eneste. Mamma hadde på seg en passe kort kjole. Men mange damer gikk med kjoler om sommeren. Vent. Der! Var ikke det pappa? Samme jakke. Samme hår. Samme bukser. Samme måte å gå på. Pappa forsvant inn i spøkelseshuset. – Vent, pappa! ropte Petter. – Her er jeg! Men pappa hadde allerede gått inn. Petter løp etter og smatt foran en familie på fem. Da døra lukket seg bak ham, ble det mørkt. Et stykke lenger fram skimtet han et lys. – Pappa, forsøkte han igjen, litt spakere denne gangen. Petter hørte et hyl. Han skvatt da et
Helst ville han bare ut herfra. Like etter
spøkelse med lysende øyne kom ut av
oppdaget han en hårete fyr med underbitt,
mørket og stanset rett foran ham. Forsiktig
diger pukkelrygg og grusom latter som sto i
gikk han videre. Igjen skvatt han da en
et bur. Det var ikke så skummelt, for
gapskrattende heks dukket opp fra høyre.
pukkelryggen så ikke særlig ekte ut. Men
10
11