206 • Kapittel 5
Oppgaver 27 Nedenfor finner du noen spørsmål knyttet til blodtypesystemet ABO. Begrunn svarene dine. a En mor har blodtype A, og barnet har blodtype O. Hvilke(n) blodtype(r) kan faren ha? b Både mor og far har blodtype A. Hvilke(n) blodtype(r) kan barnet få? c En kvinne med blodtype A føder et barn med blodtype B. Kan en mann med blodtype O være far til barnet? d Mor har blodtype A, og barnet har blodtype AB. Hvilke(n) blodtype(r) kan faren ha? e Både mor og far har blodtype B, mens barnet har blodtype O. Barnets farfar har blodtype O. Hvilke(n) blodtype(r) kan farmor ha? 28 Arten brunrotte (Rattus norvegicus) kan ha gul pels. Det gule fargepigmentet skyldes en dominant genvariant (symbolisert med G). Denne genvarianten er letal (dødelig) i dobbel dose, og homozygote dør allerede som fostre. Homozygote recessive brunrotter er brune. a To gule brunrotter parer seg med hverandre. Lag en oversikt over forventede genkombinasjoner og fenotypeforhold til avkommene. b Genvarianten G er også et pleiotropt gen. Begrunn hvorfor. 29 Blomsterfargen til en erteplante bestemmes av et samvirke mellom to genpar. Genparene sitter på forskjellige kromosomer. Begge genparene må ha minst en dominant utgave for å kunne gi en purpurfarget blomst. Den biokjemiske forklaringen på virkemåten til disse genene er noe forenklet at produksjon av pigmenter i blomsten er en totrinnsprosess. Det første trinnet fra substrat 1 til substrat 2 styres av enzym A. For å få et fungerende enzym A må genvarianten være dominant (symbolisert med A). Neste trinn er tilsvarende, her må den dominante genvarianten B være til stede for at enzym B skal være funksjonelt og gi et purpurfarget produkt. Dersom ikke det purpurfargete produktet lages, blir erteblomsten hvit.
30 Pelsfarge hos hester er i hovedsak styrt av to genpar som sitter på hvert sitt kromosom. Ingen av genparene sitter på kjønnskromosomene. Genet som koder for enzymet E, gir svart farge på pelsen uavhengig av det andre genparet. Derimot er hesten homozygot recessiv for dette enzym E-genparet (symbolisert med ee), påvirkes fenotypen av et annet genpar (symbolisert med C/CCR). Genvariantene i dette genparet viser et ufullstendig dominansforhold. Genvarianten CCR står for creamy. Under finner du en tabell som litt forenklet viser hvilke genotyper som gir hvilke fenotyper for egenskapen pelsfarge. Genotype
Fenotype for egenskapen pelsfarge hos hester
EECC EECCRCCR EECCCR EeCC EeCCRCCR EeCCCR
Svart pels
eeCC
Kastanjefarget pels
CR
CR
eeC C
Hvit pels
eeCCCR
Gyllen pels
a Lag en illustrasjon som viser hvordan genene fra de to genparene virker sammen. b To heterozygote hester for begge genparene pares. Vis ved hjelp av krysningsskjema mulige genotyper og fenotyper som avkommene kan få. c Bestem fenotypeforholdet mellom avkommene i b. 31 Vi tar utgangspunkt i at vanlig skallethet skyldes et dominant, ikke kjønnsbundet gen (symbolisert med S). Det recessive genet (symbolisert med s) gir ikke skallethet. Det mannlige kjønnshormonet testosteron må være til stede for at egenskapen skallethet skal komme til syne. Genet som dirigerer testosteron produksjonen, kaller vi sry-genet, og det sitter på Y-kromosomet.
a Lag en oversikt over hvilke genotyper som gir hvilke fenotyper for egenskapen blomsterfarge.
a Lag en oversikt over hvilke genotyper som gir hvilke fenotyper for egenskapen skallethet.
b Lag en illustrasjon som viser hvordan genene fra de to genparene virker sammen.
b Lag en illustrasjon som viser hvordan genet for testosteron påvirker genet for skallethet.
c To heterozygote erteplanter for begge genparene krysses. Vis ved hjelp av krysningsskjema mulige genotyper og fenotyper som avkommene kan få.
c To heterozygote for genet for skallethet får barn. Sett opp et skjema som viser mulige genkombinasjoner for barna. Bestem hvor stor sannsynlighet det er for at neste barn blir skallet.
d Bestem fenotypeforholdet mellom avkommene i c.