Økologi • 67
produsent, kaller vi primærkonsument. Primærkonsumenten kan igjen bli spist av en sekundærkonsument, og hvis en ny organisme spiser sekundær konsumenten, blir denne organismen tertiærkonsument, osv. Vi kan framstille dette i en næringskjede, se figuren på forrige side. Hvert ledd i en næringskjede kalles et trofisk nivå. Næringskjeden i figuren har altså fem trofiske nivåer. Det er viktig at pilene i en næringskjede peker fra den som blir spist og til den som spiser, for energien og det organiske stoffet går jo fra den som blir spist til den som spiser. Ofte er det ikke slik at en type produsent blir spist av bare én type primær konsument, som i sin tur blir spist av bare én type sekundærkonsument, osv. Planteplanktonet krillen spiser, kan også være mat for eksempel for hoppe kreps, og hoppekreps kan igjen bli mat for lodda eller en annen art, for eksempel sild (Clupea harengus). Når vi framstiller slike nettverk av næringskjeder i et økosystem, lager vi et næringsnett. Noen arter er ekstra viktige i økosystemene fordi mange andre arter er avhengige av disse artene. Vi kaller slike arter nøkkelarter, og de har en sentral rolle i næringskjedene til et økosystem. Et eksempel på en slik nøkkelart er hoppekrepsen raudåte (Calanus finmarchicus), som er mat for både mange av fiskene i havet og for larvene til flere fiskeslag. Et eksempel fra landjorda er blåbær, som spises av dyr som fugl, bjørn, rådyr og hare. Blåbær er også levested for larver, og de igjen blir mat for fugl.
Fugl
Fiskebåt Planteplankton
Dyreplankton (raudåte, krill, amfipoder, etc)
Polartorsk
Sild
Sel
Lodde
Spekkhogger
Torsk
Reke
Bunnorganismer
Marint næringsnett. Et næringsnett viser hvordan flere næringskjeder henger sammen. Mange av artene inngår i flere næringskjeder og kan være på ulike trofiske nivåer, avhengig av hvilken næringskjede de inngår i.