Spennvidde Spennvidden for en bjelke er senter avstanden mellom oppleggsflatene, for eksempel på to bjelkesviller. Lysåpningen er da avstanden mellom kantene på svillene. Se figur 8.6.
Golv og himling Stivheten i golvbjelkene avhenger av den avstivende og lastfordelende evnen i golvet og himlingen. Bruker man golvplater, blir etasjeskilleren stivere enn om man bruker golvbord eller parkett. Blir golvplatene limt til bjelkene, øker stivheten enda mer. På samme måte vil en gjennomgående himling festet til golvbjelkene gjøre bjelkelaget stivere enn hvis man legger stubbloft eller separat lydhimling.
Trelastkvalitet Trelasten i golvbjelkelaget skal være sortert som konstruksjonsvirke i fasthetsklassene C18, C24 eller C30. Jo høyere fasthetsklasse det er, desto større stivhet får golvbjelkene. Golvbjelkene bør ikke ha større kantkrok enn 6 mm over en målelengde på 4 m, og bjelkene skal alltid sorteres slik at eventuell kantkrok vender oppover i bjelkelaget.
Bjelkelagstabeller
▲
Stubbloft: side 227.
Ved dimensjonering av bjelkelag av heltre (konstruksjonsvirke) kan vi bruke bjelkelagstabeller utarbeidet av SINTEF Byggforsk. Disse tabellene viser maksimale lysåpninger for golvbjelkene avhengig av bjelkedimensjon, fasthetsklasse, golvmateriale og senteravstand for bjelkene
Lydhimling: side 517, 541.
▲ ▲ ▲ ▲
Spennvidde Lysåpning
▲
Kapittel 8
••Tabellen angir spennvidden som
lysåpning for golvbjelkene – det vil si netto avstand mellom svillene som bjelkene er opplagret på. Se figur 8.6.
••Spennviddene gjelder for fritt opplagte bjelker, det vil si bjelker som går over ett felt. Går bjelken kontinuerlig over to tilnærmet like store felt, kan de angitte spennviddene multipliseres med 1,05. Se figur 8.7.
••Begrepet total nedbøying for golvbjel-
kene under jevnt fordelt egenlast pluss nyttelast er satt til maksimum L/200.
••Tabellen forutsetter undergolv av plater
med en stivhet som minst tilsvarer 22 mm tykke sponplater. Platene skal være lagt og festet som beskrevet i denne boka - for eksempel skal de ha limte skjøter og være limt til bjelkelaget.
••Ved bruk av undergolvsplater med
tykkelse under 22 mm, men minst 18 mm – for eksempel 18 mm kryssfinerplater, skal spennviddene reduseres med 0,1 m.
••Tabellen forutsetter at man fester en
Figur 8.6 Lysåpning og spennvidde
202
Disse forutsetningene ligger til grunn for verdiene i tabell 8.1:
bjelkeretningen – for eksempel golveller parkettbord og spaltegolv av forskalingsbord lagt direkte på golvbjelkene, skal spennviddene reduseres med 0,30 m. Vi bør redusere spennviddene tilsvarende ved bruk av slissede golvplater i lydisolerende etasjeskillere.
Flatelast: side 78.
I-profiler: side 142.
Forutsetninger og tabellkorreksjoner
••Ved bruk av undergolv uten stivhet i
Bøyningsspenning: side 80.
Limtre og finerbjelker: side 141.
(600, 400 og 300 mm). Dimensjoneringen er gjort på bakgrunn av et såkalt komfortkrav. Se figur 8.6 og tabell 8.1.
sammenhengende himling – helst av plater, under bjelkelaget.