Boken forsøker blant annet å svare på følgende spørsmål:
Hennig argumenterer for en litteraturdidaktikk som tar vare på den enkelte elevens lystbetonte litterære opplevelse, samtidig som han viser at det å lese også er en sosial handling. Klasserommet byr på unike muligheter som læreren bør ta vare på for å fostre elevenes litterære kunnskaper og ferdigheter og evnen til å kommunisere med andre lesere. Å lese er også å forstå teksten, seg selv og verden rundt. I klasserommet kan læreren legge til rette for et fellesskap av lesere som utvikler stadig større litterær forståelse. Boken er bygget opp i tre deler: Del I dreier seg om det å lese litteratur som fenomen, lesingens verdi og barn og unges leseutvikling. Del II skisserer en litteraturdidaktikk for i dag og i morgen, med vekt på elevene som engasjerte, effektive og bevisste lesere, sosiokulturelle forhold, flerkulturelle klasserom, leselyst og tekstvalg og utviklingen av teksttyper og medier. Del III presenterer aktuelle tilnærminger til undervisningen, slik som litterære samtaler, forholdet mellom lesing og skriving, bruk av drama osv. Vurdering blir også drøftet.
Åsmund Hennig
Litterær forståelse Innføring i litteraturdidaktikk
Litterær forståelse
• Hva er målene for litteraturundervisningen i skolen? • Hvorfor ønsker vi å gjøre elevene til effektive lesere? Hva er vitsen med å lese litteratur? • Hva er og hvordan kan elevene utvikle litterær kompetanse og litterær faglighet?
Åsmund Hennig
Andre utgave av Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk kommer delvis som en følge av innføringen av ny femårig grunnskolelærerutdanning og revideringene som er gjort i gjeldende læreplan. Like viktig har utviklingen innenfor fagfeltet vært. Litteraturdidaktikk er et felt i vedvarende endring. Dette har medført et behov for å rydde opp i begrepene og perspektivene. I denne utgaven framstår derfor begrepsbruken som mer konsekvent og tilnærmingsmåtene til undervisningen som mer konsentrert.
www.gyldendal.no/akademisk
Åsmund Hennig, dr. art. Førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Undervisningserfaring bl.a. fra norsk ved lærerutdanningen og lesevitenskap. Forskning primært knyttet til narratologi, sjangerteori og litteraturdidaktikk. Tidligere utgitte bøker er ‹‹Se slike historier skal man fortælle››: Knut Hamsuns noveller - ni analyser (2005), Å lykkes med norsk i lærerutdanningen (2006, med Magne Rogne) og Effektive lesere snakker sammen: Innføring i litterære samtaler (2012).
2. utgave
DEL I Å LESE LITTERATUR 1. Hva er å lese litteratur? 2. Hvorfor leser barn og unge litteratur? 3. Hvordan leser barn og unge litteratur?
DEL II SENTRALE LITTERATURDIDAKTISKE PERSPEKTIVER 4. Fra læreplan til lesepraksis 5. Litterær kompetanse og litterær faglighet 6. Lesing som transaksjon 7. Flerkulturelle klasserom 8. Leselyst 9. Valg av tekst 10. Skjermtekster i det litterære klasserommet
DEL III TILNÆRMINGER TIL UNDERVISNINGEN 11. 12. 13. 14.
Å lese i klasserommet Den litterære samtalen Skriving som leseutvikling Respons gjennom kunst, musikk og drama 15. Vurdering Avrunding