2
Den siste timen
Kopervik by night Å beskrive Kopervik som en helgeidyll ville være å lyve. Lensmannen hadde året før fått gjennomslag for døgnkontinuerlig bemanning i helgene, og for å ha en viss kontroll over gatebildet sto det ofte en patrulje i den østre enden av gågata. Patruljen fra Skudenes lensmannskontor, med tilhold lenger sør på øya, kjørte også innom Kopervik. I tillegg byttet foreldre på å gå natteravn. Det lille tettstedet var preget av mye uvettig bilkjøring og fyll – også blant ungdommer langt ned på ungdomsskoletrinnet – og slagsmål var en del av bybildet. Det var åtte år siden Karmøy kommune hadde innvilget den første skjenkebevillingen, og nå fantes det fire vannhull i den lille byen. I den vestre enden av gågata ble det servert øl og vin på Torfæus Pub, Costa og Becks, mens Karmøy Hotell i tillegg kunne friste med brennevin. For dem under 18 år var det U99 som gjaldt. Der kostet det 15 kroner å komme inn, og de fleste ungdommene gikk dit for å danse. Denne kvelden var det tre natteravner på plass i sentrum. En av dem hadde steppet inn for Birgittes far, Torger Tengs, som var på sjøen. Så langt hadde kvelden vært rolig, slik det gjerne var før midnatt. En del ungdommer hadde allerede tatt seg noen runder i gågata, blant dem 17 år gamle «Espen Espeseth», Torgers nevø og Birgittes fetter. Han hørte til en stor gjeng med idrettsungdom og var selv aktiv håndballspiller. Fredagskveldene fulgte et relativt fast mønster: håndballtrening 21