet for å gjøre flere undersøkelser med forskjellige utstyrstyper. Dette resulterer i tidsbesparelse, økonomisk gevinst og redusert strålebelastning i tillegg til økt pasientkomfort.

Adaptiv Iterativ Dose Reduction, AIDR 3D, reduserer stråledosen med opptil 75 %.

Toshiba: Made for Patients, Made for You, Made for Partnership!

Analyse av hjertemuskelens perfusjon gjort med Toshibas Aquilion ONE.

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

Toshiba_advertentie EN.indd 1

U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

05-08-2010 17:01:06

FORBUNDSAKTUELT

Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsomplakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten nr. 1 / 2013

ny forsikring og Ti på tampen bedre dekninger 1. Hvilken alvorlig bivirkning er gadoliHøstens anbudsrunde har gitt enda bedre medlemsforsikringer til veldig gode priser fra 2013. Nå kan du kjøpe dekningen Kritisk Sykdom via våre avtaler, og dermed sikre deg en rask utbetaling dersom du skulle bli kritisk syk. Kritisk Sykdom dekker en rekke sykdommer, for eksempel alvorlig kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresvikt, blindhet og MS. Forsikringen utbetales raskt etter at du har fått stilt diagnose, og den kan gjøre det enklere for deg å klare den økonomiske hverdagen dersom du skulle bli alvorlig syk.

niumholdig MR-kontrast kjent for å kunne gi?

2.

Nesbø?

Web Du kan også sjekke våre nettsider om forsikring på www.radiograf.no. Gå til «Dine medlemsforsikringer» så finner du alle detaljene om forsikringene, inkludert vilkår og priser.

Ta kontakt!

Noe du lurer på om medlemsforsikringene?

Da er du velkommen til å ta kontakt med Forsikringskontoret på 23 10 04 88, eller på e-post: forsikring@radiograf.no

Hva står PGMI for, og hvordan Hvem ble leder av Senterungdommen i 2011?

6.

Hvilken fotballklubb vant Mesterligaen 2006/2007?

7.

Hva skiller partikkelterapi fra tradisjonell strålebehandling?

8.

Hva lages brennevinstypen calvados av?

9.

Hva heter hovedpersonen i TV-serien om en kriminaltekniker og seriemorder i Miami?

Stabil pris, bedre dekning

Prisen på innboforsikringen går ned i 2013, uansett hvor du bor i landet. Du får også flere valgmuligheter på forsikringssum, fra kr 500 000 helt opp til 3 millioner – for familier med stort hus. Samtidig har Tryg overtatt ansvaret for innbodekningen, ulykkesforsikringen og barneforsikringen fra årsskiftet.

Vi har også inngått en avtale med Tryg som gir medlemmene inntil 24 prosent rabatt på bil, villa, båt og andre private skadeforsikringer som vi ikke har som kollektivt tilbud.

Hva er hovedstaden i Ecuador?

4.

anvendes dette av radiografer?

Forsikringen Kritisk Sykdom kan kjøpes med dekning fra kr 200 000 til 1 million, både for deg selv og for ektefelle/samboer. Prisen er aldersavhengig. Det er Tryg som dekker denne forsikringen, og de overtok også som leverandør av livs- og uføreforsikringene fra årsskiftet.

Rimeligere innbo – flere valg

3.

5.

Maks 1 million

Prisen på den obligatoriske forsikringen forblir uendret på kr 145 per måned i 2013! Dette til tross for at dekningene har blitt bedre.

Dekningen på livsforsikringen er denne gangen økt fra kr 400 000 til kr 500 000, mens dekningen på uføreforsikringen er økt fra kr 320 000 til kr 400 000.

Hva heter debutromanen til Jo

10.

Hvilket av landene Norge, Sverige, Danmark og Island har flest radiografer med doktorgrad?

Svar: 1) Nefrogen systemisk fibrose.

2) Flaggermusmannen. 3) Quito. 4) Det står for Perfekt, God, Moderat og Indadekvat og er et system for vurdering av bildekvalitet innen mammografi. 5) Sandra Borch. 6) AC Milan. 7) Man benytter partikler (oftest protoner) fremfor fotoner. 8) Epler. 9) Dexter (og Morgan til etternavn). 10) Norge (flere enn fem).

norsk Radiografforbund

Utgivelsesplan 2013 Nr

Utgivelsesdato

2

4. mars 2013

3

8. april 2013

4

13. mai 2013

5

24. juni

6

16. september

7

28. oktober

8

9. desember

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Hold

Puste n

FAGTID SSKRIF T FOR NORSK RADIOGR AFFORB UND • Journal of the

Bestille ? e s n o n an Hold Pusten, treffer du

Nr. 1 – 20

12 – 39

. årgang

Norweg ian Soci ety of Ra diograph ers

Tror fo mamm ografis rtsatt på creenin gen

re mm. onserer i Når du ann r, stråleterapeuter, lede rafe 2600 radiog u på ser finner d ri p g o r te s Fri pusten.no ld o .h w w w

Øk nye op t trivsel me d pgave r på Ah us Stor ra pport fra RS NA 20 11

Kronikk av Roa r Peder sen:

En lys ende fremti d?

Hold Pusten Nr. 5 – 2011 – 38. årgang

ng . årga 12 – 39

sten – 20 Nr. 2

Pu d l o H BUND FFOR DIOGRA RSK RA FOR NO KRIFT SS ID FAGT

egian e Norw l of th • Journa

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

ne iente r pas Spare il røntgen mob med

Hold Pu FAGT IDSSKR IFT FO R NO RSK RA DIOGRA FFOR BUND •

s rapher Radiog ty of Socie

Nytt om stråleterapi fra London

sten

nt? fortje som Lønn

mer?

Lære

Stor ningsn utda kt i overs

12 – 39

Radiog rapher s

Kro Aslak nikk: Bjar Aslak ne sen

Dette bør du vite om ferie

ikk: aug Kron jernh Damt it r e B

Nr. 8 – 20

Journa l of th e Norw egian Socie ty of

Bør radiografer beskrive skjelettbilder? bHevrordan prak

Mexic Stor o: offen forskjell p tlig o å g p stråle beha rivat ndlin g

Stava Min nger unive arbeidsp Reelle la rsitet behov ssjuk ss: eller o ehus verfo rbruk :

ettig t else? isere Pust igjen!

. årga

ng