Genetikk • 161
5.2 Monohybrid arvegang I monohybrid arvegang følger vi nedarving av én egenskap som bestemmes av ett genpar. Mendel studerte blant annet egenskaper hos erteplantene. Mange av erteplantenes egenskaper er bare styrt av ett genpar, for eksempel blomsterfarge (rød/hvit), ertefarge (gul/grønn) og erteform (rund/skrukkete). Men det er verdt å merke seg at hos oss er det relativt få egenskaper som bare er styrt av ett genpar, se tabellen på side 184. For de fleste egenskapene er mange gener involvert. Når vi følger arvegangen til en egenskap, ser vi på nedarvingsmønstre gjennom flere generasjoner. Den første generasjonen blir kalt foreldregenerasjonen eller P-generasjonen. Krysser vi individer fra P-generasjonen med hverandre, får vi avkom som tilhører F1-generasjonen, og krysser vi individer fra F1-generasjonen innbyrdes, får vi en F2-generasjon.
T
t
T
Én egenskap som bestemmes av ett genpar mono – alene hybrid (lat.) – bastard
P står for parentes (lat.) – foreldre F står for filia (lat.) – datter
t
X
P-generasjon
Homozygot, dominant
Homozygot, recessiv
meiose
meiose
T
t
Kjønnsceller
T
t
T
t
X
F1-generasjon
Heterozygot
Heterozygot
meiose T
meiose
t
T
t
Kjønnsceller
T
T
t
T
T
t
t
t
F2-generasjon
Homozygot, dominant
Heterozygot
Heterozygot
Samme dominante fenotype
06_12 Kjønnsceller og egenskaper
Homozygot, recessiv Recessiv fenotype
Nedarvingsmønster til et genpar gjennom generasjoner. I P-generasjonen blir en homozygote dominant (symbolisert med genotype TT) krysset med en homozygot recessiv (symbolisert med tt). Eggcellene i P-generasjonen har alle den dominante genvarianten T, mens alle sædcellene har den recessive genvarianten t. Alle avkommene i F1-generasjonen blir da heterozygote (genotype Tt). De heterozygote individene i F1-generasjonen har like mange kjønnsceller med genvariant T som med genvariant t. Krysser vi individer fra F1-generasjonen med hverandre, er det fire mulige genkombinasjoner for avkommene i F2-generasjonen.