Genetikk • 205
18 a Genparet som bestemmer lengden av antennene på bananfluer, sitter på kromosom II. En mutasjon i dette genet gjør at homozygote recessive bananfluer har korte antenner. En homozygot bananflue med lange antenner blir krysset med en bananflue med korte antenner. Individer fra F1-generasjonen blir krysset med hverandre. Illustrer nedarvingen ved hjelp av krysningsskjemaer. Velg selv bokstavsymboler for genene.
e Hva slags fargesyn har farmoren hans? f Kan vi med sikkerhet bestemme fargesynet til mormoren og farfaren hans? Begrunn svaret ditt. g Tegn en stamtavle som viser arvegangen gjennom tre generasjoner. 21 Ser du hva som står her? Diskuter resultatet.
b En annen mutant har korte vinger. Normalt har bananfluer lange vinger. En homozygot dominant bananflue med lange vinger blir krysset med en mutant (homozygot recessiv). Individene i F1generasjonen blir krysset med hverandre. Bestem forholdet mellom fenotypene i F2-generasjonen. c I et krysningsforsøk ble det brukt en heterozygot hunn med lange antenner og lange vinger, og en homozygot recessiv hann med korte antenner og korte vinger. Resultatet av krysningsforsøket kan du lese i tabellen nedenfor. Forklar resultatet ved hjelp av krysningsskjemaer og utfyllende tekst. Fenotype for egenskapene vinge- og antennestørrelse hos bananfluer
Antall avkom
Lange vinger og lange antenner
2315
Korte vinger og korte antenner
2212
Lange vinger og korte antenner
703
Korte vinger og lange antenner
694
19 a Hvorfor er det naturlig at det oftere skjer overkrysninger mellom koblede gener som ligger langt fra hverandre på kromosomet, enn mellom gener som ligger svært nær hverandre? b Sammenlign resultatene fra krysningsforsøkene med bananfluer som er beskrevet på side 172 og i oppgave 18 c. Alle genene ligger på samme kromosom (II). Hvilket gen ligger nærmest vingelengdegenet – antennelengdegenet eller kroppsfargegenet? 20 Genet for normalt fargesyn er dominant og sitter på X-kromosomet. En mann har en fargeblind mor, mens faren har normalt syn. a Hva slags fargesyn har mannen selv? b Hva slags fargesyn har brødrene hans? c Hva slags fargesyn har søstrene hans? d Hva slags fargesyn har morfaren hans?
22 En plante med gule blomster krysses med en med blå blomster. Alle avkommene får grønnaktige blomster. Blomsterfargen bestemmes av ett genpar. Gjør rede for mulig nedarvingsform. 23 Drøft dette utsagnet: «Kodominans og ufullstendig dominans er vel egentlig det samme. Dette ser vi tydelig på blomsterfargen hos løvemunn. De heterozygote blomstene får rosa blomsterfarge fordi begge genvariantene uttrykkes like mye. Hvitt blandet med rødt gir jo rosa.» 24 En plante med prikkete blader krysses med en plante med flekkete blader. Alle plantene i F1-generasjonen får både prikkete og flekkete blader. Ta utgangspunkt i at prikker og flekker på bladene bestemmes av ett genpar. Gjør rede for nedarvingsform. 25 Forklar hva som menes med multiple genvarianter i et genpar. 26 En kvinne med blodtype A gifter seg med en mann med blodtype B. Deres første barn får blodtype O. a Hvilken genotype har disse tre individene? b Hvilke andre genotyper er mulige for framtidige barn? c Bestem sannsynligheten for de ulike fenotypene til barna dette paret får. d Hvor mange varianter har genet som bestemmer blodtypen? Hva kaller vi disse genvariantene?