Hold Pusten 01 2009

Nr. 1 – Februar 2009 – 36. årgang

HOLD PUSTEN FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND

· Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Sonografene tar sats

Kan man ha to systemer i ett?

Godt spørsmål. Den digitale verden av radiografi og gjennomlysning er nå tilgjengelig i ett system, der både pasient og bruker vil dra nytte av forbedret arbeidsflyt. AXIOM Luminos dRF smelter sammen to verdener.

Med fremragende bildekvalitet sørger den store digitale detektoren på 43 x 43 cm for et utmerket dekningsområde. Det brukervennlige designet gir mulighet for å justere bordhøyden helt ned til 48 cm, og pasienten forflyttes enkelt og bekvemt. AXIOM Luminos dRF visker ut skillene mellom radiografi og gjennomlysning på en ny og revolusjonerende måte.

www.siemens.no/healthcare

Innhold Forbundslederen Behandlingsrettede helseregistre

4

Sekretariatet informerer Gravides rettigheter

6

Ultralyd Temanummer om ultralyd

8

8 Stipend NRFs utdanningsstipend

8

Utdanning Møt sonografene

10

Ny vitenskapelig redaktør

12

Veileder Slik skriver du vitenskapelige artikler

14

10

Fagdag Hamar Kunnskap og arbeidsmiljø

18

En students erfaringer Praksis i Australia

20

Stilling ledig/videreutdanning

22

Kurs og kongresser

24

14

Utgiver: Norsk Radiografforbund (NRF) Hold Pusten er et fagtidsskrift innen medisinsk røntgen/radiografi og er medlemsblad for Norsk Radiografforbund. Bladet sendes automatisk og gratis til forbundets medlemmer. Alle interesserte kan tegne abonnement.

Hold Pusten kommer ut 9 ganger i året.

Anonymt stoff benyttes ikke. Ettertrykk etter nærmere avtale. Innsendt materiale sendes ikke i retur. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens mening, og står for forfatters egen regning.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen og drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Omslagsfoto: Helene Aarnes

18

Forbundslederen

Tilgang til behandlingsrettede helseregistre Helse- og omsorgsdepartementet har ute på høring utkast til lovendringer som åpner tilgangen til helseopplysninger på tvers av helseforetakene. Formålet med lovendringene er å fjerne regelverksmessige hindringer for effektiv og trygg kommunikasjon av pasientopplysninger i helsetjenesten. Norsk Radiografforbund støtter opp om forslagene til lovendring, og forutsetter at en ved iverksettelse av disse, har på plass systemer som ivaretar personvern og pasientrettigheter.

Lovendringene har stor betydning for den enkelte pasient. Endringene tydeliggjør virksomhetenes ansvar, og gir vilkår for samhandling mellom nivåene i helsetjenesten. Betinget i en teknologisk utvikling der det meste av informasjon finnes i elektronisk form, åpnes det for tilgang og utveksling av pasientopplysninger.

Helsepersonellets mulighet til å innhente nødvendige og relevante helseopplysninger skal skje gjennom autorisasjon, men tilgangen til pasientopplysninger må likevel ikke overprøve pasientens rett til reservasjon. Det forutsettes derfor at pasientene er kjent med at helseopplysninger kan gis til annet personell. Ivaretakelsen av personvern og pasientens integritet, må reguleres på en slik måte at de som ikke har rettmessig behov for pasientopplysninger, heller ikke har tilgang til pasientjournalen og de behandlingsrettede helseregistrene.

Radiologiske tjenester kan per dags dato driftes på distanse, der radiografene utfører undersøkelsen. Bildene overføres til bildediagnostiske sentre, hvor de tolkes og beskrives av radiolog. I sin utøvelse av tjenesten, må radiografene ha tilgang til tidligere undersøkelser. Etablering av virksomhetsovergripende helseregistre bør derfor kunne tas i bruk innen radiologien, ikke bare regionalt, men også nasjonalt. Et helseregister innen radiologi trenger kun å inneha helseopplysninger som er nødvendige og relevante for utøvelsen av radiografiske og radiologiske tjenester.

Lovendringen åpner ikke bare muligheten for etablering av helseregistre. Det gis også mulighet for inngåelse av avtaler tilknyttet utveksling av spisskompetanse. Utveksling av spisskompetanse kan skje gjennom elektronisk lese- og skrivetilgang på tvers av virksomhetene. I høringsutkastet kan en lese eksempel som beskriver hvordan tilgang til helseopplysninger kan nyttiggjøres ved utveksling av spesialistkompetanse innen radiologi.

En lovendring som utvider muligheten for en bedre samhandling i helsetjenesten, er så absolutt til det beste for den enkelte pasient. Muligheten for en bedre utnyttelse av kompetanse, ikke bare mellom foretakene, men også mellom nivåene i helsetjenesten, er ikke bare til det beste for pasienten, det har også en samfunnsmessig verdi.

Norsk Radiografforbund støtter derfor opp om de foreslåtte lovendringer, og ser betydningen av å lovregulere tilgangen til pasientopplysninger. En forutsetning for å ta i bruk nye kommunikasjonsformer, må være at pasientopplysningene bare er tilgjengelig for de som har behov for denne type informasjon. Tilgangen til pasientopplysningene må kun skje gjennom autorisasjon, og det må utvikles gode kontrollsystemer som kvalitetssikrer tilgangen, utleveringen og bruken av helseopplysningene.

Anna Pettersen

4

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Din leverandør av strålevernsutstyr

q Sveitsisk kvalitet og med en markedsandel på 70 % i Sveits q Distribueres til over 25 land q 12 forskjellige farger q Kan spesialtilpasses, både når det gjelder størrelse og med monogrammer som kan inneholde avdelingsnavn, personlige navn o.s.v. q Tilbyr tre typer materialer: standard, x-light og blyfri q X-light er 15% lettere enn standard q Alle modellene sys for hånd Se forøvrig mer informasjon på vår nettside www.mebi.no

Forhandler: Mebi AS - Medisinsk Bildeteknikk, Vebjørnvei 2C, 3400 Lier, Tlf.: 32 24 28 00 - www.mebi.no Kontaktperson: Tore Lein Produktspesialist/Radiograf Tlf: 32 24 28 07

Gravides rettigheter

Info fra sekretariatet

Gravide arbeidstakere og omplassering Spørsmålet om hvilke rettigheter gravide arbeidstakere har i forbindelse med at de blir omplassert, opptar mange av våre medlemmer.

MORTEN ERIKSEN

Forhandlingsleder

Grunnlaget for en omplassering av gravide finner vi i Strålevernforskriften: § 21. Dosegrenser m.m.

All stråleeksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig, og følgende dosegrenser skal ikke overskrides: e) For gravide kvinner gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 m Sv for den resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent.

I henhold til denne skal fosteret skjermes for strålingsfare. Dette innebærer at i de situasjoner hvor det er en risiko for at fosteret kan bli utsatt for strålingsdoser som overtiger 1 m Sv, må den gravide omplasseres til annet arbeide.

I praksis har dette vært løst ved at gravide arbeidstakere har blitt fritatt for kvelds –/ natturnus, da det på dagtid er enklere å fordele arbeidsoppgavene på en slik måte at den gravide ikke utsettes for strålingsfare.

Det er i denne sammenheng viktig at gravide arbeidstakere orienterer arbeidsgiver om graviditeten på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at uheldig stråling kan unngås.

Lønn

Når det gjelder hvilke rettigheter den gravide har i forhold til lønn, er dette for ansatte i helseforetakene regulert i Sosiale bestemmelser, pkt. 1.1 og 1.4. I henhold til disse punktene skal gravide som omplasseres beholde sin avtalte lønn, inkludert eventuelle tillegg for turnus-/ skiftarbeid.

Dette har i de fleste tilfeller vært håndtert i henhold til avtalen. Imidlertid har det i det siste dukket opp problemstillinger knyttet til arbeidstid. Det har vært flere saker hvor arbeidsgiver, i forbindelse med overføring av gravide til dagarbeid, har krevd at de må øke arbeidstiden slik at de mister arbeidstidsreduksjonen de har på grunn av vakt-/turnusarbeid.

Arbeidstid

Gravid? Bli kjent med dine rettigheter. (Ill. foto: Colourbox.no) 6

Norsk Radiografforbund (NRF) har hele tiden hevdet at gravide arbeidstakere ved overføring til dagarbeid, skal beholde den avtalte arbeidstiden. Dette har imidlertid ikke blitt akseptert av alle arbeidsgiverne.

NRF har derfor tatt opp denne saken med arbeidsgiverforeningen Spekter.

Nå har vi fått medhold i at den avtalte arbeidstiden før omplasseringen, også skal videreføres selv om de ansatte går over til kun å arbeide dagtid. Dette er i tråd med tidligere praksis, og innebærer at gravide arbeidstakere ikke mister rettigheter, selv om de omplasseres som en konsekvens av at arbeidet må tilrettelegges, slik at fosteret ikke skal utsettes for strålingsfare.

Vi forventer også at denne problemstillingen blir håndtert på samme måte av arbeidsgivere som ikke er medlemmer av arbeidsgiverforeningen Spekter.

Skulle det være spørsmål knyttet til graviditet og omplassering kan du kontakte NRFs sekretariat.

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Les

n e i d u t s e v Acti “In

”

3: 170-178

l 2008; 4 vest Radio

Active-studien viser mindre forekomst av nyreskade, ved MDCT undersøkelser, hos pasienter med dårlig nyrefunskjon ved bruk av Iomeron kontra Visipaque ®

®

(ref 14)

I ACTIVE studien blir Iomeron® og Visipaque® sammenliknet angående utviklingen av CIN (kontrast indusert nyreskade). Resultatet viser at Iomeron® har signifikant færre tilfeller (0%-6,9%) av CIN utvikling hos nyresyke pasienter.

Abdominal Computed Tomography: Iomeron® 400 vs Visipaque® 320 Enhancement, ACTIVE studien er en prospektiv, multisenter studie.

Formålet var å sammenligne effekten på nyrefunksjonen og insidensen av CIN hos pasienter med middels til alvorlig nyreskade som gjennomgår MDCT undersøkelse av leveren.

• Høy kontrastvirkning (ref 1)

Nå i 500 ml oppløsning

• Klinisk sikkerhet (ref 1) • Lavest osmolalitet*

(ref 2,3,4)

• Lavest viskositet* (ref 1,5) • Høyeste jod konsentrasjon (ref 1) • Uten kelater* (ref 6,7,8,9,10) • Lav toksisitet (ref 6,11) • Bredt sortiment • Miljøvennlig produksjon (ref 1,12,13) Indikasjoner: Ikke-ioniskt røntgenkontrastmiddel for undersøkelse av kroppens kar og hulrum. Ref. 1 Rosati G”Clinical utility and safety profile of iomeprol”Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S120-S124, 1994. Ref. 2 Gallotti A, Uggeri F, Favilla A, Cabrini M, de Haën C”The chemistry of iomeprol and physico-chemical properties of its aqueous solutions and pharmaceutical formulations” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S1-S12, 1994. Ref. 3 Hagen B, Klink G ”Contrast media and pain: hypotheses on the genesis of pain occuring on intraarterial administration of contrast media” In: Taenzer V, Zeitler E (Eds), ”Contrast media in urography, angiography and CT”, Stuttgart, pp. 50-56, 1983. Ref. 4 Elroy R, Corot C, Belleville J ”Contrast media for angiography. Physicochemical properties, pharmacokinetics and biocompatibility” Clinical Materials, 1991; 7: 89-197. Ref. 5 Fisher HW ”Haemodynamic reactions to angiographic media” Radiology 91: 66-73, 1968. Ref. 6 Morisetti A, Tirone P, Luzzani F, de Haën C ”Toxicological safety assessment of iomeprol, a new X-ray contrast agent” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S21-S31, 1994. Ref. 7 Muralidhara and Narasimhamurthy K ”Assessment of in vivo mutagenic potency of ethylenediaminotetraaceticacid in albino mice” Fd Chem Toxic, 1991; 29 (12): 845-849 Ref. 8 Ibim SE, Trotman J, Musey PI, Semafuko WE ”Depletion of essential elements by calcium dis dium EDTA treatment in the dog” Toxicology, 1992; 73 (2): 229-237 Ref. 9 Oosterlinck W, Verbeeck R, Cuvelier C, Vergauwe D ”Rationale for local toxicity of calcium chelators” Urol Res, 1992; 20 (1): 19-21 Ref. 10 Braide VB, Grill V, Delbello G ”Calcium ethylenediam netetraacetate toxicity in the rat: ultrastructural effects on skin collagen” Pharmacological Research Communications, 1988; 20 (2): 133-146. Ref. 11 La Noce A, Bertani F, Lorusso V, Luzzani F, Tirone P, de Haën C ”Preclinical safety assessment of iomeprol for injection as contrast medium for myelography” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S43-S50, 1994. Ref. 12 Felder E et al.

(Bracco International BV, Amsterdam, The Netherlands). US 5066823 (1991). Priority Italian Application 20647 A/87 (1987). Ref. 13 Felder E and Bianchi S (Bracco Industria chimica SpA, Milan, Italy). European Patent 1069934 (1986).

Priority Italian Application 22786A/82 (1982). Ref. 14 Thomsen H, Morcos S, Erley C, Grazioli L et al. “Comparison of the Effects on Renal Function of Iomeprol-400 and Iodixanol-320 in Patients With Chronic Kidney Disease Undergoing Abdominal Computed Tomography”. *Av alle ikke-ioniske monomere kontrastvæsker.

For nærmere informasjon: Tlf. 66 89 02 00, www.initios.com Please note: For current prescribing information refer to the package insert and/or contact your local INITIOS organisation. INITIOS AB, Trollåsveien 6, PB. 83, 1411 Kolbotn, telefon 66 89 02 00

Ultralyd

Temanummer om Ultralyd Årets første temanummer til Hold Pusten vil omhandle ultralyd. Årsaken er det økte søkelyset på radiografbasert sonografi blant våre medlemmer. Vi oppfordrer fagpersoner og leverandører til å sende inn bidrag.

To av studentene fra det første kullet i videreutdanning ultralyd.

Sonografene Reidun Wold (foran) og Jane Sørmoen Isaksen, foretar her en undersøkelse med en medstudent som pasient. (Foto: Ingunn Aabel)

HÅKON HJEMLY, FAGSJEF NRF

Norsk Radiografforbund har gjennom flere år viet enkelte utgaver av Hold Pusten til dedikerte fagtemaer. Tidligere temautgaver har blant annet vært om stråleterapi, strålevern, mammografi, nukleærmedisin og nå sist CT. Alle har blitt godt mottatt hos våre lesere. Det satser vi også på at temanummeret om ultralyd vil.

Her ønsker vi, som med temanummeret i CT i 2008, å få inn bidrag fra fagpersoner og leverandører. Vi vil i tillegg ha redaksjonelt ultralyd relatert innhold.

Faglig artikkel som ønskes vurdert som vitenskapelig, sendes direkte til vitenskapelig redaktør solveig@radiograf.no. Alle øvrige aktuelle bidrag sendes til redaktør helene@askmedia. no. Gi beskjed om bidrag som ønskes med i temautgaven, så snart som mulig. Frist for innsending av temasaker er 4. mai, to uker før oppsatt materiellfrist.

NRFs UTDANNINGSSTIPEND Årlig utdeles utdanningsstipend fra Norsk Radiografforbund. I henhold til vedtak fattet på Landsmøte 2006, er det avsatt 200.000 kroner i budsjettet øremerket utdanningsstipend.

8

– Støtte til forskning/faglige prosjekter

bundet. Søkerne må være à jour med

– Støtte til hovedfags -/

kontingentinnbetalingen.

mastergradsstudier

Søknadsfristen settes til 1. mars 2009

– Støtte til etter- og videreutdanning

– tildeling skjer innen 1. april 2009.

– Støtte til deltakelse på internasjonale

Søknadsskjema og retningslinjer for

kurs/konferanser der medlemmene

utdanningsstipendet finnes på NRFs

har faglige fremlegg.

hjemmeside www.radiograf.no.

Alle som har vært medlemmer i NRF i

Nærmere opplysninger fås ved hen-

Ved årets tildeling settes

ett år etter endt grunnutdanning, kan

vendelse til nrf@radiograf.no, eller på

følgende kriterier til grunn:

søke om utdanningsstipend fra for-

telefon 23 10 04 70

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Utdanning

Norges første sonog Som de første i landet, har åtte radiografer blitt uteksaminert med videreutdanning innen ultralyd.

HELENE AARNES

Nå venter mange utfordringer. De nyutdannede sonografenes kompetanse er ukjent for mange i helsevesenet, og det finnes motstand mot å inkludere dem i de radiologiske avdelingene. − Årsaken til dette bunner nok ut i den tradisjonelle rollefordelingene mellom profesjonene radiolog og radiograf, i forhold til hvem som har ansvar for å tolke røntgen/

ultralydbilder, forteller høyskolelærer/ sonograf og prosjektleder ved HIG, Ingunn Aabel. − Nå viser trenden med ny teknologi og lengre utdanning, at oppgaver kan delegeres fra en profesjon til en annen.

Sonografene har håp og tro på at de får jobbe mye med ultralyd. De sitter med verdifull kompetanse, og vil nok klare å overbevise eventuelle skeptiske kollegaer og radiologer om hvilken ressurs de faktisk er, sier Aabel.

Ikke mini-radiologer

Radiografene har videreutdanning innen ultralyd, med fordypning i abdominale organer og patologi. De er trygge på seg

selv og sin nyervervede kompetanse. De vet de har kunnskap nok til å avlaste radiologene i hektiske og belastende arbeidssituasjoner. − Utdanningen har åpnet flere muligheter for oss. Den har gitt oss kompetanse til å få et større ansvar, og å gjøre selvstendige ultralydundersøkelser. Nå kan vi skille ut normale funn, og uttale oss om dem selv.

På den måten kan radiologen konsentrere seg mer om patologi. Det er likevel en selvfølge at vi støtter oss til radiologene ved uklare funn, sier de nyutdannete sonografene.

De håper og tror at deres kunnskap blir verdsatt, og har forventninger om at dette blir fulgt opp ved avdelingene.

Her er de nyutdannete sonografene: Fra venstre: Radiografene/sonografene Torhild Engvold Karlsrud, Kongsvinger sykehus, Liv Mona Berntsen, Hamar sykehus, Mario Gaarder, Ullevål sykehus, Trine Vraalsen, Ullevål sykehus, prosjektleder HIG, høyskolelærer/sonograf Ingunn Aabel, Reidun Wold, Gjøvik sykehus, Elin Engebråten Linstad, Kongsvinger sykehus og Jane Sørmoen Isaksen, Gjøvik sykehus. (Foto: Helene Aarnes)

10

Hold Pusten nr. 1 – 2009

rafer er klare til dyst − Det er først når vi begynner å praktisere regelmessig, at vi virkelig lærer noe. Vi er ikke utdannede mini-radiologer.

Utfordringer og forventninger

Videreutdanning i ultralyd (Sonografutdanning)

Selv med en positiv innstilling, forstår de at de vil møte både hindre og utfordringer i hverdagen. − For de større sykehusene kan det være å avgrense området vi kan være på. I tillegg er vi spent på hvilke forventninger avdelingene har til oss. Selv om vår største kompetanse er abdomen, har vi også fått innføring i et bredt spekter undersøkelser. Studiet har også gitt oss en grundig innføring i apparaturens virkemåte og oppbygging. Det kan vi dra mye nytte av i en opplæringssituasjon ved våre sykehus. Vi har nå kunnskap til å kunne delta i opplæringen og sette i gang både assistent- og vikarleger med apparaturen, sier sonografene.

− Små radiologiske avdelinger har få eller ingen assistentleger, og det igjen øker behovet for sonografer.

Varierende behov

Veiledning og oppfølging

Behovet for sonografer kan variere fra sykehus til sykehus. − Erfaringen viser at det kan være større behov på mindre sykehus, sier Ingunn Aabel.

Hun forteller også at antall leger under utdannelse, har noe å si for behovet.

Om hverdagen blir som de håper, gjenstår å se. De har allerede møtt hindre på sin vei mot fullført studium. − I bunn hadde vi en skriftlig bekreftelse på at vi fikk veiledning og oppfølging på våre respektive avdelinger.

Kvaliteten på dette har variert. For å

Sted: Høgskolen i Gjøvik (HIG) Tidsrom: Januar 2007 til desember 2008 Opptakskrav: Autorisert radiograf med minimum 2 års arbeidserfaring som er ansatt ved en radiologisk avdeling. Det kreves også veileder (radiolog), og garanti om praksis/veiledning på egen avdeling. Håpet er et nytt kull fra høsten 2009, og maks antall studenter er åtte.

Studiets forløp: Et modulbasert deltidsstu-

dium over to år. Det gir 60 studiepoeng og er en klinisk videreutdanning og yrkesfaglig spesialisering innen ultralyd.

Samarbeidsprosjekt: Videreutdanningen er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Gjøvik og Sykehuset Innlandet. Den har vært finansiert av Helse Øst. Fagansvarlig i prosjektet er Erik Holstad, avdelingsoverlege Rad. avd. Gjøvik og prosjektleder ved HIG er høyskolelærer/sonograf, Ingunn Aabel.

fullføre studiet var vi avhengige av en ledelse som ville prioritere oss. Noen har hatt positive og velvillige kollegaer, med en ledelse som har tilrettelagt veiledningen godt. Andre har måttet jobbe hardt for å få den oppfølgingen de hadde krav på. I tillegg har vi alle vært i full stilling ved siden av studiet, og mange har måttet arbeide ekstra, for å få veiledning på ultralyd. Men vi har kommet i mål, smiler de tidligere studentene.

Fremtidsplaner

Prosjektleder Ingunn Aabel sier pilotprosjektet skal evalueres grundig. Ved oppstart av et eventuelt nytt studium, vil de uteksaminerte sonografene kunne brukes som veiledere. − Vi håper vi får til å få et nytt kull fra førstkommende høst. Det er viktig og nyttig. Jeg håper erfaringene avdelingene får med det første kullet, bidrar til å bane vei for andre.

Sonografene har ikke hatt noe imot å være prøvekaniner. − Det har vært en positiv erfaring, og vi har også fått påvirket studiet litt selv. Vi har kommet med innspill som har blitt fulgt opp, noe vi setter stor pris på. Nå gleder vi oss til å jobbe med ultralyd.

Erik Holstad og Ingunn Aabel er spent på resultatet av evalueringen av videreutdanningen i ultralyd. De arbeider også for å få inn et nytt kull fra høsten 2009.

Hold Pusten nr. 1 – 2009

11

Vitenskapelig redaktør

Med blikk for vitenskap Nyansatt vitenskapelig redaktør for Hold Pusten, Solveig Hofvind, er forsker, maratonløper og lidenskapelig i sitt arbeid.

Nå får artikkelforfattere nyte godt av hennes kunnskap på veien mot vitenskapelige artikler.

HELENE AARNES

Solveig Hofvind har i skrivende stund nettopp kommet hjem etter seks uker i statene. Der har hun videre- og fullført forskning hun startet på i 2006, under sitt arbeidsår ved University of Vermont, i Burlington. Forskningen tar for seg screeningvirksomheten i Vermont sammenlignet med Norge. I tillegg har hun holdt foredrag ved RSNA 2008 i Chicago.

Det er en kontrastfylt hverdag for forskeren, som har en 100 stilling ved Kreftregisteret, en 20 prosents stilling ved radiografutdanningen på Høgskolen i Oslo, og hun er nå også vitenskapelig redaktør for Hold Pusten (HP).

Solveig sier at godkjenningen av HP som vitenskapelig tidsskrift, er viktig for å endre radiografers og andre helseprofesjoners holdning til faget og yrkesutøvelsen. − Det har stor betydning for bevisstgjøring og synliggjøring av vår kompetanse. Ved å skrive bevisstgjør vi oss selv, og andre blir også mer kritiske. Lærer vi noe nytt, skaper det nye spørsmål, som igjen fører til en videreutvikling av faget, sier hun.

Fakta: Navn: Solveig Hofvind Aktuell som: Vitenskapelig redaktør for Hold Pusten Tittel: Radiograf og PhD Alder: 47 år Bosatt: Lørenskog Sivilstatus: Gift, to barn på 15 og 19 år.

Lang prosess

Hittil har Solveig i samarbeid med fagsjef Håkon Hjemly utarbeidet retningslinjer for forfattere av vitenskapelige artikler.

Dette har vært et omfattende og grundig arbeid. Veiledningen kan du finne i dette nummeret av HP, og på nettsidene til NRF. − Det var en ære å bli spurt, og det er spennende å være med på denne prosessen. HP skal gå fra å være beskrivende og fortellende, til å bli vitenskapelige. Nå er det hva og hvorfor som blir viktig, og forfatterne av vitenskapelige artikler må forholde seg til gitte retningslinjer. Men HP vil fremdeles være svært åpen for beskrivende, ikke-vitenskapelige artikler.

For at en artikkel skal være vitenskapelig, må det ligge forskning til grunn, sier Solveig, men legger til at forskning er et vidt begrep og omfatter mange aspekter.

Hun vil være kontaktpersonen mellom artikkelforfatteren og fagfellene. Dette arbeidet vil foregå i samarbeid med Håkon Hjemly.

Bredt grunnlag

Solveig har utdanning innen idrett og fysisk helse, samt radiografi. Hun har bygget på med flere årsenheter innen helsefag, og har lang erfaring som radiograf fra Ahus. Etter det begynte hun ved Kreftregisteret, hvor hun også har tatt doktorgradsstudiet. Hun disputerte i 2005 med mammografiscreening som tema.

Solveig har også skrevet mange vitenskapelige artikler for internasjonalt anerkjente fagtidsskrifter, samt vært fagfelle for en rekke tidsskrifter. Dette gir henne et godt grunnlag til å være vitenskapelig redaktør for HP. 12

Nyansatt vitenskapelig redaktør for Hold Pusten, radiograf og PhD Solveig Hofvind, ser frem til å ta fatt på arbeidet med vitenskapelige artikler.

− Det er trolig min brede utdanning, arbeidserfaring og mitt doktorgradsarbeid som er årsaken til at jeg ble spurt. De fleste av mine publiserte vitenskapelige artikler omhandler screening og forskjellige aspekter ved det, men mine videre arbeider har i stor grad rettet seg mot radiologiske og radiografiske aspekter. At jeg selv har vært fagfelle, er også veldig positivt. Det er et arbeid som er svært lærerikt, sier hun.

Metodologi

Det er med stor iver og tiltakslyst redaktøren ser frem til å bli ferdig alt forarbeid og planlegging, og motta de første utkastene til vitenskapelige artikler. − Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på det videre arbeidet. Jeg ser også at jeg er avhengig av gode fagfeller. Min styrke er det metodologiske, hvordan artikkelen er bygd opp. Jeg har ikke nok kunnskap

på alle fagområdene, og det er viktig at fagfellene tar seg av den kvalitetssikringen, presiserer Solveig.

Forsket utenlands

En av hennes drømmer var i flere år å ta et arbeidsår i USA. Dette ble en realitet for snart tre år siden. Mann og barn ble med på flyttelasset. Resultatet ble et år med forskning i Vermont. − Jeg hadde lyst til å lære mer, få andre impulser. Jeg ønsket også å få kunnskap om hvordan de gjør forskning i USA. Selv mener hun at erfaringene har bidratt til at hun nå arbeider mer fokusert, og at hun er mer bevisst på hvor viktig det er å ha gode diskusjonspartnere og et nettverk rundt seg for å kunne utvikle seg faglig. – Det ble et begivenhetsrikt år for hele familien og ga veldig mersmak både på grunn av det faglige løftet, men også på grunn av det sosiale livet. Folk

vi ble kjent med i Burlington er utrolig hyggelige og imøtekommende og byen og området vi bodde i bød på mange spennende opplevelser utenom arbeidstid. Jeg ønsker meg tilbake, og håper jeg får til det i løpet av et par år. Da vil jeg rette forskningen mot radiograf og radiologfaglige aspekter. Det er nok best det går i orden, siden jeg har lovet sønnen min det, ler hun.

Hun har også et annet stort mål som hun strekker seg etter. Og hvis hun fortsetter i samme stil som hun har gjort hittil i livet, så har hun løpt New York Marathon før hun fyller 50. − Jeg har bestandig likt å ha flere ting å pusle med samtidig, i tillegg liker jeg å være i god fysisk form. Det gjør hverdagen lettere. Jeg jobber mye, og er nok privilegert som har muligheten til å kombinere mine største interesser og jobb. Det er blitt en livsstil, smiler Solveig Hofvind.

MAGNETIC RESONANCE

Er du sikker på at du har sett alt?

MultiHance®– for best oppladning(4) MH ADV4 5-10-2005

Bruk av 0.1 mmol/kg MultiHance ® sørger for overlegen kontrastoppladning og forbedret visualisering av CNS lesjoner sammenliknet ved lik dosering med bruk av andre gadolinium kelater. (1,2,3) References: 1. Knopp MV, Runge VM, Essig M, Hartman M, Jansen O, Kirchin MA, Moeller A, Seeberg AH, Lodemann KP Primary And Secondary Brain Tumors At MR Imaging: Bicentric Intraindividual Crossover Comparison Of Gadobenate Dimeglumine And Gadopentetate Dimeglumine. Radiology. 2004 Jan;230(1):5564. 2. Colosimo C, Knopp MV, Barreau X, Gerardin E, Kirchin MA, Guezenoc F, Lodemann KP A Comparison Of Gd-BOPTA And Gd-DOTA For Contrast-Enhanced MRI Of Intracranial Tumours. Neuroradiology. 2004

Aug;46(8):655-65. 3. Colosimo C, Ruscalleda J, Korves M, La Ferla R, Wool C, Pianezzola P, Kirchin MA Detection Of Intracranial Metastases: A Multicenter, Intrapatient Comparison Of Gadobenate DimeglumineEnhanced MRI With Routinely Used Contrast Agents At Equal Dosage. Invest Radiol. 2001 Feb;36(2):72-81 4. F. Cavagna et al. Inv. Rad. Vol 32 No 12 Dec. 1997; de Haën C, et al. J Comput Assist Tomogr. 1999; 23 Images courtesy of M. Essig Heidelberg (Germany) (suppl.1): S161-S168 www.Bracco.com

Please note: For current prescribing information refer to the package insert and/or contact your local INITIOS organisation. INITIOS AB, Trollåsveien 6, PB. 83, 1411 Kolbotn, telefon 66 89 02 00

Veileder

Slik skriver du en viten Hold Pusten vil i 2009 nå vitenskapelig status, på nivå 1. I den forbindelse følger her en veiledning for vitenskapelige artikler og abstrakt.

Veilederen er skrevet av Norsk Radiografforbunds fagsjef Håkon Hjemly, og vitenskapelig redaktør Solveig Hofvind. Den vitenskapelige arbeidsgruppen har i tillegg bestått av høgskolelektor Eric Sundqvist, Høgskolen i Oslo og assisterende avdelingssjef nukleærmedisinsk avdeling Elisabeth Lie Pedersen, Ullevål universitetssykehus.

Norsk Radiografforbund eier og utgir fagtidsskriftet Hold Pusten. Tidsskriftet redigeres av bladets redaktør i samsvar med redaktørplakaten og pressens Vær Varsom plakat. Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling, bidra til at radiografifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse radiograf- og stråleterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. Fra 1. januar 2009 har Hold Pusten vitenskapelig status, på nivå 1. Det vil si at minst to fagartikler som trykkes i løpet av ett år, skal være av vitenskapelig karakter. De vitenskapelige artiklene vil bli vurdert av den vitenskapelige redaktøren, og minst to uavhengige fagfeller.

Fagartikler

Hold Pusten har valgt å dele fagartikler inn i to undergrupper: Vitenskapelige og ikke-vitenskapelige artikler.

Vitenskapelige artikler er basert på en studie eller et forskningsprosjekt og har som mål å videreformidle ny fagkunnskap. En vitenskapelig artikkel kan også være en beskrivelse av resultater fra en systematisk gjennomgang av flere studier på et spesielt tema (litteraturstudie). Ikkevitenskapelige artikler kan være referater, beskrivelse fra praksis, kronikker, og kasuistikker.

Alle fagartikler skal inneholde tittel, innledning, hoveddel, avslutning og referanseliste. Alle artikler skal skrives i skriftstørrelse 12 og dobbel linjeavstand.

Vitenskapelige artikler

For å vurderes som en vitenskapelig artikkel i Hold Pusten, må artikkelen omfatte følgende punkter: 14

• Tittel • Sammendrag (norsk og engelsk) • Innledning med målsetting for studien • Materiale og metode • Resultater • Diskusjon med konklusjon • Referanseliste Tittelen

skal være kort, og gi en presis beskrivelse av artikkelens innhold.

Sammendraget

skal utdype tittelen og gi en sammenfatning av artikkelen i sin helhet.

Sammendraget kan betraktes som en selvstendig del av manuskriptet, men skal være basert på innholdet i artikkelen.

Teksten bør appellere til leserens nysgjerrighet, og ønske om å lese og lære mer enn det sammendraget har muligheter til å gi.

I Hold Pusten er det krav om følgende struktur i sammendraget: Innledning, målsetting med studien, materiale og metode, resultater og konklusjon.

Sammendraget i Hold Pusten skal ikke overskride 250 ord. I innledningen skal tema introduseres i forhold til allerede kjent kunnskap, og den vinklingen temaet har i den aktuelle studien. Innledningen bør resultere i studiens problemstilling eller hypotese. I avsnittet om materiale og metode skal studiepopulasjonen og dens utvelgelse beskrives, samt studiens design og metoder, som er brukt i analysene av dataene. I resultatdelen skal primært de resultatene som er knyttet til problemstillingen presenteres, men det er også åpent for andre resultater, spesielt dersom disse er av betydning for konklusjonen.

Konklusjonen svarer på studiens problemstilling, og vurderer den kliniske relevansen av studiens resultater.

Hold Pusten setter krav til at sammendraget oversettes til engelsk. På grunn av krav om full samstemmighet mellom det norske og det engelske sammendraget, faller kravet om mindre enn 251 ord.

Artikkelens innledning

skal være en kort, interessevekkende presentasjon av temaet. I tillegg bør bakgrunn og hensikt med studien presenteres, gjerne med en teoretisk forankring.

Innledningen bør munne ut i en klar problemstilling.

Artikkelens materiale og metode

studiepopulasjonens inklusjonskriterier bør beskrives og begrunnes, samt studiens design (case-control, kohorte, tverrsnittsstudie etc.), gjennomføring og analyser.

Etiske betraktninger rundt studiepopulasjonen og studiedesign skal beskrives (se Etikk). Emnene må beskrives på en klar og sammenhengende måte, slik at leseren kan bli i stand til å etterprøve studien.

Artikkelens resultater

av studien skal legges frem på en nøytral måte, uten noen form for kommentarer.

Artikkelens diskusjon med konklusjon

Første avsnitt i diskusjonsdelen er ofte en oppsummering av de viktigste funnene i studien. Deretter følger en gjennomgang av de ulike funnene i forhold til andre studier / referanser og diskusjoner rundt den kliniske relevansen av funnet. Sterke og svake sider ved studien bør komme i et eget avsnitt, før avslutning og konklusjon.

Avslutningen skal runde av artikkelen, gjerne ved å se videre fremover, vurdere konsekvenser og filosofere over nye perspektiver. Konklusjonen skal primært Hold Pusten nr. 1 – 2009

nskapelig artikkel

Her er den vitenskapelige arbeidsgruppen. Fra venstre Solveig Hofvind, Eric Sundqvist, Håkon Hjemly og Elisabeth Lie Pedersen.(Foto: Helene Aarnes) besvare problemstillingen. En vurdering av resultatene i forhold til den kliniske hverdag, er ofte en god måte å avslutte diskusjonsdelen på.

Tabeller og figurer

skal være selvforklarende. En vitenskapelig artikkel bør ikke ha mer enn fem tabeller og tre figurer. Tabeller og figurer vedlegges manuskriptet i et eget dokument.

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Referanseliste

skal gis numerisk i teksten i den rekkefølge de brukes. Det bør ikke være mer enn 20 henvisninger. Oversiktsartikler kan ha opptil 30 henvisninger. Tallene plasseres i parentes i teksten, for eksempel (2) eller (13,14, 15). Litteraturlisten utarbeides etter Vancouvermodellen.

Referanselisten skal inneholde forfatterens etternavn og fornavnenes initialer, artikkelens tittel, tidsskriftets navn, årstall, volumnummer og første og siste

side i artikkelen. Kun de seks første forfatterne skal navngis. Ved mer enn seks forfattere skrives de seks første, m.fl.

Eksempler: 1. Rosenberg RD, Yankaskas BC, Hunt WC, Ballard-Barbash R, Urban N, Ernster VL et al. Effect of variations in operational definitions on performance estimates for screening mammography. Acad Radiol 2000; 7:1058-68.

2. Hofvind S, Geller B, Vacek P,

› 15

skal oppgis i oversendelsesbrevet og en kortfattet redegjørelse inkluderes i slutten av metodedelen i selve manuskriptet.

Ved bruk av fotografier skal det følge med tillatelse for publisering fra den som har tatt bildet. Bruk av fotografier av person (er) som kan identifiseres, krever også skriftlig samtykke fra den som er avbildet.

Sladding av øyne er ikke tilstrekkelig for å sikre anonymitet for personen.

Det er forfatters ansvar å iaktta anerkjente forskningsmessige- og faglig etiske prinsipper, for eksempel i forhold til anonymisering og informert samtykke, gyldige henvisninger til kildemateriale og innhenting av skriftlig samtykke ved bruk av tidligere publisert materiale.

Ikke-vitenskapelige artikler

Denne veilederen gir artikkelforfattere en grundig innføring i skriving av vitenskapelige artikler og abstrakt. (Ill.foto: Helene Aarnes) Thoresen S, Skaane P. Using the European Guidelines to evaluate the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Eur J Epidemiol. 2007; 22:447-55.

– alle forfatterne må godkjenne den endelige versjonen som skal publiseres.

Forfatterrekkefølgen bør følge normalt gjeldende regler.

Nøkkelord

Henvisning til bøker skal inneholde etternavn, fornavnenes initialer, boktittel, utgiversted, forlag, årstall. Det er også ønskelig at bokens ISBN nummer oppgis.

Inntil fem nøkkelord skal beskrive artikkelens tema. Dette for å forenkle søk etter temarelevante artikler.

Kort tittel

Artikkelens første side

Manuskriptets første side skal inneholde forfatternavn, forfatterens stilling, arbeidsplass med adresse, samt telefonnummer. I tillegg bør nøkkelord, en kort tittel og interessekonflikter inngå.

Førsteforfatter er ansvarlig for manuskriptet i sin helhet. Er det flere forfattere, må alle samtykke til publisering i Hold Pusten. For å kunne inngå som medforfatter kreves det at minst tre av følgende kriterier er oppfylt: – man skal ha gitt et betydelig faglig bidrag til studien, enten i form av • idé og utforming, • innsamling av data eller • analysering og tolking av data.

– alle forfatterne skal være kjent med hele artikkelen og ha grundig kjennskap til minst en av delene.

16

En kort beskrivende tittel (max 10 ord) vil følge artikkelen som en header eller footer i den trykte versjonen i Hold Pusten Interessekonflikter

Forfatter er pliktig til å oppgi alle relevante finansieringskilder forbundet med manuskriptet, og opplyse om eventuelle interessekonflikter forbundet med publiseringen. Denne informasjonen inkluderes i publiseringen, hvis det er relevant.

Etikk

Ved kliniske undersøkelser, eller studier som involverer mennesker, skal det opplyses om arbeidet er utført i overensstemmelse med Helsinkideklarasjonen og om prosjektet er vurdert og anbefalt av en Regional komité for medisinsk forskningsetikk. Informasjon om dette

(referat fra møter, kurs og konferanser, kronikker og kasuistikker).

For at stoffet ikke skal bli foreldet, bør referatet sendes redaksjonen senest to uker etter at arrangementet er avholdt.

Husk at omtaler og referater skal vise bredden i faglig virksomhet og være av interesse for alle radiografer og /-eller stråleterapeuter. De viktigste elementene i en omtale er tema for kurset, faglige nyheter, nyttig informasjon, ris/ros dersom dette er på sin plass, når og hvor kurset fant sted og hvem som hadde regien på arrangementet. Et løpende referat av samtlige innlegg og omtaler av sosiale arrangement bør unngås.

Oversendelse og vurdering av fagartikler

Artikkelen og et oversendelsesbrev, som kort beskriver temaets aktualitet, etiske betraktninger (se Etikk), samt begrunnelse for hvorfor artikkelen bør trykkes i Hold Pusten, oversendes på e-post til solveig@radiograf.no. Faglige bidrag som ikke ønskes vurdert for publisering som vitenskapelige artikler, men i øvrige deler av Hold Pusten, må markeres som Ikke vitenskapelig i forbindelse med oversending til Hold Pusten.

Alle vitenskapelige artikler blir først gjennomgått av vitenskapelig redaktør, som avgjør om artikkelen skal sendes til to uavhengige fagfeller for videre vurderinger. Hvis utfallet er positivt, blir artikkelforfatternes identitet anonymisert og fagfeller med spesiell kompetanse i fagfeltet som artikkelen omhandler, blir spurt om å vurdere om manuskriptet er Hold Pusten nr. 1 – 2009

Veileder

av vitenskapelig karakter, som er innenfor de forventede og oppsatte kriterier.

Vitenskapelig redaktør vil på bakgrunn av fagfellenes uavhengige vurderinger, ta en beslutning om manuskriptet er verdig tittel som vitenskapelig publikasjon i Hold Pusten. I tilfeller hvor kravet til vitenskapelig artikkel ikke innfris, vil vitenskapelig redaktør og Hold Pusten være fri til å anbefale at manuskriptet trykkes som en fagartikkel.

Hold Pusten vil tilstrebe at alle artikler skal få konstruktive tilbakemeldinger i løpet av to måneder etter at vitenskapelig redaktør i Hold Pusten har mottatt manuskriptet. Dersom fagfellene har kommentarer som må bearbeides, vil det bli gitt en frist på tre måneder for artikkelforfatterne. Hold Pusten har som målsetting at vitenskapelige artikler skal være

trykket i tidsskriftet i løpet av ni måneder etter at manuskriptet ble mottatt. Alle artikler som er aksepterte for publisering i Hold Pusten, vil bli gjort tilgjengelige på www.holdpusten.no.

Manuskriptet skrives i et rent Word dokument. Tabeller og illustrasjoner nummereres og lagres i et eget Word dokument. Bilder og illustrasjoner kan også sendes som jpg-filer. Disse må ha en oppløsning på minst 300 dpi. Kilde, navn på eventuell fotograf eller illustratør må oppgis. Merk at foto, illustrasjoner og tabeller laget av andre, ikke kan gjengis uten opphavpersonens samt forlagets / tidsskriftets skriftlige tillatelse.

Noen tips

• Les veiledningen nøye • Bruk ressurser rundt deg

Veiledning for skriving av abstrakt Med publisering av vitenskapelig artikkel, forventes det samtidig presentasjon av et sammendrag, også kalt abstrakt, i tilknytning til selve artikkelen. Denne skal være både på norsk og engelsk.

Abstraktet er som regel det første som blir lest og vurdert. Det er derfor viktig at teksten er godt gjennomarbeidet for at hele artikkelen blir lest, og at budskapet skal nå frem. Abstraktet bør pirre leserens nysgjerrighet til å lese mer av artikkelen, og sammendraget bør ha et konkret innhold og et klart språk.

Konferansearrangører og tidsskrifter har gjerne laget egne retningslinjer for utformingen av abstrakt, men disse følger stort sett denne strukturen: Bakgrunn, hensikt, metode, resultat og konklusjon. I tillegg er rammen for maksimalt antall ord gjerne satt til kun 250.

ninger. Gjennom formuleringen av studiens hensikt angir man også indirekte sentrale deler av forskningsopplegget, for eksempel gjennom å bruke begrepene ”beskrive” eller ”utforske”. Gjennom bruk av begreper vil man her kunne se hva slags type studie som er gjort.

Metode Her oppgis normalt designet og metodene som er brukt. Kvalitativt forskningsopplegg? Tverrsnittsstudie? Kohortstudie?

Fokussgruppeintervju? Spørreskjema?

Hvordan er deltakere til studiet rekruttert?

Hvor er det hentet data fra? Hvordan er data analysert?

Konklusjon Her angis hvilke konsekvenser kunnskapen som er fremkommet i studien har.

Konsekvensene må være underbygget av studiens funn. Selv om funnene synes klare, kan det være tilfeldigheter eller svakheter i forskningsopplegget som gjør det nødvendig å ha med anbefaling om gjennomføring av replikasjonsstudie, eller undersøke problemstillingene ved hjelp av andre metoder.

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Artikler som sendes inn til vurdering i Hold Pusten, kan ikke samtidig publiseres, eller være sendt til vurdering i andre tidsskrifter. Manuskripter som er publisert i Hold Pusten skal ikke publiseres andre steder uten tillatelse fra redaksjonen.

Omskrevne og/eller oversatte manuskripter fra originale artikler, som er publisert i andre nasjonale eller internasjonale tidsskrift, vurderes for publisering. Slik publisering kan kun skje med tillatelse fra alle forfatter (-ne) og fra det opprinnelige tidsskriftet. Det skal fremgå på tittelsiden at materialet er publisert i et annet tidsskrift, for eksempel at «denne artikkelen bygger på en undersøkelse publisert i ...», og være i tråd med det originale fagtidsskriftets regler for copyright. Tillatelse fra det opprinnelige tidsskriftet innhentes av vitenskapelig redaktør, men kontaktforfatteren har ansvar for å klarere dette med sine medforfattere. Det kan være aktuelt å presentere tidligere publiserte artikler som kortere sammendrag i fagtidsskriftet.

Dette kan diskuteres med vitenskapelig redaktør.

1.

Grunnet kravet til avgrenset lengde på abstraktet, presenteres her kun de mest sentrale resultatene.

Dette avsnittet består ofte av kun en til tre setninger hvor studiens problemstilling blir belyst. Hva er spesielt nytt med studien? Er det en ny vinkling på temaet?

Her presenteres studiens problemstilling, forskningsspørsmål eller hypoteser mest mulig kortfattet, ofte kun i en eller to set-

Dobbeltpublisering

Referanser Resultat

Bakgrunn

Hensikt

• Vitenskapelig redaktør er tilgjengelig på e-post for spørsmål • Forkortelser må skrives helt ut første gang de forekommer i teksten.

• Tall til og med 10 skrives med bokstaver i teksten.

• Unngå bruk av store bokstaver, kursiv eller understreking i titler og i teksten.

• Bruk Times New Roman, Arial eller Calibri, fontstørrelse 11-12.

Linjeavstand 2.

2.

3.

4.

5.

International Committee of Medical Journal Editors. Uniform requirements for manuscripts submitted to biomedical journals. http://www. icmje.org/index.html Daae Ludvig NW. Lag Litteraturlisten korrekt.

Bioingeniøren, 1998; 10: 5.

Nylenna M. Skikk og bruk i tidsskriftet.

Helsinkideklarasjonen: http:// www.etikkom.no/retningslinjer/ helsinkideklarasjonen Vancuvermodellen: http://www.nlm. nih.gov/bsd/uniform_requirements. html 17

Fagdag

Faglig oppdatering og psykisk input Røntgenavdelingen på Hamar hadde i november en fagdag som tok for seg faglig og psykisk arbeidsmiljø. En nyttig og inspirerende dag, forteller radiografene og arrangørene Camilla Pedersen og Sigrid Engen.

HELENE AARNES

Ønsket om en fagdag hadde vært der lenge. Etter initiativ av overradiograf May Britt Ottestad, fikk Camilla Pedersen og Sigrid Engen ansvaret for å arrangere fagdagen. De er fra før faglig ansvarlig for undervisningen på avdelingen.

Siden de ikke hadde arrangert en fagdag før, innhentet de derfor gode tips fra flere som hadde erfaring med denne type arbeid. − Vi hadde en del navn og temaer på blokka, før vi startet forberedelsene.

Og det er ikke lite arbeid som må gjøres. Vi har brukt ganske mange kvelder, forteller radiografene.

Etter mange forespørsler og grundig research, kunne de endelig spikre programmet. − Vi bestemte oss tidlig for at fagdagen skulle bestå av både faglig og psykososialt input, og vi er veldig fornøyd med resultatet.

Tilbakemeldingene fra våre kollegaer har også vært gode, sier Sigrid og Camilla.

CT colon og Colorectal cancer

Fagdagen begynte med en grundig forelesning av seksjonsoverlege Gerd Tranø om Colorectal cancer. Så var det en times pause hvor ø-hjelp og drop in pasienter ble tatt hånd om. Etter pausen var det Bjørn Løndalen fra Unilabs Majorstuen sin tur. Han

tok for seg CT colon − Det er et område vi har hatt som prøveprosjekt siden desember 2007. Prosjektet er under evaluering, og i skrivende stund er det rundt 40 pasienter som har vært til CT colon og koloskopi. Når vi har hatt 50 pasienter, skal vi evaluere prosjektet.

Hvis det er vellykket vil prosedyren bli fast praksis her ved sykehuset, forteller radiografene.

Gi komplimenter

Men hverdagen består også av mellommenneskelige forhold. Derfor var resten av dagen forbeholdt et foredrag med psykolog Vigdis Kjær Galtung.

Psykolog Vigdis Kjær Galtung avsluttet dagen med et inspirerende foredrag om mellommenneskelige forhold.

18

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Radiografene Camilla Pedersen og Sigrid Engen er godt fornøyd med oppmøtet på fagdagen. De forteller at selv personale som hadde fri, møtte opp.

(Foto: Helene Aarnes)

Hennes arbeidsområde er innen ledelse, personalutvikling, endringsprosesser, konflikthåndtering og egenutvikling. Hun har hatt ansvar for, og gjennomført, et stort antall kurs, seminarer og opplæringsprogram-

Det var trangt om plassen under første del av fagdagen. Den ble holdt på pauserommet hvor Gerd Tranø (stående til høyre) foreleste om CT colon og Colorectal cancer.

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Deltakerne lyttet engasjert da Galtung ga tips om enkle grep for å forbedre hverdagen, både på jobb og privat. mer for bedrifter og organisasjoner, inkludert flere lederutviklingsprogrammer.

Foredraget skapte ettertanke hos deltakerne. De lærte en del om seg selv, og fikk enkle tips om hvordan de kan bidra til å gjøre hverdagen bedre for seg selv, og sine kollegaer. − Gi flere komplimenter. Når vi er så heldige å få det, må vi huske å takke for å vise at vi setter pris på det, sier hun.

Hun hadde også råd for å bygge opp selvtilliten, både faglig og privat. − Du har to valg når det gjelder ditt eget liv. Du kan sette deg i baksetet og gremme deg over alt du må, burde og skulle gjort. Eller – du kan velge å sette deg i forsetet i ditt eget liv og si: Jeg styrer selv – og jeg velger denne veien! Det heter å ta grep, og er livsviktig for alle som ønsker bedre selvtillit, sa Vigdis Kjær Galtung.

19

Praksis i utlandet

Erfaringer – fra andre siden av kloden Royal Childrens Hospital (RCH) er ett av Australias største spesialiserte barnesykehus. Sykehuset dekker alle pediatriske spesialområder. Radiograf Tonje Apalen valgte RCH som sitt praksissted under videreutdanningen i pediatrisk radiografi.

TONJE APALEN

radiograf og tidligere student ved videreutdanning i pediatrisk radiografi ved Høgskolen i Bergen.

Royal Childrens Hospital dekker alle pediatriske spesialområder. De stiller også med konsulenter i situasjoner hvor barn ikke kan fraktes til sykehus. Den radiologiske avdelingen er middels stor.

Maskinparken inneholder blant annet fire MR maskiner, konvensjonell radiografi, fluroscopi, UL, CT, angio og nukleærmedisin. Radiografer er den eneste yrkesgruppen som får operere C-buene ved operasjonsavdelingen. Dette fører til at tre-fire radiografer til enhver tid er stasjonert på operasjonsavdelingen.

Store kulturforskjeller

Når du kommer ut i praksis, vil det alltid være ting å tilpasse seg til. Kleskode, sikkerhet, prosedyrer og liknende er eksempler på det. Den største forskjellen jeg opplevde sammenlignet med her hjemme, var at ingen bruker uniform. Herrene har skjorte og slips (slips valgfritt) og jentene har pene skjørt eller langbukser med høye hæler. Det eneste som skiller personalet fra travle foreldre i korridorene, er et lite navneskilt som henger rundt halsen på den enkelte. Teorien bak dette er at uniformen skremmer barn. Jeg synes også stemningen på sykehuset var annerledes.

Det var en lett tone, og kommunikasjo20

Artikkelforfatter Tonje Apalen (foran t.v.) anbefaler alle å hospitere ved et annet sykehus, men det behøver ikke være på den andre siden av kloden. Her er hun sammen med sonografene Ben (foran t.h.). Bak f.v. er James og Sarah. nen så ut til å fungere godt. Jeg skal ikke nekte for at jeg grublet litt over hygieneprinsippene ved denne løsningen.

Lange dager

Arbeidstiden er også annerledes. I Norge begynner en dagvakt som regel rundt kl.

07.30 og varer til kl. 15.00. I Australia er det vanlig å begynne kl. 07.30, og de går av vakt kl. 18.00. Radiografene trengte både morning tea og afternoon tea for å henge med gjennom vakten. Jeg synes også det var veldig spesielt til enhver tid å måtte følge med på koder som ble annonsert over høyttaleranlegget. Code red var for brann, code orange for evakuering, code yellow for vedlikehold og så videre, for ikke glemme kode for bombetrussel, som var code black. Den opplevde jeg en gang, en desperat far truet å sprenge sykehuset hvis ikke barnet hans ble ført opp øverst på en transplantasjonsliste. Ved politiets hjelp, roet dette seg raskt. Koden som gikk oftest var code yellow, når vasker tettet seg, lyspærer gikk og annet.

RCH er bygget spesielt for barn. Alt fra at heisene har knapper lavt nede for at barn skal kunne rekke opp, til at vegger og gulv er dekorert med barns fantasifigurer og drømmer. På radiologisk avdeling

er det en skranke som er tilpasset barn fra 6 år og oppover. For de mindre barna er det en liten flytrapp som bringer dem høyt nok til å kunne snakke med skrankepersonalet. Helt fra du kommer inn dørene, er det klart at her er det barna som kommer i første rekke, og ikke foreldrene.

Når barna skal inn til de ulike undersøkelsene, bes de ikke om å sette seg utenfor den aktuelle røntgenlaben. De fleste har vært på sykehuset før, og vet hvordan rommene ser ut. Barna vil be om favoritten sin, enten det er jungelrommet eller fiskerommet. Personalet vil i de fleste tilfeller tilstrebe å gi barnet det undersøkelsesrommet det ønsker. De fleste rommene er dekorert med ulike tema, som skal gi barnet en ikke-medisinsk opplevelse. Dekorasjonen er i mange tilfeller strategisk. Eksempel på dette er klynger med dyr som kan oppfordres til å telles, eller barnet blir bedt om å finne den ene elefanten som har gjemt seg innimellom alle sebraene.

Leketerapi

Radiologisk avdeling har tre leketerapeuter knyttet spesielt til avdelingen. De blir i hovedsak benyttet til forberedelse Hold Pusten nr. 1 – 2009

ærmedisin, er non accidental injury (NAI).

Dette er en problemstilling Royal Childrens vi møtte daglig, Hospital (RCH), og hvert tilfelle Melbourne, Australia. gjorde like stort (Foto: Wikipedia) inntrykk. I tilfeller med spørsmål om mishandling er man ifølge australsk lov prinsipielt uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det medførte at i de fleste tilfeller var det mor eller far som fulgte barnet til undersøkelsen, noe jeg opplevde som særdeles tøft.

Barn og frakturer

De ansatte ved radiografavdelingen ved RCH laget mange illustrasjoner for å gjøre rommene mindre skremmende for barna. (Foto: Tonje Apalen)

av barn som skal gjennomgå tidkrevende undersøkelser. De benyttes også til vanlige røntgenundersøkelser for barn som har hatt en traumatisk opplevelse ved et tidligere besøk. Leketerapeutene blir bestilt i forkant av en undersøkelse.

Barnet kommer til avdelingen sammen med foreldre eller verge i god tid for planlegging av undersøkelsen. Mange av barna som kommer gjentatte ganger til Royal Childrens Hospital, får kallenavnet frequent flyers.

Leketerapeutene er profesjonelle og faglige dyktige mennesker. På lik linje med at vi her hjemme gjerne benytter oss av anestesi til hjelp med veneflon, ringer radiografene ved RCH leketerapeutene dersom de har et barn som ikke vil samarbeide. Søkelyset ligger til enhver tid på at barnet skal, om mulig, forlate sykehuset med en god opplevelse.

de ulike lydene som følger de aktuelle sekvensene, i tillegg til å prøve å ligge helt stille.

Alle barn fra tre år og oppover får en prøvetur i mock-maskinen hvis de ønsker det. Der tar personalet seg god tid til spørsmål og får en oppfatning av hvordan barnet oppfører seg i en slik situasjon. For de fleste barna er dette tilstrekkelig til at undersøkelsen kan gjennomføres. Dersom de vurderer at barnet ikke klarer situasjonen, benyttes sedasjon etter protokoll.

Leketerapeutene har egne lokaler på radiologisk avdeling, og blir hele tiden benyttet som rådgivere. Radiografer som vet at det kommer et såkalt vanskelig barn til undersøkelse, vil i mange tilfeller søke hjelp hos leketerapeutene i forkant av undersøkelsen. Sammen kan de diskutere hvilke distraksjonsteknikker som kan benyttes, og hvilke andre muligheter eller hjelpemidler som er til rådighet.

Mock-maskiner

Ett av hjelpemidlene som leketerapeutene benytter sammen med radiografene, er mock- maskiner. Dette er liksommaskiner, som har identisk utseende med de faktiske maskinene. Det er spesielt MR-maskinen som blir benyttet. Barna får prøve de ulike innstillingene, høre Hold Pusten nr. 1 – 2009

Nukleærmedisinske muligheter og utfordringer

Ett av områdene jeg valgte å hospitere ved under min praksisperiode, var nukleærmedisin. Dette er et felt mange ikke kjenner rekkevidden av. Ett av de mindre koselige indikasjonene til bruk av nukle-

Ved spørsmål om NAI vil man i de fleste tilfeller gjennomføre et helkroppsscan.

For radiografene vil bildene umiddelbart vise tegn på skade. Utfordringen her er at selv etter å ha sett multiple skader på et lite barn, å behandle foreldrene som uskyldige. Jeg opplevde at personalet hadde veldig ulik måte å takle disse situasjonene på. Noen valgte å distansere seg fra omverdenen, andre ble veldig engasjert og ønsket å snakke masse om det, vise bilder, forklare og diskutere.

Andre igjen ble sinte, og kunne reagere fysisk ved å slå i veggen og banne, før de fortsatte dagens gjøremål. Hvor lenge det preget dem i etterkant variererte, noen ristet det av seg ved arbeidsdagens slutt, mens andre trengte lengre tid på å bearbeide hendelsene.

Vi fikk eksempelvis inn en fire måneder gammel pike som vi kunne telle 21 gamle frakturer på. Hvor mye galt kan en liten bylt på fire måneder gjøre? Hvordan kan en i slike situasjoner forvente at radiografene skal smile til foreldrene, og ønske dem en fortsatt riktig god dag?

Distraksjonsteknikker

Mange av undersøkelsene som gjennomføres ved nukleærmedisin, er tidkrevende.

De fleste barna blir festet til undersøkelsesbordet med borrelås. Dette er et hjelpemiddel ingen av barna ser ut til å bry seg om. Videre får barna som er gamle nok, velge seg en film å kikke på, noe som gjør at de ligger stille under undersøkelsen. De minste barna får høre på musikk, og radiografene og sykepleierne er svært flinke til å underholde dem under under-

› 21

Praksis i utlandet

ultralydundersøkelsene. Radiografer med minimum to års erfaring kan søke om å bli sonograf. De starter da på et to års fulltidsstudium, i tillegg til at de må ha mengdetrening innen sonografi ved sine respektive sykehus. Ved RCH gjør de for det meste rutineundersøkelser, men også noen spesielle undersøkelser, som sammenvoksninger, syndromer og så videre.

Det var mange syndrombarn som ble undersøkt ved dette sykehuset, fordi det har høy forskningsstatus.

Mock-maskiner – liksommaskiner – ble ofte brukt for å forberede barnet før en MR-undersøkelse. søkelsen. Selv om de tilstreber at undersøkelsene skal gjennomføres uten sedering, var det likevel enkelte situasjoner hvor sedering var det beste for helheten.

Ultralyd og sonografer

En annen modalitet jeg valgte å bruke tiden min på var ultralyd. Australia utdanner sonografer som ved de fleste sykehus har det daglige ansvaret for

Dekorerer rommene

Gjennom arbeidsdagen foretar hver sonograf multiple undersøkelser av polikliniske pasienter og 10-15 inneliggende barn. En av sonografene har daglig ansvar for den neonatale avdelingen, og gjør opp til 20 undersøkelser i denne gruppen daglig. Små nøster på 400 gram var helt nytt for meg. Noe som gjorde stort inntrykk på meg, var sonografenes ønske om å gi barnet en fantastisk opplevelse. De dekorerer alle rommene og maskinene som jungel, romskip, fisker og annet spennende. I lunsjpausen satt de ofte og klip-

pet ut elefanter eller tegnet blekkspruter.

Det var ikke dyre og omfattende investeringer, men små ting som gjorde rommet litt mindre skremmende. De har imponerende ferdigheter innen distraksjonsteknikk. De venter aldri til barnet blir urolig med å finne frem bøker eller leker, men bruker det som en del av undersøkelsen som skal gjennomføres.

Alternative metoder

Jeg hadde en fantastisk lærerik tid ved Royal Childrens Hospital. Jeg lærte mye og anbefaler alle å ta seg tid til å hospitere ved et annet sykehus, for å se hvordan hverdagen er ved en annen radiologisk avdeling. Det finnes alternative måter å gjøre ting på som kan lette hverdagen for både radiografen og barnet. Det er ikke nødvendigvis bare en måte å gjøre ting på. Det er viktig å være åpen for nytenking og reflektere over andre måter å gjennomføre en undersøkelse på.

Videreutvikling er avgjørende for at vi som radiografer til enhver tid skal kunne gi barna den beste undersøkelsen, på den mest skånsomme måten.

Mebi AS er eneforhandler for Toshiba Medical Systems i Norge, med tett samarbeid med de andre Toshiba organisasjonene i Skandinavia. Vi er lokalisert på Lierstranda ved Drammen.

ULTRALYDSELGER Bilde- og intervensjonssenteret Brystdiagnostisk senter

Arbeidsoppgaver • Selge og markedsføre Toshibas produkt sortiment og tilbehør mot sykehus og private institutt • Utarbeide og følge opp anbud og tilbud samt gjennomføre forhandlinger • Ta initiativ overfor nye kunder • Opprettholde kontakt med eksisterende kunder • Presentere og argumentere for produkter, tjenester og løsninger • Behandle henvendelser fra kunder • Deltagelse på kongresser i inn og utland Det vektlegges at personen er systematisk, kan arbeide selvstendig og er kvalitetsbevisst.

Reiseaktivitet vil være en del av arbeidet.

Søknad med vitnemål, CV og attester sendes snarest til: administrasjonssjef Arve Myhre på tlf.: 32 24 28 28, e-post: arve.myhre@mebi.no

22

Hold Pusten nr. 1 – 2009

LEDIGE STILLINGER/VIDEREUTDANNING

SONOGRAF/ RADIOGRAF Majorstuaklinikken søker sonograf/radiograf til 2D/3D ultralyd diagnostikk i svangerskapet.

Vi har markedets beste og mest moderne utstyr, trivelige lokaler, og vi tilbyr opplæring og gode betingelser.

Klinikkene ligger sentralt på Majorstuen, Oslo og i Bergen.

Henvendelse til klinikksjefen, gynekolog Josef Ekgren, Slemdalsveien 1, 0369 Oslo pr mail: ekgren@online.no eller telefon 22 69 55 10.

Gynekologi · Almennpraksis · Kirurgi Slemdalsveien 1 · 0369 Oslo

www.majorstuaklinikken.no Helse Førde HF har den utfordrande oppgåva å yte forsvarlege og gode spesialisthelsetenester til dei 107.000 innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Føretaket omfattar fem klinikkar og ein divisjon, fordelt på fire sjukehus og andre somatiske og psykiatriske institusjonar i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Føretaket har i tillegg ansvaret for ambulansetenesta.

Helse Førde har 2.500 tilsette og eit samla budsjett på 1,87 milliardar kroner. Administrasjonen held til ved Førde sentralsjukehus, som er den største arbeidsplassen i fylket. Det er det statlege Helse Vest RHF som eig Helse Førde.

Medisinsk klinikk, Radiologisk avdeling Førde

Radiografar Avdelinga har ledig 2 vikariat for radiograf. Det eine er ledig frå medio mars og eit år framover. Det andre er ledig frå snarast og ut året.

For stillingane krevst det dokumentert autorisasjon. Søkjarar utanfor Skandinavia må dokumentere kunnskap i norsk skriftleg og munnleg Helse Førde har 6 mnd. prøvetid for nytilsette arbeidstakarar. Stillingane inngår i vaktturnus og inneber vanlege arbeidsoppgåver for radiograf.

Kontaktperson: Sveinung Bjørkedal, tlf. 90650011. Hilde Rangsæter, tlf. 57839616.

Søknadsfrist: 16. 02.2009 For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-forde.no

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Stillingsnr. 412698466

23

KURS OG KONGRESSER Vitenskapsteori og forskningsmetode med fagfelledag Innhold: Målgruppe: Kursform: Fagkomité: Tid: Sted:

Forskningsteori, forskningsmetoder, innføring i artikkelskriving, presentasjonsteknikk samt lover og regler. 25 mars vil det også bli et utvidet program for fagfeller til Hold Pusten.

Radiografer og stråleterapeuter, men også åpent for andre interesserte.

Tre dagers fagkurs med forelesninger, diskusjon, oppgaver, praktiske øvelser og kursprøve.

Solveig Hofvind og Bergliot Strøm (RadForum) Anna Pettersen, Håkon Hjemly og Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) 23. - 25. mars 2009 Rica Helsfyr Hotel

Barneradiografi Innhold: Målgruppe: Kursform: Fagkomité: Tid: Sted:

CT barn og doser, kommunikasjon og samspill, rettsmedisin og KRIPOS, mestring, etikk, radiografens rolle, bildetolking, teknologi, thorax og cor, gastro og urinveier, skjelettradiografi.

Radiografer, radiologer og andre med interesse Tre dagers fagkurs med forelesninger, oppgaver, selvstudium, diskusjon og kursprøve.

Kerstin Torbergsen og Ruth Mona Tjønneland (Oslo Universitetssykehus) Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) 22. - 24. april 2009 Rica Helsfyr Hotel

Stråleterapi – Behandlingsplanlegging og IMRT Innhold:

Poeng: Målgruppe: Kursform: Fagkomité:

Tid: Sted:

Dette kurset tilpasses slik at det kan inngå i utdanningsløpet, for Norsk Radiografforbunds spesialistgodkjenning innen stråleterapi.

Kurset er det andre som blir arrangert for stråleterapeuter om invers doseplanlegging og IMRT. Temaer: Historikk, invers doseplanlegging, fysikalsk og biologisk optimalisering, strålebiologiske modeller (NTCP og EUD), biologiske constraints, kvalitetssikring av IMRT og IMRT-behandling.

Case diskusjoner og praktisk doseplanlegging på MASTERPLAN-arbeidstasjoner vil bli benyttet under kurset.

Kurset vil gi 0,4 poeng per undervisningstime i NRFs spesialistgodkjenning, til alle kursdeltakere!

Stråleterapeuter og fysikere.

Kurset vil være tellende i en fremtidig søknad om spesialistgodkjenning innen stråleterapi.

Tre dagers fagkurs med forelesninger, diskusjon, oppgaver, praktiske øvelser og kursprøve.

Lillan Sondresen (Oslo Universitetssykehus) Eric Sundqvist (Videreutdanningen i stråleterapi, HiO) Håkon Hjemly og Hans Flaata (Norsk Radiografforbund) 6. - 8. mai 2009 Rica Helsfyr Hotel

Påmelding og informasjon: Fullstendig og oppdatert informasjon finner du til enhver tid på internett. Der kan du også melde deg på alle kurs.

– Skriv: www.radiograf.no – Velg: kurs – Velg: aktuelle kurs fra listen for oppdatert og fullstendig informasjon.

– Velg: for påmelding – Du kan også ta kontakt direkte på tlf: 23 10 04 78

24

Hold Pusten nr. 1 – 2009

Norsk Radiografforbund 2009:

09.02 - 10.02 11.02 - 11.02 18.02 - 20.02 23.03 - 25.03 22.04 - 24.04 06.05 - 08.05 13.05 - 15.05 15.09 - 16.09 17.09 - 18.09 14.10 - 16.10 28.10 - 30.10 11.11 - 13.11 17.11 - 19.11 19.11 - 21.11: 09.12 - 11.12

Grunnkurs for tillitsvalgte Tariffkonferansen 2009 MR Fysikk og Teknikk Vitenskapsteori og forskningsmetode med fagfellesamling Barneradiografi Stråleterapi Traumekurs Stråleterapi Medisinsk fagengelsk for helsepersonell CT rekonstruksjon og bildebehandling – angio og cor MR Hode - Undersøkelsesmetodikk og Diagnostikk Mammografi Høstkonferansen 2009 med Lederdagene Landsmøte 2009 Strålevern - dosereduksjon og kvalitetsindikatorer

For mer informasjon og påmelding, se KURS på vår internettside: www.radiograf.no Dersom et kurs er fullt blir NRFs medlemmer prioritert!

Internasjonalt 2009:

06.03 - 10.03: 06.04 - 08.04: 19.04 - 21.04: 08.06 - 10.06: 10.06 - 12.06:

ECR, Wien UKRO Radiation Oncology Conference, Cardiff ADC, Brighton UKRC Radiological Congress, Manchester Nordisk Kongress, København

30.08 - 03.09: 01.11 - 05.11: 04.11 - 08.11: 29.11 - 04.12: 06.12 - 09.12:

ESTRO, Maastricht ASTRO, Chicago Euro-Med Congress for Radiographers, Lisboa RSNA, Chicago EUROSON, Edinburg

For mer informasjon og påmelding, se KURS -> KONGRESSER på vår internettside: www.radiograf.no

Hold Pusten nr. 1 – 2009

25

NRF Norsk Radiografforbund (Stiftet 1973) Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo

HOLD PUSTEN Rådhusgt. 4A, 0151 Oslo Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80

Tlf: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

www.radiograf.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4A 0151 Oslo Tlf.: 23 10 04 70 Faks: 23 10 04 80 e-post: nrf@radiograf.no www.radiograf.no

Redaksjonsgruppen for stråleterapi: Eric Sundqvist, Kristian Andreassen og Martin Wilhelmsen.

Redaktør: Ask media as Helene Aarnes Postboks 130 2261 Kirkenær Tlf.: 90 63 86 36 e-post: helene@askmedia.no

Annonseansvarlig: Rune Wold Mob: 93 03 59 10 e-post: rune@addmedia.no

Redaksjonsgrupper: Sentralstyret har oppnevnt følgende medlemmer til Redaksjonsgruppen for organisasjon, lønn/tariff: Brit Helen Bøhler, Morten Eriksen og Kathinka Kronberg.

Redaksjonsgruppen for Radiografi: Viggo Kristensen (leder), Håkon Hjemly, Gunvor Robertsen, Knut Nordlid, Metta Hauge, Reidun Silkoset og Elisabeth Lie Pedersen.

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

For stillings- og kunngjøringsannonser: Anne Lise Fængsrud Mob: 99 64 85 46 e-post: anne-lise@addmedia.no Lay-out: Ask media as marianne@askmedia.no Trykk: Grøset™ 2260 Kirkenær

Sekretariatet Forbundsleder: Anna Pettersen Tlf: 23 10 04 77 Mobil: 91 60 88 76 annapett@radiograf.no

Fagsjef:

Generalsekretær: Gry Haugnes

Informasjonsleder: Elisabeth Norridge Tlf: 23 10 04 72 elisabeth@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Tlf: 23 10 04 78 Mobil: 40 85 74 76 hans@radiograf.no

Forhandlingsleder: Morten Eriksen Tlf: 23 10 04 73 Mobil: 99 50 81 43 morten@radiograf.no

Håkon Hjemly Tlf: 23 10 04 74 hakon@radiograf.no

Kontor- og forsikringskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Tlf: 23 10 04 71 ellinor@radiograf.no

Utgivelsesplan 2009 Abonnementspris: kr 550,- pr. år (9 utgaver)

Materiellfrist

Utgivelse

2

17.02

09.03

3

17.04

05.05

4

18.05

08.06

5

15.06

03.07

6

11.08

03.09

ISSN 0332-9410

26

Hold Pusten nr. 2 – 2006

GE Healthcare

Iso-osmolær Visipaque:

Sterke bevis

Nyretoleranse

1-12

Visipaque er det eneste kontrastmiddelet som er iso-osmolært med blod i alle tilgjengelige jodkonsentrasjoner Les mer på www.visipaque.com

Hjertetoleranse

VISIPAQUE (Iodixanol) injeksjonsvæske. (Vennligst konsulter fullstendig preparatomtale [SPC] før bruk) LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsning. VIRKESTOFF OG STYRKE Inneholder Iodixanol, et vannløselig ikke-ionisk, dimert, heksajodert røntgenkontrastmiddel. Tilgjengelig i to styrker tilsvarende 270 mg eller 320 mg Jod per ml. INDIKASJONER Voksne: 270 mg I/ml: Cerebral angiografi, perifer arteriografi, abdominal angiografi (iaDSA), venografi, urografi og computertomografi. Myelografi i lumbal-, torakal- og cervikalområdet, artrografi og hysterosalpingografi (HSG). 320 mg I/ml: Kardioangiografi, cerebral angiografi, perifer arteriografi, urografi og computertomografi.

Myelografi i lumbal-, torakal- og cervikal-området. Undersøkelse av gastrointestinaltraktus. Barn: 270 mg I/ml og 320 mg I/ml: Kardioangiografi, urografi og computertomografi. Undersøkelse av gastro-intestinaltraktus.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE Avhenger av undersøkelsens art, pasientens tilstand og anvendt teknikk. Vanligvis tilsvarende jodkonsentrasjoner og volum som av andre kontrastmidler, men adekvat diagnostisk informasjon er også oppnådd med noe lavere jodkonsentrasjon. Pasienten skal ha tilstrekkelig væsketilførsel før og etter doseringen. (Se SPC for doseringsforslag.) KONTRAINDIKASJONER Manifest tyreotoksikose.

Tidligere alvorlig reaksjon på VISIPAQUE. ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER Allergi, astma eller tidligere reaksjon på joderte kontrastmidler: Premedikasjon i form av kortikosteroider og/eller H1 og H2 antagonister bør overveies hos disse pasientene. Liten risiko for alvorlige reaksjoner.

Joderte kontrastmidler kan imidlertid gi overfølsomhets- eller anafylaktoide reaksjoner. Medikamenter og utstyr til behandling av kontrastmiddel-reaksjoner skal holdes i beredskap. Intravenøs venflon for rask venøs tilgang under undersøkelsen anbefales. Ikke-ioniske kontrastmidler har mindre effekt på koagulasjonssystemet målt in vitro enn ioniske kontrastmidler. Det er viktig at standard angiografisk fremgangsmåte følges. Kateteret må skylles ofte (f.eks. med heparinisert fysiologisk saltvann) for å minske risikoen for prosedyrerelaterte tromber/embolier.

Pasientene skal være godt hydrert før og etter kontrastmiddel-administrasjon, spesielt ved myelomatose, diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, hos små barn og eldre. Små barn (< 1 år) og spesielt nyfødte er følsomme for elektrolyttforstyrrelser og hemodynamiske forandringer. Forsiktighet hos pasienter med alvorlig hjertesykdom og pulmonal hypertensjon siden det hos disse kan fremkalles hemodynamiske forandringer eller arytmier. Pasienter med akutt cerebral patologi, tumorer eller epilepsi er predisponert for kramper og bør overvåkes nøye. Alkoholikere og stoffmisbrukere har økt risiko for kramper og andre neurologiske reaksjoner.

Spesiell forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og diabetes mellitus da det er risiko for akutt nyresvikt. Dette gjelder også for pasienter med paraproteinemi (myelomatose og Waldenströms makroglobulinemi). Serum kreatininnivået måles hos diabetespasienter som behandles med metformin før intravaskulær administrasjon av joderte kontrastmidler. (For ytterligere informasjon, se SPC.) I krisesituasjoner hvor nyrefunksjonen er unormal eller ukjent bør legen vurdere risiko/fordel med kontrastmiddelunder-

søkelsen, og følgende forsiktighetsregler må implementeres: Metformin stoppes, hydrering av pasienten, overvåking av nyrefunksjonen og tegn på laktacidose. Spesiell forsiktighet hos pasienter med både betydelig nedsatt lever- og nyrefunksjon, da deres kontrastmiddel-clearance kan være sterkt redusert. Pasienter som behandles med hemodialyse kan gis kontrastmidler. Joderte kontrastmidler kan forsterke symptomene ved myasthenia gravis. Pasienter med feokromocytom som gjennomgår intervensjonsprosedyrer, bør gis alfablokkere som profylakse for å unngå hypertensiv krise.

Det bør utøves forsiktighet hos pasienter med hypertyreose. Pasienter med multinodulært struma kan utvikle hypertyreose etter injeksjon av joderte kontrastmidler. Risko for å indusere hypotyreose hos premature barn som får joderte kontrastmidler. Ekstravasering har ikke vært rapportert. I tilfelle ekstravasering skjer, anbefales rutinemessig heving og nedkjøling av det angrepne området. Observasjonstid Pasienten bør ikke forlate røntgenavdelingen før minst 30 minutter etter kontrastmiddel-administrasjon siden de fleste alvorlige bivirkninger kommer innenfor denne tiden.

Hypersensitivitetsreaksjoner kan imidlertid forekomme inntil flere timer eller dager etter injeksjonen. Etter myelografi skal pasienten hvile med hodeenden hevet 20 grader i 1 time, deretter stå forsiktig opp, men unngå å bøye seg ned. Polikliniske pasienter og pasienter med mistanke om lav krampeterskel bør ikke være alene de første 24 timene etter undersøkelsen. INTERAKSJONER MED ANDRE LEGEMIDLER ELLER ANDRE FORMER FOR INTERAKSJONER Bruk av joderte kontrastmidler kan resultere i kortvarig nedsatt nyrefunksjon, og utløse laktacidose hos pasienter som bruker metformin (se Advarsler og forsiktighetsregler). Pasienter behandlet med interleukin-2 mindre enn to uker før undersøkelsen har økt risiko for senreaksjoner i form av influensalignende symptomer eller hudreaksjoner. GRAVIDITET OG AMMING Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter.

Ettersom røntgeneksponering i størst mulig grad bør unngås under graviditet, bør fordelen ved en røntgenundersøkelse med eller uten kontrastmiddel veies mot en mulig risiko. Erfaring med iodinerte kontrastmidler viser at lite substans ble utskilt i morsmelk. PÅVIRKNING AV EVNEN TIL Å KJØRE BIL OG BRUKE MASKINER Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Det er ikke tilrådelig å kjøre bil eller betjene maskiner de første 24 timer etter intratekal undersøkelse. BIVIRKNINGER Bivirkninger er vanligvis milde til moderate, og forbigående. Frekvensen er lavere for ikke-ioniske enn for ioniske kontrastmidler. Alvorlige reaksjoner, inkludert dødsfall er meget sjeldne. Vanlige: Etter intravaskulær injeksjon: Svak varme- eller kuldefølelse, metallsmak. Overømfintlighetsreaksjoner i form av dyspné, erytem, urticaria, pruritus og angioødem enten umiddelbart etter injeksjonen eller opptil noen dager etter. Distal smerte eller varmefølelse v/perifer arteriografi. Etter intratekal injeksjon: Hodepine, kvalme, brekninger eller svimmelhet. Noen pasienter kan oppleve kraftig hodepine som varer flere dager.

Milde, lokale smerter og rotsmerter på injeksjonsstedet. HSG: Feber, magesmerter, kvalme og brekninger. Vaginal blødning/utflod, hodepine. Artro-

Pasientkomfort

grafi: Trykkfølelse på injeksjonsstedet, undersøkelsesrelatert smerte, skjelettsmerte. Etter gastrointestinal bruk: Gastrointestinale reaksjoner som diaré, kvalme/brekninger, magesmerter og systemiske hypersensitivitetsreaksjoner. Mindre vanlige: Etter intravaskulær injeksjon: Kvalme, brekninger. Sjeldne: Etter intravaskulær injeksjon: Abdominalt ubehag/smerter.

Bulløs erupsjon og toksisk vaskulitt. Larynxødem, bronkospasme og lungeødem. Kraftige respiratoriske symptomer er (inklusive dyspné) og hoste kan forekomme. Anafylaktoid reaksjon-/sjokk. Vasovagal reaksjon. ”Jod-kusma”.

Hypotensjon. Feber. Nyresvikt. Injeksjon i koronar-, cerebral-, og nyrearterier kan etterfølges av arterielle spasmer og resultere i forbigående iskemi. Nevrologiske reaksjoner som inkluderer hodepine, svimmelhet, kramper eller forbigående motoriske eller sensoriske forstyrrelser. Forbigående forvirring, kortikal blindhet. Hjerteforstyrrelser inkludert arytmi, nedsatt hjerteaktivitet eller tegn på iskemi. Hypertensjon. Tromboflebitt og venetrombose etter flebografi. Artralgi. Ved hulromsundersøkelser: Anafylaktoide reaksjoner. De fleste av disse reaksjonene har oppstått etter HSG. Pasienter som bruker ß-blokkere kan vise atypiske symptomer på anafylaksi som kan mistolkes som en vagal reaksjon. OVERDOSERING Overdosering usannsynlig hos pasienter med normal nyrefunksjon. Ved forsinket eliminasjon på grunn av nyresvikt, og for svært høye doser, kan VISIPAQUE fjernes ved hemodialyse. Det finnes ingen antidot for VISIPAQUE. PAKNINGSSTØRRELSER Hetteglass 20 ml og glass infusjonsflasker 50, 75, 100, 200 og 500 ml. Polypropylenflasker 10, 20, 40, 50, 75, 100, 150, 200 og 500 ml. Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. GODKJENT UTSALGSPRIS 270 mg I/ml: 10 x 20 ml kr 950,40. RESEPTGRUPPE C. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN GE Healthcare AS, Nycoveien 1-2, Postboks 4220 Nydalen, NO-0401 OSLO, Norge. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE 7921, 7922. Oppdateringsdato 6. mai 2008.

GE Healthcare AS, Nycoveien 1-2, Postboks 4220 Nydalen, 0401 Oslo www.gehealthcare.com Referanser: 1. Aspelin P et al. N Engl J Med 2003;348:491-9. 2. Jo S-H et al.

J Am Coll Cardiol 2006;48:924-30. 3. Hernandez F et al. Eur Heart J 2007; 28(Suppl.): Abs 454. 4. Nie B et al. Poster presented at SCAI-ACCi2 2008.

Chicago, USA. 5. Davidson CJ et al. Circulation 2000;101:2172-7. 6. Harrison JK et al. Circulation 2003; 108 (Suppl.IV); Abstract 1660. 7. Verow P et al.

Brit J Radiol 1995;68:973-8. 8. Tveit K et al. Acta Radiol 1994; 35: 614-8. 9.

Palmers Y et al. Eur J Radiol 1993;17:203-9. 10. Justesen P et al. Cardiovasc Intervent Radiol 1997;20:251-6. 11. Manke C et al. Acta Radiol 2003;44:590-6.

12. Kløw NE et al. Acta Radiol 1993;34:72-7. © 2008 General Electric Company – Alle rettigheter reservert.

GE og GE Monogram er varemerker eiet av General Electric Company.

Visipaque er et varemerke eiet av GE Healthcare Limited.

08-2008 JB3260/OS NOR

RETURADRESSE: Norsk Radiografforbund Rådhusgt. 4, oppg. A 0151 OSLO

B-Economique

Gadobutrol

Gadovist® 1.0 – The Power of Contrast

02-08-0183 NO

z฀ z฀ z฀ Bayer AS Bayer Schering Pharma Postboks 14 N-0212 Oslo +47 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no

Høyest mulig kontrasteffekt pr. ml1 Optimal bolusgeometri Laveste injeksjonsvolum

1 Sammenlignet med alle andre ekstracellulære Gadoliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kalsiumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterkning ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/ kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg kroppsvekt med konsentrasjonen 1 M. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon på tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan påvirke behandlingen av pasienten, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter første injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 mg/kg kroppsvekt med konsentrasjonen 1 M. CE-MRA: Billedopptak av ett bildefelt: 7,5 ml ved kroppsvekt <75 kg; 10 ml ved kroppsvekt ≥75 kg (tilsv. 0,1-0,15 mmol/ kg kroppsvekt). Billedopptak av >ett bildefelt: 15 ml ved kroppsvekt <75 kg; 20 ml ved kroppsvekt ≥75 kg (tilsv. 0,2-0,3 mmol/kg kroppsvekt). Spesifikke data om bruk av gadobutrol hos pasienter under 18 år er ikke tilgjengelige. Hos disse pasientene må preparatet kun brukes etter nøye vurdering av fordelene i forhold til de mulige risikoene. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrigert hypokalemi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes med forsiktighet hos pasienter med kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengelse i familiens anamnese, hos pasienter med kjente tidligere arytmier etter inntak av legemidler som forlenger kardial repolarisering og hos pasienter som mottar behandling med legemidler som er kjent for å forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Studier indikerer at preparatet potensielt kan blokkere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt på kardial repolarisering når det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at preparatet kan forårsake «torsades de pointes» hos enkelte pasienter kan derfor ikke utelukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, må fordelene vurderes svært nøye mot risikoene i slike tilfeller. Ved svært alvorlige tilfeller, bør preparatet fjernes fra kroppen ved hemodialyse. Når kontrastmidlet skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73m2). Hemodialyse kort tid etter administrering kan være nyttig for å fjerne kontrastmidlet hos hemodialysepasienter, men dets potensiale for å forebygge NSF er ukjent, og det bør ikke brukes forebyggende hos andre pasientgrupper. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, særlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert etter administrering. For å kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endotrakealtube og respirator) være tilgjengelig når undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kardiovaskulære lidelser og pasienter med tendenser til allergier, må nytte/risiko-aspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler må tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne årer, gir mulighet for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterveksten og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Preparatet bør ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyreforsøk viser at små mengder (under 0,01 % av administrert dose) går over i morsmelk. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon. Øvrige: Smerte og/eller reaksjon på injeksjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidrose, pruritus, erytem. Luftveier: Dyspné, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, orofaryngeal hevelse, hoste, nysing. Neurologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sirkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivitt, øyelokkødem. Øvrige: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved paravaskulær injeksjon kan det oppstå smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter på kardial repolarisering i overdosetilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulær monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhet: Holdbarhet etter at emballasjen er åpnet: Rester av injeksjonsvæske etter en undersøkelse må kastes. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er påvist i 24 timer ved værelsestemperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis det ikke brukes straks, er brukstidene og vilkårene før bruk, brukerens ansvar, og bør normalt ikke være mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er åpnet under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Følgende gjelder for injeksjonsflasken 65 ml: Etter åpning av injeksjonsflasken under aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved værelsestemperatur. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsning. Preparatet skal kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes hvis væsken er klart misfarget, innholder partikler eller hvis pakningen er skadet. Preparatet skal først umiddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset. Hetteglasset er beregnet for engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: Hettegl.: 10 × 15 ml kr 10045,20. 10 × 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008

... pust igjen!!!