Det er gøy å huske på den aller største husken i barnehagen!
Brillebjørn gir Andrej og Mia så stor supermegafart at de nesten flyr helt bort til sandkassen. – Eller til månen! sier Mia og ler.
– Ja, dere flyr ut i verdensrommet! roper Brillebjørn mens Mia og Andrej holder seg fast.
Andrej peker opp i himmelen.
– Ser dere ansiktet?
– Hæ? sier Brillebjørn. – Hvor da?
Jeg ser bare himmel.
– Der, på månen. Det er mannen på månen!
Brillebjørn grynter.
– Det finnes vel ingen mann som bor på månen?
Alle vet at på månen bor det bare ost.
Men Mia har også hørt om mannen på månen.
– Kanskje vi skal dra og sjekke? sier hun.
Selv om Brillebjørn er god til å gi fart på huska, klarer han ikke å huske dem helt til månen på ordentlig.
– For å finne ut om mannen på månen finnes, må vi ta på romdrakter og dra med fantasimaskinen! sier han.
Andrej trykker på knappene. Brillebjørn holder i rattet. Mia drar i spakene.
– Barnehagen, vi er klare til utskytning,
sier Mia med klar stemme og teller ned: – 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 – AV GÅRDE!
Fantasimaskinen lander med et dunk på månens overflate.
En støvsky virvler opp rundt dem. – Barnehagen, dette er månen.
Fantasimaskinen har landet! sier Mia inn i astronauthjelm-mikrofonen. Hun er den første som klatrer ut av fantasimaskinen.
– Var stigen bratt?
Og er det langt ned? spør Andrej.
– Ikke i det hele tatt, svarer Mia.
– Jeg tok bare et lite steg, så var jeg nede på bakken.
