Hold pusten 01 2012

Nr. 1 – 2012 – 39. årgang

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Tror fortsatt på mammografiscreeningen

Økt trivsel med nye oppgaver på Ahus Stor rapport fra RSNA 2011

Kronikk av Roar Pedersen:

En lysende fremtid?

Er du klar for fremtidens verktøy i bildediagnostikk? syngo.via endrer måten å jobbe med bildediagnostikk på www.siemens.com/syngo.via

Programvaren syngo.via integrerer diagnostiske modaliteter og IT på en enestående måte. Ved hjelp av intelligent pre-prosessering er mye av arbeidet gjort på forhånd. syngo.via gir deg mulighet til å forenkle og effektivisere dagens prosesser innen bildediagnostikk. syngo.via har CAD-verktøy for diagnosestøtte og sykdomsspesifikke guider.

Programmet er tilpasset en rekke kliniske spesialfelt, som kardiologi, onkologi og nevrologi.

Resultatene kan deles med andre ved at applikasjonene og prosesseringen nå flyttes fra enkeltstående arbeidsstasjoner til en sentral server, som betjener flere avdelinger og modaliteter. syngo.via gir deg bilder slik du vil ha dem!

www.siemens.no/helse

Innhold 6

12

Mammografiprogrammet har møtt hard kritikk. Hold Pusten dro for å sjekke om de ansatte beholder troen på jobben de gjør.

Om få år kommer vi til å ha CT- og MR-maskiner som bare fylles av forsikringspasienter, skriver Roar Pedersen i denne kronikken.

Hold Pusten Organ for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgata 4A, 0151 OSLO Tlf. 23 10 04 70, Faks: 23 10 04 80 Redaktør: Tone Stidahl Tlf. 932 45 226 tone@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 71 Mob: 94 88 49 80 ellinor@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr pr. år (Norge) 685 kr pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Fotolia/ William Morse

14 På Ahus har radiografer begynt å gjøre nefrostomiskifter. – Teamfølelsen og trivselen har blitt bedre, forteller Kjersti Andreassen.

5 Spesialiserer seg i eget fag

30 Kurs & konferanser

6 Har beholdt troen

32 Står på for fagutviklingen

10 Hold Pusten i 2012

33 Nye forsikringstilbud

12 Kronikk: Roar Pedersen

35 Forbundslederen

14 Økt trivsel med nye oppgaver

36 Hold Pustens artikkelpris

18 Laget dikt til studenter

38 Ny daglig leder med ambisjoner

20 RSNA: Mer skreddersøm – mindre doser

39 Tegneserie

25 Lumbar spine radiography – poor collimation practices after implementation of digital technology 28 Lykkelige omstendigheter?

Nytt år, nye muligheter!

2012 er allerede en måned gammel når du holder dette bladet i hånden. Forhåpentligvis blir det et år med mange givende arbeidsdager, og noen nye muligheter for deg og dine kolleger!

Radiografyrket er både i vekst og endring, og mange av Norsk Radiografforbunds medlemmer får jobbe med oppgaver og prosjekter som gjør at de stadig får utvikle seg og lære noe nytt. Samtidig jobber mange radiografer under hardt tidspress, og er frustrerte over at de ikke får utført arbeidet slik de gjerne vil.

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Hold Pusten ønsker å skrive om både de gode og de mindre gode sidene ved norske radiografers arbeidsliv, så tips oss gjerne! Vi vil også sette fokus på selve faget, gjennom å bringe gode fagartikler om radiografi og stråleterapi. De beste artiklene kan vinne artikkelpriser for beste fagartikkel eller beste vitenskapelige artikkel.

I dette nummeret av Hold Pusten har vi innført kronikk som et nytt element. Vi har fått ny layout, og samlet stoff om NRF, medlemstilbud og rettigheter i en egen seksjon kalt

Forbundsaktuelt. Dette for å gjøre det enklest mulig å finne frem. Nyhetene ligger som vanlig fremst i bladet, mens de faglige artiklene er samlet i midten. Helt til slutt har vi fått tilbake oppfordringen «pust igjen», etter flere oppfordringer fra lesere.

Vi håper endringene faller i smak, og ønsker alle et godt arbeidsår!

Tone Stidahl Redaktør

3

The first-ever digital broadband MR is changing expectations, and lives. That’s the power of Philips Imaging 2.0.

Thanks to Philips Imaging 2.0, a revolutionary new imaging approach, the Philips Ingenia 1.5T and 3.0T MR systems* set a new standard in clarity, speed and expandability. Ingenia captures and digitizes the signal closest to the patient to improve SNR by up to 40%. Easier coil handling and improved patient comfort help increase productivity by up to 30%. And, Ingenia is designed to meet the growing needs in oncology imaging. Discover the revolution in MR technology at www.philips.com/Ingenia30T.

*

510(k) pending. Not available for sale in the U.S.

UTDANNING

Spesialiserer seg i eget fag Ved Høgskolen i Buskerud kan radiografer endelig ta mastergrad i eget fag. – Jeg ønsker mer kompetanse, sier Synne Hveding Huse.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Hun er blant pionerene som startet på mastergradsstudium i klinisk helsearbeid, medisinsk strålebruk ved HiBu høsten 2011.

Mens øvrige norske helsemastere opererer innenfor generell helsevitenskap eller ledelse, gir dette studiet radiografer mulighet til å spesialisere seg i eget fag.

– Dette er viktig for at faget skal få en akademisk tyngde, og for at radiografer i større grad kan komme inn i forskningen rundt og utviklingen av helsetjenestene de jobber med, sier Erling Stranden. Han er professor i strålefysikk og strålevern, og faglig ansvarlig for masterstudiet.

Koser seg: – Jeg vet ennå ikke hva jeg skal skrive masteroppgave om, men jeg koser meg med

Er priviligert Synne Hveding Huse avsluttet radiografutdanningen ved HiBu i 2008, og søkte seg tilbake dit da hun så at det nye masterprogrammet ble annonsert.

– Jeg visste at Drammen er en flott høyskole med gode og engasjerte lærere. Jeg ønsker å bygge mer kompetanse i eget fag, men har ikke noe ønske om å bli leder. Jeg vil lære mer om å skrive fagartikler, forske og drive prosjekter, forteller hun.

En generell mastergrad var derfor ikke noe alternativ.

– Det var viktig for meg at det handlet om radiografi spesifikt, sier hun. Ved HiBu har hun møtt studenter som brenner for det samme som henne.

– Jeg føler meg veldig privilegert. Jeg liker å studere, og liker å lære. Dette studiet er nok veldig riktig for meg, sier hun.

Mastergruppe ved OUS Hveding Huse er ansatt på avdeling for angiografi og intervensjon ved OUS/Rikshospitalet, og får fri til å delta på forelesninger og samlinger. Pensum og oppgaver gjøres på fritiden.

Ledere og kolleger har gitt henne god støtte, noe som har vært helt nødvendig for å starte et studium som vil kreve både arbeidstid og fritid i fire år fremover.

Hold Pusten nr. 1 / 2012

studiene og prosessen, sier Synne Hveding Huse hjemme i stuen i Asker.

Ved Oslo universitetssykehus er det i tillegg opprettet en mastergruppe der rundt 15 radiografer som tar masterstudier danner et nettverk. Det er både faglig nyttig og hyggelig, ifølge Hveding Huse. Kari Gerhardsen Vikestad ved OUS har vært ansvarlig for dette.

Vil gi bedre praksis Også Norsk Radiografforbunds fagsjef Håkon Hjemly, er mastergradsstudent i klinisk helsearbeid ved HiBu. – Dette studiet åpner for utvikling av fagmiljøet, og det er noe vi trenger. For å få en mer forskningsbasert utvikling må også radiografer fordype seg i, og ta i bruk vitenskapelige metoder. Til nå har fagutviklingen langt på vei vært erfaringsbasert og styrt av andre grupper, sier han.

Studiet krever at mastergradsprosjektene skal ha klinisk signifikans. Kunnskapen som kommer frem, skal altså kunne resultere i forbedret praksis.

Hjemly mener studiet også vil være viktig når det gjelder videre utvikling av radiografrollen.

– Jeg har valgt å studere forhold som handler om kunnskap om organisering og utvikling

i helse- og sosialtjenesten. Fra andre land vet vi det har lykkes radiografer i å overta enkelte arbeidsoppgaver som tradisjonelt har tilhørt radiologene, sier han.

Hjemlys mastergradsprosjekt skal handle om nettopp dette: Hvilke erfaringer og holdning har norske radiografer til jobbglidning overfor radiologer? n

Fakta om studiet • Studiet gir 120 studiepoeng, og tas over fire år på deltid • Studiet består av både samlinger, nettstudier og hjemmeoppgaver • Søknadsfrist 15. april • Radiografer med videreutdannelse kan søke om å få dette godskrevet dersom de vil ta mastergrad i klinisk helsearbeid.

• Søknadsfrist er normalt 15. april, men radiografer (og eventuelt andre) med videreutdannelse kan når som helst søke om å få dette godskrevet dersom de vil ta mastergrad i klinisk helsearbeid • Les mer og finn kontaktinformasjon til Høgskolen i Buskerud på www.hibu.no

5

MAMMOGRAFISCREENING

Har ikke mistet troen For mange falske alarmer. For svake resultater. Mammografiprogrammet har møtt hard skyts. Beholder de ansatte troen, eller begynner de å bli redde for jobbene sine? Hold Pusten dro til Ahus for å sjekke.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL, FOTOLIA/ARTO

– For mange norske kvinner får unødig brystkreftdiagnose. De kunne blitt spart for operasjon og behandling ved å gå sjeldnere til mammografi, uttalte lege og medisinsk statistiker Per-Henrik Zahl høsten 2011. Han

«Unødig mange kreftdiagnoser» AFTENPOSTEN 15/10-2011 publiserte en artikkel om dette i det anerkjente tidsskriftet Lancet Oncology, og fikk stor medieoppmerksomhet.

Litt senere gikk Mette Kalager, tidligere leder i mammografiprogrammet, ut og sa at hun ikke ville latt seg screene, fordi ulempene ved det er større enn fordelene.

– Kvinner får diagnoser og blir behandlet uten at de har noen fordel av det. Man finner kreftsvulster som har potensial til å gå tilbake av seg selv, eller som vokser så langsomt at de aldri ville tatt livet av deg, sa hun blant annet til forskning.no.

Tør ikke la kulen være Hold Pusten var nysgjerrig på hvordan denne type utspill påvirker arbeidet ved mammografisentrene, og samlet fire radiografer for å spørre.

– Zahl har vært ute flere ganger tidligere med omtrent det samme, så vi har hørt det før. Jeg føler at kritikerne står på stedet hvil

6

– at det ikke kommer så mye nytt, sier Lene Lystad Søberg. Hun er nyansatt seksjonsleder for mammografiavdelingen på Ahus, men har tidligere jobbet med mammografi både på Ullevål, Volvat og Radiumhospitalet.

– Zahl sier at noen svulster vil gå tilbake av seg selv. Men vi vet jo ikke hvilke det gjelder, sier Gunn Mari Langseth, fagradiograf med til sammen åtte års erfaring fra Ahus.

– Jeg tror ikke noen tør å la en kul være, og de vitenskapelige bevisene er ikke gode nok til at et behandlingsopplegg skal endres, sier Lystad Søberg.

– Jeg har sett konklusjonen fra en undersøkelse av kvinner som har fått falsk positiv diagnose. De sliter ikke med opplevelsen etterpå, sier Langseth.

– Nei, de er jo mest glad for å bli ivaretatt, mener Lystad Søberg.

– Sterkt med tidligere leder Ahus-radiografene synes utspillet fra Mette Kalager var et hakk verre enn Zahls.

– Man begynner jo å lure når en tidligere leder sier det hun gjør. Jeg blir nysgjerrig på hva hun baserer seg på, hvilke tall og prosenter hun forholder seg til, og hvorfor hun sier det.

Det er uansett uheldig, for folk husker kanskje bare at hun ikke ville latt seg screene, uten å legge merke til begrunnelsen, tror Lystad Søberg.

– Det er sterkt når en tidligere leder sier sånt. Jeg blir nesten litt provosert, og er redd det kan virke ødeleggende, sier Langseth.

Er trygge: – Jo flere spørsmål vi får fra kvinnene, jo mer reflekterer vi. Kritikken har ikke gjort arbeidet vårt verre. Vi er trygge på det vi gjør, sier radiograf Linn Thao Nguyen (f.v.) og Leno Stanislous.

– Vi hadde kanskje tatt det lettere hvis det var en annen person. Man bør ikke gå ut med slikt uten å ha et veldig godt grunnlag, mener radiograf Linn Thao Nguyen. Hun har jobbet tre og et halvt år på Ahus, og møter mammografikvinner hver eneste dag.

Etter et medieutspill kommer det alltid ekstra mange spørsmål fra kvinnene som stiller til screening. De som møter opp, har imidlertid bestemt seg for å gjennomføre undersøkelsen. Derfor er det verre med de som kanskje ikke kommer på grunn av debatten, synes de fire radiografene.

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Vil ha mammografi Selv om forskerne strides om effekten av mammografiprogrammet, er det liten tvil blant kvinnene det gjelder: 8 av 10 mener mammografi gir trygghet i forhold til å oppdage brystkreft tidlig.

En SINTEF-undersøkelse blant 7000 kvinner i alderen 45-54 år viste at 90 prosent er positive til å delta i mammografiprogrammet, og vil anbefale andre å delta.

Like mange er fornøyd med undersøkelsen de har vært med på.

- Tallene gir tydelige signaler på at dette er en tjeneste norske kvinner ønsker sterkt, sier leder av mammografiprogrammet, Berit Damtjernhaug til Kreftregisteret. no.

Hun sier også at det ikke finnes vitenskaplig belegg for å si at brystkreft kan gå over av seg selv.

– Derimot vet vi at noen svulster vokser så sakte at de ikke ville gitt symptomer for kvinnen i hennes levetid om den ikke ble oppdaget, sier Damtjernhaug.

«– Jeg ville ikke screenet meg» FORSKNING.NO 18/10-2011

For høyt mål – Vi merker godt at kvinner diskuterer mammografi seg imellom. Men selv om noen kan være skeptiske, er det samtidig slik at hvis en venninne får brystkreft, så kommer alle for å sjekke seg, sier Langseth.

– De er stort sett takknemlige for å få invitasjon, er inntrykket til radiograf Leno Stanislous.

– Frykter dere at mammografiprogrammet kan bli lagt ned?

– Nei, det skjer nok ikke med det første. Jeg tror ikke kvinner vil slutte å gå til

Hold Pusten nr. 1 / 2012

mammografi. Behovet vil være der uansett, mener Langseth.

– Det er diskusjon også om andre screeningprogrammer, uten at de blir nedlagt. 30 prosent reduksjon i dødelighet har vist seg å være et for høyt mål, men jeg tror ikke programmet hadde vart i såpass mange år hvis ikke myndighetene mente det hadde en hensikt, sier Lystad Søberg.

Vet ikke grunnen Sykehuset får sjelden vite grunnen til at kvinner ikke møter til screening.

– Vi hadde halvårsmøte med Kreftregisteret i dag, og fikk opplyst at Akershus ligger på landsgjennomsnittet med tre prosent reservasjoner. At andre ikke møter opp, kan skyldes skepsis, reisevei, en dårlig opplevelse fra tidligere, eller noe annet. Det vet vi ikke, sier Lystad Søberg.

Totalt lå Akershus øst på 73 prosent oppmøte i screeningrunde 8, noe som er bra i forhold til gjennomsnittet.

– Når vi får Kreftregisterets tall for hver kommune, skal vi gå nærmere inn i materialet.

Vi vet for eksempel at det var bedre oppmøte i Hurdal og Eidsvoll tidligere, da vi hadde mammografibuss på stedet. Men hvis det er andre årsaker, må vi se nærmere på det, sier hun.

Fem korte minutter – Har dere felles retningslinjer for hva dere skal svare kvinnene når det har vært nye utspill i media?

– Nei, vi har ikke mulighet til å diskutere så mye. Vi jobber spredt, og har ikke noe system for dette, forteller Linn Thao Nguyen.

– Det er synd at avisene ikke er like ivrige på å ta inn motsvar for eksempel fra

7

MAMMOGRAFISCREENING

Radiografene rullerer: 16 radiografer jobber med mammografi på Ahus. Sykehuset praktiserer rullering mellom mammografi, CT, MR og generell røntgen, slik at bare et fåtall er 100 prosent på mammografi. Dette sikrer at radiografene får bred erfaring innen radiografifeltet, samtidig som man er opptatt av å innfri kravene fra mammografiprogrammet.

Kreftregisteret etter de utspillene som kommer, synes Gunn Mari Langseth. Hun anbefaler Mammonett for å holde seg oppdatert på debatten, og finne informasjon om hva man bør si til kvinnene.

– Hva spør de om?

– Det kan være alt mulig: Er det kommet ny forskning? Er det trygt? og så videre. Vi har

Det er ikke få betroelser om liv og helse hun har tatt imot de fem årene hun har jobbet med mammografi på Ahus og Ullevål.

– Kunne ledelsen bidratt mer for å finne frem til gode, felles svar?

– Vi kan ta kontakt med hvert screeningsted og høre hva de blir spurt om, og deretter diskutere seg de termene man bør legge seg på. Dette

«Behandler brystkreft som ville gått over» FORSKNING.NO 15/10-2011 dessverre begrenset tid, og rekker ikke å forklare så mye. Med bare fem minutter pr. dame er det lett å virke avvisende når de har mange spørsmål. Det er litt ubehagelig, synes Nguyen.

– Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å snakke med kolleger for å bli enige om hva vi bør si. I stedet for å sitte og diskutere med hver dame – noe vi ikke har tid til – kunne vi kanskje fått til noe felles og kortfattet, sier Nguyen.

Når en kvinne spør henne om undersøkelsen vil avdekke alt, pleier hun å svare at man ikke kan være 110 prosent sikker, men at mammografiscreening er det beste tiltaket man har – og at det er en 90 prosents forsikring.

Får mange betroelser – Vi må oppføre oss pent, men gjøre det kort, sier Langseth. Det kan være en utfordrende oppgave når kvinnene har mye på hjertet.

– De har ofte mye de vil si, både om det ene og det andre, sier Leno Stanislous med et smil.

8

kan vi gjøre for eksempel på fagdagene. Det kunne vært spennende, sier Lystad Søberg.

Også hun trekker fram Mammonett som en kilde alle mammoradiografer bør sjekke med jevne mellomrom. Kanskje er det allerede lagt ut noen råd man kan benytte seg av.

– Vi må følge med Til tross for den negative oppmerksomheten som blusser opp med jevne mellomrom, har Ahus-radiografene inntrykk av at «dama i gata» fortsatt er positiv til mammografiprogrammet.

De viser blant annet til Sintef-undersøkelsen som ble offentliggjort i november, der ni av ti spurte er positive til å delta.

Rundt 1000 nye brystkrefttilfeller oppdages årlig gjennom den norske screeningen. Tre av fire inviterte møter opp, og ca. fire prosent kalles inn til etterundersøkelse.

– Får kritikken dere noen gang til å tvile på jobben dere gjør?

– Nei, jeg er i hvert fall 99,9 prosent sikker.

Men det er viktig å oppdatere seg. Det er ikke bare ledelsens ansvar. Vi må følge med, og vite mest mulig om det vi driver med. Da kan vi stille spørsmål, og ikke tro på alt vi hører.

Mammografi kan være en ensformig jobb, men jo mer man lærer, jo mer spennende blir det. Og når man er engasjert, så gjør man en bedre jobb, tror Nguyen.

– Vi har beholdt troen på at det vi gjør er bra, bekrefter Langseth.

– Vi vet hva vi holder på med, og føler oss trygge. Vi har sett mye, og kan blåse bort en god del av det som kommer. Vi ser jo hva som kommer på klinisk. Når en kvinne får beskjed om at det er en liten kul, vil hun absolutt ikke vente og se. Hun vil sjekke det ut – uansett, sier Stanislous.

– Hvis det ikke er noe galt, blir hun lettet.

Selvsagt er det en tøff opplevelse, men så går det

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Travle vakter: – Vi har ikke tid til å snakke så mye om medieutspill. Det blir mest å snakke med den nærmeste kollegaen, for å finne ut hva man skal svare på spørsmålene som kommer, sier radiograf Linn Thao Nguyen (t.v.) og Leno Stanislous, fagradiograf Gunn Mari Langseth og seksjonsleder Lene Lystad Søberg på Ahus’ mammografiseksjon.

jo bra. Det er mitt inntrykk av kvinnene jeg har møtt, sier Lystad Søberg.

– De fleste sier at mammografi er en billig forsikring, sier Stanislous.

– Ingenting er bedre De fire synes de jevnlig får beviser på at jobben de gjør er nyttig. Kanskje kjenner de igjen et navn eller en kvinne som kommer på etterkontroll. Kanskje ser de noen igjen når de har vakt på klinisk, eller hører om tilfeller på det ukentlige tverrfaglige møtet. Mange krefttilfeller blir oppdaget i screeningen, og alle har sett eksempler på kreft som har gått for langt fordi kvinnen ikke var screenet.

– Vi ser hvor små kuler som kan oppdages ved mammografi. Da kommer man raskt til

Hold Pusten nr. 1 / 2012

behandling. Ingenting er bedre enn det, sier Lystad Søberg.

– Hva kunne vært gjort for å bedre kvaliteten på mammografiprogrammet?

– Jeg synes tiden er det viktigste. Vi har liten tid til hver kvinne, og har det ofte så travelt at vi ikke får deltatt på fagdager. Selv om vi får et referat etterpå, blir det noe annet å være til stede og få delta i diskusjonen, sier Nguyen.

Stanislous er opptatt av tilgjengeligheten, for å sikre et best mulig oppmøte.

– Jeg har jobbet både i Oslo og her på Ahus, og ser at en sentral beliggenhet er viktig for damene.

Langseth er enig.

– En del kvinner mellom 50 og 70 er

«Unyttig brystundersøkelse» HELSENETT.NO 2/5-2011

engstelig for å reise langt, og liker ikke å kjøre til steder de ikke er kjent. Det var bra da vi hadde buss tidligere, og synd at det ble kuttet ut.

– Hvis det var mer penger til rådighet, ville jeg gjort noe med tilgjengeligheten, sier Lystad Søberg.

– Hvis man ikke jobber med mammografi, forstår man kanskje ikke hvor viktig det er. Men for mange kvinner er det helt avgjørende. n

9

HOLD PUSTEN 2012

. årgang

n e H t Hold Pusten o s ld Pus u P d l te Ho 20 Nr. 6 –

l of the ฀• Journa RBUND GRAFFO RADIO K RS NO T FOR SSKRIF FAGTID

et De jobb ofrene ror med ter ningen – Utdan res bør end

11 – 38

Nr. 7 – 2011 – 38. årgang

phers diogra ty of Ra FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers ian Socie Norweg

FAGTID SSKRIFT FOR NO RSK RA DIOGRA FFORBU ND฀• Jo urnal of the

Nr

Norweg ian Socie ty of Ra diograp

– Mangler kunnskap om anbud Nyttig om strålevern på nett

om Uenige er ent protons

Jobbet m døde fra ed Utø

To besk radiogra rivende fer ved O

US

På tide flere ny med s e n r e oller? d i t – Krev mer m ? e k Fr k sti o n g a i av deg selv brystd Rapport fra nordisk kongress

Radiogr tar dokto af på CT co rgrad lon

Hold Pusten i det nye året Hold Pustens lesere ønsker både fagstoff og nyheter, og liker å lese om kolleger i inn- og utland. Det er noen av konklusjonene fra leserundersøkelsen som ble gjennomført før nyttår.

TEKST: TONE STIDAHL

Svarene er nå analysert, og resultatene blir brukt til å utvikle bladet og nettsiden videre, og jobbe ytterligere med kvaliteten.

Tusen takk til alle som tok seg tid til å svare!

Leserundersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Fagpressen og Robert Ruud Analysetjenester, og omfattet nr. 6, 7 og 8 fra 2011. Google analytics er i tillegg brukt for å kartlegge trafikken på www.holdpusten.no.

Dette er noen av endringene som gjennomføres i 2012: Layouten blir ny og mer moderne.

Innholdet i bladet blir mer sortert etter kategori, slik at det blir enklere å finne frem. Forbundsaktuelt stoff samles nå i

10

en egen seksjon bak i bladet.

I 2012 blir det åtte utgaver av Hold Pusten, mot ni i 2011. Dette for å få kapasitet til å lage flere aktuelle nettsaker, og sende ut nyhetsbrev.

I 2012 blir det også en videre satsing på å få inn flere gode faglige artikler.

Både spørsmål og svar fra forhandlingsleder Morten Eriksen vil nå komme på trykk i bladet, samtidig. Nettforumets fremtid er blant det som vil bli vurdert utover våren.

To markerte grupper Dette er noen av konklusjonene fra leserundersøkelsen:

• Flertallet foretrekker å lese Hold Pusten på papir, og de leser bladet hjemme • Leserne er samlet sett mer fornøyd med bladet enn med nettsiden • Flere har aldri vært på Hold Pustens nettside • Bladet har lang levetid – de fleste svarer at de har flere numre liggende • Et mindretall diskuterer saker fra Hold Pusten med andre • Mange bruker Hold Pusten til å holde seg faglig oppdatert • Analyser av svarene viser at Hold Pustens lesere deler seg i to nokså markerte grupper, med ulike interesser. De som svarte «ja» på at de er interessert i nyheter og synes Hold Pusten er en av de viktigste kildene for å følge med i bransjen, er mer fornøyd med bladet generelt enn den gruppen som er mest opptatt av vitenskapelig stoff. Jo mer interessert man er i vitenskapelige artikler, jo lavere score gir man bladet totalt.

Hold Pusten nr. 1 / 2012

en

r. 8 – 20 11 – 38

. årgang

phers

d de øya

Ulike stofftyper • Leserne er mest opptatt av faglige og vitenskapelige artikler, nyheter og reportasjer, samt arbeidsliv, tariff og rettigheter.

• Det er litt mindre etterspørsel etter organisasjonsstoff, Nytt om Navn, og humor.

Mer lesing på nett i 2011 • Trafikken på www.holdpusten.no har gått betydelig opp etter at ny nettside ble lansert våren 2011, og Facebook-side og eget nyhetsbrev ble etablert. Google analytics bekrefter at de fleste kommer til nettsiden enten via nyhetsbrevet, Facebook eller www. radiograf.no. Nyhetsbrevet går kun til NRFs medlemmer, mens Facebook-siden er åpen for alle interesserte, slik at man dermed også når ut utenfor medlemsmassen. En del radiografer har delt Facebook-saker med venner, og slik bidratt til at informasjonen når enda lenger.

• Besøkerne på www.holdpusten.no leste i gjennomsnitt tre ulike artikler mens de var på nettsiden • De brukte i gjennomsnitt 2,5 minutter på nettstedet • De fleste leserne oppholder seg i Norge, men det er også en del lesere i Danmark, Sverige, Tyskland, Storbritannia, USA, Hellas, Makedonia, Nepal mm.

• Nettutgaven av bladet, der du kan søke i fritekst i utgivelser tilbake til 2009, er populær • Stillingsannonsene på nett blir meget godt lest • Nytt om navn har gode lesertall på nettet • Faglige artikler og vitenskapelige artikler blir godt lest • Interessen for nyhetssakene varierer etter tema • «Spørsmål og svar»-kategorien og diskusjonsforumet på nettsiden blir lite brukt. n

Monsterporto og redaktørpress i 2011 Fagpressedagen 2011 samlet flere hundre fagpresseansatte til debatter om blant annet Postens portoøkning på 15 prosent for 2012. Flere fagtidsskrifter har den siste tiden valgt å gå over til Postens konkurrenter, som det avisbudbaserte Mediapost.

Foreløpig er dette mest aktuelt for blader med høyt opplag og A-postforsendelse, men det ble spådd at flere konkurrenter og nye leveringstjenester vil bli lansert fremover. Noen blader har valgt å legge mer av produksjonen sin på nett, for å spare distribusjonskostnader.

Et annet aktuelt tema på Fagpressedagen var økende press mot Redaktørplakaten. Fagpressen meldte om en viss økning i antallet problemsaker.

Samtidig er det også slik at den redaksjonelle friheten er blitt styrket i en del miljøer.

Fagpresse – et kvalitetsstempel Som Fagpresse-medlem jobber Hold Pusten etter pressens etiske retningslinjer. Det betyr blant annet at redaktøren er uavhengig, og følger Vær Varsom-plakaten.

Fagpressen i Norge er stor, og har nå ca. 230 medlemsblader.

Enkelte, som Kommunal Rapport og Sykepleien, har høye opplag og relativt store redaksjoner.

Halvparten av alle bladene har imidlertid opplag på under 5400, og er dermed i kategori med Hold Pusten.

Som medlem av Fagpressen er man forpliktet til å følge Redaktørplakaten og pressens etiske reglverk – noe som gir et kvalitetsstempel både journalistisk og samfunnsmessig.

• Redaktørplakaten slår fast at ansvarlig redaktør har det personlige og fulle ansvar for

Hold Pusten nr. 1 / 2012

mediets innhold. Redaktøren skal fremme en saklig og fri informasjonsformidling, og etterstrebe journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er egne meninger og vurderinger.

Redaktøren forutsettes å dele mediets grunnsyn og formålsbestemmelser, men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger.

• Vær Varsom-plakaten regulerer hvordan norske

redaksjoner bør arbeide i det daglige. Brudd på reglene kan klages inn til Pressens faglige Utvalg. Noen av de viktigste bestemmelsene er at pressen har rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

Enkeltmennesker og grupper skal beskyttes mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Vær Varsom-plakaten inneholder også punkter om kildekritikk, kildevern, saklighet og omtanke i presentasjonsform, rettelse av feil, tilsvarsrett mm.

• Tekstreklameplakaten slår fast at medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser. Alle former for sponsing som kan føre til tekstreklame, må unngås.

Redaksjonell dekning av mediebedriftenes egen virksomhet skal skje etter de samme journalistiske kriterier som for alt annet stoff.

Les mer om de etiske reglene på www.fagpressen.no.

11

KRONIKK

Roar Pedersen (41), radiolog i Curato Røntgen, tidligere medisinsk direktør. Mangeårig medlem av radiologforeningens styre, aktiv foredragsholder og kursleder blant annet på CT-kurset i Larvik de siste syv årene. Roar har sin egen blogg hvor han med uregelmessige mellomrom skriver om radiologiske emner: http:// norskradiologi.wordpress.com/

En lysende fremtid?

Hold Pusten vil i 2012 be ulike personer skrive kronikker over temaet «Fremtidens bildediagnostikk». Første bidragsyter er Roar Pedersen. Ønsker du å kommentere saken? Det kan du gjøre på www.holdpusten.no.

Det er lett å spå om fremtiden. Mange har spådd om radiologiens fremtid. Noen fokuserer mye på at de vil endre det vi har, enten det er modaliteter eller profesjonsoppgaver – andre vil helst ikke endre på noe.

Radiologi endrer seg hele tiden, mer enn andre felt. Nye maskiner, nye modaliteter og software, mange tekniske endringer som gir oss et fagfelt i stor utvikling. Tenk bare 10 år tilbake da kun få hadde PACS … det fortoner seg som steinalder.

To ord jeg tror blir viktige for radiologiens fremtid i Norge de neste 10 år: GULLSTANDARD og COMMODITIZATION.

Gullstandard: Radiologen er medisinens meterolog. I mange år har vi vært de veikeste guttene i klassen, de som antyder «mulig stuvning» og «usikkert funn», mens anestesileger, kardiologer, ortopeder og kirurger setter diagnoser med klinisk sikkerhet – og bare ler av våre forsiktige utlegninger om hva vi tror vi ser.

Dette endrer seg nå. Moderne bildediagnostikk har et presisjonsnivå som ligger langt over det som klinikk, histologi og skopier kan prestere, i hvert fall som metode hver for seg.

Uten moderne bildediagnostikk kan man ikke drive god medisin. At funn må «sammenholdes med klinikk» er et uttrykk vi kanskje burde slutte med, fordi våre funn og bilder er mer spesifikke og sensitive enn klinikk.

Derfor er våre bilder oftere gullstandarden, ikke klinisk undersøkelse eller histologi eller skopi. Riktignok er tolking av bilder operatøravhengig, men det er ihvertfall den kliniske undersøkelsen!

12

Commoditization: Det er vanskelig å oversette dette ordet, men det betyr noe slikt som «å gjøre noe til en vare». Radiologi i gamle dager var magisk – man tok et bilde, fremkalte i mørkerom, fikk ut en film som bare innvidde forsto. Nå er ikke radiologiske bilder mer mystisk for dagens pasienter enn et digitalt bilde på kameraet, en TV-overføring eller en robot.

Radiologi er ikke lenger magi. Etter at alle fikk RIS og PACS kan man regne på hvor mye man produserer, hvor mye det koster, hvor mye man kan tjene. Radiologi er blitt et produkt som lettere kan regnes om i kroner og øre, og som kan kjøpes og selges på tvers av helseforetak, landegrenser og profesjoner.

Disse to begrepene er viktige å huske på som bakgrunn for videre spådommer.

Prioriteringsdebatt Fremtidens radiologiproblemer har allerede kommet: Bildeeksplosjonen!!

I denne sammenhengen mener jeg ikke antall bilder pr undersøkelse, men etterspørselen etter bildediagnostikk. Den har økt og vil fortsatt øke enormt! Hvorfor?

God helse er det «siste velferdsgode». Alle skal dø, men vi er så rike at vi aksepterer ikke sykdom før det er helt uungåelig. Vi kjøper oss undersøkelser og god helse, og bildediagnostikk er ikke noe unntak. Hvis du føler deg frisk, er du ikke undersøkt godt nok!

Andre spesialiteter ser at bilder kan bli den

Hold Pusten nr. 1 / 2012

«Om noen få år kommer vi til å ha CT- og MR-maskiner som bare fylles av forsikringspasienter. Flere selvbetalende pasienter, flere forsikringsordninger og flere store kjøp av tjenester fra offentlig helsevesen vil komme.» nye gullstandarden, og mange kliniske veiledere inkluderer bildediagnostikk for diagnostikk, monitorering og evaluering. Skal du gi dyr cancermedisin vil du være sikker på at den virker! Den eneste måten å måle det pålitelig på, kan være bildediagnostikk.

Det er stort behov for dokumentasjon.

For å sikre seg juridisk, for å være sikker på at behandlingen virker, for å utelukke annen sykdom.

Til slutt tvinger en prioriteringsdebatt seg fram. Den har vært i helsevesenet lenge, men kommer til å bli større og viktigere. Hvem skal betale og for hva? Det offentlige, pasienten, forsikringsselskapet, arbeidsgiver? Vi vet at private helseforsikringer øker voldsomt i Norge. Prioritering handler ikke om rett og galt, men hvem som skal betale.

Dette vil gi de private gode kår. Om noen få år kommer vi til å ha CT- og MR-maskiner som bare fylles av forsikringspasienter. Flere selvbetalende pasienter, flere forsikringsordninger og flere store kjøp av tjenester fra offentlig helsevesen vil komme. Eksplosjonen gir økt press på ressursene, og behovet for CTog MR-kontroller av kreftpasienter er allerede på et nivå som de offentlige sykehusene bare så vidt håndterer.

Superspesialister Fra mitt ståsted som radiolog er det lett å se et sted skoen vil trykke fremover: Antall

Hold Pusten nr. 1 / 2012

radiologer. I Norge er det 6-700 spesialister i radiologi. Det er for lite til å håndtere fremtidens situasjon, og utdanningskapasiteten, pågangen og planlagt vekst er for lav! Man kan løse noen problemer ved å sende undersøkelser mellom institusjoner i forhold til hvem som har kapasitet, fra offentlig til privat og kanskje til billigere utenlandske løsninger. I radiologforeningens teleradiologiutvalgrapport har vi skissert hvordan slike løsninger kan være gode og effektive. Men det krever at vi endrer måten å arbeide på, og ikke alle er glade for å sende undersøkelsene ”ut av huset”.

Kanskje man må løsrive bildetakning fra radiologene? Bildetakningen er en egen business – og kanskje trenden blir å flytte radiologer inn på tolkningssentre enten fysisk eller virtuelt, og ikke lenger prioritere å ha en radiolog i nærheten av hver maskin? I fremtiden kan radiografer sette opp sin egen MR i Honningsvåg, og kjøpe tolkningstjenesten fra en radiolog på Lindesnes.

Når bildediagnostikken har potensiale i seg til å bli en gullstandard vil det skape et behov for sub-/superspesialister. Vi har noen slike i Norge, men de fleste må være generalister – både når det gjelder radiologer og radiografer.

De andre spesialitetene vil etterspørre den høyeste gullstandard/kompetanse, og kan man tilby det privat eller offentlig, vil man få kunder, miljø og mer kompetanse.

Norge har et lite miljø, og de som er veldig

gode kan få holde på med det de ønsker, både blant radiologer og radiografer. Det vil i fremtiden bli behov for de superspesialiserte miljøene, og et team med radiologer og radiografer som samarbeider for å levere en god tjeneste vil være viktigere enn hvem som holder proben.

Gullstandard I den mer generelle delen av radiologien må man i fremtiden tenke annerledes enn i dag.

For å få unna store volum med forespørsler må man få aksept for at noe av bildediagnostikken er «sorteringsarbeid» og annerledes enn «nøyaktig utredning».

For noen år siden introduserte kollega Lilleås begrepene «primærradiologi» og «sekundærradiologi». Dette må vi lære oss, selv om mange er uenige. En MR av et hode hos en person med lite sannsynlighet for patologi kan løses med 1 sekvens uten at noen radiologer behøver å sove dårlig om natten! Noen juridiske forbehold må tas – men det er mulig!

Og det kommer.

Bilder er den nye gullstandarden. Men vi må tåle å bli målt – og å konkurrere. Det gjør vi best ved å bli fantastiske gode fagpersoner, jobbe i team, og å prioritere fagkompetansen vår fremover. Flere kurs, mer hospitering, mer litteratur, mer undervisning, flere møter med klinikerne. Å stoppe etterspørselen av bildediagnostikk nytter ikke. Begrensninger fra det offentlige vil flytte pasientene til helseforsikringer og private tjenester. En diskusjon om hvem som skal betale, vil komme igjen, men diagnostikken vil bli betalt av noen til noen uansett.

Min tryggeste spådom for fremtiden: Vi kommer til å ha det travelt også om 10 år. n

13

JOBBGLIDNING

Økt trivsel med nye På Ahus har radiografer begynt å gjøre nefrostomiskifter. – Teamfølelsen og trivselen har blitt bedre, forteller Kjersti Andreassen.

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Hun er en av radiografene som har fått opplæring i å føre wiren gjennom drenet og inn til nyren, og deretter skifte drenet. Det har vært en utfordring hun setter stor pris på.

– Legene på avdelingen har vært veldig åpne for å gi oss mer ansvar, og nå ser de jo at det går bra, at vi trives med det, og at teamfølelsen blir bedre, sier Andreassen.

Får flere utfordringer Hun synes hun har fått større forståelse for faget nå som hun tar og føler på utstyret på en annen måte enn tidligere.

– Jeg vet mer om hva som trengs i løpet av en prosedyre. Det er mye mer tilfredsstillende enn bare å stå der og gi legen det han ber om.

Radiografrollen på angiografi/intervensjon er ofte veldig assisterende. Det kan være negativt for miljøet, og gjøre at noen ikke ønsker å jobbe der, sier Andreassen.

Hun tror det er en fordel med dedikerte radiografer.

– Da blir man tryggere på prosedyrene, og kan etter hvert få mer utfordrende oppgaver, sier hun.

Legen har fortsatt det formelle ansvaret for pasienten.

– Vi tar bilder før og etter skiftet, og legen ser alltid på bildene før vi sender pasienten hjem, forteller Andreassen.

Hun ser ingen negative sider med det nye ansvaret.

– Så lenge opplæringen er god, vi føler oss trygge på det vi skal gjøre, og har noen å spørre når vi er usikre, er det bare gøy å oppleve at vi også kan fikse dette, sier hun.

Sparer legetid Ahus-radiografen er fingernem og glad i håndarbeid, og klødde ofte i fingrene da hun tidligere sto og så på nefrostomiskifter. Da en av legene for et års tid siden spurte om hun ville prøve selv, slo hun umiddelbart til. Pasienten var fornøyd, og syntes hun stakk både fint og forsiktig.

Siden har Andreassen gjennomført 45 skifter, og gradvis fått mer ansvar. Fra at radiologen i begynnelsen sto rett ved siden av

14

og fulgte med, sitter han nå på bakrommet og jobber med andre ting samtidig som han følger med via skjermen. Dermed sparer sykehuset også legetid.

– Det er en veldig god følelse å kunne gjøre dette selv. Jeg tar en wire, går inn i det gamle drenet, og fører det inn i nyrekalysen. Jeg legger det helst ned i ureter så det er god forankring, før jeg trekker det gamle drenet over wiren, sier Andreassen.

Høy tillit: – Her er det høy tillit mellom radiografer og leger her på avdelingen.

Så lenge man viser interesse og har lyst til å lære noe nytt, får man lov, opplever Kjersti Andreassen.

Best for alle: – Det er kjekt og utfordrende å få gjøre nefrostomiskifter, sier Kjersti Andreassen (t.h.). Seksjonsleder Karina Prados Vik mener jobbutvidelsen er til beste både for ansatte og pasienter.

Liker å treffe kjente – Det virker som radiografer og radiologer har fått større forståelse for hverandre etter at vi begynte med dette. Tradisjonelt sitter det langt inne for radiologer å gi fra seg ansvar, men her har de vært veldig positive. Det har vært bra for teamfølelsen, og følelsen av tilhørighet. Radiografene har fått lære nye ting, fått utfordringer og tilbakemeldinger. Det har vært veldig positivt, sier seksjonsleder for angiografi, intervensjon og ultralyd, Karina Prados Vik. Hun har det administrative ansvaret for seksjonen, og trekker spesielt frem seksjonsoverlege Gunnar Moritz-Olsens initiativer i denne prosessen.

Legene har også vært positive til å la radiografene være delaktig i andre undersøkelser enn nefrostomiskiftene.

– Hensynet til pasientene har vært det aller viktigste argumentet for å la radiografer gjøre nefrostomiskifter, etter at det er lagt inn av en lege aller første gang, forteller Prados Vik. – Radiografer har mer tid til pasientene, og større fokus på omsorg i sin praksis. Det viser seg dessuten at pasientene føler seg trygge når de møter den samme personen fra gang til gang – og de er glade for at den samme personen som skal gjøre skiftet, henter dem på venterommet, forteller hun.

Pasientene takker Mange av nefrostomipasientene har alvorlig nyresykdom eller kreft, og kommer regelmessig tilbake.

– Jeg har møtt mange av dem før, spør hvordan det går, og så er praten i gang. Når pasienten ligger på bordet, pleier jeg å fortelle

Hold Pusten nr. 1 / 2012

oppgaver

hva jeg gjør, og så snakker vi litt om har som skjedd de siste tre månedene. Så er vi «plutselig» ferdig, forteller Andreassen.

Det er en stor fordel, ettersom mange synes nefrostomiskifter er litt smertefulle.

Så langt har pasientene bare gitt henne positive tilbakemeldinger.

– Noen er skeptiske først, men blir overbevist når jeg forteller at jeg har gjort det før.

Jeg har ennå ikke fått noen klager. Mange er redde og nervøse når de kommer til sykehuset.

Etterpå takker de, og er fornøyde. Det er viktigere enn et klapp på hodet fra sjefen, og har mye å si for meg, sier hun.

Spør ved tvil To Ahus-radiografer har så langt foretatt selvstendige nefrostomiskifter. Snart får de følge av flere.

Andreassen skal bidra med opplæring, slik

Hold Pusten nr. 1 / 2012

at om få måneder kan alle de seks radiografene i turnusen gjøre selvstendige skifter. Legene sitter på manøverrommet, og tilkalles fortsatt dersom det oppstår problemer, eller man blir i tvil om noe.

– Vi spør alltid når noe virker unormalt.

Gamle dren kan være tette, eller det kan ha blitt dratt ut, sier Andreassen. Hun har flere ganger fått lov å sondere med foliekateter, og hvis hun er heldig, er gangen åpen, slik at den kan brukes om igjen.

– Man må gå forsiktig inn, rotere, og finne tilbake til den passasjen som er brukt tidligere. Når du treffer, er det bare «yes!», smiler Andreassen.

Og treffe gjør hun så godt som alltid. Bare et par ganger har hun måttet be radiologen om hjelp, fordi kanalen virket tett. Etter det har hun lært seg akkurat hvor hardt man kan presse. n

Dette gir motivasjon – De som har indre motivasjon, presterer bedre enn dem som er motivert ut fra ytre faktorer, som for eksempel lønn og prestisje, sier professor Bård Kuvaas, som er ekspert på motivasjon i arbeidslivet.

Indre motivasjon er drivkraften som utløser både tilfredshet, glede og mening når man utfører arbeidsoppgavene sine.

Kuvaas trekker særlig frem tre faktorer som skaper økt motivasjon på arbeidsplassen: • Frihet for medarbeidere til å planlegge og utføre arbeidsoppgaven på sin egen måte.

• At ledere evner å styrke følelsen av å være kompetent i jobben.

• Tett samarbeid med kolleger virker også positivt inn på de ansattes indre motivasjon.

KILDE: WWW.BI.NO

15

Radiografutdanningen tilbyr studieåret 2012/2013:

Videreutdanning i CT

(Computed Tomography) 30 studiepoeng

1-årig nettbasert, deltidsutdanning.

Studiet passer for personer som arbeider eller tidligere har arbeidet med modaliteten CT. Informasjon om søknad, opptakskrav, studieplan, m.m. finner du her: www.hioa.no/Studier/HF/Evu/CT/ Oppstart: August 2012.

Faglig kontaktperson: Erik Dahlgren, tlf. 22 45 25 89

Videreutdanning i stråleterapi 60 studiepoeng.

1-årig heltidsutdanning, under forutsetning av finansiering.

Undervisning: Teoriundervisningen foregår ved Radiumhospitalet i Oslo.

Praksisundervisningen vil bli gitt ved stråleterapisentre i Norge og Norden.

Spørsmål om studiefinansiering rettes til de norske stråleterapisentrene. Det er mulig å søke om finansiering av videreutdanningen gjennom Statens lånekasse.

Informasjon om søknad, opptakskrav, studieplan, m.m. finner du her: www.hioa.no/Studier/HF/Evu/Straaleterapi/ Oppstart: August 2012.

Faglig kontaktperson: Eric Sundqvist, tlf. 22 78 10 80

Søknadsfrist 15. april 2012

Sykehuset i Vestfold

KLINIKK MEDISINSK DIAGNOSTIKK - RADIOLOGISK AVDELING Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) er en del av Helse Sør-Øst RHF og gir spesialisthelsetjenester for somatikk, psykiatri og rusbehandling til befolkningen i Vestfold.

Studier høsten 2012

SiV HF har flere lokalisasjoner i Vestfold og hovedvirksomheten er i Tønsberg.

Radiografi – bachelor

Sykehuset har 4000 årsverk og om lag 5200 ansatte.

www.hibu.no/radiografi

I SiV HF løses også oppgaver innen forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende.

Tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk – master i klinisk helsearbeid – deltid

Radiograf - følgende stillinger er ledige:

www.hibu.no/kliniskhelsearbeid

• 4 stk 100% faste stillinger med tiltredelse snarest • 5 stk 100 % vikariater fra 15.08.12 og i 1 år.

Ved ansettelse vil det bli lagt vekt på: • tidligere erfaringer • interessefelt/fagfelt innen radiografien • personlig egnethet

Studiested: Drammen

Nærmere opplysninger ved Lene Aasheim Hoffstad, tlf. 33 34 30 21, evt. Lene.Hoffstad@siv.no

Søknadsfrist 20.02.12

Jobbnorge.no

For å lese mer og søke på stillingene: www.siv.no

Spør oss gjerne om studiene: 32 86 95 00/ studieinfo@hibu.no

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT MASTER I HELSEFAG 120 studiepoeng

uit.no/tavla

Masterstudier Fakultet for helsefag tilbyr følgende masterstudier høsten 2012: Biomedisin Helse og empowerment Klinisk sykepleievitenskap Læring i komplekse systemer Psykisk helsearbeid Rehabilitering og habilitering Samfunnsernæring

Studiestart høsten 2012 jobbnorge.no

Universitetet i Tromsø tilbyr mastergradsstudium i helsefag for for ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere, vernepleiere og pedagoger. Flg. studieretninger tar opp studenter i 2012: • Flerfaglig studieretning • Studieretning i helsesøsterfag • Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi – fordypning barn og voksen • Studieretning i psykisk helse – fordypning i psykisk helsearbeid og i relasjons-

og nettverksarbeid • Studieretning i helse- og omsorgstjenester til eldre De første 80 studiepoeng av studieretningene helsesøsterfag, psykisk helse og helse- og omsorgstjenester til eldre gir kompetanse i henhold til rammeplan for de aktuelle videreutdanningene.

Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk har neste oppstart høsten 2013.

Søknadsfrist: 15.04.12/Oppstart august 2012 Nærmere opplysninger om opptakskrav, oppbygging og innhold finnes på http://www2.uit.no/ikbViewer/page/studiesokere eller ved henvendelse til Institutt for helse- og omsorgsfag, tlf. 77 66 07 81 eller tlf. 77 64 52 66.

Din søknad registrerer du her: http://uit.no/sokweb

www.hioa.no/studier Nærmere yrket du vil ha.

Søknadsfrist 1. mars

UTDANNING

Laget dikt til studenter Annette Schjerven og kollegene ved Barnerøntgen på Haukeland universitetssjukehus har lang erfaring med praksisstudenter. Nå har den resultert i et dikt til nye studenter.

Schjerven har vært på Radiologisk Avdeling, Seksjon for barn i 14 år, og trives godt med de utfordringene det er å arbeide for og med barn.

– Jeg har etter hvert opparbeidet meg litt erfaring gjennom ulike barnekurs og kongresser, og har tatt videreutdanning i pediatrisk radiografi ved Høgskolen i Bergen. Jeg arbeidet også som høgskolelærer ved radiografutdanningen i Bergen i 1,5 år, og fikk veldig nyttig innsikt i, og kunnskap om, hvordan radiografstudentenes hverdag ser ut når de ikke er i praksis, forteller hun.

Alltid noe nytt å lære Barnerøntgen har 4,2 radiografstillinger og en assisterende leder som deler sitt arbeid mellom hovedrøntgen og barnerøntgen.

– Det er alltid noe nytt å lære, og hver dag er ulik. Det er spennende å møte pasienter og

deres pårørende. Aldersspennet er fra 0 - ca 16 år, så radiografstudenter som er i praksis hos oss, får møte en omfattende pasientgruppe, sier Schjerven.

Barnerøntgen tar imot fire radiografstudenter pr. år – to om høsten og to om våren. De siste årene har avdelingen ønsket seg 3. årsstudenter, etter en uformell spørrerunde blant studentene.

Et utradisjonelt innlegg – Radiografstudenter i avgangsåret mener de får mye mer igjen av å være på Barnerøntgen enn om de hadde vært i praksis som 2. års studenter. Vi har laget et praksisopplegg som vi nylig har innført. Det supplerer praksisplaner fra HiB, og er blitt et godt hjelpemiddel for studentene, forteller hun.

Da HiB arrangerte fagdag 18. november med fokus på studenter i praksis, ble Schjerven

spurt om å holde et innlegg som skulle handle om praksisfeltets forventninger til radiografstudenter i praksis.

– Etter en liten runde i tenkeboksen, kom jeg fram til en litt utradisjonell måte å si noe om emnet, forteller hun.

Så her kommer noen ord fra en veileder til radiografstudenten:

TIL RADIOGRAFSTUDENTEN

Tanker fra en veileder Jeg ønsker deg velkommen og er samtidig veldig spent Ny radiografstudent er kjekt å møte, og i hvert fall om du er tent Forventninger til deg fra oss – tja hva skal jeg si En ting er sikkert – vi vet jo du har veldig mye å gi Du kommer med fersk teori, oppdatert kunnskap, klar for å øve, trene, lære masse Det er så utrolig viktig at vi alle jobber for at din praksistid ikke bare blir «sånn passe» Du kjenner forventningen snike seg under din hud Du tenker «bare» student, og lurer på hvordan er nå din «veileder-gud» Til det er å si – stryk ordet «bare» før student Praksis er ikke stedet hvor læring er på vent Vi skal være et team – radiografer, leger, din veileder og deg For en gang i fremtiden skal du kanskje jobbe med MEG Så kjære student – vær nysgjerrig og lærelysten – ta initiativ og SNAKK Noen ganger får du svar, andre ganger kan vi sammen justere vår kunnskap opp noen hakk Du har lært å søke info i litteratur, og i databaser på nettet Kan du kanskje gi meg en liten oppdatering på dette?

18

Vi har alle vært første-, andre- eller tredjegangs radiografstudenter – jo da, vi har vært i dine sko Så det er ikke bare ditt, men også vårt ansvar at praksisperioden blir god Er du interessert i hva vi kan formidle, er det bare å øse opp Vi har årevis med erfaring – MEN noen ganger er vår kunnskap ikke helt topp Da er det du har sjans å komme med din viten Husk – det du har lært og lest er nyttig, så føl deg ALDRI liten Samarbeid & gjensidig respekt tas ofte for gitt Så jeg må yte mitt – og du må yte ditt Forventningspress, krav, læring, erfaringsutveksling, jeg håper vi får til et samarbeid For når du oppfyller og når dine mål, er det jo flott for BÅDE deg og meg Til syvende og sist og viktigst i vår tekniske travle hverdag Hvem er det vi server når vi utfører vårt radiograffag?

Når MR-en suser Og detektoren bruser Når kV stilles inn og knappen trykkes ned Hvem er de vi jobber for og med?

Hold Pusten nr. 1 / 2012

MR med filmer for barn Nå kan MR-pasienter se film mens de tar MR på Haukeland sjukehus.

Barn mellom fem og tolv år er målgruppen for det nye utstyret.

Målet med det nye tilbudet er bedre bildekvalitet ved undersøkelse av våkne barn.

Haukeland foretar hvert år rundt 1400 MR-undersøkelser av barn.

De fleste som blir undersøkt våkne, tar bildene på 3-Tesla maskinen der de nye filmmulighetene finnes.

Barnet kan følge med på det som skjer på skjermen i fotenden av maskinen, ved hjelp av et lite speil.

Både HD-skjerm og optiske kabler er spesiallaget for ikke å forstyrre bildene, og er grundig testet på forhånd.

Filmutstyret koster 220.000 kroner og er innkjøpt med tildelte midler fra Rebekka Ege Hegermanns Legat.

Mye erfaring: – Er du interessert i hva vi kan formidle, er det bare å øse opp. Vi har årevis med erfaring – MEN noen ganger er vår kunnskap ikke helt topp, skriver Annette Schjerven blant annet i diktet til kommende praksisstudenter. Her med kollegene på Barnerøntgen.

Foran f.v. Magnus Sveen Rise og Bente Johanne Backer.

Bak f.v: Vigdis Stenersen, Eva Platou Holsen, Annette Schjerven og Beathe Tollefsen.

FOTO: ØYVIND BLOM, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Video på speilet: Radiograf Roger Barndon viser frem videoskjermen barnet kan se via et speil. Lyden går via hørselvernet. Her tester LIS-lege Siri Blomberg mulighetene.

FOTO: ØYVIND BLOM, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

CT og MR i gave til Haukeland Det er RIS, PACS, DIPS, mAs-produkt og feltstørrelse Optimalisering, kvalitet og effektiv utførelse En sekk full av begrep, prosedyrer og teknikk blir lagret i hodet Hva dreier det seg om – hvem ligger på bordet?

De er sterke, svake, unge, gamle, tynne, tykke Din PASIENT – et medmenneske – et livets smykke Det er tålmodighet, instruksjon, snu hit og dit og hold pusten Ikke så enkelt alltid når pasienten er litt ”rusten” Det det handler om, ha alltid PASIENTEN I FOKUS, og du har oppnådd noe veldig viktig Da kan vi begge være trygge på at ditt valg av radiografyrket er riktig!

Jeg har like stor nytte av deg som student i praksis som du kan få av ditt opphold Det er viktig, riktig og nyttig å ha deg hos oss i helsevesenets mangfold LYKKE TIL! Annette Schjerven

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Trond Mohn har gitt ny CT-maskin i gave til Haukeland, og overrasket nylig med også å ville gi ny MR. - Gavene fra Mohn er uproblematiske i den forstand at det alltid er sykehusets prioriteringer som styrer hva pengene skal gå til, sa administrerende direktør Stener Kvinnsland til www.helse-bergen.no.

Med ny CT-maskin blir det enklere og raskere for universitetssykehuset å undersøke pasienter med akutte brystsmerter.

Gaven ble gitt gjennom Bergens medisinske forskningsstiftelse, og vil blant annet gjøre det enklere å skille friske og syke pasienter med akutte smerter i brystet.

Ny CT har stått på ønskelisten til hjerteavdelingen i ti år. Prisen for maskin inkludert ombygging har endt på rundt 15 millioner kroner.

Samtidig som den nye CT-maskinen ble markert før jul, annonserte Trond Mohn at han vil gi nok en gave til sykehuset. Denne gang ønsker han å gi en ny 3-Tesla MR-maskin.

- Jeg liker å gi, og sammen skal vi gjøre hverandre gode, vi skal ta ansvar – og vi skal ha mye gøy framover, sa han.

MR-maskinen koster 15-20 millioner kroner. Også denne gis gjennom Bergen medisinske Forskningsstiftelse.

19

RSNA 2011

Mer skreddersøm – mindre doser Mer skreddersøm, trådløse mobile systemer, og lavere CT-doser var blant de viktigste nyhetene på årets rekordstore RSNA-utstilling.

TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND OG TOMMY BERGLUND, KVALITETSSIKRINGSRADIOGRAF VED ST. OLAVS HOSPITAL OG AU-MEDLEM I NORSK RADIOGRAFFORBUNDS SENTRALSTYRE FOTO: HÅKON HJEMLY, FLICKR

Hold Pusten ønsket seg en oversikt over nyhetene på årets RSNA-utstilling, og vi spurte både norske utstillere og deltakere.

På en så stor kongress er det ikke mulig å fange opp alle nyheter. Det er vel også på grensen til urettferdig bare å skulle dra frem noen eksempler. I tillegg vil ikke alle være enige i hva som er å betrakte som nytt eller ikke.

Mange norske deltakere er kun ute etter helt konkrete produkter, og lar seg ikke avspore av

Over 59.000 deltagere Man skulle kanskje tro at økonomisk vanskelige tider i USA og Europa ville redusere antallet deltakere på RSNA-kongressen (Radiological Society of North America).

Det var ikke tilfellet for RSNA 2011.

Verdens største røntgenkongress er blitt enda større, og samlet nå over 59.ooo deltakere.

Flere mente likevel det virket som det var færre deltagere i år enn tidligere. Særlig i utstillingshallene var det bra med plass å bevege seg på. Grunnen til dette var nok at man hadde økt utstillingsarealet med tre prosent fra 2010, til hele 43.000m².

Fakta om RSNA 2011: • Deltagertallet var to prosent høyere enn året før • Økningen gjaldt alle grupper deltakere • Radiologene utgjorde en drøy fjerdedel av alle deltakere • Nær 10.000 kom fra utenfor Nord-Amerika.

• 670 utstillere

20

nyheter innen andre områder.

Vi vil likevel forsøke en oppsummering.

Presise robotbevegelser En nyhet flere av dem vi snakket med, hadde merket seg, var nyvinningene innen angiografi-/intervensjonsmodalitetene. Her har kappløpet om å kunne tilby den mest fleksible og praktisk anvendelige løsningen fortsatt.

GE kunne vise frem sin helt opphengsfrie løsning Discovery IGS 730. Denne rullet rundt på usynlige hjul, styrt ved hjelp av laserposisjonering. En slik løsning gjør modaliteten uavhengig av plasskrevende takoppheng eller gulvfeste, og ved behov kan den parkeres langt ute av veien for tilgang til pasientbordet.

Som med flere av konkurrentenes løsninger er dette et multi-axis system som synes å gi uendelige posisjoneringsmuligheter. En av konkurrentene er Siemens, og deres Artis zeego. Denne imponerte med sine hurtige og presise robotlignende bevegelser, og ligner svært på dem man har innen moderne bilproduksjon. Artis zeego vil nok ikke erstatte noe arbeidskraft med det første, men i følge Siemens kan den gjøre arbeidet på angiolaben enda bedre og mer effektivt.

Enda lavere doser Kappløpet om å ha CT med flest mulig detektorrader synes å ha bremset litt opp. Siemens lanserte en ny type detektor i år, men fokuset synes mer å være optimal utnyttelse av de tekniske løsningene man allerede har hatt en stund, med enda lavere doser, bedre bildekvalitet og større brukervennlighet. Kappløpet innen CT ser ut til å nå mest dreie seg om å kunne vise til de beste bildene til lavest mulig dose, fremfor bredde på detektor og kortest scantid.

Toshiba overrasket alle ved RSNA for noen år siden da de lanserte sin Aquillion One, med

Multi-axis: Siemens viste frem sin Artis zeego på RSNA 2011. Dette er et multi-axis system som skal kunne posisjoneres hvordan du enn måtte ønske det.

320 detektorrader og over 16 cm dekning pr rotasjon. Dette var den gangen en av de best hemmeligholdte og største nyvinninger vist på RSNA noensinne. I 2011 viste Toshiba en ny CT kalt Aquillion Prime, som skal være mellomleddet i sortementet med Aquillion 64 og Aquilion One.

Tomosyntese for microDose Philips hadde også flere nyheter å vise frem på RSNA 2011, blant annet en PETMR med midt-deling. Den åpenbart største nyheten var nok likevel deres tydelige tegn på helt nye satsing innen mammografi, Philips microDose.

MicroDose er kjent innen mammografimiljøet, men da som navnet på SECTRAs egen digitale løsning. Forklaringen er at Philips tidligere i 2011 kjøpte denne teknologien og rettighetene til microDose fra SECTRA. Philips jobber nå med utviklingen av

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Runde former: Philips har rendyrket sitt runde design, her i nye MR Ingenia 3.0T.

Håndrotsbilder: SECTRA sier de med sin Online Ostoporosis Assessment analyserer konvensjonelle håndrotsbilder fra alle digitale røntgenmodaliteter.

Ny CT: Geir Morten Hagen og Cato Nilsen

Litt hvile: Det kan være slitsomt å vise frem

viser stolt frem Toshiba sin nye CT, Aquillion

utstyr på utstillingen under RSNA, og også

Prime.

fantomer trenger å sette seg ned i blant.

tomosyntese-løsning for microDose.

SECTRA fortsetter sin satsing innen PACS/ RIS og granskningsløsninger. Da har også videreutviklet en tjeneste for analysering av tetthet i håndrotsbein, med tanke på å tidlig kunne evaluere fare for osteoporotiske brudd.

Målgruppen er først og fremst den samme som for mammografiscreeningen, og produktet ble også opprinnelig utviklet med tanke på bruk av microDose.

SECTRA sier de med sin Online

Ostoporosis Assessment analyserer konvensjonelle håndrotsbilder fra alle digitale røntgenmodaliteter.

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Skreddersydde løsninger Ved RSNA i 2010 ble det fra flere leverandører vist nyheter for mobilt og konvensjonelt røntgenutstyr. Videreutviklinger av disse ble også vist i år, og nå kunne alle levere trådløse detektorer som opsjon og trådløs kobling til sykehusenes nettverk. Det synes å være utviklet to

retninger; de som benytter Trixells detektorløsning (Siemens, Philips, Agfa, Shimadzu), og de som benytter en type detektor med innebygget batteri som kan byttes ved behov (Carestream, GE, Fuji,).

Det som ellers er generell trend for de mobile løsningene er; universelle detektorer (kan benyttes av flere røntgenapparater og buckyer), større bilder av pasienten tilgjengelig på apparatenes touchskjerm, brukergrensesnitt ligner stort sett på en vanlig lab fra samme produsent, de fleste leveres med LED blendelys, og de blir mindre og mer kompakte.

For skjelettlabbene er det blitt større spenn i forskjellige labløsninger, du kan finne det som passer akkurat deg og dine behov. På grunn av trådløse muligheter og også ny mulighet for større bruksfleksibilitet med detektorene, vil det åpne for mer skreddersydde løsninger basert på den enkelte brukers behov. n

21

RSNA 2011

Karriere som consultant radiographer Den britiske «Four-tier structure»-modellen gir radiografer mulighet for effektiv karriereutvikling. Consultant radiographer Judith Kelly fortalte om sin arbeidshverdag på RSNA 2011.

TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: CLARE SWAFFER/SYNERGY NEWS

«Advanced and Consultant Practice in Breast Imaging» var overskriften for Kellys foredrag. Hun har bakgrunn som advanced practicioner innen mammografi fra 1999 til 2003, og ble i 2004 en av de aller første i Storbritannia til å nå toppen av radiografers yrkeskarrierestige (Four-tier systemet), da hun ble consultant radiographer.

En consultant radiographer utfører de samme oppgaver som en consultant radiologist innenfor det fagområdet en er spesialisert i.

Kelly er til daglig å finne som Deputy Programme Director ved Chester Breast Care Unit, og er også Honorary Senior Research Fellow ved Universitetet i Salford.

Modell i fire lag På RSNA informerte hun om Four-tier structure, en fire-lags inndeling innført for radiografers karrieremuligheter i Storbritannia. Det er ingen garantert progresjon gjennom denne strukturen – i motsetning til det man har for medisinsk personell.

Mange ansatte har ikke mulighet til å avansere, og mange er glade for å forbli practicioner (”tradisjonelt” radiografnivå). Andre ønsker seg en karriere innen ledelse i stedet for avanserte klinisk praksis. Noen av radiografene på advanced practice-nivået er fornøyd med ikke å ha det fulle autonomiske ansvar som ligger til consultant radiographers, mens andre ønsker å oppnå consultant status uten at det oppstår mulighet for det.

Eksempler på hva advanced practice inkluderer: mammografi rapportering, barium klyster / måltidrapportering, A/E-rapportering, CT hode-rapportering, UL-utførelse og -rapportering, IV-injeksjoner.

Consultant radiographers utfører de samme oppgaver som en consultant radiologist, og for Judith Kelly innebærer det;

22

• Vurdering av valg for modalitet, diagnostikk av mammografi/bryst-UL/bryst-MR-bilder • Rekvirering og utførelse av biopsi • Konsultering av pasienter og formidling av resultater Pasienten trenger ikke være i kontakt med radiolog i det hele tatt i den bildediagnostiske utredning, der hvor en consultant radiographer praktiserer.

Ønsket forbedring Rapporten om Four-tier structure kom i 1999 og bygger på det nasjonale prosjektet Radiography Services Skills Mix. En så at mangelen på radiografer, radiologer og kreftleger var kritisk, i forhold til fortsatt utvidelse av krefttjenester for å møte publikums forventninger og regjeringens mål.

Det var også et press fra radiografer om muligheter for å utvikle effektive karriereutviklingsstiger, og ønske om kontinuerlig forbedring i levering av diagnostisering og behandling av kreft. Skill mix-prosjektet ble etablert for å introdusere og evaluere en ny lagdelt tjenesteleveringsmodell, designet for å avhjelpe disse behovene – derav fire lags struktur.

Må stå til ansvar Kelly fortalte at hun gjennom over ti år som tyder av mammografibilder selvsagt også har misset noen cancere. Det synes hun er tungt å tenke på, men hun sier også at hun vet det er uunngåelig, og at man bare må akseptere det. Hun vet også at hun risikerer å bli møtt med ”hva var det vi sa”-holdningen til enkelte radiologer om hun skulle gjøre en alvorlig feil.

Kelly er ikke sikker på hva radiologer tenker om seg selv når de gjør feil, men sier mange av dem hun har jobbet med, synes å ha en filosofisk holdning til det. Legene har blitt vant med å begå slike tabber, mens det er nytt for

RSNA-foredrag: Judith Kelly fortalte om «Four-tier structure»-modellen, som er innført for britiske radiografers karrieremuligheter.

radiografer å bli stilt overfor slikt ansvar.

Kelly etterlyser derfor bedre forberedelse på denne problemstillingen allerede i radiografers grunnutdanning.

Tar jobben med hjem Kelly oppsummerer rollen som consultant radiographer med at det definitivt ikke er en 8-16 jobb. Hun har mange lange dager, og føler seg ofte nødt til å ta jobben med seg hjem. Det krever stor grad av dedikering til jobben, som kan være belastende både tids- og følelsesmessig.

Kelly møter ofte på vanskelige kliniske problemstillinger, og vet at feil kan føre til at hun blir saksøkt. Rollen gir henne imidlertid stor grad av profesjonell tilfredshet.

Hun mener behovet for både advanced og consultant radiographers vil fortsette å øke som følge av økonomisk vanskelige tider, samt økende grad av eldre i befolkningen og derav større behov for kreftutredning og behandling.

Rollen consultant radiographer er fortsatt ikke like godt kjent og forstått overalt, og er åpenbart ikke noe for de lett skremte. n

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Yogesh Jha – en amisiøs radiograf fra Nepal Jha vant DoseWise-konkurransen i 2010 med et essay om strålehygiene, og fikk dekket alle utgifter for reisen til RSNA i Chicago.

Yogesh har ingen lang karriere bak seg som radiograf, 29 år og utdannet i 2006 som han er. Men han har allerede markert seg internasjonalt ved å vinne ISRRT og Philips’ DoseWise-konkurranse i 2010. Blant de 500 som deltok i konkurransen, var det Yogesh’ essay om hvordan radiografer bør jobbe strålehygienisk som ble foretrukket.

Premien var deltakelse med alle utgifter dekket på årets RSNA i Chicago. Etter at han vant DoseWise-konkurransen har Yogesh gått fra å være radiograf ved Dr. Iwamura Memorial Hospital and Research Center i Nepal, til å bli mastergrad student i Public Health ved Universitetet i Melbourne. Han planlegger så å ta en radiografirettet masterutdanning i Europa, og sier til Hold Pusten at han mer enn gjerne kommer til Norge for dette.

Yogesh er av den oppfatning at radiografi og

radiologi vil kreve mer spesialisering. Han tror radiografene vil måtte utvide sine læringsmål i grunnutdanningen, og siden spesialisere seg i en bestemt retning, hvor de vil måtte styrke både teknisk og klinisk kompetanse. Han er tilhenger av den typen utdanningsprogrammer Advanced Practioner har i Storbritannia og Radiology Assistents har i USA. Dette vil vi se mer og mer av i andre land, ifølge Yogesh.

Han har aldri vært på RSNA tidligere, men har fulgt med på nettsider og i publikasjoner herfra i flere år. På spørsmål om hva som har gitt størst inntrykk, svarer han PETMR, IT-løsningene og Molecular Imaging. Han poengterer kongressens unike samling av både faglig teori og bildediagnostisk utstyr og hjelpemidler. Ved siden av dette er han også svært fornøyd med den sosiale delen av kongressen, og har nå mange nye faglige bekjentskaper inn i sin videre radiografkarriere.

Vant reise: Yogesh Jha vant DoseWisekonkurransen 2010.

Her kan du lese mer om hvorfor Yogesh ble kåret til vinner av Dosewise konkurransen: http://www.isrrt.org/NewsBot. asp?MODE=VIEW&ID=11758&SnID=2 n

Carsten Lauridsen med poster på RSNA «Assessment of the Diagnostic Performance of Radiologists and Radiographers in the Interpretation of CT Colonography» Carsten Lauridsen ble presentert i Hold Pusten nr. 8/2011, med intervju og republisering av hans vitenskapelige artikkel om radiografers gode prestasjoner innen tyding av Oppsummering: Resultatene er oppsummert i dette utdraget fra posteren.

CT-colon. Under RSNA presenterte Carsten en poster basert på sitt doktorgradsarbeid om dette temaet, og vakte stor interesse. De tilmålte minutter ved visningsskjermen var rett og slett ikke nok til å vise arbeidet til alle som ønsket det.

I sin studie sammenlignet Carsten fire trente radiografer med to erfarne radiologer, og deres prestasjoner ved tyding av CT-colon. Alle tyderne var blindet for hverandres resultater, og benyttet både 2D og 3D visningsteknikk.

Radiografene skilte seg svært lite ut både i sensitivitet og spesifisitet i forhold til de erfarne radiologene.

I posteren viste Carsten også til større studier som viser lignede resultater. Han konkluderer med at radiografer kan oppnå sammenlignbar nøyaktighet i tyding av CT-colon som radiologer, med tilsvarende nivå Jobbet sammen: Philippe Lefere (t.v.), M.D. VCTC - Virtual Colonoscopy av trening.

Teaching Centre, Belgia og Carsten Lauridsen. Lefere har vært medforfatter på presentasjonen, og Lauridsens veileder på prosjektet.

Hold Pusten nr. 1 / 2012

23

RSNA 2011

Endringer for praksisområdet Det amerikanske radiografforbundet har et eget råd som oppdaterer praksisstandarder hvert fjerde år. «Changes in the Scope of Practice: Gaps and Overlaps» var tittelen på Donna Thaler Longs RSNA-foredrag.

av 2000-tallet, var mange klar over at det var en stor andel av radiografiske teknologer uten utdanning på bachelornivå. Av den grunn er det noen RA-programmer i USA som tilbyr denne videreutdanningen som en del av bachelor og noen som del av master.

TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Long er såkalt President-elect i det amerikanske radiografforbundet (ASRT). Presidentelect innebærer et valgsystem hvor presidenten for neste periode allerede er valgt, og inngår i lederteamet sammen med inneværende og gjerne også foregående leder. Long var en av foreleserne på en sesjon om radiografers praksisomfang, Scope of Practice.

De mest etablerte profesjonene har en eller annen samling med kriterier eller sett med standarder, som definerer hva som er ansett akseptabelt og tillatt aktivitet, sa Long. Disse standarder skal være til hjelp for yrkesutøverne selv, ledere og for pasienter for å forstå hva som kan forventes av enhver spesialist, og for å kunne evaluere og tilpasse praksisrutiner.

Eget råd for radiografers praksis ASRT Practice Standards definerer således bredden av praksis radiografer kan være kompatible med innen radiologiske virksomheter.

ASRT Practice Standards skal fungere som guide for klinisk radiografpraksis i hele USA. Det er utarbeidet standarder for 11 områder så langt, Bein densitometri, Angiografi/intervensjon, CT, MR, Mammografi, Nukleær/PET, Stråleterapi, Konvensjonell røntgen, Ultralyd og Radiologis Assistant. I tillegg er det under utarbeidelse standarder for medisinsk dosimetri og for kvalitetssikringsarbeid.

Praksisstandardene oppdateres hvert fjerde år av et eget råd oppnevnt av ASRT-styret. Styret har en egen ansvarlig kontaktperson som håndterer alle henvendelser vedrørende spørsmål om radiografers praksis, hva de har lov til å gjøre, hva kan forventes osv. Dette er ikke alltid like enkelt å svare på, da man må se til både hva ASRTs holdning er, hva akkrediteringsstandarder sier, og også mulige individuelle staters og overordnede (Federal) reguleringer.

Scope og standarder Hva er så forskjellen mellom Scope of Practice og Practice Standards?

Scopes er hva radiografer kan gjøre, mens

24

standards er hvordan vi gjør det. I en oversikt over Scope of Practice vil en finne lister over alle tillatte oppgaver og handlinger en individuell radiograf kan utføre, mens Practice Standard-kriterier vil beskrive nødvendige og kompatible handlinger eller aktiviteter for å utføre disse oppgavene. Begge anvendes for utarbeidelse av stillingsinstrukser og praksisparametre.

Godkjent i 29 stater For sykehusene er ikke grad noe viktig tema, men mer omfanget av praksis. Ifølge Jason Barret, president i Society of Radiology Extenders, er sykehusene kun interessert i å vite at RA-ene har gjennomgått relevant teori og praktisk trening på avansert nivå. Pr. dags dato har 29 stater anerkjent Radiology Assistant og/ eller Radiology Practitioner Assistant. Når man godkjennes i sin aktuelle stat, gir sykehusene

«RA-yrkesgruppen vil bli enda mer attraktiv i årene som kommer» Eksempel på Scope of Practice element, hentet fra Cardiovascular Interventional Technology Specific Scope of Practice Statement #8: • Plassering, monitorering og fjerning av perifert innsatt sentralt kateter, som beskrevet for lisensiert uavhengig utøver.

Dette omfanget av praksisen er hensiktsmessig hvis den enkelte utøver oppfyller utdannings- og sertifiseringskravene for kardiovaskulær radiografene i deres beskrevne Practice Standards.

ASRT utarbeider sine Scope of Practice så lite begrensende som mulig, for å unngå juridiske dilemmaer i forhold til radiografers svært varierte praksis i USA. Dette tillater også en viss variasjon mellom stater og institusjoner, ifølge Donna Long.

RA-gruppen mer attraktiv Hold Pusten nr. 2-2011 hadde en artikkel om Radiology Assistents, en ny gruppe videreutdannede radiografer i USA. Yrkesgruppen er et resultat av mange års samarbeid mellom de to amerikanske radiografforbundene (ASRT og ARRT) og radiologforeningen (ACR), hvor man ønsket en mer avansert radiograf til å kunne avlaste og gjøre radiologens hverdag mer effektiv.

Da RA-programmene kom på begynnelsen

kreditering for arbeidsoppgaver i henhold til Scope of Practice.

Den føderale lovgivningen er en viktig regulerende faktor fordi pasienter som er med i Medicare (offentlig helseforsikringsordning for eldre og handikappede i USA), ikke har tilgang til RA-tjenester på grunn av manglende anerkjennelse av Medicare og Medicade Services.

Lovgivningen er nå i ferd med å endres, og den delen kalt ”Social Security Act” vil da formelt anerkjenne RA og RPA (både Radiology Assistant og Radiologi Practitioner assistent) som mid-level helsetilbydere.

Mer attraktiv yrkesgruppe Lovforslaget, med tittelen HR3032 Medicare Access to Radiology Care Act (MARCA), vil også gjøre at radiologer kan fakturere for tjenester som RA/RPE utfører for dem til en redusert sats på 85 prosent. En annen viktig komponent i MARCA refererer til ønsket om at statene selv skal få definere omfanget av praksis og nødvendig nivå av radiologveiledning.

Barett ønsker ikke det at føderale byråkratiet skal tynges av forespørsler om konstant endring av tilsynsnivåer og omfang av praksis, og mener denne tjenesten er bedre håndtert selv av de individuelle statene. Barett tror lempen i kravet om tilstedeværende radiolog, samt innføring av refusjonsrettigheter vil gjøre RA-yrkesgruppen enda mer attraktiv i årene som kommer. n

Hold Pusten nr. 1 / 2012

FAGARTIKKEL

ABSTRACT

Objectives: The transition from analogue to digital radiography may have reduced the motivation to perform proper collimation, as the digital technique has made it possible to mask areas irradiated outside the area of diagnostic interest (ADI). We examined the hypothesis that collimation practices have deteriorated since digitalisation.

Methods: After defining the ADI, we compared the proportion of the irradiated field that was outside the ADI in 86 digital and 86 analogue frontal lumbar spine radiographs (Mann-Whitney test).

Fifty of the digital images and 50 of the analogue images were from a Norwegian hospital and the remainder from a Danish hospital. Consecutive digital images were compared with analogue images (from the hospitals´ archives) produced the last 4

years prior to digitalisation. Both hospitals’ standard radiographic procedures remained unchanged during the study. For digital images, the irradiated field was assessed using non-masked rawdata images.

Results: The proportion of the irradiated field outside the ADI was larger in digital than in analogue images (mean 61.7% vs.

42.4%, p < 0.001), also in a subsample of 39 image pairs that

could be matched for patient age (p < 0.001). The mean total field size was 46% larger in digital than in analogue images (791 sq. cm vs. 541 sq. cm).

Conclusion: Following the implementation of digital radiography, considerably larger areas were irradiated. This causes unnecessarily high radiation doses to patients.

Lumbar spine radiography – poor collimation practices after implementation of digital technology L.G. Zetterberg, MSC1,2 and A. Espeland, MD PhD3,4 1

Department of Public Health and Primary Health Care, University

of Bergen, Bergen, Norway 2

Department of Radiography, University College Nordjylland,

Aalborg, Denmark 3

Department of Radiology, Haukeland University Hospital, Bergen,

Norway 4

Section for Radiology, Department of Surgical Sciences,

University of Bergen, Bergen, Norway

In medical imaging, radiation doses to patients should be kept as low as reasonably achievable (ALARA) [1]. This requires proper collimation. Limiting the irradiated field to the area of diagnostic interest (ADI) is essential, since the dose increases with irradiated area [2]. Digital image processing programs can be used in daily practice to mask an unnecessarily large collimation [3] so that one can no longer see whether the image is optimally collimated or electronically edited.

This could reduce the motivation to carry out proper collimation. However, no previous study seems to have evaluated this issue.

We therefore examined the hypothesis that

Hold Pusten nr. 1 / 2012

collimation practices have deteriorated since the implementation of digital radiography.

Methods and materials This study was conducted at a large Norwegian and a smaller Danish hospital.

To avoid any temporary changes in collimation practices due to the study itself, the data acquisition was completed prior to informing relevant staff. Norwegian Social Science Data Services approved the study. No approval was required from the Danish Data Protection Agency or the appropriate research ethics committee.

Sampling of images We included 86 analogue and 86 digital lumbar spine frontal radiographs, 50 of each from the Norwegian hospital and 36 of each from the Danish hospital. Both hospitals had unchanged procedures for lumbar spine radiography during the study. An image was eligible for this study if the patient was aged 18 years or more and the image was not taken using fluoroscopic guidance (not an acceptable practice) and did not reveal osteosynthesis materials (may require larger collimation).

Artikkelen er tidligere publisert i The British Journal of Radiology, 84 (2011), 566-569.

Den er gjengitt med tillatelse fra forfatterne og Copyright Clearance Centre. © 2011 The British Institute of Radiology.

In both hospitals’ archives, analogue images are stored in envelopes sorted consecutively by date of birth, year of birth and social security number. Starting with an arbitrary date of birth, consecutive envelopes were searched for eligible images from the last four years prior to both hospitals starting digitalisation in 2000.

The images were included consecutively in the order they were found. Eligible digital images from 1 January 2008 to 1 September 2008 were included consecutively in the order they had been taken, from three X-ray rooms at the Norwegian hospital and from the only X-ray room at the Danish hospital used for lumbar spine radiography. Sampling continued until the stated number of images had been included from each hospital.

Collimation To assess collimation, size measurements (in centimetres) were made of the analogue

25

FAGARTIKKEL

sections of the image (Figure 1). The same 6.7 cm. observer performed Cranial distance outside ADI: (6.7/40)100 = 16.8% all the measurements.

To assess measurement variations, this observer measured all distances twice on 10 analogue and 10 Irradiated area outside ADI: (14 x 40) – (14-(1.7+0,7)) x (40digital images in a (6.7+7)) = 560 – 305 = 255 Height pilot study. As a per40.0 cm Irradiated area outside ADI in % of total irradiated area: (255/560) x centage of the mean 100 = 45.5% measured distance, the mean (maximum) difference between the two measurements was 1.4% 7.0 cm.

(7.8%) for analogue Caudal distance outside ADI: (7.0/40)100 = 17.5% and 2.0% (7.8%) for digital images.

0.7 cm.

1.7 cm.

The percentage of Left lateral distance outside ADI: Right lateral distance (0.7/14)100 = 5.0% outside ADI: the irradiated field (1.7/14)100 = 12.1% outside the ADI in the cranial part of the image was calFigure 1: Example of measurements and calculations based on the culated as the height area of diagnostic interest (ADI). of the cranial area outside the ADI divided by the total height of films using a ruler. Digital raw-data images the irradiated field multiplied by 100. Similar showing the total non-masked irradiated calculations were performed for each image field were only available at the X-ray rooms’ section and for the total area outside the ADI workstations, which lacked practical tools for measuring size. The measurements were there- (Figure 1). It was not possible to perform these fore made on the workstations’ monitors using calculations for images lacking parts of the ADI and they were not included (4 of 90 digia physical ruler. The monitors displayed the images in reduced size. We calculated the pro- tal and 8 of 94 analogue, otherwise eligible images). portion of the irradiated field that was outside We also calculated the mean total irradiated the area of diagnostic interest (ADI) for each field size in square centimetres. For analogue analogue and digital image. Finally, we comimages, we used the measured mean value. pared the proportions outside the ADI for the Since digital images were visualised in reduced analogue and digital images as a whole. size on the monitors, we up-scaled the measuWe defined the ADI for the purpose of this red mean value for these images as follows: We study, based on literature [4], the Norwegian assumed an equal mean size of the ADI in squhospital’s standard projection and measureare centimetres in digital and analogue images ment considerations. This ADI served as a reference enabling collimation to be compared (unchanged patient size after digitalisation).

We defined the up-scaling factor f as the meabetween images – not as a standard against sured mean ADI for analogue images divided which every collimation can be judged. It by the measured mean ADI for digital images. was defined as the area bordered cranially by The mean total irradiated field size in square a horizontal line at the cranial border of the centimetres for digital images was calculated as medial part of the twelfth rib, caudally by a horizontal line at the caudal border of vertebra the measured mean size multiplied by f.

The assumption of equal mean size of the S1, and laterally on each side by a vertical ADI in square centimetres in digital and line at the lateral border of the transverse analogue images was supported by digital test processes. images of a steel ruler placed inside the comThe height and width of the total irradiated puted radiography (CR) cassette at the Danish field were measured, as was the distance from hospital. A 10.0 cm distance on the steel ruler the ADI to the outermost edge of the irradiameasured 5.2 cm on the monitor when the ted field on the cranial, caudal, right and left Width 14.0 cm

26

ruler was placed vertically and 4.9 cm when it was placed horizontally. We multiplied the mean ADI measured on this monitor by 1/ (0.52 x 0.49). The resulting mean ADI (751 sq. cm) for digital Danish images was similar to the mean ADI for analogue Danish images (773 sq. cm, i.e. only 2.9% larger). Partly due to the reorganisation of radiography rooms, we did not obtain test images of a ruler at the Norwegian radiography rooms.

Analyses We compared results from digital and analogue images using a Mann-Whitney test, because histograms indicated that the data distribution differed from the normal distribution. Since patient age could affect collimation, the area outside ADI was also compared in those digital and analogue images that could be matched in pairs by patient age in whole years (39 image pairs comprising 78 of the 172 included images).

Results The proportion of the irradiated field outside the ADI was larger in digital than in analogue images (mean 61.7% vs. 42.4%, p < 0.001). The distance from the ADI to the outermost edge of the irradiated field was larger cranially, caudally and on both sides (p < 0.001) (Table 1).

The irradiated area outside the ADI was also larger in digital than in analogue images at each hospital separately (Norwegian: mean 63.1% vs. 37.5%; Danish: mean 59.8% vs. 49.1%; p < 0.001 for both). This applied to all sections of the Norwegian images (p <0.001) and laterally (p <0.001), and caudally (p = 0.012) but not cranially (p = 0.66) in the Danish images.

Patients in the digital group were older (mean 57 years, median 58 years, range 19-87 years) than patients in the analogue group (mean 52 years, median 51 years, range 18-94 years). However, the age difference did not contribute to an increase in irradiated area outside the ADI. Also in images matched for patient age the proportion of the irradiated field outside the ADI was significantly larger in the digital than in the analogue images (mean 60.9% vs. 38.0%, p <0.001).

In the whole sample, the mean total irradiated field in digital and analogue images was 791 sq. cm and 541 sq. cm, respectively, i.e.

46% larger in digital images.

Discussion We found a marked and consistent deterioration in collimation of lumbar spine radiographs

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Table 1. Irradiated field outside the area of diagnostic interest (ADI) in 86 analogue and 86 digital lumbar spine frontal radiographs Mean (minimum – maximum) Analogue

Digital

Total area outside ADI in % of total irradiated field

42.4 (15.4 – 63.1)

61.7 (47.6 – 82.4)

Cranial distance from ADI to edge of irradiated field in % of total irradiated height

14.4 (0.3 – 2.8)

21.3 (4.4 – 40.4)

Caudal distance from ADI to edge of irradiated field in % of total irradiated height

12.9 (0.3 – 40.3)

18.5 (0.0 – 32.9)

Left lateral distance from ADI to edge of irradiated field in % of total irradiated width

10.7 (0.8 – 24.7)

17.5 (4.7 – 33.7)

Right lateral distance from ADI to edge of irradiated field in % of total irradiated width

10.3 (0.7 – 28.8)

19.2 (8.3 – 47.1)

All percentages are significantly larger for digital images than for analogue images: p < 0.001, Mann-Whitney test.

at two different hospitals, with considerably larger areas being irradiated after the implementation of digital radiography. The 46% increase in irradiated field size indicates a similarly higher radiation dose to patients.

Such an increase may go unnoticed, since it can be masked on the final images.

The lumbar region contains radiation-sensitive tissue types and has great tissue thickness, which in turn can produce scattered radiation [5]. Lumbar spine radiography contributed a larger mean effective dose per 1000 inhabitants in Norway in 2002 (39 mSv) than any other X-ray examination except barium enema (64 mSv) and pelvic/hip X-rays (45 mSv) [6].

Based on national data from 2006, the Danish National Board of Health states that a 1.4 mSv effective dose is the reference dose for lumbar spine radiography and that a 7 mGy entrance skin dose (ESD) is the reference dose for AP projection [7]. Our findings indicate that improved collimation could be used to lower these doses.

In daily practice, the irradiated field cannot exactly match the ADI. Attempts to achieve this would result in frequent retakes. However, large radiation doses can be avoided by, at the least, reverting to the ‘analogue’ collimation practice (analogue images were also substantially bigger than the ADI). To achieve this, one might consider 1) continued focus on collimation in the education of radiographers, 2) standard procedures that do not allow masking

Hold Pusten nr. 1 / 2012

of the irradiated area, and 3) automated technology that closes the collimators when new projections are selected in order to ensure active collimation.

This study had both strengths and limitations. We took the opportunity to assess changes in collimation practices before the analogue images were destroyed. Hospitals in Norway and Denmark are obliged to store all radiological images for at least 10 years and the study hospitals had all relevant images available. We ensured that there was time for any new ‘digital’ collimation practices to develop; we did not assess images from the first three to five years after digitalisation. During this period, factors other than digitalisation could cause poorer collimation practices. However, we ruled out two potential causes: changed radiography procedures and increased patient age.

Data on radiation dose, patient size and radiographer characteristics were not available.

However, the large image samples prevented random errors due to uneven distribution of patient size in the two image groups and ensured that many different radiographers had produced the images. Based on rotation plans, workforce size and the length of the data acquisition period, we estimate that the digital images were taken by 47 different radiographers. The analogue images were from a longer time period and may therefore have involved a larger number of radiographers. We have no data indicating that the deterioration

in collimation may be due to reduced radiographer experience.

Our consistent findings regarding lumbar spine radiographs from two different hospitals in two different countries may also be valid elsewhere. Collimation can be masked on any digital projection and we are not aware of any specific issues in lumbar spine imaging that would cause poorer collimation of such images than of other images after digitalisation. Our findings are therefore likely to apply to other digital images, but this has to be confirmed in further studies.

Conclusion This initial study of lumbar spine radiographs provided support for the hypothesis that collimation practices have deteriorated since the transition from analogous to digital X-ray equipment. Such a change in practices causes unnecessarily high radiation doses to patients and should be reversed.

Acknowledgements We would like to thank the radiological departments that have enabled the necessary data collection. n

REFERENCES • International Commission on Radiological Protection. Recommendations of the International Commission on Radiological Protection. ICRP 1977, Publication 26, Annals of the ICRP. • Carlton RR, Adler AM. Principles of radiographic imaging: an art and a science. 4th edn. Albany, Delmar Thomson Learning, 2006.

• Uffmann M, Schaefer-Prokop C. Digital radiography: The balance between image quality and required radiation dose. Eur J Radiol 2009;72:202-8 doi:10.1016/j.ejrad.2009.05.060 • Bontrager KL, Lampignano JP. Textbook of radiographic positioning and related anatomy. 6th edn.

St. Louis, Elsevier Mosby, 2005.

• Bushberg JT, Seibert JA, Leidholdt EM, Boone JM. The essential physics of medical imaging. 2nd. edn. Philadelphia, Lippincott Williams & Wilkins, 2002.

• Børretzen I, Lysdahl KB, Olerud HM. Diagnostic radiology in Norway – trends in examination frequency and collective effective dose. Radiat Prot Dosimetry 2007;124:339-47.

• Guidelines on patient doses and reference doses for x-ray examinations – conventional radiography, J.nr.: 3715-213-2006 [homepage on the Internet]. Copenhagen: Sundhedsstyrelsen, Statens institut for Strålehygiejne 2006 [cited 2010 May 9]. Available from: http://www.sst.dk/ publ/Publ2006/SIS/Vejl_referencedoser_konv/ Vejledning_referencedoser_konv.pdf

27

ARBEIDSLIV

Lykkelige omstendigheter?

Når en radiograf blir gravid, bør sjefen straks få vite det. Strålefare og turnus må vurderes, slik at de lykkelige omstendighetene også blir sikre omstendigheter.

TEKST: MORTEN ERIKSEN, FORHANDLINGSLEDER NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: FOTOLIA/YURI ARCURS/ALENA OZEROVA

Mange medlemmer i Norsk Radiografforbund er opptatt av spørsmål rundt omplassering av gravide, og rettigheter knyttet til dette. Sekretariatet mottar stadig slike henvendelser – ikke så overraskende når man vet at flertallet av medlemmene er kvinner, og at mange er relativt unge.

Omplassering og turnusfri Grunnlaget for omplassering av gravide finner vi i Strålevernforskriften. § 21. Dosegrenser m.m.

All stråleeksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig, og følgende dosegrenser skal ikke overskrides: e) For gravide kvinner gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 mSv for den resterende delen

av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent.

I henhold til denne forskriften skal fosteret skjermes for strålingsfare. Dette innebærer at i de situasjoner hvor det er en risiko for at fosteret kan bli utsatt for strålingsdoser som overtiger 1 mSv, må den gravide omplasseres til annet arbeide.

I praksis blir dette gjerne løst ved at gravide arbeidstakere fritas for kvelds- og natt-turnus da det på dagtid er enklere å fordele arbeidsoppgavene på en slik måte at den gravide ikke utsettes for strålingsfare.

Det er i denne sammenheng viktig at gravide arbeidstakere orienterer arbeidsgiver om graviditeten på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at uheldig stråling kan unngås.

Dette har du krav på Dette er noe av det du har krav på som gravid arbeidstaker i Norge.

Legebesøk En gravid arbeidstaker har rett til fri fra arbeid med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll når slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden.

Sykefravær Hvis du må være borte fra arbeidet fordi du er syk under svangerskapet, regnes det som vanlig sykefravær. Fraværet skal ikke regnes som en del av fødselspengeperioden. De siste tre ukene før fødselen avløses sykepenger av fødselspenger.

Svangerskapspenger Kvinner i risikofylt arbeidsmiljø som må slutte å arbeide på grunn av graviditeten, kan få

28

rett til svangerskapspenger. Vilkårene er at kvinnen etter bestemmelser i lov eller forskrift er pålagt å slutte i arbeidet og at det ikke er mulig for arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidet eller å omplassere kvinnen.

Svangerskapspenger utbetales fra det tidspunkt kvinnen er pålagt å slutte i arbeidet og fram til tre uker før fødselen, da kvinnen går over på fødselspenger. Svangerskapspenger beregnes på samme måte som sykepenger.

Trygt arbeidsmiljø Arbeidsgiver har plikt til å ta hensyn til eventuelle skadelige stoffer i arbeidsmiljøet, og om nødvendig gi kommende småbarnsforeldre annet arbeid eller tryggere arbeidsmiljø.

KILDE: WWW.REGJERINGEN.NO, BROSJYREN «SMÅBARNFORELDRES RETTIGHETER»

Ut av turnus Når det gjelder hvilke rettigheter den gravide har i forhold til lønn, er dette for ansatte i helseforetakene regulert i «Sosiale bestemmelser», pkt. 1.1 og 1.4.

I henhold til disse punktene skal gravide som omplasseres beholde sin avtalte lønn, inkludert eventuelle tillegg for turnus-/ skiftarbeid.

Dette har i de fleste tilfeller vært håndtert i henhold til avtalen. Imidlertid har det i det

Hold Pusten nr. 1 / 2012

siste dukket opp problemstillinger knyttet til arbeidstid.

Det har vært flere saker hvor arbeidsgiver, i forbindelse med overføring av gravide til dagarbeid, har krevd at de må øke arbeidstiden slik at de mister arbeidstidsreduksjonen de har på grunn av vakt-og turnusarbeid.

Skal ha samme arbeidstid Norsk Radiografforbund har hele tiden hevdet at gravide arbeidstakere ved overføring til

Hold Pusten nr. 1 / 2012

dagarbeid skal beholde den avtalte arbeidstiden. Dette har imidlertid ikke blitt akseptert av alle arbeidsgivere. Norsk Radiografforbund har derfor tatt opp saken med arbeidsgiverforeningen Spekter, og fått medhold i at den avtalte arbeidstiden før omplasseringen skal videreføres, selv om den ansatte går over til kun å arbeide dagtid.

Dette er i tråd med tidligere praksis og innebærer at gravide arbeidstakere ikke mister rettigheter selv om de omplasseres som en

konsekvens av at arbeidet må tilrettelegges for at fosteret ikke skal utsettes for strålingsfare.

NRF forventer at problemstillingen blir håndtert på samme måte også av arbeidsgivere som ikke er medlemmer av arbeidsgiverforeningen Spekter.

Har du flere spørsmål om graviditet og omplassering? Ta kontakt med NRFs sekretariat. n

29

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Nukleærmedisin Nukleærmedisin inn i en ny tid - nye metoder, nye muligheter 14. til16. mars 2012 på hotell Admiral på Bryggen i Bergen sentrum Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, Norsk Radiografforbund, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

Læringsmål: Oppdatere og utvikle kompetansen om kunnskapsbasert praksis, nye radiofarmakon, hotlabsarbeidet, CT i nukleærmedisin, stråledose til pasient og personale, skjelettscintigrafi m/SPECT/SPECT/CT, multimodalitet - PET/ CT, SPECT/CT, UL og PET tracere. Endringer i faget de siste 40 år og hvordan planlegge et PET-senter er også tema.

Påmelding og program: www.radiograf.no g Kurs

Internasjonalt 2012:

28.02 - 29.02 01.03 - 05.03 29.03 - 01.04 22.04 - 24.04 05.05 - 11.05 05.05 - 13.05 07.06 - 10.06 15.06 - 15.06 25.06 - 27.06 27.06 - 30.06 15.09 - 19.09 27.10 - 31.10 25.11 - 30.11

Developing excellence in clinical leadership, SCoR London ECR 2012, Wien AIUM Ultrasound in Medicine, Phoenix EUROSON 2012, Madrid ISMRM, Australia ESTRO, Barcelona ISRRT World Conference, Toronto ESGAR 2011, London UKRC, Manchester CARS, Pisa CIRSE 2012, Lisboa EANM, Milano RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KONFERANSER på vår internettside: www.radiograf.no

30

Hold Pusten nr. 1 / 2012

www.radiograf.no

Norsk Radiografforbund 2012:

14.03 - 16.03 18.04 - 18.04 18.04 - 20.04 07.05 - 10.05 09.05 - 09.05 23.05 - 25.05 26.09 - 28.09 10.10 - 12.10 24.10 - 26.10 05.11 - 09.11 14.11 - 16.11 21.11 - 23.11

Nukleærmedisin inn i en ny tid - nye metoder, nye muligheter FLSB - seminar (www.varmote.no) Vårmøte 2012 – Expo på Fornebu (www.varmote.no) CT-kolografiskolen Ultralyd - dagseminar for radiografer og ledere Stråleterapi – doseplanleggingsteknikker Høstkonferansen og Lederdagene MR – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk CT – kunskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Mammografi Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett – kunnskapsbasert undersøkelsesmetodikk og diagnostikk

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Vårmøte 2012 Arena for bildediagnostikk og intervensjon 18. - 20. april på Quality Hotell Expo Fornebu FLSB (Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk) arrangerer seminaret ”Bildediagnostikkens plass i standardiserte pasientforløp” på dagtid 18. april.

www.varmote.no Arrangører:

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Samarbeidspartnere:

31

FORBUNDSAKTUELT Står på for fagutviklingen En engasjert gruppe radiografer bidrar til å lage et godt kursprogram for Norsk Radiografforbunds medlemmer – i nært samarbeid med fagutviklingsleder Hans Flaata.

Tar imot forslag Fagkursgruppen er takknemlig for alle innspill til kurstemaer. Ønsker kan sendes på e-post til kurs@radiograf.no

TEKST OG FOTO: TONE STIDAHL

Fagradiograf Rolf Svendsmark ved OUS/ Rikshospitalet er en av dem. Han har spesialisert seg innen MR, og tatt mastergrad innen dette.

– Interessen for MR ble født allerede under radiografutdanningen. Jeg skjøt gullfuglen når jeg som fersk radiograf fikk sjansen til å jobbe med MR på Rikshospitalet. Min daværende sjef, Eldrid Winther-Larssen, stilte store krav til kvalitet og faglighet, og jeg kunne ikke fått en bedre mentor. Nå får jeg tid og mulighet til å fordype meg i faget, noe jeg dessverre tror er sjelden i radiograf-Norge, sier Svendsmark.

Han er opptatt av å dele kunnskap.

– Tilegnet kunnskap lever kun videre dersom det videreformidles. Det er, til min store glede, i ferd med å bli mange dyktige og faglig stolte radiografer som tør å stå fram og presentere faget vårt. På det siste MR-kurset hadde vi hele fem radiografer som bidro med presentasjoner på meget høyt nivå, sier han.

I stadig utvikling – Radiografiyrket er i stadig utvikling. Man må hele tiden følge med og oppdatere seg. Jeg synes det er veldig kjekt å få være med og

Bred kompetanse: De bidrar med kompetanse, faglige entusiasme og kontaktnett. NRFs fagkursgruppe består av (bak fra venstre) Janani Moorthy, Lilian McLisky, Gunn Svenning, Yngve Skar, Bodil Lura, Hans Flaata, Hilde Karin Salbu, Joanna Kristiansen og Rolf Svendsmark. Lill Iren Simonsen og Kamilla Albrigtsen var ikke til stede da bildet ble tatt.

påvirke det faglige innholdet på CT-kursene, sier Joanna Kristiansen, fagradiograf for CT ved OUS/Rikshospitalet.

NRFs fagkursgruppe er satt sammen av en person for hvert av fagområdene man tilbyr fagkurs i. Medlemmene lager fagkomiteer for hvert enkelt kurs, for å finne frem til temaer og forelesere, mens fagutviklingsleder Flaata har totalansvaret for NRFs fagkurstilbud.

Ønsker å formidle Kamilla Albrigtsen, seksjonsradiograf for generell seksjon ved radiologisk avdeling, Kristiansand, er også medlem av NRFs sentralstyre, og fungerer dermed som bindeledd mellom styret og fagkursgruppen.

Yngve Skar er radiograf ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og har videreutdanning blant annet i strålevern – noe han brenner for, og håper å kunne bidra med gode måter å formidle på. Øvrige medlemmer i fagkursgruppen er Lilian McLisky, fagradiograf for CT røntgen ved Oslo legevakt, Hilde Karin Salbu, avdelingsradiograf ved Haukeland Universitetssykehus, Gunn Svenning seksjonsradiograf ved angio/intervensjon ved Stavanger Universitetssykehus, Janani Moorthy, stråleterapeut ved OUS/ Radiumhospitalet, Bodil Lura, fagradiograf ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Lill Iren Simonsen ved OUS/ Ullevål, som har bidratt til NRFs traumekurs i en årrekke. n

Arbeidsliv FOTO: TONE STIDAHL

Hei! MORTEN ERIKSEN Forhandlingsleder morten@radiograf.no I denne spalten presenteres typiske spørsmål fra NRF-medlemmene.

Send gjerne inn egne spørsmål til: morten@radiograf.no

Jeg har jobbet som radiograf ved samme sykehus i fire år. Nå kunne jeg tenke meg å ta videreutdannelse innen helseledelse, med tanke på å etter hvert få meg en annen jobb innen helseforetaket.

Har jeg krav på å få fri fra jobben til studier og lesedager? Og hvordan kan jeg sikre at arbeidsgiver vil benytte seg av min nye kompetanse når jeg en gang er ferdig?

Hilsen Trude

32

Hold Pusten nr. 1 / 2012

• Står på for fagutviklingen • Nye forsikringstilbud • Forbundslederen • Artikkelprisen • Ny daglig leder i NRF • Tegneserie

Nye forsikringstilbud NRFs forsikringskontor har satt sammen en ny forsikringspakke for medlemmene. Unison Forsikring har tatt over de fleste kollektive forsikringene, og gir medlemmer 15 prosent rabatt på privat skadeforsikring.

TEKST: TONE STIDAH

Etter en forhandlingsrunde med ulike forsikringsselskaper valgte Norsk Radiografforbund høsten 2011 å inngå avtale med Unison Forsikring og Ace. Avtalen med Gjensidige ble sagt opp, og de kollektive livs-, uføre- og ulykkesforsikringene overført.

Fra januar 2012 er Unison ny leverandør av NRFs livs- og uføreforsikringer, mens Ace fortsetter som leverandør av den obligatoriske ulykkesforsikringen.

Noe for alle Følgende forsikringer tilbys nå alle NRF-medlemmer:

Obligatorisk livs-, uføre- og ulykkesforsikring Alle trekkes 145 kroner i måneden for disse forsikringene, dersom man ikke har reservert seg. Dette er samme sum som i fjor.

Forsikringene dekker: • Livsforsikring for medlemmet: Kr. 400.000 • Uføreforsikring inntil for medlemmet: Kr. 320.000 • Ulykkesforsikring for medlemmet, ektefelle/ samboer og barn under 20 år: Inntil kr.

2.000.000

Gravferdsstøtte Alle medlemmer er omfattet av denne forsikringen ut det kalenderåret de fyller 70 år.

Forsikringssum: Kr. 50.000.

Noe frivillig I tillegg til de obligatoriske forsikringene, tilbys en rekke frivillige medlemsforsikringer fra januar 2012. Unison er leverandør av de frivillige livproduktene, pluss innbo- og barneforsikring, mens Ace fortsetter som leverandør av frivillig ulykke. Chartis leverer reiseforsikringen.

NRFs medlemmer kan nå tegne følgende frivillige forsikringer gjennom forsikringskontoret: • Livsforsikring • Uføreforsikring • Innboforsikring • Reiseforsikring • Ulykkesforsikring • Barneforsikring Reiseforsikringen koster 977 kroner pr. år for en familie, og 883 for enkeltpersoner. Forsikringen dekker både arbeids- og fritidsreiser.

Prisen for innboforsikringen er avhengig av bosted og valgt forsikringsdekning. Studenter kan tegne student-innboforsikring til 474 kroner, som dekker innbo for 300.000 kroner.

Noe ekstra Fra januar 2012 gir Unison Forsikring 15 prosent rabatt til NRF-medlemmer som tegner private skadeforsikringer, som for eksempel hus-, hytte-, bil- eller båtforsikring.

Hei Trude!

Som arbeidstaker har du krav på utdanningspermisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-11. Utdanningsretten strekker seg til helt eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud.

Permisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Loven gir imidlertid ingen rett til økonomisk støtte fra arbeidsgiver.

Jeg tolker deg imidlertid slik at du ønsker å ta videreutdanning i regi av arbeidsgiver, hvor arbeidsgiver dekker hele eller deler av

Hold Pusten nr. 1 / 2012

kostnadene og hvor du tar utdanningen på din egen fritid.. De fleste virksomheter vil i slike tilfeller ha et internt regelverk som regulerer antall lesedager og rett til fri i forbindelse med eksamen i forhold til studiets omfang. Det er vanlig at arbeidsgiver i de tilfeller de dekker kostnadene i forbindelse med etter – og videreutdanning inngår en avtale med den enkelte som forplikter den ansatte til å jobbe i virksomheten i en fastsatt periode etter endt utdanning.

Virksomheten vil normalt bare akseptere å betale for kompetanse de har – eller vil få – behov for. Hvis arbeidsgiver først aksepterer å dekke kostnadene er det derfor

FOTO: FOTOLIA/MIPAN

Mer informasjon om de ulike forsikringene, priser og vilkår finner du på www.radiograf.no, under «Dine medlemsforsikringer».

Bafo som megler Norsk Radiografforbunds forsikringskontor ble opprettet etter at NRF gikk ut av YS og ble en frittstående organisasjon.

NRF har valgt å utvide forsikringstilbudet til medlemmene, og tilbyr nå en egen frivillig gruppelivsforsikring.

Bafo Forsikringsmegling har fremforhandlet anbefalte løsninger på de ulike forsikringsordningene, som sentralstyret i NRF har akseptert.

sannsynelig at de også vil benytte seg av denne kompetansen. Du har imidlertid ingen garanti for at dette vil skje. Dette kan i så fall skyldes flere forhold, for eksempel at det ikke finnes ledige stillinger hvor du kan få brukt din nye kompetanse.

Jeg vil anbefale deg at du tar kontakt med din leder, eventuelt noen i HR-avdelingen, og diskuterer hvilke muligheter som finnes, og hvilken kompetanse virksomheten trenger. En slik ”kartleggingssamtale” vil kunne være nyttig både i forhold til valg av videreutdanning og mulighetene for å få dekket utdanningen av arbeidsgiver.

33

Aquilion Prime Din nye arbeidshest Bedre for dine pasienter • Større gantryåpning gir bedre plass • AIDR3D iterativ rekonstruksjon for inntil 75 % dosereduksjon • Kortere undersøkelsestider Nye avanserte applikasjoner • Body Perfusion • Dual Energy • Lung Volume Analysis Avansert teknologi • Aktiv kollimering for ytterligere redusert dose • Toshiba Quantum-detektor • Rask rotasjon for kortere skanntider

Forhandler:

www.toshiba-medical.eu www.mebi.no - 32 24 28 00

U LT R A S O U N D

CT

MRI

X - R AY

SERVICES

FORBUNDSLEDEREN

Anna Pettersen Forbundsleder i Norsk Radiografforbund annapett@radiograf.no

Oppdragsdokumenter og lovendringer Vi skriver 2012, og ved årsskiftet trådte den nye Folkehelseloven i kraft. Integrert i dette er Samhandlingsreformen, som igjen medfører at den enkelte kommune er gitt et helhetlig ansvar for innbyggernes helse.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet helseprofiler der den enkelte kommune kan få oversikt på utvalgte sykdommer i egen kommune. Helseprofilene er lett tilgjengelige og skal bidra til at kommunene selv kan lage helseoversikter over egne innbyggere. Men

helseprofilene er ingen fasit på kommunenes utfordringer, heller ikke en inngripen i lokaldemokratiet. Kommunene er tillagt ansvaret og har styringen. Diskusjonen dreier seg om de små kommunene klarer å ivareta et slikt ansvar.

Salg av TV2 til danske eiere skapte store overskrifter rundt næringsministeren.

Spørsmålet ble hvordan statsråden utøvet sin politiske rolle idet eierinteressene skulle ivare-

Nytt av året er en rekke kvalitetskrav og fokuset er rettet mot pasientsikkerhet, ikke bare økonomi og aktivitet. Det stilles krav til rapportering på overlevelse, ventelister og fristbrudd. Styringskravene er rettet mot styrene og administrasjonene rundt om på sykehusene, og etterleves ikke styringskravene, vil staten som eier kunne gripe inn.

Parallelt med at oppdragsdokumentene utstedes, sendes forslag til endringer i helse-

«Nytt av året er en rekke kvalitetskrav og fokuset er rettet mot pasientsikkerhet, ikke bare økonomi og aktivitet. Det stilles krav til rapportering på overlevelse, ventelister og fristbrudd.» tas av virksomhetens styre. De samme spørsmålene kan stilles i forholdet til helseforetakene, for da det stormet som verst rundt næringsministeren, utstedet helseministeren oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Staten eier sykehusene og er suverene i sitt eierskap. Men styringen av sykehusene er tillagt helseforetakenes styrer, og det er kun gjennom oppdragsdokumentene og eventuelle lovreguleringer staten som eier kan utøve politisk styring.

Derfor blir teksten og formuleringer i oppdragsdokumentene viktige styringsparametre, og dersom en tar en titt på årets oppdragsdokumenter, vil en oppdage at utformingen er endret. Mens fjorårets oppdragsdokument bygde på beskrivelser av ulike oppgaver, bærer årets dokument preg av klart definerte målformuleringer som både er spesifikke og tildels detaljerte. I følge helseministeren er hensikten å gi klarere styringskrav.

Hold Pusten nr. 1 / 2012

foretaksloven ut på høring. Ved årsskiftet var sykehusreformen 10 år og ifølge helseministeren er tiden moden for lovendringer, samtidig som en ønsker å øke helseforetaksmodellens legitimitet gjennom lovreguleringen. Som kjent er ikke alle politiske partier like fornøyde med dagens helseforetaksmodell. Men høringsutkastet omfatter ikke forslag til endringer i tilknytningsform og styringsmodell.

Eventuelle endringer i modell og styringsform må bygge på et bedre faktagrunnlag.

Derfor har departementet utlyst oppdrag tilknyttet ”Kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk”, samt ”Evaluering av rolle og funksjon for styrene ved de regionale helseforetakene og helseforetakene”. Så selv om forslag til endring i helseforetaksloven ikke omfatter endringer i modell og styringsform, så gjenstår det å se hva resultatet av oppdragsarbeidet vil medføre.

35

FORBUNDSAKTUELT

Verdige kandidater til artikkelprisene Hold Pusten hadde ti nyproduserte fagartikler på trykk i 2011, i tillegg til en vitenskapelig artikkel. Prisvinnerne blir kåret i løpet av våren.

TEKST: TONE STIDAHL

Hold Pustens artikkelpris ble opprettet for å stimulere til produksjon av flere gode fagartikler fra radiograffaget.

Tidligere har de aktuelle artiklene blitt lagt ut for avstemning blant NRFs medlemmer ved årsslutt, før en jury tok den endelige beslutningen. På grunn av lav oppslutning om avstemningen, blir avgjørelsen denne gangen kun overlatt til juryen.

Hold Pustens fagnettverk utgjør juryen, og vil møtes i løpet av våren for å bestemme hvem som skulle hedres med bilder eller trykk.

Fagnettverket består av: Viggo Kristensen Håkon Hjemly Elisabeth Lie Pedersen Gunvor Robertsen Ingunn Aabel Knut Nordlid Eric Sundquist Metta Hauge Bergliot Strøm Reidun Silkoset

Les artiklene på nett Har du ikke fått lest alle artiklene?

Du finner dem igjen på www.holdpusten.no, under Nettutgave.

Følgende artikler har mulighet til å vinne artikkelprisen 2011:

Nr. 2 side 28: Bildeveiledet strålebehandling og stråleterapeutens rolle (Turid Husevåg Sulen, Grete May Engeseth).

Nr. 3 side 14: Gated strålebehandling av pasienter med venstresidig brystkreft (Kristin Iversen, Gisle Olaussen, Kjell Ivar Dybvik, Mari Hjelstuen).

Nr. 3 side 20: Diodemålinger på Radiumhospitalet (Janani Moorthy).

Nr. 3 side 17: Stavangermodellen (Kristin Iversen, Gisle Olaussen)

Videreutdanning i MR Søknadsfrist: 15. april 2012

Studiestart: August 2012

Informasjon og søknadsskjema: hist.no/magnetiskresonans eller kontakt Sølvi Seljeflot tlf: 73 55 96 98 E-post: solvi.seljeflot@hist.no

36

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Nr. 3 side 23: IMRT vs konvensjonell stråleterapi ved hode-hals kreft (Rita Tømmerås).

Nr. 4 side 30: CT av pasienter med KOLS (Hornæs, Erdal, Bakke og Geitung).

Nr. 5 side 10: Praktisk kompetanseheving ved barneradiologiske prosedyrer (Torunn Bogseth, Marianne Skibakk).

Nr. 5 side 14: Bør radiografer beskrive skjelettundersøkelser?

(Viggo Kristensen)

e Denn en l e k k a r t i l i g h et u ha r m vin ne å l i t r et s for å e n e s i e l ig pr skap 11: n e t i 0 v kel 2 a r tik

Nr. 6 side 21: Kan radiografer tyde mammografiscreeningsbilder? (Håkon Hjemly)

Nr. 8 side 26: Ad meliora – mot noe bedre? (Linn Andrea Gjerberg, Synnøve Nymark Aasen, Eli Eikefjord)

Stadig flere medlemmer Norsk Radiografforbund får stadig flere medlemmer. 1. januar 2012 var 2537 radiografer organisert – en økning på 84 fra året før. 2252 av medlemmene var yrkesaktive, mot 2155 et år tidligere. Antall studentmedlemmer er stabilt.

Medlemskap

Medlemmer 1/1-2012

Medlemmer 1/1-2011

Yrkesaktive medlemmer

2252

2155

Ikke yrkesaktive medlemmer

123

132

Studentmedlemmer

152

153

Pensjonistmedlemmer

8

10

Æresmedlemmer

2

3

2537

2453

Totalt antall medlemmer

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Nr. 5 side 25: Tverrprofesjonell samarbeidslæring ved radiografutdanningene i Norge (Helen Egestad, Ragnhild Nilsen)

37

FORBUNDSAKTUELT

Ny daglig leder med ambisjoner – Jeg ønsker å bidra til at Norsk Radiografforbund oppnår sine mål, med basis i smarte, analytiske og strategiske tilnærminger, sier Jon Anders Henriksen (40), NRFs nye daglige leder.

Jon Anders Henriksen er utdannet jurist, og har tidligere arbeidet blant annet i NHO og privat næringsliv. Han har arbeidet med politiske rammevilkår på både europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. Han er bosatt i Oslo, er gift og har to små barn.

– Jeg ser veldig frem til å jobbe i Norsk Radiografforbund. Jeg har fått inntrykk av et forbund som er fremoverlent, kjenner sine kvaliteter og utfordringer godt, og har spennende muligheter innen påvirkning av medlemmenes arbeidssituasjon, faglig utvikling med mer.

Jeg er særlig spent på å jobbe for medlemmer som arbeider i en spesialisert bransje innen helsesektoren. Radiografer er høykompetente spesialister som utgjør en kritisk faktor ved behandling av syke, og jeg er meget nysgjerrig på å lære mer om hvilke utfordringer radiografene har i sitt utdanningsløp, arbeid og fremtidig faglige utvikling. Generelt vil jeg si at de toppspesialiserte, faglige tjenesteytere er en av de viktigste funksjonene i det moderne arbeidsliv, og noe som både politikere og opinion må forstå og anerkjenne bedre. Norsk Radiografforbund har en viktig oppgave med å synliggjøre dette på vegne av radiografene spesielt, og kanskje andre spesialister generelt, sier han.

Ønsker fornøyde medlemmer Henriksen forteller at han allerede har fått et meget positivt inntrykk av de tillitsvalgte og administrativt ansatte i forbundet.

– Sammen med dyktige kolleger i sekretariatet skal vi levere en organisasjon for våre medlemmer som gir positiv anerkjennelse i norsk samfunnsliv, yter gode tjenester for medlemmene, og leverer faglig bidrag på høyt nivå i de prosesser og prosjekter som forbundet velger å delta i. Jeg vil prioritere høyt et nært og

Positiv: – Jeg har allerede fått et meget positivt inntrykk av organisasjonen, sier Jon Anders Henriksen, som begynte som ny dag-

Norsk Radiografforbund Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Daglig leder: Jon Anders Henriksen Tlf. 23 10 04 75 Mobil: 90 700 726 jon.anders@radiograf.no

lig leder i Norsk Radiografforbund 16. januar 2012.

produktivt samarbeid med de tillitsvalgte, da de som velger å engasjere seg på vegne av forbundet, skal ha profesjonell og positiv bistand fra sin administrasjon, sier han.

Henriksen presiserer også at NRF skal være en tilgjengelig og lydhør administrasjon for nye og gamle medlemmer, slik at medlemmene blir fornøyde med sin organisasjon.

– Ikke minst vil jeg prioritere at vi har et sekretariat og administrasjon der medarbeidere lykkes med sine oppgaver og mål, utgjør en forskjell for medlemmene – og har det gøy mens de står på! sier han.

Er resultatorientert Henriksen har ikke arbeidet innen helsevesenet tidligere, men tror likevel hans erfaring vil være til god nytte for radiografene.

– Mitt faglige bidrag vil være min brede og dype erfaring om prosesser og systemer i norsk politikk og samfunnsliv. Mitt nære samarbeid med norske privateide bedrifter, og mindre bedrifter, har videre gitt meg lærdom innen resultatorientering og fokus på fremdrift. Med disse erfaringene satser jeg på at jeg vil bidra til å gjøre radiografene fortsatt handlingsorientert, med base i smarte, analytiske og strategiske tilnærminger. n

Økonomiansvarllig: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Nytt om navn Solveig Roth Hoff hadde som første radiolog fra Ålesund sjukehus en RSNA-presentasjon i november 2011, melder Røntgeninfo, den elektroniske avisen som lages av Allan Andreassen ved Ålesund og Voldas røntgenavdeling. Tittelen på presentasjonen var «Missed Interval and Screen-detected Breast Cancers in Digital vs Analogue Mammography: Results from a Retrospective Review».

Kathinka Dæhli Kurz ved Stavanger universitetssykehus fikk i 2011

38

doktorgrad i radiologi. Kurz har forsket på MR-undersøkelse av brystene.

I avhandlingen «Dynamic MRI: An important tool in problem-solving of breast abnormalities» beskrev hun fallgruver ved MR-undersøkelse av brystene. Legene som tolker bildene må kjenne til disse for å kunne stille riktig diagnose. Mye av informasjonen i bildene er ikke synlig for det blotte øyet, og Kurz har sett på softwareløsninger for å gjøre informasjonen synlig. Hun analyserte også såkalte papillomer, som er en kjent fallgrube både ved mammografi, ultralyd og MR.

Hold Pusten nr. 1 / 2012

Ombygging i Rådhusgata Kontorene i Rådhusgata 4 er under ombygging, for å gi flere kontorplasser og bedre luftkvalitet. Lokalene ble kjøpt for 3,8 millioner kroner i 2005. Siden det er staben blitt utvidet, ved at både Hold Pusten og regnskapstjenestene er tatt inn. De siste årene har også ventilasjonen i flere av kontorene vært utilfredsstillende.

Tre firmaer la inn anbud på byggearbeidene, med tilbud på mellom 145.000 og 155.000 kroner. I tillegg kommer oppgradering av ventilasjonsanlegget, nye takhimlinger, rørleggerarbeid og elektriske installasjoner.

Ombyggingen vil gi forbundet to nye kontorplasser, kopimaskinrom med bedre avtrekk, og nytt møterom med plass til 12-14 møtedeltakere.

Sentralstyret har vedtatt å ta kostnadene fra forbundets egenkapital.

Midtveis i ombyggingen: Himlingene er skiftet. De to kontorene i midten skal rives, og gi nytt møterom. Til høyre er nye kontorplasser snart klare til bruk.

TEGNING: MARIO GAARDER

Utgivelsesplan 2012 Nr

Utgivelsesdato

1

6. februar 2012

2

5. mars 2012

3

9. april 2012

4

14. mai 2012

5

25. juni 2012

6

17. september 2012

7

29. oktober 2012

8

10. desember 2012

Annonsemateriellfrist er 17 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift. Hold Pusten utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten skal stimulere til engasjement og debatt. Hold Pusten fikk 1. januar 2009 status som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen. Prinsippene i Redaktørplakaten legges til grunn for bladets drift, og Hold Pusten arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatterens egen regning

ISSN 0332-9410

Pust igjen!

RetuRadResse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, 0151 OSLO

GE Healthcare

Discovery CT750 HD - Veo CT-undersøkelser med samme dose som ved røntgeneksponering?

Fra RSNA 2011 får vi bekreftet at vår mest avanserte iterative rekonstruksjonsmetode; Veo gir unikt lave doser som kan sammenlignes med doser fra konvensjonell røntgen. Bildene under er fra en CT thorax og viser en mannlig pasient på 26 år med cystisk fibrose, og dose på 0,05 mSv. Resultatene fra RSNA viser videre; Veo gir bedre bildekvalitet med ultralave doser; under 1 mSv for alle typer undersøkelser.

Link til Auntminnie.com og beskrivelse av undersøkelsen.

Veo Rekonstruksjon Skann protokoll: 4mAs, 80kV Snittykkelse: 0.625 mm DLP: 3.16 mGy.cm

Volum rendering med segmentering av lungelober og bronkier.

© General Electric Company - All rights reserved.

GE and GE Monogram are trademarks of General Electric Company