386
I gruppen karbohydrater er det en enorm variasjon. Noe av grunnen til dette mangfoldet er at monosakkaridene kan fungere på forskjellige måter, til tross for at de har like mange C-atomer. De finnes som åpne molekyler og som molekyler med ringstruktur. Ringstrukturen kan være i α-form og i β-form, se figuren på side 384. Med åpen struktur på et monosakkarid mener vi den strukturen som er vist lengst til venstre på figuren, og ringstrukturen er vist i midten. Når for eksempel heksosen glukose lager en ringstruktur, blir det forandringer fra den åpne strukturen for karbonatomene 1 og 5. Noen ganger er OH-gruppen opp på karbonatom 1, og da har vi en β-form av glukosemolekylet. Dersom OH-gruppen er ned på det første karbonatomet, er det derimot en α-form. Monosakkaridene veksler mellom disse tre formene, D- ringstruktur, ring struktur med β-form og ringstruktur med α-form. Glukosemolekylet har derimot en fastere ringstruktur enn mange av de andre monosakkaridene, og det er mer i α- eller β-form enn i D-ringstruktur.
Nukleinsyrer Nukleinsyrer er polymerer som er spesialisert for å lagre, overføre og bruke genetisk informasjon. Det er to typer nukleinsyrer, DNA (deoksyribonukleinsyre) og RNA (ribonukleinsyre). Den genetiske informasjonsflyten i en celle går fra DNA til mRNA og så til proteiner. En nukleinsyre er bygd opp av nukleotider, som består av en pentose, en organisk base og en fosfatgruppe. Nukleotid. Et nukleotid består av tre enheter: en fosfatgruppe, en pentose og en base.
Base Base
+
+ Ribose eller deoksyribose
Base
P P Fosfat
= Nukleotid
0113_Nukleotid.pdf Ryggen på en nukleinsyre består av en binding mellom en fosfatgruppe og neste pentose. Denne bindingen er en fosfodiesterbinding og skjer mellom det femte karbonatomet i en pentose og det tredje karbonatomet i neste pentose. Derfor kan vi også angi retningen på en nukleinsyre fordi den enden som ikke har en fosfatgruppe på karbonatom 3 (men derimot en OH-gruppe), er 3’ enden. Den andre enden blir 5’ ende, se figuren på neste side.
Det er fem organiske baser som kan knyttes til pentosen. Disse organiske basene skiller vi i to grupper, pyrimidiner og puriner (se figuren på neste side). Det er også faste regler for hvilke baser som parer med hverandre. Guanin (G) baseparer alltid med cytosin (C). Adenin (A) i en DNA-tråd baseparer alltid med tymin (T), mens vi i en RNA-tråd alltid får basepar med en uracil (U).