Hold pusten 01 2011

Nr. 1 – 2011 – 38. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Viktig å dokumentere faglig forsvarlighet Radiografer i Nepal - lærerikt eventyr

Arbeidsliv og rettigheter NRF med eget forsikringskontor

INNHOLD Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no Generalsekretær: Gry Haugnes Tlf: 23 10 04 75 Mobil: 41 50 33 79 gry@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Kontor- og annonseansvarlig: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Forbundslederen Pensjonsreformen................................. 4 Ny redaktør og ny annonseansvarlig i Hold Pusten......................... 5 Fagdag om radiologi og radiografi ...... 6 Hvorfor er frafallet så stort blant radiografstudentene? ......................... 10

Fagdag ved Institutt for radiografi, HIB .................................... 18 Spørreundersøkelse om stråleterapirollen ................................. 21 RSNA 2010 – færre nordmenn, men fortsatt størst og best ................. 22 Tid for ny arbeidsdeling?.................... 25 NRF med eget forsikringskontor......... 26

Arbeidsliv Er arbeidslivet blitt råere?................... 11 Medlemsskap – din forsikring! ........... 12 Pensjon – også radiografer blir pensjonister! ....................................... 13 Anne-Britt fant flere feil ....................... 15 Arbeid og psykisk helse ..................... 16

Medlemsforsikringer i Gjensidige....... 27 Radiograf i Nepal – et lærerikt eventyr ............................ 28 Kurs og kongresser ............................ 36 Ledige stillinger og videreutdanninger .............................. 38

Utgivelsesplan 2011 Vitenskapelig redaktør Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 Mobil: 90 12 33 46 hakon@radiograf.no

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem Ashraf Tlf: 23 10 04 76 faheem@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Hold Pusten nr. 1 – 2011

Materiellfrist

Utgivelse

2

12.02.11

25.02.11

Radiografrollen

3

02.04.11

14.04.11

Stråleterapi

4

07.05.11

21.05.11

ECR

5

11.06.11

30.06.11

Skjelett radiografi

6

13.08.11

31.08.11

7

17.09.11

29.09.11

Nordisk Kongress

8

15.10.11

04.11.11

CT Colografi

9

19.11.11

10.12.11

Strålevern

ISSN 0332-9410

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Annonser: Ellinor D. Gunnerud Tlf. 23 10 04 78 ellinor@radiograf.no Layout: Lovborn Design Tlf: 977 97 237 Trykk: Krona Trykk

Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver) Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

3

Forbundslederen

Pensjonsreformen 1.januar 2011 begynte den nye pensjonsreformen å virke. I kjølvannet av overgangen til 2011 har debatt og innspill i media stilt spørsmål ved de grunnleggende endringene i reformen, samt konsekvensene av de endringer som er gjort. Hva innebærer det å kunne kombinere pensjon og arbeid, og hva vil det si å ha en bruttogaranti på 66 %. Bakgrunn for reformen er at Norge som nasjon ikke makter å bære pensjonskostnadene ved å videreføre dagens ordning.

Den yrkesaktive delen av befolkningen krymper, dagens eldre lever lengre, de yrkesaktive velger å pensjonere seg tidligere, og den yngre garde velger å gjennomføre lengre utdanninger før de inntar arbeidslivet. Så, en detaljert beskrivelse av virkelighetens bilde lar seg enkelt illustrere.

Målsettingen med pensjonsreformen er at folk skal stå lengre i jobb. Men hva kommer denne endringen til å bety for den enkelte. Som 20-åring fokuserer de færreste på en fremtidig pensjon, verken i omfang eller vilkår. Som 40-åringer begynner en å føle presset, og mange sjekker hvilke pensjonsordninger de er omfattet av, mens de som nærmere seg 60 tenker på tidspunkt for å gå av med pensjon. Og det er når en først har fastsatt tidspunktet, at de individuelle rettighetene avdekkes. Det er da grunnlaget for opptjeningen og den konkrete innbetalingen synliggjøres. Hvilke opparbeidede rettigheter en har hatt gjennom sitt yrkesaktive liv, hva har den pensjonsgivende inntekten vært gjennom år tilbake i tid, hvilke tilleggspensjoner har en betalt, og er en omfattet av tjenestepensjon ved overgang fra yrkesaktiv til pensjonisttilværelsen.

Pensjonsreformens grunnpilar er arbeidslinjen.

Folket skal stå lengre i jobb. Dette klarte den sittende regjering med støtte fra opposisjonen i Stortinget å få gjennomslag for. Problemstillingen oppsto idet pensjonsforliket havnet på bordet til partene i arbeidslivet. Å fravike fremforhandlede velferdsordninger uten noen kompensasjon var uaktuelt. I privat sektor endte en opp med en kombinasjonsmodell, der en 4

selv ved å ta ut tidlig pensjon kan jobbe ved siden av og dermed opparbeid seg et bedre grunnlag for den kommende pensjonsutbetalingen. Logikken er grei, flere yrkesaktive år gir økt pensjonsgrunnlag parallelt med at antall år som pensjonist reduseres, og resultatet blir bedre utbetaling over færre år.

Tilbudet om å kunne kombinere pensjon og lønn ble i 2009 fremforhandlet av partene i det private næringsliv. I det den samme modellen ble lansert for partene i det offentlige, ble forslaget nedstemt.

Resultatet ble en videreføring av gjeldende pensjonsordning med en garanti på 66 % av sluttlønn ved fylte 67 år. Kritikerne angrep den offentlige tjenestepensjon og karakteriserte ordningen som direkte i strid med den overordnede målsettingen med pensjonsreformen. Bruttogarantien på 66 % motiverer ikke offentlige ansatte til å jobbe lengre, heller tvert i mot. Samordningsreglene slår fast at samlet utbetaling fra folketrygd og tjenestepensjon skal ikke overstige 66 % av brutto sluttlønn. Med andre ord, dersom opptjeningsvilkårene er oppnådd lønner det seg ikke å jobbe etter fylte 67 år.

3. januar kunne en lese følgende overskrift på Aftenpostens hjemmeside: ”Kan bli ny pensjonsrunde”, statsministeren åpner for nye forhandlinger i offentlig sektor. ”Hvis offentlig sektor ønsker de samme ordningene som privat sektor, er staten beredt til å forhandle”. Invitasjonene ligger der, men hva vil partene si. Ved forrige runde var det klart flertall for å beholde dagens pensjonsordning. Denne gangen har enkelte av partene fremmet ønske om nye forhandlinger, og selv LO lederen erkjenner at den offentlige tjenestepensjonen har sine svake sider. Så får en se om dette blir tema ved årets lønnsforhandlinger. Les mer om pensjon på www.holdpusten.no

Anna Pettersen

Hold Pusten nr. 1 – 2011

n HOLD PUSTEN

Tone Stidahl (t.h.) er ny redaktør i Hold Pusten, og Ellinor D. Gunnerud er ny annonseansvarlig.

Ny redaktør og ny annonseansvarlig i Hold Pusten Tone Stidahl er ansatt i full stilling som redaktør av Hold Pusten fra 1. januar. Ansettelsen skjer som følge av at Norsk Radiografforbund selv har overtatt hele driften av medlemsbladet. Samtidig er Ellinor D. Gunnerud nå ansvarlig for bladets annonsesalg.

– Vi har valgt å satse på Hold Pusten. Det

vil gi seg utslag i blant annet flere sider pr. utgave, og det blir fortsatt ni utgivelser pr. år, sier forbundsleder Anna Pettersen. De siste årene har driften vært satt ut, først til Ask Media så AddMedia. Ved årsskiftet utløp imidlertid driftskontrakten knyttet til ekstern drift.

Ny redaktør

Det var mange dyktige søkere til stillingen som redaktør i Hold Pusten. Valget falt til slutt på Tone Stidahl. Hun kommer fra en halvtidsstilling som organisasjonssekretær i Norsk Journalistlag (NJ), med ansvar for frilansmedlemmene.

Tidligere har hun i ti år vært journalist i Kvinner og Klær (KK), og arbeidet Hold Pusten nr. 1 – 2011

i hovedsak med helserealterte artikler.

Senere som frilanser fortsatte hun på samme område, og har således opparbeidet god innsikt i helsesektoren og sentrale helsefaglige spørsmålsstillinger.

– Helsesektoren er et spennende fagområde, og det skal bli spennende å utøve journalistikk på heltid igjen. Nå er utfordringen å videreutvikle bladet, sier Stidahl. Hun overtar for fullt fra og med nr. 2 i år.

Overtar annonsesalget

Samtidig overtar Norsk Radiografforbund annonsesalget. Ellinor D. Gunnerud som har arbeidet i sekretariatet blant annet med forsikringsordninger, er nå også annonseansvarlig for Hold Pusten.

– Det er alltid spesielt å gi seg i kast med nye arbeidsområder, men jeg føler at jeg allerede er godt inne i de arbeidsoppgaver som er knyttet til salg og administrasjon av annonser til medlemsbladet.

Radiografer har stor påvirkningskraft når det gjelder investering i nytt utstyr, og dette gjør bladet svært interessant for annonsørene. I tillegg har vi gjennom året en rekke redaksjonelle temaer som er interessante eksponeringsarenaer for annonsører. Det dreier seg blant annet om internasjonale kongresser som ECR, og alle fagområdene innen bildediagnostikk og intervensjon, som skjelettradiografi, stråleterapi, nukleærmedisin, CT, MR, angio/intervensjon, kolografi, mammografi og strålevern, sier hun. n 5

n NYHETER

Viktig å dokumentere den – Sonografene fikk ansvar for å undersøke og beskrive utvalgte, vanlige forekommende problemstillinger.

Informantene opplevde at dette var en faglig forsvarlig ordning. Videre er det viktig å dokumentere den faglige forvarsligheten ved denne ordningen for å sikre et trygt og godt pasienttilbud. Det kan gjøres gjennom et organisert opplærings- og akkrediteringssystem.

Dette sa høgskolelektor Nina Hanger Kildal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag da hun på fagdagen i radiologi og radiografi på Gjøvik 3. desember presenterte sin masteroppgave. Denne satte fokus på erfaringer med innføring av sonografer i norske bildediagnostiske avdelinger. I oppgaven inngikk bl.a. intervjuer med sonografer, radiografer, radiologer og ledere ved de fire sykehusene som var involvert i pilotprosjektet i januarfebruar 2009.

Skapte debatt

Høgskolen i Gjøvik startet videreutdanning for radiografer innen ultralyd som et pilotprosjekt for to år siden. Videreutdanningen skapte debatt, og utfordret tradisjonell ansvars- og arbeidsfordeling mellom radiografer og radiologer. Radiologforeningen satte bl.a. spørsmålstegn ved kvalitet og pasientsikkerhet.

Organisering og erfaringer

Masteroppgaven beskriver erfaringer med opplæring og overføring av arbeidsoppgaver fra en yrkesgruppe til en annen i bildediagnostisk avdeling. Videre hvordan man organiserte arbeids- og ansvarsfordelingen mellom radiolog og sonograf i de avdelingene som deltok i pilotprosjektet, samt hvilke erfaringer man fikk med gjennomføring av denne arbeids- og ansvarsfordelingen.

«rutinepreget». Sonografens oppgave var således i utgangspunktet å skille mellom det normale og det patologiske.

– For veilederen var det viktig å ha kjennskap til sonografens kompetanse.

Likeså at det ble etablert gjensidig tillit.

Selvstendigheten ble større etter hvert, og ordningen fremsto som faglig forsvarlig.

Erfaringene viste at sonografene også ble i stand til å gjenkjenne vanlig forekommende patologi, og at de detekterte patologi som satt på andre steder enn det som ble indikert i henvisningen. Eksempler på innlæring utvidet kompetanseområdet, noe som var tidsbesparende for radiolog, sa Kildal.

Det som fremmet en vellykket implementering var: Positive radiologer i sentrale stillinger i forhold til ultralyd, erfarne radiologer, mindre avdelinger, kjennskap til prosjektet, motivasjon – mangel på radiologer – ser nytteverdien umiddelbart, tid, motiverte sonografer og positiv ledelse.

Det som hemmet vellykket implementering var: Radiologmotstand, «propper i systemet«/«stille motstand», større avdeling,

Ansvarsfordeling

Når det gjaldt plassering av ansvar, så var det organisert slik at radiologen signerte på undersøkelsesresultatet, og påtok seg det formelle ansvaret for undersøkelsen utført av sonograf.

– Tette relasjoner og kunnskap om sonografens kompetanse virket å være en grunnleggende forutsetning for at dette skulle fungere. Uklarheter om det formelle så ut til å hemme en vellykket implementering av sonografen i avdeling. Plassering av ansvar var problematisk, og radiologene av delte i synet på å skulle signere. I ansvarsfordelingen var det viktig å gjøre seg kjent med hverandres kompetanse, fortsatte hun – og la til at bildet nok er litt mer problematisk på større avdelinger.

Arbeidsfordeling

Man var enig om utvalgte problemstillinger som sonografen skulle konsentrere seg om – for eksempel oppfølging av kjente tilstander, gjøre enkle mål, samt problemstillinger som ofte har negativt funn. Dette ble omtalt av veilederne som «mindre komplisert» og

Erfaringer underveis

Alle informantene oppga å ha registrert en sterkere motstand fra radiologgruppen i oppstartsfasen av prosjektet enn senere.

Videre at det er forskjell på stor og liten avdeling.

Fra arrangementet ved HiG - fra venstre Terje Østby, Kongsvinger (radiolog), Elin Linstad, Kongsvinger (sonograf), Eric Zimmermann, Hamar (radiolog), Brita Eline Halleraker, Hamar (lege), Bjørn Gunnar Tangen, Kongsvinger (avdelingssjef), Sebastian Fischer, Hamar (lege) og Gro Christensen, Elverum (avdelingssjef).

6

Hold Pusten nr. 1 – 2011

faglige forsvarligheten flere radiologer rullerer på ultralydlab, usikkerhet omkring plassering av ansvar, videre motivasjon som økonomi, utvidede roller for radiografer skaper frykt for å miste tradisjonelle arbeids- og ansvarsoppgaver.

Må dokumentere forsvarligheten

Hensikten med studien var å beskrive erfaringer med organisering av arbeidsog ansvarsfordelingen mellom radiolog og sonograf i avdelingene. Sonografene i studien fikk ansvar for å undersøke og beskrive utvalgte, vanlig forekommende problemstillinger. Informantene opplevde at dette var en faglig forsvarlig ordning.

Resultatene er i samsvar med erfaringene fra andre land, men står i stor

Hold Pusten nr. 1 – 2011

grad i motsetning til Norsk Radiologisk Forenings faglige argumentasjon mot innføring av sonografer i norske røntgenavdelinger.

– Videre er det viktig å dokumentere den faglige forsvarligheten ved denne ordningen for å sikre et trygt og godt pasienttilbud, sa Kildal.

Opplærings- og akkrediteringssystem Både radiografer og radiologer er omfattet av Helsepersonelloven. Denne gir ingen føringer for organisering av arbeids- og ansvarsoppgaver mellom yrkesgruppene, såfremt denne organiseringen medfører en faglig forsvarlig yrkesutøvelse og virksomhet. Arbeidsoppgaver er ikke lenger knyttet til yrkesrolle,

men den enkeltes kvalifikasjoner.

– Det overordnede ansvaret for å organisere tilgjengelige ressurser ligger hos det enkelte helseforetak. Et organisert opplær– Det er viktig å ingssystem og et gjøre seg kjent med akkrediteringssyshverandres komtem vil være med petanse, sier Nina Hanger Kildal. på å kvalitetssikre at man har kompetente helsearbeidere til å utføre arbeidsoppgaver i helsesektoren, avsluttet Kildal. n

7

n NYHETER

Blir mer bevisst på kvaliteten på det man sender videre Faglig og personlig utvikling som gjør yrket mer attraktivt. Ny vinkel på det daglige arbeidet med større forståelse for problemstillinger. Bro mellom faggrupper - man får større forståelse for «andres» problemer.

En høyere kvalitet på det daglige arbeidet – man er mer bevisst på kvaliteten på det man sender videre.

Det sa Rikke Hansen, beskrivende

radiograf ved Vejle Sygehus i Danmark i sitt innlegg på fagdagen for radiologer og radiografer. Her fortalte hun om hvorfor hun tok utdanning som beskrivende radiograf i England, og sine endrede arbeidsog ansvarsområdeområder etter endt utdanning.

– Radiografer og radiologer beskriver undersøkelser. Det er stigende mangel på radiologer samtidig som antall undersøkelser øker og omfangen av de enkelte undersøkelser vokser. Løsninger kan være

Vejle Sykehus •฀Et฀fagutviklingstilbud฀til฀radiografer •฀Et฀arbeidsmiljø฀med฀flere฀personalgrupper,฀ som฀kan฀ivareta฀de฀samme฀oppgaver, hvilket er positivt for fagligheten i avdelingen •฀Økt฀produktivitet.

•฀En฀økonomisk฀gevinst฀for฀sykehuset.

•฀Kortere฀ventetid.

•฀Større฀forsyningssikkerhet.

•฀Kortere฀svartid.

•฀Tilfredshet฀fra฀våre฀samarbeidspartnere.

•฀Bedre฀skjelettbilder.

•฀Bedre฀utdannelse.

•฀Bedre฀anvendelse฀av฀tid฀og฀evner.

•฀Mindre฀stress.

•฀Stimulerende฀hverdag.

•฀Fokus฀på฀kvalitet.

•฀Større฀fleksibilitet.

•฀Radiologene฀har฀fått฀mere฀tid฀til฀spesialundersøkelser฀til฀gagn฀for฀pasientene.

•฀Mer฀tid฀til฀forskning,฀kvalitetssikring฀og฀ utvikling.

Radiografene gjennomgår et utdannelsesforløp฀på฀henholdsvis฀University฀om฀Central฀ England฀(skjelettrøntgen)฀og฀Herlev฀Sykehus฀ (beskrivende฀ultralydsradiografer).฀Begge฀ utdannelser฀avsluttes฀med฀prøver.฀ Ref:฀Lone฀Knudsen,฀Rikke฀Hansen,฀og฀ Susanne฀Baryton฀ http://www.weborg.dk/opgaver/opgaveflytning/index.php?type=show&id=40

8

å utdanne flere radiologer, skjære ned på antallet og omfanget av undersøkelser – eller utdanne noen andre, sa hun og trakk frem den faglige ressursen som radiografene representerer.

Nytt, spennende og utfordrende

– Ved jobbglidning kan man befri en gruppe for rutinepregede oppgaver, og gi oppgaven til en annen gruppe som får noe nytt, spennende og utfordrende.

Radiografer har anatomisk og teknisk viten, de er vant til å se på røntgenbilder – og har gjort det før, for eksempel i England. Men det er også motstand, som man skal være klar over – fra legesiden, kliniske avdelinger, fra andre sykehus – og fra egen faggruppe med bl.a. risiko for å bli en meget liten gruppe som ikke hører til noen steder, sa Hansen.

Mange krav må oppfylles

– Begir man seg inn på utdanningen, skal man være klar over at det er mange krav som skal oppfylles. Man skal ha lyst til å lære, ha tid både i jobb og privat, ha mot til nye utfordringer, og ikke minst ha god erfaring fra faget. Avdelingen må sørge veiledet, sted for og tid til læring.

– Forbeholdene kan ligge i manglende erfaring, faglig nivå, språket – utdanningen foregår på engelsk, samt ansvaret man pådrar seg. Avdelingen må fokusere på behov for beskrivende radiografer, om man er dyktige nok etter endt utdanning – og avklare forholdet til legene, sa Hansen.

Utdanningen

Hun påbegynte utdanningen i desember 2003, avsluttet første del våren 2005, begynte så på annen del våren 2007 og var ferdig våren 2008.

Den første delen – det perifere skjelett – foregikk ved Birmingham City University i England, og strakk seg over ett år fordelt på

to moduler – kvalitetssikring og anatomi/ patalogi. Den praktiske delen foregikk ved røntgenavdelingen ved Vejle Sygehus.

Til sammen 1.000 undersøkelser ble beskrevet og kontrasignert. Det var videre en oppgave om anatomi/patalogi inkl. presentasjon, en oppgave om artikkelkritikk/ litteraturundersøkelse og en oppgave om kvalitetssikring eller risk management.

Eksamen besto av 100 undersøkelser med krav om at minst 95 prosent var korrekt.

Den andre delen av utdanningen varte også i ett år, og var delt opp i tre moduler – anatomi/patolog, forskning og introduksjon til thorax/abdomen.

Undervisningen fant sted ved Birmingham City University, mens den praktiske delen var ved Vejle Sygehus. 500 undersøkelser ble beskrevet og kontrasignert. Videre var det en oppgave i anatomi/patologi inkl. presentasjon, ett opplegg til et forskningsprosjekt – og eksamen i thorax/abdomen (50 % teori og 50 % bilder). Eksamen omfattet 50 bilder, hvorav minst 95 prosent skulle være korrekte.

– Jeg ble diplomutdannet beskrivende radiograf, og kan diagnostisere på alminnelige røntgenbilder av hele skjelettet.

Autorisasjonen gjelder i hele det britiske samveldet, og jeg arbeider under loven om legemedhjelper, sa Hansen.

Hverdagen

Hun arbeider nå hele dagen som beskrivende radiograf. Tre dager pr. uke beskrives bilder, resten av uken arbeider hun som alminnelig radiograf. Hun deltar på morgenkonferanser, og arbeidsområder er Hold Pusten nr. 1 – 2011

Nøkkelen var sunn fornuft – og vi skapte en kultur – Vi bestemte oss rett og slett for å være best. Da hadde strategiarbeidet fått en klar retning, og vi opplevde at selv de vanskeligste brikkene falt på plass. Nøkkelen var sunn fornuft. Vi skapte en kultur.

Ett av tiltakene var beskrivende radiografer. Det har bidratt til effektiviseringen av behandlingstilbudet.

Radiograf Rikke Hansen og overlege Finn Mathiesen.

alminnelige bilder av hele skjelettet – samtlige spesialiteter samt MR av columna.

– Arbeidsoppgaver omfatter beskrivelser, kontrasignering, veiledning av beskrivende radiografer og leger under utdanning.

Videre undervisning for legestudenter, turnusleger og ortopedkirurger samt sykepleiere.

Vi frigjør radiologer til andre undersøkelser, og mulighet for videreutdanning vil friste flere til å velge radiograffaget. I fremtiden vil det sikkert bli beskrivende radiografer på andre områder – som CT, MR og mammografi med utdannelse i Danmark.

Det sa overlege Finn Mathiesen ved Vejle Sygehus i Danmark på fagdagen for radiologi og radiografi på Gjøvik den 3. desember. Han fokuserte på arbeidsflyt, teknologi, kompetanse og økonomi – og hvordan alt henger sammen. Her er teknikk, arbeidsflyt, organisering og innovasjon viktige suksesskriterier.

– Vi brukte sunn fornuft, og fant vel ut at systemet vi kom frem til egentlig er temmelig identisk med styringsverktøyet Lean Management fra næringslivet, sa han.

Gagner pasientene Suksessfaktorer

– Færre arbeidstrinn, nedbryting av tradisjonelle faggrenser, fokus på sluttproduktet og kvalitetssikring. Dette er suksessfaktorene – sammen med stramme «pakkeforløp», sa Mathiesen videre.

Jobbglidning og avlønning

– Det er viktig å skjelne mellom jobbglidning og alminnelig kompetanseutvikling.

Prosjektet må være godkjent av sykehusledelsen, og utdanningskravene må være beskrevet/formalisert. Det må være jevnlig kvalitetssikring og det må foreligge en funksjonsbeskrivelse, sa Hansen.

Avlønningen skjer etter en tre-trinns modell – omfanget av antall dager som beskrivende radiograf, erfaring og periodisk kvalitetssikring inngår som forutsetning for fullt tillegg.

– Det er viktig å huske på at dette er konsensus, konsensuns og atter konsensus.

De tingene som det er verdt å gjøre, krever innsats – og husk at rom, ikke ble bygget på én dag. Avdelingen har fått en flyttbar ressurs, et godt bindeledd og «flere radiologer».

Personlig er mine forventninger oppfylt til fulle – med både pluss- og minustegn. Jeg ville til enhver tid gjøre det igjen, avsluttet Rikke Hansen. n Hold Pusten nr. 1 – 2011

man arbeider nå med å kunne sende ut påminnelser på SMS. – Vi har brukt talegjenkjenning siden 2004, og det er lagt inn 80 millioner ord og 200 personer. Talegjenkjenning er koblet direkte til elektronisk pasientjournal. Dette gir oss fordeler – vi sløser ikke bort tid, oppnår god resursutnyttelse og produktiviteten blir dermed høy. Vi har booket inn alle elementer i pasientfor-løpet på forhånd, fortsatte han.

Nær halvert

– Vi har fokus på røntgenansvaret hele tiden. Avdelingens produkt er et svar, all tid er ventetid for pasienten – så det er om å gjøre å ha så få og effektive arbeidstrinn som mulig. I dag er vi nede i tre trinn. I perioden 1994-2000 tok hvert bildeopptak 101 minutter og 35 personer var involvert. I dag er vi kommet ned i 60 minutter, og alle får svar samme dag, sa Mathiesen.

Digital utvikling

Digitaliseringen er trukket langt. Det er omtrent ikke ett eneste papir igjen verken ved røntgenavdelingen eller sykehuset totalt sett. Røntgenavdelingen har for eksempel digital henvisning og svar med EDI (elektronisk datautveksling med nasjonale standarder) som gjør booking langt mer effektiv, og

– Vi har fått masse nytenkning, har fokus på sluttproduktet – og vi har flyttet på profesjonsgrenser. Vi har fått til en fantastisk dominoeffekt, som helt klart gagner pasientene, fortsatte Mathiesen. Han pekte på at det er viktig å ha en utredningsstrategi basert på best practice, ha stram styring – og ha kun én inngang til avdelingen.

Forutbestilte tider omfatter alle elementer i forløpet. Elektronisk identifikasjonsmerking og portaler gir oss svar på hvor folk er til enhver tid – og hva de gjør.

– Rekorden er på 32 pasienter pr. time! Det høres enormt ut, og det er et høyt tall. Men vi strekker oss langt. Det blir dårligere trivsel med to måneders ventetid. Husk at teknikk er å gjøre tingene riktig, mens taktikk er å gjøre de riktige tingene.

I dette samspillet ligger det masse innovasjonsmuligheter. Vi har nådd langt, men vi skal lenger. Vejle Sygehus skal bli Danmarks første komplette e-sykehus, sa Mathiesen. n PÅ FAGDAGEN: OLA JACOB AMUNDSEN

9

n UTDANNING

Hvorfor er frafallet så stort blant radiografstudentene?

– Vi opplever størst frafall ved oppstarten på utdanningen. Det ser ut som studentene shopper utdanning mer nå enn før. Vår erfaring ellers er at studentene ikke helt vet hva de begynner på. De vet lite om hva radiografyrket egentlig innebærer. Det sier høyskolelektor Randi Stokke ved radiografutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik når vi setter fokus på det store frafallet blant radiografstudenter.

Observasjonspraksis

– For å avhjelpe dette har vi en observasjonspraksis i Sykehuset Innlandet tidlig i første semester for å gi studentene innsikt i yrket. Dette vurderer studentene som positivt. Vi opplever lite frafall underveis i studiet. De studentene som fortsetter etter 1. semester fullfører stort sett utdanningen.

Vi har høye krav til anatomikunnskap og opplever at noen studenter ikke mestrer anatomieksamen i 1. semester. Tett kontakt med studentene gir oss ganske god oversikt over frafallet.

– Er det konkurranse om studentene med de andre utdanningsstedene?

– Vi opplever i hovedsak at vi er samarbeidspartnere med de andre utdanningene.

Vi har jevnlige samarbeidsmøter, og sensurerer blant annet for hverandre. Vi ser at noen studenter beveger seg mellom studiestedene, men dette har kun dreid seg om noen få enkeltstudenter.

Godt studiemiljø

– Hva gjør HiG for å holde på studentene?

– Vi tror at et godt studiemiljø med godt faglig nivå er den beste måten å holde på sine studenter. Vi har undervisningsmetoder som gjør at vi gir studentene tett oppfølging. Studentaktive læringsmetoder gjør at studentene blir godt kjent med hverandre og lærerne. Studenten blir sett i studiet. Ellers mener vi at høy faglig kvalitet og fokus på studentenes læring er avgjørende faktorer.

– Hva slags forventinger føler du studentene har til å få seg jobb når de søker og begynner på studiet?

10

– Vi vet lite om hva studentene forventer når de søker, de søker jo gjennom samordnet opptak. Vi pleier allerede ved første skoledag å informere studentene om studiets innhold og arbeidssituasjonen for radiografer i dag.

Trangere arbeidsmarked

– Hva svarer dere radiografutdanningens søkere og studenter når man spør om utsikter til jobb etter endt utdanning?

– At det er trangere arbeidsmarket nå enn tidligere. Samtidig sier vi også at vår erfaring er at våre studenter som er villige til å flytte på seg og ta vikariater i stor grad får jobb. Jeg har nettopp vært i dialog med de fleste av studentene som ble uteksaminert våren 2010. Flere av dem har allerede fått faste stillinger. Ellers er vi opptatt av at vårt hovedfokus er å drive en robust og solid utdanning med høy kvalitet! Når det gjelder utdanningsinstitusjonenes ansvar for overtallighet vil vi understreke at Høgskolen i Gjøvik har forholdt seg til det måltall som departementet har sagt at vi skal ha. Vi har ikke overskredet vårt måltall, selv ikke når vi har hatt høye søkertall.

– Hva mener du myndigheter og radiografforeningen bør gjøre i denne situasjonen?

– Vi ser at framtidens behov for radiograffaglige tjenester vil kunne endre seg.

Arbeidsområdene og formene vil kunne endres som en følge av en forventet økning av helsetjenester. Spesielt i lys av den kommende eldrebølgen og samhandlingsreformen. Norsk radiografforbund (det er vel det du tenker på når du skriver foreningen?) har/bør ha en sentral rolle i diskusjonen rundt radiografers yrkesrolle i framtiden.

Seks utdanninger?

– Er det liv laga for seks radiografutdanninger i Norge? Bør man i større grad samarbeide og samkjøre om opptakstall og studietilbud?

– Siden det er samordnet opptak for alle høyere utdanning i Norge er det jo allerede en samkjøring der. Viktigere enn hvor

– Et godt studiemiljø med godt faglig nivå er den beste måten å holde studentene på, mener Randi Stokke – førstelektor ved Radiografutdanningen i Gjøvik

mange utdanninger man skal ha, er å se på at vi har god kvalitet på utdanningene våre. Vi har nå hatt radiografutdanning på Gjøvik i 10 år og opplever at vi har en utdanning med høy kvalitet og et godt fagmiljø. At man kunne øke samarbeidet mellom høgskolene bør nok alltid være et mål for alle oss utdanningene. Vi har mye å hente av hverandre. Slik er det vel i alle fagmiljøer. Men som sagt tidligere opplever vi på Gjøvik å ha et godt samarbeidsklima med de andre utdanningene i Norge. Ellers er det jo slik at samarbeidet om praksisplasser nå fordeles fra helsedepartementet der utdanningene har sine faste praksissteder fordelt gjennom samarbeidsavtalene. Dette gir ryddige forhold og gir oss gode muligheter til å ha gode og nære samarbeidsformer med praksisfeltet.

God nok?

– Hva mener du om dagens innhold i radiografutdanningen? Er denne god nok i forhold til de krav og arbeidsoppgaver som radiografer har i dag?

– Vi mener at vi i stor grad møter de krav og forventninger praksisfeltet stiller til nyutdannede radiografer. Vi reviderer hvert år vårt studieprogram i samarbeid med studenter og praksisfeltet. Jevnlige møter med praksisfeltet bidrar også til dette. Når det gjelder rammeplanen er nok denne moden for en revisjon. Ikke minst i lys av innføringen av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Norge, avslutter Randi Stokke. n

Hold Pusten nr. 1 – 2011

n ARBEIDSLIV

Er arbeidslivet blitt råere?

AV MORTEN ERIKSEN FORHANDLINGSLEDER I NRF

Det er blitt hevdet at arbeidslivet har utviklet seg i negativ retning de siste årene, og at kravene til den enkelte har økt i så stor grad at mye av sykefraværet skyldes stress og manglende mestring av arbeidsoppgaver. For enkelte kan nok dette være tilfelle, imidlertid viser YS Arbeidslivsbarometer1 at selv om stressfaktoren har økt noe fra 2009 til 2010 så har totalopplevelsen blitt bedre.

Dette skyldes at selv om arbeidet har blitt mer stressende så har det faktum at flere har fått selvstendige jobber og mindre hardt fysisk arbeide gjort at arbeidsforholdene vurderes som å ha hatt en positiv utvikling.

Jeg skal ikke trekke noen klare konklusjoner på dette grunnlaget, og det er ikke sikkert at Norsk Radiografforbunds medlemmer har samme opplevelse som gjennomsnittet av de som har deltatt i undersøkelsen. Imidlertid viser barometeret at det ikke er grunnlag for å kunne hevde at arbeidslivet generelt har blitt tøffere. Alt i alt mener 23 % av de spurte at situasjonen for norske arbeidstakere er «svært god». Dette er en økning fra 17 % i 2009.2 Det kan i denne sammenheng være naturlig å vise til en artikkel i nettutgaven av Aftenposten (www.aftenposten.no), publisert 10. januar 2010 om arbeidsforholdene ved Oslo Universitetssykehus.

Denne artikkelen er også blitt publisert på www.radiograf.no. I artikkelen settes det fokus på arbeidspresset og det faktum at en tredjedel av avdelingene ikke har nok ressurser til å gjøre de oppgavene de er pålagt.

Av andre funn i undersøkelsen kan det også være verdt å nevne at det synes å være en klar sammenheng mellom lønn og opplevelsen av verdsetting og videreutvikling av kompetanse.

Hvem opplever ofte/alltid verdsetting og videreutvikling av kompetanse?

Arbeidstakere som tjener minst opplever minst verdsetting og videreutvikling av

- Selv om arbeidet er blitt mer stressende, har flere fått selvstendige jobber, sier forhandlingsleder Morten Eriksen i Norsk Radiografforbund.

kompetanse. Dette gjelder særlig høyt utdannede med lav inntekt, noe som er typisk for deltidsansatte. Av Norsk Radiografforbunds medlemmer jobber nesten 28 % deltid. Dette er enn litt større andel enn de som har deltatt i undersøkelsen. Av disse har ca. 25 % oppgitt at de er deltidsansatte. Norsk Radiografforbund vil derfor i løpet av året foreta en undersøkelse blant våre medlemmer for å kartlegge ulike forhold knyttet til deltidsproblematikken. Blant annet ønsker vi å få avklart i

hvilken grad deltiden er uønsket og hvilke konsekvenser deltid har for muligheten til kompetansebygging. Deltidsarbeid har også konsekvenser for opptjening av pensjon, noe som vil kunne bli en økonomisk utfordring for denne gruppen ved pensjonering, eller frata dem økonomisk frihet til å gå av tidligere enn ved fylte 67 år.

YS Arbeidslivsbarometer inneholder mange interessante funn, og rapporten for 2010 kan du i sin helhet laste ned fra www.ys.no n

1 YS Arbeidslivsbarometer er et samarbeidsprosjekt mellom YS og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) 2 Kilde: YS Arbeidslivsbarometer Hold Pusten nr. 1 – 2011

11

n ARBEIDSLIV

Medlemsskap – din forsikring!

AV MORTEN ERIKSEN FORHANDLINGSLEDER I NRF

Å være medlem av Norsk Radiograf-

forbund (NRF) gir deg enkelte fordeler knyttet til kurs/faglig utvikling og øvrige medlemsgoder. I tillegg til dette skal Norsk Radiografforbund «ivareta radiografers og stråleterapeuters inntekts – og arbeidsforhold på en måte som sikrer yrkesgruppen posisjon, lønnsutvikling og muligheter i yrkeslivet».

Norsk Radiografforbund bruker mye ressurser på å utvikle og avholde kurs for våre medlemmer og andre med interesser innenfor fagfeltet. I tillegg til dette deltar også forbundet i internasjonale organisasjoner og kongresser for å være oppdaterte på utviklingstrekk innenfor fagfeltet.

Norsk Radiografforbund har nedfelt i sitt Strategi – og måldokument at så mye som mulig av lønnsdannelsen skal skje lokalt. Dette ivaretas gjennom lokale lønnsforhandlinger og de lokale og sentrale avtalene Norsk Radiografforbund har partsrettigheter i. I tillegg bistår de

lokale tillitsvalgte medlemmene i forhold til arbeidsgiver når det oppstår konflikter eller andre utfordringer knyttet til ansettelsesforholdet. De lokale tillitsvalgte er derfor veldig sentrale i forhold til å ivareta medlemmenes rettigheter, og vi legger stor vekt på at de skal ha tilstrekkelig kompetanse til å utføre sitt verv på best mulig måte, og bruker mye ressurser på å utvikle denne kompetansen. I tillegg til å bistå enkeltmedlemmer er også de tillitsvalgte de ansattes representant overfor ledelsen, og har en lov – og avtalefestet rett til å bli involvert i saker som angår de ansatte og virksomhetens situasjon.

Hvis du har konkrete spørsmål du ønsker svar på i tilknytting til ditt arbeidsforhold bør du derfor først ta kontakt med din lokale tillitsvalgte. De vil, om nødvendig, oversende henvendelsen til forbundets sekretariat for vurdering.

Det kan imidlertid være situasjoner hvor det vil være naturlig å ta direkte kontakt med sekretariatet, enten via telefon eller ved å sende e-post til: nrf@radiograf.no.

Sekretariatet vil besvare slike henvendelser så raskt som mulig.

De fleste som tar kontakt ønsker råd og bistand i forbindelse med enkle problemstillinger knyttet til arbeidsforholdet. Ofte er dette spørsmål knyttet til lønn, arbeidskontrakter, ferie og permisjoner. I mer kompliserte saker yter vi bistand gjennom fysisk deltakelse i møter med arbeidsgiver. Kun et fåtall trenger hjelp i saker der forbundet sentralt velger å engasjere advokat. Dette skjer bare i saker hvor vi ser at ekstern juridisk kompetanse er nødvendig for å ivareta medlemmenes interesser på best mulig måte. I disse tilfellene dekker forbundet alle utgiftene.

Både ansatte i sekretariatet og tillitsvalgte har taushetsplikt i forhold til saker de blir kontaktet om.

Kanskje har du aldri behov for hjelp, men se på medlemskapet som en god forsikring i de tilfeller du trenger råd og hjelp tilknyttet ditt arbeidsforhold! n

Norsk Radiografforbund legger stor vekt på skolering av de tillitsvalgte. Her fra et kurs i fjor vinter hvor det bl.a. ble satt fokus på vedtekter, lover og regler, rollen som tillitsvalgt, forhandlinger og faglige utfordringer.

12

Hold Pusten nr. 1 – 2011

PENSJON – også radiografer blir pensjonister!

AV MORTEN ERIKSEN FORHANDLINGSLEDER I NRF

Ett av de store temaene i disse dager er

pensjon, og de endringene som ble innført i folketrygden fra 1.1.2011. Også Norsk Radiografforbund har nå fått medlemmer som har nådd pensjonsalder, og antallet vil øke i årene fremover.

Imidlertid er yrkesgruppen så ny at tom 2020 vil bare ca. 180 av våre medlemmer ha nådd pensjonsalder. Frem til 2040 vil dette antallet deretter øke med ca. 45 stykker årlig.

Pensjon er et vanskelig og sammensatt tema, og det er umulig å redegjøre for alle konsekvenser og eventualiteter i en kort artikkel som dette, men jeg vil redegjøre for strukturen og de mest vanlige begrepene som benyttes. Da de fleste av våre medlemmer er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning er det dette som vil bli berørt i denne artikkelen. Du som har en privat pensjonsordning bør henvende deg til arbeidsgiver for å få en orientering om ytelsene i den pensjonsordningen du er medlem av.

For de som har offentlig tjenestepensjon består denne av flere elementer. et prinsipp i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Den er innført som en konsekvens av at den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker. Økt levealder innebærer at pensjonen i gjennomsnitt utbetales over flere år, og derfor ville ha blitt dyrere for samfunnet uten en slik justering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull stå lengre i arbeid enn det forrige for å få samme årlige pensjon. Det er beregnet at hvert årskull må jobbe om lag 1 måned lengre enn det forrige for å få samme pensjon, gitt at levealderen fortsetter å øke i samme takt som nå.

Dette innebærer at en som er født i 1953 må jobbe 1 år lengre enn en som er født i 1943 for å oppnå samme pensjon.

Levealdersjustering

Et av hovedelementene i ny folketrygd fra 1.1.2011 er at pensjonen skal levealdersjusteres. Dette er også innført som

Individuell garanti

For å begrense virkningen av levealdersjusteringen for de som har kort tid igjen

til pensjonering og derfor har liten mulighet til å påvirke den endelige pensjonen, ble det i tariffoppgjøret 2009 gitt en individuell garanti for årskullene til og med 1958. Garantien sikrer medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til de er 67 år en samlet pensjon på 66 % fra 67 år ved full opptjening. Forutsetningen for den individuelle garantien er at du har minimum 30 års opptjening og at du tar ut alderspensjon fra folketrygden tidligst når du er 67 år.

For deg som omfattes av den individuelle garantien har endringene i folketrygden små konsekvenser, da garantien i tjenestepensjonsordningen sikrer deg 66 % av pensjonsgrunnlaget i årlig pensjon.

For deg som er født i 1959 eller senere vil imidlertid levealdersjusteringen få konsekvenser for pensjonsutbetalingen.

Tabellen viser antall medlemmer som oppnår pensjonsalder (67 år) i årene som kommer Hold Pusten nr. 1 – 2011

13

n ARBEIDSLIV

Pensjon er et viktig og vanskelig tema. Som følge av pensjonsreformen blir det i fremtiden mindre i pensjon til de aller fleste sammenlignet med tidligere. Det er særlig levealderjusteringen som får konsekvenser.

Regulering av løpende pensjoner

Oppsummering

I forbindelse med pensjonsforliket mellom partene i arbeidslivet i 2009, ble det også innført en bestemmelse som tilsier at løpende og nye pensjoner fra og med 1.5.2011 skal reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, fratrukket 0,75 %.

Media har fokusert på at pensjonsforliket for offentlig ansatte, og som ble fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet i 2009, ikke stimulerer til arbeidslinjen – dvs. at avtalen ikke innebærer noe incitament til å stå lengre i jobb, noe som er et av grunnprinsippene i ny folketrygd.

Enkelte fagforbund har derfor antydet at avtalen bør reforhandles for å legge forholdene til rette for at også arbeidstakere som omfattes av de offentlige tjenestepensjonsordningene tjener på å stå lengre i jobb. I dag er situasjonen slik at hvis du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen (30 års opptjening) vil ikke pensjonen bli større selv om du arbeider etter fylte 67 år. Dette innebærer ingen endring fra tidligere, men bryter med prinsippet om at det skal lønne seg å stå lengre i jobb.

Er du født i 1958 eller tidligere vil du i liten grad bli berørt av endringene da du har en individuell garanti som

AFP

Dagens AFP i offentlig sektor, som er en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år, videreføres som i dag med mulighet til delvis uttak og dagens inntektsregler.

Dette innebærer at det bare vil være mulig å tjene inntil kr. 15.000,- årlig uten av det skjer en avkortning i pensjonen. Det vil heller ikke være mulig å kombinere AFP fra offentlig tjenestepensjon med fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Når du fyller 67 år opphører AFP. AFP-tillegget stanser og du får pensjon etter tjenestepensjons-ordningens regler for alderspensjon såfremt du fyller vilkårene.

14

gir deg 66 % av pensjonsgrunnlaget i pensjon ved full opptjening (30 år). Er du født etter 1958 er det fortsatt noen uavklarte forhold knyttet til konsekvensene av endringene i den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Løpende pensjoner skal reguleres med lønnsvekst, med fradrag av 0,75 %, fra og med 2011.

For å få en eksakt beregning av hvilke konsekvenser ulike valg vil ha for deg, vil vi anbefale at du går inn på de pensjonskalkulatorene du finner både hos Statens Pensjonskasse (spk.no) og KLP (klp.no).

Du kan også få beregnet din fremtidige pensjon ved å logge deg inn på sidene til NAV (nav.no). Her kan du også kontrollere om de opplysningene NAV har registrert er korrekte.

Har du spørsmål knyttet til pensjon kan du sende disse til: tone@holdpusten.no.

Spørsmål og svar vil bli publisert på www. holdpusten.no. Spørsmålene vil bli anonymisert før publisering. n Hold Pusten nr. 1 – 2011

Anne-Britt fant flere feil Vær veldig oppmerksom, og ta vare på dokumentasjon, råder AnneBritt Smedstad (61). Hun oppdaget flere feil da hun begynte å sjekke pensjonsregler og egen oppsparing.

AV TONE STIDAHL En uheldig blanding av innberetningsfeil og manglende dokumentasjon på arbeidstid har skapt mye plunder for Anne-Britt.

Hun skal snart bestemme seg; enten gå av med AFP ved 62 år, eller jobbe mindre frem til 65-årsdagen.

Jeg var usikker på hva som lønte seg, og begynte sjekkerunden. Da viste det seg at to år ved Ullevål sykehus ikke var registrert av pensjonsforsikringen. Tid jeg brukte som hovedtillitsvalgt var heller ikke innrapportert riktig. Jeg var registrert med feil aldersgrense, og i tillegg hadde Aker sykehus registrert at jeg jobbet 50 % to år mer enn jeg selv mener er riktig.

De tre første forholdene er det nå rettet opp i. Det siste jobber Anne-Britt fremdeles med.

Aker har registrert at jeg jobbet 50 % fra 1979 til 1991. Jeg mener at det bare var frem til 1988 eller -89. Det er ikke sikkert det betyr så mye rent kronemessig, men det vet jeg ikke før beregningen er ferdig. Så det er viktig å få det riktig, sier Anne-Britt.

Hun har lett huset rundet etter dokumentasjon, men har ikke funnet noe som bekrefter arbeidstiden på 80-tallet – verken lønnsslipper eller skriftlige avtaler er tatt vare på så langt tilbake.

Jeg pleier å påberope meg orden i alle papirer, men det må jeg visst slutte med.

Og ikke er det så lett å huske alt nøyaktig heller, 20-30 år etter. Men jeg er ganske sikker på at det ikke var så lenge som til 1991, sier hun.

Nå har Anne-Britt avtalt møte med NAV for å gå gjennom hele saken sin, og forhåpentligvis få svar på hva slags pensjonstype som er mest lønnsom for henne.

Det skulle ikke være nødvendig, men mitt råd til andre er likevel: Ta vare på informasjon, og noter tidspunkter og avtaler. Ikke ta pensjonsopplysningene du får oppgitt for gitt. Sjekk at de er riktige.

Det er også lurt å sette seg inn i pensjonsreglene på forhånd – i god tid før du når aldersgrensen. Da kan du ta dine forholdsregler - og for eksempel begynne pensjonssparing ved siden av. n

Vi leverer alt innen profilering og gaver!

Anne-Britt Smedstad fant flere feil da hun begynte å sjekke pensjonsregler og egen oppsparing.

Hold Pusten nr. 1 – 2011

Aksess & Daylight as, Verpetveien 30, 1540 Vestby, Tlf: 64 98 05 10, www.adprofil.no, post@adprofil.no

15

n ARBEIDSLIV

Arbeid og psykisk helse Helsedirektoratet og NAV gjennomfører nå en informasjonssatsing om «Arbeid og psykisk helse». Målet med satsingen er å øke kunnskapen hos arbeidsgivere, arbeidstakere og tillitsvalgte om arbeidets betydning for den psykiske helsen, samt skape større åpenhet om psykisk helse i arbeidslivet. I den forbindelse ønsker Norsk Radiografforbund å bidra til åpenhet og dialog rundt dette temaet, og vi ønsker også å synliggjøre at de tillitsvalgte har en rolle i dette arbeidet.

Tillitsvalgte og verneombud har en viktig rolle

Tillitsvalgte og verneombud er viktige ressurspersoner som kan bidra til å forebygge psykiske helseproblemer på arbeidsplassen. Åpenhet og tilrettelegging er viktig for å redusere sykefraværet.

Omtrent halvparten av befolkningen vil oppleve å ha psykiske helseproblemer en eller flere ganger i løpet av livet og hver dag er 25.000 arbeidstakere sykmeldt på grunn av psykiske helseproblemer.

– Med mindre de psykiske helseproblemene skyldes forhold på arbeidsplassen, kan det å jobbe og holde kontakten med arbeidsplassen bidra til at folk blir raskere friske. Langvarig sykmelding forsterker gjerne opplevelsen av sosial isolasjon og passivitet. Dette kan forlenge sykdomsperioden og gjøre det vanskeligere å komme tilbake i jobb, sier Jon-Torgeir Lunke, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

En undersøkelse utført av Opinion for NAV og Helsedirektoratet viser at kun tre av ti tillitsvalgte kjenner til eksisterende hjelpetilbud for ansatte med psykiske helseproblemer. Nesten ingen arbeidstakere som tar opp psykiske helseproblemer på jobben gjør det med en tillitsvalgt, og syv av ti arbeidstakere med psykiske helseproblemer sier at tillitsvalgte ikke er aktuelle å 16

gå til for å be om hjelp.

– På en arbeidsplass er det nesten alltid noen som er i en vanskelig livsfase.

Tillitsvalgte har en viktig rolle med å være støttende for den enkelte i samtaler med ledelsen, og ved behov for tilrettelegging når medarbeidere sliter med psykiske helseproblemer. Selv om det er verneombudet som er arbeidstakerens talsperson i arbeidsmiljøsaker, er tillitsvalgte også en viktig ressurs, sier Gina Krogsvold, fagansvarlig for arbeid og psykisk helse i NAV. Undersøkelsen viser at 26 prosent av de tillitsvalgte savner informasjon om hva man kan gjøre for kollegaer som har det vanskelig. Samtidig er det kun 16 prosent som har deltatt på opplæring om arbeid og psykisk helse.

– Tillitsvalgte kan både bistå enkeltpersoner, og sikre at arbeidsgiverne har fokus på arbeid og psykisk helse i det daglige. Vi oppfordrer både arbeidsgivere, tillitsvalgte og arbeidstakere til å diskutere psykisk helse på arbeidsplassen. Vi har utarbeidet en presentasjon som egner seg som grunnlag for denne diskusjonen, sier Krogsvold.

Gode råd til tillitsvalgte:

1. Skap åpenhet: Opptre slik at det er naturlig for dine kolleger å ta kontakt i en vanskelig situasjon.

2. Si fra: Informer dine kolleger. Fortell hvilken rolle du har og hva du kan bidra med. Vis at du er tilgjengelig.

3. Legg til rette: Oppfordre til god tilrettelegging på arbeidsplassen. Det kan bidra til at flere kan være i jobb.

4. Hold kontakt: Oppretthold en god dialog med ledelse og ansatte 5. Jobb forebyggende: En av dine viktigste oppgaver er å være en støtte for dine kolleger, og en brobygger mellom ansatt og leder i vanskelige situasjoner.

6. Bruk hjelperne: Ha oversikt over hvem

som er gode hjelpere for din virksomhet. Be om bistand hvis du trenger råd, informasjon eller hjelp til praktisk håndtering.

(Kilde: Helsedirektoratet og NAV) Fakta om psykisk helse:

Psykiske helseproblemer er blant de hyppigste årsakene til langtidsfravær og uførepensjonering 22 prosent av det totale sykefraværet i fjerde kvartal i 2009 skyldes psykiske lidelser (tall fra NAV) Det som fører til flest tapte arbeidsår blant befolkningen i Norge, er angst og depresjoner Psykiske helseproblemer er vanlig.

Hold Pusten nr. 1 – 2011

Artikkelprisene 2010 – vær med på avstemningen Norsk Radiografforbund deler hvert år ut pris til beste artikkel og til beste vitenskapelige artikkel. Kriterier som juryen vurderer etter er: •฀Oppbyggingen฀av฀artikkelen.

•฀Beskrivelse฀av฀metode฀og฀metodebruk.

•฀Riktig฀bruk฀av฀referanser.

•฀Nytteverdien฀artikkelen฀har฀i฀det฀praktiske฀arbeidet฀for฀radiografer฀og฀stråleterapeuter.

•฀Aktualitet.

•฀Presentasjonsform,฀måten฀artikkelen฀er฀presentert฀på.฀ De฀nominerte฀artiklene฀dere฀kan฀stemme฀på฀for฀2010฀er฀følgende: HP - nr. 1: Simulering som læringsmetode฀฀(side฀16-17-18-19) HP - nr. 2: Mammografidiagnostikk฀(side฀10-11-12) HP - nr. 3: Ingen HP - nr. 4: Ingen HP - nr. 5: Nye praksisbøker ved radiografutdanningen i Trondheim฀(side฀5-6-7) Fra bacheloroppgave til vitenskapelig artikkel฀(side฀8-9) Hvorfor er formidling en nødvendig del av radiografens kompetanse?฀(side฀10-11) Empiriske prosjekter i bacheloroppgaver – et unødvendig gode?฀(side฀12-14-15) Radiografens kommunikasjon med pasienter som gjennomgår en CT-undersøkelse (side฀21-฀27)฀(vitenskapelig฀artikkel) HP - nr. 6: Bør radiografer beskrive radiologiske undersøkelser?฀(side฀14฀-15) HP - nr. 7: Ingen HP - nr. 8: Radiograffaglige utfordringer ved mistanke om fysisk barnemishandling (side 14฀-฀19) HP - nr. 9: Geometriske usikkerheter og korreksjonsstrategier innen stråleterapi (side฀12-17) Kartlegging av kompetanse i strålevern utenfor radiologiske avdelinger฀(side฀18-19) Det฀vil฀bli฀anledning฀å฀stemme฀på฀disse฀artiklene฀gjennom฀å฀svare฀på฀vår฀QuestBack฀spørreundersøkelse,฀som฀vil฀være฀aktiv฀i฀hele฀februar฀måned.

Prisene฀vil฀bli฀delt฀ut฀på฀vår฀samling฀med฀Lederdagene฀og฀Høstkonferansen฀for฀tillitsvalgte.

NRFs utdanningsstipend – 300 000 deles ut Mange sliter med psykiske problemer.

Tillitsvalgte og verneombud har en viktig rolle når det gjelder å forebygge psykiske helseplager på arbeidsplassen.

Omtrent halvparten av befolkningen vil oppleve å ha psykiske helseproblemer en eller flere ganger i løpet av livet. Det store flertallet blir friske.

Folkehelseinstituttets store levekårsundersøkelse viser at over 300 000 nordmenn sliter med psykiske helseproblemer.

Dette er noe mindre enn for ti år siden.

For de aller fleste med psykiske helseproblemer kan det å jobbe bidra til å bli raskere frisk. n Hold Pusten nr. 1 – 2011

I฀henhold฀til฀vedtak฀fattet฀på฀landsmøte฀2009,฀er฀det฀avsatt฀kr.฀300.000฀kr฀i฀budsjettet฀for฀ 2011฀øremerket฀utdanningsstipend.฀Det฀kan฀søkes฀støtte฀til:฀฀ - Videreutdanning og mastergradsstudier.

- Vitenskapelige studier.

- Artikkelskriving og presentasjon av vitenskapelig arbeid.

Kr.฀200.000฀tildeles฀som฀støtte฀til฀videreutdanning฀og฀mastergradsstudier.฀ Søknadsfristen฀settes฀til฀1.฀mars฀2011฀med฀tildeling฀innen฀1.฀april฀2011.฀ Kr.฀100.000฀tildeles฀som฀støtte฀til฀vitenskapelige฀studier,฀artikkelskriving฀og฀presentasjon฀av฀ vitenskapelig฀arbeid.฀Søknadsfrist฀settes฀til฀1.฀juni฀2011฀med฀tildeling฀innen฀1.juli฀2011.฀ Alle฀som฀har฀vært฀medlemmer฀i฀NRF฀i฀ett฀år฀etter฀endt฀grunnutdanning,฀kan฀søke฀om฀støtte฀ til฀utdanning/vitenskapelig฀arbeid.฀De฀som฀søker฀utdanningsstipend฀må฀være฀à฀jour฀med฀ kontingentinnbetalingen.

Søknadsskjema฀og฀retningslinjer฀finnes฀på฀NRFs฀hjemmeside฀www.radiograf.no.฀Nærmere฀ opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

17

n NYHETER

Fagdag ved Institutt for radiografi, HiB

Kunnskapsbasert radiografi HÅKON HJEMLY FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

«Breaking news» – når endrer vi praksis? Dette spørsmålet var det meningen deltakerne skulle være bedre i stand til å besvare etter å ha fulgt forelesningene ved årets fagdag ved Institutt for radiografi ved Høyskolen i Bergen (HiB): http:// www.hib.no/aktuelt/konferanse/radiografi.asp. Temaet og programmet for dagen var svært spennende og aktuelt, og jeg bestemte meg tidlig for å delta. At jeg måtte fly i 6-tiden, og at bikkja derfor fikk en særdeles tidlig luftetur den dagen, fikk nå bare stå sin prøve.

Programmet var bygd opp i kronologisk rekkefølge, i den forstand at man startet med fokus på vitenskapelige publikasjoner, deretter noen foredrag om opplæring og tilrettelegging for kunnskapsbasert praksis (KBP), for så å avslutte med erfaringer og eksempler på muligheter for endret praksis. Det er ikke noen lett oppgave å dekke alle aspekter ved ulike stadier i kunnskapsbasert radiografi på kun 1 dag med forelesninger, men slik programmet var satt opp fikk nok alle studentene og eksterne tilhørere i alle fall en bra innføring.

Når plagierer du andre?

Og hvorfor henvise, var to sentrale spørsmål professor ved HiB Ole Bjørn Rekdal tok opp i sine to forelesninger. Han har selv opplevd å bli grovt plagiert av andre forskere, og har opparbeidet seg stor kunnskap innen avsløring av mangelfull og feilaktig bruk av kilder. Han trakk frem flere gode eksempler på konsekvenser av feilaktig bruk av kilder, og hvordan dette ofte fører til det han kalte slurv satt i system og fakta på ville veier. Ofte er årsaken til dette at forskeren ikke har lest eller sjekket sine primærkilder, men kun kopiert andre sine henvisinger til denne. Han sa at det er for lite fokus på å oppsøke primærkilder, og for oppgivelse av nøyaktige adresser for kildemateriale.

18

Selv oppfordrer han til utstrakt bruk av sideangivelse ved kildehenvisnninger.

Han fremhever viktigheten av å vise hva som tilhører andre, og hva som ikke er ens eget. Korrekt henvisning hjelper også leseren til å finne tilbake, og kunne gjøre egne tolkninger og etterprøvinger.

Rekdal pekte på at antallet plagiatsaker har økt de siste årene, men at vi trolig fortsatt bare har sett «toppen av isfjellet».

Vi har fått stadig bedre verktøy for avsløring av unøyaktigheter og juks, men samtidig er det også miljøer og enkeltpersoner som utvikler nye måter å omgå disse på.

Man kan på internett finne selskaper som lever av å lage deg litterære tekster som hevdes å ikke kunne avsløres av anti plagiatvektøy. Her betales det bare for antall sider og når det skal være ferdig etter faste takster i en prisoversikt. I arbeidet med avsløring av juksemakere gjelder samme føring som i rettsvesenet, at tvilen skal komme tiltalte til gode. For å eliminere denne tvilen mener Rekdal at det må flere tiltak til. Først og fremst mener han det må til en kulturendring. Kravene må innskjerpes, og klargjøres gjennom mer og bedre undervisning. Han vil også innføre en egen plagiateksamen, som kandidatene signerer på er bestått og forstått betydningen av ved innlevering av skriftlige semester- og eksamensoppgaver.

Rekdal viste blant annet eksempler fra en tekst av Ibsen (2003:22)1; Oljeutvinning og billig elektrisitet har utgjort mye for Norges økonomiske vekst.

Du plagierer Ibsen om du - basert på denne teksten - skriver: Oljeutvinning og billig elektrisk energi har utgjort mye av grunnlaget for Norges økonomiske vekst.

Hvorfor? Fordi (1) du kopierer teksten ord for ord uten å vise til dette ved bruk av anførselstegn, og (2) du anerkjenner ikke forfatteren ved å oppgi referanse.

Du plagierer også Ibsen om du - basert på denne teksten - skriver: Ifølge Ibsen (2003:22) har oljeutvin-

ning og billig elektrisitet utgjort mye av grunnlaget for Norges økonomi.

Hvorfor? Fordi du kopierer Ibsens tekst uten å gi uttrykk for dette ved bruk av anførselstegn. Fravær av anførselstegn gir et feilaktig inntrykk av at du videreformidler Ibsens ide med dine egne ord selv om du oppgir referanse.

Du plagierer også Ibsen om du - basert på denne teksten - skriver: Oljeutvinning og billig elektrisk energi har utgjort mye av fundamentet for Norges økonomiske vekst.

Hvorfor? Fordi du bare har byttet ut ett av ordene i teksten, og således ikke med egne ord formidlet det opprinnelige budskapet. Ibsen er heller ikke kreditert som referanse.

Du plagierer ikke hvis du skriver: «Oljeutvinning og billig elektrisitet har utgjort mye av grunnlaget for Norges økonomiske vekst» (Ibsen, 2003:22).

Eller Ifølge Ibsen (2003:22) har «oljeutvinning og billig elektrisitet utgjort mye av grunnlaget for Norges økonomiske vekst».

Hvorfor? Fordi (1) du oppgir kilden for ideen, og (2) ved å bruke anførselstegn gir du klart uttrykk for at du presenterer Ibsens ide ved å sitere hennes opprinnelige formulering.

Du plagierer ikke hvis du skriver: Den økonomiske veksten i Norge er i stor grad basert på utvinning av olje og produksjon av billig vannkraft (Ibsen 2003:22).

Hvorfor? Fordi (1) teksten er din egen (du har formulert setningen selv), og (2) du oppgir kilden til ideen (kunnskapen) som du presenterer.

Opplæring og tilrettelegging for KBP

«Enhver student i sosial- og helsefaglige utdanninger skal utdannes til å utøve brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team med vekt på kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og informasjonsteknologi» Dette sitatet hadde Monica W. Hold Pusten nr. 1 – 2011

Nordtvedt, Professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved HiB, hentet fra dokumentet «Og bedre skal det bli, Nasjonal kvalitetsstrategi, 2006». Hun viste hvordan man forsøker å legge til rette for implementering av kunnskapsbasert praksis, blant annet gjennom høyskolens samarbeid med helsetjenesten om opplæring og i forskning og gjennom prosjektet kunnskapsbasert praksis i Helse Bergen. Nordtvedt viste til studier som sier at 30-40 % av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon. Videre at 20-25 % av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig. Dette tyder på at det er stort behov for helsefaglig forskning, og ikke minst kompetanse til å vurdere når det er grunnlag for å endre praksis. 5 % av yrkesutøverne innen alle helseprofesjoner bør til enhver tid drive med forskning sier Nortvedt. Og hun sa videre at (Figur 1) Programansvarlige for fagdagen ( Eli Eikefjord og Milka Satinovic) og instituttleder ved institutt for radiografi, HiB (Hilde K. Tveit)

Hold Pusten nr. 1 – 2011

eksperter på et område har forpliktelser til å formidle sin kunnskap, og for å få til endringer i praksis, bør det være system og rutiner for hvordan endringer skal kunne gjennomføres. Hun trakk frem noen resultater fra studier om implementering av kunnskapsbasert praksis. Her fant en at; Kartlegging av lokale barrierer med samhandlende tiltak synes å ha en betydning for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis.

Viktigheten av å ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne lese og forstå forskning samt at forskningen bør være relevant for praksis og ha betydning for pasientpleien.

For å fremme bruken av kunnskapsbasert praksis fremheves betydningen av positive og resultatorienterte ledere.

Man må ha gode rollemodeller i praksis.

HiB har utviklet en egen videreutdanning for helsepersonell i kunnskapsbasert praksis, og forsøker med det å bygge bro mellom fagmiljøene ved HiB og praksisfeltene. Det er også et samarbeid i regionen, nasjonalt og internasjonalt om FoU. I sitt foredrag viste Nortvedt eksempler på hvilke områder i pasientforløp som det manglet forskning på, og hvilke hun anså som aktuelle master- og dok-

torgrads fokusområder for å forsøke å tette de eksisterende kunnskapshull(figur 3). Foredraget til Nordtvedt ble fulgt opp av hygienesykepleier ved HUS, Anne Dalheim. Hun er også medlem i nasjonal nettverksgruppe for implementeringen av fagprosedyrer. Dalheim forklarte forskjeller mellom prosedyrer og retningslinjer, samt behovet for å ha slike.

«Retningslinjer er systematisk utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge passende / hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling.» (Retningslinjer for retningslinjer, IK 2653 2002). Mens en prosedyre beskriver en angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess.

Grunnlag for å endre praksis?

Halvveis i programmet hadde radiograf Lars Gøran Zetterberg et foredrag, spesielt interessant for oss radiografer, med fokus på endringer i kvalitet ved innfø-

19

n NYHETER

(Figur 3) Skjematisk oversikt over typisk pasientforløp og kunnskapshull

ring av ny teknologi. Han er til daglig lærer ved radiografutdannelsen i Aalborg, og baserte sitt fordrag på sin masteroppgave fra RAB-fagene ved Universitetet i Bergen (UiB). Tema for masteroppgaven og foredraget var «Lumbar spine radiography – poor collimation practices after implementation of digital technology».

Han har fått akseptert en vitenskapelig artikkel for publisering i European Journal of Radiology, basert på sin masterstudie, og av den grunn kan vi ikke gjengi konkrete resultater eller detaljer om metodebruk nå. Dette vil vi komme tilbake til når artikkelen er publisert.

Resultatene fra studien er verdt å vente på. Hans hypotese var at man etter digitaliseringen av undersøkelsen LS-columnae hadde dårligere innblendingspraksis enn tidligere. Han undersøkte praksis både i Norge og i Danmark, og så på både betydningen for stråledose til pasient og for endringer i kontrast i røntgenbildene ved innblendingspraksis for hhv analog og digital teknologi(figur 4).

Siste del av fagdagen stod John Terje Geitung (Dr. med, MHA)og Ansgar Espeland (radiolog, HUS) for. Geitung tok opp temaet colonscreening, og hvorvidt CT kolografi er en egnet metode for screening av tarmkreft. Han kom inn på ulike aspekter og problemstillinger ved screening generelt og for undersøkelse av tykktarm spesielt. Hans konkluderte med at CT colon ikke oppfyller de kriterier 20

som er vanlige for en screeningmetode.

Den vil ikke være spesifikk nok, og generere forholdsvis mange falske positive funn. Den vil også gi høy stråledose og kreve mye legetid. Men den er i følge Geitung likevel kanskje den beste diagnostiske metoden vi har for oppdagelse av tarmkreft.

Ansgar Espeland var gitt oppgaven å svare på om man skal slutte å utføre rutine rtg thorax kontroll på intensivpasienter. Her kunne han i følge seg selv, bare svare JA, og så kunne vi alle gå hjem. Men Bergensere slipper ikke sitt publikum så lett, og han gikk deretter grundig inn på hvorfor han kunne konkludere så bastant. Han tok opp en rekke utsagn, problemstillinger og spørsmål om rutine stue-thorax, og knyttet disse til gode og dårlige vurderingsmetoder og til flere nivåer av nytte. Sentralt var en stor metaanalyse utført av Oba Y, Zaza T (Radiology 2010), som stilte spørsmål om det går verre med pasienten uten daglig rutine rtg. thorax. Han belyste sterke og svake sider med slike studier, og hvordan man gjerne rangerer kvaliteten i form av poeng. Denne metastudien viste god dokumentasjon, noe som gjerne vil påvirke styrken på anbefaling for endret praksis. Studier med manglende dokumentasjon vil typisk resultere i svakere anbefaling for endret praksis. For den nevnte metastudien ble konklusjonen at det var lik dødelighet, tid på respirator/

(Figur 4) Lars Gøran Zetterberg, MSc Radiografutdannelsen, University College Nordjylland, Aalborg Danmark.

(Figur 5) Statens helsetilsyn sine retningslinjer for retningslinjer. Elektronisk versjon: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00011/IS-2653_11457a.pdf intensiv/sykehus og komplikasjonsrate hos pasienter med og uten daglig rutine rtg thorax. Dette medfører anbefaling om endret praksis hvis; en finner samme resultat i andre slike studier og hvis der er enighet om validitet, anvendelighet og nytteverdi. For hjelp til å lære om utvikling og vurdering av retningslinjer, anbefalte Espeland Statens Helsetilsyn sitt dokument Retningslinjer for retningslinjer (IK 2653, 2002). (figur 5) n Hold Pusten nr. 1 – 2011

n STRÅLETERAPI

Spørreundersøkelse om stråleterapirollen Norsk Radiografforbund har oppnevnt en arbeidsgruppe som blant annet skal kartlegge arbeids- og ansvarsområde for stråleterapeuter ved de norske stråleterapisentrene. For at denne gruppen skal lykkes med dette, gjennomføres det nå en spørreundersøkelse.

– Undersøkelsen er et spørreskjema som er sendt pr. e-post til lederne ved ti stråleterapisentre. Det skal gjørs et utvalg på to-tre stråleterapeuter ved hvert senter, som sammen skal besvare spørsmålene, sier fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund. Det er et mål å få gjennomført undersøkelsen innen den 11. februar.

Generelle spørsmål i undersøkelsen går på hvordan ivaretas muligheten for faglig oppdatering for stråleterapeutene. Videre om det er oppgaver/ansvar som stråleterapeuter har på din arbeidsplass, som man mener er å betrakte som en utvidelse av de tradisjonelle stråleterapeutoppgavene.

avdelingen – er det noen typer behandlinger de ikke kan delta på og i tilfellet hvilke?

Videre om det er en fast apparatleder eller er det slik at alle tar like stort ansvar for den daglige driften, og om det er diagnoseansvarlig og om det er en egen stilling – eller går dette på rullering? Har dere fagansvarlige og er det en egen stilling eller går dette på rullering?

Brachyterapi

Dersom avdelingen har brachyterapi, ønskes svar på bl.a. hvilken type brachyterapi som utføres, om det er fast personale som driver kun med brachyterapi, eller går dette på rullering? Videre om den som arbeider med brachyterapi må ha gjennomgått et opplæringsprogram/intern sertifisering samt hva er stråleterapeu-

Planlegging

Innen planlegging stilles det bl.a. spørsmål om det er krav om videreutdanning i stråleterapi for å kunne jobbe med behandlingsplanlegging, og om det er egne opplæringsplaner for CT, simulator, doseplan, IMRT m.m. Videre er det spørsmål om hvem har ansvar for opplæringen (fast veileder etc.), om det er noen form for progresjon i fht til hvilke behandlingsopplegg man får delta på, om det er faste personer på doseplan, som er ansvarlig for planleggingen av bestemte diagnosegrupper, og om det er faste personer på CT og simulator. Videre hvem som godkjenner inntegningen av de volumer stråleterapeuter gjør.

Et annet spørsmål er om stråleterapeutene er involvert i vurderingen av doser til target. I hvor stor grad føler stråleterapeutene ansvar for vurdering av doser til target? Videre hvilke risikovolumer tegner stråleterapeutene inn. Hvem godkjenner inntegningen, og er stråleterapeutene involvert i vurderingen av doser til risikovolum.

Gjennom en spørreundersøkelse til ti stråleterapisentre, skal stråleterapirollen i Norge nå kartlegges. I undersøkelsen stilles en rekke spørsmål knyttet til planlegging, behandling, pasientsikkerhet m.m.

Videre spørres det om hvilke prosedyrer har dere ved 1.behandling. Hvem har ansvar for å godkjenne kontrollbilder av pasienten underveis i behandlingsforløpet, og hvem er ansvarlig for å bestemme korreksjoner ut fra kontrollbilder.

Pasientansvar

Behandling

Her vil man ha svar på om det følges en bestemt opplæringsplan for stråleterapeutene som kommer som ny på behandlingsapparat, og om dersom det er radiografer uten videreutdanning i stråleterapi på Hold Pusten nr. 1 – 2011

Her stilles det spørsmål om hva som er stråleterapeutenes ansvar i forhold til dokumentasjon av gitt behandling, informasjon til pasient og pårørende samt organisering av time til lege/sykepleier, blodprøver etc.?

tens ansvarsområde og hvordan fordeles arbeidsoppgavene mellom lege, fysiker og stråleterapeut.

QA

Her spørres det om hvordan ivaretas QA i avdelingen, i hvilken grad er stråleterapeuter involverte i dette arbeidet i forhold til andre yrkesgrupper, er stråleterapeuter involvert i utforming og godkjenning av prosedyrene ved avdelingen og hvor ofte oppdateres prosedyrene. n

21

n NYHETER

RSNA 2010 – færre nordmenn, men fortsatt størst og best RSNA (Radiologic Society of North America) arrangerer sin årlige kongress i slutten av november og begynnelsen av desember. Denne har lenge vært verdens største kongress av sitt slag, og samler som i 2010 år ca. 60 000 deltakere.

HÅKON HJEMLY FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND

De siste årene har antallet nordmenn gått betraktelig ned, noe som nok skyldes at flere og flere har valgt å prioritere ECR i Wien etter hvert som helseforetakene har strammet inn på midler til kurs- og kongress deltakelser. De rundt 50 norske deltakerne på RSNA i 2010 kunne imidlertid velge å vrake i faglige oppdateringstilbud. Utvalget av forelesninger er helt overlegent andre radiologiske kongresser, og det samme kan sies om posters og workshops. RSNA oppgir på sin hjemme-

side at det var registrert over 4200 vitenskapelige «postes, papers and educational exhibitions» ved siste års kongress. Siden antallet nordmenn var få i år, kunne de også få godt med tid hos hver av de norske leverandørene i utstillingshallene.

Tidligere år har det vært helt nødvendig med forhåndsavtaler hos hver leverandør, men i år fungerte det også bra «drop in» metoden.

Om den tekniske utstillingen

Det slippes alltid nyheter under RSNA. Noen ganger er dette store nyvinnin-

«CSI-bordet» tiltrakk seg stor oppmerksomhet, og de nysgjerrige kunne selv se og prøve funksjonaliteten.

22

Hold Pusten nr. 1 – 2011

Radiograf Hanne Kallevik hadde tatt turen fra Haukeland til Chicago blant annet for å se på mobilt røntgenutstyr.

Her det Philips sitt Mobile Diagnost wDR som undersøkes. Hun merket seg ulikheter i størrelsen på mobilapparatene, og var skeptisk til om alle ville kunne komme frem mellom trangt plasserte senger og utstyr på deres sengeposter. Hun mente også at detektorene fortsatt var for tunge til at radiografene ville trives med å håndtere de alene.

ger i form av helt nye modaliteter og teknikker, men oftest er det snakk om forbedringer og informasjon om pågående arbeid. Ikke alt som vises på RSNA er relevant for deltakere fra Europa. Noe utstyr er ikke CE merket, og er ikke klart for å selges på det europeiske markedet.

Det mest premature som vises er heller ikke godkjent for bruk i USA (FDAgodkjent), og en del av dette vil heller aldri bli det. Utstillingen inneholdt over 700 ulike firmaer, og er den største utstillingen av medisinsk utstyr i verden (i følge RSNA selv), og i motsetning til på ECR hvor man i stor grad kun får se plakater og miniatyrmodeller, kan man se og ta på ekte produkter på RSNA. Her kan også i større grad få snakke med eksperter bak utviklingen og i bruk av utstyret enn på ECR. Stort fokus på reduksjon av stråledoser ved CT undersøkelser

Av nyheter jeg merket meg denne gangen var spesielt det økte fokuset på lavdose CT fra alle leverandørene. Forbedret rekonstruksjonsprogramvare samt også detektorløsninger, har gjort det mulig å presse dosene markert nedover i forhold til det som har blitt vist og lovet tidligere.

Det har i de siste to årene vært et stort fokus på stråledoser og skadelige effekter av disse i USA, og dette har blant annet resultert i strengere lovgivning. Det har vært rettssaker hvor pasienter er utsatt for unødvendige stråledoser, og hvor foretak og yrkesutøvere er funnet skyldig i utøvelse av dårlig praksis.

Ny generasjon mobile røntgenapparater

En annen nyhet hos flere leverandører var kabelfrie mobilapparater med digital detektor. Disse får en nå med detektorer som kan brukes flere hundre ganger før de må lades, og som kan overføre Hold Pusten nr. 1 – 2011

23

n NYHETER

Fagsjef Håkon Hjemly anbefaler en deltakelse på RSNA for de som er nysgjerrige på siste nytt innen faglig teori og teknikk. Hotell og fly trenger ikke bli spesielt dyrt om man er ute tidlig nok med bestilling, selv fant jeg gode priser for dette et halvt år i forveien før siste års kongress. I 2011 arrangeres RSNA fra 27. november til 2. desember. (http://rsna2011. rsna.org/) bilder til PACS via trådløst nettverk.

Detektorene er blitt lettere enn tidligere alternative digitale løsninger, og skal også tåle mer hard bruk. Om de fortsatt er lette nok til at alle radiografer er komfortable med å håndtere de og pasienter uten assistanse, er jeg derimot ikke sikker på. Alle apparatene hadde mulighet for å fjernstyre bevegelse av vognen med egne brytere på lysblenderen under røntgenrøret. Apparatene skiller seg noe fra hverandre i utforming og fysisk størrelse, noe som kan være av stor betydning der hvor det er trangt å komme til.

CSI-bordet

Fra TV-serien CSI har vi sett et noe spesielt display for visning av blant annet røntgenbilder. Dette bordet har vært en stor liggende berøringsskjerm, hvor man kun ved hjelp av ett par fingre har vist frem imponerende bildeprosesseringer og 3D-fremstillinger. Under RSNA var det flere tilbydere av både hardware og software for slike «CSI-bord». Store utstillere som Siemens hadde slike bord som trekkplaster for interaktiv visning av sine produkter. Ett av firmaene som har spesialisert seg på salg av et slikt bord er Anatomage. Her er litt av hva de selv sier på sin hjemmeside om The Table; «The Table offers a unique, life-size interactive anatomy visualization tool for the medical community. The Table offers an unprecedented realistic visualization of 3D anatomy. Delivering accurate anato24

mic details, it can be very complementary for cadaver based dissection courses.

The faculty and students will be equally impressed with the visual realism and details of this life-sized virtual dissection table.»( http://anatomodel.com:1235/ News.aspx)

Chicago er mer enn høye hus og travle handlegater. Mellom kongressområdet og sentrum av byen er det et enormt rekreasjonsområde. På en godværsdag er det å anbefale en spasertur i stedet for bussen tilbake til hotellet. Pass imidlertid opp for horder av store gjess, Segway turister og trenings syklister.

Dose Wise

Økt fokus på reduksjon av stråledoser generelt, ser ut til å ha ringvirkninger i form av større interesse for produkter og tjenester for opplæring og kontroll av personale. Dette er i alle fall hva utviklerne av produktet Dose Wise håper på, og den store interessen for produktet på deres utstilling tyder på at de har rett i det.

Dose Wise er et sanntids overvåkningssystem for personaldoser, utviklet av Unfors i Sverige. Dose Wise selges av Philips, og er et helt frittstående produkt. Det vil ikke kunne erstatte det dosimetriproduktet vi er pålagt å benytte av Statens strålevern, men det kan utvilsomt være til nytte for kontinuerlig tilbakemelding på om man utsettes for mer røntgenstråling enn nødvendig. Særlig for innlæring av strålehygieniske arbeidsteknikker, vil Dose Wise kunne være til stor nytte. Systemet fungerer slik at en mobil monitor, i umiddelbar nærhet til røntgenapparatet viser oversikt over alle bærere av måler. Her ser en i sanntid den dosen hver bærer får, og det kan settes opp ulike alarmnivåer.

Dosene lagres kontinuerlig, og en kan lett gå inn i ettertid å se på hvordan og når

Henri Brouwers fra Haukeland var en av mange som viste stor interesse for Philips og Unfors sitt Dose Wise produkt ved RSNA. man har blitt eksponert. Å nevne nyheter fra en slik stor kongress er ingen enkel sak. Til det er nyhetene for mange og nærmest umulig å få en fullstendig oversikt over. RSNA har imidlertid en meget innholdsrik hjemmeside, hvor en finner informasjon om en rekke nyheter fra hvert års kongress dokumentert av organisasjonens egne journalister.( http:// www.rsna.org/Media/rsna/newsroom2010. cfm) Til nr. 2 av Hold Pusten 2011, som skal handle om radiografrollen, jobbes det med to artikler basert på foredrag og intervjuer under siste RSNA. En om Radiologist Assistant yrkesgruppen i USA, og en om radiografer og rapportering av ø-hjelps røntgenbilder i Storbritannia. n Hold Pusten nr. 1 – 2011

n JOBBGLIDNING

Tid for ny arbeidsdeling?

Sykehus er komplekse institusjoner der grenser mellom samhandlende helseprofesjoner stadig utfordres.

En masteroppgave med tittel «Tid for en ny arbeidsdeling?» av avdelingsoverlege og radiolog Einar Vigeland tar for seg forholdet innen fagfeltet medisinsk bildediagnostikk der radiologer som legespesialister, jobber tett sammen med radiografer, en yrkesgruppe med treårig bachelorutdannelse.

Etter eksempel fra utlandet ønsker norske radiografer nå utvidede roller der de ikke bare fremskaffer bildemateriale, men også selvstendig bidrar i tyding og rapportering av undersøkelsene. Med dette ekspanderer de inn på radiologenes tradisjonelle enemerker. En slik jobbglidning vil kreve videreutdanning og opplæring der radiologene må gi fra seg praktisk og teoretisk kunnskap til sine tradisjonelle medhjelpere, radiografene. Radiografenes profesjonsbevissthet øker, samtidig som deres utdanningsinstitusjoner gjennomgår en akademisering. Jobbglidning kan åpne nye karriereveier og passer derfor godt inn i dette bildet.

Det er i Norge som i mange andre land, økende etterspørsel etter bildediagnostiske tjenester. Radiologene opplever stort arbeidspress og ser seg selv som en mangelfull ressurs.

– Jeg som forsker er selv radiolog. Med denne oppgaven ønsker jeg å belyse fenomenet jobbglidning sett fra radiologenes synsvinkel. Hva avgjør radiologenes hold-

Hold Pusten nr. 1 – 2011

ninger til dette, og i hvilken grad uttrykker de en pågående profesjonskonflikt?

For å utvide egen horisont har jeg skaffet meg et teorigrunnlag fra profesjonssosiologien der særlig Andrew Abbotts refleksjoner rundt samhandling mellom profesjoner står sentralt. Jeg ser også nærmere på prosesser og arbeidsdeling mellom radiologer og radiografer i andre land, særlig Storbritannia.

Empiri er hentet fra debatt i norske radiologiske fagfora og fra to fokusgruppeintervjuer med til sammen ni leger fra radiologiske sykehusavdelinger. Legene er svært splittet i sin argumentasjon. De framstiller en presset hverdag preget av vanskelige prioriteringer og følelse av utilstrekkelighet. De ønsker avlastning men har likevel store betenkeligheter med å slippe til sine tidligere medhjelpere radiografer på det diagnostiske området.

I et klima der opplæring av nye legespesialister ofte må nedprioriteres i forhold til ren produksjon, ønsker de å prioritere sine egne framfor en annen yrkesgruppe.

De mener også de som leger, har et spesielt ansvar og uttrykker bekymring for kvalitet og pasientsikkerhet hvis ikkeleger slipper til. Det avtegner seg et bilde av en klassisk profesjonskonflikt der svært mange av de mekanismer Abbott beskriver er til stede. Legene ønsker prinsipielt å holde på sin jurisdiksjon til hele det diagnostiske området. De understreker viktigheten av egen akademisk kunnskap og setter seg selv i en særstilling blant helsepersonell. De har likevel respekt for radiografene som ansvarsfulle medarbeidere som utfører viktige oppgaver, men ser altså helst at de holder seg innenfor sine tradisjonelle enemerker. Radiologene er imidlertid ikke helt avvisende til enhver form for jobbglidning. Gitt klare begrensninger og tilstrekkelig medisinsk kontroll, kan flere av legene se for seg utvalgte radiografer i begrensede diagnostiske roller. Det er likevel ingen stor entusiasme å spore blant radiologkollegene.

Veileder var Olaf Gjerløw Aasland. n

25

n FORSIKRINGER

NRF med eget forsikringskontor Utmelding av YS og endring av drift ved produksjon av tidsskriftet Hold Pusten, har medført at det internt i sekretariatet er blitt endringer i arbeidsoppgavene blant de ansatte.

I 2011 koster de tre dekningene kr 145 per mnd. Beløpet trekkes sammen med kontingenten.

Gravferdsstøtte

– Ellinor Gunnerud, som tidligere har

hatt ansvar for medlemsforsikringene, er nå annonseansvarlig for Hold Pusten. For å følge opp servicen ovenfor våre medlemmer, har Norsk Radiografforbund valgt å etablere sitt eget forsikringskontor, da vi ønsker å tilby våre medlemmer god medlemsservice.

Det sier forbundsleder Anna Pettersen etter at NRF fra årsskiftet fikk sitt eget forsikringskontor. Hit kan du ringe for å få svar på spørsmål om medlemsforsikringene.

Det gjelder den obligatoriske livsforsikringen – eller gravferdsstøtten - samt NRFs livs -, uføre- og ulykkesforsikring.

Når det gjelder de av medlemmer som har sine forsikringer i Gjensidige, forsikringer som tidligere var underlagt YS medlemsfordeler, så har Norsk Radiografforbund inngått egen avtale med Gjensidige som regulerer dette. Se egen

omtale om vilkår og kontaktperson for disse forsikringene.

Obligatoriske medlemsforsikringer

Alle medlemmene som ikke har reservert seg, er med på livs-, uføre- og ulykkesforsikringen. Den dekker medlem med kr 400 000 ved dødsfall.

Ved arbeidsuførhet er dekningen inntil kr 320 000, avhengig av alder. Uføreforsikringen gjelder ut det kalenderåret du fyller 60 år, mens livsforsikringen varer ut det året du fyller 67.

Ulykkesforsikring for hele familien

Familieulykkesforsikringen dekker inntil 2 mill. kr dersom du skulle bli 100 % medisinsk invalid etter en ulykke. Forsikringen dekker også ektefelle/samboer og barn.

Forsikringssummen er avhengig av familiesammensetningen på skadedagen, jf tabell.

I fjor ble alle medlemmer i NRF omfattet av en obligatorisk livsforsikring – tenkt som en gravferdsstøtte. Den gir en utbetaling på kr 50 000 ved medlemmets dødsfall. Opphørsalder er ved utløpet av det kalenderår du som medlem fyller 70 år.

Forsikringen koster ikke noe ekstra, den er inkludert i ditt medlemskap i NRF. Gode råd er gratis

Du kan diskutere ditt forsikringsbehov med rådgiverne på NRFs forsikringskontor, og du kan få svar på alle dine spørsmål om medlemsforsikringene uten at det koster deg noe.

Ta kontakt!

Forsikringskontoret har telefonnummer 23 10 04 88. E-post: forsikring@radiograf.no Kontoret holder åpent mandag til fredag fra klokken 08.00 til 16.00. n

Her er tre av rådgiverne du kan treffe når du ringer NRFs forsikringskontor. Fra venstre Irene Myhre, Stian Nedberg og Trine Solberg.

26

Hold Pusten nr. 1 – 2011

Medlemsforsikringer Curato stoppet ny kontrakt i Gjensidige Striden fortsetter om hvem som skal få røntgenavtale En del av NRF-medlemmene har sine forsikringer i

Gjensidige. Noen av disse forsikringene ble allerede inngått i den tid da Norsk Radiografforbund var medlem i AF. Gjennom sitt medlemskap i AF hadde NRFs medlemmer mulighet til å inngå medlemsforsikringer i Gjensidige. Dette gjaldt bl.a. individuelle avtaler om innboforsikring.

I 2001, da AF ble oppløst fikk medlemmene mulighet til å videreføre inngåtte forsikringsavtaler med Gjensidige, og ved innmelding i YS ble våre medlemmer omfattet av forsikringer gjennom YS medlemsfordeler. Ved utmeldingen fra YS har nå Norsk Radiografforbund inngått egen avtale med Gjensidige Forsikring ASA. Avtalen mellom Norsk Radiografforbund og Gjensidige omfatter produkter innen gruppeliv med tilknyttet uføreforsikring og familieulykkesforsikring. Disse er å anse som kollektive avtaleprodukter. I tillegg omfatter avtalen skadeforsikringer med rabattavtale.

Gjennom forretningsavtalen med Gjensidige tilsluttes Norsk Radiografforbund Frittstående Organisasjoner noe som er til gunst da vilkårene i de enkelte produktavtalene bygger på et større volum.

Dersom du som medlem har 1-2 forsikringer i Gjensidige gis det en rabatt på 14 %. Har du 3 eller flere forsikringer gis en rabatt på 18 %. Når det gjelder innboforsikring kan du som medlem velge mellom 7 ulike forsikringssummer. Forsikringen prises etter adresse/bosted og inngår i rabattordningen.

Medlemmer under 70 år kan søke om å bli med i dødsrisikoforsikringen, og medlemmer under 60 år kan søke om å bli med i uføreforsikringen. Medlemmet kan medforsikre ektefelle, samboer eller registrert partner.

Forsikringene hos Gjensidige er frivillige forsikringer du som medlem kan kjøpe selv og kommer i tillegg til den kollektive forsikringen NRF har med Tryg. Forsikringene i Gjensidige har lavere pris og bedre rabatt enn du ville fått hvis du ikke var medlem. Du som har kjøpt forsikring på innbo hos Gjensidige mens du var YS medlem, beholder dette til du blir kontaktet av Gjensidige. Da endres forsikringene til ny avtale med de forsikringssummer du og Gjensidige blir enig om er det beste for deg, og som sagt her kan du velge mellom flere alternativer. Du som har kjøpt ekstra personforsikring hos Gjensidige mens du var YS medlem, beholder dette til du blir kontaktet av Gjensidige.

Da endres denne til ny forsikring under ny avtale.

Mer spesifikk informasjon om vilkår og innhold i produktavtalene fås ved henvendelse til NRF sekretariat, eller ved å gå inn på forbundets hjemmeside. Spørsmål vedrørende NRFs forsikringer i Gjensidige kan rettes til Andre Tanum mobil 48246962, eller på e-post: andre.tanum@gjensidige.no n Andre Tanum Senior kunderådgiver/teamkoordinator

Hold Pusten nr. 1 – 2011

med Helse Sør-Øst de kommende årene. Helse SørØst valgte å skrive kontrakt med Unilabs og to andre aktører, som vant anbudsrunden i november. Curato bestrider avgjørelsen, og nå har Hedmark Tingrett gitt Curato medhold i kravet om midlertidig forføyning.

AV OLA JACOB AMUNDSEN Det betyr at Helse Sør-Øst

ikke kan skrive kontrakt med noen andre før saken er behandlet i en sivil rettssak eller i Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). For Curato er dette en halv seier.

- Dette betyr at retten finner det mer sannsynlig at Curato vil nå fram med sitt krav enn at vi ikke vil gjøre det. Det er veldig gode nyheter, sier avdelingsleder Fredrik Paulsen ved Curato i Porsgrunn til Telemark Arbeiderblad.

Medhold i tingretten

Curato mener det er gjort klare vurderingsfeil i anbudsrunden, og tar nå saken videre i rettssystemet. Man klagde på beslutningen til Helse Sør-Øst, men klagen ble avvist. Dermed gikk man til tingretten.

Hedmarken Tingrett kommer i sin kjennelse med kritikk av anbudsrunden som Helse Sør-Øst, og mener prinsippet om likebehandling er brutt.

Helse Sør-Øst ble også pålagt å betale rettens omkostninger.

Ifølge informasjonsavdelingen i Helse Sør-Øst har man gjennom avtalen med Unilabs, Aleris og Røntgensenteret kunnet øke kapasiteten på radiologi med 14 prosent for den samme prisen.

Midlertidig avtale

Curato driver nå på en midlertidig avtale som løper ut i slutten av mars, og man vil

vurdere å forlenge denne med mindre det kommer en endelig avgjørelse i saken.

- Det vil i nær framtid bli vurdert en forlengelse av denne dersom det ikke kommer en snarlig og endelig avgjørelse før dette, sier Paulsen.

Ser på kjennelsen

- Helse Sør-Øst tar dette til etterretning, og vi vil nå sette oss grundig inn i kjennelsen.

I vår vurdering av hva vi nå gjør videre, legger vi til grunn at tilbudet til pasientene til enhver tid skal være ivaretatt, sier direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst, Stig Grydeland i en pressemelding.

Mye på spill

For Curato står mye på spill. Totalt fem avdelinger – to i Oslo, en i Lillestrøm, Porsgrunn og Gjøvik med til sammen 120 ansatte står i fare for å måtte stenge dørene. De siste årene er det investert over 100 millioner kroner i utstyr.

I anbudsrunden med Helse Sør-Øst ble Unilabs tildelt 78 prosent av det radiologiske markedet i helseforetaket, mens resten av markedet ble tildelt Aleris i Oslo og Røntgensenteret i Kristiansand.

Unilabs har seks røntgeninstitutter i Norge.

27

n UTVEKSLING

Radiograf i Nepal ett lærerikt eventyr AV JEANETTE RINDAHL Nepal er et lite land i sør Asia midt mel-

lom giantene Kina og India. Hinduismen er hovedreligion, nepali er språket, den politiske situasjonen er vanskelig og menneskene er fantastiske. Det er ca 30 millioner innbyggere der, de ligger på 146. plass på FN’s liste over beste land å bo i og de har en natur som sprer seg fra de frodige regnskogene i sør til den majestetiske fjellkjeden Himalaya i nord. For mange nepaleserne er Nepal ett vanskelig land å bo i. De må forholde seg til den politiske situasjonen, slum og analfabetisme, et kastesystem som deler noen mennesker inn i uverdige kategorier og en stadig kamp om å forsørge familien. Men for mennesker utenfra er Nepal et eventyr. Nepaleserne ser på gjestene sine som guder. Og vi blir mottatt på den måten også. Hvis man ikke er forberedt kan det faktisk bli litt overveldende. I denne artikkelen får du høre om oss, radiografene Jeanette Rindahl og Torun Bjørkås, som drar sammen med samboerene sine til Nepal for å jobbe med et strålevernprosjekt i 10 måneder. Vi er ansatt ved Universitetet i Tromsø og Fredskorpset Norge støtter prosjektet økonomisk.

Prosjektet er et utvekslingsprogram som gir nepaleserne Jhabindra og Nabal, også radiografer, muligheten til å reise til Norge og jobbe ved Universitetet i Tromsø. Der kan de utforske vår norske særkultur samtidig som de sprer sin kunnskap i radiografyrket og øker egen kompetanse i strålevern, kvalitetskontroll og digitale systemer, for å nevne noe.

Før avreise

I mai 2009 deltar vi på et 3 ukers forberedelseskurs i regi av Fredskorpset der vi prøver å lære litt om hvordan vi kan takle ulike situasjoner vi ikke har vært gjennom før. Psykologer forteller oss om kultursjokk og problemene som kan oppstå ved samarbeid med ulike kulturer. Det er over 20 nasjonaliteter på kurset fra alle 28

Møte med presidenten av Nepal – her mellom Jeanette og Torun. verdensdeler, bortsett fra Oceania. Her møter vi også Nabal og Jhabindra som skal være i utveksling med oss. Meningen med kurset er å åpne øynene våre på det som skjer i verden rundt oss. Det er utrolig lærerikt, og det er vemodig å reise fra alle de fantastiske menneskene vi møter der.

I august møter vi Hjørdis Solstad, koordinatoren til prosjektet, i Tromsø. Der går vi nøye gjennom målene for prosjektet og diskuterer hvordan disse målene skal nås.

Vi vet at Nepal mangler statlig strålevern og får vite at konsekvensene av dette vises tydelig på sykehusene og klinikkene i landet. Prosjektet vårt har et femårig mål som er å få etablert ett strålevern i Nepal.

Fra et sykehus i Øst-Nepal.

Røntgenbildene tørkes.

Vi får utlevert ett multometer som måler blandt annet Gy og kV, samt annet utstyr til bruk for kvalitetskontroller og skrider inn på flyet med retning Kathmandu.

Kontrakten

Vi har en detaljert kontrakt vi skal forholde oss til når vi planlegger og utfører arbeidet vi er satt til å gjøre i Kathmandu.

Denne kontrakten er utarbeidet av Hjørdis Solstad og Viggo Kristensen i Tromsø og Shanta Lall Shresta og Ganesh B. Pokharel i Kathmandu. Den er basert Hold Pusten nr. 1 – 2011

på behovet av radiografiaglig kompetanse i Nepal og muligheten for å forbedre radiografiaglig kompetanse i Norge.

Det er fokus på å lære vekk kunnskap til nepaleserne og å tilegne oss kunnskap fra arbeidet i Nepal. I nesten alle arbeidsoppgavene er det strålevern som er i fokus enten direkte eller indirekte.

Men foruten hovedfokuset på strålevern er det meningen at våre måneder i Nepal og Jhabindra og Nabals måneder i Norge, skal lære oss å samarbeide med andre på tvers av kultur. Det er lagt opp til at vi Hold Pusten nr. 1 – 2011

skal lære å takle utfordingene det er ved å arbeide i ett annet land med annet styresett, forskjellig religion og menneskesyn, og forskjellig kultur og verdenssyn.

I kontrakten vår står de konkrete arbeidsoppgaver vi har i Nepal. Disse er å fungere som radiografer på Tribhuvan University Teaching Hospital, fungere som lærerassistenter, undervise i strålevern og praktisk bruk av forskjellig utstyr for måling av stråling, utarbeide kvalitetskontroller, planlegge og gjennomføre workshops og seminar der temaet er

strålevern, og vi skal sende måndlige rapporter der vi forteller om hvilke delmål vi har satt oss og hvordan det har gått med å nå disse målene.

Ankomsten

Kapteinen informerer at nedstigningen til Kathmandus internasjonale flyplass starter om ca 30 minutter. Vi (Jeanette, Torun og Stian, som er Toruns samboer) er veldig spente på hva som venter oss der nede. Vi forteller hverandre om hvordan vi ser for oss at det ser ut og hvilke for29

n UTVEKSLING

Jeanette på en av undervisningstimene. ventinger vi har til det første møte med Nepal.

Landingshjulene kommer ut av flykroppen og Qatar flyseskap lander oss trygt på den internasjonale flyplassen.

Vi stiger ut av flyet, og varmen og den intense luftfuktigheten gjør oss svimmel ved første møte. Vi kaver oss gjennom enorme mengder turister fra alle verdens land, både nært og fjernt. At vi i det hele tatt finner bagasjen vår er fremdeles, et år senere, et under. Utenfor står det hundrevis av mennesker som venter på å hente kjente og ukjente fjes og taxinæringen gjør sitt beste for å selge en overbetalt tur til uvitende turiser. Heldigvis kjenner vi igjen gode, hyggelige og ærlige fjes. Det er ansiktene fra bildene vi har sett hos Hjørdis. Så ser vi Nabal og Jhabindra som vi har møtt i Norge under forberedelsene.

Alle smiler og mottar oss med gull-skjerf som de ønsker oss velkommen til Nepal med. De hjelper oss med bagasjen og vi blir plassert i bilene deres som skal frakte oss hjem til leilighetene våre.

Samtalen vi hadde på flyet om våre forventinger til Nepal falt i grus. Hvem kan vel forvente seg det som møtte oss i Kathmandus gater?

Slummen er det første vi ser. Den er så tydelig i bybildet. Det er ingen som har prøvd å skjule den. Husene ser ut til å falle sammen hvert øyeblikk. Det er mennesker overalt. På fortauet, inni husene, oppå husene, i bilveien, hengende bak bussen, sittende og stående på taket til 30

Vi feirer 17. mai med andre nordmenn sammen med ambassadøren for Norge. bussen og en familie på 5 på scooteren.

Der befinner vi oss altså nå. Vi er en del av disse fem millionene som presser seg inn i hovedstaden. Alt selges på fortauet.

Nydelige folkedrakter, øser, sokker, kasseroller og forklær. Noen selger frityrstekt fisk og røkte pølser og andre selger en blanding av erter, mais og chilly. Det er søppel i store hauger. Noen steder prøver de å samle det sammen, mens andre steder er det spredt fra parken og ut langs bussruten. Midt i det hele vandrer hellige kyr. De spiser av søpla og ser uinteressert på oss der vi «suser» av gårde i 30 km/t

i den stillestående trafikken. Her skal vi jobbe. Her skal vi bo i ti måneder. Hva i all verden har vi sagt ja til?

Jobben

Et par måneder etter ankomsten har noen ting normalisert seg for oss. Samboer nr. to, Dan Håkon, har også nådd ned til dette fjerne, merkelige og fantastiske landet. Stian, Toruns samboer, har fått seg jobb som frivillig farmasøyt på samme sykehus som oss, og Dan Håkon nyter dagene som turist i det myldrende livet, før han må fly tilbake til jobben i Nordsjøen. For oss har hverdagen sakte begynt å ta oss inn. Vi møter på jobb klokken 09.00 og har eget kontor på Hold Pusten nr. 1 – 2011

Nepal ligger i Himalaya, inneklemt mellom India og Kina. Nepal er berømt for vill og vakker natur, mange verdifulle gamle minnesmerker - særlig i Katmandudalen. sykehuset. Den første måneden bruker vi til å starte og bli kjent med landet, byen, kulturen og menneskene vi skal samarbeide med. Etter to måneder er vi godt i gang med ulike målinger av apparatene på sykehuset. Vi tar målinger på kV, mA, mS og mGy hver uke og noterer disse.

Vi sammenlikner resultatene på hver lab hver uke, og når vi begynner å få litt kontroll selv på det vi gjør, inkluderer vi dem vi jobber sammen med. Vi viser dem hvordan måleutstyret kan brukes, og til hvilken hensikt.

Vi setter opp undervisningstimer der Hold Pusten nr. 1 – 2011

vi underviser i alt fra anatomi, fysikk, prosedyrer for CT, pasientomsorg og etikk, men hovedvekten av undervisningen går på strålevern. Vi har ca 2-3 undervisningstimer i uka. Vi ønsker også å gjøre en survey der vi prøver å finne opplysninger om hvor mange institutter i Nepal som har røntgenutstyr, og hvilket utstyr disse har. Denne oppgaven viser seg å være veldig vanskelig. Vi ringer til ulike sykehus, men det er vanskelig siden ikke alle kan snakke engelsk. Veldig mange av sykehusene vil at vi skal komme å besøke dem men det har vi desverre ikke tid til.

Vi gir likevel ikke opp denne oppgaven, men prøver å få noen av studentene til å hjelpe oss med å ringe rundt.

I oktober drar vi på vår første tur i Nepal. Vi skal til østlige Nepal, til byene Biratnagar, Dharan, Dhankuta og Ilam.

I alle byene besøker vi ett sykehus, bortsett fra i Ilam. Standarden er veldig forskjellig. Strålevernet er nesten ikke tilstede på noen av instituttene, mens på andre klinikker ser det ut til at personalet har fått litt opplæring i å beskytte seg selv. Det tok ca 24 timer å kjøre fra Kathmandu til tedistriktet Ilam. Vi 31

n UTVEKSLING

Torun på kontoret vårt. risikerte antageligvis livet 100 ganger på denne tiden uten tilgang på sikkerhetsseler, høy fart i svinger der stupet var over 1000 meter og autovernet manglet.

Farlige forbikjøringer og en generell hinduistisk leveregel der sjebnen rår over alt som skjer gjorde at vi var stiv av skrekk flere ganger. Det var morsomt og skummelt, og gjorde at vi fikk en ny respekt for norsk lovverk på veiene. På den 24 timers reisen hjem til Kathmandu ødelegges bremsene på bilen og vi får ny sjåfør og bil. Vi punkterer i jungelen kl 03.00, og hjulkrysset som er i bilen passer ikke til boltene på hjulet. Dan Håkon trer reddende til, og fyller hjulkrysset med sand for å få oss på hjul igjen og ut av jungelen der både geparder og tigrer jakter i natten.

Tilbake på jobb i Kathmandu igjen fyller vi dagene med å utbedre kvalitetskontrollpermer. De er ikke vant med å gjøre kvalitetskontroller, så vi holder en forelesning der vi forklarer hvordan bruk av kvalitetskontrollrutiner både bedrer bildekvaliteten og kan redusere stråling til pasienter og personell. Det er utfordrende å lage disse permene. Vi har ikke arbeidet slik før og må lese mye for å få det til.

Videre følger vi opp andre forelesninger og besøker flere sykehus i Kathmandu der vi gjør tester av utstyret deres. Vi avtaler disse besøkene og blir alltid tatt godt imot av de ansatte på hvert sykehus og klinikk. De fleste er nysgjerrige på det vi gjør og ønsker å lære mer om strålevern.

Vi jobber også videre med surveyen over alle røntgenklinikker i Nepal og er aktive inne på røntgenlabene på Tribhuvan University Teaching Hospital. Der jobber vi ikke som selvstendige radiografer fordi vi mestrer ikke språket nepali godt nok og synes derfor ikke det er greit ovenfor pasientene. De andre ansatte skjønner ikke at vi synes det er ubehagelig å undersøke en pasient uten å kommunisere muntlig med dem, men vi forklarer dem at vår 32

Vårt første møte med ett mørkerom. kultur har stor fokus på pasientomsorg og omsorgsetikk. Tilbakemeldingen på dette er varierende men de fleste bare smiler til oss og rister på hodet. Det vi bidrar med inne på labene er å veilede dem i aktivt bruk av strålevern og viser måter å ta bilder på som er annerledes enn det de gjør.

Når vi jobber på mammografilaben lærer våre nepalske kollegaer oss å gjennomføre disse undersøkelsene. Dette jobber vi ikke med til vanlig og har ikke vært med på dette siden vi studerte. Maskinen her fungerer ikke optimalt og gir ofte overekspnerte bilder. Dette er noe alle på avdelingen vet, men det er vanskelig å ordne det siden det bare er en håndfull utdannede medisinske fysikere i hele Nepal.

En av oppgavene våre var å forberede og holde workshops. Vi holdt flere små workshops og seminarer, og en større workshop i januar. Under forberedelsene til denne workshopen møter vi sjefene våre, og diskuterer tema og invitasjonsliste. Temaet er ganske satt, det skal dreie seg om strålevern. Vi spinner litt videre på dette temaet og lager noen diskusjonsspørsmål som skal tas opp etter ulike fremlegg. Invitasjonslista står våre sjefer for siden vi ikke kjenner miljøet rundt sykehuset, men vi har en æresgjest, Hjørdis Solstad, som er på besøk i Kathmandu. Det er 50 fremmøtte,

blandt dem en medisinsk fysiker og studenter innenfor den sjangeren, radiografer, radiologer, onkologoer og sjefer for ulike institutter. Vi legger frem hvordan Statens strålevern i Norge fungerer, og Shanta Lall Shresta legger frem hva som ønskes fremover med tanke på utbedring av strålevernet i Nepal. Den medisinske fysikeren forteller om det nye medlemskapet Nepal har gjort med IAEA. Det er en aktiv diskusjon etterpå og alle virker fornøyde med denne samlingen. Vi er kjempefornøyde med resultatet og gleder oss over at såpass mange ønsket å komme, og at alle var aktive.

Ut på tur

Men så er det på tide med litt ferie. Vi legger forelesninger, målinger og strålevern bak oss for et par uker, og gir oss i vei opp mot praktfulle Himalaya. Vi fire og to venner pakker sekken for en 13 dagers tur i fjell og daler, og stiger ombord på flyet som skal ta oss med til verdens farligste flyplass, Lukla. Vi lander trygt i motbakke og er spent på våre neste dager. Vi har med oss guide og bærere og legger i vei fra 2600 meter. Det er mye opp og ned dagene fremover og vi går ca åtte timer hver dag. Det begynner å bli tungt over 3500 meter og vi går veldig sakte oppover. Omgivelsene er Hold Pusten nr. 1 – 2011

Røntgenbord – legg merke til at det mangler madrass, laken osv.

magiske der vi står i skogen og speider opp mot snedekte fjell på 8000 meters høyde. Vi ser Mt. Everest i det fjerne og blir, som mange, skuffet over utseendet.

Den ser kjedelig ut og ingenting minner egentlig om kongelighet. Men en nær nabo med navn Ama Dablam er dronningen i området. Et nydelig fjell som det er lett å orientere seg med på beskjedne 6812 meter. I regionen rekker vi å besøke et koselig lite sykehus med ett mobilt røntgenapparat som kan brukes til thorax og småskjelett. Der jobber det to leger som rullerer på oppgavene, samt en hjelpepleier. På 4000 meter må dessverre Torun og Stian gå ned igjen pga sykdom og har en veldig spennede tur ned fjellet midt i natten med en liten lommelykt og en mørkredd bærer. Vi andre beveger oss sakte opp mot målet vårt og får oppleve den flotteste stjernehimmelen vi noen gang har sett. Det er en ubeskrivelig følelse å hvile hodet bakover og strirre rett inn stjerner på størrelse med drueklaser. I dagene som følger er fjellet dekt med snø, og det er enda tyngre å gå. Vi når Mt. Everest basecamp på den åttende dagen i fjellet og har enda en dag igjen før vi når målet: Kala Pattar, en liten fjelltopp på 5545 meter. Men etter mange dager i fjellet er det vanskelig å motivere seg.

Neste morgen kryper vi forsiktig ut av Hold Pusten nr. 1 – 2011

den varme, gode soveposen vår og møter motvillig soverommets kulde på -7 grader. Vi er likevel klar til å gå kl 05.00 og møter det kalde mørket med godt mot.

Vi må gå tidlig for å nå toppen før soloppgang. Det flotteste med dette stedet er nemlig at man ser solen komme opp over Mt. Everest. Det er kaldt og glatt med is under nysnøen. Vi går sakte oppover, og bruker litt over to timer på denne etappen. Vi når målet med fornyet optimisme og glede, og vi er alle enige i at dette er det hardeste vi noen gang har gjort. Og her på toppen av dette lille fjellet, midt i Himalayakjeden, med soloppgangen over Mt. Everest, blir to av oss forlovet. Og etter denne opplevelsen fikk Mt. Everest den kongelige følelsen den faktisk fortjener som verdens høyeste fjell.

Turen ned fra fjellet var nesten like tung. Det er overraskende hvor mange bakker man skal opp for å komme seg ned ett fjell. Men nå kunne vi kose oss med litt pils og vin, og jo lengre ned vi kom jo tryggere var det å spise den mye etterlengtede bøffel-biffen. Vi kom ned lettere, gladere og mer skitten enn noen av oss noen gang har vært. Himalaya viste oss bonderomantikk og fattigdom. De viste oss en kultur vi nordmenn kan misunne dem med familiebånd og vennskap som varmet alle sinn.

Med denne opplevelsen liggende i tankene vil vi gjerne fortelle hva vi har lært. Det kan ikke gjøres på mindre enn ti sider men likevel prøver vi med noen få setninger. Å samarbeide med en kultur så anneledes enn vår egen viste seg å være både tungt og morsomt. Vi har vært veldig frustrert, spesielt over «nepalitime» som betyr at man aldri kommer tidsnok til en forelesning, et møte eller en lunsj-avtale. Vi brukte nesten seks mnd på å få studentene til å komme innenfor ti minutter forsinket. Vi har lært mye i detalj om strålevern, kvalitetskontroller, mammografi, hvordan organisere workshops og seminarer. Vi har lært oss litt av ett nytt, spennende språk, om ikke annet enn for å krangle litt med taxisjåførene. Vi har prøvd oss på nepalsk matlaging og fått kontroll på alle gudene innenfor hinduismen og buddismen.

På dette har vi feilet, men har funnet favorittguden blandt dem alle, nemlig Ganesh. Dette er ikke basert på religion, men på den fascinerende historien som er opphavet til hans elefantutseende. Vi har blitt flinke til å holde foredrag og vi har forbedret vår evne til å møte utfordringer.

Men dette å møte utfordringer blir man nok aldri ekspert på. Og sist men ikke minst, så har vi lært at nordmenn vet faktisk ikke alltid best. Helt sant! n 33

n NYHETER

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm HELSEDIREKTØR BJØRN INGE LARSEN

Bildediagnostikk

Forekomst og overlevelse

(utdrag fra forordet til retningslinje dokumentet):

Generelt om bildediagnostikk, sier retningslinjene at denne for mulige metastaser bør være enkelt å gjennomføre, skal være rettet mot de hyppigste lokalisasjoner for metastaser og medføre lite strålebelastning uten å generere tilfeldige funn av usikker betydning. Bildediagnostikken i løpet av kontrollopplegget må ses i sammenheng med bildediagnostikken preoperativt. Derfor er det viktig at den preoperative utredningen er gjort fullstendig. Bildediagnostikken retter seg i hovedsak mot lever og lunger.

I retningslinjene sies det om forekomst at insidensraten er raskt økende for begge kjønn, og at det anslås at vi vil ha 4500 nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft i Norge i 2020. Dette er en økning på 34 % fra det observerte nivået i 2000-2004.

Fem års relativ overlevelse har økt jevnt de siste 40 årene, fra under 30 % til 60-65 %.

20. april i 2010 publiserte Helsedirektoratet nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm.(1) Tidligere anbefalinger fra ulike medisinske faggrupper har vært basis for eksisterende tilbud, men har manglet offisiell status.

Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2009) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere faggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling, i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og andre relevante myndigheter.

Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Nasjonale retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende for mottagerne, men bør langt på vei være styrende for de valg som skal tas. Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet. Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de nasjonale retningslinjene, bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sine valg. Sykehusenes eiere og ledelse bør tilrettelegge virksomheten slik at de nasjonale retningslinjene kan følges.

Innholdet i Nasjonale retningslinjene for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres.

Oppdateringen utføres av en redaksjonskomité som består av representanter fra fagmiljøet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester og Helsedirektoratet.

34

Kontrollopplegg

Kontrollene gjennomføres hos pasientens fastlege, men den første kontrollen etter operasjon skal foretas av kirurg. Pasienter med endetarmskreft som er operert med lav fremre reseksjon, kontrolleres hos kirurg.

Anbefalt kontrollskjema for endetarms-kreft (evidensgrad D)

Kommentarer til retningslinjene

Som det fremgår av tabellene over for frekvens av diagnostikk i kontrollsammenheng, vil den nasjonale anbefalingen medføre et betydelig omfang av CT og UL undersøkelser ved radiologiske avdelinger og sentre. Dette vil øke krav til effektiv organisering av radiologiske tjenester, både til optimalisering i bruk av utstyr og personellressurser. Her mener Norsk Radiografforbund at det vil være naturlig å utrede muligheten for at radiografer med tilstrekkelig erfaring og opplæring, på en selvstendig måte, kan utføre ultralydundersøkelsene. En bør også utrede muligheten for at kvalifiserte radiografer kan utdannes til å få en selvstendig rolle i primær tyding av enkelte CT undersøkelser. n Ref: http://www.helsedirektoratet.no/vp/ multimedia/archive/00287/Nasjonalt_ handlings_287789a.pdf

Anbefalt kontrollskjema for tykktarmskreft (evidensgrad D)

Hold Pusten nr. 1 – 2011

n NYHETER

ISRRT Research Fund Call฀for฀Grant฀Application Application round in 2011 Theme: Dose Reduction in Radiography Practice The aim of the ISRRT Research Fund is

to promote research that helps improve the standards of delivery and practice of medical imaging and radiation therapy.

The ISRRT Research Fund was set up in 2009 and a research proposal was funded the first time in 2010.

On behalf of the ISRRT Board, Dr Maria Law, Chair Person of the Grant Committee, is inviting applications for a research grant in 2011.

With the advancement of technologies in imaging and radiotherapy there has been a concern regarding the radiation dose to patients. Hence this year the ISRRT Board decided to set a theme for the 2011 rese-

arch fund application as, “Radiation Dose Reduction in Radiography Practice”. The successful applicant will have the opportunity to present their research results at the 17th ISRRT World Congress in Toronto in June 2012. The duration of the project will therefore be 1 year and research proposals that meet this above target will be given priority.

The closing date for submission of grant application is 31st March 2011 and the funding decision will be announced in June 2011.

In order that more projects can be funded the grant ceiling for the year 2011 is £2500.

Full details of the Research Fund Guidelines and application form can be obtained by contacting isrrt.yule@btinternet.com and www.isrrt.org .

Dr Sandy Yule, OBE CEO, ISRRT Søknadsskjema og mer informasjon om søknadskriterier finner du også på www. radiograf.no n

Samarbeid gir fordeler

Bruk medlemsfordelene dine Tryg og Norsk Radiografforbund samarbeider om forsikringer.

Gjennom medlemskapet ditt får du inntil 22 prosent rabatt på private skadeforsikringer, samt andre gode fordeler.

Ring oss på grønt nummer 800 33 669, så hjelper vi deg med å velge forsikringer som passer til dine behov.

Hold Pusten nr. 1 – 2011

Nå heter vi Tryg Vi har skapt trygge rammer for kundene våre i mer enn 130 år. Navneskiftet fra TrygVesta til Tryg gir ingen praktiske endringer for deg. Ambisjonen vår er fortsatt å være Nordens ledende trygghetsleverandør.

Du kan lese mer på www.tryg.no

35

KURS OG KONGRESSER CT-kolografiskolen Velkommen til Scandic KNA i Oslo sentrum 11. til 13. mai 2011

Informasjon og pĂĽmelding: www.radfag.no

CT-kolografiskolen er godkjent av Den norske legeforening

36

Hold Pusten nr. 1 – 2007

Norsk Radiografforbund 2011:

11.04 - 12.04 02.05 - 06.05 11.05 - 13.05 30.05 - 01.06 14.09 - 16.09 28.09 - 30.09 19.10 - 21.10 26.10 - 28.10 08.11 - 11.11 16.11 - 18.11 30.11 - 02.12

Lønns- og tariffkonferanse Mammografi CT-kolografiskolen Stråleterapi Høstkonferansen og Lederdagene Barn fra topp til tå CT undersøkelsesmetodikk og diagnostikk Vitenskapsteori og forskningsmetode Strålevern (datoen vil bli lagt til strålevernets årlige samling!)

Skjelett undersøkelsesmetodikk og diagnostikk MR undersøkelsesmetodikk og diagnostikk?

2012:

25.01 - 27.01 15.02 - 17.02

Angiografi og intervensjon Nukleærmedisin

For mer informasjon, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Påmelding: – Gå inn på hjemmesiden vår: www.radiograf.no.

– Velg: KURS på menylinjen.

– Klikk: påmeldingssymbolet til høyre for det kurset du ønsker å melde deg på, og følg instruksjonene.

Du kan også ta kontakt på telefon: 23 10 04 78

Internasjonalt 2011:

28.01 – 30.01 15.02 27.02 – 01.03 03.03 – 07.03 14.04 – 17.04 08.05 – 10.05 19.05 21.05 – 24.05 06.06 – 08.06 08.06 – 10.06 22.06 – 25.06 26.08 – 29.08 10.09 – 14.09 27.11 – 02.12

CoR Radiotherapy Conference, Birmingham Ethical & Practical Dilemmas in Ultrasound Practice, London CRT, Washington DC ECR, Wien American Institute of Ultrasound in Medicine, New York GEC / ESTRO, London Supply, administration and prescribing for radiographers, SCoR, London ESGAR, Venesia UKRC, Manchester Nordisk kongress i radiologi og radiografi, Åland CARS, Berlin WFUMB / EUROSON, Wien CIRSE, München RSNA, Chicago

For mer informasjon, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 1 – 2007

37

n LEDIGE STILLINGER OG VIDEREUTDANNINGER

Avdeling for bildediagnostikk, seksjon for radiologi, Elverum Sykehuset Innlandet HF, divisjon Elverum - Hamar består av sykehusene i Elverum og Hamar. Divisjonen behandler årlig ca. 150.000 pasienter og har omlag 1.200 ansatte. Divisjonen har avdelinger innen akuttmedisin, barn, gyn./føde, indremedisin, øre-nese-hals, ortopedi, generell kirurgi, avdeling for bildediagnostikk med seksjoner for radiologi, nukleærmedisin og Trysil, avdeling for ergo- og fysioterapi og et pasienthotell. Hovedsenter for SI HF: Øye, karkirurgi/urologi/mamma-endokrin.

Elverum ligger ca 15 mil nord for Oslo og 12 mil fra Gardermoen hovedflyplass, med god offentlig kommunikasjon.

Radiologisk seksjon har følgende stilling ledig:

Sjefradiograf

(ref. 900021830)

100 % fast stilling ledig f.o.m. 01.05.2011.

Radiologisk seksjon har en moderne, aktiv avdeling med ambisjoner om å yte god service, med høy kvalitet til pasienter og brukere. Med våre 45 ansatte utførte vi i 2010 vel 75000 undersøkelser. Avdelingen har Siemens RIS/PACS, Siemens 1,5 T MR, Philips Brillance 64 CT, Philips iU22 ultralyd og Sequoia/Accuson ultralyd. Avdelingen er fulldigitalisert.

Vi har 9 legestillinger, 21 radiografer, 1,3 hjelpepleier og 7,5 sekretærer.

Sykehuset Innlandet HF bruker elektronisk verktøy til rekruttering (WebCruiter).

Gå inn på våre hjemmesider www.sykehuset-innlandet.no for å søke stilling og for fullstendig utlysningstekst.

Søknadsfrist: 23.02.2011

Jobbnorge.no

Kontak: Gro Christensen, Avdelingssjef, tlf. 416 60 399

C-kolografiskolen฀–฀et฀unikt฀tilbud Oslo฀universitetssykehus,฀Norsk฀Radiologisk฀Forening฀og฀Norsk฀ Radiografforbund฀i฀samarbeid฀med฀Phillips,฀Siemens,฀GE฀og฀ Toshiba฀presenterer฀C฀-kolografiskolen฀i฀Oslo฀11.-13.mai.฀Dette฀et฀ unikt tilbud i europeisk sammenheng.

Det blir årlig registrert rundt 3500 nye tilfeller av kreft i tykk- og endetarm bare i Norge alene. Nasjonal handlingsprogram for kreft i tykktarm anerkjenner at bildedianostikk og preoperativ kartlegging av erkjent kreft. Programmet anerkjenner også at CT-kolografi฀regnes฀som฀høygradig฀spesifikk฀,฀og฀at฀metoden฀ved฀ flere฀institusjoner฀har฀overtatt฀som฀bildediagnostisk฀alternativ฀til฀ koloskopi.

CT-kolografiskolen฀er฀et฀unikt฀kompetanseutviklingstilbud.฀ Hovedmålet er at radiologer og radiografer sammen skal utvikle kompetansen,฀for฀å฀heve฀kvaliteten฀innenfor฀denne฀viktige฀og฀ ekspansive modaliteten. I tillegg til opplæring i pasientforberedelse฀,฀CT฀utførelse,฀bildebehandling฀og฀tyding,฀legger฀vi฀stor฀vekt฀ på samhandling med henvisende avdelinger for å få effektive “pakkeforløp”.฀Det฀vil฀i฀praksis฀bety฀tilbud฀om฀koloskopi฀med฀ biopsi฀eller฀polypp-ectomi฀samme฀dag,฀ved฀påviste฀lesjoner฀på฀ CT-kolografi.฀Det฀vil฀også฀bety฀tilbud฀om฀CT-kolografi฀og฀CT฀ Thorax฀som฀preoperativ฀staging฀samme฀dag,฀påvist฀tumor฀på฀ koloskopi.

Gå฀inn฀på฀www.radfag.no฀for฀å฀finne฀mer฀informasjon,฀program,฀ priser og påmelding.

38

Hold Pusten nr. 1 – 2011

En ny generasjon med detektor 43 x 43 cm!

g State of the art technologi g Enkelt brukergrensesnitt g Optimal til skjelettundersøkelser g Dreibar blende med sentreringslys g God ergonomi

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

ULTRASOUND

CT

MRI

X-RAY

SERVICES

RetuRadResse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, 0151 OSLO

B-Economique

DET LØNNER SEG Å SAMLE ALT PÅ ETT STED

A20727/11.10/Foto: Sverre Chr. Jarild

Samler du flere forsikringer hos oss, kan du tjene inn hele medlemskontingenten.

Som medlem i Norsk Radiografforbund kan du få inntil 18% avtalerabatt på forsikringene dine. I tillegg får du spesialpriset innboforsikring og prisgunstige personforsikringer.

For personlig rådgivning om forsikring, ring Gjensidige på 03100.

Du kan også lese mer på gjensidige.no/fo