232 • Kapittel 6
En reell populasjon er aldri i genetisk likevekt Hardy-Weinbergs likevekt er en beskrivelse av genfrekvensene i populasjonene framover i tid. For å opprettholde den genetiske likevekten i en populasjon må disse fem forutsetningene være oppfylt: 1 Naturlig seleksjon kan ikke forekomme. Det vil si at om erteplantene er høye eller lave, ikke skal ha noen betydning for deres muligheter til å vokse og formere seg i drivhuset. 2 Populasjonen må være stor. Hundre individer er ikke en stor populasjon, verken for planter, dyr eller sopp, så her kunne både genetisk drift og grunnleggereffekter påvirket resultatet. 3 Populasjonen må være isolert slik at det ikke skjer innvandring eller utvandring. Erteplantene må forbli i drivhuset, og ingen nye frø eller pollen må komme inn i det. 4 Det må ikke skje mutasjoner. Dersom nye gener kommer til i tillegg til HH og HL, vil matematikken i likningen forandre seg. 5 Det må være en tilfeldig paring i populasjonen. Dersom plantene for eksempel var sortert etter høyde og de dermed pollinerte seg hyppigst med naboplantene, ville det antakelig ha blitt flere av HH HH og HL HL enn det Hardy-Weinbergs likevekt forutsa. Som du ser av forutsetningene, er det svært sjelden at en populasjon ute i naturen kan oppfylle alle disse fem kravene. Men dersom det skjer, blir fordelingen av genvariantene lik mellom generasjoner, og ingen evolusjon skjer. Loven om genetisk likevekt gir altså et speilbilde av alle de elementer som er nødvendige, enten enkeltvis eller flere sammen, for at det skal skje endringer og dermed muliggjøre en evolusjon. Tenk over om det er realistisk at en populasjon med tusen ørkenrotter oppfyller de fem forutsetningene som den genetiske likevekten til Hardy-Weinberg krever.
Sjekkpunkter: Nye ord og faguttrykk: genfrekvens, genetisk drift, genreservoar Hva betyr frekvensen av en genvariant? Hva er genetisk drift? Hva er grunnleggereffekten? Hva sier Hardy-Weinbergs likevekt oss? Hva er et genreservoar? Hvorfor er ikke reelle populasjoner i en genetisk likevekt?