Steen, Degré- Mikrober, helse og sykdom

3

UTGAVE

Mikrober, helse og sykdom beskriver mikrobene og hvordan de påvirker oss – på både godt og vondt.

Boka er delt inn i fire deler. Del 1 gir en innføring i de ulike hovedgruppene av mikrober og deres grunnleggende egenskaper. I del 2 presenteres ulike aspekter ved samspillet mellom mikrober og mennesker. Sentrale temaer her er normalfloraen og dens betydning for helsa vår, de sykdomsskapende mikrobenes angrepsmåter og kroppens forsvar, samt mikrobenes utvikling av resistens mot antibiotika og aktuelle tiltak for å forhindre at slik resistens oppstår. Del 3 omtaler normalfloraen i de ulike organsystemene, de viktigste infeksjonene her og mikrobene som forårsaker dem, samt hvordan infeksjonene diagnostiseres. Del 4 presenterer de grunnleggende elementene i smittevernet på nasjonalt nivå, i lokalsamfunnet og i helsetjenesten.

Temaer som særlig er bygget ut i denne 3. utgaven, er omtalen av kroppens normalflora, bruk av antimikrobielle midler og antibiotikaresistens, vaksinasjon, smitteverntiltak ved reiser og håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer.

Mikrober, helse og sykdom inngår i kunnskapspakken 37ºC, som består av fem lærebøker i de naturvitenskapelige fagene for sykepleieutdanningen. Selv om de fem bøkene er utviklet som en helhet, er konseptet fleksibelt, og hver enkelt bok kan brukes uavhengig av de andre bøkene i serien.

Digital arbeidsbok: www.37grader.no

9 788205 523883 >

MIKROBER, HELSE OG SYKDOM

Boka er organisert på en måte som gir nærhet til den kliniske hverdagen. Mikrobesystematikken presenteres, men bokas struktur tar utgangspunkt i infeksjoner i de forskjellige organsystemene, slik helsepersonell møter problemene. Boka er rikt illustrert og formidler fagstoffet på en variert og engasjerende måte, godt tilpasset sykepleierutdanningen. Den er også aktuell for andre helsefaglige utdanninger.

Denne 3. utgaven er gjennomgående oppdatert med referanser til den seneste forskningen og fagutviklingen.

Merete Steen Miklos Degré (red.)

37ºC – en fleksibel kunnskapspakke i naturvitenskapelige fag beregnet på morgendagens sykepleiere!

3. utgave

Merete Steen og Miklos Degré (red.)

MIKROBER, HELSE OG SYKDOM

Digital arbeidsbok

Symboler brukt i 37ºC -bøkene NØKKEL Symbolet brukes ved henvisninger til ordforklaringer nederst på siden.

FARE Symbolet brukes der det er forhold som det er spesielt viktig å være oppmerksom på, og som kan være avgjørende for pasientens liv og helse.

PARASITTER

SE Symbolet brukes ved henvisninger til figurer, tabeller, kasuistikker, fotografier og faktarammer.

SOPP

GÅ TIL Symbolet brukes ved henvisninger til fyldigere og mer detaljert omtale et annet sted, enten i samme kapittel eller i andre kapitler i boka.

BAKTERIE

VIKTIG Symbolet brukes ved viktig informasjon for en sykepleier.

PRIONER

REFLEKSJONSOPPGAVER Symbolet brukes der du oppfordres til å reflektere over ulike problemstillinger.

Øve til eksamen?

DEFINISJON Symbolet brukes der spesifikt innhold i begreper er klargjort.

0000 100293 GRMAT #33620D0.book Page 217 Monday, June 11, 2018 11:55 AM

Digital arbeidsbok finner du på www.37grader.no

betablokkere ( kapittel 10, s. 142 og 145). I behandlingen av spesifikke fobier har legemidler ingen plass.

Legemiddelbehandling ved angstlidelser bør alltid kombineres med psykoterapi.

Diskuter om det er medisinsk forsvarlig og etisk riktig å bruke benzodiazepiner som hos Jorunn Fredriksen.

www.37grader.no

Benzodiazepiner Benzodiazepiner brukes ved angst og søvnforstyrrelser, og av og til også ved epilepsi ( kapittel 15, s. 193) og i forbindelse med generell anestesi ( kapittel 29, s. 346).

De benzodiazepinene som brukes mot angst, har en langsommere innsettende effekt og en lengre virketid enn de benzodiazepinene som brukes ved søvnforstyrrelser.

Dette skyldes at de benzodiazepinene som brukes mot angst, har lengre halveringstid ( kapittel 3, s. 59).

Benzodiazpiner brukes ofte til kortvarig behandling ved akutte kriser. Det er mer omdiskutert om det er forsvarlig å bruke benzodiazepiner på ubestemt tid ved kroniske angsttilstander. Dette skyldes framfor alt risikoen for avhengighet ved langtidsbruk (se under).

Virkning. GABA (gamma amino butyric acid, gammaamino-smørsyre) er en nevrotransmitter som generelt demper aktiviteten til nerveceller. Dette skyldes at når GABA bindes til GABA-reseptoren, åpnes det kanaler som slipper Cl--ioner (kloridioner) inn i cellene ( figur 16.6). Dermed stabiliseres nervecellene slik at det må en

217

KAPITTEL 16 LEGEMIDLER VED PSYKISKE SYKDOMMER

I EN spørreskjemaundersøkelse blant norske allmennpraktikere og psykiatere (Kristensen 1991) ble en historie som Jorunns presentert.

Da svarte 64 % av allmennpraktikerne og 52 % av psykiaterne at de var enige i at et benzodiazepin kunne forskives, mens resten mente at et slikt legemiddel ikke burde brukes i den aktuelle situasjonen.

Selv om denne studien er gammel, er den trolig representativ for holdningene hos norske leger også i dag.

JORUNN FREDRIKSEN

Bivirkninger. De vanligste bivirkningene er søvnighet, tretthet og muskelslapphet. Forvirring, svimmelhet og ustøhet er heller ikke helt uvanlig. Barn og eldre kan en sjelden gang få såkalte paradoksale reaksjoner, det vil si at pasienten i stedet for å få en beroligende effekt blir oppspilt og agitert og i verste fall voldsom.

Benzodiazepiner er lite toksiske og kan inntas i betydelige overdoser uten at det er farlig, så lenge de ikke kombineres med andre legemidler, alkohol eller illegale rusmidler. Dette er viktig å huske på siden benzodiazepiner er en legemiddelgruppe som ofte inntas i forbindelse med intoksikasjoner ( kapittel 32, s. 369).

Forholdsregler. Ved bruk av benzodiazepiner over lengre tid kan det utvikles toleranse ( kapittel 2, s. 49).

Hvis pasienten slutter brått med benzodiazepiner etter lang tids bruk, oppstår det abstinens. De vanligste abstinenssymptomene er angst, uro, rastløshet, søvnforstyr-

1 s216

2

VIRUS

ANEKDOTE Symbolet brukes ved historier om kjente personer eller begivenheter som er relevant for fagforståelsen.

KASUISTIKK Symbolet brukes ved pasient­eksempler i én eller flere deler som belyser ulike problemstillinger.

Fortsettelse av kasuistikk Symbolet brukes i pasient­eksempler som består av flere deler for å vise hvor i hendelsesforløpet du er, og hvor de andre delene er plassert (sidetall)

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 1 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

Mikrober, helse og sykdom

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 2 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 3 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

Merete Steen og Miklos DegrĂŠ (red.)

Mikrober, helse og sykdom

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 4 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave 2009 2. utgave 2014 2. utgave, 2. opplag 2015 3. utgave, 1. opplag 2020 ISBN 978-82-05-52388-3 Omslagsfoto: Image Source Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Melkeveien Kapitteloppslag og øvrige tegninger: Deborah Maizels Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC): samtlige mikrobefoto Faclam, RR/CDC: 15.2 Farmer, JJ/CDC: 15.3 Lyeria, HG/CDC: 15.4 Sats: Bøk Oslo AS Brødtekst: Minion 10/12,5 pkt Papir: 90 g My Sol Matt Trykk: Dimograf, Polen 2020 Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 5 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

Ideen bak kunnskapspakken 37 °C Hvorfor 37 °C? 37 °C er en kunnskapspakke i medisinske og naturvitenskapelige fag beregnet på bachelorutdanningen i sykepleie. Den består av fem enkeltstående bøker med et felles nettsted. Kunnskapspakken har fått tittelen 37 °C, fordi Celsius’ temperaturskala er en av de mest velkjente naturvitenskapelige måleskalaer vi har når det gjelder kroppsfunksjoner, og fordi den finstilte reguleringen av kroppstemperaturen fungerer som et eksempel på kroppens enorme tilpasningsevne. Kroppen har potensial til å tåle mange slags påkjenninger, fordi vi har en rekke fysiologiske tilpasningsmekanismer som virker når miljøet utenfor eller inne i oss endres. Hvis påkjenningene blir større enn det tilpasningsmekanismene kan mestre, blir vi syke. Ofte greier kroppen å reparere sykdom selv, men andre ganger trenger den hjelp utenfra – den trenger behandling. Det vil du lære om blant annet i sykdomslæren, mikrobiologien, legemiddellæren og i boka om undersøkelser ved sykdom.

Viktige trekk ved kunnskapspakken Hver av de fem bøkene kan brukes enkeltvis, men de er samtidig laget slik at de utgjør en helhet. Til sammen dekker bøkene pensumkravene til bachelorgraden i sykepleie innenfor fagområdene anatomi og fysiologi, sykdomslære, farmakologi og medisinsk mikrobiologi. I tillegg inneholder serien en viktig fagbok som tar for seg undersøkelser ved sykdom.

En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav Underveis i utviklingen av 37 °C-serien har forlaget hatt samtaler med både studenter og lærere ved mange utdanningssteder for sykepleiere her i landet. Sammen kom vi tidlig fram til følgende prinsipper, som ligger til grunn for både bøkene og nettsidene: • Kunnskapspakken har en helhetlig og gjenkjennelig organisering, strukturering og pedagogisk tenkning.

• Presentasjonen av stoffet er lagt opp slik at du allerede som student kan få en klar forståelse av sammenhengene mellom de ulike fagene og den interne sammenhengen i et fagområde (for eksempel sammenhengene mellom normalfysiologi og syk-

•

•

•

•

domsutvikling og sammenhengene mellom sykdomsprosesser, uavhengig av hvor i kroppen sykdom rammer).

Stoffet er relevant for sykepleie og skal være meningsfullt for deg underveis i dine teoretiske og praktiske studier, med hensyn til både utvalg og dybde.

Bøkene og nettstedet er rikt illustrert, og illustrasjonene skal både forklare komplisert stoff og generelt forsterke og belyse det faglige innholdet.

Stoffet er forsøkt presentert slik at du blir nysgjerrig etter å få vite mer, og dermed motivert for å bruke bøkene og nettsidene aktivt og for å søke i annen litteratur som presenteres i bøkene og på nettstedet.

Nettstedet som er tilknyttet bøkene, gir deg hjelp til å se hva du har fått god kunnskap om, og hva du bør studere mer.

Sammenheng og helhet skaper økt forståelse På bøkenes omslag er det en farget lenke, som er spesiell for hver bok. Lenken symboliserer den faglige koplingen mellom bøkene.

Lenkene brukes også i teksten for å vise viktige sammenhenger mellom de ulike fagområdene. På nettstedet brukes lenkene på samme måte og for å vise til stoff i bøkene.

Bøkene er delt inn i hovedbolker. De fleste bøkene åpner med en generell, overordnet innføring i fagområdet. Deretter følger kapitler som er inndelt etter kroppens organer, og fagstoffet i disse kapitlene bygger på kunnskapen som er presentert tidligere i den enkelte bok.

Teksten i kapitlene er organisert med tydelige tittelnivåer, som gjør at du raskt får oversikt over innholdet, og disse fungerer som små «knagger» som kunnskapen kan festes til. Andre «knagger» som bidrar til oversikt over stoffet, er bruken av ikoner, som skal lede oppmerksomheten din mot spesielt viktige faktorer i teksten. Ikoner er også brukt på nettstedet. Forklaring på ikonene finner du på innsiden av omslaget i hver av bøkene.

I bøkene brukes medisinsk terminologi, som i stor grad består av ord som har latinsk og gresk opphav. Mye av terminologien virker nok fremmedartet når du begynner på utdanningen, men er like fullt nødvendig å lære i løpet av studiet. Den kan læres ved pugging, men er langt lettere å lære hvis du underveis i studiene legger vekt på å forstå de enkelte elementene et ord består av. Etter hvert vil du da få en kunnskapsbase som gjør deg i stand til å resonnere deg fram til betydningen av nye ord du møter i lærebøker og i praktiske studier. For å tilrettelegge for slik læring har vi i de enkelte kapitlene

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 6 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

6

IDEEN BAK KUNNSKAPSPAKKEN 37 °C

gitt ordforklaringer, symbolisert ved en nøkkel. Nøkkelen er et symbol på at vi «låser opp» ord og uttrykk, og du finner forklaringen nederst på samme side som nøkkelen. Alle ord som er forklart, er dessuten presentert samlet i en oversikt bak i boka.

Forklaring til bokens symboler VIKTIG

Hvorfor naturvitenskap i sykepleie?

Som sykepleier må du være i stand til å observere symptomer og tegn hos pasienten og til å trekke holdbare konklusjoner av observasjonene. Ofte er det tidspress fordi pasientens situasjon kan være alvorlig. Mangelfulle kunnskaper vil føre til svak observasjonsevne og mangelfulle eller feilaktige konklusjoner i den kliniske hverdagen. Kanskje legger du merke til at noe er forandret hos pasienten, men det er til lite hjelp hvis du ikke tillegger det betydning. «En ser ikke det en ikke vet,» sier et klokt ordtak. Det du ikke vet, vet du altså ikke at du ikke vet, og du savner ikke kunnskapen! Først når du får kunnskap om det du tidligere ikke visste, ser du at kunnskapen gjør deg i stand til å se det du trenger å se hos pasienten.

Kapitlenes redaktører og forfattere er eksperter på sine fagområder. Det avgjørende for utvalg av temaer i bøkene og dybden i omtalen er hva sykepleieren trenger å ha kunnskap om for å kunne utøve sykepleie, og for å kunne observere pasienten og delta i den medisinske behandlingen av pasienten.

Nettstedet www.37grader.no

FARE

DEFINISJON

ANEKDOTE

SE GÅ TIL ORDFORKLARING

BAKTERIER VIRUS PARASITTER

Nettstedet www.37grader.no kan supplere bøkene. På nettstedet til Mikrober, helse og sykdom finner du studieoppgaver til hvert kapittel samt kontrollspørsmål med fasit. Test deg selv der, og følg din egen studieprogresjon!

SOPP PRIONER

KROPPENS FUNKSJON OG OPPBYGNING

SYKDOM OG BEHANDLING

LEGEMIDLER OG BRUKEN AV DEM

UNDERSØKELSER VED SYKDOM

MIKROBER, HELSE OG SYKDOM

Gunnar Nicolaysen og Per Holck (red.)

Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.)

Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)

Tor Arne Hagve (red.)

Merete Steen og Miklos Degré (red.)

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 7 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

Forord Forord til 1. utgave Mikrober, helse og sykdom er den andre boken av i alt fem som lanseres i kunnskapspakken 37 °C. Det tar tid, gjerne flere år, å produsere en lærebok, fra ideen blir introdusert til ferdig bok.

Arbeidet har vært særlig utfordrende og spennende fordi vi i oppbygningen av boka ikke har fulgt den vanlige veien som flertallet av lærebøker i faget mikrobiologi baserer seg på.

Vi har tatt utgangspunkt i infeksjonssykdommene i de forskjellige organene i kroppen, slik helsepersonell møter problemene, ikke i mikrobesystematikken som er den vanligste presentasjonsmåten. Det har vært en utfordrende og spennende prosess, med mange faglige og pedagogiske diskusjoner mellom forfattere, fagredaktører, fagkonsulenter, studenter og forlagets representanter.

Bokas struktur og innhold er sammenliknbar med de andre bøkene i 37 °C-serien, men denne boka står også på egne bein. Vi har samtidig forsøkt å unngå dobbeltdekning.

Boka er primært skrevet for sykepleiestudenter og sykepleiere, men den er også relevant for andre grupper helsepersonell.

Vi er takknemlige mot alle som har bidratt til produksjonen av boka. I første rekke gjelder dette våre engasjerte og dyktige medforfattere, som har nedlagt et meget stort arbeid. Vi vil også takke dyktige medarbeidere i Gyldendal Akademisk – Bjørg Foss, Ragnhild Høisæth, Ida Myhre-Nielsen og Astrid Rangnes Bråten – for godt samarbeid og god oppfølging. Debbie Maizels har utarbeidet instruktive og vakre illustrasjoner. Fagkonsulentenes kommentarer og konstruktive kritikk har vært en viktig faktor for å tilpasse boka til formålet.

Merete Steen og Miklos Degré Oslo, februar 2009

Forord til 2. utgave Det foregår en betydelig utvikling innen de medisinske og naturvitenskapelige fagområdene. Dette gjelder i aller høyeste grad også medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Nye smittestoffer blir identifisert og diagnostisert, og behandlingsmetoder blir forbedret eller erstatter gamle metoder. Vi har forsøkt å få med de viktigste forandringer innen disse områdene. Vi har også oppdatert regelverk og anbefalinger fra helsemyndighetene og foretatt korreksjonene som blir anbefalt.

Vi er takknemlige for alle som har bidratt, i første rekke medforfattere og medarbeidere i Gyldendal Akademisk, Anne Silje Ottestad og Berit Gjendem.

Oslo, april 2014 Merete Steen og Miklos Degré

Forord til 3. utgave Siden 2. utgave ble presentert i 2014 har utviklingen gått videre i mikrobiologiens mangfoldige verden. Nye mikroorganismer og nye sykdommer er blitt aktuelle, og bruk og misbruk av antibiotika og en galopperende utvikling av resistens er blitt mer og mer sentral i kampen mot infeksjonssykdommene. Vaksinasjon som virkemiddel er blitt stadig viktigere mot stadig flere infeksiøse agens. Nye og forbedrede metoder er blitt utviklet til bruk i klinisk mikrobiologi. Vi har forsøkt å få med de viktigste nyhetene på disse områdene i bokens nye utgave.

I denne 3. utgaven av Mikrober, helse og sykdom har vi ønsket å utdype tematikk som folkehelseaspektet, normalflora, bruk av antimikrobielle midler, smittevern og forebygging av spredning av smittsomme sykdommer både i samfunnet, helseinstitusjoner

og i helsetjenesten utenfor sykehus, og også forsøkt å legge større vekt på sykepleiernes rolle i dette arbeidet.

I arbeidet med denne nye utgaven, har vi tatt ut ett kapittel og slått sammen to. Kapittel 6 fra forrige utgave er tatt ut, men stoffet herfra er nå integrert i bokens øvrige kapitler. Samtidig er stoffet om smittevern (fra forrige utgaves kapittel 17 og 18) nå presentert i ett felles avsluttende kapittel, kapittel 16.

Vi er takknemlige for alle som har bidratt til produksjon av boken, først og fremst medforfattere og medarbeidere i Gyldendal, Ann-Christin Børstad og Liv Blom-Stokstad. Stor takk også til Petter Elstrøm for innsatsen på forfattersiden i bokens tidligere versjoner.

Oslo, mai 2020

Merete Steen og Miklos Degré

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 8 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

Innledning Fagfeltet mikrobiologi er omfattende, og inkluderer svært forskjellige mikrober som spiller viktige roller på mange ulike områder, ikke minst for menneskets liv og helse. I denne boka er vi i første rekke interessert i området medisinsk mikrobiologi, læren om de mikrobene som har direkte betydning for menneskers helse og sykdom. Som en introduksjon til boka har vi derfor tatt med en kort presentasjon av noen viktige milepæler i dette fagfeltets utvikling og noen hovedtrekk fra det medisinsk mikrobiologi omfatter i dag.

Mikrobiologisk kunnskap har stor betydning for alt helsepersonell, sykepleiere inkludert. Helsepersonell har mange funksjoner som fordrer gode mikrobiologikunnskaper, både i behandlingen og pleien av den enkelte pasient og i arbeidet med å forebygge smittespredning. I mange deler av helsetjenesten har ofte sykepleierne den tetteste kontakten med pasientene og står for den daglige oppfølgingen. De må derfor ha tilstrekkelig faglig kunnskap og forståelse for å kunne kommunisere godt med pasientene om infeksjoner, behandling og aktuelle tiltak for å forebygge videre smitte, og for å kunne rapportere relevante observasjoner til pasientens lege. Denne boka vil gi det kunnskapsgrunnlaget som trengs for å gjøre dette arbeidet på en god og forsvarlig måte.

Oftest er det sykepleieren som står for prøvetaking og forsendelse av prøver. Det er som regel nettopp sykepleierens oppgave å sørge for at relevante kliniske opplysninger gis til laboratoriene.

Svaret fra laboratoriene formidles også ofte av dem. Sykepleieren må derfor kunne forstå faglig skriftlig informasjon om slike problemstillinger. Administrasjon av legemiddelbehandlingen ved infeksjoner i sykehus og i pleie- og omsorgstjenesten er i hovedsak også sykepleierens ansvar.

Kunnskap om mikrober er også viktig innen mange andre samfunnsområder som på en mer indirekte måte berører menneskers helse ( rammen nedenfor). Disse delene av mikrobiologien går vi ikke nærmere inn på i denne boka.

Medisinsk mikrobiologi er og blir et viktig felt innenfor humanmedisin. Grunnlaget for sammenhengen mellom mikrober og sykdom ble lagt for vel 150 år siden, takket være de første pionerene. Selv om en sammenheng mellom smitte og sykdom ble antydet allerede for over 2000 år siden, og mikrober ble visualisert av Leeuwenhoek i 1674, kom erkjennelsen av at mikrober kan være årsak til sykdom, først i 1840, da Friedrich Heine la fram sin smittestoff- eller germteori. Gigantene Robert Koch og Louis Pasteur bekreftet teorien ved vitenskapelige metoder. De

• Jordbakterier og sopp i landbruksproduksjon (fikserer atmosfærens nitrogen og produserer en rekke organiske stoffer som er nødvendige for plante- og dyrelivet) • Bakterier og sopp i matindustrien – produksjon av bl.a. ost og andre melkeprodukter • Bakterier og sopp i øl- og vinproduksjon • Bakterier og sopp i farmasøytisk industri, blant annet i antibiotikaproduksjon • Genmodifiserte mikrober i framstilling av viktige produkter

viste blant annet at sykdommene antraks (miltbrann), tuberkulose, pest og kolera var forårsaket av mikrober og ble overført ved smitte. De utarbeidet også metoder for å dyrke mikrober og la derved grunnlaget for diagnostisk mikrobiologi.

Omtrent samtidig, i 1874, fant den norske legen Gerhard Armauer Hansen årsaken til lepra (spedalskhet). Noen av de andre store, basale oppdagelsene er påvisning av submikroskopiske smittestoffer, som ble kalt virus, der Dimitry Ivanovsky og Martinius W. Beijerinck var de tidlige pionerer, og John Enders var den første som dyrket virus utenfor organismen i 1940.

De antimikrobielle midlene spiller en meget viktig rolle i medisinsk mikrobiologi. Paul Ehrlich var den første som fant et kjemisk middel mot syfilis i 1910, mens Alexander Fleming er blitt udødelig takket være sin påvisning av penicillin, det første antibiotikum, i 1928. Immunologisk beskyttelse mot infeksjoner er blitt svært sentralt. Selv om den første effektive vaksinen, koppevaksinen, ble introdusert allerede i 1795 av Edward Jenner, var det først i 1950-årene at flere gode vaksiner ble masseprodusert og anvendt i stor skala.

I de siste tiårene er det identifisert en rekke nye mikrober, både bakterier og virus, som forårsaker viktige infeksjonssykdommer. Legionella, Borrelia, Helicobacter, alle hepatitt-virus og humant immunsviktvirus (hiv) er bare noen få av dem, og flere vil nok bli identifisert i årene framover. Koronavirusepidemien viser klart at man må regne med med at nye agens kan dukke opp også i fremtiden.

Fagfeltet mikrobiologi kan deles i områder etter de forskjellige hovedgruppene av mikrober: bakteriologi (læren om bakterier), mykologi (læren om sopp), parasittologi (læren om protozoer og helminter) og virologi (læren om virus). Fagfeltet

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 9 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

INNLEDNING

Ved introduksjon av en stadig voksende rekke av antibiotika i 1940- og 1950-årene og av effektive vaksiner trodde mange at de fleste infeksjonssykdommene kunne bringes under kontroll. I begynnelsen av 1960-årene anbefalte sjefen for det amerikanske helsevesenet en radikal reduksjon av bevilginger til forskning innenfor infeksjonssykdommer. Han begrunnet sitt forslag med at de viktigste problemene der var løst, og at videre forskning var lite formålstjenlig. Så feil kan en ta! Infeksjonssykdommer er fortsatt meget viktige, selv om sykdomspanorama er forandret med tiden.

omfatter forskjellige aspekter av mikrobiologisk problematikk, til dels med flytende grenseoppgang mot infeksjonsmedisin, infeksjonsepidemiologi, sykehushygiene, infeksjonsimmunologi, farmakoterapi, farmakologi og så videre. I mikrobiologiske laboratorier er hovedoppgaven å påvise og identifisere sykdomsframkallende mikrober i prøver tatt fra pasienter. Påvisning av mikrobenes resistensforhold mot antibiotika og antivirale midler er en meget viktig prosess i dagens medisin. I tillegg bidrar laboratoriene med rådgivning og veiledning når det gjelder behandling av pasientene og infeksjonsforebygging. En rekke forskjellige yrkesgrupper er representert i disse laboratoriene, blant andre leger, mikrobiologer, bioingeniører, kjemikere og genetikere. Det foregår også betydelig forskningsaktivitet blant annet med tanke på utvikling av nye antimikrobielle midler.

Dette er et viktig arbeid, fordi mikrober har evnen til å utvikle resistens mot eksisterende midler. Nye metoder som kan bidra til rask diagnostisering, er også et viktig forskningsmål. I dagens mikrobiologiske laboratorier anvendes det i stor grad avanserte molekylærbiologiske metoder.

De største framskrittene innenfor medisinsk mikrobiologi i de siste tiårene er i stor grad basert på raskt økende basale kunnskaper om mikrobene. Dette har ført til et mer nyansert syn på hvordan mikrober forårsaker sykdom, og på deres interaksjon med vertsorganismene, noe som kan gi muligheter for en bedre tilnærming til forebygging og behandling. Det er også påvist en rekke nye mikrober som forårsaker sykdom hos mennesker.

I likhet med de andre bøkene i 37 °C-serien er også denne boka delt i fire hoveddeler:

9

• Del 1 gir en oversikt over hovedgruppene av mikrober, hva de trenger for å overleve og formere seg, og hvilke sykdomsskapende egenskaper de har. Dette er grunnleggende for å forstå det som skjer i møtet mellom mikrober og mennesker.

• I del 2 ser vi på samspillet mellom mikrober og mennesker.

Som bakgrunnstoff om menneskenes samliv med mikrobene vi tatt med en kort omtale av infeksjonssykdommenes utviklingshistorie. I dette kapitlet har vi valgt å fokusere på tre sentrale aspekter ved samspillet mellom mikrober og mennesker som alle har viktige implikasjoner for sykepleieres kliniske hverdag. Det fredelige samspillet med mangfoldet av mikrober på hud og slimhinner – vår normalflora – har stor betydning for vår helse og utvikling. Samspillet mellom de sykdomsskapende mikrobene og mennesker omhandler hvorfor og hvordan infeksjoner oppstår og sprer seg videre, og hvordan vårt biologiske forsvar beskytter oss mot mikrobenes invasjon og skadevirkninger, Hvordan mikrobene utvikler resistens mot antibiotika, de alvorlige konsekvensene dette har for behandlingen av infeksjoner og aktuelle tiltak for å bremse og forebygge resistensutvikling er også et tema i denne delen av boka.

• I del 3 omtales de viktigste sykdomsskapende mikrobene. Her er kroppens ulike organsystemer (hud, luftveier osv.) brukt som basis for kapittelinndelingen. Denne måten å organisere stoffet på, samsvarer med måten lærebøker innen anatomi og fysiologi og sykdomslære er er bygd opp. Omtalen av den enkelte mikrobe er plassert inn i det organsystemkapitlet der infeksjonene som mikroben forårsaker, har størst betydning.

Innenfor hvert kapittel er de enkelte mikrobene samlet etter hvilken hovedgruppe de tilhører (bakterier, virus osv), og i hver hovedgruppe omtales de klinisk viktigste mikrobene først. For å synliggjøre den den tradisjonelle mikrobiologiske systematikken er det også tatt med korte omtaler av slekter og familier som de aktuelle mikrobene tilhører.

• Del 4 omtaler grunnleggende trekk ved smittevernarbeidet slik det er organisert og fungerer på nasjonalt nivå, i lokalmiljøet og i helsetjenesten. Her presenteres blant annet prinsipper og tiltak når det gjelder kontroll, håndtering av utbrudd og forebygging av smittsomme sykdommer.

Vi anbefaler studenter å bruke boka sammen med nettstedet 37grader.no. Der fins blant annet svar på kontrollspørsmålene til hvert enkelt kapittel i boka og et stort oppgavesett der en kan teste kunnskapene sine fortløpende. Vi håper boka og nettstedet vil gjøre faget mikrobiologi spennende og tilgjengelig!

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 10 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

Bidragsytere Redaktører Merete Steen (f. 1953) er spesialist i samfunnsmedisin og Master of Public Health. Hun har arbeidet i ulike deler av primærhelsetjenesten, som høgskolelektor i sykepleierutdanningen ved VID vitenskapelig høgskole og som seniorrådgiver i Statens helsetilsyn med smittevern som ett av flere arbeidsfelt. Hun er særlig interessert i evolusjonsperspektivet i mikrobiologien, normalfloraens betydning for vår helse og utvikling, forebygging av infeksjonssykdommer og smittevernberedskap. Hun er medforfatter av læreboka Økologisk helselære.

Miklos Degré (f. 1936) er professor emeritus og spesialist i medisinsk mikrobiologi (1967) og dr.med. (1971). Han bygde opp og ledet Virologisk seksjon ved Bakteriologisk institutt, Rikshospitalet. Han har arbeidet som avdelingsoverlege og professor II ved Virologisk avdeling, Statens institutt for folkehelse, og fra 1987 som professor I ved Mikrobiologisk Institutt, Rikshospitalet. Hans hovedinteresse og forskningsfelt har vært organismens forsvar mot infeksjoner med bakterier og virus (med spesiell vekt på interferoner), infeksjoner hos immunsvekkede pasienter, spesielt forårsaket av cytomegalovirus. Miklos har arbeidet med mikrobiologisk diagnostisering i 40 år og har lang undervisningserfaring. Han er redaktør og medforfatter av en rekke fag- og lærebøker.

Øvrige forfattere Hans Blystad (f. 1952) er overlege ved Avdeling for infeksjonsovervåking, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hovedinteressen er overvåking av og forebyggende arbeid mot smittsomme sykdommer, spesielt formidling av kunnskap om smittevern til helsepersonell og publikum. Hans Blystad er redaktør for Folkehelseinstituttets Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten.

Jørgen Lassen (f. 1940) er spesialist i medisinsk mikrobiologi og har tidligere arbeidet som avdelingsoverlege ved Avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner ved Folkehelseinstituttet. Han har hatt arbeid med tarmpatogene bakterier som spesialfelt og var

i mange år faglig ansvarlig for Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier. Dette laboratoriet har smitteoppsporing og utbruddsoppklaring ved større utbrudd av næringsmiddelbårne infeksjoner som en av sine kjerneoppgaver. Han har i tillegg vært spesielt interessert i mikrobenes betydning for menneskers og samfunns evolusjon gjennom tidene.

Tore Midtvedt (f. 1934) er spesialist i medisinsk mikrobiologi.

Han arbeidet i mange år ved Bakteriologisk institutt, Rikshospitalet, der et av hans hovedfelter var riktig bruk av antibiotika, både human- og veterinærmedisinsk. Siden 1983 har han vært professor i medisinsk mikrobiell økologi ved Mikrobiologiskt och Tumörbiologiskt Centrum (MTC), Karolinska Institutet i Stockholm, og er nå professor emeritus. Han har spesielt forsket på nytten av alle de bakteriene vi har med oss, på huden og slimhinnene våre, og som påvirker oss på mange områder som vi ikke tenker på og fortsatt vet lite om. Han har vært sjefredaktør i et økologisk fagtidsskrift, veiledet flere doktorander, deltatt i et flertall større internasjonale studier og har utgitt en populærvitenskapelig bok om tarmfloraens fysiologiske betydning. Han har også mottatt St. Olavs orden for sitt arbeide.

Illustratør Deborah Maizels (f. 1969) er Bachelor of Science i botanikk og zoologi (University of Reading, 1990) og Bachelor of Arts i «Scientific Illustration» (Middlesex University, London, 1994). Hun er autorisert biolog og medlem av Institute of Biology og av Medical Artists’ Association of Great Britain. Debbie har tegnet naturvitenskapelige illustrasjoner på frilansbasis siden 1994, og oppdragene har vært mange og varierte, og har omfattet både mennesker, dyr og planter. Blant hennes faste klienter er tidsskriftene Nature, Nature Medicine og Nature Neuroscience, og forlagene Elsevier Science, Blackwell Publishing, Glencoe McGraw-Hill, Dorling Kindersley og McDougal Littell. I 2002 muliggjorde et stipend et ettårig opphold som «artist-in-residence» ved Grant Museum of Zoology, University College, London. Debbie har også arbeidet for institusjoner som Royal Botanic Gardens, Kew og British Museum of Natural History.

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 11 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

Innholdsoversikt Del 1 Mikrobenes verden – biologisk mangfold Kapittel 1 Fra mikrobenes utviklingshistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

Kapittel 2 Hovedgrupper av mikrober og deres grunnleggende egenskaper . . . . . . .

25

Del 2 Mikrobene og mennesket – samspill på godt og vondt Kapittel 3 Fra infeksjonssykdommenes utviklingshistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59

Kapittel 4 Normalfloraens betydning for vår helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65

Kapittel 5 Infeksjoner – mikrobenes angrep og vårt forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73

Kapittel 6 Antimikrobielle midler og resistensutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87

Del 3 Mikrober og infeksjoner de forårsaker i kroppen vår Kapittel 7 Infeksjoner i huden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97

Kapittel 8 Infeksjoner i luftveiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Kapittel 9 Infeksjoner i fordøyelsessystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Kapittel 10 Infeksjoner i urinveiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Kapittel 11 Infeksjoner i nervesystemet og øyet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Kapittel 12 Infeksjoner i kjønnsorganene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Kapittel 13 Infeksjoner under svangerskap og fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Kapittel 14 Vektorbårne infeksjoner og hemoragiske febre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Kapittel 15 Prøvetaking og diagnostisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233

Del 4 Mikrober og folkehelse – vern mot smittsomme sykdommer Kapittel 16 Smittevern i samfunn og helsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 12 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 13 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

Innhold Ideen bak kunnskapspakken 37 °C . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor 37 °C? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Viktige trekk ved kunnskapspakken . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor naturvitenskap i sykepleie? . . . . . . . . . . . . . . . .

Nettstedet www.37grader.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 5 5 6 6

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Bidragsytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 10 10 10

Redaktører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvrige forfattere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Illustratør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Patogenese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Patogenese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Parasitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Protozoer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Helminter (mark) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Artropoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prioner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44 44 46 47 48 48 49 50 51 52 54

Del 2 Mikrobene og mennesket – samspill på godt og vondt Del 1 Mikrobenes verden – biologisk mangfold Introduksjon til del 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18

Kapittel 1 Fra mikrobenes utviklingshistorie . .

Jørgen Lassen

19

De to celletypene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livet begynte som en bakterie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mennesker og mikrober – samarbeid og kamp . . . . . . . . .

20 21 22

Kapittel 2 Hovedgrupper av mikrober og deres grunnleggende egenskaper . . . . . . . . . . . . . .

Jørgen Lassen og Miklos Degré

25

Bakterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endosporer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arvestoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metabolisme (stoffskifte) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Patogenese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26 26 30 30 32 34 37 42 43

Introduksjon til del 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

58

Kapittel 3 Fra infeksjonssykdommenes utviklingshistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jørgen Lassen

59

Jordbruket skapte grobunn for nye infeksjoner . . . . . . . . .

Infeksjonssykdommene reduseres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Infeksjonssykdommenes framtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

60 62 63

Kapittel 4 Normalfloraens betydning for vår helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tore Midtvedt og Merete Steen

65

Normalfloraen – en livsviktig del av oss selv . . . . . . . . . . . .

Etablering og utvikling av normalfloraen . . . . . . . . . . . .

Nye metoder har gitt ny kunnskap om menneskets normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nærblikk på mikrobesamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samliv mellom mikrobe og vert – oftest til fordel for begge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalfloraen beskytter mot sykdomsskapende mikrober . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalfloraen i fordøyelseskanalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalfloraen – mengde og sammensetning . . . . . . . . .

66 66 67 67 68 68 69 69

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 14 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

14

INNHOLD

Normalfloraen i tarmen påvirker oss . . . . . . . . . . . . . . .

Vår påvirkning på tarmfloraens sammensetning og funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avføring brukt som behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70 71 72

Kapittel 5 Infeksjoner – mikrobenes angrep og vårt forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jørgen Lassen og Merete Steen

73

Mikrobenes vei til en ny vert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Infeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kolonisering og vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes skadevirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Asymptomatiske og symptomatiske infeksjoner . . . . . .

Opportunistiske infeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lokale og systemiske infeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Latente infeksjoner og reaktivering . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vårt forsvar mot mikrobenes angrep . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barriereforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det medfødte, uspesifikke immunforsvaret . . . . . . . . . .

Det antigen-spesifikke, adaptive forsvaret . . . . . . . . . . .

Skadevirkninger av vårt eget forsvar . . . . . . . . . . . . . . . .

Når forsvaret vårt er svekket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes forsvar mot vårt forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . .

74 75 75 75 76 78 79 80 80 81 81 82 84 85 85

Kapittel 6 Antimikrobielle midler og resistensutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tore Midtvedt Antibiotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobers følsomhet for antibiotika . . . . . . . . . . . . . . . .

Bivirkninger ved antibiotikabehandling . . . . . . . . . . . . .

Desinfeksjonsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrober og resistens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mutasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Horisontal genoverføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes resistensmekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sykepleiernes rolle i antibiotikabehandling og forebygging av resistens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

God bruksstrategi gir kort økoskygge . . . . . . . . . . . . . . .

Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87

88 89 89 89 90 90 90 90 92 92 93

Del 3 Mikrober og infeksjoner de forårsaker i kroppen vår Introduksjon til del 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

96

Kapittel 7 Infeksjoner i huden . . . . . . . . . . . . . . . .

Jørgen Lassen, Hans Blystad og Miklos Degre

97

Anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De vanligste infeksjonsformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitteforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes angrep og kroppens forsvar . . . . . . . . . . . .

Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier som forårsaker infeksjoner i huden . . . . . . . .

Virus som forårsaker infeksjoner i huden . . . . . . . . . . .

Sopp som forårsaker infeksjoner i huden . . . . . . . . . . .

Parasitter som forårsaker infeksjoner i huden . . . . . . . .

98 98 98 100 101 101 101 102 102 106 110 111

Kapittel 8 Infeksjoner i luftveiene . . . . . . . . . . . .

Jørgen Lassen, Hans Blystad og Miklos Degré

115

Anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De vanligste infeksjonsformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitteforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes angrep og kroppens forsvar . . . . . . . . . . . .

Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier som forårsaker infeksjoner i luftveiene . . . . .

Virus som forårsaker infeksjoner i luftveiene . . . . . . . .

Sopp som forårsaker infeksjoner i luftveiene . . . . . . . .

116 116 117 119 119 120 120 121 121 128 134

Kapittel 9 Infeksjoner i fordøyelsessystemet .

Jørgen Lassen, Hans Blystad og Miklos Degré

137

Anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De vanligste infeksjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitteforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes angrep og kroppens forsvar . . . . . . . . . . . .

Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier som forårsaker matforgiftning . . . . . . . . . . . .

Bakterier som forårsaker akutte tarmsykdommer med diaré . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier som forårsaker mageinfeksjoner . . . . . . . . . .

Bakterier som sprer seg fra tarmen og forårsaker infeksjoner i andre organer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

138 138 139 141 141 142 143 143 143 145 151 152

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 15 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

INNHOLD

Virus som forårsaker akutte tarminfeksjoner med diaré Virus som forårsaker infeksjoner i leveren . . . . . . . . . . .

Parasitter som forårsaker tarminfeksjoner . . . . . . . . . . .

154 155 158

Kapittel 10 Infeksjoner i urinveiene . . . . . . . . . .

Jørgen Lassen og Hans Blystad

165

Anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Urinprøvetaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De vanligste infeksjonsformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitteforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes angrep og kroppens forsvar . . . . . . . . . . . .

Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier som forårsaker infeksjoner i urinveiene . . . . .

Virus, sopp og parasitter som forårsaker infeksjoner i urinveiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

166 166 166 167 167 168 169 169 170 170 171

Kapittel 11 Infeksjoner i nervesystemet og øyet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jørgen Lassen, Hans Blystad og Miklos Degré

175

Nervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De vanligste infeksjonsformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De vanligste infeksjonsformene i øyet . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . .

176 176 177 177 181 187 187 187 187 189

Kapittel 12 Infeksjoner i kjønnsorganene . . . . .

Jørgen Lassen, Hans Blystad og Miklos Degré

191

Anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De vanligste infeksjonsformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Infeksjoner i de kvinnelige kjønnsorganene . . . . . . . . . .

Infeksjoner i de mannlige kjønnsorganene . . . . . . . . . .

Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitteforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes angrep og kroppens forsvar . . . . . . . . . . . .

Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier som forårsaker infeksjoner i kjønnsorganene Virus som forårsaker infeksjoner i kjønnsorganene . . .

Parasitter som forårsaker infeksjon i kjønnsorganene . .

Sopp som forårsaker infeksjoner i kjønnsorganene . . .

192 192 192 193 194 195 196 196 196 197 197 200 203 203

15

Kapittel 13 Infeksjoner under svangerskap og fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Jørgen Lassen, Hans Blystad og Miklos Degré De vanligste infeksjonsformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitteforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikrobenes angrep og kroppens forsvar . . . . . . . . . . . . .

Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier som forårsaker infeksjoner under svangerskap og fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virus som forårsaker infeksjoner under svangerskap og fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Parasitter som forårsaker infeksjoner under svangerskap og fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

206 207 208 208 209 210 210 211 213

Kapittel 14 Vektorbårne infeksjoner og hemoragiske febre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Jørgen Lassen, Hans Blystad og Miklos Degrè De vanligste infeksjonsformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smitteforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De sykdomsskapende mikrobene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakterier som overføres med vektorer . . . . . . . . . . . . . .

Virus som overføres med vektorer . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hemoragiske febre («blødningsfebre») . . . . . . . . . . . . . .

Parasitter som overføres med vektorer . . . . . . . . . . . . . .

218 218 219 219 219 219 224 225 226

Kapittel 15 Prøvetaking og diagnostisering . . . 233 Miklos Degré Klinisk og etiologisk diagnostisering . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prøvetaking og transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Påvisning og identifisering av bakterier . . . . . . . . . . . . . . . .

Lysmikroskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dyrking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Molekylærbiologiske metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Immunologiske metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hurtigtester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Påvisning og identifisering av virus . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Påvisning og identifisering av sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

234 234 235 235 236 237 238 238 238 239

0000 101110 GRMAT #1E84DEA.book Page 16 Thursday, June 18, 2020 9:48 AM

16

INNHOLD

Del 4 Mikrober og folkehelse – vern mot smittsomme sykdommer Introduksjon til del 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Kapittel 16 Smittevern i samfunn og helsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Hans Blystad og Merete Steen Smittevern – en viktig del av folkehelsearbeidet . . . . . . . . .

Sykepleiere – viktige aktører i smittevernarbeidet . . . . .

Lovverket og smittevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lov om smittsomme sykdommer (smittevernloven) . . .

Forskrift om smittevern i helsetjenesten . . . . . . . . . . . . .

Beredskap på smittevernområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktører innenfor smittevernet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . .

Undersøkelser av befolkningsgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overvåking av smittsomme sykdommer . . . . . . . . . . . . . . .

Metoder brukt i overvåking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Meldingsplikt for smittsomme sykdommer . . . . . . . . . .

Varslingsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

246 246 247 247 248 248 249 250 251 252 252 253

Forekomst av smittsomme sykdommer . . . . . . . . . . . . .

Utbrudd av smittsomme sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utbruddsoppklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samfunnsmessige konsekvenser av et utbrudd . . . . . . .

Forebygging av smittsomme sykdommer . . . . . . . . . . . . . .

Prinsipper innenfor forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vaksinasjon og immunisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smittevern i helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor er smittevern viktig i helsetjenesten? . . . . . . . .

Typer av for helsetjenesteassosierte infeksjoner . . . . . .

Overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner . . . .

Smitteverntiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

253 253 254 256 256 256 257 260 260 262 262 263

Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

265

Forstavelser og etterledd i medisinsk terminologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

269

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

275