68 • Kapittel 2
Terrestrisk næringsnett. Et næringsnett viser hvordan flere næringskjeder henger sammen. Mange av artene inngår i flere næringskjeder og kan være på ulike trofiske nivåer, avhengig av hvilken næringskjede de inngår i.
En organisme er ikke alltid på bare ett trofisk nivå. For eksempel spiser flere krillarter både plante- og dyreplankton, og mange kan også spise dødt organisk materiale. Krillen er da både primær- og sekundærkonsument og nedbryter samtidig. Det samme kan sies om flere andre dyr. For eksempel spiser kråke (Corvus cornix) både planter, dyr og åtsler. For enkelhets skyld utelates nedbrytere ofte i næringskjeder og næringsnett, men de inngår naturlig nok også i disse kjedene og nettene, både fordi de lever av alle trofiske nivåer, og fordi de selv kan være bytte for rovdyr. Energi og organisk stoff går over fra en organisme til en annen når denne organismen blir spist. Men blir all energien overført fra ett trofisk nivå i næringskjeden til det neste? Sagt på en annen måte: Kan all energien som produsentene tar opp fra sollyset, overføres fra produsentene til primær konsumentene og videre til sekundærkonsumentene? Svaret er nei. Hvis vi ser bort fra nedbrytere, parasitter og sykdomsframkallende mikroorganismer og bare ser på de større dyrene i en næringskjede, går ca. nitti prosent av energien ut av næringskjeden, og bare ti prosent blir overført til det neste trofiske nivået. Vi må likevel huske på at dette er et svært forenklet bilde, og at noen organismer utnytter maten bedre enn andre. Hvor mye energi som blir tilgjengelig for neste