© Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom, Oslo 2025
Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening.
Fagkonsulenter: Professor Emeritus Dag Dolmen NTNU Thor Håkonsen leder i Norsk Herpetologisk Forening hoggorm.org
Illustrasjoner: Jens Kristensen
Sats: Ingunn Eimhjellen
Repro: LOS Digital AS, 2025 Trykk: Livonia Print, Latvia 2025 Papir: 150 g ArcticVolume White, FSC Boken er satt med 14/22 Adobe Caslon Pro
ISBN 978-82-05-59826-3
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Vipera berus
På en stein i morgensola
ligger en brun orm med sikksakk på ryggen.
Sola stiger.
Etter en stund blir det for varmt.
Hoggormen glir lydløst ned i gresset.
Inni henne vokser ungene.
Sju unger i hver sin eggpose.
Sju unger som må vokse enda litt til.
Hoggormen døser, og lar tunga gå ut og inn for å sjekke om farlige fiender er i nærheten.
Det haster ikke med mat.
Det er mange uker siden hun spiste sist.
Det er rugingen som gjelder nå.
Den trange eggposen han ligger i, sprekker
idet han presses ut av mora.
Han lander på myk skogbunn.
Trekker pusten og strekker kroppen for første gang.
Han er lang og tynn.
Den lille hoggormen kryper langsomt framover.
Så stanser han.
Snur seg og glir tilbake til søsknene.
Tunga henter skogens lukter inn i munnen.
Underkjeven fanger opp bevegelser i bakken.
Smale pupiller studerer skogen.
Alt han trenger å vite, vet han allerede.
Instinktene fikk han i fødselsgave.
Mora snur halen til ungene og åler seg over skogbunnen.
Hun er fryktelig sulten, og vet om et sted med mye mus.
Hun bukter seg framover, mellom steiner og røtter og stubber og trær.
Tunga ut og inn.
Hodet litt løftet.
Kroppen lydløs.
Ungeflokken løser seg opp.
Den lille hoggormen kjenner at han er sulten.
Plommesekken fra egget er brukt opp.
Han bukter seg ut av skogen.
Lar tunga gå ut og inn.
Fanger opp en fristende luftsmak på høyre tungespiss, den veien skal han!
Lukta kommer fra et tett kratt.
Han kryper forsiktig nærmere.
I et hulrom under en stein stirrer to øyne opp på ham.
Han stopper.
Plirer med tunga ut og inn.
Øynene venner seg til det svake lyset.
Men dette dyret er jo digert!
Hoggormen bråsnur og forsvinner.
Den lille hoggormen er skrubbsulten.
Ennå har han ikke klart å skaffe seg mat.
Han beveger seg langsomt rundt i området, lærer seg luktene av det han passerer.
Bakken forandrer seg, her er mer steiner, mer kratt.
Fint å skjule seg i. Men hva er det der?
Han legger haka i bakken, lytter og lurer lenge, før han nærmer seg en bekk.
Vann! Han fyller munnen og svelger. Det kjennes bra.
Så fanger han opp en lukt på venstre tungespiss, dette lukter da mat?
Der! Nå ser han det også.
En bitte liten frosk.
Hoggormen smyger seg nærmere, og hogger fort!
Før frosken har skjønt noe som helst, ligger den i gapet på hoggormen, som biter hardt og nådeløst.
Munnen lukkes, halsen vides ut, og frosken glir nedover mot magen.
Dette smaker godt!
De fleste av oss synes at hoggormen er et skummelt dyr.
Men hva vet vi egentlig om den?
I denne boka kommer vi tett inn på en hoggorm, fra han klekkes ut av eggposen, helt overlatt til seg selv.
Langsomt lærer han hva som er mat, og hvordan han fanger det.
Og at det finnes større dyr, som gjerne vil spise ham!
Men etter en bedre froskemiddag, når han har kveilet seg sammen på favorittsteinen i ettermiddagssola, da er det bare deilig å være hoggorm.
Synnøve Borge har skrevet faktafortellingen, og Jens Kristensen har illustrert.
