Lagermann - Barn, unge og etnisitet i skolen

En relativt stor andel elever med ikke-vestlig bakgrunn opplever utfordringer i skolen når det gjelder læring, trivsel og tilhørighet. En utbredt tilnærming til denne problematikken er å peke ut individer eller grupper av elever som årsaken til disse utfordringene.

I denne boka undersøker forfatteren hvordan fokus kan skiftes fra egenskaper hos elevene til relasjoner i skolen, der både lærere og skoleledelse spiller en viktig rolle.

Boka er med andre ord en invitasjon til å se på sine egne forståelser og egne former for samspill med denne gruppen barn og unge, for å se om det er noen knapper man kan skru på hos seg selv, og som man kanskje ikke en gang var klar over at man hadde, og på den måten endre på selve samspillet

DETTE VET VI OM

Laila Colding Lagermann

BARN, UNGE OG ETNISITET I SKOLEN

Redigert av Thomas Nordahl og Ole Hansen

Laila Colding Lagermann

Dette vet vi om

Barn, unge og etnisitet i skolen

Barn unge og etnisitet.indd 1

2018-08-31 10:09:18

Alle henvendelser om denne boka kan rettes til Gyldendal Akademisk © 2017 Dafolo A/S, Frederikshavn

Postboks 6730 St. Olavs plass

Originalens tittel: Det ved vi om

0130 Oslo

Børn, unge og etnicitet i skolen www.gyldendal.no/akademisk © Gyldendal Norsk Forlag AS 2018

akademisk@gyldendal.no

1. utgave, 1. opplag 2018 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med ISBN 978-82-05-50850-7

åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere

Oversetter: Ane Sjøbu

til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan

Omslagsdesign: Gyldendal

medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan

Sats: have a book

straffes med bøter eller fengsel.

Brødtekst: Minion 11/14 pkt

Barn unge og etnisitet.indd 2

Papir: 120 g Amber Graphic

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte

Trykk: Opolgraf, Polen 2018

trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

2018-08-31 10:09:18

Dette vet vi om Denne boka handler om elever med minoritetsbakgrunn i skolen. Gjennom levende eksempler fra klasserommet bidrar boka til en diskusjon og en forståelsesramme der den enkeltes handlingsmønster forstås i lys av større sosiale sammenhenger, der noen elevgrupper systematisk blir oppfattet og behandlet annerledes enn andre grupper.

Et av bokas hovedpoeng er at læring må forstås i et perspektiv som ivaretar elevers ulike posisjoner i skolen.

Boka tar utgangspunkt i danske skoleelever, men er allikevel relevant for norske forhold. Som skandinaviske velferdssamfunn er likhetene når det gjelder skole og integrering større enn forskjellene, og bokas empiriske grunnlag og faglige argumentasjon er relevante fordi de tar utgangspunkt i hver-

Barn unge og etnisitet.indd 3

dagslige situasjoner og utfordringer som like godt kan skje i norske klasserom.

Boka henvender seg til flere grupper lesere: Den er relevant for dem som jobber med elever i praksis, for lærere og andre ansatte i skolen. Boka kan ses på som en innføring i hvordan en multikulturell elevsammensetning kan utvikle seg, og hva det er nyttig for lærere og andre profesjonelle å være observant på i møte med barn og unge med minoritetsbakgrunn. Boka er også relevant for forskere eller andre som søker å forstå mer om hvordan etnisitet får betydning i hverdagslig samspill mellom barn, unge og voksne.

NOVA, OsloMet, februar 2018 Ingunn Marie Eriksen

2018-08-31 10:09:18

Barn unge og etnisitet.indd 4

2018-08-31 10:09:18

Forord Av Ole Hansen og Thomas Nordahl Vi hører fra flere kanter at det er vanskelig for skoleledere og lærere å finne fram til publikasjoner som omhandler forskningsbasert kunnskap om kvalitet i skolen, og om hvordan elevene kan forbedre det sosiale og faglige læringsutbyttet. Skolelederne og lærerne uttrykker også at de forskningspublikasjonene som de likevel finner, er vanskelige å lese, og at de har forskere som målgruppe – og ikke praksisfeltet.

Begge deler kjenner vi igjen. Man må ha et stort innblikk i feltet for overhodet å finne forskjellige relevante forskningsartikler, og man må nærmest selv være forsker for å forstå en del av disse publikasjonene. Den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan skolen kan forbedres, er dessverre ikke lett tilgjengelig.

Denne serien av små bøker har til hensikt å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for praksisfeltet og dermed øke sannsynligheten for at denne kunnskapen blir brukt med henblikk på å øke elevenes læring.

Barn unge og etnisitet.indd 5

Tittelen på alle bøkene i serien begynner med «Dette vet vi om». Dette er for å understreke at bøkene uansett pedagogisk tema omhandler forskning og skal holde et høyt vitenskapelig nivå. Samtidig skal de ha faglig relevans for praksisfeltet, og ikke minst ønsker vi at bøkene skal formidles på en måte som gjør dem verdt å lese for skole­ ledere, lærere, pedagoger og andre med interesse for skole og utdannelse. Bøkene skal ha klare praktiske implikasjoner og skal derfor ikke bare formidle det forskningen viser, men også hvilke konsekvenser dette kan ha for pedagogisk praksis.

Denne lille boka henvender seg til lærere, pedagoger og andre profesjonelle med tilknytning til skolen. Søkelyset i boka er rettet mot barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Det virker som om en forholdsvis stor andel av disse elevene opplever utford­ringer i skolen med både læring og trivsel, og noe tyder på at skolen ikke lykkes med å imøtekomme disse utfordringene.

2018-08-31 10:09:18

6

barn, unge og etnisitet i skolen

I for eksempel PISA-undersøkelser tegner det seg et bilde av en negativ utvikling i det faglige utbyttet fra første til annen generasjon, altså hos elever som er født henholdsvis i utlandet og i Norge. En utbredt tilnærming til denne store utfordringen er å peke på problemet hos individet eller en spesiell gruppe elever.

Denne boka undersøker hvordan oppmerksomheten kan flyttes fra egenskaper hos eleven til relasjoner i skolen, og dermed regnes lærere, pedagoger og ledere med som en del av samspillet. Boka er med andre ord en invitasjon til å se på egne forståelser og egne måter å inngå i samspillet med denne gruppen barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn på. Dermed identifiseres det noen knapper som man som profesjonell selv kan trykke på, og som man kanskje ikke selv var klar over fantes – og dermed blir man i stand til å endre på selve samspillet og tilby en mer nyansert pedagogikk i en mangfoldig skole.

Laila Colding Lagermann viser hvordan det å lære kan skje på mange måter ved å delta i mange forskjellige sammenhenger og fellesskaper fra forskjellige posisjoner, og

Barn unge og etnisitet.indd 6

dermed bevege seg i mange varierende retninger – herunder også til et liv fra marginale posisjoner, og hvordan den enkelte eleven befinner seg i en farefull ferd fra tilhørighet via atskillelse til læring og fremmedgjøring.

Bokas budskap er at skole og utdannelse langt fra er en uskyldig prosess, men for hver enkelt elev er det snakk om en farefull ferd, og det på tross av at vi i et hverdagsskoleliv sjelden omtaler skolen som en seleksjonsmaskin, men snarere som en fellesskaps­ motor. I boka slår forfatteren fast at folkeskolen er en skole for alle barn – en enhetsskole. Ideen om folkeskolen som en enhetsskole, det vil si som «en skole for alle», henviser til at den danske folkeskolen er for alle barn uavhengig av sosial, økonomisk, religiøs, rasemessig eller etnisk bakgrunn, men i praksis fungerer skolen som en seleksjonsmaskin.

Laila Colding Lagermann lar sitt vitenskapelige arbeid forme bokas innhold, og den tar utgangspunkt i de unges perspektiver og fortellinger, så deres stemmer blir «bakteppet» for å skape en debatt, og denne gangen uten å forsømme nettopp de unge.

2018-08-31 10:09:18

Innhold 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2 Et bredt læringsperspektiv . . . . . . . . 14 Innlæringsvansker og manglende læring . . . . . . . . . . . . 14 Marginaliserende og utvidende (med) læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 3 Sosiale kategorier – noe vi gjør . . . . . 18 Saad er en bråkmaker . . . . . . . . . . . . 20 «Den ideelle elev» . . . . . . . . . . . . . . . 22 «Den ikke-ideelle elev» . . . . . . . . . . 25 4 Forholdet mellom individualisering og generalisering . . . . . . . . . . . . . . . . 28 5 Hvem er det vi snakker om? . . . . . . 31 Fra etnisitet til etnifisering – forslag til en alternativ forståelse . . . . . . . . . 31 «Hei, Saad! Har du hørt det?

Hun er muslim!» . . . . . . . . . . . . . . 32 Rase, rasisme og rasialisering . . . . . 33 «Jeg er svart, men jeg vil ikke bli kalt svart hele tiden» . . . . . . . . 35 Når likhetsidealer diskriminerer og gjør fargeblind . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Barn unge og etnisitet.indd 7

6 Overskridende læring . . . . . . . . . . . . 40 Gir det mening? – om fleksible rammer og forventninger . . . . . . . . 40 Relasjonen til læreren . . . . . . . . . . . . 43 Kampen om de ti prosentene – når ulikheter essensialiseres, og man må kjempe videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 7 Arbeidet med barn, unge og etnisitet: en etisk fordring . . . . . . . . 49 8 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Når sosiale kategorier får marginaliserende effekter . . . . . . 52 Overskridende læring og utvidende endringsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . 53 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Om forfatteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

2018-08-31 10:09:18

Barn unge og etnisitet.indd 8

2018-08-31 10:09:18