Økologi • 87
Sammendrag • Et økosystem er definert som et geografisk avgrenset område med både biotiske og abiotiske faktorer. • Samfunnet utgjør den biotiske delen av et økosystem og består av produsenter, konsumenter og nedbrytere. • Konkurranse innenfor samme art kalles intraspesifikk konkurranse, og konkurranse mellom forskjellige arter kalles interspesifikk konkurranse. • Det finnes flere metoder for å beregne populasjonsstørrelser, fangst-gjenfangstmetoden og ruteanalyse er to eksempler. • Det finnes ulike former for samspill mellom arter. Samspillet kan gå ut på konkurranse om de samme ressursene, det kan være samspill mellom rovdyr og byttedyr, beiting, symbiose eller gjennom sykdommer. • Dersom to ulike arter har overlappende nisjer, konkurrerer de i den delen av deres nisjer som overlapper. Den realiserte nisjen til en art kan dermed bli mindre enn den fundamentale nisjen. Ressursfordeling kan føre til at konkurransen mellom to arter med overlappende nisjer blir mindre. • Suksesjon er en gradvis, retningsbestemt endring av et økosystem over tid. Vi skiller mellom primær suksesjon og sekundærsuksesjon. Det er tre typer mekanismer for hvordan artene erstatter hverandre i en suksesjon. Når artssammensetningen i et område har blitt relativt stabil og det skjer få endringer i samfunnet, kaller vi det et klimaks samfunn. • Hvert ledd i en næringskjede kalles et trofisk nivå. Ca. 90 % av energien og biomassen forsvinner ut av næringskjeden for hvert trofisk nivå. • Karbon finnes i atmosfæren i uorganisk form som CO2 og gjøres om til organisk form i fotosyntesen. Karbon blir tilført atmosfæren igjen ved celle ånding fra alle levende organismer. Vulkaner er også en kilde til CO2. Mengden karbondioksid i atmosfæren har steget med mer enn 25 % de siste femti årene. Det skyldes i all hovedsak forbruk av fossilt brennstoff.
• Nitrogen inngår blant annet i aminosyrer, i ATP og DNA og RNA. Planter og alger kan ta opp ammonium (NH4+) eller nitrat (NO3-). Dyr kan bare bruke organiske former for nitrogen, de må spise andre organismer for å få i seg nitrogen. I et naturlig økosystem kommer nitrogenet fra tre kilder: nedbrytning av døde organismer, nitrogenbinding via bakterier, og som lynutladninger i atmosfæren. I tillegg tilfører mennesket store mengder nitrogen. • Vi sier at næringskjedene er lukkede kretsløp når det gjelder grunnstoffene, men åpne når det gjelder energi. • Menneskelig påvirkning av økosystemene inkluderer blant annet overgjødsling, klima endringer, miljøgifter, reduksjon av ozonlaget, sur nedbør og trusler mot det biologiske mangfoldet. • Overgjødsling skyldes blant annet utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett, avrenning fra jordbruksarealer, industri og kloakk. Konsekvenser av overgjødsling er opphoping av alger på bunnen, dårligere lysforhold nedover i vannet, hyppigere oppblomstringer av giftalger og redusert kvalitet på drikkevann og badevann. Det igjen kan føre til blant annet redusert biologisk mangfold. • Menneskelig aktivitet har ført til global oppvarming. Målinger viser at den globale middeltemperaturen har økt med ca. 0,85 °C fra 1880 til 2012. Middeltemperaturen på jorda kommer antakeligvis til å øke med mellom 0,3 °C og 4,8 °C innen 2100. Havnivået antas å stige mellom 26 og 82 cm. Global oppvarming kan blant annet føre til redusert biologisk mangfold og dårligere levevilkår for mange mennesker. • Når et stoff ikke blir brutt ned i en organisme, men blir lagret, hoper det over tid seg opp i organismen. Vi sier da at stoffet blir bioakkumulert. Oppkonsentrering av giftstoff i en næringskjede kalles biomagnifisering. Skader fra miljøgifter omfatter nedsatt immunforsvar og reproduksjons evne, høyere dødelighet hos avkommet, kreft og skader på arvestoffet.