328 • Kapittel 10
Restriksjonsenzymer ble isolert for første gang i 1968. Werner Arber, Daniel Nathans og Hamilton Smith fikk i 1978 nobelprisen i fysiologi og medisin for oppdagelsen av restriksjonsenzymer.
Et virus angriper en celle, uavhengig om den er prokaryot eller eukaryot, ved å sprøyte sitt DNA eller RNA inn i cellen. Metoden som viruset bruker, er generell, men selve viruset er ofte spesifikt for en bestemt eukaryot celle eller en prokaryot celle. Virus kan ligge skjult i vertscellens genom. 1 Viruset angriper en vertscelle. 2 Viruskapselen brytes ned. 3 Viruset legger sitt genom til vertscellens genom. Hver gang vertscellen deler seg og genomet kopieres, blir også virusets genom kopiert.
Virusgenom
Virus 1
Deler av viruskapsel Vertscellens genom
2 3
Vertscelle
endo (gr.) – inni nukle – kort form for nukleinsyre ase – indikerer enzym
1007_Virus2 Bakterier har svart på slike angrep ved å lage restriksjonsenzymer som altså kutter opp det fremmede DNA-et. De bakteriene som har denne egenskapen, har fått videreført flere av genene sine til neste generasjon. Restriksjons enzymene klarer å skille mellom cellens eget DNA og DNA-et til inntrengeren. Cellens eget DNA er modifisert på disse restriksjonssetene, og derfor kutter ikke restriksjonsenzymene der. Restriksjonsenzymer kalles også restriksjons endonukleaser. Det betyr at de er enzymer som har restriksjonsstedet sitt inne i et DNA-molekyl, se ordforklaring i margen.
For bioteknologien er restriksjonsenzymer like viktige som skalpellen og mikroskopet var det for de første fysiologer og anatomer. De gir oss mulighetene til å kutte DNA-et i bestemte biter og gir muligheten til å overføre og klone ett eller flere ønskede DNA-fragmenter i andre organismer, som ellers ikke ville vært mulig. palin (gr.) – tilbake dromos (gr.) – bane/vei
De fleste restriksjonssetene er mellom fire og ti basepar lange. Mange av restriksjonssetene er palindromer. De er altså ord som kan leses fra både venstre og høyre og fortsatt gi den samme meningen. Jentenavnet Anna eller guttenavnet Otto er eksempel på palindromer. Palindromer blir brukt i skjønnlitteraturen, for eksempel har Edvard Hoem skrevet en bok som heter «Ave eva». Finsk har verdens lengste enkeltordspalindrom, saippuakauppias, som betyr såpeselger på norsk.