36 • Kapittel 1
sine i et vitenskapelig tidsskrift som bare ble lest av spesialister. De ble overbevist av argumentasjonen, og det ble derfor ingen offentlig debatt. Det ble det derimot da Darwin utviklet teorien videre og publiserte den i boka On the origin of species (1859). Den vakte enorm oppsikt, og det utviklet seg raskt en sterkt opphetet debatt, som dels har vart til i dag. Boka er likevel fundamentet for vår forståelse av biologien, selv om den er delvis ufullstendig på flere felter. Blant annet hadde Darwin liten genetisk innsikt. Darwin kjente ikke til Mendels arvelover (se side 160). Hadde Darwin kjent til dem, kunne han ha underbygd teorien sin bedre. Evolusjonsteorien skaper fortsatt stor konflikt i religiøse miljøer, særlig knyttet til de to største religionene kristendom og islam. Evolusjonsteorien er i dag så grundig dokumentert at den alene kan forklare dannelsen av liv og utviklingen av livet helt uten å henvise til en ytre kraft eller skaper. Det står i stor kontrast til mange av de religiøse skapermytene som vi har hørt om, og kan virke provoserende i en del religiøse miljøer. Å tone ned evolusjonslærens stilling i skolene har vært kilde til sterke diskusjoner i mange land. I Norge forsøkte daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik å hindre at evolusjonslæren ble med i læreplanen for grunnskolen på midten av 1980-årene.
Sjekkpunkter: Hvorfor ventet Darwin så lenge med å gjøre resultatene sine kjent? Hvilken teori hadde Lamarck om evolusjon? Hva skiller Darwins teori fra Lamarcks teori om evolusjon? På hvilken måte bidro Malthus til Darwins teori? Hva er det som fortsatt skaper debatt i evolusjonslæren?