170 • Kapittel 5
Overkrysning Søsterkromatider
Meiosens profase I. Hvert av 06_23 Profase 1 de homologe kromosomene i kromosomparet består av to kopier (søsterkromatider). På denne figuren har vi lagt på forskjellige fargenyanser for å vise at hvert kromosompar har ett kromosom arvet fra far og ett kromosom arvet fra mor.
De nye genkombinasjonene i krysningsforsøket vårt har oppstått under dannelsen av kjønnsceller i den heterozygote forelderen. Kjønnsceller blir til ved meiose, se side 146. Husk at før meiosen blir alt DNA kopiert, og hvert av de homologe kromosomene i kromosomparet består derfor av to kopier (søsterkromatider). I meiosens profase I ligger de homologe kromosomene tett inntil hverandre og lager kontaktpunkter. I disse kontaktpunktene kan det oppstå brudd, og vi kan få en overføring av kromosomfragmenter mellom de homologe kromosomene. Dette kalles overkrysning. Dannelsen av kontakt punkter er tilfeldig, slik at overkrysning skjer ulikt for hver meiose og gjerne flere steder langs kromosomene under samme meiose. Hos oss mennesker skjer det ca. femti overkrysninger ved hver meiose. Det betyr at hvert kromosom vi arver fra mor, kan være en blanding av de to kromosomene hun har arvet fra sin far og mor. Det samme gjelder med hvert kromosom vi har arvet fra far.
Overkrysning. Under profase I i meiosen ligger homologe kromosomer, hver med to søsterkromatider, tett inntil hverandre og lager et kontaktpunkt. De homologe kromosomene er her vist med rød og oransje farge. Ved hjelp av en rekke enzymer danner det seg et brudd i kontaktpunktet, og kromosomfragmentene blir koblet sammen igjen på kryss. Det har skjedd en overføring av kromosomfragmenter mellom homologe kromosomer. 06_24 Kromosomer
re – på nytt
For homozygote individer har overkrysninger ingen betydning for den genetiske variasjonen i kjønnscellene, siden genene er like. Men for heterozygote individer fører overkrysninger til at noen kjønnsceller har andre genkombinasjoner enn de foreldrene har. I flueforsøket vårt har noen kjønnsceller hos fluemoren de nye genotypene Kv og kV. Flueavkom med andre genkombinasjoner enn foreldrene kalles rekombinanter. Rekombinasjon i meiosen skjer som sagt på vilkårlige steder langs kromosomet, og for at det skal utvikles rekombinanter, må overkrysningen skje mellom genene, i vårt forsøk mellom genene K/k og V/v, se figuren på neste side. En overkrysning nedenfor V/v gir ikke noen rekombinasjoner av disse genene. Jo større fysisk avstand det er mellom genene, desto større sjanse er det for at det kan skje en rekombinasjon mellom dem. Det er derfor interessant å finne