134 |
KAPITTEL 23
I den første delen av kapitlet presenteres teoretiske perspektiver på stress og mestring. Vi klargjør begrepet «stress» og ulike reaksjonsmønstre forbundet med fysisk stress. Deretter presenterer vi Richard Lazarus’ teori om psykologisk stress og mestring (Lazarus 1999, 1966, Lazarus og Folkman 1984). Teorien om og modellene for stress og mestring hjelper sykepleieren til å forstå pasientens reaksjoner og behov og utgjør samtidig et viktig grunnlag for å planlegge intervensjoner for å styrke mestringsevnen ved å ta utgangspunkt i de faktorene som teoriene belyser. Se også om Albert Banduras begrep mestringsforventning (selfefficacy) i kapittel 24, s. 159 og i kapittel 25, s. 215 og Aron Antonovskys begrep sense of coherence (opplevelse av sammenheng (OAS)), kapittel 2, s. 51. I den andre delen av kapitlet presenteres forskningsbasert sykepleiekunnskap som viser hvordan sykepleieren kan fremme mestring hos grupper av pasienter og pårørende. Vi presenterer sykepleieforskning om å fremme mestring • hos pårørende med omsorgsansvar • hos pasienter som skal opereres eller har gjennomgått kirurgiske inngrep • hos kvinner med brystkreft Innholdet i de studiene som blir presentert, har stor overføringsverdi til andre grupper som sykepleieren ofte møter. Undervisning og veiledning er metoder som sykepleieren gjør bruk av for å hjelpe pasienten med å håndtere livssituasjonen. Vi viser derfor også til kapittel 27, der sykepleierens pedagogiske funksjon blir konkretisert og knyttet til empowermenttenkning og ansvaret for å fremme helse. Til slutt i kapitlet ser vi på sykepleierens opplevelse av stress og reaksjoner i møte med belastende arbeidssituasjoner, og da i lys av teori om emosjonell utbrenthet (Maslach 1982a) og Sidney Jourards klassiske beskrivelse av «sykesengsmanerer» (1971). Vi knytter an til Lazarus og Folkmans teori om stress og mestring (Lazarus 1999, Lazarus og Folkman 1984) og trekker også inn begrepet emosjonelt arbeid
101383 GRMAT Grunnleggende sykepleie 3 110101.indb 134
(Hunter og Smith 2007, Smith 1992) for å belyse sykepleierens reaksjoner og mulighet for mestring i lys av denne teorien.
PERSPEKTIVER PÅ STRESS OG MESTRING Begrepet stress er opprinnelig hentet fra fysikken, men ble i 1920-årene overført til biologien av den amerikanske fysiologen W.B. Cannon. I dag er stress, på samme måte som helse, et fenomen som alle mennesker har et forhold til og en umiddelbar forståelse av. Selv små barn har begrepet i sitt vokabular. Selv om den umiddelbare forståelsen synes uproblematisk, oppstår det raskt problemer når vi i en faglig sammenheng skal forsøke å definere og presisere hva som menes med stress. I vitenskapelig sammenheng er det stor enighet om at betegnelsen stress nærmest er meningsløs fordi den er så uspesifikk og generell. Dette skyldes at begrepet stress blir brukt på flere ulike måter. Det betegner for det første ulike typer belastninger som mennesket utsettes for. Dette tilsvarer nærmest den opprinnelige, fysiske betydningen av begrepet. For det andre betegner det menneskets fysiologiske og psykologiske reaksjoner og subjektive opplevelse i møte med belastninger, og for det tredje brukes stressbegrepet for å vise til ulike konsekvenser av stressreaksjonene. I det følgende tar vi kort for oss 1) ulike typer stimuli og stressituasjoner og 2) fysiologiske og psykologiske stressreaksjoner med hovedvekt på psykologisk stress forstått som et resultat av samspillet mellom faktorer i personen og omgivelsene (se Lazarus og Folkmans teori om psykologisk stress, s. 143). Vektleggingen av psykologisk stress skyldes at det er denne typen utfordringer som i stor grad kjennetegner det moderne menneskets livssituasjon.
Ulike typer stimuli eller stressituasjoner I engelskspråklig litteratur brukes betegnelsen stressors («stressorer», stressere, påkjenninger, stressutløsere) om de ulike stimuli som utløser
17.06.11 15.33