Finansregnskap kapittel 5

f

Kapittel 5

Egenkapital og utbytte 5.1 Egenkapitalen i aksjeselskaper I denne boka tar vi for oss noen av de reglene i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 (aksjeloven, i det følgende forkortet til asl.) som er aktuelle for årsregnskapet.

Egenkapitalen i aksjeselskaper, jf. asl. kapittel 3, består av

innskutt egenkapital •

aksjekapital

•

overkurs

opptjent egenkapital •

fond

•

annen egenkapital

Innskutt egenkapital Aksjekapitalen skal minst være kr 30 000, se asl. § 3-1. I boka Grunnleggende regnskap viste vi hvordan aksjekapitalen ble bokført i åpningsbalansen ved stiftelsen av selskapet.

Nytegning av aksjer Et aksjeselskap kan skaffe mer kapital ved å utvide aksjekapitalen. Vi kaller dette for aksjetegning. Nåværende aksjonærer har fortrinnsrett til å tegne nye aksjer, men de kan frasi seg denne retten.

Ved nytegning øker aksjekapitalen med pålydende verdi av nye aksjer (pari verdi). En utvidelse av aksjekapitalen kalles også for en emisjon. Oppgjøret fra tegnerne kan skje i form av kontanter (kontantemisjon) eller ting. Tinginnskuddet kan være driftsmidler som maskiner, transportmidler eller bygninger. Oppgjøret kan også skje ved at tegnerne ettergir lån. Lånene omdannes til egenkapital i selskapet.

Overkurs oppstår i de tilfellene der aksjonærene skyter inn mer enn pålydende verdi av aksjene. Overkursen føres på konto 2020 Overkurs Etter en lovendring i asl. som trådte i kraft 1. juli 2013, er dette ikke lenger et bundet fond. Det betyr at selskapet kan benytte denne kapitalen med like stor frihet som annen egenkapital.

Balansen til Nanoteknikk AS viser følgende egenkapital per 1.1.x1: Aksjekapital (5 000 aksjer à kr 100) Annen egenkapital

500 000 480 000

I april legges det ut 2 500 aksjer til tegning. Nåværende aksjonærer får fortrinnsrett til å tegne nye aksjer slik at det kreves to gamle aksjer for å ha rett til å kjøpe én ny aksje. Pålydende verdi per aksje er kr 100, og tegningskursen per aksje er kr 160. Utgiftene til kapitalutvidelsen (emisjonskostnadene) er kr 20 000 og betales av selskapet.

Selskapet får inn i alt: 2 500 aksjer à kr 160 = – Økning i aksjekapitalen: 2 500 aksjer à kr 100 = = Brutto overkurs

400 000 250 000 150 000

– Emisjonskostnader = Netto overkurs

20 000 130 000

I regnskapet får vi disse posteringene 30.4.: Dato Tekst

1920 Bankinnskudd

D

K

Saldo 30.4. Innbetalt

2000 Aksjekapital

D

K

2020 Overkurs

D

K

2021 Emisjonskostnader

D

K

500 000 400 000

Emisjonskostnader

250 000 20 000

150 000 20 000

Emisjonskostnadene på kr 20 000 føres ikke til resultatkontoen, men vil komme til fradrag i overkursen, som dermed vil bli redusert til kr 130 000. Dette er kostnader som vedrører eierne, og har ikke noe med selskapets drift å gjøre.1 Vi presiserer at det må være avtalt i generalforsamlingsprotokollen at selskapet skal dekke utgifter i forbindelse med utvidelsen av aksjekapitalen.

Fondsemisjon Det hender også at selskapet utvider aksjekapitalen uten at aksjonærene betaler inn noe. Forhøyelse av aksjekapitalen ved fondsemisjon skjer ved overføring til aksjekapitalen fra overkurs eller fra annen egenkapital, se asl. § 10-20.

Ved fondsemisjon mottar aksjonærene friaksjer i samme forhold som de eier aksjer fra før. Aksjekapitalen øker, mens den øvrige egenkapitalen blir redusert. En fondsemisjon tilfører ikke selskapet ny kapital, og verdien av selskapet øker derfor ikke.

Balansen til Gigaproduksjon AS viser følgende egenkapital per 1.1.x1: Aksjekapital (300 aksjer à kr 100) Annen egenkapital

30 000 750 000

I august vedtar generalforsamlingen en utvidelse av aksjekapitalen ved fondsemisjon på kr 100 000, det vil si 1 000 aksjer. Fondsemisjonen skjer ved overføring fra annen egenkapital. Det er de nåværende aksjonærene

1

Det er vanlig at selskapet dekker stiftelses- og emisjonsutgifter, på grunn av at det er skattemessig gunstig.

som får de nye aksjene. Pålydende verdi per aksje er som før kr 100. I forbindelse med fondsemisjonen påløper utgifter på kr 10 000, som betales av selskapet. Økning i aksjekapitalen: 1 000 aksjer à kr 100 = + Emisjonskostnader = Annen egenkapital reduseres med

100 000 10 000 110 000

I regnskapet får vi disse posteringene 30.8.: Dato Tekst

1920 Bankinnskudd

D Saldo 30.8. Fondsemisjon

K

2000 Aksjekapital

D

K

2020 2021 Annen egenkapital Emisjonskostnader

D

30 000

K

D

K

750 000

100 000 100 000

Emisjonskostnader

10 000

10 000

En fondsemisjon tilfører ikke selskapet nye penger og innebærer bare en omfordeling av egenkapitalen.

Opptjent egenkapital Når selskapet har gått med overskudd, blir dette i utgangspunktet overført til opptjent egenkapital i balansen.

Det vanligste er å overføre overskuddet etter fradrag for utbytte til Annen egenkapital. Dette er da opptjent egenkapital som ikke har noen spesielle bindinger.

Annen egenkapital er den delen av årsoverskuddet som gjennom årene er blitt tilbakeholdt i selskapet.

Et eventuelt årsunderskudd går til fradrag i Annen egenkapital. Dersom underskuddene er så store at annen egenkapital blir negativ, kalles det Udekket tap (se eget avsnitt).

Vi husker sammenhengen mellom resultat og balanse:

I delkapittel 3.5 omtalte vi egenkapitalmetoden. Dersom denne metoden blir benyttet, vil verdistigning på aksjer i datterselskap og tilknyttet selskap bli spesifisert som Fond for vurderingsforskjeller under opptjent egenkapital (jf. asl. § 3-3). Vi går ikke nærmere inn på denne problematikken i denne boka.

Vi merker oss at verdistigning på markedsbaserte aksjer etter rskl. § 5-8 ikke faller inn under disse reglene, og en verdistigning vil derfor overføres Annen egenkapital.

IFRS (internasjonal god regnskapsskikk) I asl. § 3-3a er det regler om at positiv verdiregulering som følge av at bedriften bruker virkelig verdi etter IFRS, skal spesifiseres under opptjent egenkapital som Fond for urealiserte gevinster.

Forsvarlig egenkapital og likviditet I et aksjeselskap er det krav om forsvarlig egenkapital og likviditet.

Den samlede egenkapitalen og likviditeten skal til enhver tid være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, se asl. § 3-4. Det er styret i selskapet som til enhver tid har plikt til å vurdere om kravet er oppfylt. Styret har etter aksjeloven handleplikt dersom det vurderer at selskapet ikke har tilstrekkelig egenkapital.

5.2 Utbytte Vi konsentrerer oss nå om utbytte fra aksjeselskaper. Reglene ble vesentlig endret med virkning fra 1. juli 2013.

Asl. § 8-1 setter nå opp to begrensninger for hvor mye som kan deles ut som utbytte til aksjonærene.

Maksimal avsetning til utbytte er begrenset av to forhold: 1

en teknisk beregning

2

en subjektiv vurdering av om egenkapital og likviditet er forsvarlige etter utbytteavsetningen2

2

Merk at utbyttereglene er vesentlig endret med virkning fra 1.7. 2013. Teknisk sett kan man dele ut større beløp, men det stilles større krav til styrets vurdering av at selskapet «etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet.» (aksjeloven § 8-1 fjerde ledd)

Begrensning 1: Teknisk beregning Ifølge asl. § 8-1 første ledd skal beregning av teknisk utbyttegrunnlag ta utgangspunkt i balansen i sist godkjente årsregnskap. Vi beregner dette grunnlaget slik:

– = – – =

Totale eiendeler Total gjeld Netto eiendeler (siste balanse) Aksjekapital3 Annen bundet egenkapital4 Teknisk utbyttegrunnlag

Dette vil ikke uten videre være det teknisk maksimale utbyttet. Aksjeloven krever at det gjøres fradrag for forskjellige disposisjoner. Det tekniske utbyttegrunnlaget vi beregnet over, kan nemlig benyttes i ulike disposisjoner. For eksempel kan selskapet kjøpe opp egne aksjer eller gi lån til en aksjonær. Vi må også ta hensyn til nye disposisjoner som har inntruffet etter balansedagen. La oss gå gjennom listen over disposisjoner som skal trekkes fra.

Teknisk utbyttegrunnlag – Lån til og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjonærer mv. per 31.12.5 – Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for styre og daglig leder – Lån eller sikkerhetsstillelse for kjøp av aksjer i selskapet – Gaver – Konsernbidrag – Pålydende verdi av egne aksjer som selskapet eier eller har pant i = Maksimalt utbytte etter § 8-1 første til tredje ledd

Vi ser at flere av postene dreier seg om lån og sikkerhetsstillelse. Selskapet påtar seg risiko for tap ved å gi et lån. Dersom lån ikke ble trukket fra utbyttegrunnlaget og det viste seg at selskapet tapte på lånet, ville selskapet få for lite kapital tilbake. Det samme vil gjelde når selskapet garanterer for at en låntaker vil gjøre opp sin gjeld til en tredjeperson, det vil si stille sikkerhet.

Konsernbidrag er en skatteordning mellom selskaper innenfor samme skattekonsern, og selskapsreglene for giveren er tilsvarende som for utbytte. Med gaver menes ikke små oppmerksomhetgaver til ansatte, men gaver av større verdi. Definisjonen av en gave er å gi bort verdier uten å få noe igjen. Konsernbidrag og gaver er dermed andre metoder for utdeling av midler fra selskapet.

Selskapet kan på visse vilkår kjøpe tilbake sine egne aksjer fra en aksjonær. Det vil reelt sett ha samme virkning som at aksjekapitalen blir satt ned. Én eller flere aksjonærer får da midler fra selskapet på lik linje med utbytte.

3

Endringer i aksjekapitalen etter nyttår fram til vedtaket av utbytte kan påvirke utbyttegrunnlaget.

4

Etter asl. kapittel 3 er Fond for vurderingsforskjeller og Fond for urealiserte gevinster bundet egenkapital.

5

Vi behøver ikke trekke fra lån dersom utbyttet brukes til å nedbetale lånet (se asl. § 8-1 andre ledd).

Begrensning 2: Vurdering av forsvarlig utbytte Asl. § 8-1 fjerde ledd slår fast følgende: «Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet»

Utbyttereglene som ble vedtatt 1. juli 2013, betyr større fleksibilitet ved at det blir færre begrensninger i den tekniske beregningen. Samtidig betyr reglene en vesentlig innstramming i den skjønnsmessige vurderingen.

Styret får et vesentlig større ansvar når det gjelder å vurdere om egenkapitalen er forsvarlig og likviditeten tilfredsstillende etter utbytteutdelingen, jf. asl. § 3-4 og § 8-2 første ledd.

La oss kort se på de sentrale begrepene: a

Risikoen ved og omfanget av virksomheten Situasjonen er som regel svært forskjellig fra selskap til selskap. Aksjeloven krever at styret vurderer både risikoen knyttet til og omfanget av virksomheten når det beslutter hva som er tilstrekkelig likviditet og egenkapital. I bransjer med større risiko må vi forvente at resultatene svinger mer. Da vil det stilles større krav til egenkapital og likviditet. Et selskap med stor omsetning trenger også mer kapital.

b

Forsvarlig likviditet For å gjøre opp sine forpliktelser etter hvert som de forfaller til betaling, trenger selskapet likvide midler. Vi må ha oversikt over selskapets forpliktelser og når de forfaller. Det er spesielt tre forhold vi bør ta hensyn til: likvide midler på balansedagen, innbetalinger fra driften fremover og muligheten for å ta opp nye lån. Et viktig verktøy vil være et realistisk likviditetsbudsjett for kommende kalenderår.

c

Forsvarlig egenkapital Utdeling av utbytte går alltid utover egenkapitalen. Dersom styret foreslår teknisk maksimalt utbytte, vil det lett svekke selskapet. I asl. § 3-5 finner vi reglene om handleplikt ved tap av egenkapital. Hensikten med disse reglene er å hindre at selskaper driver for kreditorenes regning og risiko. Den offisielle balansen gir ikke alltid et korrekt bilde av egenkapitalen. De oppførte eiendelene og gjeldspostene i balansen kan av ulike årsaker være under- eller overvurdert. I Del 4 Analyse vil vi behandle hvordan vi korrigerer balansen i slike tilfeller for å beregne den reelle egenkapitalen. Foreløpig nøyer vi oss med å påpeke at vi må legge den reelle egenkapitalen til grunn når vi vurderer hva som er forsvarlig egenkapital.

Styret bør underbygge sin vurdering med en dokumentasjon som vedlegges styreprotokollen.

Vi påpeker i dette avsnittet styrets ansvar. Det er generalforsamlingen som vedtar utbytte, men generalforsamlingen kan ikke vedta et høyere utbytte enn det styret foreslår, jf. asl. § 8-2 første ledd.

Generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn det styret foreslår eller godtar.

Vi sier dermed at styret har vetorett når det gjelder størrelsen på utbytte.

Beslutning om utbytte Reglene finner vi i asl. §§ 8-2 og 8-2a. De nye reglene åpner altså for tre former når det gjelder utbytteavsetning.

Ordinært utbytte (jf. § 8-2 første ledd) Generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet. Det utbyttet som vedtas her, kalles ordinært utbytte.

Tilleggsutbytte (jf. § 8-2 andre ledd) Dersom generalforsamlingen på et senere tidspunkt vedtar utbytte på grunnlag av siste årsregnskap, betegner vi det som tilleggsutbytte. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å vedta tidspunktet for utbyttet.

Ekstraordinært utbytte (jf. § 8-2a) Dersom selskapet skal dele ut ekstraordinært utbytte, må det utarbeides en ny balanse – en mellombalanse. En slik mellombalanse må revideres av revisor. Ekstraordinært utbytte kan være aktuelt dersom selskapet etter det siste årsregnskapet har hatt en stor gevinst, for eksempel ved salg av en eiendom. Aksjeloven gir altså en åpning slik at aksjonærene ikke behøver å vente til neste ordinære generalforsamling med å ta ut utbytte.

Vi vil i denne boka konsentrere oss om ordinært utbytte, og de følgende eksemplene illustrerer beregningen av det tekniske utbyttegrunnlaget.

Eksempler Tre aksjeselskaper har disse tallene i balansen per 31.12. før årsresultatet er fordelt: Krohn AS

Sum eiendeler Aksjekapital Annen egenkapital per 1.1.

Udisponert årsresultat Sum gjeld

8 000 000 300 000 100 000 100 000 7 500 000

Rekdal AS Sanden AS

2 000 000 300 000 50 000 100 000 1 550 000

3 000 000 300 000 50 000 100 000 1 550 000

I begge selskapene består aksjekapitalen av 30 000 aksjer à kr 1. Begrensning 1 gir oss denne beregningen, se § 8-1 første ledd: Krohn AS

Sum eiendeler – Sum gjeld – Aksjekapital – Lån til aksjonær = Teknisk utbyttegrunnlag

Rekdal AS Sanden AS

8 000 000 7 500 000 300 000

2 000 000 1 550 000 300 000

2 000 000 1 550 000 300 000 100 000

200 000

150 000

50 000

Utbyttet regner vi ut som et kronebeløp per aksje eller i prosent av aksjekapitalen. Maksimalt utbytte i Rekdal AS er kr 5 per aksje (150 000/30 000) eller 50 %.

I vårt eksempel beregnet vi maksimalt utbytte for Rekdal AS til kr 150 000. Det kan godt tenkes at styret mener det er altfor høyt. Vi kan for eksempel tenke oss at styret har fått disse opplysningene:

1

En kunde har fremmet et stort erstatningskrav i tiden etter 31.12. Det er høyst usikkert om vi er pliktige til å utbetale erstatning.

2

Salget i et marked viser en sviktende tendens.

3

En meget stor andel av gjelden er kortsiktig, og selskapet kan også av den grunn lett få betalingsproblemer.

I en slik situasjon vil et utbytte på kr 150 000 helt klart være i strid med kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet. Egenkapitalandelen er dessuten relativt lav i selskapet. Selskapet vil ikke etter en slik utbytteutdeling ha forsvarlig egenkapital og likviditet (se § 8-1 fjerde ledd). Styret har i dette tilfellet ikke bare en rett, men også en plikt til å begrense eller nekte utdeling av utbytte.

Vi gjentar det vi skrev ovenfor om at det er generalforsamlingen i selskapet som vedtar utbytteutdelingen etter forslag fra styret (se § 8-2 første ledd).

I Sanden AS har en aksjonær et lån på kr 100 000. Det går til fradrag når vi beregner det tekniske utbyttegrunnlaget. Deretter må vi vurdere om selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen av utbytte.

Bokføring av foreslått utbytte Når styret foreslår å dele ut utbytte, skal det bokføres som gjeld i balansen. Ved styrebehandlingen i Krohn AS i mars 20x2 av regnskapet for 20x1 behandles samtidig forslag til disponering av resultatet for 20x1. I regnskapet for 20x1 presenteres foreslått utbytte på kr 200 000 som kortsiktig gjeld. Vi venter altså ikke til generalforsamlingen vedtar utbytte i mai 20x2.

Ny NRS (høringsutkast til ny NORSK REGNSKAPSSTANDARD) Dagens regler og praksis foreslås videreført.

IFRS (internasjonal god regnskapsskikk) Utbytte tilfredsstiller definisjonen for gjeld først ved generalforsamlingens vedtak i mai 20x2. Styrets forslag til utbytte skal ikke avsettes som gjeld.

5.3 Dekning av årsunderskudd Når bedriften går med tap, blir egenkapitalen redusert. Et årsunderskudd skal først dekkes av annen egenkapital og deretter av en eventuell overkurs, se asl. § 3-2 andre ledd.

Hvis selskapet etter dette fremdeles har udekket underskudd, er det anledning til å føre opp udekket tap på en egen linje i balansen. Udekket tap i balansen må vi se på som en fradragspost til egenkapitalen. I slike tilfeller kan egenkapitalen i foretaket bli lavere enn aksjekapitalen. Det er også mulig å dekke slike tap ved å

sette ned aksjekapitalen, men det krever at foretaket følger reglene i aksjeloven om nedsetting av aksjekapitalen. Det kommer vi ikke nærmere inn på i denne boka.

5.4 Egenkapital i andre foretak Enkeltpersonforetak I et enkeltpersonforetak er eieren fullt ut ansvarlig for alle forpliktelser. Egenkapitalen fremkommer i regnskapet på kontoen for eierens kapital. Egenkapitalen øker når foretaket går med overskudd. Privatuttak føres til fradrag og fører til at egenkapitalen minker. En eneeier kan øke egenkapitalen ved å betale inn mer kapital til foretaket. Fordi eieren er fullt ut ansvarlig for gjeld, er det ikke noen formelle regler om størrelsen på eierens kapital og om hvor mye eieren kan ta ut fra bedriften.

Ansvarlig selskap Et ansvarlig selskap har to eller flere eiere. På samme måte som for enkeltpersonforetak er eierne fullt ut ansvarlige for selskapets forpliktelser. Hver eier har en egen kapitalkonto, og den samlede egenkapitalen i selskapet fremkommer ved at man summerer saldoen på egenkapitalkontoene. Vi har de samme reglene som for enkeltpersonforetak: Privatuttak reduserer egenkapitalen, og eierne kan øke kapitalinnskuddet ved innbetaling. Vi viser for øvrig til boka Grunnleggende regnskap.

Oppgaver Aktuelle oppgaver 5.1.–5.5 Sammendrag Egenkapitalen i aksjeselskaper består av Innskutt egenkapital:

Aksjekapital Overkurs

Opptjent egenkapital:

Annen egenkapital

Aksjeloven krever i § 3-4 at egenkapital og likviditet til enhver tid skal være forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten. Styret har etter aksjeloven handleplikt dersom det vurderer at selskapet ikke har tilstrekkelig egenkapital. Aksjekapitalen skal være minst kr 30 000, se asl. § 3-1. Et aksjeselskap kan øke aksjekapitalen ved •

nytegning av aksjer

•

fondsemisjon

Overkurs oppstår i de tilfellene der aksjonærene skyter inn mer enn pålydende verdi av aksjene (overkurs).

Annen egenkapital er den delen av årsoverskuddet som gjennom årene er blitt tilbakeholdt i selskapet. Et eventuelt årsunderskudd går til fradrag i denne posten. Et årsunderskudd skal først dekkes av Annen

egenkapital og et eventuelt Overkurs. Dersom det ikke er tilstrekkelig, skal resten av underskuddet føres opp som udekket tap på egen linje i balansen.

I asl. § 8-1 finner vi regler om hvor mye som maksimalt kan deles ut som utbytte til aksjonærene. Det kan bare deles ut beløp som overstiger disse to begrensningene 1

en teknisk beregning av utbyttegrunnlag og

2

en subjektiv vurdering om egenkapital og likviditet er forsvarlig etter utbytteavsetningen

Generalforsamlingen vedtar utbytte, men det kan ikke vedtas mer enn det styret foreslår eller godtar, se § 8-2.

Kontrollspørsmål 1

Hva er forskjellen på innskutt og opptjent egenkapital?

2

På hvilke måter kan et aksjeselskap øke

egenkapitalen?

3

Hva er en overkurs, og hva kan den brukes til?

4

Hvilke begrensninger gjelder for beregning av utbytte

(maksimalt utbytte) etter aksjeloven?

5

Hvilke regler gjelder for dekning av et årsunderskudd i

aksjeselskaper?

Oppgaver til kapittel 5 5.1 Adal AS har gjort ferdig årsoppgjøret, men har ikke fordelt årsoverskuddet. Vi henter disse opplysningene fra den foreløpige balansen per 31.12.x1: Sum eiendeler Aksjekapital (24 000 aksjer à kr 100) Annen egenkapital Årsoverskudd i 20x1 Gjeld

7 350 000 2 400 000 900 000 750 000 3 300 000

a) Hvor mye kan selskapet maksimalt dele ut som utbytte i kroner per aksje og i prosent? b) Gå ut fra at styret foreslår å dele ut et utbytte på kr 20 per aksje. Vis styrets forslag til disponering av årsoverskuddet.

5.2 Fra Saga AS henter vi disse opplysningene per 31.12.x2: Sum eiendeler Sum gjeld Aksjekapital (350 aksjer à kr 1 000) Annen egenkapital Årsoverskudd

18 655 000 16 905 000 350 000 700 000 700 000

Styrelederen foreslår å dele ut kr 2 000 per aksje i utbytte. Vinteren og våren 20x3 sliter selskapet med dårlig likviditet, og periodevis klarer det ikke å gjøre opp gjelden sin ved forfall. a) Er dette forslaget forenlig med aksjeloven? Hvilke bestemmelser i aksjeloven kan eventuelt være til hinder for utdelingen som du beregnet under spørsmål b)? Drøft utbyttepolitikken i selskapet og kom med din egen anbefaling. b) Du bes komme med forslag til disponering av årsresultatet.

5.3 Cedra AS er nesten ferdig med årsoppgjøret for 20x1, men styret har ikke tatt stilling til hvordan årsunderskuddet skal behandles. Du får disse opplysningene: Sum eiendeler Sum gjeld Aksjekapital (27 000 aksjer à kr 10) Annen egenkapital Årsunderskudd

3 800 000 3 150 000 270 000 560 000 180 000

a) Hvor stor er egenkapitalen per 31.12.x1 før eventuell utdeling av utbytte? b) Hvor mye kan selskapet maksimalt dele ut i utbytte?

Gå ut fra at selskapet beslutter å dele ut kr 2 per aksje under spørsmål b). Selskapet har meget god likviditet. c) Vis hvordan kontoene for årsresultat, annen egenkapital og utbytte skal gjøres opp i forbindelse med årsoppgjøret for 20x1.

5.4 Vi henter disse opplysningene fra Kodal AS: Sum eiendeler (herav fordring på daglig leder kr 150 000) Sum gjeld Aksjekapital (112 500 aksjer à kr 10) Udekket tap (underskudd fra tidligere år) Årsoverskudd

9 900 000 8 135 000 1 125 000 100 000 740 000

Styret foreslår å dele ut maksimalt utbytte etter aksjeloven § 8-1 første ledd.

Daglig leder Line Hanche har et lån i selskapet på kr 150 000. Hun er ikke aksjonær i selskapet. a) Vis oppgjøret av de aktuelle kontoene. b) Drøft utbyttepolitikken i selskapet.

5.5 Oterbekk Hitec AS har kladdet en foreløpig balanse per 31.12.x1: Forskning og utvikling Utsatt skattefordel Langsiktige aksjer Lån til aksjonær Biler og inventar Varebeholdning Kundefordringer Bankinnskudd

300 000 50 000 250 000 120 000 350 000 450 000 275 000 245 000

Aksjekapital Overkurs Annen egenkapital Årsoverskudd Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld

2 040 000

400 000 50 000 185 000 500 000 375 000 530 000

2 040 000

Aksjekapitalen består av 400 aksjer à kr 1 000. Alle aksjene eies av Per Oterbekk, som også er styreleder. Etter grundige analyser er det vurdert at selskapet bør ha et bankinnskudd på minst kr 100 000. a) Beregn maksimalt utbytte og utarbeid styrets forslag til disponering av overskuddet når vi forutsetter at lån til aksjonær nedbetales med utbytte. b) Sett opp endelig balanse per 31.12.x1.

5.6 Gylne tider AS har utarbeidet en foreløpig balanse per 31.12.x1. Sammendrag av den følger nedenfor.

Eiendeler: Anleggsmidler Varebeholdning Kundefordringer Bankinnskudd

5 800 000 1 250 000 750 000 2 200 000 10 000 000

Egenkapital og gjeld: Aksjekapital Annen egenkapital Udisponert overskudd for 20x1 Gjeld

1 000 000 1 160 000 640 000 7 200 000 10 000 000

Styret ønsker å foreslå maksimalt utbytte for 20x1. Styret og aksjonærene har bestemt seg for at egenkapitalen minst skal utgjøre 25 % av totalkapitalen. a)

Vis styrets forslag til disponering av årsoverskuddet for 20x1.

b)

Sett opp endelig balanse per 31.12.x1.

Løsningsforslag til kapittel 5 5.1 Beregning av teknisk utbyttegrunnlag: Maksimalt utbytte etter asl. § 8-1 første ledd: Sum eiendeler – Sum gjeld – Aksjekapital Maksimalt utbytte etter den tekniske = beregningen

7 350 000 3 300 000 2 400 000 1 650 000

Oppgaven gir ikke grunnlag for å vurdere hva som er forsvarlig egenkapital og likviditet. I de fleste selskaper vil det ikke være forsvarlig å dele ut hele det tekniske utbyttegrunnlaget. a) Maksimalt utbytte med forbehold om forsvarlig egenkapital og likviditet: kr 1 650 000 Kroner per aksje: kr 1 650 000 / 24 000 = kr 68,75 Prosent: 100 % · 1 650 000 / 2 400 000 = 68,75 % b) Utbytte: kr 20 · 24 000 = kr 480 000 Styrets forslag til disponering: Til utbytte Til annen egenkapital

480 000 270 000

Sum

750 000

5.2 Beregning av teknisk utbyttegrunnlag: Maksimalt utbytte etter asl. § 8-1 første ledd: Sum eiendeler 18 655 000 Sum gjeld 16 905 000 – 350 000 – Aksjekapital Maksimalt utbytte etter den tekniske 1 400 000 = beregningen

a) Selskapet har meget liten egenkapital, og det er opplyst at det sliter med dårlig likviditet. Husk at kravet er at selskapet skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen av utbytte, jf asl. § 8-1 fjerde ledd. I dette tilfellet ville det stride mot aksjeloven å dele ut utbytte. b) Hele overskuddet må overføres til annen egenkapital.

5.3 a) Egenkapitalen 31.12.x1: kr (270 000 + 560 000 – 180 000) = kr 650 000 b) Beregning av teknisk utbyttegrunnlag: Maksimalt utbytte etter asl. § 8-1 første ledd: Sum eiendeler – Sum gjeld – Aksjekapital Maksimalt utbytte etter den tekniske = beregningen

3 800 000 3 150 000 270 000 380 000

Maksimalt utbytte blir en vurdering av hva som er forsvarlig egenkapital og gjeld. c) Utbyttet vil være 27 000 * 2 = 54 000 Nr.

Konto

2050 Annen egenkapital 2800 Avsatt utbytte 8800 Årsresultat

Saldobalanse Posteringer D K D K 360 000 234 000 54 000 180 000

Resultat D K

Balanse D K 126 000 54 000

180 000

d) Aktuelle paragrafer er § 3-4 «Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet» og § 8-1 fjerde ledd. Selskapet går med underskudd. Egenkapitalandelen er i tillegg forholdsvis lav. Nærmere opplysninger bør innhentes, men det synes som om styret i dette tilfellet bør nekte utdeling av utbytte.

5.4 a) Beregning av teknisk utbyttegrunnlag: Maksimalt utbytte etter asl. § 8-1 første ledd: Sum eiendeler – Sum gjeld – Aksjekapital

9 900 000 8 135 000 1 125 000

– Lån daglig leder Maksimalt utbytte etter den tekniske = beregningen

150 000 490 000

Det maksimale utbyttet er kr 490 000. Vi har ikke nok opplysninger til å vurdere om det er forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Dersom vi forutsetter at de er tilfredsstillende, vil posteringene bli slik: Nr.

Konto

2050 Annen egenkapital 2080 Udekket tap 2800 Avsatt utbytte 8800 Årsresultat

Saldobalanse D K

Posteringer D K 150 000

100 000

Resultat D K

100 000 490 000 740 000

Balanse D K 150 000

490 000 740 000

b) Årsoverskuddet er relativt stort, men gjelden i foretaket er også stor. I tillegg har selskapet tidligere gått med underskudd. Hvordan ser fremtidsutsiktene ut? Har selskapet problemer med likviditeten? Disse og andre spørsmål må besvares før det er mulig å vurdere utbyttepolitikken.

5.5 a) Beregning av maksimalt utbytte: Beregning av teknisk utbyttegrunnlag: Maksimalt utbytte etter asl. § 8-1 første ledd: Sum eiendeler – Sum gjeld – Aksjekapital – Lån daglig leder Maksimalt utbytte etter den tekniske = beregningen

2 040 000 905 000 400 000 0 735 000

Ifølge asl. § 8-1 andre ledd skal det også gjøres fradrag for lån til aksjonærer. Men ifølge § 8-1 andre ledd, tredje setning kommer ikke lånet til fradrag dersom det avvikles ved at utbytte benyttes til å nedbetale lånet. Vi forutsetter at en nødvendig del av utbyttet går til å «fjerne» lånet på kr 120 000.

Selskapet har per 31.12.x1 et bankinnskudd på kr 245 000. Av dette er det vurdert at kr 100 000 må benyttes til daglig virksomhet. Det vil si at ved årsskiftet kan maksimal utbetaling av utbytte være kr 145 000. Saldoen i banken vil naturlig nok endre seg etter nyttår. Derfor må styret ved generalforsamlingens beslutning om utbytte se til at det er tilstrekkelig med likviditet etter at utbyttet er blitt utbetalt.

Nedbetaling av lån vil ikke ha noe likviditetseffekt, og maksimalt utbytte vil dermed være kr 265 000.

Styrets forslag til disponering av årsoverskuddet: Avsatt til utbytte Overført annen egenkapital

265 000 235 000 500 000

b) Balanse per 31.12.x1 Eiendeler: Forskning og utvikling Utsatt skattefordel Langsiktige aksjer Lån til aksjonær Biler og inventar Sum anleggsmidler

300 000 50 000 250 000 120 000 350 000 1070 000

Varebeholdning Kundefordringer Bankinnskudd

450 000 275 000 245 000

Sum omløpsmidler

970 000

Sum eiendeler

2 040 000

Egenkapital og gjeld: Aksjekapital Overkurs Annen egenkapital

400 000 50 000 420 000

Sum egenkapital

870 000

Langsiktig gjeld

375 000

Avsatt utbytte

265 000

Øvrig kortsiktig gjeld

530 000

Sum egenkapital og gjeld

2 040 000

5.6 a) Sum eiendeler

10 000 000

–

Gjeld

7 200 000

=

Egenkapital

2 800 000

–

Egenkapitalkrav 25 %

2 500 000

=

Maksimalt utbytte

300 000

Ved å avsette kr 300 000 i utbytte vil selskapet innfri kravet om en egenkapitalandel på 25 %. Vi forutsetter at kravet om en forsvarlig egenkapital dermed er oppfylt.

Selskapet har en beholdning av likvider på kr 2 200 000 per 31.12.x1. Likviditeten ser veldig bra ut. Vi kan likevel ikke uten videre konkludere med at kravet om en forsvarlig likviditet er oppfylt. Her vil det være nyttig å se på likviditetsbudsjettet for 20x2.

Under forutsetning av at både kravet til egenkapital og likviditet er oppfylt, vil styret foreslå følgende disponering av årsoverskuddet: Avsatt til utbytte

300 000

Overført annen egenkapital

340 000 640 000

b) Endelig balanse per 31.12.20x1 Eiendeler: Anleggsmidler

5 800 000

Varebeholdninger

1 250 000

Kundefordringer

750 000

Bankinnskudd

2 200 000

Sum eiendeler

10 000 000

Egenkapital og gjeld: Aksjekapital

1 000 000

Annen egenkapital

1 500 000

Avsatt utbytte Ă˜vrig gjeld Sum egenkapital og gjeld

300 000 7 200 000 10 000 000