Gode velferdstjenester avgjør hvor godt vi har det. Men de er også en grunnpilar i det norske samfunnet. Uten velferd for alle ville vi aldri blitt «verdens beste land å bo i». Vi ville fått store sosiale forskjeller mellom folk, mer mistillit og et høyere konfliktnivå. Over tid ville næringslivet og arbeidsplassene lide.
Den fjerde veien, en «samskapsmodell», betyr et løft for å spre beste praksis, øke tilliten til de ansatte og forbedre samspillet med brukerne i forhold til tradisjonell offentlig styring. Støstad argumenterer for fortsatt felles ansvar og drift av kjernetjenestene i velferden, og begrunner det med å ta vare på den norske modellen og unngå økte forskjeller. Samtidig er formålet med boka å utvikle en fellesskapsbasert velferd for framtida heller enn å avdekke konkurranseutsettingens ulemper.
EN FJERDE VEI FOR VELFERDEN
Støstad presenterer en fjerde vei for velferden – et konkret innspill til hvordan vi bør styre velferdstjenestene våre i framtida. Han tar utgangspunkt i kjernetjenestene i velferden i helse-, omsorgs- og skolesektoren. Verken velferdsmarkeder, New Public Management eller tradisjonell offentlig velferd er gode nok plattformer for framtidas velferd. Forfatteren argumenterer elegant mot at «pengene følger brukeren», og at «brukerens frie valg» gir flere og bedre tjenester for alle.
Jan-Erik Støstad
Jan-Erik Støstad er generalsekretær i SAMAK, samarbeidskomiteen for de nordiske sosialdemokratiske partiene og LO-ene. Fram til sommeren 2015 arbeidet han som spesialrådgiver i LOs samfunnspolitiske avdeling. Han var statssekretær (Ap) i Arbeidsdepartementet fra 2005 til 2012, med arbeidsliv, sykefravær og pensjonsreform som ansvarsområder. Støstad er samfunnsøkonom og har også arbeidserfaring fra Finansdepartementet. Dette er hans tredje bok, etter Velferd til salgs (2004) og Sosial dumping – trues den norske modellen? (2013).
EN FJERDE VEI FOR VELFERDEN På sporet av framtidas helse, omsorg og skole
Jan-Erik Støstad
Fra innholdet: Velferden avgjør hvor godt du har det. Velferdstjenestenes særtrekk: • komplekse basistjenester for sårbare brukere • brukerkultur eller lønnsomhetskultur Tre veier: • Markedsveien • New Public Management • Tradisjonsveien
• • • • • •
En fjerde vei – Samskapsmodellen: en offensiv brukerkultur samarbeid framfor konkurranse bredere kvalitetsvurderinger tillit og faglighet stadig fornyelse tiltak