Hold pusten 01 2010

Nr.1 – 2010 Februar – 37. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND฀• Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Bekymringsfull utstyrssituasjon

Innhold Forbundslederen Likelønn

4

TEMA: Angiografi Utstyrssituasjonen stadig mer bekymringsfull «Profesjonskampen» er parkert Stor interesse for videreutdanning i Tromsø Kurs i angiografi og intervensjon

5 8 9 10

Aktuelt Første flyttbare CT i Norge Vårmøte med nyheter og fagpolitisk debatt Nye bøker: Mobilt røntgenutstyr på operasjonsstue

5 11 12

Innspill Naturlig del av en utvikling

14

Case Er skruen leddet? Svar på forrige oppgave

15

5

8 Faglig artikkel Simulering som læringsmetode på radiografutdanningen

16

Produkter

20

Nyheter

21

Ledige stillinger og kunngjøringer

22

Kurs og konferanser

32

14

FORSIDEBILDE: Bekymringsfull utstyrssituasjon. Fra venstre Anne Hammergren, Anders B. Nord og Siv-Eli Simonsen – alle radiografer ved Kardiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Hold Pusten nr. 1 – 2010

16

3

Forbundslederen

Likelønn Godt nytt år, selv om vi allerede er kommet et godt stykke inn i det nye året. Et nytt år gir grunnlag for ettertanke, samtidig som det åpner for vyer og ønsker for fremtiden. For meg som forbundsleder er det fremtiden som står i fokus, og dersom en velger å disponere tiden i 10-års epoker, er første etappe unnagjort. Andre etappe er påbegynt, og i den innledende fasen av denne etappen utfordres vi som forbund faglig, organisatorisk og tariffmessig. Vi skal gjøre valg på ny hovedsammenslutning, jobbe aktivt for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og stake ut kursen for egen profesjonsutvikling gjennom satsing på fag, fagutvikling og forskning.

På arbeidslivsfronten står kampen om de sosiale velferdsordningene. Det pågår forhandlinger om en ny IA-avtale. Dagens sykelønnsordning med full lønn under sykdom er satt under press, og pensjonsreformen med tilhørende vilkår for tilleggspensjoner for offentlige ansatt er blitt et hett tema. Pensjonssaken er nok en gang satt på den politiske dagsorden.

Uavklarte elementer tilknyttet gjennomføringen av pensjonsreformen skal på plass. Arbeidstakerne med sine hovedorganisasjoner står sammen. Det stilles spørsmål ved grunnlovsvernet dersom opptjente pensjonsrettigheter forringes. Ytringene fra arbeidstakersiden er sterke. Det trues med rettssak mot staten.

Tariffmessig står vi foran et nytt hovedoppgjør.

Spørsmålet om likelønn og vilkår for en likelønnspott kommer til å prege lønnsoppgjøret denne våren.

Lovnaden om en likelønnspott svever litt i det blå.

Utfordringene for at likelønnspotten skal bli en realitet er tillagt partene å avgjøre. Det store spørsmålet er om partene er villige til å prioritere likelønn ved årets lønnsoppgjør. Prioriteringsspørsmålet dreier seg vel så mye internt i den enkelte hovedorganisasjon, hovedorganisasjonene seg i mellom, som mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Dette er et spørsmål om prioriteringer ikke bare mellom par-

tene, men også mellom tariffområdene. Skillelinjene går mellom kvinnedominerte - og mannsdominerte arbeidsplasser, offentlig og privat sektor.

Likelønnsproblematikken skaper interne spenninger, og solidariteten mellom grupper og tariffområder settes på prøve.

På overordnet nivå er nok dette vel så mye snakk om politiske prioriteringer som lønnsmodeller og lønnsforhandlinger i offentlig og privat sektor. Likelønn dreier seg om verdisetting av den ressurs kvinner og kvinnelige arbeidsplasser representerer. Likelønn stiller krav til respekt og solidaritet. En slik solidaritetstanke har derimot ingen historisk forankring og utfordrer derfor det bestående, frontfaget og relasjonen mellom offentlig og privat sektor.

Men prioriteringsmodeller har en nok av erfaringer med. Gjennom en årrekke har partene prioritert ekstra fordelinger til de lavlønnede, frontfaget har definert nivået for lavlønn og ut fra dette fastsatt et lavlønnstillegg. En slik innretning der en forfordeler de med lavlønn har aldri vært diskusjonstema ved forhandlingsbordet, prioritering av lavlønn har vært akseptert.

Lønnsgapet mellom kvinnelønn og mannslønn er så stort at en ekstratildeling i form av likelønnspott er på sin plass. Men partene må komme til enighet om hvordan en slik pott skal fordeles. I etterkant kan prioriteringer for likelønn lik modellen for lavlønn være et egnet virkemiddel for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte – og manndominerte arbeidsplasser. Virkemiddelet er der, men partene, også på tvers av sektorene, må i fellesskap akseptere en slik fordeling, og det er vel her den største problemstillingen ligger – hvordan partene ved forhandlingsbordet gjør sine prioriteringer og gjennom dette synliggjør verdisettingen av egne og andres arbeidsplasser. Et solidaritetsalternativ som fokuserer på likelønn hadde vært tingen!

Anna Pettersen 4

Hold Pusten nr. 1 – 2010

AKTUELT

Første flyttbare CT i Norge Den første flyttbare CT-maskinen i Norge er nå på plass ved Haukeland. Det innebærer at kritisk syke som ikke kan flyttes fra intensivmedisinsk seksjon, kan få utført CT-undersøkelser uten å bli flyttet. Seks radiografer har fått opplæring i bruk av den flyttbare CT-maskinen, og erfaringene til nå er gode. n OLA JACOB AMUNDSEN – Flytting av kritisk syke med hodeskader og hjerneblødning medfører høy risiko.

Samtidig trenger pasienten å få tatt bilde av hjernen for å få frem livsviktig informasjon. En mobil røntgenmaskin er derfor både tids- og ressursbesparende, sier seksjonssjef og radiograf Dagrunn Johnsen ved seksjon for CT og intervensjon ved radiologisk avdeling.

CT-seksjonen har 18 medarbeidere, og en tredjedel har til nå fått opplæring i bruk av den flyttbare CT-maskinen.

Opplæringen fant sted over fire dager i begynnelsen av desember 2009. På sikt er det meningen at enda flere skal få opplæring.

huset i Linköping i Sverige som vekket interessen. «Hvordan spare hundre turer fra intensivavdelingen til røntgen», var temaet for foredraget. Sykehuset hadde gjennomført undersøkelser som viste at transport av kritisk syke med hodeskade kunne være farlig, og samtidig var det ressurskrevende for sykehuset.

Trilles inn til pasienten

Den flyttbare CT-maskinen veier omkring 400 kilo, og kan trilles inn på rommet til pasienten, og man tar bildet av pasienten der. Maskinen skal primært brukes til pasienter med kritiske hodeskader ved intensivmedisinsk avdeling. Men det kan også bli aktuelt å bruke maskinen ved nevrokirurgiske inngrep ved sentraloperasjonen på Haukeland.

Ikke strålingsfare

– Hva med strålingsfaren. I Danmark har man satt et kritisk fokus på flyttbare CT-maskiner?

– Dette er en helt ny maskin med ny teknologi, og vi har en blygardin hengende rundt. I tillegg har vi kjøpt inn flyttbare blyskjermer. Fysikere har foretatt nøye kontroll, og finner det ikke problematisk. På minimum tre meters avstand har vi ikke hatt noen registreringer, sier Johnsen.

4,7 millioner

CT-maskinen kostet 4,7 millioner kroner og er den første i sitt slag her i landet.

Innsamlingen av midler til CT-maskinen startet for tre år siden. Rebekka Ege Hagermanns legat bidro med 467.000 kroner. Trond Mohn har gitt 2,6 millioner av gaven på 200 millioner, som Haukeland fikk i 2008. Resten av pengene er bevilget fra investeringsbudsjettet til medisinsk-teknisk utstyr ved Haukeland.

Ofte problemstilling

– Ofte står vi med denne problemstillingen. Noen ganger er pasientene så kritisk syke at vi ikke kan flytte på dem. Derfor er det en stor forbedring både for pasientene og de ansatte å ta i bruk denne flyttbare CT-maskinen, sier Hans Flaatten, leder for intensivmedisinsk seksjon.

Gode erfaringer

– Erfaringene så langt er gode. Vi regner med et pasientgrunnlag på 100 i året, og har allerede hatt fem undersøkelser.

Teknologien har forandret seg slik at det nå er mulig å produsere flyttbare CT-maskiner. Bildekvaliteten er noe redusert i forhold til stasjonære maskiner, men radiologene er fornøyd, sier Dagrunn Johnsen.

I prosjektet deltar både nevrologisk avdeling, intensivmedisinsk seksjon og radiologisk avdeling.

Idé fra Sverige

Det var et foredrag ved universitetssykeHold Pusten nr. 1 – 2010

Den nye flyttbare CT-maskinen ved Haukeland på full fart inn til intensivmedisinsk seksjon, hvor den i hovedsak skal brukes til pasienter med krittiske hodeskader.

(Foto: Ole-Christian Amundsen, Helse Bergen).

5

TEMA: ANGIOGRAFI

Utstyrssituasjonen stadig mer bekymringsfull

- Nytt utstyr er faglig begrunnet – og det er også et arbeidsmiljøspørsmål, sier seksjonsoverlegeoverlege Knut Endresen og overlege Asgrimur Ragnarsson.

- Det er omtrent som en udetonert bombe! Vi mangler helt forutsigbarhet.

Løsningen blir ”katastrofeinvesteringer” når utstyr bryter sammen. Eller vi kan risikere helt å bli stående uten utstyr med de konsekvenser det får. Det er ikke midler til å kjøpe nytt. Ledelsen har sagt stopp. Taperne er først og fremst pasientene. n OLA JACOB AMUNDSEN Det sier en oppgitt Nils E. Wilhelmsen, avdelingsradiograf ved Kardiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Her føler man investeringsstoppen på kroppen. For fire år siden ble antall laboratorier redusert fra fire til tre. Nå synger utstyret på en av de tre gjenværende laboratoriene på siste verset etter over 10 års drift.

- Vi har fått beskjed om at dersom utstyret havarerer, blir det ikke reparert.

I flere år på rad er det ikke penger til å kjøpe nytt utstyr, som i dette tilfellet vil beløpe seg til omkring seks millioner kroner. Vi er satt i en situasjon som gjør det svært vanskelig å planlegge god drift, fortsetter Wilhelmsen.

Kardiologisk avdeling, Angiolab har 6

ansatt syv overleger, 16 radiografer og to innen logistikk. Seksjonen mottar omkring 6.000 pasienter i året, hvorav ca.

2.200 til utblokking. Omkring halvparten av disse dreier seg som akutt infarkt. I tillegg har seksjonen landsfunksjonen for ca. 200 voksne med medfødt hjertefeil.

To av laboratoriene er nye – det ene ble installert for tre år siden, og det andre for bare to måneder siden. Det tredje laboratoriet derimot, er gammelt – omkring 10 år.

Mye gammelt utstyr

Andre avdelinger sliter også.

Gjennomsnittsalderen for medisinskteknisk utstyr ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet er nå på hele 10,6 år.

Alderen har de siste årene økt om lag 0,6

år pr. år på grunn av lave investeringer.

For å opprettholde en gjennomsnittsalder på 10 år, må det årlig investeres nærmere 160 millioner ifølge en undersøkelse fra Medisinsk Teknisk Forening.

Risikoen øker

- På tross av reduksjonen fra fire til tre laboratorier og mindre areal, har vi greid å doble produksjonen. Effektiviteten er høy, det tar for eksempel bare 17 minutter fra helikopteret lander til vi har funnet åren og åpnet den. Det nasjonale målet ”fra dør til ballong” er 30 minutter.

Utstyret og logistikken, sammen med en rimelig blanding av akutt- og stabile pasienter er suksessfaktorer.

- Men med stadig høyere antall behandlede pasienter, øker også risikoen. Skjer Hold Pusten nr. 1 – 2010

- Vi mangler helt forutsigbarhet. Løsningen blir ” katastrofeinvesteringer” når utstyr bryter sammen, sier avdelingsradiograf Nils E. Wilhelmsen - her sammen med fra venstre radiografene Anne Hammergren, Anders B. Nord og Siv-Eli Simonsen. heller ikke hva som blir skadelidende av de beslutninger som tas. Så er det oss som blir medias hoggetabbe, fortsetter Wilhelmsen.

Innebærer driftstap

Han legger til at sykehuset økonomisk er avhengig av på holde aktiviteten oppe, og en driftsstans innebærer inntektstap.

Da kan seks millioner som et nytt laboratorium koster utgjøre småpenger i årlig budsjettsammenheng. Man kan muligens på en eller annen måte løse dagens problem, men på lengre sikt blir det bare verre. Også her er fokuset på helheten fraværende.

Wilhelmsen er også kritisk til innkjøp gjennom å henge seg på opsjoner, som innebærer at man må ta det som førstemann har valgt. Det reduserer valgfrihet, faglige aspekter og tilpasning etter reelt behov.

Også et arbeidsmiljøspørsmål

det et havari med påfølgende driftsstans, er det som å stå i en elv. Pasientene strømmer likevel på. Da er det er vi som må dempe skadevirkningene. Det er ytterst betenkelig i en høyrisiko-avdeling som vår hvor det i aller høyeste grad handler om liv og død. Vi har en situasjon som ytterst alvorlig. Vi har vært flinkest i klassen i mange år, men det er en posisjon vi neppe vil makte å holde på særlig lenger.

Faglig dokumentert krav

- Vi har hatt et nytt laboratorium på budsjettforslaget flere år på rad, og mener behovet er klart faglig begrunnet. Vi har et såpass høyt volum at vi ikke har noe å gå på. Ved driftsstans taper vi en million kroner i uken i inntekter. En ny maskin koster seks millioner – det samme som seks-syv ukers netto inntjening. I et helhetlig økonomisk bilde er det vanskelig å forstå at det ikke skal kunne investeres i fornyelse av utstyr. Det her helt nødvendig, sier seksjonsoverlege Knut Endresen Tok igjen tapet etter driftsstans

- Dere hadde driftsstans i fjor høst.

Hold Pusten nr. 1 – 2010

Hva skjedde?

- Ja, det ene laboratoriet havarerte – og måtte byttes ut. Men vi måtte bruke alle fridagene i åtte uker på å komme à jour med pasienttilstrømningen. Det er klart at vi ikke kan drive på denne måten.

Vi er uten kontroll og forutsigbarhet.

Når vi vet at leverandører ikke lenger kan utføre service eller har reservedeler, er situasjonen egentlig prekær. Dette gjør driftsplanleggingen usikker, sier Wilhelmsen.

Utgiftene under kontroll, men…

- Vi har kostnadene under god kontroll. Ta for eksempel Statoil og de enorme overskridelsene man her opererer med i prosjektsammenheng. Eller Holmenkollbakken. Helsesektoren får imidlertid de største overskriftene.

- Årsaken til den vanskelige økonomiske situasjonen i helsesektoren er de økte lønns- og pensjonskostnadene. Men dette er noe Staten har vært involvert i, men ikke sett konsekvensene av. Man mangler helhetsbildet. Man har ikke gått ned og analysert selve tallene, og ser følgelig

- Med gammelt utstyr er også bildene dårligere. I tillegg har dette en betydning når det gjelder arbeidsmiljø. Strålingen fra nytt utstyr er vesentlig lavere, blant annet har nye maskiner halvert strålingen ved bildetaking. Det er viktig for de ansatte, sier overlege Asgrimur Ragnarsson.

Må ha fortutsigbarhet og trygghet

- Hva er løsningen?

- Helsesektoren har behov for mer penger for å kunne investere. Vi må ha forutsigbarhet og sikre god og trygg drift for pasienter og ansatte. Undersøkelsen fra Medisinsk Teknisk Forening viser at Staten må investere halvannen milliard kroner pr. år på landsbasis for at utstyret skal være i topp stand. Men på den enkelte seksjon kan vi også gjøre mye. Det kunstige skillet mellom drift og investeringer skaper bare problemer, og bør bort. I vår virksomhet utgjør utstyrsinvesteringer ca. 2 % av kostnadene våre. Man må kunne planlegge å drive helhetlig. Da kan vi forhindre at vi drives i kne, og en kontinuerlig usikkerhet når det gjelder den fremtidige utstyrssituasjonen, sier Wilhelmsen.

7

TEMA: ANGIOGRAFI

«Profesjonskampen» er parkert - Det er hvor du står i rommet som avgjør funksjonen, ikke hvilken profesjon du har! Det sier Nils E. Whilhelmsen, avdelingsradiograf ved Kardiologisk avdeling Rikshospitalet. For syv år siden foretok man en vellykket omorganisering, som skjøv den tradisjonelle profesjonskampen ut på sidelinjen. Nå er modellen videreutviklet. n OLA JACOB AMUNDSEN Omorganiseringen innebar at leger og radiografer nå har fullt herredømme over alt som vedrører faget i hele behandlingsprosessen – fra innkjøp og leverandørkontakt til pasientundersøkelser, beskrivelser og behandling. Alle radiografene foretar i dag for eksempel radialt innstikk.

Best og billigst

- Vi satte fokus på «hvordan kan det

gjøres best og billigst, og hvem bør gjør det?» Ett av resultatene var at radiografene ved seksjonen utfører mye av det som sykepleiere og leger gjør på andre kardiologiske avdelinger.

- Hva med forholdet mellom leger og radiografer?

- Det har selvsagt vært diskusjoner når det gjelder arbeidsområder. Vi har valgt å ha fokus på pasientenes beste og vår egen prestasjon. Vårt viktigste argument for at radiografene skulle involveres sterkere

i angiografi og PCI, er at strålebelastningene er tunge og arbeidsforholdene så spesielle at vår spesialkompetanse er nødvendig. Radiografer er utdannet til et laboratoriefag og har tilegnet seg gode kunnskaper i angiografi og intervensjon allerede i grunnutdanningen.

Etter noen års drift med stadig bedre resultater, er alle enige om at modellen fungerer godt. Profesjonene samarbeider godt, og «kamp» er ikke noe tema, sier Wilhelmsen.

Flere sykehus har innført lignende organisering, men Rikshospitalet har gått lengst ved å opprette et rent radiografmiljø i en medisinsk avdeling.

Videreutvikles

- De siste årene har vi videreutviklet modellen. Nå overlapper alle hverandre i laboratoriet. Det er hvor du er i rommet som avgjør funksjonen der og da – ikke ut fra hva slags profesjon du har.

Radiografene beskriver og lege signerer den samme dokumentasjonen. Modellen og systemene har nå fått skikkelig rotfeste i organisasjonen. Radiografene har fått en helt annen faglig tilnærming, og vi kan drive mer effektivt.

Helt nytt fra i fjor er at en radiograf har begynt på ekko/hjerte, sier Wilhelmsen.

Større potensial

- Noen profesjonskamp eksisterer ikke hos oss. Vi har det faglige ansvaret – og skal beholde det. Men innunder dette ansvaret kan man ha samarbeidsmodeller som øker effektiviteten, bedrer arbeidsflyten og frigjør tid for legene slik at de kan engasjere seg i andre ting. For radiografene betyr det større utfordringer. Begge parter har klare fordeler. Modellen ved vår avdeling fungerer svært godt – og det er opplagt et større potensial, sier seksjonsoverlege Knut Endresen.

- Profesjonene samarbeider godt. Vi har valgt å ha fokus på pasientenes beste og vår egen prestasjon, sier avdelingsradiograf Nils E. Wilhelmsen.

8

Hold Pusten nr. 1 – 2010

TEMA: ANGIOGRAFI

Stor interesse for videreutdanning i radiografi ved UIT Videreutdanningstilbudet i radiografi, med mulighet for faglig fordypning i spesialemner ved Universitetet i Tromsø er mer populært enn noen gang. Ved søknadsfristens utløp den 8. Januar var det hele 28 søkere. De tre tidligere kursene innen fagområdet har hatt 16-17 deltagere.

– Økningen er overraskende, sier studieleder og faglig ansvarlig Edgar Hansen og tror at økningen kan ha noe å gjøre med overgangen til universitet, og at man dermed inngår i universitetets markedsføring.

Det videregående studiet er organisert i tre moduler, der den tredje modulen er faglig fordypning innen angiografi og intervensjon, samt Computed Tomography. De øvrige modulene er

pasientsikkerhet og kommunikasjon, samt strålevern.

– Vi har også registrert en kraftig økning på søkningen til grunnutdanningen. I fjor økte antall søkere med 52 prosent, og det går nå 31 studenter på første året. For andre og tredje året er tallene henholdsvis 23 og 10, fortsetter Hansen.

Om interessen blir like stor i år, vil først vise seg etter den 15. april – som er søknadsfristen. Imidlertid er det et økt antall

henvendelser og trafikktallene viser at mange har vært innom nettsidene.

For tiden jobber vi med å tilpasse videreutdanningen inn i en mastergrad. Det har også vært en del spørsmål om å utvide fordypning i spasialemner til også å omfatte bildebehandling og bildekvalitet.

Dette er noe som vi ser på som en mulighet. Dette emnet vil imidlertid ikke være klart før ved neste opptak.

Rabattavtale med Scandic

Bedre medlemsforsikringer!

Norsk Radiografforbund har inngått rabattavtale med Scandic for 2010.

Scandic er en av de største og landsdekkende hotellkjedene i Norge, og prisene NRF kan tilby henger sammen med at Scandic også har høy standard og kvalitet på sine produkter og tjenester.

Rabatten skal gi en prisreduksjon på 500-1.000 kroner per natt på hotellets vanlige priser. Alle medlemmer kan benytte seg av rabattavtalen på alle slags overnattinger i hele landet.

Vær oppmerksom på at man kun kan forvente å få rabatt dersom man er rimelig tidlig ute, og at man bør sjekke prisene ved bestilling da hotellene kan ha kampanjer i perioder med enda lavere priser enn vår avtale.

Ta kontakt på telefon for å få rabattkoden: 23 10 04 70

Rabattavtale med NSB for reiser til Scandic-hotell

Fra 1 januar 2010 er alle medlemmer i Norsk Radiografforbund omfattet av en obligatorisk livsforsikring (gravferdsstøtte).

Gravferdsstøtten har forsikringssum kr 50 000 ved medlemmets dødsfall. Opphørsalder er ved utløpet av det kalenderår medlemmet fyller 70 år. Denne forsikringen er inkludert i ditt medlemskap i NRF. Alle medlemmer som ikke har reservert seg, er i tillegg med på NRFs livs-, uføre- og ulykkesforsikring. Forsikringen er vesentlig forbedret fra 2010. Den dekker deg med kr 400 000 ved dødsfall.

Ved arbeidsuførhet inntil kr 320 000, avhengig av alder.

For denne forsikringen gjelder uføreforsikringen ut det kalenderåret medlemmet fyller 60 år, livsforsikringen ut det året man fyller 67 år.

Familieulykkesforsikringen er også forbedret, slik at du får inntil kr 2 millioner dersom du skulle bli 100 % medisinsk invalid etter en ulykke. Forsikringen dekker også ektefelle/samboer og barn.

For barn gjelder forsikringen ut det kalenderåret de fyller 20 år, for voksne ut året de fyller 67. Forsikringssummen er avhengig av familiesammensetningen på skadedagen, jf tabell.

Ved togreiser for gjester og deltakere på møter, kurs og konferanser som arrangeres på norske Scandic-hoteller, gis det 20 prosent i rabatt på ordinære priser for voksne. Avtalen gjelder for reiser med NSBs tog og NSB Gjøvikbanen AS sine tog i Norge, samt strekningen Oslo-Gøteborg. Avtalen gjelder ikke for reiser lokalt innenfor Oslo og/eller Akershus fylke som dekkes av Ruters takster og bestemmelser.

For bestilling av rabattkort, ta kontakt med Scandic KNA på telefon 23 15 57 00.

Ulykkesdekningen gir også utbetaling ved benbrudd, og erstatning ved langvarig sykehusopphold.

Forsikringen koster kr 135 per mnd. Beløpet trekkes sammen med kontingenten.

Hold Pusten nr. 1 – 2010

9

TEMA: ANGIOGRAFI

Angiografi og intervensjon med mange utfordringer - Radiografer har lenge arbeidet i grenseland mot radiologene, og vår profesjon vil hele tiden være i utvikling. Det er viktig å utvikle roller som gir motivasjon og muligheter for fagutvikling.

har man besluttet å videreutvikle radiografens rolle for å kunne avlaste radiologene, og i Storbritannia bruker man rolleutvidelse og utvasking av tradisjonelle profesjonsgrenser aktivt. Danske radiografer beskriver nå også røntgenundersøkelser av skjelett, og fra 2002 har sonografer utført og beskrevet ultralydsundersøkelser av øvre abdomen. I fjor høst startet en ny videreutdannelse i beskrivelse av skjelettbilder som nå også norske radiografer går på, sa Rosseland.

Vil tvinge seg frem

Kurset i angiografi og intervensjon, som ble arrangert 27.-29. januar hadde 22 deltagere.

Her er kursdeltagerne sammen med kursledelse og noen av foredragsholderne.

Det sa radiograf Vigdis Rosseland ved Oslo universitetssykehus, Ullevål i sitt foredrag på kurset innen angiografi og intervensjon, som Radiografforbundet arrangerte i dagene 27.-29.januar. Hun tok for seg radiografens rolle, blant annet med fokus på den rolleglidningen som finner sted på flere områder. Innen angiografi og intervensjon har radiografene gått fra å være assistenter for radiologene til å jobbe selvstendig med stadig flere oppgaver og større ansvar, som for eksempel bildebehandlingen (”post-prosesseringen”).

God deltagelse

– Kurset, som de siste årene har vært arrangert annet hvert år, hadde god deltagelse fra hele landet. Det er vi svært fornøyd med, sier kursleder Hans Flaata.

Han har sammen med fagkomiteen utviklet kurset, som blant annet tar for seg radiografens rolle, medikamenter, syk10

domsprosesser og etikk. Videre CT/MR angio, presentrasjon av utstyr, strålevern og nevroangio. Siste dag sto kateterbasert klaffebehandling, stentgraft, traumer og forskning på kursprogrammet.

I fagkomiteen for kurset sitter Trond Ovesen og Tanja Holter fra Oslo universitetssykehus, Ullevål, og Heidi Henrikke Engebretsen fra Stavanger universitetssykehus.

Utlandet tar grep

I sitt foredrag pekte Rosseland videre på at den vestlige verden går mot en stadig økende eldre befolkning. Det er stort press på radiologgruppen, og man må vurdere å iverksette alternative løsninger.

– Mangel på personell er en faktor som fører til rolleutvikling, og vi har fått systemer med nye utviklingsmuligheter for radiografer. Land som USA, Storbritannia og Danmark har allerede tatt grep. I USA

Hun fortsatte med å peke på at nye områder og grenseområder fører til diskusjon og skepsis som kan skape konflikter.

– I Norge er det i dag enighet om at radiografene bør kunne levere et mer ferdig produkt til radiologene. Det er krav om at radiografen arbeider mer selvstendig, og det er krav om mer spesialisering og videreutdanning. Men forbundene har ikke kommet til enighet i hvordan dette skal skje.

Men endringer i dagens roller og samarbeidsrelasjoner tvinger seg frem allerede.

Profesjonsstrid og fastlåste mønstre bør ikke sette hindringer i veien for utviklingen, fortsatte hun.

Mer akademisk tyngde

Rosseland bekreftet at radiografene holder mål, og viste til undersøkelser fra bl.a.

Storbritannia, som viser at radiografer kan tolke vanlige skjelettbilder like bra, og faktisk ofte bedre enn radiologene.

Erfaringer fra sykehuset Princess Royal med beskrivende radiografer, viser at dette også fører til økt billedkvalitet. Sykehuset har hatt beskrivende radiografer i en årrekke.

– Skal vi følge etter og adoptere modellene for utdanning og rolleutvidelse fra andre land? For at radiografene skal få nødvendig tyngde til å være pådrivere for endringer, er det viktig at også profesjonens akademiske tyngde styrkes, avsluttet Vigdis Rosseland.

Hold Pusten nr. 1 – 2010

AKTUELT

Vårmøte med nyheter og fagligpolitisk debatt Et bredt og variert faglig program med flere nyheter siden forrige gang, fagpolitikk med bl.a. fokus på ultralyd og jobbglidning, samt flere særlig interessante innslag.

Dette er rammen omkring Vårmøte 2010, som arrangeres i dagene 15.-16. april.

Vårmøte er for alle med interesse for bilde- og funksjonsdiagnostikk og teknologi. Vårmøte er en spennende arena for radiologer, fysikere, IT- og PACSansvarlige, radiografer, ledere, leverandører m.fl. Vårmøte 2008 ble en suksess med over 330 deltagere.

– Nå skal suksessen gjentas, sier Nils Einar Kløw, som leder programkomiteen.

Faglig bredt program

Vårmøte 2010 er et utvidet samarbeid hvor Norsk Radiologisk Forening, Forening for Medisinsk Fysikk (NFMF) og Norsk Radiografforbund er arrangører.

Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) og Statens Strålevern er samarbeidspartnere.

– Vi legger stor vekt på at så mange profesjoner som mulig deltar i fagseksjonene både som foredragsholdere og deltagere, fortsetter Kløw og peker på at programmet etter ønsker er svært bredt sammensatt. Det innebærer følgelig at den faglige dybden vil variere.

Flere nyheter

– Fagseksjonene innen muskel og skjelett, uroradiologi samt den fagligpolitiske delen er nyheter denne gang. Innen teleradiologi skal vi direkteoverføring av et foredrag av dr. Aryan Kalyanpur med fokus på teleradiologiske løsninger i Bangalore. Seksjonen som tar for seg nyheter innen MR bør være interessant, og foredraget perfusjons-CT nyrer/abdominale organer av danske finn Rasmussen kan fremheves, sier Kløw.

Det er snart vår – og Vårmøte den 15. Og 16. april med et bredt faglig program. port fra en gruppe i Helst Midt, hvordan håndtere økende behov for radiologiske tjenester – Helsedirektoratet og bildediagnostikkens rolle i samhandlingsreformen.

I plenum andre dag: Reporesentative doser ved bildediagnostiske undersøkelser i Norge og sentralisering av fysikertjenester, betydning for optimalisering av CT-protokoller.

Fagseksjoner

Plenumsforedrag

I plenum første dag står følgende på programmet: Helsetjenesten i 2010 – rapHold Pusten nr. 1 – 2010

Det er fagseksjoner innen muskel og skjelett, MR, teleradiologi, uroradiologi, intervensjonsradiologi, diagnostisk fysikk,

traumer, Radforum, Radforsk – samt frie foredrag innen radiologi/fysikk.

Fagpolitikk og jobbglidning

Dette er en ny og spennende seksjon.

Første del er viet ultralyd og ultralydutdanningen for radiografer. Andre del tar for seg jobbglidning. Håndtering av økte volumer av undersøkelser, og alternative løsninger. Aktuelle spørsmålsstillinger er: Hvorfor skal radiografer tolke undersøkelser og på hvilke områder? Hvorfor skal radiologer tolke alle undersøkelser? Så slipper man debatten løs…

11

NYE BØKER

Mobilt røntgenutstyr på operasjonsstue n ANMELDT AV CATO JOHANSEN, lektor på radiograf utdanningen, Universitetet i Tromsø Forfatterne Dåvøy, Eide og Hansen (red ) har gitt ut en ny bok med tittelen Operasjonssykepleie. Boka er utgitt av Gyldendal Norsk Forlag AS i 2009.

Som tittelen tilsier så omhandler boken operasjonssykepleierens sykepleiefaglige ståsted, hvor målgruppene er studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie, og ferdig utdannete operasjonssykepleiere.

I tilknytning til fagområdet har radiograf og 1.lektor Bjørg Hafslund skrevet ett kapittel i boken som omhandler mobilt røntgenutstyr på operasjonsstuer.

Hun har da vektlagt bruken av C-buer og G-buer. I den forbindelse har hun forsøkt å belyse de kunnskaper som en operasjonssykepleier bør ha for å forsvarlig benytte denne type røntgenutstyr, da med tanke på både bildekvalitet og stråledoser.

Apparatur og teori

Hafslund har en kort innføring av apparaturteorien, og teori om røntgenstrålenes egenart, samt at det blir satt ord på forskjellen mellom primær og sekundærstråling.

Noen få ganger blir forfatteren for radiograffaglig i sine termer, da leseren i målgruppen kan falle av, som eksempel når hun nevner tekniske ting som orbital rotasjon og svingevinkel.

Ellers forklares de vesentligste elementer som er viktig å lære seg vedrørende røntgenstråling i en operasjonssykepleiers virke på ett lettfattelig språk, inkludert de elementære eksponeringsparametrenes betydning. Når det gjelder kV så står det at energien blir økt, men det kunne gjerne vært forklart for operasjonssykepleierne at det er frekvensen på fotonene/ røntgenstrålene som blir økt. Og dermed gjennomtrengeligheten.

Den sekundære strålevirkningen derimot underbygges med en elegant selvforklarende figur.

Røntgenbilde ved gjennomlysning

De ulike anbefalinger i forhold til å optimalisere sine arbeidsmetoder for røntgenbildet og hvordan det dannes ved 12

gjennomlysning blir beskrevet.

Hafslund sier man må innstille kV og mA innenfor foreslåtte grenseverdier, uten å beskrive hva hun mener med dette.

Naturlig nok kanskje i og med at dette er ett lite kapittel på 9 sider.

For målgruppen blir eksponeringsparametrene kV, mA og Sekund tydeliggjort med henblikk på stråledosen til pasient og operasjonssykepleieren. Når det gjelder pulsing av gjennomlysningen så blir den for lite forklart, slik at leseren tvilsomt forstår hva nytteverdien er med henblikk på stråledoser, ei heller i forhold til bildekvalitet.

Likevel blir det en god rettesnor for leseren om hvordan man kan beskytte pasienten for stråling.

Når det gjelder forslag om å følge prosedyrer for å beskytte pasienten med bly så begrunner forfatteren ikke dette, noe jeg tenker vil være vesentlig for å nå målgruppen med henblikk på det behov for opplæring disse har i forhold til når tid bly skal benyttes mot strålingen.

Strålevern for personalet

Det blir her fokusert glimrende på at avstand er den beste beskyttelse, i tillegg til at underbordsrør gir mindre dose til personalet.

Personlig savner jeg at forfatteren kunne sagt noe om at økt tykkelse på pasient, større feltstørrelse og høyere kV vil bidra til mer stråling for personalet.

I kapittelet blir også verneutstyr, kvalitetssikring mot stråler og bruken av dosimeter beskrevet godt.

Blant annet står det at gjennomsnittlig mottatt dose blant radiografer er 1-2 milliSievert i året. Dette tallet blir gjort informativt for leseren, da det blir referert mot kjente sammenligningsdoser som årlig bakgrunnsstråling og dosegrenser for yrkespersonale.

Det kunne med fordel ha vært nevnt at Sievert er ett dosemål som er estimert i forhold til biologisk risiko for kroppen.

Sist i kapitlet får leseren innsikt i de krav om kompetanse som foreligger i lovverket vedrørende opplæring innen apparatur og bruken av disse. Dette kan gjøre leseren og dertil brukeren av slike apparaturer mer bevisst på sine rettigheter og plikter, til beste for pasienten, seg selv og kulturen som hun/han er en del av.

Avslutningsvis har Hafslund valgt å komme med noen spørsmål til ettertanke som på en fin måte oppsummerer de viktigste elementer fra kapitlet.

Kapittelforfatteren har også påpekt at uforsvarlige arbeidsmetoder og lite kunnskap om stråling kan bidra til kreft i verste fall, noe jeg tror vekker leseren til å kanskje lese kapittelet flere ganger. I så måte en positiv fremtidig helsegevinst for målgruppen.

Dessverre fremkommer ikke forskjellene i doser eller bildekvalitet mellom gjennomlysning og det eksponerte bildet.

Det kunne også vært sagt noe om de mest strålefølsomme vevstypene og satt litt søkelys på disse, knyttet til alder og kjønn. Dette tenker jeg kunne gjort det mer interessant for leseren i forhold til aktuelle risikoer for pasienten og ikke minst seg selv.

For meg synes dette kapittelet som ett viktig tema for operasjonssykepleierne i forhold til deres arbeid med ioniserende stråling. Kapitlet er forholdsvis lett å forstå, og gir rom for reflekterende tanker i forhold til den jobb som personalet utfører. Jeg håper også at kapitlet bidrar til å sette i verk kulturendringer i retning av forbedringer av bildekvalitet, og mindre stråledoser.

Cato Johansen arbeider blant annet innenfor fagområdene røntgenstråling sett opp mot de ulike parametervalg i forhold til bildekvalitet og risikoforhold med ioniserende stråling.

Anmelder har blant annet hatt undervisning for anestesisykepleiere, og personale som arbeider med hjerteangiografi ulike steder i landet.

Hold Pusten nr. 1 – 2010

Flytider 5. mars 8. mars

Oslo – Wien Wien – Oslo

kl. 10:40 – 13:00 kl. 14:05 – 16:20

Dette er Norwegian direkterute fra Oslo. Vi holder et begrenset antall plasser, så her er det ”førstemann til mølla”.

Wien - Livsglede & kunstnytelse Den gamle keiserresidensen er i sin nye rolle som aktuelt kunstsenter. Wien er en by for ekte livsnytere uansett om man elsker vals eller spenningen mellom klassisk og moderne arkitektur. Det søte liv på byens tradisjonelle caféer, restauranter og barer med sceneshows.

La deg overvelde av den flotte lyden i Wiener Statsoper og Volksoper. La deg forføre av hit etter hit i musikaler, nyt musikken i Musikverein og konsertsalene i Konzerthaus. Gled deg til kvelder med stor underholdning, hete rytmer og spennende beats.

Hotell 4**** Austria Trend Hotel Rathauspark, Rathausstraße 17, 1010 Wien Tel.: +43 (1) 40 412762 www.austria-trend.at/Hotel-Rathauspark Hotel Rathauspark er sentralt plassert ved siden av rådhuset og rett over for Wiens Burgtheater. The Governmental kvartal, sammen med en del av østerrikske og internasjonale bedrifter og ambassader, ligger alle i umiddelbar nærhet til hotellet. Med minimal trafikk i nærheten av hotellet og god tilgang til offentlig transport, er dette et attraktivt hotell. Minimumsopphold på hotellet er 3 netter.

Priser Pris pr. person i delt dobbeltrom Pris pr. person i enkeltrom

ECR 2010 ”Highlights include New Horizons Sessions on functional imaging in CT, biomarkers, MRI of the lungs, and hybrid imaging; State of the Art Symposia on multiple sclerosis, adrenals, and lymph node imaging; new Categorical Courses on abdominal emergencies and on lung diseases; one new Mini Course on the liver; a Foundation Course on head and neck radiology; and Multidisciplinary Sessions on managing patients with cancer …”

For mer informasjon om kongressen: www.myESR.org

Vi tilbyr Forsikring Vi tilbyr reiseforsikring til deltagerne som dekker reisegods, reisesyke, ulykke og ansvar. Vi tilbyr også avbestillingsforsikring til 6 % av reisens verdi, gjelder kun ved sykdom.

Tilslutningsfly Kommer dere fra andre steder i landet og trenger tilslutningsfly til Gardermoen, kan vi tilby rimelige tilslutningsbilletter.

Våre vilkår Avbestillingsregler Avbestilling etter påmelding: Avbestillingsgebyr kr.

3.000,- pr. person. Avbestilling senere enn 60 dager før avreise: Turprisen minus depositum refunderes KUN hvis plassen videreselges eller ved sykdom hvor avbestillingsforsikring er tegnet og legeattest kan fremvises.

Ansvar Arrangørene påtar seg intet ansvar for endringer av reisetider eller forsinkelser, prisstigninger og/eller valutaforhøyelser. Det forbeholdes rett til å annullere arrangementet ved for liten deltagelse, evt. foreta en mindre prisforhøyelse for å få gjennomført arrangementet. Rett til endringer i programmer, inkludert overføring til rutefly ved for liten deltagelse forbeholdes.

Nok. 6.960,Nok. 8.920,-

Prisen inkl. følgende: • Flybillett t/r Wien • 3 netter på 4-stjerners hotell (frokost ikke inkl) • Skatter og avgifter på hotellet • Transport fra flyplassen til hotellet * • Transport fra hotellet til flyplassen * * Transport t/r flyplassen forutsetter at min. 20 personer reiser samlet.

Kontakt Expert Reiser:

Simeon Bashev simeon@expertreiser.no

For påmelding, ring 23 19 44 00 eller send e-post til simeon@expertreiser.no eller messe@expertreiser.no

Tel 23 19 44 00 www.expertreiser.no

INNSPILL

Naturlig del av en utvikling n ANNA PETTERSEN Forbundsleder Norsk฀Radiografforbund På NoraForums hjemmeside ytrer radiolog Terje Swensen sin bekymring for at radiografer skal finne bakveien til legeyrket. Han etterlyser også respons fra sine kolleger, og ber om at disse går til kamp for sin profesjon.

Dette dreier seg ikke om radiografer som er på søken etter bakveien til legeyrket. Dette er en naturlig del av en utvikling som nå også favner om den billeddannede diagnostikken, og radiologforeningens styre trenger ikke anstrenge seg for å hindre dette. Sterke krefter er i gang, så mitt råd til radiologforeningens styre er følgende: Sett dere i førersetet, ta del i styringen, først da har dere mulighet til å påvirke denne utviklingen.

Norsk Radiografforbund ønsker ikke at det skal brygge opp til profesjonskamp, men ønsker i likhet med radiologforeningens styre en debatt om rolleutvidelse for radiografer. Norsk Radiografforbund ønsker en styrt utvikling der radiologer i samarbeid med radiografer er med på å sette premisser for hvordan rolleutvidelse for radiografer skal foregå, og hvordan en gjennom utdanning og opplæring kvalitetssikrer og formaliserer krav til kompetanse.

Jeg vil takke Terje Swensen for sitt innspill i saken. Det er viktig å få debatt om temaet, og mitt ønske i den videre debatten er at en forholder seg til det saken dreier seg om: 1) Kvalifikasjonsgrunnlaget for å kunne utføre ulike arbeidsoppgaver innen billeddiagnostikken.

2) Yrkesgruppenes ansvar for at den tjeneste som ytes har høy kvalitet 3) At krav til faglig forsvarlighet innfris gjennom individets kvalifikasjoner og hvordan en velger å organisere tjenesten.

Til orientering kan nevnes at Hold Pusten fra og med 2009 har status som vitenskapelig tidsskrift.

Radiografforbundet har valgt å bruke mye ressurser på å utvikle Hold Pusten til å bli et seriøst og ettertraktet publiseringsor14

- Norsk Radiografforbund ønsker en styrt utvikling der radiologer i samarbeid med radiografer er med på å sette premisser for hvordan rolleutvidelse for radiografer skal foregå, skriver forbundsleder Anna Pettersen i Norsk radiografforbund i dette innlegget. gan. Omtalen Swensen gir i sitt innlegg om bladet bør derfor høre fortiden til, og dersom en velger å trekke historiske linjer, så har nok også relasjonene mellom yrkesgruppene radiografer og radiologer endret seg over tid. Hierarkiet er endret.

Radiografene er akseptert som egen profesjon dedikert til å kunne jobbe selvstendig innenfor sitt kompetanseområde. Tiden der radiografene var å anse som medhjelper og jobbet på delegasjon er blitt historie. Grunnlaget for de ulike profesjonenes rolle og funksjon er endret gjennom ny lovgivning. Den enkelte profesjon kan ikke påberope seg monopol på arbeidsoppgaver. Derimot setter den enkelte yrkesutøver sin kunnskap og kompetanse grenser for forsvarlig yrkesutøvelse, og det

er ut i fra forsvarlighetsbegrepet profesjonens handlingsrom kan defineres.

I den videre debatten hadde det vært interessant om radiografene og radiologene sammen gikk inn i dette handlingsrommet og i fellesskap ”svinger begeret”, som Swensen så humoristisk beskriver det, slik at vi sammen blir trygge på hverandres faglige ståsted. Endrede arbeidsoppgaver med rolleglidning mellom radiografer og radiologer er her allerede, og det gjenstår å få dette akseptert blant annet gjennom krav til formell utdanning og opplæring.

Norsk Radiografforbund ønsker debatten velkommen, også med innspill fra radiologer som har et annet syn i saken enn Swensen. Stå frem og si din mening.

Rolleutvidelse for radiografer Rolleutvidelse for radiografer er ikke noe nytt. Det er noe som også vil fortsette i årene fremover, da det er en naturlig del av vår unge profesjons utvikling. Debatten har blusset opp igjen blant annet på radiologforeningens hjemmeside: www.radiologforeningen.no Årsakene er flere: Utfordringene som må løses bare øker, og det er nok også noe frykt for å gi slipp på tradisjonelle radiologoppgaver til radiografer. Norsk Radiografforbund hilser denne debatten velkommen, og håper mange radiografer og radiologer tør fremme sine syn i saken. Norsk Radiografforbund vet at radiografer har solid nok kompetanse å bygge videre på.

Innlegg i debatten bør være på godt under en A4 side, og sendes til radiologforeningen@gmail.com

Hold Pusten nr. 1 – 2010

CASE

Svar på case-utfordring I nr. 9 2009 hadde Hold Pusten en case-utfordring fra M. J. Fuller, som er moderator for nettstedet Wikiradiography.com. Han er foruten å være radiografleder ved et akuttsykehus I Australia, også engasjert i undervisning og både faglig og teknisk utviklingsarbeid.

I sin utfordring stilte han spørsmålet: Er skruen i leddet?

Løsning:

Løsningen er å ta et modifisert lateral bilde, såkalt radiocapal lateral projeksjon. (Bilde nr 3) Her vinkles strålretningen 21-25 grader proksimalt. (Bilde nr 4). Denne projeksjonen viser at skrue nr 1 og 4 er nær den radiale leddflaten, men at de ikke protruerer inn i leddet.

I noen tilfeller kreves det også modifisert PA projeksjon grunnet at leddflaten mot radius er konkav I to retninger. En proksimal vinkling på ca 12 grader vil normalt rette opp en ellers overprojeksjon av radius og håndrotsknoklene. (bilde nr 5)

Bilde nr. 4

Bilde nr. 5 Bilde nr. 3

Utvalg skal se på utstøting og sykefravær Et utvalg som skal utrede spørsmål knyttet til utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren. Utvalget ledes av Kolbjørn Almlid, og skal levere sin rapport innen utgangen av 2010.

Utvalget er bredt sammensatt med representanter fra partene i arbeidslivet, forskere, helse- og omsorgssektoren og arbeidsmiljømyndighetene.

– Helse- og omsorgsektoren ligger høyt på sykefravær, og det offentlige har som den største arbeidsgiveren i sektoren et særlig ansvar for å gjøre noe med dette, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Hun understreker at det er et stort behov for flere hender i helse- og omsorgssektoren i årene framover.

– Arbeidet for å forebygge utstøting og sykefravær er viktig for å sikre dette. Personellet er den største og viktigste ressursen vi har. Vi er både avhengig at personellet forblir i yrket og at ungdom søker seg til utdanning og jobb i sektoren, sier Strøm-Erichsen.

En annen viktig begrunnelse for utvalget er de store forskjellene en ser i helse mellom utdannings, yrkes- og inntektsgrupper i Norge.

– Vi finner slike forskjeller for de fleste helsemål og sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer, sier helse- og omsorgsministeren.

Utvalget er en oppfølging av St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne

Hold Pusten nr. 1 – 2010

sosiale helseforskjeller, der regjeringen varslet at den ønsker å utrede omfanget av og årsaker til sykefravær og utstøting og mulige virkemidler for å begrense fraværet i sektoren.

Stortingsmeldingen om utjevning av sosiale helseforskjeller er basert på en bred forståelse av årsakene til helseforskjellene og innsatsområdene omfatter alt fra inntekt, oppvekstsvilkår, utdanning, arbeid og arbeidsmiljø til helseatferd og helsetjenester.

Arbeid og arbeidsmiljø utgjør ett av de prioriterte innsatsområdene.

– Det å ha arbeid er i seg selv en viktig helsefremmende og forebyggende faktor, blant annet fordi det øker den enkeltes materielle, kulturelle og sosiale ressurser, sier StrømErichsen.

I tillegg er egenskaper ved arbeidsplassen en

viktig påvirkningsfaktor for helse. Sosiale forskjeller i arbeid og arbeidsmiljø kan derfor ha stor betydning for sosiale forskjeller i helse.

– Jeg ser fram til utvalgets rapport som grunnlag for å forbedre arbeidet med å bekjempe sykefravær og utstøting i sektoren, sier StrømErichsen.

Utvalget vil få som oppgave å sammenfatte relevant kunnskap på området og synliggjøre kunnskapshull.

Videre skal det beskrive og drøfte omfanget av og årsaker til fravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren og beskrive utviklingen over tid.

Utvalget vil også få i oppgave å foreslå konkrete tiltak for å redusere helserelatert fravær og helserelatert utstøting i sektoren.

– I tillegg til konkrete anbefalinger, regner jeg med at utvalget vil bidra til økt oppmerksomhet og debatt om hvordan vi kan redusere utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren sier helse- og omsorgsministeren.

NRFs UTDANNINGSSTIPEND 2010 Årlig utdeles utdanningsstipend fra Norsk Radiografforbund. I henhold til vedtak fattet på Landsmøte 2009 er det avsatt kr. 300.000 i budsjettet øremerket utdanningsstipend.

Informasjon om kriterier for tildeling, samt søknadsfrist finner du på forbundets hjemmeside www.radiograf.no

15

FAGLIG ARTIKKEL

Simulering som læringsmeto Nøkkelord: Bachelor Radiografi, læring, simulering, akuttsituasjoner, ferdighetstrening.

Simulering som læringsmetode på radiografutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik n HØYSKOLELÆRER BENTHE TOFT OG HØYSKOLELEKTOR RANDI STOKKE Innledning:

Radiografer kommer i løpet av en arbeidsdag opp i mange ulike pasientsituasjoner. Dette innebærer også møter med pasienter som blir akutt dårlige på røntgen. I følge rammeplanen for bachelor Radiografi skal radiografutdanningen ha som overordnet mål å utdanne radiografer som setter mennesket i sentrum, og som

kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i ulike situasjoner, i samarbeid med andre (Kunnskapsdepartementet, 2008).

Dette stiller krav til ulik type kompetanse hos nyutdannede radiografer. Det er en forventning om at radiografene har kunnskaper og ferdigheter i å ivareta pasienten i ulike situasjoner. Dette lærer studentene i løpet av utdanningen i praksis og teori, ved hjelp av ulike læringsmetoder. For å trene studentene på ferdigheter i akuttsituasjoner brukes simuleringstrening i

ulike varianter. Det mest vanlige har vært HLR – trening ved hjelp av Anne-dukker, men dagens teknologi gir oss store muligheter for mer avansert simuleringstrening.

På radiografutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik brukes pasientsimulatorer som blant annet SimMan. Denne simulatoren kan kommunisere med studentene, den har programmerbare funksjoner som blodtrykk, puls, respirasjon osv. Dette gir mulighet for svært realistiske øvelser.

Bilde 1.

Simulering som læringsmetode

Akuttsituasjoner på radiologiske avdelinger opplever ikke radiografer ofte, men det kreves handlingskompetanse når situasjonene oppstår. Studentene får relativt lite, og svært ulik akutterfaring i løpet av

Bilde 1

16

Hold Pusten nr. 1 – 2010

de på radiografutdanningen

Bilde 2

praksis. De utvikler derfor lite beredskap i de vanskelige akuttsituasjonene, som for eksempel anafylaksi, hypovolemi og hjertestans. Vi ønsker at studentene i større grad skal se sitt ansvar i de akutte situasjonene, både i traumemottak, på CT og ved andre modaliteter. Studentene skal i løpet av utdanningen ved hjelp av simulering trenes på stressmestring og oppnå en beredskap som bedrer deres muligheter til å mestre disse situasjonene i praksis.

Bilde 2 Målet med simuleringen er å gi studentene ved bachelor i radiografi handlingsberedskap i akuttsituasjoner i praksis.

Studentene får øve i trygge omgivelser, der feil ikke får konsekvenser for pasientene. Kunnskapssenteret fant i sin rapport fra 2009 at nytteverdien ved simulering er størst ved innæring av tekniske og manuelle ferdigheter (Hviding, 2009).

Høgskolen i Gjøvik har i mange år hatt en av Norges beste klinikklaboratorier for trening av ferdigheter.

Radiografstudentene har i alle år brukt dette laboratoriet for øving på sykepleieprosedyrer samt førstehjelp. De senere år har Høgskolen i Gjøvik bygd opp et Simuleringssenter som består av avanserte laboratorier for alt fra ferdighetstrening til fullskalasimulering. Klinikklaboratoriet med sine 24 senger er utstyrt som en sengeavdeling. Sentralt i laboratoriet er det et auditorium hvor lyd og bilde kan overføres fra simuleringen.

Videre er det en simuleringslab som kan innredes til en intensivavdeling eller operasjonsstue, en ferdighetslab som studentene har tilgang til døgnet rundt, og i underetasjen er det en prehospital lab med både ambulanse og ”bilvrak”. I tillegg har radiografstudentene sin egen skjelettlab med avleserstasjon, diagnostisk arbeidsstasjon, grupperom samt datalab med bildebearbeidingsprogrammer.

Utstyr

Bilde 3

Hold Pusten nr. 1 – 2010

Høgskolen i Gjøvik har investert i mye utstyr som bruker til simulering og ferdighetstrening: SimMan. SimBaby.

17

FAGLIG ARTIKKEL

Bilde 4 AHLR manikins som Resusci Anne og MegaCode Kelly.

Ambu MultiMan. Resusci Anne Skills Station.

Patient Kelly.

Luftveishåndtering øvelsesmodell voksen.

Luftveishåndtering øvelsesmodell spebarn .

Intravenøs arm.

Kateteriseringsmodell.

Helkroppsfantom med ekte skjelett.

Vevsekvivalent torso med ekte skjelett.

Gjennomsiktig vevsekvivalent bekken, fot og skalle.

Organisering av simuleringstreningen

Lærerne utarbeider praksisrelevante scenarier i forkant av simuleringen. Det er alltid to lærere sammen om simuleringen. den ene fungerer som en fascilitator som tilrettelegger, leder og veileder. Den andre læreren fungerer som operatør og styrer simMan. Denne gir stemme til pasienten (SimMan) og styrer de ulike parametrene. Studentene plukkes ut og gis roller som radiografer og observatører.

Operatør samarbeider med fascilitator gjennom headset og mikrofon.

Bilde 3 Mens en gruppe simulerer sitter resten av studentgruppa i auditorium og ser og hører på simuleringen på storskjerm. De får også opp valgte parametre til pasienten. Selve simuleringen tar ca. 10 minutter. Fascilitator legger til rette slik at det ikke går i «lås», og ingen situasjoner har katastrofalt utfall.

Simuleringen avsluttes med en 18

debriefing som ledes av fascilitator.

Debriefingen avslører ofte en ulik virkelighetsoppfatning blant deltakerne. Det settes fokus på hvordan simuleringen gikk, hva de lærte og hva de kunne gjort annerledes.

Bruk av simulering 1. studieår

Hovedfokus for 1. studieår er basisferdigheter i radiografi og sykepleieprosedyrer.

Praktiske øvelser i klinikklaboratoriet og på røntgenlaboratoriet er viktige metoder for å oppøve ferdigheter innen grunnleggende radiografi. Dette gjøres blant annet ved prosedyretrening på hverandre og fantomer. Studentene øver på skjelettradiografi, sykepleieprosedyrer og HLR. Bilde 4 Bruk av simulering 2. studieår

2. studieår introduseres SimMan ved at en i starten benytter den til øving på akuttsituasjoner og HLR, og gradvis utvider metoden til å omfatte enkle case der helhetsforståelse er viktig. Studentene får på denne måten en realistisk trening i akuttsituasjoner som kan oppstå på en radiologisk avdeling spesielt knyttet opp mot modalitetene CT, intervensjon og MR som er fokus 2. studieår.

Bilde 5 Bruk av simulering 3. studieår

3. studieår brukes simulering i form av rollespill, ferdighetstrening og teamtrening som faggruppe, og tverrfaglig teamtrening med fokus på akuttsituasjoner som multitraumer, anafylaksi og

Bilde 5 hjertestans. Bruk av SimMan er sentral i denne treningen. Mot slutten av 3. studieår sertifiseres studentene som utøvere av DHLR etter retningslinjer fra Norsk Resusitasjonsråd.

Bilde 6 Videre bruk av simulering ved Høgskolen i Gjøvik

Våre erfaringer etter å ha brukt simulering er at studentene synes det er skummelt.

De opplever at inkompetansen blottlegges, og at de har en bratt læringskurve.

Samtidig føler de seg bedre forberedt til å møte praksishverdagen, og etterspør mer simulering. Dette samsvarer med funnene kunnskapssenteret fant (Hviding, 2009).

Hold Pusten nr. 1 – 2010

Ansatte ved Seksjon for Radiografi ved Høgskolen i Gjøvik erfarer at bruk av simulering under utdannelsen er verdifullt for studentene, og at de har nytte av det når de begynner å jobbe på radiologiske avdelinger. Det drives utstrakt kursvirksomhet ved simuleringssenteret for leger og akuttpersonell, og vi ser på muligheten for å utvide dette til et tilbud for ansatte på radiologiske avdelinger også.

helsetjenesten.

Kunnskapsdepartementet (2008).

Rammeplan for sykepleierutdanning: Bilde 6 fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet. Tilgjengelig fra http://www.regjeringen.no/Upload/ KD/Vedlegg/UH/Rammeplaner/ Helse/126188809-10-200602190-52.pdf Forfattere:

Referanseliste

Hviding, K. (2009). Simulering som opplæringsmetode i spesialistutdanning av leger: evaluering av effekt.

Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for Hold Pusten nr. 1 – 2010

Benthe Toft Høgskolelærer Seksjon for Radiografi og Helseteknologi Avdeling for Helse, Omsorg og Sykepleie Høgskolen i Gjøvik,

Postboks 191, 2802 Gjøvik tlf. 61135364/93082124 mail: benthe.toft@hig.no Randi Stokke Høgskolelektor Seksjon for radiografi og helseteknologi Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Høgskolen i Gjøvik Postboks 191, 2802 Gjøvik tlf. 61135342/95158088 Mail: randi.stokke@hig.no 19

NYHETER

ECR befester sin stilling Minst 18.000 deltagere ventes til The European Congress of Radiology (ECR), Europas største møteplass innen radiologi. Arrangementet finner sted i Wien i dagene 4.-8. mars, og er en enestående anledning til å holde seg a jour med utviklingen innen fagområdet. Ikke minst gjelder det alt det nye som presenteres.

- Dette er den nest største radiologikongressen i verden. Gjennom å kombinere forskning, vitenskaplig utvikling, tekniske løsninger og service – har vi skapt et arrangement med store visjoner. Det er satt rekord i antall abstrakter – vi har mottatt hele 5.675 stk. Det viser hvilken betydning ECR har fått internasjonalt. Det er blitt et unikt arrangement når det gjelder å tilegne seg kunnskap og kompetanse for fremtidige løsninger i de utfordringene europeisk helsesektor står overfor, sier professor Malgorzata Szczerbo-Trojanowska. Han er president i ECR 2010.

ECR 2010 vil dekke alle sider ved radiologien, og retter seg mot radiologer, radiografer, representanter fra helsesektoren, innkjøpere, leverandører og industri, media m.fl.

Det er lagt opp til et omfattende faglig program i form av plenumsforedrag, symposier, ulike fagseksjoner, seminarer, møtepunkter osv.

For første gang blir det anledning til å være med på miniseminarer som kun forkuser på ett organ – leveren, som reflekterer det økte fokuset på organorientering. Man introduserer også et multi-medisinsk symposium med tittelen «Managing Patients with Cancer» hvor man har invitert ulike profesjoner.

Det blir også 21 satelittsymposier og tre «Hand-on Workshops».

For industri og leverandører er det satt av 26.000 kvadratmeter hvor 285 ECR er Europas største møteplass innen radiologi. utstillere fr hele verden skal vise frem sine produkter.

Studentforum med handlingsplan Helgen 4.-6. desember møttes nesten alle studentrepresentantene fra høgskolene til møte hos NRF. Siden vi bare såvidt hadde sett hverandre før, gikk første dagen mest med til å bli kjent. Vi var også ute på ”bli kjent”-middag sammen med Anna fredag kveld.

På lørdagen begynte alvoret, og vi vart sittende å diskutere saker opp og ned hele dagen. Vi lagde en handlingsplan for år 2010, og prøvde å komme frem til best mulige måter å håndtere denne på. Vi fikk også valgt en studentrepresentant til styret i NRF. Den heldige her ble; Johanne S. Hårstad.

Søndag var det klart for en liten oppsummering, og vi møttest i noen timer før folk begynte på hjemveien. Her fikk vi lagt siste finpuss på det vi hadde jobbet med resten av helgen, og synest egentlig vi hadde gjort en god jobb.

Audun G. Selvåg

Viktig å utjevne sosiale helseforskjeller

Nytt nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft

Å redusere helseforskjeller er helt nødvendig for å trygge det norske velferdssamfunnet. Helsedirektøren har overlevert en rapport til helse- og omsorgsministeren om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller.

Rapporten er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. I denne stortingsmeldingen presenterte regjeringen en helhetlig og langsiktig politikk for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Strategien er konsentrert rundt fire hovedområder: Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller, redusere sosiale forskjeller

Prostatakreft er den vanligste kreftform blant menn. Prostatakreft vokser ofte sakte slik at mange menn dør med og ikke av kreft. Men av dem som dør av prostatakreft er det mange som opplever store smerter og andre symptomer. Behandling og koordineringen av denne den siste tiden pasienten lever blir også omtalt i retningslinjene.

For første gang i Norge har fagmiljøene med støtte av pasientorganisasjoner samlet seg om et handlingsprogram og retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging av prostatakreft. Dette som ledd i den nasjonale kreftstrategien som løper frem til 2011. Retningslinjene vil bli oppdatert fortløpende i takt med at man nasjonalt og internasjonalt vinner ny kunnskap på området, også etter at kreftstrategien blir avsluttet.

i helseatferd og bruk av helsetjenester, målrettet innsats for sosial inkludering og utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy.

20

Hold Pusten nr. 1 – 2010

PRODUKTER

Ny generasjon MR for muskler og skjelett

S-Scan ble nylig installert ved Martina Hansens Hospital. Her fra venstre radiograf Anne Lise Tennstrand, radiograf David H. Sandring, adm. dir. Trond Svorkmo i Scanex Medical Systems og radiograf Monica Dammen Ringnes.

Den største andelen av alle MR-undersøkelser i dag gjelder muskler og skjelett – som hender, håndledd, albuer, skuldre, knær, ankler, føtter, samt nakke og korsrygg. S-Scan er en ny generasjon MR for muskler og skjelett, hvor både investeringen og driftsutgiftene er lave i forhold til andre systemer. S-Scan trenger heller ingen kjøling.

– For omkring en tredjedel av prisen på en høy-Tesla fullkropps-MR kan man med S-Scan gjennomføre alle undersøkelser relatert til muskel og skjelett. Dette frigjør en eventuell installert fullkropps maskin til andre presserende oppgaver ved avdelingen, sier adm. dir. Trond Svorkmo i Scanex Medical Systems. Den første maskinen er installert ved Martina Hansens Hospital i Bærum.

Han legger til at offentlige sykehus kan spare inn mange millioner ved å benytte tilpasset system i forhold til type undersøkelse. Dette gjelder ved MR så vel som ved annet medisinskteknisk utstyr. For eksempel har et sykehus ulike kategorier diagnostisk ultralydutstyr til de ulike oppgavene.

– Hva med bildekvaliteten?

– Den er meget høy. Det har vært en ekstrem utvikling på lav-Teslasystemer de senere årene når det gjelder oppløsning og muligheter. Et stort FOV (field of view) gjør at man også får med seg området rundt for eksempel en skulder. Faktisk blir billedkvaliteten på S-Scan ofte høyere enn den man oppnår på en helkropps-maskin.

I tillegg er undersøkelsene raske – undersøkelsesprotokoll for eksempel for knær, gjør fire forskjellige kontraster i samme opptak – på mindre enn fem minutter. Dette tok tidligere 15-20 minutter, sier Svorkmo.

Laveste mulige stråledose til norske kvinner Norske Curato, Nordens største foretak innenfor radiologiske undersøkelser, satser nå stort på sin mammografivirksomhet ved å investere i Sectra MicroDose Mammography. Ordren omfatter tre mammografistativ.

- Hvorfor utsette kvinner for høyere dose enn nødvendig bare for å spare den siste kronen? Undrer Hans Olav Almaas, Administrerende Direktør for Curato AS. Vi søker å gi våre kunder det absolutt beste og sikreste tilbudet, selv om slikt utstyr er noe dyrere enn system med høyere stråling. Vi skylder våre mammografikunder å holde strålingsnivået så lavt som det overhodet er mulig å få til.

Hold Pusten nr. 1 – 2010

Forenkler og effektiviserer prosesser for bildediagnostikk Siemens har lansert flere innovasjoner som ytterligere kan forenkle og effektivisere prosessene for bildediagnostikk, og som gir forbedringsmuligheter innenfor en rekke kliniske områder. Årets lanseringer inkluderer blant annet en ny software for bildediagnostikk på tvers av modaliteter, syngo.via, samt to nye MR skannere, MAGNETOM Aera (1,5 Tesla) og MAGNETOM Skyra (3 Tesla), begge med 70 cm trommelåpning. syngo.via er en revolusjonerende ny måte å granske bildemateriale på. Ved hjelp av bl.a. intelligent pre-prosessering blir mye av forarbeidet automatisert. Erfaringer fra pilotbrukere viser allerede store tidsbesparelser – opp til 55 prosent raskere diagnose. syngo. via integrerer modaliteter og IT på en unik måte, og er tilpasset en rekke spesialfelt som kardiologi, onkologi og nevrologi. syngo.via er optimert for behovene knyttet til spesifikke problemstillinger. Eksempelvis for en CT hjerteundersøkelse velger syngo.via automatisk den optimale hjerteapplikasjon, fjerner automatisk beinstrukturer og hjertemuskulatur, velger en passende hjertefase og viser bildene i tilpasset bildevisning. Koronararteriene blir presentert på en slik måte at legen umiddelbart kan begynne sin diagnostisering uten ytterligere bildebehandling.

Den serverbaserte løsningen gjør det også enklere å gjøre bilder og diagnostikk tilgjengelig for alle, hvor som helst, siden applikasjonene og prosesseringen flyttes fra enkeltstående arbeidsstasjoner til en sentral server som kan betjene hele sykehuset og alle typer modaliteter. Løsningen er tilgjengelig som en tynnklient og gir dermed reduserte kostnader for investering, drift og vedlikehold av spesielle arbeidsstasjoner.

Med over 4000 installasjoner verden over, er Siemens markedsledende med sin unike spoleteknologi Tim, og brukere rapporterer om gode erfaringer i forhold til nøyaktighet, fleksibilitet og raske undersøkelser. Med Tim 4G er Tim-teknologien videreutviklet og innebærer blant annet en drastisk økning av antall spoleelementer som kan være delaktig i hver enkelt måling. Hele 204 elementer kan være innkoblet samtidig for et opptak av hele kroppen. For bearbeiding av den enorme datamengden er 48 RF-kanaler den nye standarden, og med mulighet for ytterligere antall RF-kanaler, på henholdsvis 64 og 128* (for MAGNETOM Skyra). Tim 4G skaper slik et nytt referansepunkt for nøyaktighet, fleksibilitet og raske undersøkelser.

Nyheten Dot (Day Optimizing Throughput engine) søker å redusere kompleksiteten knyttet til MR-scanning til et minimum. Med Dot kan man enkelt øke produktiviteten i hele scan-syklusen med best mulig resultat. Gjennom predefinerte protokoller tilpasset pasientens tilstand eller klinisk problemstilling er protokollene inndelt i ulike scan-strategier; standard, oppløsingsfokus, hastighetsfokus og for situasjoner der pasienten har begrensede muligheter. Man kan enkelt og raskt endre strategi under undersøkelsesforløpet.

Artiklene på denne siden kommer fra bransjens produsenter og leverandører.

21

LEDIGE฀STILLINGER฀•฀VIDEREUTDANNING Helse Sunnmøre HF

Ålesund sjukehus

Helse Sunnmøre HF er ei eining under Helse Midt-Norge RHF. Organisasjonen består av Ålesund sjuk›us, Volda sjuk›us, Mork R›abiliteringssenter og Nevrohjemmet R›abiliteringssenter. Føretaket har til saman 2100 årsverk og eit driftsbudsjett på om lag 1,8 mrd. kroner i 2007. Helse Sunnmøre HF er eit differensiert helseføretak som kan tilby b›andling innanfor dei fleste spesialitetar innan somatikk og psykiatri. Har eigne barn›agar og bustadar.

Sunnmøre er største frå 2002 eiprivate inkluderande Lovisenberg Diakonale SykehusHelse AS er Norges arbeidslivsverksemd. Vi tilbyr eit røykfritt arbeidsmiljø.

sykehus, med en årlig omsetning på ca. 1,3 mrd.kr. og ca. 1200

årsverk. Sykehuset eies av de diakonale stiftelsene Menighetssøster­ hjemmet og Diakonissehuset Lovisenberg, har driftsavtale med Helse Sør­Øst RHF ogSenter er lokalsykehus for 145(BDS) 000 innbyggere Brystdiagnostisk i Møre og Romsdal i flere sentrumsbydeler i Oslo innen indremedisin og psykiatri.

• Radiograf Sykehuset har en omfattende planlagt kirurgi samt særskilte funksjoner som hospice og det nasjonale oralmedisinske

St.nr. 238/07

kompetansesenteret TAKO. Sykehuset er basert på et diakonalt

Ledig 100 %med stilling.

Svangerskapsvikariat. verdigrunnlag ikke­kommersielt formål. Se www.lds.no.

Evt. lavere prosentsats ved intern utvidelse av fisisterende brøk.

Ledig fra 14. januar 2008 - 31. januar 2009.

Klinikk for Kirurgi Er det noe du lurer på så ta gjerne kontakt med: – Radiologisk Anne-Kari Andreassen,avdeling tlf.nr: 70 10 57 03/57 01 mail: anne.kari.andreassen@helse-sunnmore.no.

Avdelingen har totalt 6 laboratorier. I desember 2006 fikk vi februar 2008.

1,5 Søknadsfrist: Tesla MR og22. i november 2008 fikk vi en 64 snitts MDCT.

avstilling attestar og vitnemål treng ikkje01.03.2010. sendast med søknaden, 100Kopiar % fast ledig fra og med men vert etterspurt i samband med intervju eller tilsetting.

Merk søknad 012-2010.

Sjå også vår heimeside: www.helse-sunnmore.no Ved radiologisk avdeling er det ledig fast stilling som systemadministrator for sykehusets RIS/PACS. Vi bruker Sectras PACS og Dips RIS.

CICERO jn

Vi ønskjer elfitronisk søknad via utlysing på www.jobbnorge.no Radiograf - der du også finn fullstendig annonsetfist.

Er du radiograf med videreutdanning innen digitalbildebehandling og liker å jobbe med IT-problemer?

Vi har oppgavene du etterlyser.

Radiologisk avdeling / MR/generell søkjer: Seksjonsleiar

Dine arbeidsoppgaver vil være: * Opplæring og veiledning av alle brukere av systemet Radiologisk avdeling er ein moderne høgteknologisk avdel* Utføre systemendringer, håndtere brukerproblemer ing i stadig utvikling. Avdelinga har ein moderne utstyrspark * Utføre drifts- og vedlikeholdsoppgaver i samarbeid med med mellom anna 3 MR maskinar og ein 4 under installering. bl. annet IKT-avdelingen Avdelinga er fulldigitalisert (Agfa IMPAX).Det vert bygd eit nytt * Bindeledd mellom systemeier, brukere, leverandører senter for nukleærmedisin og PET med opning våren 2008. og IKT-avdelingen.

Senteret vil ha eigen uavhengig cyclotroneining. * Drivkraft for å finne løsninger / nye rutiner i bruk av systemet I dag avdelinga inndelt i 6 seksjonar modalitet på * Du vil er være ansvarlig for ajourføring avetter metodebøker radiografsida.

De to største seksjonane er lokalisert i sentralinnen ditt fagområde

blokken på Haukeland Universitetssjukehus, det er seksjon

Kontakt: Seksjonsleder Jorunn Flaa Tlf: 23 22 56 04 for MR/Generell samt seksjon for CT/Intervensjon. eller Fagradiograf Janne Ebert Tlf: 23 22 61 76

Seksjon for MR/Generell har i underkant 50 opp radiografstillDet forventes at alle ansatte bidrar til at vi av lever til ingar.

Avdelinga har ca 185 der ca 100 er radiografvåre kjerneverdier kvalitet og stillingar, nestekjærlighet. stillingar, som arbeidar i eit utfordrande, hektisk og godt

Sykehuset har pensjonsordning og andre sosiale arbeidsmiljø. ordninger tilsvarende statlige helseforetak.

Seksjonsleiar rapporterer direkte til avdelingsdirektør, og

vil ha ansvar forPersonalavdelingen, generell radiografi og MR radiografi, samt Søknad sendes: Lovisenberg forsking Sykehus, innan disse områda.

Diakonale 0440 Oslo eller e-post: Se www.LDS.no innen 19.02.2010. Merk søknad 012-2010.

Innsendte Ansvar papirer og attester returneres ikke. Se www.LDS.no • Seksjonsleiar vil ha eit delegert ansvar for seksjonens verksemd.

• Dette inneberer blant anna:

22

• Driftsansvar • Personalansvar • Budsjettansvar • Forsking og fagutvikling • Bistå avdelingsdirektør i andre saker etter avtale • Vidareutvikling av seksjonen både drift- og fagmessig.

Du er • Søkjar må ha 3-årig Høgskule- eller Universitetsutdanning, med helsefagleg bakgrunn.

• Søkjar må ha røynsle frå drift i eit høgkompetansemiljø, ha leiareigenskapar, vere strukturert,fleksibel og ha evne til å arbeide tverrfagleg.

• Ein vil leggje vekt på personlege eigenskapar.

• Gode kunnskapar i norsk både skriftleg og munnleg, samt ha evne til å kommuniserer godt skriftleg og munnleg på engelsk.

Kontaktperson: Avdelingsleiar Aslak Aslaksen, tlf. 55972390 Stillingsnummer: 272385422 Søknadsfrist: 23.02.2008 For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-bergen.no

Hold Pusten nr. 1 – 2007

Stillings-฀og฀ kunngjøringsannonser฀i

HOLD PUSTEN

Radiograf Radiologisk enhet Notodden 100% fast stilling, dagtid. Tiltredelse etter avtale.

Noe turnusarbeid påregnes ved høytid/sommertid og ved sykdom.

Vi har et trivelig arbeidsmiljø i stadig utvikling, høyt faglig nivå, utfordrende og variert arbeid.

Arbeidsoppgavene er allsidige radiografoppgaver, assistere radiologene ved gjennomlysningsundersøkelser, ultralyd og CT-veiledet biopsier.

Vi ønsker søkere som er tilpasningsdyktige, har gode kommunikasjonsevner, godt humør og er serviceinnstilt. Personlig egnethet vektlegges.

Kontakt: Anne-Lise฀Fængsrud Mob:฀99฀64฀85฀46 e-post:฀anne-lise@addmedia.no

Nærmere informasjon ved Varadharajan Venkataraman, tlf. 40850048 e-post: vanv@sthf.no; rajlarvik@hotmail.com eller Nina Ormåsen Paulsen, tlf. 35021138.

Vi ber om at du benytter vårt elektroniske søknadssystem - se fullstendig utlysningstekst på www.sthf.no Søknadsfrist: 26.02.10.

ST – en del av foretaksgruppen

Helse Førde HF har den utfordrande oppgåva å yte forsvarlege og gode spesialisthelsetenester til dei ca. 106.000 innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Føretaket omfattar tre klinikkar, fordelt på tre sjukehus og psykiatriske institusjonar i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Føretaket har i tillegg ansvaret for ambulansetenesta.

Helse Førde har 1955 årsverk og eit samla budsjett på 2 milliardar kroner. Administrasjonen held til ved Førde sentralsjukehus, som er den største arbeidsplassen i fylket. Helse Førde er eit av fem føretak i Helse Vest RHF. Helse Førde skal så langt som råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssamansetnad, og å rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn. Opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista.

Medisinsk klinikk, Radiologisk avdeling Førde, søkjer

Radiografar Avdelinga har ledig ei fast stilling og to vikariat. Vikariata er ledige til 31.12.2010 med mogeleg høve til forlenging.

Ved evt. internt opprykk til den faste stillinga,vil det bli ledig eit vikariat til. Stillingane er ledige frå snarast.

Kontaktperson: Seksjonsleiar Sølvi Langedal Ness, tlf. 57 83 96 16.

Stillingsnummer: 578054662 Søknadsfrist: 19.02.2010 For å lese meir og søke på stillingane: www.helse-forde.no

Videreutdanning MR / deltid Søknadsfrist: 15. april 2010

Informasjon og søknadsskjema: hist.no/magnetiskresonans eller kontakt Sølvi Seljeflot tlf: 73 55 96 98 E-post: solvi.seljeflot@hist.no

Studiestart: August 2010

Vårmøte 2010 i Oslo 14. -16. april 2010 Arena for bildediagnostikk og intervensjon Vårmøte er en tre dagers kongress for alle med interesse for medisinsk bilde- og funksjonsdiagnostikk, og teknologi. Arrangementet er Norges eneste som tilbyr en felles arena hvor radiologer, fysikere, radiografer, PACS/RIS ansvarlige, ledere, industrien og andre med interesse møtes.

Nå gjentar vi suksessen fra 2008! Årets Vårmøte arrangeres Norsk Radiologisk Forening, Norsk Forening for Medisinsk Fysikk og Norsk Radiografforbund. KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren) og Statens Strålevern er samarbeidspartnere.

I årets program kan vi blant annet friste med følgende tema: • Teleradiologisk praksis i Bangalore – direkteoverføring fra USA • Skal radiografer tolke undersøkelser, og eventuelt på hvilke områder?

• Opplæring av radiografer til traumehåndtering

Deltageravgift er kr. 3.000,- ved påmelding før 12. februar 2010 og kr. 3.500,- ved påmelding etter 12. februar 2010. Deltageravgiften inkluderer deltagelse på alle faglige innslag, samt dagpakke med lunsjer på hotellet. Pris for overnatting med helpensjon er kr. 1.200,- pr. natt i enkeltrom og kr. 1.500,- pr. natt i dobbeltrom.

Har du lyst til å holde innlegg? Har du spørsmål vedrørende påmelding? Lurer du på andre praktiske forhold ved Vårmøte 2010? Da kan du kontakte varmote@varmote.no.

Følg med på www.varmote.no for oppdateringer i programmet og annen aktuell informasjon.

Påmelding: www.varmote.no Vel møtt til Vårmøte 2010 i Oslo!

Har du lyst til utforske Oslo når du først er i hovedstaden: Sjekk ut www.visitoslo.no.

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig฀utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no Redaktør: Ola Jacob Amundsen Amundsen Informasjon AS Postboks 346 1601 Fredrikstad Tlf: 69 30 88 30 Mobil: 40 87 82 00 e-post: firmapost@ amundsen-informasjon.no Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen฀฀ for฀organisasjon,฀lønn/ tariff:฀ Britt Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg

Redaksjonsgruppen฀for฀ Radiografi: Viggo Kristensen, Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Redaksjonsgruppen฀for฀ stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen Annonseansvarlig฀ profilannonser: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no For฀stillings-฀og฀kunn-฀ gjørings฀annonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no

Forbundsleder: Anna฀Pettersen Tlf:฀23฀10฀04฀77 Mobil:฀91฀60฀88฀76 annapett@radiograf.no

Vitenskapelig redaktør Solveig฀Hofvind solveig@radiograf.no

Generalsekretær: Gry฀Haugnes Tlf:฀23฀10฀04฀75 Mobil:฀41฀50฀33฀79 gry@radiograf.no

Fagsjef:

Fagutviklingsleder: Hans฀Flaata Tlf:฀23฀10฀04฀78 Mobil:฀40฀85฀74฀76 hans@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor฀D.฀Gunnerud Tlf:฀23฀10฀04฀71 ellinor@radiograf.no

Layout: Lovborn Design Tlf: 977 97 237 Trykk: BK Grafisk

Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Håkon฀Hjemly Tlf:฀23฀10฀04฀74 Mobil:฀90฀12฀33฀46 hakon@radiograf.no Informasjonsleder: Elisabeth฀Norridge Tlf:฀23฀10฀04฀72 elisabeth@radiograf.no

Administrasjons- og regnskapsmedarbeider: Faheem฀Ashraf Tlf:฀23฀10฀04฀76 faheem@radiograf.no Forhandlingsleder: Morten฀Eriksen Tlf:฀23฀10฀04฀73 Mobil:฀99฀50฀81฀43 morten@radiograf.no

Utgivelsesplan 2010 Materiellfrist

Utgivelse

2

12.02

25.02

3

02.04

14.04

4

07.05

21.05

5

11.06

30.06

6

13.08

31.08

7

17.09

29.09

8

15.10

04.11

9

19.11

10.12

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 2 – 2006

Nye Innova® installasjoner i Norge Innova 2100 Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet Kardiologiske undersøkelser/ behandlinger

Innova 3100.

Seksjon for Intervensjon og Ultralyd, OUS Rikshospitalet Generelle intervensjonsprosedyrer

Innova 3100 Radiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Generelle intervensjonsprosedyrer

Dette er 3 av 14 Innova installasjoner i Norden de siste 2 årene.

Vi takker for tilliten, og ser frem til et fortsatt godt samarbeid.

GE Healthcare.

Tlf 23 18 50 50 www.gehealthcare.no christian.myhre@ge.com

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

B-Economique

Innovation by design

l 4-veis takhengt, lateral C-bue l Full anatomisk dekning l God pasienttilgang fra alle sider av bordet l Velegnet uansett punksjonsted l Highspeed rotasjonsangiografi for lavkontrastopptak (3D/CT).

l Bevegelig 5-akset gulvmontert stativ l C-arm med 4-veis dekning l Avansert ergonomi l Highspeed rotasjonsangiografi for lavkontrastopptak (3D/CT).

l Unik biplanløsning l Regulerbart isosenter l Stråledosereduserende teknologi l Enkelt brukergrensesnitt l Highspeed rotasjonsangiografi for lavkontrastopptak (3D/CT).

Forhandler:

www.mebi.no - 32 24 28 00

... pust igjen!!!