Issuu on Google+

0000 Tertius Mile Beta.book Page 9 Friday, March 15, 2013 12:03 PM

Innhold

innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . del i – teoretisk grunnlagsmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . Motivasjon og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Indre og ytre motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undervisning og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forelesninger og medlesninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den viktige etterlesningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap som fellesskaplig aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gode undervisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

del ii – tips til deg som underviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . forelesningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 13 13 22 34 35 40 41 43 51 56 56 60

Tips 1 Start forberedelsene med å oppsøke lokalet . . . . . . . . . . . . . . . Tips 2 Lær av skuespilleren og gå inn i rollen som underviser . . . . . . . Tips 3 Ikke bruk ironi eller prøv å være morsom på studentenes bekostning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 4 Gjenta studentenes spørsmål og svar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 5 Ikke få panikk om du bommer med forberedelsene . . . . . . . . . Tips 6 Involver studentene og skap aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 7 Bruk tavle med forstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 8 Unngå skråsikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 9 Bruk teknologi med fornuft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 10 Sett av tid til tilbakemelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 11 Ikke si ja til alt studentene ber om! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

63 66 69 71 79 81 83 90 95

medlesningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 12 Intervju en fagperson eller ekspert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 13 Utstyr studentene med en «undervisningskonto» . . . . . . . . . . Tips 14 Prøv ut teambasert læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97 97 102 105

etterlesningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

109 111 115

Tips 15 Spesifiser et sett av avgrensede kriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 16 Gi konkret og tilstrekkelig tilbakemelding . . . . . . . . . . . . . . . . .

planlegging av undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips 17 Ta utgangspunkt i studentenes tid når undervisning planlegges . .

117 117

avsluttende bemerkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133


0000 Tertius Mile Beta.book Page 11 Friday, March 15, 2013 12:03 PM

Innledning

Gjennom mine år på universitetet har jeg hatt mange diskusjoner med kolleger fra ulike fag om spørsmål knyttet til læring og undervisning. Ofte har vi vært rivende uenige. Om hvordan undervisningen skal legges opp. Om nødvendigheten av å tilegne seg og å kunne dokumentere en spesiell type kunnskap på en bestemt måte. Om eksamen og vurderingsordningene, og om hvem som passer til å studere hvilke fag. Noen ganger har forskjellene i standpunkt (og utgangspunkt) vært så stor at grensene for akademisk saklighet har blitt tøyd til et punkt som har nærmet seg bristepunktet! Denne uenigheten til tross, ingen av oss har noen gang vært i tvil om at målet med all undervisning er at studentene skal lære. Som undervisere kan vi nok ha ulike oppfatninger om viktigheten av vår egen rolle, og om hvor mye vi kan eller skal påvirke eller kontrollere det studentene lærer. Spørsmål om hvorvidt studentene lærer det vi ønsker at de skal lære, eller om de lærer det vi tror de lærer, og hva vårt bidrag som undervisere først og fremst består i, fins det ikke nødvendigvis entydige svar på. Noen ganger er det kanskje slik at studentene lærer seg det nødvendige i faget på tross av måten vi formidler oss på. Andre ganger oppstår en spesiell – men vanskelig definerbar – kjemi som slår ut i svært positive resultater, og som (derfor) gir opphav til forestillinger og myter om hvor dyktige studentene i akkurat det årskullet var, eller hvor flink underviser X eller Y var. Atter andre ganger kan det være at studentene i tillegg, eller muligens først og fremst, lærer noe om hvordan deres tilstedeværelse i et bestemt læringsmiljø verdsettes, eller hva det vil si å høre til et bestemt fagfellesskap. Som undervisere fungerer vi også som viktige rollemodeller, og som representanter for en bestemt selvforståelse og fagkultur. Uansett hva vi måtte mene om disse spørsmålene, er det hevet over enhver tvil at læring skjer best der en er motivert for å lære. Læringsmiljøet, slik det fungerer og blir oppfattet av den enkelte, er viktig for trivsel og derigjennom læring. Et godt, inkluderende lærings-


0000 Tertius Mile Beta.book Page 12 Friday, March 15, 2013 12:03 PM

12 innledning

miljø er et miljø som utfordrer studentene. Ved å utfordre studentene viser vi også at vi respekterer dem som medprodusenter av kunnskap. Men selv om kunnskapsutvikling skjer i fellesskap med andre, er læring nødvendigvis en individuell sak. Det er den enkelte student som lærer. Samarbeid er viktig. Også på oppgaver som skal danne grunnlag for vurdering av kompetanse. Innenfor høyere utdanning har vi mye å gå på når det gjelder å ta i bruk lærings- og vurderingsformer som ikke bare oppfordrer til samarbeid, men som praktiserer samarbeid. Det betyr imidlertid ikke at vi skal forkaste all prøving av den enkelte. Den enkelte student må fremdeles dokumentere hva han eller hun har lært. Det å reflektere over sin egen rolle som underviser og over hvordan og hva studenter lærer, inngår som et viktig element i en beskrivelse av «den gode underviser». Før jeg går over til å beskrive og begrunne noen konkrete råd og tips, vil jeg derfor starte med en kort gjennomgang av noen sentrale motivasjonsteorier. Deretter vil jeg ta for meg selve undervisningsbegrepet og diskutere den formen undervisningen tradisjonelt har hatt innenfor høyere utdanning, før jeg kort ta for meg noe av det forskning har vist kjennetegner gode undervisere. Det kanskje viktigste rådet finnes ikke i oversikten. Det er dette: diskuter din egen undervisning med kolleger. Undervisning har i altfor stor grad vært en privatsak. Mange undervisere føler seg gjerne ikke komfortabel med å bli «overhørt» av kolleger, og inviterer heller ikke til synspunkter på sin egen undervisning (utover pålagt studentevaluering). Dette er underlig. Ikke bare fordi vi dermed stenger av en mulighet for å lære og for å utvikle oss som undervisere, men også fordi det meste av det vi ellers gjør innenfor akademia, handler om å få tilbakemelding fra kolleger. Vi har god trening med å få vitenskapelige artikler kommentert (og refusert). Vi søker om prosjektmidler og om å få legge frem våre forskningsresultater på nasjonale og internasjonale konferanser. Og hver gang en av våre ph.d.-kandidater leverer inn avhandlingen, blir også vi og vår innsats vurdert. Hvorfor er det da så mange som synes å leve godt med at mange studenter faller fra, eller at strykprosenten i visse tilfeller er høy?


Råd og tips for deg som underviser