Issuu on Google+


0000 Primus League Alpha.book Page 7 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

Innhold

kapittel 1 etikk, økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettverk og nettverksteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Instrumentelt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettverksperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mekanisk eller organisk virkelighet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mekanisk virkelighetsoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Organisk virkelighetsoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et globalt, frivillig nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomi som moralvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samspillet mellom økonomi, natur, individ og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel på etiske forbrukervalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 14 15 16 17 20 20 23 26 31 33 37 38

7

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 8 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

innhold

kapittel 2 teorier om etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utilitarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etisk egoisme versus utilitarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikk av konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Handling ut fra andre motiver enn maksimal nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . Den naturalistiske feilslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal trekkes inn i nyttevurderingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vanskelig å måle nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskontering av fremtidig nytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prioritere nytte fremfor andre verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Immanuel Kant og det kategoriske imperativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikk av pliktetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forutsetter vilje til fornuft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moralnormer bestemmes av det enkelte individ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lite konkrete normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normkonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan føre til uønskede konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er basert på et antroposentrisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dygdsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikk av dygdsetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sterke og svake vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogetikk i praksis – Diskursetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikk av diskursetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etiske vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyseverktøy basert på nytteetikk og pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler på pliktetisk analyse innenfor økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . Konsekvensetisk analyse av problemstillinger innenfor økonomi og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

© Gyldendal Norsk Forlag 2013

41 42 43 44 46 47 47 47 48 48 49 49 49 51 52 52 52 53 53 54 54 54 56 56 57 58 60 60 61 63 65 67 68


0000 Primus League Alpha.book Page 9 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

innhold

kapittel 3 etikk og menneskesyn i økonomisk teori . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etisk egoisme og den usynlige hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . John Stuart Mill og «The economic man» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvensetikk og klassisk økonomisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Neoklassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den marginalistiske revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alfred Marshall og «The Social Man» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utilitarisme og neoklassisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økologisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dygdsetikk og det økologiske menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kretsløpsøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra lineære til sirkulære verdikjeder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra konkurranse til samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra verdimonisme til verdipluralisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnleggende endringer fremfor symptombehandling . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel på etiske forbrukervalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kapittel 4 globalisering, multinasjonale bedrifter og globalt ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er globalisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drivkrefter bak globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Multinasjonale selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Globale prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdenserklæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spesialkonvensjoner – frihet eller tvang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brundtland-rapporten – bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svak og sterk bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er et bærekraftig samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frivillige nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Agenda 21 og partnerskapsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70 70 71 72 72 75 75 76 76 77 78 79 80 82 84 85 87 89 90

92 92 93 93 95 96 97 97 98 98 98 99 101 101 102 103 104 108 110 111 9

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 10 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

innhold

kapittel 5 bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr det å ta samfunnsansvar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ISO og samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsansvar og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktorer som påvirker bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . The Shareholder Perspective – Milton Friedman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stakeholder-teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsansvar integrert i bedriftens verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . To perspektiver på bedriftens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvarspyramiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomisk ansvar (påkrevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Juridisk ansvar (påkrevet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etisk ansvar (forventet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Filantropisk ansvar (ønskelig) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den tredelte bunnlinje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drivkrefter bak samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Implementering av samfunnsansvar: 7 prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1. Ansvarlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Åpenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Etisk atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Respekt for interessentenes interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5. Respekt for rettssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Respekt for internasjonale atferdsnormer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. Respekt for menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rolle/ansvarsmatrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsansvar og strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10

© Gyldendal Norsk Forlag 2013

113 113 114 116 118 118 120 122 123 124 125 126 126 126 127 129 131 132 132 132 132 133 133 133 133 134 134 135 136


0000 Primus League Alpha.book Page 11 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

innhold

kapittel 6 bedrifters miljøansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøledelse – samspillet mellom økonomi og natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor miljøledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Juridisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomisk begrunnelse for økte miljøkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det lovpålagte miljøarbeidet i bedriftene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøledelsessystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er et miljøledelsessystem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler på miljøledelsessystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ISO-standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EMAS – Eco-Management and Audit Scheme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøfyrtårn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljømerking av produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljø i bygg og anleggssektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler på produktmerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EPD – miljødeklarasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svanemerket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ø-merket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rapportering og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klimakvoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mer om ISO-standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ISO 14 001 Miljøstyringssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ISO 14 004 Miljøstyringssystemer – Generelle retningslinjer om prinsipper, systemer og understøttende teknikker . . . . . . . . . . . . ISO 14 040 Miljøstyring – Livsløpsvurdering – prinsipper og rammeverk . . ISO 14 044 Miljøstyring – Livsløpsvurdering – krav og retningslinjer . . ISO 14 063 Miljøstyring – Miljøkommunikasjon – retningslinjer og eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ISO 19 011 Retningslinjer for revisjon av systemer for kvalitetsog/eller miljøstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

138 138 139 140 142 142 143 144 145 145 147 147 149 150 151 152 153 153 154 154 155 157 158 158 159 159 159 160 160 161 162

11

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 12 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

innhold

kapittel 7 verdibasert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelse, etikk og samfunnsoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelse og bærekraftige samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelse og utilsiktede konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelse og verdikonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelse og autentisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettverksteori og dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogfilosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogiske prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kafédialog som ledelsesverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

165 167 173 176 178 181 184 185 187 192 195 197

kapittel 8 oppsummering med blikk for etiske utfordringer i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre hovedutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra kvantitativ vekst til kvalitativ utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

200 202 205 208 208

litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 navneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218

12

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 113 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

[start kap]

kapittel 5

Bedriftens samfunnsansvar

I dette kapitlet blir følgende temaer behandlet:     

Samfunnsansvar Stakeholder-teori Ansvarspyramiden Den tredelte bunnlinjen Samfunnsansvar og strategi

Innledning I dette kapitlet skal vi ta for oss begreper og prinsipper med relevans for samfunnsansvar og diskutere hvordan de kan omsettes til praktisk handling. Målet er å utvikle kunnskap om hvordan bedriftene kan ta hensyn til samfunnets interesser i vid betydning. Det vil si at bedriftene også skal bidra til en bærekraftig utvikling i naturen. Det å ta hensyn til det samfunnet bedriften virker i, og til innvirkningen på miljøet, vil i økende grad bli en viktig del av bedriftslederes hverdag. Dette er delvis en refleksjon over den økende erkjennelsen av behovet for å sikre sunne økosystemer, sosial likhet og god organisasjonsstyring. På lang sikt vil graden av suksess i næringslivet avhenge av at bedriftene tar hensyn til de lokale, regionale og globale økosystemene.

113

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 114 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5 Interessen for bedriftenes samfunnsansvar er økende. Det er det flere årsaker til. Kunnskap om hvordan ulike aktiviteter påvirker omgivelsene, er én forklaring. En annen forklaring er at økt tilgang på informasjon om bedriftenes handlemåter både i Norge og i utlandet har ført til hyppigere omtale av negative hendelser i media. En tredje forklaring er at aktørene på markedet, for eksempel leverandører, kunder, långivere og konkurrenter, vektlegger samfunnsansvar mer enn tidligere. Selv om det er stor variasjon i hvordan samfunnsansvar blir praktisert, er det i dag en klar tendens til at bedrifter, offentlige etater og organisasjoner blir stadig mer bevisst behovet for og fordelene ved samfunnsansvarlig ledelse. Det er derfor viktig å gi begrepet samfunnsansvar et så konkret og meningsfullt innhold at det uten for store problemer kan omsettes i praktisk handling.

Hva betyr det å ta samfunnsansvar? Innledningsvis kan vi si at samfunnsansvar innebærer at bedriftenes strategi og praktiske handlinger tar hensyn til hva som er lønnsomt, hva som tjener samfunnets interesser, og hva som bidrar til bærekraftige økosystemer. Bedriftens samfunnsansvar er den norske betegnelsen for det engelske begrepet Corporate Social Responsibility (CSR). Bedriftens samfunnsansvar kan defineres som bedriftens sosiale og miljømessige ansvar. Praktisering av CSR i den daglige virksomheten er frivillig, men alle bedrifter er pliktige til å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer i.

114

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 115 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar

Spørsmål til ettertanke Gi eksempler på bedrifter som tar samfunnsansvar gjennom forbedring av produkt- eller tjenestetilbudet. Gi eksempler på bedrifter som bruker en del av overskuddet til gode formål. Hvilken type tiltak mener du er viktigst?

Det finnes imidlertid ingen allment akseptert definisjon av hva CSR innebærer. Følgende beskrivelser eller argumenter går igjen i de ulike definisjonene av bedriftens samfunnsansvar: 

  

Bedriften har et ansvar som går ut over å tjene penger på produksjon og salg av varer og tjenester. Bedriften har ansvar for å bidra til å løse samfunnsrelaterte problemer, spesielt de som bedriften har vært med på å forårsake. Bedriftens ansvarsområde overskrider eiernes interesser. Bedrifter har innvirkning på mer enn rene markedstransaksjoner. Bedriften er forankret i verdier som overskrider rene økonomiske vurderinger.

115

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 116 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5

DEFINITIONS OF CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR) Kotler and Lee (2005, p.3)

Corporate social responsibility is a commitment to improve community wellbeing through discretionary business practices and contributions of corporate resources.

(Harvard Kennedy School of Government)

We define corporate social responsibility strategically. CSR encompasses not only what companies do with their profits, but also how they make them. It goes beyond philanthropy and compliance and addresses how companies manage their economic, social, and environmental impacts, as well as their relationships in all key spheres of influence: the workplace, the marketplace, the supply chain, the community, and the public policy realm.

(Business for Social Responsibility)

Operating a business in a manner that meets or exceeds the ethical, legal, commercial, and public expectations that society has of business.

Wikipedia

CSR is a concept whereby organizations consider the interests of society by taking responsibility for the impact of their activities on customers, suppliers, employees, shareholders, communities and other stakeholders, as well as the environment. This obligation is seen to extend beyond the statutory obligation to comply with legislation and sees organizations voluntarily taking further steps to improve the quality of life for employees and their families as well as for the local community and society at large.

(Hohnen and Potts, 2007)

CSR should be seen as the way that firms – working with those most affected by their decisions (often called "stakeholder") – can develop innovative and economically viable products, processes and services within core business processes, resulting in improved environmental protection and social conditions.

Working definition, ISO 26000 Working Group on Social Responsibility, Sydney, February 2007 (Hohnen and Potts, 2007)

Social responsibility (is the) responsibility of an organisation for the impacts of its decisions and activities on society and the environment through transparent and ethical behaviour that is consistent with sustainable development, and the welfare of society; takes into account the expectations of stakeholder; is in compliance with applicable law and consistent with international norms of behaviour; and is integrated throughout the organisation.

Angelidis and Ibrahim (1993) in Brønn 2001

Corporate social actions whose purpose is to satisfy social needs.

Figur 5.1 Eksempler på definisjoner av CSR

ISO og samfunnsansvar ISO er en verdensomspennende sertifiseringsorganisasjon som har utgitt en rekke standarder som er vel definert og internasjonalt akseptert som kvalitetssikringsstandarder. I Norge er det Norsk Standardiseringsforbund som ivaretar rettighetene til ISO. I 2010 kom det en ISO standard (NS-26 000: 2010) 116

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 117 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar som gir veiledning i hvordan samfunnsansvar kan implementeres i bedrifter og organisasjoner.

International Organization for Standardization (ISO) er en internasjonal standardiseringsorganisasjon som utgir standarder innenfor en rekke områder. «ISO» kommer fra det greske ordet for «lik» og er ikke et akronym for organisasjonens navn.

Veiledningen definerer samfunnsansvar som noe mer enn det å sikre lønnsom drift og det å gi penger til gode formål (filantropi). Formålet er å hjelpe bedrifter og organisasjoner til å gå lenger enn loven krever i arbeidet med å bidra til bærekraftig utvikling. Samfunnsansvar blir av ISO definert som det ansvar en organisasjon har for innvirkningen av dens beslutninger og aktiviteter (produkter, tjenester og prosesser) på samfunn og miljø, og som utøves ved å utvise åpen og etisk atferd som   

bidrar til bærekraftig utvikling, herunder helse og velferd i samfunnet, tar hensyn til forventningene fra interessenter, er i samsvar med gjeldende lov og forenelig med internasjonale atferdsnormer, og er integrert i hele organisasjonen og praktiseres i organisasjonens alle forhold som organisasjonen utøver innenfor sin innflytelsessfære (NSISO 26 000, s. 4).

For å unngå at samfunnsansvar ikke bare blir tomme ord på bedriftenes hjemmesider, må bedriftene i tillegg til kunnskap ha vilje til å implementere samfunns- og miljømessige forhold i strategiske planer og daglige beslutninger og handlinger. Økt fokus på samfunnsansvar fører til at bedriftene i tillegg til å kjenne til hvilke lover som gjelder på ulike områder og i forskjellige land, også må skaffe seg oversikt over hvilke etiske normer og verdier som er

117

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 118 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5 sentrale i de markedene de operer i. Samfunnsansvar forutsetter dermed økt bevissthet om både juridiske og etiske rammebetingelser for bedriftens funksjon og rolle i samfunnet.

Samfunnsansvar og bærekraft Samfunnsansvar og ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling blir ofte brukt synonymt, det vil si at det i liten grad blir presisert hva som skiller disse to begrepene fra hverandre. Bærekraftig utvikling betyr et krav om at nåtidens behov må tilfredsstilles innenfor økologiske rammebetingelser som sikrer at fremtidige generasjoner ikke får redusert sine muligheter til å få oppfylt sine behov. Vi kan dermed konstatere at bærekraftig utvikling har tre gjensidig avhengige dimensjoner: økologi, samfunn og økonomi. For å løse fattigdomskrisen må økonomisk utvikling baseres på sosial rettferdighet og økologiske rammebetingelser.

Faktorer som påvirker bedriftens samfunnsansvar Før vi går videre, slår vi fast en nærmest selvsagt oppdagelse. Alle bedrifter, store og små, er avhengige av input fra samfunnet i form av kapital og arbeidskraft samtidig som bedriftene påvirker omgivelsene gjennom de varene og tjenestene de produserer og tilbyr på markedet. Bedriftene er også avhengige av tilførsler av ressurser hentet fra naturen. Gjennom de enkelte stadiene i verdikjeden skapes det avfall og restprodukter som tilbakeføres til naturen, ofte i form av forurensning. På denne måten påvirker privat og offentlig næringsliv både natur og samfunn. På grunn av økende internasjonal handel er virkningene ikke avgrenset til den regionen bedriften er plassert i, andre regioner i fjerntliggende land blir også berørt. Det er ikke uvanlig at bedrifter i Norge får råvarer og halvfabrikata fra land i Afrika eller Asia.

118

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 119 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar

Spørsmål til ettertanke På hvilken måte kan bedrifter som flytter produksjonen til lavkostland med svake miljøkrav, ta samfunnsansvar?

I konfeksjonsbransjen er det for eksempel vanlig at deler av produksjonen plasseres i land der kostnadsnivået er mye lavere enn hos oss. Et annet eksempel er at kraftfôr til landbruket importeres fra land i Sør-Amerika. Produkter som er produsert i Norge, selges også over et stort internasjonalt marked. Vi kan dermed slå fast at norske bedrifter er blitt en integrert del av en globalisert økonomi. Denne utviklingen har både positive og negative sider. Når markedene blir større, øker også mulighetene for økt omsetning og fortjeneste, og samtidig skapes det verdifulle arbeidsplasser i lokalsamfunn der norske bedrift etablerer seg i utlandet. Dersom arbeiderne tilbys lave lønninger og helseskadelige arbeidsforhold, kan det også ha negative bivirkninger. Dersom produksjonen flyttes til land uten strenge miljøkrav, kan resultatet bli økt negativ innvirkning på miljøet. Den økte interessen for problemstillinger i tilknytning til bedriftens sosiale ansvar (CSR) kan forstås som en reaksjon mot at bedriftene ensidig prioriterer aksjeeiernes lønnsomhetskrav foran miljø- og samfunnsansvar. Temaer som menneskerettigheter, miljø, forbrukervern og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser er fokusområder for mange bedrifter i dag. For mange bedrifter er det å vise samfunnsansvar et virkemiddel til å styrke sin posisjon på markedet, men det handler også om mer enn å bygge bedriftens omdømme overfor kunder, leverandører og egne ansatte. Samfunnsansvar kan være noe som ligger til grunn for bedriftens grunnleggende visjoner og strategier og er uttrykk for dens ansvar som samfunnsaktør. Vi kan dermed si at lover og regler, endringer i markedets holdninger og økt fokus på etiske verdier til sammen har ført til økt fokus på bedriftens samfunnsansvar.

119

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 120 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5

Lover og regler

Markedets preferanser

Bedriftens samfunnsansvar

Etisk begrunnelse

Figur 5.2 Ulike perspektiver på samfunnsansvar

Hva samfunnsansvar betyr, endrer seg i takt med forventningene i et samfunn i en bestemt tidsperiode. Et mulig svar er at bedriften tar ansvar gjennom å maksimere overskuddet. På den måten bidrar den til samfunnet med arbeidsplasser, skattepenger, varer og tjenester. Et annet svar er at samfunnsansvar først og fremst er knyttet til filantropiske aktiviteter. Det vil si å bruke en del av overskuddet til å støtte opp om samfunnsnyttige tiltak som veldedige organisasjoner, lokale kulturtiltak og idrettslag.

The Shareholder Perspective – Milton Friedman Det verken er eller kan være forskjell mellom det å drive en lønnsom bedrift og det å drive sosialt ansvarlig, fordi sosialt ansvar innebærer å sørge for høyest mulig profitt. Milton Friedman

Milton Friedman var talsmann for at bedriftenes viktigste oppgave var å sikre eierne maksimal avkastning på investert kapital. Friedman hevdet i sin berømte artikkel fra 1970 at bedriftenes eneste samfunnsansvar var å sørge for aksjeeiernes interesser. Slagordet var: The business of business is business. Friedman var med andre ord en viktig representant for ny-klassisk økonomi, som vi omtalte i kapittel 3.

120

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 121 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar Bedriftenes samfunnsansvar blir da å øke profitten (shareholder value), dette vil så igjen bli det beste for samfunnet helhetlig sett. Bedriftsledere i aksjeselskaper og lignende selskaper som gir gaver til gode formål, visse sponsorater som ikke kan begrunnes ut fra en økonomisk profittmålsetting, bør kunne forklare hvorfor ledelsen skal bestemme dette og ikke aksjonærene (eierne av bedriften). Det vil si at man ikke kan gi bort andres penger sånn uten videre.

Milton Friedman (1912–2006) var en amerikansk økonom. Han er kjent for å være en sterk tilhenger av en fri markedsøkonomi. Friedman argumenterte for større frihet for enkeltmennesket. Han mente at myndighetene i alle vestlige land, også USA, dominerer det økonomiske livet for mye.

Friedmans syn forutsetter at profittmotivet (mest mulig utbytte til eierne) er det viktigste insentivet for å oppnå en høyest mulig effektivitet. Med økonomisk lønnsomhet forstår vi den positive forskjellen mellom inntekter og kostnader. Salgsprisen på et produkt må over tid være høyere enn de samlede produksjonskostnadene. I ettertid har mange stilt spørsmål ved hvilke betingelser som må være til stede for at økonomisk lønnsomhet skal bidra positivt til oppnåelse av prioriterte målsettinger av individuell og samfunnsmessig karakter. Problemene oppstår når de økonomiske målene overskygger alle andre hensyn. Friedman har også selv modifisert sitatet ovenfor ved å komme med en tilføyelse som innebærer at bedriftene er nødt til å underordne seg gjeldende lover og de etiske normene som gjelder i samfunnet. Konklusjonen må bli at økonomiske lønnsomhetsbetraktninger må ses i sammenheng med andre verdier og målsettinger dersom det samlede resultatet skal være til det beste for bedrift, individ, samfunn og natur. Det finnes mange gode grunner til at det verken eksisterer en entydig eller nødvendig sammenheng mellom det som gir den

121

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 122 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5 høyeste profitten for den enkelte aktør, og det som bidrar til de beste fellesskapsløsningene. Det er heller ikke gitt at det som er lønnsomt på kort sikt, vil tjene de langsiktige interessene.

Stakeholder-teori Stakeholder-teori er motpolen til shareholder-teori. Edward Freeman introduserte begrepet stakeholder i boken Strategic Management – A Stakeholders Approach i 1984. I motsetning til Friedman mener Freeman at bedriftens oppgaver i samfunnet overskrider kortsiktige lønnsomhetsmål. For å sikre at beslutninger ivaretar bedriftens utvidede ansvar mente Freeman at alle bedrifter bør ha en klar idé om hvilke samfunnsoppgaver den skal prioritere. Det utvidede ansvaret forutsetter at beslutningstakerne ser forretningsstrategi, bedriftenes miljø- og samfunnsansvar i sammenheng. For å få oversikt over de sammenhengene bedriften står i, mente Freeman at en «stakeholder»tilnærming var mer egnet enn en ensidig vektlegging av avkastningen av investert kapital til bedriftens «shareholders». Det engelske begrepet «stakeholders» blir på norsk oversatt til «interessenter». Ifølge Freeman omfatter bedriftens interessenter aktører innenfor økonomi, samfunn og natur. Freeman definerer en interessent som en aktør eller gruppe av aktører som kan påvirke bedriftens måloppnåelse, eller som er blitt påvirket av bedriftens virksomhet i vid betydning.

Spørsmål til ettertanke Hvilke fordeler og ulemper tror du en overgang til stakeholderteori kan få for en bedrift?

I motsetning til Friedmans ensidige fokus på profittmaksimering utvider Freeman bedriftens ansvarsområde til å gjelde alle interessentene. Dette med-

122

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 123 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar fører blant annet at bedriften må kartlegge de viktigste interessentene og systematisk gå gjennom hvordan virksomhetens målsettinger og handlingsplaner berører de enkelte aktørene. Deretter blir det utviklet handlingsplaner som ivaretar interessene til de berørte partene. Av definisjonen fremgår det at interessentene er gjensidig avhengige av hverandre. For å sikre optimal informasjonsflyt er det viktig å etablere velfungerende kommunikasjonskanaler mellom de viktigste aktørgruppene.

Competitors

Government

Customers

Shareholders

Firm

Employees

Suppliers

Civil society

Figur 5.3 Stakeholdermodell (Freeman 1984)

Samfunnsansvar integrert i bedriftens verdigrunnlag I 1992 lanserte den tyske økonomen Waldemar Hopfenbeck en teori som representerte et dramatisk brudd med etablert bedriftsøkonomi og Milton Friedmans syn. Hopfenbeck mente at bedrifter har et samfunnsansvar som går ut over det å tjene mest mulig penger. I likhet med Freeman argumenterte han for at bedriftene er ansvarlige overfor alle interessentgruppene, ikke bare eierne.

123

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 124 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5

Waldemar Hopfenbeck (1944–) er professor i markedsføring i München. Han var en av de første bedriftsøkonomene i Europa som utarbeidet en helhetlig teori for miljø- og samfunnsansvarlig markedsføringsledelse. Teorien bygger på et holistisk vitenskapssyn der tverrfaglig samarbeid står sentralt. Han argumenterer også for at plan- og markedsøkonomi ikke er egnet til å løse dagens komplekse utfordringer, det er behov for et tredje alternativ basert på partnerskapsavtaler.

For å fange opp disse sammenhengene mente Hopfenbeck at bedrifter må studeres som en integrert del i et større sosialt og økologisk nettverk. På denne måten kan alle bedriftens problemstillinger vurderes ut fra flere perspektiver. Det vil si at det ofte er nødvendig å knytte sammen økonomisk, teknologisk, naturvitenskapelig og humanistisk kunnskap for å utarbeide helhetlige og langsiktige løsninger. For at markedsøkonomien skal fungere, er det viktig at alle aktørene kan stole på hverandre. Vektlegging av etiske prinsipper som medansvar og respekt for naturens egenverdi står sentralt i Hopfenbecks argumentasjon. Du skal alltid handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenelige med fortsettelsen av sivilisert menneskelig liv på jorden. Det vil si at miljø- og samfunnsansvar bør være integrert i bedriftenes verdigrunnlag og ikke bare et middel for å oppnå økt konkurransekraft.

To perspektiver på bedriftens samfunnsansvar Det finnes flere tilnærminger til hvordan bedriften skal håndtere det utvidede ansvarsområdet i praktisk handling. I det følgende skal vi se nærmere på to av de mest innflytelsesrike bidragene innenfor CSR. Carrolls ansvarspyramide er brukt som referanse i utallige bedriftsrapporter om hvordan de håndterer miljø- og samfunnsutfordringene i praksis. Elkingtons utvidelse av bedriftens bunnlinje til en «tripple bottom line», som omfatter mennesker og miljø i til-

124

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 125 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar legg til økonomisk lønnsomhet, er blitt et innarbeidet begrep i både teori og praksis. Vi skal se nærmere på hva de to synene på samfunnsansvar innebærer.

Ansvarspyramiden Den amerikanske økonomen Archie Carroll mente at bedriftenes ansvarsområde i tillegg til økonomi omfattet juss, etikk og filantropi. Selv om de fire verdidimensjonene er uløselig forbundet med hverandre, oppstår det ofte sterke spenninger mellom dem. En viktig utfordring for lederne er å finne løsninger som balanserer forholdet mellom de ulike verdiene.

Archie B. Carroll (1941–) har doktorgrad i bedriftsledelse fra Florida State University. Han har hatt en fremtredende rolle i arbeidet med å innføre etikk og samfunnsansvar som temaer i økonomistudiene ved handelshøgskoler og universiteter over hele verden. Carroll er spesielt kjent for banebrytende bidrag innenfor ansvarshierarkiet, interessentteori og moralsk ledelse.

Filantropisk ansvar

Etisk ansvar

Juridisk ansvar

Økonomisk ansvar

Figur 5.4 Ansvarspyramiden (Carroll 1991: 42)

125

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 126 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5

Økonomisk ansvar (påkrevet) Bedriftenes grunnleggende samfunnsansvar er ifølge Carroll å bidra til at tilgjengelige ressurser blir utnyttet mest mulig effektivt. Han hevder at bedrifter, i et historisk perspektiv, ble etablert for å sørge for en best mulig forvaltning av de tilgjengelige ressursene. I de senere år må fornuftig ressursforvaltning skje innenfor rammebetingelser gitt av økonomisk lønnsomhet, juridiske bestemmelser og gyldige etiske normer.

Juridisk ansvar (påkrevet) Juridisk ansvar innebærer at bedriftene er forpliktet til å følge lover og regler som er vedtatt av myndighetene. Alle bedrifter må, ifølge Carroll, overholde samfunnets vedtatte lover og reguleringer. Begrunnelsen er at myndighetene definerer spilleregler som sørger for at fellesskapets interesser blir ivaretatt, noe som ikke vil skje dersom de økonomiske aktørene kun handler ut fra kortsiktige lønnsomhetsbetraktninger. Bedriftene har ikke bare ansvar for å sikre effektiv ressursutnyttelse gjennom profitabel drift. De har også ansvar for å overholde juridiske lover og bestemmelser. Den sosiale kontrakten mellom bedrifter og samfunnet innebærer at bedriftene forutsettes å handle innenfor de juridiske rammene.

Etisk ansvar (forventet) Etisk ansvarlighet innebærer at bedriftene bør gjøre mer enn det loven krever. De bør i tillegg følge samfunnets aksepterte etiske normer og verdier. En årsak til at etiske verdier og normer i et samfunn ofte avviker fra juridiske lover og regler, er at etiske endringer i en kultur som regel går foran og ligger til grunn for justeringer av de juridiske bestemmelsene. De etiske normene i et samfunn skiller seg i tillegg fra de juridiske lovene fordi de ofte gjelder forhold som det verken er mulig eller ønskelig å regulere juridisk. Dette gjelder for eksempel den etiske normen om at aktørene i markedet bør opptre på en slik måte at den gjensidige tilliten ikke forvitrer. Som andre eksempler nevner Carroll (1991) at forskjellige frivillige organisasjoner som arbeider med 126

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 127 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar miljø, menneskerettigheter og forbrukerspørsmål, medvirker til å endre holdningene i samfunnet. I neste omgang kan resultatet bli at lovverket endres i samme retning. Carroll påpeker at det går et viktig skille mellom det å kjenne til etiske normer og verdier og det å praktisere dem. Han argumenterer for at etisk ansvarlige bedriftsledere forener de to tilnærmingene gjennom å praktisere Aristoteles’ dygdsetikk. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å velge handlinger som øker den totale nytten (konsekvensetikk), eller følge gyldige etiske prinsipper (pliktetikk), det er i tillegg nødvendig å utvikle lederens moralske karakteregenskaper. Selv om økonomisk og juridisk ansvarlighet ofte bygger på etiske begrunnelser, vil etiske verdier i mange situasjoner overskride de handlingsnormene som følger av disse formelle kravene. Carroll hevder at etisk ansvarlighet omfatter normer og verdier som forbrukere, ansatte, eiere, konkurrenter og samfunnet generelt oppfatter som rimelige og rettferdige. Det vil med andre ord si at når bedriftene opptrer etisk riktig, vil de også oppnå legitimitet på markedet. Det er viktig å poengtere at bedriftene ikke er etisk ansvarlige for å løse alle typer sosiale problemer. De er først og fremst ansvarlige for å løse problemer de selv har vært med på å skape, og de er ansvarlige for å hjelpe til med å løse sosiale og samfunnsmessige problemer som skyldes virksomheten i vid betydning. Ut fra denne formuleringen kan vi slutte at bedriftene er forpliktet til å være oppmerksomme på eventuelle negative bivirkninger av virksomheten. I tillegg til miljøproblemer kan det også oppstå negative samfunnsmessige virkninger. Det etiske kravet viser til at bedriftene er moralsk forpliktet til å bidra til å løse de problemene de har vært med på å skape. Dette blir ofte betegnet som prinsippet om at «forurenser betaler».

Filantropisk ansvar (ønskelig) På det høyeste nivået plasserer Carroll filantropisk ansvar, som innebærer at bedriftene oppfordres til å bruke en del av overskuddet til å finansiere positive samfunnsprosjekter. Filantropisk ansvar kan for eksempel være å støtte kulturelle eller sosiale formål. Ved å etterleve moralske standarder og proaktivt

127

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 128 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5 støtte opp om samfunnsnyttige prosjekter skaper bedriftene positive relasjoner til omgivelsene. Ideen bak kan være at det filantropiske engasjementet i det lange løp vil styrke bedriftens omdømme og dermed konkurransekraft. Selv om det kan oppstå både positive og negative samfunnsvirkninger av økonomisk virksomhet på de tre foregående nivåene i ansvarshierarkiet, er det filantropiske (uegennyttige) nivået av særlig stor betydning. Ut fra det vi har sagt foran, er en bærekraftig økonomi avhengig av et konstruktivt samspill med både naturen og kulturen. For å sikre kulturen livskraft og vitalitet kreves det tilførsler av økonomiske midler. Filantropisk støtte til kulturlivet er dermed et viktig bidrag til å sikre utviklingen av en fri kultur. Vi oppfatter filantropiske overføringer til kulturlivet som vesensforskjellig fra både veldedighet og sponsorvirksomhet. En bedrift som er seg bevisst sitt filantropiske ansvar, er ikke bare opptatt av å etterleve samfunnets økonomiske, juridiske og etiske krav. Den er i tillegg innstilt på å bidra aktivt til en positiv kulturell utvikling. Carroll hevder for eksempel at … philanthropy includes business contributions of financial resources or executive time, such as contributions to the arts, education, or the community. Carroll 1991: 42

Skillelinjen mellom filantropisk og etisk ansvar kan dermed sies å være at The former are not expected in an ethical or moral sense. Communities desire firms to contribute their money, facilities, and employee time to humanitarian programs and purposes, but they do not regard the firms as unethical if they do not provide the desired level. Carroll 1991: 42

Det er derfor av avgjørende betydning at de midlene som overføres fra næringslivet til kulturen, blir gitt i form av gaver som ikke er beheftet med noen form for betingelser. De må i ordets egentlige betydning være hva vi vil kalle gave – for alt annet vil berøve […] kulturlivet dets raison d’être, dets selvstendighet og frihet. Hegge 1988: 227

128

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 129 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar Det filantropiske nivået i ansvarspyramiden fokuserer dermed på outputforbindelsen mellom økonomi og kultur. Dersom det filantropiske nivået mangler, vil kulturens vitalitet og livskraft være totalt avhengig av offentlige støttetiltak. Tendensen til at det offentlige i økende grad også er begynt å stille krav om økonomisk avkastning av sine overføringer til kulturelle institusjoner, gjør problemstillingen særlig alvorlig.

Den tredelte bunnlinje Den engelske økonomen John Elkington utviklet og lanserte begrepet den tredelte bunnlinje (the triple bottom line) på midten av 1990-tallet. Den tredelte bunnlinje påpeker at bedriftenes ansvar ikke bare er knyttet til økonomiske verdier, de har også ansvar for å bidra til en bærekraftig natur og sosial rettferdighet. Elkington bygger sin forståelse av sammenhengen mellom næringsliv og samfunn på et nettverksperspektiv. Dette kommer tydelig frem gjennom påpekningen av at økonomiske, økologiske og sosiale utfordringer bare kan løses gjennom dialogbasert samspill mellom aktørene på markedet (jf. diskursetikk). At bunnlinjen er tredelt, innebærer at bedriftene rapporterer om økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige forhold. De tre ansvarsområdene skal støtte opp under de visjoner og verdier som bedriften legger til grunn for sin virksomhet. Hvilke og hvor mange parametere innenfor hvert område som rapporteres, avhenger av bransje, interessentenes ønsker og virksomhetens ambisjoner.

John Elkington (1949–) er kjent for å ha introdusert begrepet «The triple bottom line» (den tredelte bunnlinje) innenfor forskning og næringsliv. Den tredelte bunnlinje viser til sammenhengen mellom økonomisk velstand, økologisk kvalitet og sosial rettferdighet.

129

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 130 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5

Økonomi

Samfunn

Miljø

Figur 5.5 Den tredelte bunnlinje

Den tredelte bunnlinje gjelder på alle nivåer i økonomien. På samfunnsøkonomisk nivå bør den tredelte bunnlinje ligge til grunn for politiske vedtak, på bedriftsøkonomisk nivå bør aktørene innarbeide den tredelte bunnlinjen i alle sine strategier og handlinger. Det er også viktig at forbrukerne vektlegger miljø- og samfunnsansvar på lik linje med økonomiske kriterier når de foretar innkjøp. Tanken bak denne tilnærmingen er at enhver endring starter med den enkelte aktør (individ eller bedrift). Hver enkelt aktør er dermed medansvarlig for å initiere en miljø- og samfunnsansvarlig utvikling. Elkington mener at miljø- og samfunnsansvarlig forbruk er et viktig bidrag i arbeidet med å løse mange av de utfordringene dagens samfunn står overfor. Han gir anbefalinger om hvilke hensyn forbrukerne bør ta innenfor en rekke produktområder som biler, klær, mat, hage, energi, reiser, leketøy og gaver.

Spørsmål til ettertanke Hvis du sammenligner forbrukernes samfunnsansvar med bedriftenes samfunnsansvar, hva er likt, og hva er forskjellig?

Generelt gjelder det at produktene ikke må være skadelige verken for mennesker eller dyr. De må heller ikke på noe stadium i livsløpet (produksjon, distribusjon, forbruk eller gjenvinning) være til skade for miljøet. Det innebærer blant annet at produktene ikke må forbruke store mengder energi og råvarer, skape mye avfall, påføre dyr (unødige) lidelser eller gjøre bruk av ressurser som er til skade for truede økosystemer, plante- eller dyrearter. Han påpeker også at forbrukerne bør velge produkter som kan brukes om igjen, eller gjenvinnes. Selv om Elkington mener at forbrukerne er medansvarlige for å redusere den totale miljøbelastningen, er han også tydelig på at mange miljøproblemer

130

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 131 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar er for komplekse til å løses gjennom ansvarlige forbrukervalg alene. Næringslivet spiller derfor en hovedrolle i arbeidet med å bidra til endring.

Drivkrefter bak samfunnsansvar Elkington nevner en rekke utviklingstrekk som virker gjensidig forsterkende på hverandre. For det første vil konkurranse, i overensstemmelse med nettverksteori, endres fra ensidig å fokusere på produkter og markeder til å bli mer orientert mot utvikling av velfungerende samarbeidende nettverk. Det vil si at verdier som sosial rettferdighet, medansvar og tillit kommer til å øke i betydning. For det andre fører utvikling av åpnere informasjonssystemer til at alle interessentene (kunder, leverandører, miljøorganisasjoner, banker, lokalsamfunn mfl.) får mer innflytelse i beslutningsprosessene. For det tredje utvides produktansvaret til å omfatte hele kretsløpet. Det vil blant annet innebære at det vil bli satset mer på å utvikle teknologi som søker å forbedre miljøvirkningene av de produktene som tilbys på markedet, fra vugge til vugge. Målet er å redusere produktenes totale miljømessige, sosiale og økonomiske kostnader. For det fjerde utvider bedriftene perspektivet fra kun å vektlegge aksjeeiernes interesser til i økende grad å trekke inn hensynet til alle interessentene. Resultatet er at markedsaktørene etter hvert vil oppleve hverandre som gjensidig avhengige partnere, i stedet for autonome konkurrenter. Elkington lanserer begrepet co-opetition for å vise at bedriftene i økende grad må forberede seg på: «to listen to customers, work with suppliers, create teams, establish strategic partnerships – even with competitors». Økonomiens kortsiktige tidsbegrep er det femte området der Elkington påpeker at det skjer store endringer. Fra ensidig å fokusere på kortsiktig lønnsomhet blir langsiktige virkninger på økonomi, natur og samfunn mer sentrale målsettinger for utvikling. Den siste endringstendensen Elkington nevner, er at bedriftsledelse i fremtiden vil bli mer åpen for diversitet og mangfold. For å knytte sterkere forbindelser mellom aktørene er det nødvendig å utvikle arenaer for «multi-way, active dialogue» mellom alle interessentgruppene.

131

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 132 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5

Implementering av samfunnsansvar: 7 prinsipper Som en foreløpig oppsummering av hovedinnholdet i denne gjennomgangen av bedriftens samfunnsansvar tar vi med de syv prinsippene som er nevnt i ISO 26 000 – Veiledning om samfunnsansvar. De syv prinsippene er generelle og må derfor presiseres og konkretiseres i den enkelte bedrift før de kan praktiseres innenfor konkrete sammenhenger. Målet er at implementeringen av prinsippene skal bidra til positiv samfunnsutvikling og bærekraftig utvikling, lokalt, nasjonalt og globalt.

1. Ansvarlighet En organisasjon bør stå til ansvar for innvirkningen av organisasjonens beslutninger og aktiviteter på samfunnet, økonomien og miljøet. Den er også ansvarlig for å ta forholdsregler som forebygger gjentakelse av utilsiktede og uforutsette negative innvirkninger.

2. Åpenhet En organisasjon bør være åpen for innsyn i sine beslutninger og aktiviteter som har innvirkning på samfunnet og miljøet. Prinsippet om åpenhet krever ikke at beskyttet informasjon skal offentliggjøres.

3. Etisk atferd En organisasjons atferd bør baseres på verdiene ærlighet, likeverd og integritet. Disse verdiene innebærer omsorg for mennesker, dyr og miljø. Verdiene forplikter organisasjonen til å sette innvirkningen av organisasjonens aktiviteter og beslutninger på dagsorden. Den enkelte organisasjon bør identifisere og konkretisere egne kjerneverdier og prinsipper for etisk atferd.

132

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 133 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar

4. Respekt for interessentenes interesser En organisasjon bør respektere, ta hensyn til og reagere på sine interessenters interesser. Det innebærer at organisasjonen må undersøke hvilken forbindelse det er mellom interessentenes interesser og generelle forventninger i samfunnet.

5. Respekt for rettssamfunnet En organisasjon bør akseptere at respekt for rettssamfunnet er et ufravikelig krav. Det innebærer at en bør sørge for å ha oversikt over gjeldende lover og forskrifter og sikre at organisasjonens forhold og aktiviteter er i samsvar med gjeldende rett.

6. Respekt for internasjonale atferdsnormer En organisasjon bør overholde internasjonale atferdsnormer og samtidig fastholde prinsippet om å respektere rettssamfunnet. I land der lovverket eller gjennomføringen av dette er i konflikt med internasjonale atferdsnormer, bør en organisasjon strebe etter å overholde normene så langt det er mulig. En organisasjon bør unngå å bli medskyldig i en annen organisasjons aktiviteter når disse ikke er forenelige med internasjonale atferdsnormer.

7. Respekt for menneskerettigheter En organisasjon bør overholde menneskerettighetene og anerkjenne både deres betydning og allmenne gyldighet, det vil si at de gjelder udelt i alle land, kulturer og situasjoner.

133

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 134 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5

Rolle/ansvarsmatrisen For å gjøre beslutningssituasjonen mer oversiktlig konstruerte Carroll en interessent/ansvarsmatrise der interessentgrupper ses i sammenheng med de fire områdene i ansvarspyramiden. Ifølge Carroll vil det å utarbeide matrisen i seg selv medvirke til å øke beslutningstakernes etiske bevissthet (moralske karakter) slik at evnen til å gjenkjenne, analysere og trekke helhetlige verdibaserte konklusjoner utvikles. Ansvarsområder Økonomisk

Juridisk

Etisk

Filantropisk

Eiere

Roller

Kunder Ansatte Lokalsamfunn Konkurrenter Leverandører

Figur 5.6 Rolle/Ansvarsmatrise

Samfunnsansvar og strategi Ut fra denne inndelingen skisserer Carroll fire alternative ledelsesstrategier. 1. Reaktiv: Bedriften fraskriver seg ansvar utover det økonomiske. Lover og regler blir oppfattet som hindringer som skaper vanskeligheter for bedriftene. Derfor bør statlige reguleringer i størst mulig grad fjernes. Denne holdningen preger liberalistiske økonomer som for eksempel Milton Friedman. Som vi har vært inne på tidligere, mente han at bedriften kun skal tenke profittmaksimering. 2. Forsvar: Lederne er ikke bevisst at deres handlinger har etiske dimensjoner som kan påvirke andre aktører. De mener prinsipielt at etikk og økonomi ikke har noe med hverandre å gjøre. Bedriften innrømmer likevel (motstrebende) at den bør ta ansvar for å unngå å skade eget omdømme. 134

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 135 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

bedriftens samfunnsansvar 3. Konstruktiv: Bedriften aksepterer etisk ansvar, og følger gyldige verdier og normer. Lederne erkjenner at de har et moralsk ansvar overfor alle interessentene. 4. Proaktiv: Bedriften tar egne initiativ, og forsøker å strekke seg lenger enn forventet i det å utøve samfunnsansvar. Det innebærer at økonomien ikke må legge beslag på så store deler av kulturen at kulturens vitalitet og livskraft undermineres. Vitalitet og livskraft skal forstås som … a nonphysical entity, force, or field, that must be added to the laws of physics and chemistry to understand life. Capra 1997: 25

Med andre ord kan vi si at den kulturelle bærekraften blir truet dersom økonomiens verdier og styringsprinsipper forvandler for store deler av kulturen til økonomiske ressurser. Et konstruktivt samspill mellom økonomi og kultur forutsetter at kulturen verken blir overskygget eller dominert av økonomiske verdier og modeller. Som vi har nevnt tidligere, ville en utvikling der kulturen hadde erobret det økonomiske systemet, vært like problematisk. Dette skjer i land der dogmatiske ideer og ideologier av ulike varianter dominerer totalt.

Avslutning I løpet av de siste tiårene har det skjedd store endringer i samfunnet som har ført til at miljø- og samfunnsansvar er blitt stadig viktigere innenfor økonomi og næringsliv, lokalt, regionalt og globalt. En økende forståelse for at utfordringer og muligheter henger sammen, har ført til økt fokus på markedet som et integrert nettverk av aktører. Innenfor bedriftsøkonomi har denne endringen ført til at interessent inngår som en forutsetning i fagområder som markedsføring, strategisk planlegging og organisasjon. Gjennom bidrag fra forskere i Europa og USA har interessentteorien blitt videreutviklet til å omfatte ulike aktørgrupper (økonomi, natur og samfunn), og til å gjelde ulike ansvarsområder (økonomi, juss og etikk). Utfordringen for morgendagens økonomer er å se sammenhengene mellom de ulike perspektivene og til å kunne handle ut fra en integrert forståelse av disse sammenhengene. 135

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


0000 Primus League Alpha.book Page 136 Monday, April 22, 2013 2:59 PM

Foreløpig utgave

kapittel 5 I det neste kapitlet skal vi gå nærmere inn på bedrifters miljøansvar. Oppgaver: 1. 2. 3. 4.

Gjør rede for hvilket ansvar det er rimelig å tillegge bedrifter med hensyn til miljø og samfunn. Gjør rede for og diskuter sammenhengen mellom nivåene i Carrolls ansvarshierarki. Er det riktig å hevde at filantropisk ansvar skiller seg fra de øvrige ansvarsområdene? Den tredelte bunnlinje innebærer at beslutninger skal bygge på verdier knyttet til økonomi, natur og samfunn. Hvordan kan de tre faktorene bli tatt hensyn til i praktiske beslutninger?

Eksempel Avfallshåndtering – Fokus på bunnlinjen eller det ytre miljø? Av Runa Opdal Kerr, juridisk direktør i Norsk Gjenvinning Norge AS Avfallshåndtering er en økende virksomhet, til dels med mulighet for stor fortjeneste. Samtidig kan det være kostnadskrevende å håndtere avfallet på en forsvarlig måte. Et ønske om å tjene mest mulig og om å bevare arbeidsplasser kan friste mindre ansvarlige aktører til å nedprioritere miljøtiltak. Samtidig kan oppdagelsesrisikoen være liten […] Rt. 2004: 1645 Aluscandommen

Nedenfor følger et eksempel på en situasjon som kan oppstå. Det understrekes at dette er et tenkt eksempel som forfatteren ikke har belegg for i virkeligheten. Eksemplet er også forenklet noe, slik at ikke alle detaljer fremkommer. Imidlertid ligger forholdene i Norge i dag til rette for at det kan skje. Årlig benyttes store mengder kjemikalier i større og mindre virksomheter. Kjemikalier som senere blir avfall – farlig avfall. Norsk lovgivning har strenge krav til hvordan dette avfallet skal håndteres slik at det ikke skader mennesker, dyr eller ytre miljø. Den som har brukt kjemikaliene i sin virksomhet (avfallsbesitter), er forpliktet til å levere avfallet til en avfallsaktør som har tillatelse fra myndighetene til å håndtere det på en forsvarlig måte. Avfallsbesitter skal fylle ut 136

© Gyldendal Norsk Forlag 2013


Etikk for økonomifag til isuu