Reisel og Teigen - Kjønnsdeling og etniske skille på arbeidsmarkedet

I denne boka gis et mangfoldig og oppdatert bilde av det som gjerne er blitt kalt det norske likestillingsparadokset, det vil si den tilsynelatende motstridende sammenhengen mellom en «likestillingsorientert» velferdsstat og et særlig kjønnsdelt arbeidsmarked. Blant annet undersøkes det hvordan det kan ha seg at de kjønnsbestemte strukturene holder stand og hvordan disse strukturene henger sammen med etnisk bakgrunn og klasse. Hvorfor velger for eksempel jenter og gutter med etnisk minoritetsbakgrunn mindre «tradisjonelt» enn dem med etnisk majoritetsbakgrunn?

Mari Teigen er dr.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hun er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder for CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning. Hennes forskningsinteresser omfatter studier av likestillingspolitikk, kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv, effekter av kjønnskvotering, samt flerdimensjonal likestilling.

Bokas analyser skiller seg fra tidligere studier på ett viktig punkt. Mye tyder på at kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet blir mindre. Stadig flere kvinner velger utradisjonelt.

Boka gir nyttig kunnskap om noen av prosessene som leder unge kvinner og menn inn på bestemte veier i utdanning og arbeid. Den er skrevet for arbeidslivets aktører, studenter, forskere og andre som ønsker oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedets strukturer, og dessuten for dem som vil lære mer om kjønn, etnisitet, klasse og utdannings- og yrkesvalg. Boka er redigert av sosiologene Liza Reisel og Mari Teigen. De øvrige bidragene i boka er skrevet av sosiologer og økonomer.

KJØNNSDELING OG ETNISKE SKILLER PÅ ARBEIDSMARKEDET

Hvorfor er arbeidsmarkedet i «likestillingslandet» Norge kjønnsdelt? Hvilken rolle spiller kjønn, klasse og etnisitet for utdannings- og yrkesvalg? Hvorfor er det fortsatt relevant å skille mellom tradisjonelle og utradisjonelle utdanningsog yrkesvalg?

Liza Reisel er ph.d. i sosiologi fra City University of New York. Hun er forsker II ved Institutt for samfunnsforskning. Hennes forskningsinteresser omfatter flerdimensjonal likestilling og sosial stratifisering, kjønnssegregering i utdanningssystemet og på arbeidsmarkedet samt komparativ analyse av utdanningsulikhet langs dimensjonene klasse, etnisitet og kjønn.

Reisel • Teigen (red.)

Liza Reisel • Mari Teigen (red.)

KJØNNSDELING OG ETNISKE SKILLER PÅ ARBEIDSMARKEDET

0000 Primus Mile Beta.book Page 7 Friday, October 31, 2014 11:57 AM

Innhold

kapittel 1 det kjønnsdelte arbeidsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

Liza Reisel og Mari Teigen Kjønnsdeling som likestillingsproblem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnsdeling på tvers og på langs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Velferdsstaten og arbeidsmarkedets kjønnsdelte strukturer . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvor kjønnsdelt er det norske arbeidsmarkedet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnssegregering og andre ulikhetsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor redusere kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnsdeling på tvers av politiske skillelinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bokas oppbygning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 15 16 18 19 21 23 25

del kapittel 2 kjønnsdeling på tvers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30

Liza Reisel På hvilke måter er det norske arbeidsmarkedet kjønnsdelt? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Næring – servicenæringenes ekspansjon og dominans . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Offentlig sektor – velferdsstatens trygge, klamme hånd? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Yrkesvalg – skillet mellom manuelt og ikke-manuelt arbeid . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnssegregering og arbeidstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Likestillingsideologi og stiavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stiavhengighet og selvforsterkende mekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontinuitet i skillet mellom produktive og reproduktive oppgaver . . . . . . . . .

Stabilitet, endring og veien videre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endring og stabilitet i lys av klasseulikhet og innvandring . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fire utviklingstrekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 32 34 35 37 38 40 42 42 44 45

0000 Primus Mile Beta.book Page 8 Friday, October 31, 2014 11:57 AM

8 innhold

kapittel 3 kjønnsdeling på langs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48

Mari Teigen Vedvarende mannsdominans på toppen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilstandsbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endringstendenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaringer på mannsdominans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaring: Tilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaring: Etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaring: «Glasstaket». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaring: Familieforpliktelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaring: Kjønnsstereotyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaring: Organisasjonssammensetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaring: Homososial reproduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaring: Institusjonell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvinner i toppstillinger: velferdsstat og karriere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

50 50 51 53 53 54 54 56 57 58 58 59 60

kapittel 4 segregering og diskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arnfinn H. Midtbøen Hva er diskriminering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å måle diskriminering i ansettelsesprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Felteksperimenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etnisk diskriminering – hva vet vi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnsdiskriminering – hva vet vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Likt og ulikt om diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisk bakgrunn . . . . .

Forklaringer på diskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diskriminering og segregering – noen svar og nye spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . .

65 66 67 68 69 73 77 78 81

kapittel 5 kjønnsessensialisme – segregeringens evighetsmaskin? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86

Anne Lise Ellingsæter Horisontal segregering: legitime dypstrukturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppfattes jobber som kjønnspregede? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnsstereotyp rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsorganisering: «Glidende» segregering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Legitim segregering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vertikal segregering: Illegitime statusforskjeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppfattes ledelse som kjønnspreget?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rekruttering: «glasstak». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsorganisering og karriere: «Idealarbeideren» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Illegitim segregering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnsessensialisme og egalitarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

88 88 90 92 93 95 95 96 97 99 100

0000 Primus Mile Beta.book Page 9 Friday, October 31, 2014 11:57 AM

innhold 9

del kapittel 6 hva betyr høy yrkesdeltakelse for kjønnssegregering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Erling Barth, Inés Hardoy, Pål Schøne og Kjersti Misje Østbakken Sammenligning av europeiske land: Data og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endringer i kjønnssegregeringen over tid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjemmearbeidende som yrkeskategori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Segregering etter yrke eller etter arbeidsoppgaver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

110 112 113 117

kapittel 7 kjønnsdelte utdanningsvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Liza Reisel Hva forklarer kjønnsdelte utdanningsvalg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Datamateriale, utvalg og avgrensninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jenter og gutters valg av studieprogram i videregående skole . . . . . . . . . . . . . . .

Valg av mannsdominerte og kvinnedominerte studiefelt i høyere utdanning . . .

Tradisjonelle og utradisjonelle valg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121 123 125 136 141 145

kapittel 8 kompromisser og anerkjennelse: overgang fra utdanning til arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Julia Orupabo Et kulturperspektiv på inkludering og ekskludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Empirisk materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kompetanseidealer i tre karrierer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturelle stereotypier og aspirasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Minoritetsposisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Majoritetsposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kompromisser og anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Yrkes-selvsosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diskusjon og implikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

150 152 153 154 155 159 161 165 166

kapittel 9 etnisk diskriminering i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Arnfinn H. Midtbøen Metode og forskningsdesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etnisk diskriminering i arbeidslivet – kjønn og sektor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rammes menn og kvinner ulikt av etnisk diskriminering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan forklare sektorforskjellene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etnisk diskriminering i arbeidslivet – hva nå?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

172 174 176 178 181

0000 Primus Mile Beta.book Page 10 Friday, October 31, 2014 11:57 AM

10 innhold

kapittel 10 arbeidsliv og familieliv – klassedelt og kjønnsdelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sigtona Halrynjo Det kulturelle klasseperspektivet: Familien som verdighetsstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jobbens betydning i arbeiderklassen versus middelklassen. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Juristmødrenes jobb, karriere og familie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mødre forlater privat sektor, fedre blir – og rykker oppover på karrierestigen . .

Middelklassemødres verdighetsstrategi: fra karrierejobb til familievennlig lønnsarbeiderjobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Kjønnsdelt klasseskille» innad i høyutdanningsgrupper og innad i middelklassefamilier?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdighet og avhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mektig eller avmektig verdighetsstrategi? Anerkjennelse vs. risiko . . . . . . . .

Likestillingsdiskurs i møte med karriere- og familiededikasjon. . . . . . . . . . . . . . .

186

188 189 190 192 195 197 199 200 201

kapittel 11 hva betyr kjønnssegregering for lønn? . . . . . . . . .

205

Kjersti Misje Østbakken, Erling Barth og Pål Schøne Kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lønnsforskjeller i offentlig og privat sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sortering på lønnsstigen og avstand mellom trinnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konklusjon og oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207 209 212 215 218

kapittel 12 vaner og vendepunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221

Liza Reisel og Mari Teigen Endringer i utdannings- og yrkesvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endringer som følge av innvandring og klassemobilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forklaringer på vedvarende kjønnsdeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye arbeidskraftsbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og finanskrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnsdelingens legitimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

222 223 224 227 230 231

om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

233

stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

236