160 • Kapittel 5
Mendels arvelover Mendel valgte seg egenskaper som var mulig å studere ved at egenskapen antakelig skyldtes ett genpar. I ettertid vil vi si at han hadde stor flaks med utvelgelse av egenskaper. Eller jobbet han bare videre med egenskapene han kunne forklare? Mendel gjorde mange forskjellige krysningsforsøk, ett av dem var mellom erteplanter hvor han så på egenskaper knyttet til ertenes farge og form. Han gjentok forsøkene mange ganger, samtidig som han hver gang brukte mange erteplanter. På bakgrunn av alle krysningsforsøkene sine formulerte han to arvelover. Arvelovene er tilpasset vår kunnskap om gener, men lovene bærer hans navn og gjelder den dag i dag. • Mendels første arvelov: Hver av genvariantene i genparet skiller lag tilfeldig og har derfor lik sannsynlighet for å bli ført videre til neste generasjon. • Mendels andre arvelov: Ulike genpar fordeles til neste generasjon uavhengig av hverandre.
Gregor Mendel (1822–1884)
Den andre arveloven gjelder bare for gener som sitter på ulike kromosomer. De egenskapene som Mendel valgte ut, vet vi i dag ligger på ulike kromosomer, slik at de faktisk blir nedarvet uavhengig av hverandre. Vi skal i avsnittet om koblete gener se at gener på samme kromosom følger hverandre og blir nedarvet sammen. Det er verdt å merke seg at de fleste arvelige sykdommer og egenskaper for øvrig ikke følger mendeliansk nedarving. En egenskap er oftest styrt av et komplekst samspill mellom mange gener og mellom miljøet. Det skal vi komme tilbake til seinere i kapitlet.
Sjekkpunkter: Nye ord og faguttrykk: genvariant, genpar, homozygot, heterozygot, genotype, fenotype, recessiv Hva er genetikk? Hvem var Gregor Mendel? Hva er et gen, og hva mener vi med genets locus? Forklar forskjellen mellom et kromosompar og et genpar. Forklar forskjellen mellom genotype og fenotype. Forklar forskjellen mellom homozygot og heterozygot genotype. Hva er dominant arv? Formuler Mendels arvelover.