STRESS OG MESTRING |
tale oppgaver, for eksempel å lese. Han har også liten interesse for omgivelsene. Dette er en hensiktsmessig reaksjon, som sikrer at energien benyttes til de reparerende og rehabiliterende prosessene som skjer i kroppen. Sykepleieren har ansvar for å tilrettelegge pasientens situasjon slik at disse helsefremmende prosessene får virke uforstyrret. På den måten vil de oppbyggende prosessene som bidrar til å gjøre pasienten frisk, raskere komme i gang. Det er for eksempel viktig å beskytte pasienten mot tilleggsbelastninger og ubehag, vet at en sørger for et behagelig leie og skjermer pasienten mot ubehagelig lyd og lys.
Pasienten må skånes for bekymringer som er unødvendige, og som krever psykisk energi. Ved i større grad å overta ansvaret for pasientens egenomsorg, som å utføre vask og personlig hygiene, sørger sykepleieren for at pasienten får hvile, og for at kroppens energi benyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte.
Hvis pasienten blir avlastet og skjermet og får dekket sitt energi- og proteinbehov, bidrar det til å forkorte den katabole perioden, og rehabiliteringen blir ikke forsinket. Når pasienten er kommet over i rekonvalesensperioden, har han et sterkt økt behov for aminosyrer. Tilførsel av proteiner erstatter aminosyrer som ble brukt til å dekke energibehovet i den katabole perioden. I denne fasen kan pasienten vanligvis ta til seg næring gjennom munnen, og det er viktig at sykepleieren sørger for at kosten har høyt innhold av energigivende næringsstoffer. Ofte er det nødvendig å supplere kosten med proteinrike næringstilskudd og drikker. For utdypning av situasjoner med sykdom og skade vises det til Almås mfl. (2010, s. 227).
101383 GRMAT Grunnleggende sykepleie 3 110101.indb 143
143
PSYKOLOGISK STRESS OG MESTRING Psykologen Richard Lazarus (1922–2002) utviklet sin teori om stress og mestring over flere tiår. Deler av arbeidet har han utført sammen med kollegaen Susan Folkman. Teorien bygger på en kognitiv, fenomenologisk og transaksjonell forståelse av den situasjonen en person befinner seg i.
Begrepsavklaring Innenfor Lazarus og Folkmans tenkning kan psykologisk stress ikke forstås uavhengig av den personen det gjelder, og de definerer begrepet slik (1984, s. 21): Psykologisk stress er derfor et forhold mellom personen og omgivelsene som ut fra personens oppfatning tærer på eller overskrider hans ressurser og setter hans velbefinnende i fare.
Definisjonen innebærer at en situasjon er en påkjenning når personen selv oppfatter den som det.
Det er samspillet mellom faktorer i personen og situasjonen som er avgjørende for opplevelsen av og reaksjonen på ulike situasjoner.
Sentralt i dette samspillet er personens egen tolkning av situasjonen og hans kognitive vurdering av den. Med en slik tilnærming til begrepet psykologisk stress vil det være høyst individuelt hva som oppleves som stressende. En situasjon som én person opplever som stressfylt, kan en annen oppleve som helt uproblematisk. En og samme person kan dessuten ha varierende evne til å takle stress i ulike sammenhenger og i ulike faser av livet. Lazarus og Folkmans definisjon av psykologisk stress innebærer at stressreaksjoner utløses når en person opplever at en situasjon er farlig eller belastende. Forventningen om at en situasjon er farlig eller belastende, blir i denne sammenheng beteg-
17.06.11 15.33