Redaktør Fagredaktør Griff Kommunikasjon Eric Røkeberg
Trykk
Papir: Arctic Volume 240/130gr. Omslag: matt PP-folie. PMS Metallic 8022: side 84 - 92.
Neste nummer Oktober 2021
Smittevern
Innholdet i dette magasinet er produsert i 2019-2021 og gjeldende smittevernsregler er blitt fulgt.
Bidragsytere
Kjell Jørgen Holbye, Tommy Ellingsen, Johan Wildhagen, Christer Lundem, Kimm Saatvedt, Eric Røkeberg, Benjamin Ward, Tarjei Garsjø, Kristoffer Wittrup, Marius Beck Dahle, Tom-Egil Jensen, Dag Alveng og Ove Tøpfer.
Takk til
Daniel Jakobsen ved Porsche Center Son, Benjamin Nydahl ved Porsche Center Oslo, Mats Linder, Kirsti Albert og Jessica ved Hotell Jeløy Radio, Magne Ekerum, Jørgen A. Romesetrand ved Porsche Center Ålesund, Håvard Gustad ved Porsche Center Trondheim, Frøydis Ulvin, Kjellervenner, Kjeller Flyhistoriske Forening, Fredrik Tunge, Torstein Grytting, Finn Terje Skyrud, Harald Sachweh, Dagali Opplevelser, Ole Martin Holmen, Porsche Newsroom AG, Roy Hallan Hansen, og Christian Bolognesi ved Italdesign.
www.norskporsche.no
Familie-Porsche?
For mange innebærer bilkjøp en rekke kompromisser. Pris mot kvalitet; plass mot design, kjøreegenskaper og ytelse; rekkevidde mot vekt etc. Dette er kompromisser som ikke gjelder en sportsbil som 911. Her handler det ganske enkelt om å maksimalisere kvalitet, design, kjøreegenskaper og ytelse. Plass, pris og alt annet kommer i andre rekke.
Men Porsche har blitt mer enn 911. Vi må tilby alternativer som leverer på kjerneverdiene, men som i tillegg gir litt mer plass. Neste kapittel for Porsche er Taycan Cross Turismo, som vi snart skal lansere. Med Cross Turismo kommer vi til å levere plass, rekkevidde og nullutslipp til en pris som er overkommelig for flere – godt hjulpet av det norske avgiftssystemet.
Kompromissets kunst er å skape et design som er like rått og attraktivt som en 911, med en kjøreopplevelse som tar pusten fra deg – men samtidig levere plass nok til å ta med familien med alt de ønsker for en ukes aktiv ferie, til fjells eller andre steder. Dette er målet, og jeg gleder meg til å få vise frem resultatet. Porsche Taycan Cross Tursimo kommer til å passe bilbehovet til mange bensinhoder, men først og fremst blir den en helt rå bil! Kompromissløs på kjøreegenskaper, ytelse og design, og et fint kompromiss på pris og plass. Det er bare å glede seg!
Mens vi venter, kan vi glede oss over mye annet vårt Porsche-univers har å by på, kompromissløst skrevet og fremstilt som alltid. God lesning!
Morten Scheel
Bilentusiast og leder av Porsche Norge morten.scheel@porsche.no
Innhold
7
Kjørestil: Med blikk for detaljer
Kjør Porsche med stil! Alexander Hart og Mathias Made Wijk kombinerer glødende bilinteresse med velutviklet sans for raffinert mote.
12
Entusiasten: Det første møtet
Det er ikke hver dag man kan hente en spiltter ny Taycan. Vi ble med Ann-Mari Sundvoll-Noreng og ektemannen Martin på den store dagen.
20
Roadtrip: Skulk med stil
Vi husker det fortsatt - den gang det var mulig å kjøre over landegrensene og oppleve det store utland fra førerplassen i en sprek Porsche. Vi mimrer litt og inviterer deg med på en «pointless drive» i en Porsche Cayman 718 T.
34
Racing: Inferno i hvitt
Rallyproffen Andreas Mikkelsen setter Porsche Taycan på den ultimate snøprøven i vinterlandskapet på Dagali. Vi var med.
46
Kjøreopplevelser: Trolske Trøndelag Bli med Porsche Pro Ingrid på kjøretur i trøndersk eventyrlandskap bak rattet i en Porsche Cayenne.
«… den kommer ordentlig til sin rett når du får litt tid i den. Da kjenner du at den nesten svinger før du selv har tenkt det.»
56
Fargen: Mamba Green
Vi fortsetter serien om Porsche-farger. Denne gang tar vi for oss nykommeren Mamba Green.
60
På innsiden: Sjefsdesigneren
Med Saab 9-3 og 9-5 på samvittigheten vet tidligere Saab-sjefsdesigner Einar J. Hareide mer om bildesign enn de aller fleste. Vi møtte ham på Jeløya Radio i Moss for en prat om konseptbiler.
«Porsche
er et strålende eksempel på identitetsdesign, og det skaper en virkelig sterk merkevare. »
70
Profilen: Bilentusiastens paradis
I Lærdal har Johannes Einemo realisert hotelldrømmen. Vi tok en tur for å sjekke forholdene og ta pulsen på et bilmiljø utenom det vanlige.
80
Porsche-portrettet: Racer-fotografen
Kunstfotografen Dag Alveng er nesten like god bak rattet som bak kameraet. Møt mannen bak dette nummerets Porsche-portrett.
84
Proffen: Porsche-kapteinen
Porsche-nestor Hans Henrik Riddervold forteller om sitt forhold til bil, fly og Porsche - og om 356-en han har til restaurering i Tyskland.
94
Vi anbefaler: Et overflødighetshorn
Boken som feirer 40-årsjubileet til Porsche Club Norge er blitt akkurat det jubileumsverket leserne hadde grunn til å håpe på.
Motorboat & Yachting
The tactility of everything is exceptional and the attention to detail to die for. What a weapon!
Båtmagasinet
Det som alltid har imponert oss med Ranvig er hans evne til "no nonsence" båt design. En øvelse han behersker til fingerspissene. Et design som nærmer seg den ideelle kombinasjonen av bruksvennlighet og sjøegenskaper i lekker innpakning. Til tross for sin lett diskrete sjarm, nøler vi ikke med å ta fram "superbåt-begrepet"
Vinterkapanje med 2x350 hk (62 knop), kr 2 695 000 Inkluderer; teakpakke, truster, ankervinsj, musikkanlegg med subwoofer, 2x12" Simrad, Coastkey, keyless go, DTS, Wallas, kjøleskuff, toalett, dusj, solcelle, Zero Effort racing spaker, osv.
Produsent/salg: Hydro Design AS www.cormate.com
Forhandler Sørlandet: Båthuset www.bat-huset.no
Med blikk for detaljer
Stil og Porsche hører sammen. I Stavanger har
Alexander Hart og Mathias
Made Wijk gjort det til sin oppgave å kle opp norske menn til enhver anledning.
God passform, elegante og forseggjorte detaljer, fargeglede og topp kvalitet. Det er stikkord når designerduoen skaper plagg for hverdag og fest. De to møtte hverandre i studietiden og fant fort ut at de delte interessen for klær. Snart var de i gang med å designe sine egne.
– Det begynte med skjorter, forteller Alexander Hart. – Drømmen om et eget skjortemerke oppsto allerede i 2008, og på Pitti Uomo i Firenze, verdens største messe for herremote, fant vi frem til de beste leverandørene og stoffene, forteller Hart. De to valgte tradisjonsrike, familieeide bedrifter som delte deres verdier.
– Det var viktig for oss å velge leverandører som i likhet med oss selv var opptatt av kvalitet og service i alle ledd. Det er det som skal kjennetegne Made with Hart, sier Alexander. – Leverandøren av kjørehanskene våre fant vi i England. De er blitt veldig populære, og vi lager dem med de ekstra små, spennende detaljene, sier Alexander, som selv er bilentusiast på sin hals.
MED SANS FOR STIL
Mathias Made Wijk (venstre) og Alexander Hart.
«Kjørehanskene skal
sitte stramt
på.»
Eleganse, finesse og fargekoordinering
– Med stor familie er 911-en midlertidig byttet ut med en syvseter Land Rover Discovery, men vi får se etter hvert, smiler han lurt. I mellomtiden utgjør biler en sentral del av interiøret i den eksklusive butikken i Stavanger. Ikke mindre enn 40 modellbiler av typen Porsche står oppstilt og skaper det rette miljøet for kjørehansker, silkeskjerf og skjorter i alle regnbuens farger.
– Dette miljøet skal gi inntrykk av eleganse og finesse, og ikke minst er vi opptatt av fargekoordinering, sier Hart. Med det mener han at farger utgjør prikken over i-en når et antrekk skal settes sammen. – Ta for eksempel kjørehanskene. De er laget i lammeskinn, og kommer i forskjellige nyanser i brunt. Men knapper og sømmer lager vi i farger som kan matche bilen – enten i interiøret eller eksteriøret. Den typen detaljer vitner om stil og omtanke, sier han. – Den samme fargen kan kanskje gå igjen i ett av elementene i silkeskjerfet eller skjorten. Sammen med nypussede sko danner det et helhetlig og smæsjing inntrykk, sier Hart.
Selv om norske menn er blitt mye flinkere til å kle seg opp de siste årene, er det fremdeles noen feil som går igjen, mener Alexander. Størst av alt er passformen.
– Altfor mange går rundt i klær som de enten har arvet eller vokst ut av, klær som rett og slett ikke passer. Det kan aldri bli helt bra, mener designeren. – Klær skal passe og sitte godt og komfortabelt, det skal være rom for bevegelse, sier han. Med ett unntak: Kjørehanskene skal sitte stramt på.
– Kjørehanskene er ikke fôret, siden de skal gi ekstra godt grep rundt ratt og girspak. De skal være litt stramme, og så vil de forme seg etter hånden, forteller Hart. Han har et tips til de som ikke alltid føler behov for å ha på seg hansker under kjøring.
MATCHING COLOURS
Herrekonfeksjonsforretningen disponerer intet mindre enn 40 Porscher (i miniatyr vel å merke) i de fleste av regnbuens farger.
DETALJENE AVGJØR
Alexander liker å matche detaljer, f.eks sømkanten på interiøret med hanskene.
– Kjørehansker kan også benyttes som et flott tilbehør, for eksempel stikkende opp av brystlommen på jakken eller frakken. Stilig og sofistikert, konstaterer han.
Han er dessuten skeptisk til norske menns tendens til å kle seg «ned». – Ikke et vondt ord om hettegensere og andre komfortable plagg. Men en fet bil krever fete klær, og det er ikke mye som slår en velsittende dress, nypussede sko og detaljer som hever inntrykket nok et hakk, sier han.
Syr etter mål
Mens butikken i Stavanger og på nett tilbyr konfeksjonssøm i stort utvalg – fra sokker til smokinger – er målsømavdelingen i kjelleren i Stavanger og i Sommerrogaten i Oslo mekkaet for de mest kresne. Her kan de mest kvalitetsbevisste få skapt antrekk som ikke bare sitter perfekt, men som også kan tilpasses de mest kreative ideene. Her står personlig service og fleksibilitet i høysetet.
– Vi tilpasser oss kundens behov og gjør det vi kan for å oppfylle ønskene til hver enkelt. Det kan dreie seg om farger på knapper og fôr, eller motiver på silketørklær. I disse koronatider hender det også at vi stenger butikken i noen minutter for private visninger. Med dine mål trygt lagret her hos oss er nye, velsittende plagg bare et museklikk unna!
«… en fet bil krever fete klær, og det er ikke mye som slår en velsittende dress …»
TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE
FOTO: TOMMY ELLINGSEN
STED: STAVANGER, ROGALAND
Det første møtet
Etter to år på venteliste var endelig den store dagen kommet for Ann-Mari Sundvoll-Noreng og ektemannen Martin. Vi hengte oss på da paret dro fra hjemmeadressen i Ski for å hente sin splitter nye Porsche Taycan.
De er bilgale, ekteparet Sundvoll-Noreng, og innrømmer det gjerne. Faktisk så bilgale at de ved siden av samlingen på syv veteranbiler (hvorav tre er Porscher) nærmest ble landskjente vinteren 2018 da de bygde en snø-Porsche i full størrelse. Interessen for bil stikker dypt. Martin sitter i styret til Porsche 356 Klubb Norge, og paret bruker deler av fritiden til bilkjøring – 356-en har de kjørt grusrally og asfaltracing med.
– Mange ser på bilene sine som pyntegjenstander, men jeg liker å kjøre dem litt også, gliser Martin.
Garasje full av godbiter
Bilinteressen har han arvet fra faren, og også Ann-Mari har vokst opp i bilmiljø. Garasjen inneholder godbiter for enhver smak: En Porsche 356A Coupé 1959modell, en Porsche 911T fra 1969 og en Speedster-replika, bygd i Mysen på 90-tallet på et Boble-karosseri fra 1966. I tillegg har paret en 1958-modell Boble som brukes til dragracing på SCC på Gardermoen, en 1966 VW transporter til campingturer og en 1955 Boble oppgradert med skivebremser, Porsche Fuchs-felger og 356A-ratt.
– Kollegaene mine er alltid spent på hvilken bil eller motorsykkel jeg kommer kjørende med, ler Ann-Mari. – Det er litt logistikk, men så utrolig moro med bil, legger hun til.
Martins 1959 «Outlaw» 356A Coupé er godt kjent i entusiastkretser og ikke minst på instagram under profilen @rampestrek.
Adrenalin og sikkerhet
Men nå er det altså Taycan som står på programmet. Martin var blant de første som satte seg på venteliste, og faktisk den første norske privatperson som fikk prøvekjøre vidunderet i den organiserte karavanen som er en del av Porsche Ice Experience. Det var da han kjørte ut fra forhandleren at det gikk opp for Martin at denne måtte han bare ha.
– Det var et stort adrenalinkick, og jeg var rett og slett solgt der og da, forteller han. Inntrykket ble bekreftet da han fikk låne en Taycan gjennom en hel kveld da demobilene kom til landet. Parets første nybilkjøp var et faktum. – Det er faktisk første gang vi kjøper oss en ny bil, så dette er spennende. Og det er jo ikke til å komme forbi at den er i den helt andre enden av det vi er vant til, sier Martin. – Med Porsche vet du at du får kvalitet tvers gjennom. Dette er en bil, og ikke en datamaskin, slår han fast.
– Dessuten er sikkerheten i ferd med å bli et veldig viktig element når vi skal velge, sier Martin og kaster et kjærlig blikk på Ann-Maris gravide mage. Paret venter sitt første barn sammen, og kvalitet blir bare enda viktigere. Særlig etter opplevelsen mot slutten av sommerferien.
– Vi hadde fått låne en Cayenne av Porsche, og helt i slutten av bilferien opplevde vi marerittet: å krasje med en motgående personbil som kom over i vårt felt på utsiden av en trailer. Martin reagerte raskt og la Cayennen inn i autovernet, slik at personbilen traff oss i førersiden. Vi hadde englevakt som kom fra det helt uten skader, men bilen ble totalvrak. Så sikkerhet er definitivt viktig, sier Ann-Mari.
«Jeg har helt sommerfugler i magen, jeg, sier hun, – men samtidig er jo dette nesten som en høytid!»
Etterlenget overtakelse Og endelig er ventetiden over. Etter to år på venteliste går turen til Porsche Center Oslo på Ryen, der den høytidelige overrekkelsen skal finne sted. Bilen vi snart skal hente, er en Porsche Taycan 4S i Carrara White Metallic med ekstra batteripakke og varmepumpe – den såkalte nordiske pakken. Innvending har paret bestemt seg for sort skinninteriør med røde setebelter og råtøffe felger fra Porsche Exclusive Design, dellakkert i sort.
Både ekteparet Sundvoll-Noreng, fotografen og undertegnede er spente på hva som venter oss når vi ankommer Ryen. Først er det en del papirarbeid som må gjøres, og deretter skal apper installeres. Ann-Mari synes ventetiden blir lang. – Jeg har helt sommerfugler i magen, jeg, sier hun, – men samtidig er jo dette nesten som en høytid! Enda mer høytidelig skal det bli når Benjamin fra Porsche åpner døren til rommet der bilen står tildekket av et sort teppe. Baklyset er på og skinner gjennom stoffet. En motor begynner å surre svakt, og sakte kommer hele bilen til syne mens kledet trekkes lydløst av.
– Er den godkjent? Det er salgskonsulent Benjamin som spør, og Martin og AnnMari nikker mens smilet brer seg i de spente ansiktene. To års ventetid er endelig over, og de kan ta drømmemaskinen nærmere i øyesyn. Ann-Mari lar hånden gli over de smekre linjene og kikker inn i bilen, der vinrøde setebelter gir akkurat den ekstra luksusfølelsen de var ute etter. Jo, dette er så absolutt godkjent.
PERSONLIGE DETALJER
Den nye Taycanen er bestilt med sort interiør og røde setebelter. 356-en har Martin for lengst satt sitt personlige preg på.
Store krefter
I en så avansert bil som Porsche Taycan er det mye å sette seg inn i, og Benjamin begynner å gjennomgå hele doningen sammen med de nybakte eierne. Alt fra lukking og åpning av bakluken, ladeteknologi og ladeluker, låsing av dører og åpning av dører – hele bilen blir systematisk gjennomgått før det er tid for å sette seg inn bak rattet. Det er Ann-Mari som får æren av å bli den første i førersetet, og Benjamin demonstrerer alle innstillingene som sikrer optimal sittekomfort og lagrer dem i minnet.
– Dette er det mest avanserte setet vi har, med hele 18 innstillingspunkter, forteller Benjamin. – Bilen kjenner igjen førsteføreren på nøkkelen, og kan i tillegg lagre fem andre førere, forklarer han. – Eventuelt forskjellige innstillinger for forskjellige typer kjøring, legger han til.
Det ville sprenge grensene for denne artikkelen å gjennomgå alle Taycanens funksjoner, men én ting er Benjamin tydelig på. Med 571 hk å holde styr på kan det være en god idé å teste ut de forskjellige kjøremodusene på et sted der det er god plass.
– Med Launch Control har Porsche gjort det mulig med maksimal akselerasjon, der hele motorytelsen blir mobilisert. Det gir en voldsom akselerasjon, og det er viktig at dere gjør dere kjent med den på en stor parkeringsplass eller lignende, sier han.
– Det er store krefter i sving, noen ganger større enn man er helt klar over.
GRUNDIG INNFØRING
Det er mye å sette seg inn i. Salgskonsulent Benjamin Nydahl hos Porsche Center Oslo viser paret hvordan de individuelle nøklene fungerer. Bilen tilpasser seg nøkkelholderens personlige preferanser – kjekt når man skal dele på bilen.
TAYCAN 4S i fargen «Carrara White Metallic»
GENERASJONSSKIFTE
Med en liten Porsche-entusiast på vei, ser paret fram til mange uforglemmelige kjøropplevelser sammen.
Helt fantastisk!
Etter en knapp time er demonstrasjonen gjennomført, og igjen blir det Ann-Mari som trekker det lengste strået. Hun skal kjøre bilen på jomfruturen tilbake til Ski, mens Martin følger etter i 356-en. Hele ansiktet lyser opp idet hun forsiktig manøvrerer bilen ut gjennom porten – og med et lite vink glir ut i trafikken og forsvinner ut av rundkjøringen.
– Den er helt fantastisk å kjøre, sier Ann-Mari. Den ligger på veien akkurat slik man forventer av en Porsche – den totale kjøreopplevelsen gjør at det mest sannsynlig blir noen ekstra omveier hjem fra butikken, sier hun. – Det er høy kvalitet i alt og mange fine detaljer. Forbikjøringer har heller aldri vært enklere og tryggere å gjennomføre med den heftige akselerasjonen til Taycanen. Her blir det toppscore, både på utseende, kjøreopplevelse og komfort!
Ektemann Martin kommer inn med en evaluering på tampen: – 356-en er jo den eldste Porsche-modellen, mens Taycanen er den nyeste. Fra 820 kilo til 2200, det er nesten tre ganger vekten, og med seks ganger hestekrefter og 60 år med utvikling har det skjedd mye. De er jo ikke til å sammenligne. Taycanen er en utrolig kjøremaskin som byr på et skikkelig adrenalinkick når det gjelder både komfort og fart, men skal jeg cruise en fin sommerdag, vil valget lande på 356-en. Det er og blir drømmebilen min, men hver til sitt bruk, sier Martin.
SUNDVOLL-NORENGS BIL-CV
2005 Audi A4
2003 Porsche Cayenne Turbo
2010 Volkswagen Passat
2013 Volkswagen Touran
2020 Porsche Taycan
VETERANBILER I GARASJEN:
1955 Volkswagen Boble – med Porsche Fuchs-felger og 356-ratt
1958 Volkswagen Boble – brukt til dragracing på SCC Gardermoen
1959 Porsche 356A Coupe
1966 Volkswagen Panelvan
1966 Volkswagen/Porsche Seeedster replica
1969 Porsche 911T
1986 Audi Coupé Quattro – Martins første bruksbil
MICHELIN PILOT SPORT
Skulk med stil
En gang i en fjern galakse nokså lik vår egen, var det mulig å ta en pause fra hverdagen og kjøre over landegrenser. Snart kan man gjøre det igjen. Heldigvis er det fortsatt lov å drømme: Følg med på en tur fra den gang grensene var åpne og klemmer satt løst. Bli med på en «pointless drive» i en Porsche Cayman 718 T.
Klokken er 05.21 tirsdag morgen. Ute er det vått og rått – det ligger et tynt lag med snø på hustak og biler. Byen har knapt nok våknet, og stillheten ligger som et mykt, hvitt teppe der ute.
Det er egentlig altfor tidlig å stå opp. Selv om det er november, og normalt veldig lite å glede seg til, vibrerer hver celle i kroppen. Jeg skal gjøre noe jeg ikke må, noe jeg ikke trenger, og som for de fleste er helt uforståelig: Jeg skal skulke fra hverdagen og kjøre Porsche til Tyskland. Fordi jeg kan, fordi jeg har lyst, og ikke minst fordi Porschen jeg kjører heter Cayman 718 T. Helt tilfeldig er 718 km akkurat rett over grensen til Tyskland. Helt nøyaktig den lille havnebyen Heiligenhafen. Jeg skal dra på en «pointless drive». Leve fullt, helt og gjøre ting ingen andre gjør akkurat i dag.
Utenfor huset mitt fryser en beksvart Porsche Cayman: Ruter, lakk og dekksider er ikledd et tynt islag lakket av nattens frost. Den fornuftige delen av meg sier vinterlagring, den levende delen ivrer etter vinterdekk og eventyr. Dette er ikke en vanlig vinterdag. I en lysebrun skinnbag har jeg pakket klær
for tre dagers reise. Pass, solbriller, kjørehansker og bilnøkler ligger klart på stuebordet. Jeg rusler ut, trykker på fjernkontrollen og låser opp bilen. Kaster baggen ned i koffertrommet der bak. Tenningsnøkkelen settes i låsen på venstre side, jeg vrir et hakk, og lys tennes i instrumentene, et hakk til, og startmotoren snurrer raskt rundt.
Bilen starter med et dypt bjeff. Den liker ikke kulda, jeg kan høre raklingen fra iskalde metalldeler som gradvis blir mer stille ettersom oljen treffer delene. Fire turboladede sylindre brummer mellom husveggene i nabolaget. Jeg synes jeg ser gardiner bli trukket til side, men det bryr meg ikke. Varmen skrus på fullt og setevarmen settes på. Jeg går ut av bilen og skraper ren rutene.
Det som normalt føles som et ork, gir i dag mening. Jeg vil inn i bilen, finjustere sete, speil og kjøre raskt av sted. Jeg kjører til togstasjonen og plukker opp fotograf Kimm Saatvedt. Han står sammensunket og fryser og retter seg først opp da han hører bilen. Vi legger fotoutstyret hans i koffertrommet der framme og kjører ut av Fredrikstad. Turen har begynt.
Porsche feeling
Kimm og jeg elsker sportsbiler. Vi begge er glade for at Porschen har manuelt gir og bakhjulstrekk. En bil med potent bensinmotor gir en helt spesiell glede. Du må få motoren, eller hjertet til bilen om du vil, varm, før du kan bruke effekten. Som en sprinter varmer opp før et løp, varmer jeg Caymanen forsiktig opp ved å gire før 3500 rpm inntil motoren har nådd ønsket driftstemperatur. Det tar ca. seks km.
Jeg sjekker raskt alle instrumenter om alt virkelig er i orden og trykker så gasspedalen helt i bunn på andre gir. Motoren som før var litt nøytral, forandrer karakter. Den synger glad, slik bare en høyeffektsmotor kan, og Porschen huker seg ned og slynger oss med 300 hestekrefter fremover. En glede sprer seg i kroppen, endelig er vi på tur. Det beste med Porscher er at de gir kjøreglede selv i lave hastigheter. Man trenger ikke å kjøre som en gærning for å kjenne den helt spesielle Porsche-følelsen.
«Porschen huker seg ned og slynger oss med 300 hestekrefter fremover»
NATUREN KALLER
En liten avstikker kan være nødvendig på langtur.
Frihet kommer med milene
Sludden forsvinner rett etter grensepasseringen ved Svinesund. Himmelen er fremdeles duefarget, men små solstråler tvinger seg ned på bakken rett før Tanumshede. Bilen, som i Norge bør holdes i band, slippes på den svenske motorveien fri. Porschen trenger å puste fri fra by trafikkens «stop and go». Vi håper å nå Tyskland før kvelden og stopper kun for å kjøpe bensin, cola og snacks. Selv om vi kjører raskt, nekter bilen å bruke særlig mer enn en liter på mila. I løpet av turen holdes gjennomsnittsforbruket der, uansett hvordan vi kjører.
Vi bytter på å være sjåfører og snakker om alt og ingenting. Selv om Kimm og undertegnede kjenner hverandre godt, er bilen alltid et fristed for gode samtaler. Når man sitter sammen timevis i en bil, blir man bedre kjent. Med mobiltelefonen på stille glir samtalen lett. Vi snakker om livet, om musikk, kunst, damer, det å reise – og om biler. I en tid hvor biler
blir mer og mer like, blir det vanskeligere å drømme om noe nytt. Porsche har vært flinke til å ta vare på arven i form og funksjon. For å holde drømmene våre realistiske setter vi et imaginært bilbudsjett på ca. 1 million. Mye penger, men oppnåelig hvis man virkelig prioriterer sin pasjon. Vi låser ikke drømmen til kjøp av en ny bil, men siden vi først snakker om Porsche og noe vi skal bruke hver dag, blir det et produkt fra Stuttgart.
Utenfor Varberg «spekker vi opp» hver vår bil. Saatvedt vil ha en pent brukt 991 Targa. Fargen må være mørk grå for å matche den rustfrie bøylen, og interiøret i sort skinn. Kjøreturen har gitt mersmak, og jeg har fått lyst på en hvit Cayman GT4, men innser at budsjettet ikke helt holder. Det fornuftige valget blir en Irish Grün (Irish green) 991 Carrera 2. Gjerne med brunt interiør. Vi er sikkert i underkant av realistisk budsjett, men det må da være lov å drømme?
Broen
Det er vanskelig å kjøre over Øresundbroen uten å tenke på TV-serien «Broen» og Saga Noréns Jäger Grüne Porsche 911 S fra 1977. Det har blitt mørkt nå, og man ser bare brokonstruksjonen som er lyst opp av sterke lamper. Det kommer noen kastevinder, og jeg holder litt hardere i rattet. Jeg angrer fargevalget mitt og gjør om Irish Green til Jäger Grün uten å si noe til Kimm. Han ser trøtt ut og bryr seg neppe.
Jeg lar tankene vandre og lurer på om egentlig korrekt farge var Olive Green på Sagas bil? Samme det, denne broen er et fantastisk byggverk på 7 845 meter. Snart er vi ved Rödby–Puttgarden-ferjen. Vi trenger begge en kopp kaffe. Målet for turen er nå bare noen kilometer unna.
Ferjen er en reise i tid og begrenset stil. Passasjerene er for det meste trailersjåfører av østeuropeisk opprinnelse. De tenker sikkert sitt om to menn i en sort Porsche. Vi er heldige og kjører rett på båten, parkerer bilen på bildekk og tar en kaffe mens vi venter. Turen over tar knapt 45 minutter, og mens vi prøver å komme av, vil ikke Porschen starte. Det er ikke fritt for at ingeniørene i Stuttgart ikke står særlig høyt i kurs nå. Vi ser for oss turen tilbake, ydmykelse
og tauing med bergingsbil. Jeg klarer å roe meg ned, og skjønner at nøkkelen som står i låsen er en dummy som må nullstilles fra tid til annen. Med ekstranøkkelen fra lomma fyrer Porschen opp som om intet var skjedd. Det er i siste sekund, bilene fra Tyskland er allerede i ferd med å borde ferjen. En tåpelig bagatell, men skal si den fikk blodpumpa i gang. Caymanen er på hjemmebane nå.
I moderlandet
Fra Puttgarden til Heiligenhafen er det bare 25 km. Vi er lykkelige bare for å være på tysk jord, men sola har gått ned, og det er stummende mørkt. Tyskerne er ikke store på veibelysning. Heldigvis er lysene på Porschen fantastiske. Jeg har aldri kjørt en bil med bedre lys.
Heiligenhafen, 718 km fra Fredrikstad, er ikke akkurat verdens navle. Vi har blitt fortalt at byen har en vakker strandlinje, men i bekmørket ser vi lite eller ærlig talt ingenting av den. Derfor bestemmer vi oss for å dra til en litt større by, Lübeck. Byen ligger bare syv mils kjøring fra Heiligenhafen, så vi drar ut på Autobahn igjen. Endelig viser skiltene fri fart, og vi gir full gass.
GUTTER PÅ TUR
Noen ganger må man nøye seg med hurtigmat underveis.
Stavanger
NORGE
Kristiansand
Tallenes tale
Bilen viser sin virkelige karakter. Fra å ha en lyd som minner om en frisk VW Boble 1303 S i byen (i rettferdighetens navn låt Porsche 356, 914 og 912 akkurat som dette), synger den nå på turtall som den fullblodsen den er. Fra 5 500 rpm til rødlinjen på 7 400 rpm låter motoren simpelthen fantastisk, man savner overhodet ikke seks sylindre. Dette er en bil som blir bedre og bedre etter som man blir kjent med den. 718 T liker å kjøre fort, bilen er retningsstabil og utrolig velkjørende. Girkassen er lettarbeidet med fine og tette steg. Med mine 188 cm sitter jeg godt i sportssetet – selv etter 80 mil uten andre stopp enn for å tanke, går jeg ut frisk og uthvilt. Det virker som om bilen også har godt av å strekke ut, den går bedre og bedre etter som tripptelleren stiger. Tallene på speedometeret er også betydelig høyere, men i all politisk korrekthet lar vi det ligge.
DANMARK
E47
Fredrikstad
Göteborg
Halmstad
Malmö
Köbenhavn
Lübeck
Aarhus
Kiel
Borås
Historisk arkitektur
Vi ankommer byen som er kjent for marsipan og
Rotspon-vin klokken ni. Vi liker hverken tysk rødvin eller marsipan, så vi nøyer oss med en middag på hotellets italienske restaurant og en tur på byen.
Tysk øl kan aldri være feil. Vi kommer oss ikke ut før klokken halv elleve, men da er dessverre det meste stengt. Til slutt finner vi en kneipe som tydeligvis frekventeres av byens løsere fugler. Menneskene som slukker tørsten her, minner mye om karakterene du ser i tegnestripen Pondus. Idet vi går inn i puben, er det en gjest som blir kastet ut. Full er ikke beskrivende for denne mannen, en mer korrekt betegnelse er drita. Et kvinnemenneske med minst én kasse øl innabords legger sin elsk på oss og vil danse. Det viser seg vanskelig da hun faller på
gulvet og blir liggende. Ølen er derimot god, og etter et par pils venter sengen.
Etter en god natts søvn i svært gode senger er vi klare for nye eventyr. Vi spiser egg og bacon til frokost og kjører bilen ned til sentrum. Det finnes mange spennende gotiske bygg der, og vi håper å ta et vakkert bilde av Porschen med historisk arkitektur som bakgrunn. Dessverre liker ikke alle tyskere Porsche like godt som oss, og vi blir jaget vekk med et bestemt «Ich hasse Autos!». Vi går ut fra at han ikke var en fan av hverken biler eller Porsche. Kanskje det er like godt å dra videre? Vi bestemmer oss for å dra i retning Hannover, og snur nesen nordover da klokken er ca. tre.
HOLSTENTOR
Byporten fra 1464 som markerte den vestlige grensen av Hansa-byen Lübeck.
En hovedstad som stenger altfor tidlig
I Hannover er det kaos og masse trafikk. Vi glemmer lunsjen og begynner å fantasere om japansk mat. Rekker vi København før restaurantene stenger?
Kimm finleser TripAdvisor, og jeg blir mer og mer sulten. Ord som sushi, tempura, ramen og sashimi gir fantasien motivasjon og bilder. Kursen settes mot Danmark. Vi fyller opp med bensin, sjokolade, potetgull og cola. Gjennomsnittsfarten er høy. Vi er til og med glade da vi møter bryske danske grensevakter som ser mer ut som soldater fra «Operasjon Desert Storm» enn tollere. De tror sikkert at vi har en skrue løs som smiler på en grensekontroll. Vel inne i den danske hovedstaden innser vi at byen er bygget
for sykler, ikke lave sportsbiler. Skumle betongprofiler truer frontspoileren. Vi er slitne da vi etter tretti minutters leting endelig finner parkeringshuset ved hotellet. Glade drar vi ut på byen for å finne et festmåltid. Det hadde vært godt med noe annet enn veikro-Wurst! Gleden er kortvarig, klokken er bare ti, men verdensnavlen København har valgt å stenge de fleste av sine kjøkken. Det er ikke mat å oppdrive. Slukøret havner vi på en kebabsjappe. Det smaker tørt og smakløst. Jeg er trist og motløs, men Saatvedt overtaler meg til et par glass vin på Ruby bar. Et trendy sted jeg ville likt, hvis jeg bare hadde fått spist litt japansk mat først. Vi går tidlig hjem og legger oss.
Den siste dagen
Egentlig kan man betrakte turen fra København tilbake til Fredrikstad som en transportetappe, men dette er jo en «pointless drive». Skåne har mange og fine kjøreveier. Landskapet er vakkert. I fjor deltok jeg på en trackday på Ring Knutstorp. Vi skal ikke kjøre på bane i dag, men veiene dit er fantastiske: endeløse jorder med sveipende svinger og bakketopper. Snirklende veier som går opp og ned gjennom flotte løv- og barskoger. Etter utallige mil på motorvei vil vi teste Porschens egenskaper på spennende og utfordrende landeveier. Vi tar av før Saxtorpsskogen og kjører innover mot Krågeröd. Dette er fine, åpne veier med god asfalt, vakre trær og store vindmøller. Vel fremme i Krågeröd tar vi til venstre mot Åstorp. Her kjører vi gjennom skogen i en veienes berg- og dalbane. Morsomt, spennende og vakkert. Porschen er i sitt rette element, vi suser sikkert og effektivt gjennom landskapet. Men noe mangler, magen knurrer – vi er sultne på ordentlig mat.
Endelig god mat
Turen har vært et høydepunkt når det gjelder bilkjøring, men de kulinariske gledene har vært sørgelig fraværende. I et siste desperat forsøk på å få noe godt å spise, bestemmer vi oss midt i de skånske skoger å prøve Sveriges beste pizza, som etter sigende lages i Falkenberg. Vi sjekker nettsiden til Lilla Napoli og bestiller to stykk Pizza Margherita. GPS-en sier at vi vil ankomme ti minutter etter stengetid, og veien dit er svingete og utfordrende. Heldigvis kjører vi en Porsche! Vi setter kjøremodusen i sport pluss og setter kursen nordover. De indre veiene fra Krågerød til Falkenberg er laget for sportsbilkjøring. Cayman 718T elsker svingene, styringen er rask, og undervognen er avstemt godt til å takle hull og skiftende underlag. Den frekke motorlyden fyller kupeen, og det er umulig å ikke trekke på smilebåndet.
Vi ankommer Falkenberg ti minutter før forventet ankomsttid. Her blir vi møtt av verdens hyggeligste betjening. Restauranten er en godt bevart hemmelighet. Selve bygget ser ut som en forfallen garasje som du absolutt ikke hadde levert bilen din til. Gammel maling flasser av, gule MDF-plater dekker hull, og det står gamle biler fulle av rust i bakgården. Det er ingenting å bry seg om. Innenfor døren slår duften av nystekt pizza imot deg. Det lukter friskt av stekt ost og oregano. Rett i synsfeltet befinner det
seg en stor napolitansk pizzaovn, og en imøtekommende jente med italiensk utseende tar imot deg. Her er pizzaen viktigst. Bare deigen de benytter, brukte de to år på å perfeksjonere før de åpnet pizzeriaen. Ja, du leste riktig: to år!
Med en sånn dedikasjon kan vi med glede melde at pizzaen er den beste vi noen gang har smakt. Vi skjønner godt at folk kjører helt fra Stockholm for å få seg en middag her. Deigen er basert på surdeig og villgjær. Det gjør at maten eser mindre når du først har spist den. Dette er bra for magen din. Melet som benyttes er selvfølgelig fra Napoli. Det slutter ikke der: Tomatene som benyttes er enten marzanotomater eller hele tomater med skall til sausene.
Osten på deres pizza Margherita er egenprodusert mozzarella, eller kjøpt direkte fra Napoli av en dedikert ostenerd. Fokuset på detaljene er ekstrem, litt sånn som på en Porsche. Det som er ulikt Porsche, er prisen: En pizza koster kun 95 SEK. Det er intet annet enn veldig rimelig. Pizzaen blir stekt på et minutt på ekstrem høy varme, og smaken er som før nevnt himmelsk. Hvis du liker italiensk mat, må du besøke Lilla Napoli, men husk å bestille først på internett. Restauranten er sær, liten og gjør som den vil. Det skulle bare mangle, med den kvaliteten og de prisene.
EUROPAS BESTE PIZZA?
Ikke la deg lure av den enkle fasaden – Lilla Napoli er viden kjent blant pizzaentusiaster.
«Vi har vært på veien i tre dager, sett tre land og kjørt et tresifret antall mil»
Veien hjem
Gode og mette sitter vi i bilen og reflekterer stille over det vi har opplevd. Det er bare noen mil til norskegrensa nå, og lydanlegget fra BOSE spiller «Avalon» med Roxy Music. Vi har vært på veien i tre dager, sett tre land og kjørt et tresifret antall mil. Vi har nytt hver kilometer og gjort nye erfaringer. Bilen har oppført seg eksemplarisk og blitt som en god venn. Været er på nytt vått og kaldt. Regnet har skylt bort det meste av snøen. Veien og bilen er grå og skitten. Vi har tredagers skjeggstubb og begynnende mørke ringer under øynene, men det betyr ikke noe: En meningsløs tur trenger ikke bare soldager, sommerdekk og tørre veier. Det er når det er på det tristeste, at du virkelig trenger en tur. Innvendig stråler vi av glede, og tenker bare på neste gang vi skal skulke med stil.
Inferno i hvitt
I vinterlandskap på Dagali flekket snøleoparden tenner med rallyproffen Andreas Mikkelsen bak rattet.
TEKST: ERIC RØKEBERG
FOTO: BENJAMIN WARD
STED: DAGALI, BUSKERUD
MYK LANDING
Geilo Lufthavn Dagali fungerer mest som gokart bane i sommerhalvåret.
På vinterstid forvandles den til et eldorado for isbaneentusiaster.
Monte Carlo som egen bukselomme
Vi tok en Taycan 4S til fjells sammen med rattkunstneren Mikkelsen for å finne blank holke. Han nølte ikke og ga jernet for å teste om elektriske Taycan faktisk er en fullblods sportsbil etter hans standard.
Vi har avtalt å møte Mikkelsen i midten av januar, og på dette tidspunktet er han svært opptatt med forberedelser før avreise til årets Monte Carlo-rally. Her stiller han som fører for Škodas fabrikkteam. Mikkelsen er absolutt ikke et ubeskrevet blad i Monte Carlo.
- Mitt første løp var i 2011, årets blir mitt åttende. Denne gangen blir det tre dager med oppkjøring, mot to tidligere, forteller han, uten å gå nærmere inn på hvorfor.
Det er i stor grad førere som behersker glatt og uforutsigbart føre som går til topps I Monte Carlo.
På YouTube ligger et oppsiktsvekkende klipp fra 2018 hvor Mikkelsen kjører inn til etappeseier. Forholdene er ille med masse slaps på farlige, såpeglatte veipartier, likevel vinner han med en margin på hele 22 sekunder. Så er da også klippet sett nesten 650 000 ganger. For oss er det en forsikring om at rett mann er satt på jobben.
Brikkene faller på plass
Derfor er det desto mer gledelig når alt klaffer denne mandagen på den mørkeste tiden av året. Etter en altfor tidlig avreise fra Østlandet mot Gol, svinger veien av til Geilo Flyplass på Dagali, reisens mål. Her står transportøren Roy allerede og venter på oss i blåtimen med en fulladet Taycan 4S på henger. Bilen er utstyrt med Lappi vinterdekk, som har mange flere og lengre pigger enn konvensjonelle vinterdekk. Kort etterpå, mens solen er på vei opp, svinger en sølvgrå Panamera Sport Turismo inn, og Andreas Mikkelsen spretter blid ut for å strekke på beina.
LUKKET BANE
Kjøringen på Dagali ble gjennomført på avstengt, privat område. Ikke prøv dette hjemme!
Overjordiske forhold
Stemningen er god og grenser til galgenhumor mens
Taycanen losses av tilhengeren. Det spøkes med at vi er kommet til himmelen med en hvit bil omgitt av fineste puddersnø. Stillheten er øredøvende her oppe på 820 meter over havet, den eneste lyden er pigghjulene som knirker i snøen når de triller over det hvite teppet. Det er nesten som om vi holder på med noe ulovlig her et sted i ødelandet like ved Numedalslågens øvre løp, med Hardangervidda i vest og Pålsbufjorden i øst. Det til tross for at mannskapet på banen er synlig opptatt med å hente frem maskiner for å preppe en bane. Det er som et skuespill når de setter i gang arbeidet på det hvite og ubrutte teppet. Transen brytes av Andreas, som er ivrig etter å komme i gang med dagens moroprosjekt. Han finner frem kjøredressen og vrir seg på plass i den. Det er på tide å kjenne på bilen og dekkene, han innrømmer glatt en barnslig spenning ved hva som venter.
«Med nypreppet bane blir dette en hvit drømmedag.»
– Jeg har kjørt Taycan, selvfølgelig, og jeg har kjørt på alle typer piggdekk. Men de dekkene vi bruker her i dag, er ikke lovlig på offentlig vei, og de ville uansett vært helt feil på grunn av massive pigger. Og kombinasjonen av disse og Taycan er ny for meg. Med nypreppet bane blir dette en hvit drømmedag.
Poenget understrekes av at Andreas lukker førerdøren med et solid klunk.
Omfattende teamarbeid
Det tar ikke mange rundene på rullebanen før han er tilbake med et bredt smil. Kommentaren er kort og kan ikke misoppfattes. – Jeg er klar!
Idyllen på Dagali skrus opp et hakk til når solen er i ferd med å bryte gjennom skylaget. Tanken er å filme og fotografere den uvanlige seansen, og det blir travelt med å finne frem bagger og kofferter som inne-
holder utstyret, inkludert en drone. Andreas har tatt med seg Ole Martin, som sørger for vloggen My Life Andreas Mikkelsen på YouTube med nesten 8 000 følgere. Han vil sørge for at dagens opplevelser kommer til syne på YouTube. For dagens unge idrettsutøvere er synlighet på sosiale medier en viktig brikke i mediastrategien. Vår egen foto- og videograf er aktiv rallykjører på fritiden, og med kjennskap til området vet han at det er supre muligheter for å fange rålekre scener i øst og vest på Dagali.
Mens de rigger opptaksutstyret og diskuterer, får vi en runde på isen med Team Dagali for å inspisere gode spotter for å fange film og bilder. Det er ingen tvil om at forholdene er suverene for testingen, hjulsporene som Andreas har etterlatt i isen fra prøverundene vitner om at det blir lite effektiv kjøring med korteste vei mellom A og B, men desto bredere. Akkurat slik vi vil ha det.
Valpen Enzo er fast inventar på Dagali Opplevelser og følger nøye med det som skjer.
Definisjon av sportslighet
Mens fotografene finner sine plasser, spør vi hvordan Mikkelsen vil definere sportslighet i en bil.
- Aller først ser jeg på bilen, den bør aller helst se bra ut. Det gjelder i like stor grad for interiøret. Men for å svare forståelig på spørsmålet, det går selvfølgelig på følelser for det kjøremessige i første rekke. Hvordan er responsen på gasspedalen? Svarer motoren og drivverket kjapt? Responsen på rattet er en like viktig faktor. Hvis den ikke er kalibrert for godfølelse i styring og understell, blir det stryk. Men fra tidligere kjøring av Taycan vet jeg at det er lagt i mye arbeid i akkurat dette, sier han med et lurt glimt i øyene. Med det forstår vi at tålmodigheten er strukket langt nok, han vil tilbake i førersetet for å glede fotografene.
Dagen byr på to ulike teststrekninger. Banen på flystripen er allerede nevnt, her skal ulike manøvre testes. Men før det skal Andreas kjøre en skogsetappe på relativt smal, brøytet vei, ikke ulikt en rallyløype – men uten luftige svev på flere titalls meter. Signalet for at Andreas kan trå til, skurrer over walkietalkiene. Så blir det stille, før en sky av puddersnø slingrer stadig nærmere langsetter skogsveien. Den umiskjennelige lyden av en elbil som arbeider hardt, blandet med lyden av ispigger mot underlaget, når oss først. Svosj! Taycanen dundrer sidelengs forbi til stilkarakter 10. Deretter kommer det en vegg av snø som fordunkler lyset i noen sekunder. Det er som å stirre gjennom en funklende snøkrystallkule mot solen før den roer seg.
«Taycans kjørbarhet kontra vekt – den veier minst et tonn mer enn løpsbilen min –overrasker med tanke på hvor leken og kjørbar den er.»
VINTEREN PÅ SITT FLOTTESTE: Lav sol gir gode lysforhold for å lese snøen.
Hjernen i baksetet
Etter flere utblåsninger med snø i alle retninger går dronen tom for strøm, og oppladede batterier venter. Da blir det tid til en liten tur i skogen fra høyresetet. Andreas kjører rolig tilbake til startpunktet. Veien er passe kurvete, ingen tvil om det. Vi sender en tanke til fornuften som hvisket noe om å vente med lunsjen til etter kjøreturen. For i samme øyeblikk som gasspedalen synker til bunns i teppet, føles det som at hjernen flyttes til kraniets bakre del. Akselerasjonen er utrolig, og samtidig som hjernen blinker noe om «redd», inntrer det klassiske tunnelsynet. Febrilsk fokuserer vi på når den første svingen kommer – altfor fort for vår del. Det er Andreas tydeligvis ikke enig i. Det er som om en kjempehånd griper tak i bilen og skyver den sporsikkert gjennom med en lekker sladd. Det er imponerende. Neste sving kommer om mulig enda kjappere på oss, men det samme skjer om igjen; Andreas styrer bestemt og effektivt gjennom.
ANDREAS MIKKELSEN
31-åringen fra Oslo er tilbake på gamle tomter. Som student ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo, der han studerte alpint og motorsport, var han ifølge velinformerte kilder ofte på islagte Dagali Flyplass-område.
SCANDINAVIAN FLICK
Manøveren kalles også «Pendulum Turn» og det med god grunn. Her handler alt om å bruke bilens moment til din fordel. I moderne biler med avansert «torquevectoring» og hjuloppheng er manøveren ikke like aktuell som før, men er og blir et must å beherske i rally-kretser.
Proffenes triks
Det blir snakk om Skandinavias bidrag til rally, nemlig «the Scandinavian flick» eller Pendulum Turn, som den legendariske manøveren også kalles. Den gjør det mulig å endre kjøreretning før en sving, eller retning på sladden, hvis svingene ligger tett på hverandre. Her brukes en rask vridning på rattet som gir en vektforflytning på bilen, dermed er det mulig å stille opp bilen i en sladd. Enkelte bruker også et kort og bestemt trykk på bremsen for å få ønsket effekt i den raske vridningen på rattet. Manøveren kan også brukes på bane, men vi anbefaler absolutt å bli mester på glatt føre før asfalten inntas. Dette er nemlig kun for proffer.
– Skal jeg demonstrere? Det er god plass på flyplassen, sier Andreas. Dermed freser han og bilen på 2,5 tonn ut på rullebanen og tar sats. Det kan nesten se ut som en unnamanøver først, men så går Taycanen over i en lang og fin drift på isen. Det er nesten grasiøst å se på. Deretter legger han bilen over i fine kontrasladder.
«Jeg ser ikke bort fra at alpint har bidratt mye til rallykjøringen. Det er mye som lar seg overføre direkte.»
FANGET PÅ FILM Andreas og Ole dokumenterer dagen for YouTube-kanalen «My Life».
Andreas roper på Ole Martin fra isen. De vil leke litt til YouTube-kanalen og gir seg i kast med donuts på rekke og rad, mens Ole Martin står i midten og filmer sirkel etter sirkel uten å bli truffet. Til slutt går det over i high-fives med vinduet nede og brede smil. Hvis ikke dette er ren og skjær bilmoro, så vet ikke vi. Vi ber Andreas oppsummere erfaringene så langt.
– Generelt har ikke elbiler imponert meg når det gjelder sportslighet. Taycans kjørbarhet kontra vekt – den veier minst et tonn mer enn løpsbilen min –overrasker med tanke på hvor leken og kjørbar den er. Det er også så spenstig at alle støttesystemer kan skrus av, det er nesten som å kjøre rallybil uten at det blir skummelt, fordi den er så balansert. Det er lett å ty til floskler som å kle på seg en hanske når
det gjelder bilens sporsikre oppførsel, slår Andres fast og skyter inn at rallybilen ikke har skinnseter og fett lydanlegg heller. Det er på tide med lunsj.
Kunne blitt alpinist
Andreas Mikkelsen har flere skjulte talenter. Blant disse har han en fortid som en svært habil og lovende alpinist. – Jeg ser ikke bort fra at alpint har bidratt mye til rallykjøringen. Det er mye som lar seg overføre direkte. Å ta effektive svinger, lese underlaget, finne riktig spor og balanse, alt dette er faktorer i rally. Jeg ser heller ikke bort fra at alpint har bidratt til et sterkt vinnerinstinkt, forteller han.
Pussig nok har han full pakke med alpinutstyr i bilen, det kommer frem etter at lunsjpraten har dreid seg om skiracing à la 60-tallet på kontinentet.
MÅTTE BARE PRØVE
Fristelsen ble for stor for Andreas, og vipps var skiene på.
Da var det populært å bli dratt på ski bak sportsbiler på glatt føre, en sport Porsche ble brukt flittig til. Enda mer pussig er det at Taycan har en fin tauekrok bak et deksel i støtfangeren bak, og at vi tilfeldigvis har et passende slepetau tilgjengelig. Nå viser transportøren Roy farge og forteller at han nok er kvalifisert til å kjøre Taycanen med Andreas etter. Roy er Porsche-eier og entusiast og brukes til kjøreopplæring på bane. Når han forteller at kjøreferdighetene også er brukt for stuntkjøring i Børning 2, er Ole Martin rask med å finne frem et hjelmkamera til Andreas´ skihjelm. For dette må filmes.
Tror på en elektrisk fremtid – også i rally
Det er vanskelig å ikke flire av opptrinnet ute på isen. Roy og Andreas sirkler som om de er i en sirkusmanesje og finner riktig fart. Så finner de riktig svingbredde og skrur opp farten mens de krysser oppover og nedover rullebanen. Det ser ut som de skal nå et crescendo med en kanonsalutt til slutt. Eller en real trynings. Men det blir ingen av delene.
I stedet strekker Andreas en knyttneve i været som en vannskiakrobat og poserer for kameraene. Farten er upåklagelig, og svingene sitter som et skudd. Det frister å ta av seg luen for mannen som behersker bil og ski så uanstrengt – og bli kald på ørene. Heldigvis gjør vi ikke det, for de holder på en god stund mens
solen sakte går ned og kulden kommer snikende tilbake. Dagen har bydd på mye frisk bilkjøring som har gitt nydelige bilder og video. Batteriet i Taycanen varsler om lavt nivå, og mens den losses tilbake på bilhengeren, er det på tide med en konklusjon.
Vi spør Andreas om han kjenner til at Taycanen har et lavere tyngdepunkt en selveste 991 GT3. Et lurt drag går over ansiktet hans.
– Nei, det visste jeg faktisk ikke. Men jeg kunne ha gjettet det! GT3 er jo en kjøre- og banemaskin av klasse, som jeg har kjørt en hel del. Men det er klart at når batteriene ligger nederst i karosseriet, må det gi et lavt tyngdepunkt som slår ut på kjøreegenskapene- og gleden. Det er ingen tvil om at Taycan byr på ekstrem sportslighet, elbil eller ikke. Prøv selv og bli overbevist.
Andreas avslører samtidig en tanke om neste års WRC-rallysesong: – Her vil hybridteknologi komme i bruk for første gang, uten at detaljer er avklart. Min spådom er at det vil gjøre rallybilene enda raskere, bedre og morsomme å kjøre. Responsen i motorene vil bli suveren, og tyngdepunktet kan bli forbedret. For min del er det liten tvil om at elektrifisering av biler er kommet for å bli, slik Porsche for lengst har oppdaget, avslutter Andreas Mikkelsen.
Trolske Trøndelag
TEKST: TARJEI GARSJØ
FOTO: KRISTOFFER WITTRUP
STED: GAULDAL - ORKDAL - BYNESET , TRØNDELAG
Hva får du hvis du kombinerer en svingglad SUV med trøndersk landevei? Du får Porsche-følelsen.
Bli med på Cayenne-tur gjennom Trøndelags rike eventyrlandskap.
Det er en kald morgen i november. Rimet glitrer i gresset, og tåka ligger lavt over Porsche Center Trondheim – et stykke utenfor sentrum. Vi hutrer frostrøyk mellom de første, kritiske kaffeslurkene. Ingrid Loe Kvernrød, som har rollen som Porsche Pro på senteret, slår ut med armen: – Ja, her er vidunderet vi skal kjøre i dag.
Bilen hun peker mot, er umiskjennelig en Cayenne Coupé. Knall oransje. Eller Lava Orange, som fargen egentlig heter. Det er en farge den bærer med selvtillit. – Den er lett å kjenne igjen, smiler hun og signaliserer at vi kan sette oss inn.
Smidig liten kjempe
Kvernrød, som omtaler seg som mer Porsche-interessert enn bilinteressert, driver med banekjøring på hobbybasis. Som regel er det hennes egen 944 som får svingt seg på banen, men hun har også gitt Coupéen noen runder.
– Å kjøre Cayenne Coupé på bane var egentlig en overraskende opplevelse. Dette er jo på mange måter en familiebil, men du får hele sportsbilfølelsen i SUV-innpakning. Du flytter så mye vekt uten at det merkes.
Idet vi ruller ut fra bilparken og ut på veien, blir det raskt åpenbart hva hun mener. Bilen på over to tonn oppleves ikke tung. Heller forbausende lettkjørt.
– Det er kanskje det mest unike med Cayenne Coupé, at den er så komfortabel og sportslig samtidig. Styring på bakakselen og lite vandring på gasspedalen hjelper mye med å gi deg den gode feelingen. Og så kan du jo i stor grad velge kjøreopplevelse selv, sier banekjøreren, som selvsagt har bilen i sportsmodus.
Ut i naturen
Vi suser sørover mot Melhus. De mest fargesprakende høstfargene er visket ut nå, men novemberlyset er slående vakkert. På Klett titter morgensola over åskammen og kiler oss varmt i ansiktet.
– Det er et vanvittig fint område vi kommer til nå. Det er så variert. Her etter Melhus kan det helt plutselig gå fra bart til snøkledt terreng, fordi du er så raskt oppe i høyden, sier Ingrid. Men det er ikke bare naturen rundt som er variert. Den snirklete landeveien er som skapt for å kjenne ordentlig på kjøreopplevelsen. Kvernrød har ofte med seg kunder hit på driveout, på grunn av den salige blandingen av fint doserte svinger. Porsche-svinger, kaller hun dem.
– En Porsche-sving for meg er en sving som gjerne heller litt nedover, og som er såpass lang og slak at bilen kan «sette seg» skikkelig. Det er da du virkelig får kjenne på kjøreegenskapene. Spesielt i en bil som denne.
«Når du kjører i favorittbilen og alt du klarer å tenke, er ’dette er så bra’.»
Hermetisk magi
Det ligger en svak, eventyraktig dis over vannet ved Ånøya. Idet vi suser forbi gran og furu, åpnes plutselig landskapet foran oss. Solstrålene nærmest gnistrer som små krystaller i vannoverflaten. Så skjer det noe.
– Ah, der var den! Porsche-følelsen, sier Kvernrød. – Når du kjører i favorittbilen og alt du klarer å tenke, er «dette er så bra».
Det er ikke vanskelig å forstå hva hun mener. Det er en følelse mange Porsche-eiere verner om, forklarer hun. Noen vinterlagrer bilen og doserer ut magien for ikke å «bruke den opp».
– Det er lett å få den opplevelsen i disse traktene her. Du trenger ikke kjøre fort i det hele tatt, nettopp fordi svingene er så varierte. Plutselig bare skyller den over deg.
«… den kommer ordentlig til sin rett når du får litt tid i den. Da kjenner du at den nesten svinger før du selv har tenkt det. »
KJØR RUTEN
Følg denne og flere utvalgte ruter med Porsche Roads-appen. Følg oss på @norskporsche
«Du trenger ikke kjøre fort i det hele tatt, nettopp fordi svingene er så varierte.»
Sauer og åssider
Det er vanskelig å si om Porschen får mest drahjelp av de vakre omgivelsene –eller omvendt. Men de spiller hverandre gode. Det rå og nakne høstlandskapet og den oransje Cayenne Coupéen.
Vi kjører nordover mot Orkanger fra Svorkmo. Noen sauer beiter langs veien. Gamle Moe kirke viser seg fra sin beste side der den soler seg i det praktfulle novemberlyset. – Du kan se for deg hvor fint det er her om sommeren også. Med gule åkre mot de grønne åssidene, sier Kvernrød.
E6
E39
RV707 Porsche Center Tronheim
Orkanger
Korsvegen
Melhus
Spongdal
Svorkmo
Trondheim
Porsche-hilsenen
Fra Orkanger kjører vi «gammelveien» østover. På den måten kommer vi nærmere sjøen. Det er 60-sone her – uten at det gjør noe. Vi cruiser rolig ut mot havgapet.
– Åh, så fint, utbryter Kvernrød.
Hun har rett. Vinden har tatt seg opp nå og skaper krusninger som danser på vannet mellom oss og Byneset. Utsikten herfra og inn mot Buvika er helt spektakulær. Vi er heller ikke de eneste som jaktet Porsche-følelsen akkurat her i dag. Kvernrød hilser på ei dame i en motgående Panamera.
– Det var en kunde, men jeg hadde hilst uansett. Porsche-folk gjør gjerne sånn, smiler hun.
THAMSPAVILJONGEN
Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Paviljongen ble produsert etter ferdighusmetoden og fraktet til Amerika med skip fra Orkedalsøren. Etter 123 år i USA kom den tilbake til Orkanger med hjelp fra ildsjelene bak Prosjekt Heimatt.
Et siste stopp
Gjennom flere hårnålssvinger og bakketopper, inn og ut av rasteplasser og impulsive snuoperasjoner, har Cayennen i alle fall vist seg lettkjørt.
– Og den kommer ordentlig til sin rett når du får litt tid i den. Da kjenner du at den nesten svinger før du selv har tenkt det, sier Ingrid.
Vi kjører rundt Byneset og gjør et siste stopp på toppen av åsen – på Byneset Golfsenter. Det er ikke en bil å se. Kvernrød og fotografen går ut av bilen for å ta bilder.
Selv sniker jeg meg frem til førersetet, legger hendene på rattet og ser meg rundt. Det er fremdeles grønt her på golfbanen. Jeg får en liten smak av sommer. Og en liten smak av Porsche-følelsen.
Vi kjørte: Porsche Cayenne E-Hybrid Coupé
Motor: 3.0l V6
Hestekrefter: 462HK/700Nm
Girkasse: 8-trinn Tiptronic S
0–100: 5.1s (med Sport Chrono-pakke)
Drivstoff: Bensin/Strøm (Hybrid)
Utslippsstandard: 60–58g/km
Vekt: 2360 kg
Lengde: 4931mm
Bredde: 2194mm (inkludert sidespeil)
Bekymringsfri kjøreglede med Porsche Approved garanti.
Vi er trygge på kvaliteten på bilene våre. Derfor gir Porsche Approved garanti deg lignende dekning som nybilgarantien, og kan tegnes for biler opptil 15år/200.000km. Så lenge bilen har bestått en 111-punkts-sjekk, vil du kunne nyte maksimal kjøreglede og et bekymringsfritt bilhold.
Ta kontakt med ditt lokale Porsche Center for mer informasjon.
Instagrønn
Regndråper flyr horisontalt i lufta, vindkast slåss med dråpene om å velte vårt intervjuobjekt over ende. Slik er Vestlandet: rått og ubarmhjertig, men også friskt og herlig. Her må man selv velge å være et glimt av farge.
Frank Fylling (42) kommer fra Vestnes, nær Molde. Han står støtt i vindkasta, er hverken redd for vestlandske vinder eller det å skille seg ut. – Skal man få til noe, må man våge å stikke fram nesen, sier han bestemt. Eiendomsmegleren elsker å kjøre artige biler og er ikke redd for Janteloven. – Man må rømme fra det uendelige grå. Bare det å gå å kjøpe en ny Porsche er et steg utenfor A4-ramma. Når du i tillegg bestiller fargen Mamba Green, har du tatt et bevisst valg. Han smiler og kaster et raskt kjærlig blikk bort på bilen sin.
Det er imidlertid litt tilfeldig at Fylling endte opp med akkurat denne fargen. Egentlig hadde han bestilt en mer normal grå Taycan med et vågalt rødt skinninteriør. Ettersom Frank kjører 40 000 km i året, bytter han ofte biler. Denne gangen måtte en selges før en ny kom inn. Da bruksbilen Audi e-tron var solgt, var dessverre den planlagte grå Taycanen allerede levert.
Trollbundet på Instagram
Inspirasjonen kom fra uventet hold. På Porsche Norges Instagram-konto fant han reklamebilder fra Marius Beck Dahle. Beck Dahles bilder trollbandt Frank. På fotoene så man vill vestlandsnatur og en uimotståelig Mamba Green Porsche Taycan. Fylling ble forelsket der og da. Denne bilen måtte han bare ha! Dessverre var dette ikke helt enkelt – bilen tilhørte Jørgen Romestrand, som er leder for Porsche Center Ålesund. Sånne trivialiteter stopper ikke en engasjert eiendomsmegler. Etter å ha blitt plaget med lange mails og daglige telefoner, ga eieren til
sist etter. Frank hadde endelig sin Mamba Green (fargekode M6S) Taycan. Nyansen er for øvrig oppkalt etter en svært giftig slangeart av mamba-slekten Dendroaspis, nærmere bestemt den østlige grønne mambaen som holder til i kystregionene i det sørlige Øst-Afrika. Fronten på en Taycan kan da også minne litt om en slange. Uansett skaper farge og bil reaksjoner. Mamba Green er ikke en kulør hentet fra Porsches arkiver, men et produkt av fremoverrettet filosofi.
«Først og fremst er det en rå sportsbil.»
Verden står nemlig ikke stille; det finnes skapende kreativ teknologi og farger som gir nye fornemmelser. Reaksjonene bilen vekker, får Frank til å dra på smilebåndet. – I grove trekk finnes det to typer respons: Enten «For en fantastisk farge!» eller «Oi, den var jammen grønn!». Uansett er ingen uberørte.
Fylling har hatt flere Porscher tidligere. Han liker kvaliteten og den helt spesielle følelsen du får av å kjøre en Porsche. – Ingen andre biler har den kombinasjonen av driftssikkerhet og sportslighet som Porsche har, sier han, med trykk på adjektivene. – I Taycan har jeg både komfort og brutalitet. At bilen er elektrisk, er faktisk ikke noe jeg tenker på. Først og fremst er det en rå sportsbil. Tidligere var jeg kanskje litt mer forsiktig med valg av farger. Foruten en Guards red 991 GT3 Club Sport har bilene mine ofte vært grå eller sorte.
Vestlandets Walter Röhrl
Bilinteressen fikk han veldig tidlig. I barnehagen laget han racerbillyder og løp rundt med en tallerken i hånda som ratt. Onkelen kom alltid innom med forskjellige biler på tunet. Han hadde temmelig eklektisk smak. En dag sto en Fiat Croma Turbo der, en annen dag en Chevrolet Suburban.
Onkelens nysgjerrighet smittet over på den unge Fylling. Franks første bil ble en uvanlig Audi GT Coupé med den legendariske femsylindrede motoren. Ja, akkurat den samme motoren du hører brøle i rallyfilmer fra åttitallet med monsteret Audi Urquattro. GT Coupéen ble bygget om for å ligne en Urquattro og lakkert i safran-gull metallic. Med rally-tributen sin brummet unge Fylling rundt på krokete vestlandsveier og følte seg som Walter Röhrl. Dette var starten på en livslang pasjon og hyppige bilbytter.
I dag har Fylling hatt navnet sitt på over 80 vognkort. Porsche-reisen hans startet i voksen alder, med et minne fra barndommen. Naboen restaurerte en flott VW Boble, og Fylling likte alltid formen på den. Porsche 911 var i hans verden den enkle Boblen som med tiden forvandlet seg til en vakker prinsesse. Fyllings første Porsche ble kjøpt i 2002: En klassisk 911, en sølv 993 C4. Her startet reisen som har ledet til en grønn Taycan.
Ikke hvilken som helst Porsche, men en Mamba Green Taycan som kan få en lang vinter til å virke litt kortere. Vi ser Fylling og hans Taycan snirkle seg oppover fjellsidene som en slange. Gradvis forsvinner den som en grønn prikk inn i den grå tåka. Er det mulig at en farge på en bil kan få deg litt gladere? Etter å ha møtt Fylling og hans bil tror i alle fall vi det. Vi smiler selv i vår grå sedan på vei ned fra fjellene, mens vi drømmer at vi kjører en mambagrønn Taycan.
JEANS IN THE WORLD, THE ONLY ONE WITH YOUR INITIALS”
“THE
BEST JEANS IN THE WORLD, THE ONLY ONE WITH YOUR INITIALS”
“THE BEST JEANS IN THE WORLD, THE ONLY ONE WITH YOUR INITIALS”
TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE
FOTO: TOM-EGIL JENSEN
STED: JELØYA, VIKEN
Sjefsdesigneren
– Målet er alltid å lage noe som kan vare lenge. Det sier industridesigner Einar J. Hareide, tidligere sjefsdesigner hos Saab og ansvarlig for blant annet Saab 9-3 og 9-5. Vi møter ham på Jeløya Radio i Moss for å snakke om konseptbiler.
– Når det gjelder bildesign, er jeg i utgangspunktet motstander av «overdesign» og unødig staffasje, det vi i bransjen gjerne kaller brightwork, sier den erfarne formgiveren. – Dessuten er det kunder å ta hensyn til – bileiere skal ikke føle seg fremmedgjort når en ny årsmodell kommer, understreker han. – Rene linjer og tydelig formgivning er mye viktigere enn effektmakeri og påfunn.
Allerede som barn var Einar J. Hareide glad i å tegne, og bilen kom tidlig inn i sunnmøringens liv. Hver eneste søndag la familien Hareide ut på biltur i vakre omgivelser på øya Hareid utenfor Ålesund. Lite visste gutten i baksetet da at han en dag skulle sitte ved tegnebordet hos bilgiganter som Mercedes-Benz og Saab, men valget av en 1967-modell Volkswagen-Boble var iallfall motivert av ekte bilinteresse. – Jeg fikk bobla lakkert i Porsche-fargen Blood Orange, og hadde egentlig store ambisjoner med den bilen. Kanskje kunne det være mulig å sette inn en Porsche-motor i den en vakker dag? Einar ler. – Slik gikk det jo ikke, men det var en virkelig flott Boble, må jeg si.
Designutdanningen har Hareide fra Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo i 1980–81 og deretter i Göteborg, ved Högskolan för Design och Konsthantverk, der han ble uteksaminert master i design i 1985. Da hadde studenten allerede vært utplassert hos Saab i studietiden. Og med en konseptbil for Saab som masteroppgave hadde han jobb å gå til allerede før graden var i boks.
Bildesignerens mekka – Jeg fikk faktisk jobb hos Saab før jeg ble uteksaminert, forteller Hareide. Men før han begynte å arbeide for den svenske bilprodusenten, ventet et år på bildesignerens mekka – Center for Creative Studies i Detroit i USA, inntil nylig bilindustriens ubestridte sentrum. Fra Detroit gikk veien rett til Trollhättan og Saab, der Hareide begynte i designavdelingen under sjefsdesigner Björn Envall. Etter tre år i Sverige var det på tide å flytte på seg, og flere år hos Mercedes i Tyskland ventet.
– I Mercedes jobbet jeg under designsjef Peter Pfeiffer og sammen med Design Project Leader Michael Mauer i designavdelingen. Sistnevnte gikk senere til Porsche og var ansvarlig for blant annet 918 Spyder, Cayenne, Macan, Panamera og Taycan, forteller Hareide. Blant oppgavene hos Mercedes var designet av den nye E-klassen i 1994. Hareide sto bak konseptbilen, som var den første moderne Mercedes-en med runde lykter,
Senere vendte Hareide tilbake til Trollhättan og söta bror, først som designansvarlig for 9-5 og deretter som designsjef. 900-modellen skulle videreutvikles, fabrikken hadde fått tilført finansielle muskler da General Motors overtok 50 prosent av aksjene noen år før.
Studietur til Italia
– Det var en spennende tid, erindrer Hareide. Sammen med teamet dro han på studietur til de «store små» designkontorene som Bertone, Pininfarina, Gandini, Italdesign og mange flere. Respekten var sterk og gjensidig. – På den tiden var jeg veldig opptatt av å skape en bil som kunden skulle ha et emosjonelt forhold til. Det var målet da vi jobbet med 9-3 og 9-5, og jeg mener at vi langt på vei lyktes, sier Hareide. – Industridesign er i virkeligheten ingeniørkunst i møte med skulptur, og i det ligger det mange muligheter, sier Hareide. – Det dreier seg om totalopplevelsen av å eie en bil, og det er så mange ting å spille på, sier han.
Særlig viktig er overhenget foran og bak, hjulbasen og greenhouse – altså overbygningen med vinduer og tak. Det er disse proporsjonene som gir bilen det overordnede uttrykket og inntrykket av bevegelse som er så viktig. Det finnes forskjellige tradisjoner, forteller Hareide.
– Fransk designtradisjon har ofte langt overheng foran og kort bak, mens tyskerne har valgt motsatt. Dette er elementer som skaper stor forskjell når det gjelder proporsjoner, som er svært viktige i all bildesign, sier han.
Unike kjennetegn
Men også små ting kan bli sentrale. Saab fant tidlig ut at rattlåsen under rattet ofte førte til kneskader ved kollisjoner. Dermed flyttet man låsmekanismen til midtkonsollen, noe som ble et distinkt kjennetegn for Saab, på samme måte som den venstrestilte tenningslåsen på 911 er spesielt for Porsche. Hånden går automatisk til rett sted, og designet blir et distinkt kjennetegn.
– Produktutvikling i bilbransjen er et kapittel for seg selv. Amerikanerne var blant de første til å ta i bruk såkalt planned obsolescence, altså det å gi produktet et begrenset liv, sier Hareide. – Det viser seg blant annet i dette med årsmodeller og konseptbiler, som er noe ganske særegent for bilbransjen. Det er ingen annen bransje eller industri som føler så store forventninger fra publikum, og der interessen for produktutvikling er så stor. Å vise frem nye konsepter til publikum er jo nærmest en hel industri i seg selv, med spionkameraer, tegninger og alt det der, smiler Hareide. Han kan fortelle at det var General Motors som var først ute med å vise en konseptbil. Det skjedde allerede i 1938, da Buick Y Job ble vist frem i roadshowet Motorama.
«Porsche er et strålende eksempel på identitetsdesign, og det skaper en virkelig sterk merkevare. »
Helt på kanten
Med oss til Jeløy Radio denne torsdagen har vi tatt med oss bilder av et utvalg av Porsches konseptbiler. Hareide blar litt gjennom dem før han stopper opp ved ett av dem. Bildet viser en spiss og kantet modell fra 1970, Porsche Tapiro, designet av selveste Giorgetto Giugiaro. Giugiaro ble kåret til århundrets bildesigner i 1999.
– På merittlisten til Giugiaro finner man biler som Maserati Ghibli, De Tomaso Mangusta og Volkswagen Golf Mk1, sier Hareide. – Denne bilen er i et typisk 70-talls «wedge» design, og jeg må innrømme at den futuristiske 70-tallsstilen er blant mine favoritter, sier Hareide. – Man kan se noen trekk fra Tapiro i Golf-en, men det er jo lite som sier «Porsche» her, dette er først og fremst en Giugiaro-bil, fastslår han. – Men den er jo flott.
TIDLIG 911
Porsche 754 Prototype fra 1961. Foto: Porsche AG.
1. Porsche Panamericana 2. Porsche Tapiro 3. Porsche 754 Prototype 4. Porsche 928 S 5. Porsche Mission E Cross Turismo Concept Study
PORSCHE TAPIRO KONSEPT
Prototypen som forble en «one-off». Dette er først og fremst en Giugziaro-bil, fastslår Hareide. Foto: Italdesign.
Organisk og evolusjonsorientert
Hareide bøyer seg over tegningen. – Se der, sier han og peker på hjulene. – Her har Giugiaro valgt et fireeikershjul. Det fungerer i denne konteksten, med et sterkt geometrisk design. I en mer dynamisk stil ville det vært naturlig å velge et hjul med tre eller fem eiker, som gir et mye mer dynamisk uttrykk, påpeker han. Detaljene er viktige.
– Noe av det som er veldig fascinerende med Porsche, er den måten de driver designprosessen på. Den er organisk og evolusjonsorientert, i motsetning til en designfilosofi som følger alle verdens trender. Porsche er et strålende eksempel på identitetsdesign, og det skaper en virkelig sterk merkevare. Designet utvikler seg over tid og skaper sammenheng og identitet.
PORSCHE PANAMERICANA
Konseptbilen som forble et konsept. En prototype ble bygget og kan i dag sees på Porsche-museet i Stuttgart. Foto: Porsche AG.
«Til slutt handler alle biler om proporsjoner»
Porsche-konsept
Hva tenker sunnmøringen om den nye konseptbilen Mission-E Cross Turismo, en stasjonsvognsutgave av Taycan? Hareide ser nøye på bilene før han feller dommen.
– Dette synes jeg de har fått fint til, og de har beholdt en viss letthet i proporsjonene i begge bilene. Det ser ut som om det er samme bakdør på begge modellene, men den opprinnelige Taycanen er kanskje en anelse renere og mer elegant. Men stasjonsvognvarianten fungerer veldig bra, har god retning fremover og en fin, markert skulptur over bakhjulet. Dette er absolutt godkjent. Det er jo en Porsche! fastslår han.
– Det er en utfordring å bygge forskjellige biler på samme plattform, det fører lett til kompromisser. Hva gjør man for eksempel med bakdørene på en sedan når man skal gjøre den om til stasjonsvogn? Til slutt handler alle biler om proporsjoner – balanse mellom overheng, hjulbase og plassering av greenhouse. Det må fungere i alle variantene, legger han til.
MISSION E CROSS TURISMO CONCEPT STUDY
Porsche Taycan Cross Turismo som blir lansert snart er basert på sin nære forløper
Mission E Cross Turismo Concept Study.
Framtidens kjøretøy
I dag jobber Hareide i Sintef Manufacturing og har sitt eget selskap, Hareide Design, ved siden av. Der arbeider han hovedsakelig med maritim design. På mange måter er sirkelen sluttet for mannen som hadde sin første jobb som sveiser på et skipsverft på hjemstedet Hareid. I tillegg til omfattende foredragsvirksomhet og stillinger som gjesteprofessor i transportdesign ved Designhögskolan i Umeå og professor II ved NTNU i Trondheim har sunnmøringen mottatt en rekke priser. Blant dem er Scandinavian Design Prize i 1994 for Saab 900. Vi spør ham om hva han ser for deg som viktige utviklingstrekk fremover.
– I fremtiden vil nok mange funksjoner ligge innebygget i kjøretøyet og aktiveres etter ønske. Og jeg har tidligere filosofert litt om kjøreemulatorer etter modell av digital emulering av for eksempel gamle rørforsterkere. Vi kan se for oss biler som utstyres med motoriserte hjul med egne støtdempere. Da kan man utstyre en eldre Porsche med sensorer og kjøre den på bane – og deretter lagre dataene på en chip som igjen styrer kjøreegenskapene i den nye bilen. Kanskje vil det å sample kjøreegenskaper bli en hobby for noen? undrer han.
Samtidig er den erfarne designeren sikker på at den tradisjonelle bilen vil overleve. Selv fossilbiler vil leve blant hæren av selvkjørende biler vi vil se i fremtiden.
– Behovet for den fullstendig analoge bilen vi alltid være der. Lukten av bensin og lyden av motor. Også i fremtiden vil det bli behov for å sette seg inn i en bil og oppleve den direkte koblingen mot veien og underlaget. Det er veldig mye av dette Porsche representerer, sier han.
TILBAKE TIL FRAMTIDEN:
Einar Hareide med sin kjære Blood Orange
Boble anno 1979. Foto: Privat.
A-, B- C- og D-pillar «Pillars» er den engelske termen for vindusstolper. De benevnes fra A til D (på store biler) fra forenden til bakenden av bilen sett i profil.
A-line
A-line er bilens profil, det vil si linjen som går over bilen fra frontlykter til baklys. A-line skaper bilens silhuett.
Beltline
Beltline er linjen som går langs undersiden av bilens vinduer.
Daylight Opening (DLO)
En term hentet fra arkitektur: daylight opening betegner bilens glassareal i sideprofil, altså det samlede arealet av sidevinduene.
Dog Leg
Området bak bakdøren på en firedørsbil. Dette området er en del av panelet bak dørene og foran bakhjulenes hjulbrønner.
Greenhouse
Bilens «greenhouse» består av frontrute, bakog sidevinduer, vindusstolpene som skiller dem (se A-, B-, C- og D-pillar ovenfor) og bilens tak. Formen og plasseringen av bilens greenhouse har stor betydning for bilens utseende og er den primære faktoren som differensierer forskjellige stiler – som sedan, kupé og stasjonsvogn.
Rake
Vinkelen mellom kjøretøyet og bakkens horisontale linje. Hvis bakenden er høyere enn fronten, sier man at rake-en er positiv, motsatt negativ rake. Positiv rake kan oppnås ved å variere dekkstørrelsen eller ved å justere støtdemperne. Positiv rake er et viktig trekk ved moderne bildesign.
Sixthlight
Kalles også quarter glass – betegner glassflater mellom bakdøren og bagasjerommet.
Shooting Brake
Shooting Brake er en karosseristil med røtter i 1890-tallet, da vogner dratt av hester ble brukt for å transportere jaktselskaper med utstyr og vilt. Termen har utviklet seg til å beskrive biler som kombinerer stasjonsvogn og kupé-elementer.
Eksempel: Ferrari FF og Volvo 1800 ES.
Tumblehome
Den innvendige formen på greenhouse over beltline kalles også «tumblehome». Et eksempel på en bil med en tydelig tumblehome er Lamborghini Countach. Mindre vanlig er det at den innvendige kurven av basen av karosseriet også kalles tumblehome.
Turn under
Formen på kanalen der den kurves innover nederst.
N for Porsche
Skreddere er alltid stolte av sine lojale kunder som kommer igjen og igjen. På samme måte er Pirelli stolte av sitt samarbeid med noen av verdens beste bilprodusenter og ikke minst Porsche.
Så tidlig som på begynnelsen av 80-tallet krevde Porsche unike dekk til sin mest ikoniske modell – Porsche 911.
Så tidlig som på begynnelsen av 80-tallet krevde Porsche unike dekk til sin mest ikoniske modell – Porsche 911. De første dekkene fra Pirelli, laget spesifikt for Porsche 911, så dagens lys i 1982.
Nå, snart 40 år senere, er sortimentet med N-merkede dekk til Porsche større enn noen gang.
Med P Zero ™ er Pirelli en foretrukket partner til Porsche. Hvorfor? Fordi ingenting slår skreddersøm.
#THEPERFECTFIT
Importør : Gummi Centralen AS
TEKST: CHRISTER LUNDEM
FOTO: KIMM SAATVEDT
STED: LÆRDAL, VESTLAND FYLKE
Bilentusiastens paradis
Noen dager er bedre enn andre. Dette er nettopp en slik. Sola ligger lavt og varmt i det spredte skydekket over snødekte topper ved Kongeveien over Filefjell.
Vi er på vei inn i Norges aller flotteste natur for å møte en mann og en drøm.
320 km fra Oslo, helt innerst i Sognefjorden, finner du Lærdal. Lærdal er ikke som alle andre tettsteder. Kjører du hurtig i dine egne tanker, kan du risikere å gå glipp av det. Men Lærdal er et sted du vil oppleve. I tillegg til å ha Norges beste bevarte trehusbebyggelse og et fantastisk laksefiske, har Lærdal noen ekstra kort i ermet. Her finner du nemlig noen av verdens beste bilkjøreveier. Dette er sportsbilentusiastens paradis.
Johannes Einemo (36) er ikke som alle andre unge menn. I hans verden er intet umulig. Mørke, kalde vintre skaper gode idéer, enkelte ganger blir dette til et levebrød. For fire år siden satt Einemo på sofaen og spiste smågodt. Sånne gode «Reodor Felgen-godter», med lakris og Mallorcablanding fra en hvit papirpose. Flaska med italiensk Chianti var akkurat åpnet, og han slappet av med Facebook, slik en mann i begynnelsen av tredveårene hjemme på en lørdagskveld ofte gjør. Fantasier og drømmer glir lett i hverandre i slike stille nattetimer, og plutselig dukket et hotell fra hans hjemsted opp på skjermen.
Perfekt mulighet
Selve hotellet hadde ikke vært i drift på mange år, men det fantes en pub og café. I Einemos hode var dette den perfekte mulighet. Innerst inne var han lei av jobben som klatrer på Nordsjøen og ønsket å være mer hjemme. Ikke bare for konas skyld, men også for å dyrke en bilinteresse som for det meste sto på vent. Når du er ute på Nordsjøen, blir timene på land dyrebare. En plan ble klekt ut. Kimen til planen lå der kanskje allerede da han var liten. Som tolvåring gjorde han grusveien frem til postkassa utrygg i familiens solblekede Volvo 245. Her lærte han å kjøre og rette sladder. Slik kunne det være på landet før internettets tid. Hans første bil var også en sliten Volvo, som han fikset opp selv. For egentlig er han utdannet billakkerer. Slikt kan være kjekt når man skal gjøre gode kjøp. Før hotellet var en realitet, hadde Einemo skaffet seg både Porsche, Ferrari og Lamborghini i garasjen.
Hotell på impulskjøp
Etter det tredje rødvinsglasset ble familiens hjem spontant lagt ut på Facebook. Siden det er sjelden at hus selges i Lærdal, tok det bare fem dager før huset var solgt. Noen dager senere sto hotellet bygget i 1880 i hans og konas navn. Der fantes det en enkel leilighet i hotellet fra den tidligere eieren. Dette ble både bosted og base for prosjektet. Så langt, så godt. Hvordan kunne man så skape et konsept som forente hobby og levebrød? Hotelldrift kunne han fint lite om, men han hadde et stort nettverk med bilinteresserte mennesker rundt seg. Opplevelser i utlandet på steder som Nurburgring (verdens mest anerkjente racerbane i Tyskland, red. anm) og Goodwood Revival hadde skapt et sug. Siden det å være hotelldirektør er lite forenlig med mye reising, ble løsningen å få likesinnede til å komme til ham. Hvorfor ikke skape sin egen Lærdalsring og et eget Lærdal Revival? Var det ikke bedre å få bilentusiastene hjem til seg selv enn å stresse rundt? Han børstet støvet av sin klassiske røde Porsche 944 fra 1985 og gjorde fjellheimen og veiene rundt Lærdal til sitt eget kjøreeldorado.
«Når du vokser opp på landet, med store fjell på alle kanter – da blir du kreativ.»
Verdens beste kjøreveier
Den første kjøreruten Johannes laget, kalte han Lærdalsöring. Dette er en tur på fire til fem timer med spektakulær natur. Veiene tar deg helt inn til Jotunheimen nasjonalpark på Sognefjellet. Turen starter ved Øvre Årdal videre opp til Turtagrø via Tindevegen. Med 73 hårnålsvinger og 1350 meter over havet får en dreven sjåfør en kjøretur han eller hun sent vil glemme. Veien går opp og ned i et berg-og-dalbane-landskap, og snødekte fjelltopper, meterhøye brøytekanter og utsikt til isbreer gjør at hele familien vil nyte turen og opplevelsen. Lunsjen kan inntas på Skjolden Hotel, som ligger omtrent midtveis. Etter måltidet kjører man videre til Gaupne, Hafslo, Sogndal, Kaupanger og til sist ferjen tilbake til Lærdal. Einemo har laget ytterligere to kjøreruter. På hotellet får du både gode tips og en egen kjørebok med disse i.
Lange tradisjoner for bilturisme
Lærdalsøren Hotel er et mekka for bilinteresserte. Istedenfor fuglekvitter og elvebrus våkner man av lyden fra sylindre og duften av nybrygget kaffe. Her er bilhateren fraværende, og hyggelige mennesker finnes i overflod. Alle vi møter er svært imøtekommende og hjelpsomme. Dette er et sted man har tid til å nyte og leve, en reise tilbake i tiden. Selv butikkene ser ut som de tilhører femtitallet. Allerede i begynnelsen av 1900-tallet sto det flotte og luksuriøse doninger utenfor hotellet. Her er man vant til Bentley og Rolls Royce. Lorder fra England elsket laksefiske, og transporten til Norge ble gjort standsmessig.
Deler av denne historien har Einemo tatt vare på: Hvert rom har sin egen karakter og et innslag av bilentusiasme. Alle bærer preg av hyppige turer på
loppemarked og antikvitetsbutikker. De har det man kaller sjel. Vi overnattet på Norges største minibar. Lurer du på hva det er, får du dra på besøk selv. Standarden er enkel, men koselig. Hvem trenger dusj på hvert rom når prisene er humane og opplevelsen genuin? I et gammelt bygg går ting noen ganger fryktelig galt. Ved et besøk av to fine damer fra England som ankom i en ny Range Rover, skjedde det som ikke skulle skje: Hotellet mistet alt varmt vann. Sinte engelske damer ble møtt av smil og improvisasjon. Vann ble raskt varmet opp i kjeler, og gamle vaskefat i porselen ble brakt opp til rommene. Etter en tradisjonell vask fikk de fornemme fruene smilet tilbake. De fikk en opplevelse fra fortiden, og et unikt minne de alltid vil huske. Sånn er Johannes, og sånn er også hotellet hans.
KJØREENTUSIASTENES MEKKA
Vel fremme hos Johannes kan man lade både sine egne og bilens batterier.
Før vi drar, spør vi Einemo om han har flere drømmer. Han smiler lurt: «Dere vet den Porschen vi brukte til bildene, 930 Turboen? Den er ikke min, men en kompis sin. Men jeg sparer, og en gang i fremtiden kommer den inn i min garasje.» Johannes er en hardtarbeidende og dedikert kar. Her bør vi kanskje få inn at bilen er nå kjøpt? Vi tror at neste gang vi kommer på besøk, står en sølvgrå 930 Turbo på tunet. Setter en idé seg fast i Einemos hode, gir han seg sjelden før den er gjennomført. Vi kommer garantert tilbake, dette ga mersmak. Kanskje også vi får vaske oss på gamlemåten?
Drømmer kan forsikres.
Porsche Norge har inngått et forsikringssamarbeid med If Skadeforsikring for å sørge for at alle som kjøper sin drømmebil på et Porsche Center får en forsikring som dekker det aller mest nødvendige.
Det betyr at du forsikre deg for ansvar, brann, tyveri, skader på egen bil samt motor-, batteri og girskader* på både offentlig vei og på bane i Norge eller Sverige under kjørekurs i regi av Porsche Norge eller Porsche Club Norge.
Ta kontakt med ditt lokale Porsche Center for å lære mer.
*Motor-, batteri og girskader: Hvis motor, girkasse eller drivverk havarerer innen bilen har kjørt 200 000 km, reparerer vi eller bytter den ut. Dekker også batteripakke på elbil og hybrid. Dekker ikke skader som følge av normal slitasje, manglende vedlikehold eller trimming. Dekningen på clutch stopper når bilen har kjørt over 100 000 km.
Racer-fotografen
Han er ikke bare god til å ta bilder, Dag Alveng. Kunstfotografen har i flere år også drevet eget racing-team, og han har 08.40 som uoffisiell personlig rekord på legendariske Nürburgring.
TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE FOTO: DAG ALVENG STED: MIDDELALDERPARKEN, OSLO
– Jeg hadde trent masse på Playstation før kjøringen, og kjente banen. Men det gikk fort, ja, gliser Alveng fornøyd. – Du kan vel si at jeg trives nesten like godt bak rattet som bak kameraet.
Et lidenskapelig forhold til bil og bilkjøring var ikke noen ulempe da Dag Alveng skulle ta Porsche-portrettet for Norsk Porsche nr. 6. Vi møter den anerkjente kunstfotografen i studioet et steinkast fra Middelalderparken i Oslo. Dagslyset strømmer inn gjennom store panoramavinduer ut mot parken og Barcode, langs veggene står enorme svart-hvitt bilder fra Dag Alvengs store produksjon. Han peker på et fra prosjektet Palladio Songs, en serie bilder av bygninger av den store italienske arkitekten Palladio. En overgrodd murfasade trer nærmest tredimensjonalt frem i en uendelighet av gråtoner.
– Denne detaljrikdommen hadde vært helt umulig å fange med digitalt utstyr, forteller Alveng. I motsetning til mange moderne fotografer sverger han fremdeles til analoge kameraer, storfor-
matnegativer og dager og uker i mørkerommet for å skape de perfekte bildene. Så også med dette nummerets Porsche-portrett.
Storformat
– Se her, et slikt kamera tok jeg bildet med, forteller Alveng, og trekker frem et gammelt storformatkamera i tre. Med et negativ på 20 x 25 centimeter og eksponeringstider opp mot sekundet fanger kameraet lyset på en måte som ikke lar seg gjøre selv med de beste digitale kameraene, forklarer Alveng, som understreker at han likevel ikke er noen fiende av ny teknologi.
– Jeg eier og bruker digitalt utstyr også, men i mange sammenhenger er den tradisjonelle metoden den beste. Film og fotopapir leverer et organisk uttrykk som er vanskelig å oppnå på andre måter, sier han. Sentralt står prosessen i mørkerommet. – Jeg jobber mye med store formater, og det tar tid. Mange ganger kan det ta en uke eller mer å få det perfekte resultatet jeg er ute etter.
MØYSOMMELIG ARBEID
Dag Alveng jobber helst analogt med film, papir og kjemi. I mørkerommet trylles Porsche-motivet vårt fram.
Racing som kunstprosjekt
Også racingen inngår i Dag Alvengs kunstprosjekt. I 1990 satt han på med en venn som hadde skaffet seg en Lancia Delta Integrale, og opplevelsen ble sittende i kroppen. – Den bilen gikk fortere enn jeg trodde var mulig! utbryter han. Da han ti år senere kom over en av samme type til salgs for 105 000,-, slo det ham at dette var en bil han faktisk hadde råd til. Etter mye frem og tilbake ble det klart at akkurat den bilen ikke holdt mål, men snart hadde den bilinteresserte fotografen en annen Integrale i garasjen. Alveng Racing var et faktum. Sammen med mekaniker Inge Torsdalen og ingeniør Øyvind Hansen begynte Alveng gradvis å klatre på resultatlistene i billøp i Norge og Sverige.
– Dag Alveng Racing er et bilprosjekt, men også et totalkunstprosjekt, forteller Alveng. Fotografi, video og installasjon inngikk i utstillingen som fulgte etter ti år på banen, sammen med bokutgivelsen Dag Alveng Racing i samarbeid med Drammen museum. Her blir snapshots fra racingmiljøet og sobre fotografier av baner i Tyskland og Italia presentert side om side. – Det er noe med spennet mellom det hverdagslige og kameratslige i bilkjøringen og det mer formaliserte bildespråket i kunstfotografiet som virkelig fungerer. Jeg er veldig stolt av det arbeidet, sier Alveng.
Vi har avtalt at dagen skal avsluttes i mørkerommet, der Alveng skal gjøre et første forsøk på fremkalling av Porsche-portrettet. I det svakt opplyste rommet og med kjemikalielukten som river i nesen, er Alveng i sitt ess. Med rutinerte bevegelser belyser han fotopapiret, blokker ut deler av bildet med hendene, fanger og distribuerer lyset. Så ender bildet i fremkallerbadet, og konturene trer gradvis frem. På akkurat rett tidspunkt griper Alveng fotografiet med pinsetten og sender det videre til fiksering.
– Det ser ganske bra ut, men vi trenger litt mer smell, konstaterer mesteren, og prosessen gjentar seg. På tredje forsøk sier han seg fornøyd. Den hvite 911-en avtegner seg i perfekt kontrast til de mørkere omgivelsene. Portrettet er i boks.
– 911 er og blir den klassiske Porschen. Her kommer de rene linjene til sin rett mot alleen i bakgrunnen. Jeg er absolutt fornøyd og gleder meg til å komme tilbake til negativet for å se om det er enda mer å hente, sier Alveng.
TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE
FOTO: KIMM SAATVEDT
STED: KJELLER FLYHISTORISKE KULTURPARK, VIKEN
Porsche-kapteinen
Da vi skulle snakke med Porsche-nestor Hans Henrik Riddervold om det store restaureringsprosjektet han har satt i gang i Tyskland, endte vi blant veteranfly på Kjeller. Det viste seg å passe bedre enn noen kunne ha drømt om.
– Her har du alt du trenger for å fly! Riddervold har kløvet inn på pilotplassen i en Tiger Moth 189 fra 1934 og tatt et fast grep rundt stikka. Ikke bare er bilentusiasten styreleder i Autozentrum Sport AS og en nøkkelperson for Porsche i Norge. Med flylappen fra USA er han også et levende leksikon når det gjelder flyhistorie. Her er han i sitt ess, flankert av tidligere F16-pilot Finn Terje Skyrud, som for anledningen tar imot på vegne av Kjeller Flyhistoriske Forening. Foreningen arbeider for bevaring av det flyhistoriske miljøet på Kjeller, som blant annet omfatter Norges eldste flyplass, flyfabrikk, flyskole og ikke minst en imponerende samling av flyvedyktige veteranmaskiner.
– Her står vi midt i et luftfartshistorisk smørøye, slår Skyrud fast. Etter nærmere åtte år bak spakene i F-16 har jagerpiloten skiftet beite til passasjertrafikk med SAS, men engasjementet for norsk militær flyhistorie er ikke blitt mindre. – Faktisk er dette miljøet fortsatt levende, og flyfabrikken leverer blant annet haleflater til det nye F-35-flyet, forteller han. – For oss som er opptatt av denne delen av kulturhistorien, er det utrolig viktig å bevare dette unike miljøet, fastslår han.
Tiger Moth-en som Riddervold sitter i, er også bygd på Kjeller, nærmere bestemt i 1934 av Hærens Flyvemaskinfabrik. Under krigen ble maskinen evakuert til Sverige, der den ble tatt i bruk av det svenske luftforsvaret frem til 1961. Først i 1997 ble det kjøpt tilbake til Norge, og i 2006 var det ferdig restaurert og utstyrt med luftdyktighetsbevis. Det nitide arbeidet er utført av entusiastene i foreningen.
– Dette er et av Norges eldste luftdyktige fly, og en av de aller eldste flygende Tiger Moth-ene i verden, sier Skyrud, og mannen bak stikka nikker entusiastisk før han klyver ut av klenodiet. – Dette var moro, slår han fast, før dørene går opp og den gamle maskinen trilles ut for å gjøre plass til Riddervolds Aventurine-grønne Porsche 911. Snart blinker blitzlampene i den gamle flyhangaren.
Det var i 1997 at Riddervold og partnere Harald Huysman og Ivar Aage Moe overtok agenturet for Porsche i Norge. Målet var å introdusere nye biler og øke volumet. Siden har Porsche vokst til nye høyder i Norge, med opp til 700 biler i året – før introduksjonen av Taycan.
«Vi har vært med på en eventyrlig reise der Porsche har utvidet modellspekteret og gått inn i ledende posisjoner i alle segmenter der vi har satset»
– Da vi overtok i 1997, hadde Porsche vært gjennom to kriser, og målet var å bygge nye biler og få dem ut på markedet. Vi har vært med på en eventyrlig reise der Porsche har utvidet modellspekteret og gått inn i ledende posisjoner i alle segmenter der vi har satset. Hardt arbeid, investeringer og entusiastiske og dyktige medarbeidere har hatt alt å si for hvor vi er i dag, sier Riddervold. – Vi har som mål å sette folk som aldri har kjørt en Porsche bak rattet i en. Det er en helt ny opplevelse for mange, sier han og siterer et gammelt ordtak blant Porscheentusiaster. – Man kan ikke leve livet uten å ha kjørt Ferrari, men man kan ikke gå gjennom livet uten å ha eid en Porsche.
Classic står sterkt
Aller nærest Riddervolds hjerte ligger Porsche Classic, divisjonen i Porsche-konsernet som tar seg av vedlikehold og restaurering av eldre Porscher. De siste 15 årene har dette arbeidet skutt fart, og det er nedlagt store ressurser i blant annet å nyskape originale deler til eldre modeller. Rekonstruksjon av verktøy, støpeformer og tegninger har vært et enormt arbeid.
– Det interessante er at Porsche Classic står veldig sterkt i enkelte land, og Norge er blant dem, sammen med Tyskland og Nederland, forteller Riddervold. – I dag er Porsche Classic slått sammen med Porsche Exclusive til én divisjon, og vi ser blant annet at Exclusive trekker veksler på Classic ved å tilby detaljer som farger og interiørdetaljer hentet fra Classic, sier han. – Det er en utvikling som er spesielt viktig for oss i Porsche, som har en så rik historie. Det er vanskelig å se for seg Porsche i fremtiden uten fortiden, fastslår Riddervold.
Mye av Porsches suksess kom etter at Wendelin Wedeking tok over som sjef i 1993, forteller Riddervold. Selskapet var på randen til konkurs, og tyskeren så til Toyota for å modernisere produksjonslinjen og strømlinjeforme operasjonen. Kostnadene gikk ned, og Porsche var på ny lønnsom. Men med i dragsuget gikk Porsche 968 og 928. 928 er den dag i dag en av Riddervolds favorittmodeller –og den eneste han aldri har eid.
– Det er en fantastisk bil som det fortsatt er knyttet mye mystikk til, sier Riddervold. – Og det må jeg si, om jeg skulle la hjertet styre, ville gjenoppstandelsen av 928 stå høyt på min ønskeliste over nye Porsche-modeller, sier han.
KOLLEGIAL PRAT
Kaptein Finn-Terje Skyrud kaster et beundrende blikk på 911-en. Norges eldste flyvesertifiserte fly Juul kan sees i bakgrunnen.
«Vi har som mål å sette folk som aldri har kjørt en Porsche bak rattet i en. Det er en helt ny opplevelse for mange.»
Hektet som ung
Selv ble Riddervold hekta på Porsche allerede i barndommen, og kjøpte sin første i Nebraska i 1981 – en 924. 12 år senere kjøpte han bilen som i dag er gjenstand for et svært restaureringsprosjekt: En rød 356 Speedster 1958-modell som fortsatt er blant favorittbilene. Bilen ble originalt kjøpt i Frankrike av en amerikansk offiser som ganske raskt tok den med tilbake til USA. Der ble bilen antakelig banekjørt, deretter mellomlandet den som restaureringsobjekt i England før den avsluttet reisen i Norge, hos Hans Henrik Riddervold.
– Det er en litt morsom historie. Jeg kjøpte den av Ove Rekdal, som hadde planer om å importere mange biler, men det ble med to. Det er en utrolig morsom bil som raskt ble familie-veteranbilen vår. Den har jeg kjørt mye, altså, forteller han.
Det var for fire år siden at Riddervold bestemte seg for å gjennomføre en grundig restaurering av familieklenodiet. Motoren var blitt sliten og tente på bare tre sylindre. Det var på tide med en ordentlig overhaling. Så begynte detektivjobben.
Tråling på nettet og i sosiale medier ga noen resultater – men det endte raskt i løse tråder. Løsningen? Bilen ble kjørt om bord på en lastebil med kurs for Tyskland og Porsches egen restaureringsavdeling. I Stuttgart ble bilen trillet av traileren, og Hans Henrik kjørte den selv til restaureringsverkstedet i Freiberg.
– Det var nok ikke hverdagskost at restaureringsobjekter ble kjørt inn i hallen, så det vakte en viss oppsikt, forteller han. – På Porsche Classic i Stuttgart gjør de et par–tre prosjekter i året, og da det åpnet seg en mulighet, slo jeg til. Jeg kjenner jo en del folk i det teamet, og de så seg om etter et Speedster-prosjekt, forteller Riddervold.
I Tyskland plukket de hele bilen fra hverandre, og det kunne slås fast at bilen har vært utsatt for en skikkelig smell en gang. Heldigvis var det ikke strukturelle skader på den. Og selv om den etter hvert kommer til å fremstå minst så god som ny, er Riddervold ikke fullstendig purist. – En bil skal kjøres, og det er noen små endringer som kommer til å gjøre bilen enda bedre enn da den var original, sier han.
Trofast turkamerat
– Først og fremst har det vist seg nærmest umulig å finne den originale motoren, så vi kommer til å installere en 110-hesters Carrera-motor. De gamle Speedster-motorene er i mange tilfeller kjørt så hardt at de rett og slett er kassert, forteller Riddervold. – Det gjør at det blir noen endringer på girkassen, og jeg har bestemt meg for å gå fra 6 til 12 volts elektrisk anlegg. –Dagens 6-voltsbatterier er ikke noe særlig, de var bedre den gangen de ble produsert i større serier. Selv om det er gøy å ha originale deler i bilen, har jeg kommet til at det er klokt å utvise en litt mer pragmatisk holdning. Mange vil ha originalt for enhver pris, og jeg har vært der selv, men nå
er målet å få tilbake en trofast turkamerat i god form, sier Hans Henrik.
Men selv om det hersker en viss pragmatisme, skal det selvsagt brukes så mange originale deler i bilen som mulig. Noen av dem lages spesielt for prosjektet på en liten karosserifabrikk utenfor Stuttgart. Her er blant annet fronten og et par andre ting laget fra grunnen av. Hans Henrik er imponert over arbeidet. – Det er utrolig fascinerende, og ganske fantastisk at de klarer å få økonomi i det, sier han. – Dessuten beholder jeg bilens hjuloppheng og styring sånn som det er. Jeg vil ikke gjøre endringer som går ut over kjøreegenskapene, understreker han.
1993: Hans Henrik og døtrene Sophie og Henriette. Foto: Privat
2018: Speedsteren har fått seg en tur til 911-samlebåndet i Zuffenhausen.
2013: Hans Henrik, Sophie, Henriette og hunden James. Foto: Privat
«Selv
om det er gøy å ha originale deler i bilen, har jeg kommet til at det er klokt å utvise en litt mer pragmatisk holdning.»
Man må smøre seg med en god dose tålmodighet enten man skal restaurere veteranbil eller -fly.
FRAMDRIFT
Flytende tidshorisont
Som i så mange sammenhenger har korona-pandemien betydd en litt tregere fremdrift i prosjektet enn opprinnelig planlagt. Det som i utgangspunktet skulle tatt tre år, har vokst til fem. Og fortsatt vet ikke Hans Henrik Riddervold helt når han kan vente å få familie-veteranbilen hjem for godt. – Det er spennende tider, og selv om jeg er utålmodig nå, er dette en bil det er vel verdt å vente på! sier han.
På Kjeller har snøen begynt å lave ned, og det er tid for å pakke sakene. Hangaren fylles brått av det tunge drønnet fra Riddervolds 2019-modell 911. Et annet sted har Hans Henrik Riddervold uttalt at det er 911 som er bilen i hans hjerte, og det får han nå demonstrert med noen sprelske piruetter utenfor hangaren. Så er han borte.
«Det er spennende tider, og selv om jeg er utålmodig nå, er dette en bil det er vel verdt å vente på!»
La oss ta vare på bilen din.
Kvalitet, fortjener kvalitet.
Over 70% av alle Porscher produsert er fortsatt på veien. Snakk med oss om originaldeler til din Porsche, slik at bilen får fortsette å by på kjøreglede i årene fremover.
Ta kontakt med ditt lokale Porsche Center for mer informasjon. www.porsche.no
Et overflødighetshorn
Lidenskap, boken som feirer
40-årsjubileet til Porsche Club Norge, er blitt akkurat det overflødighetshornet av Porschehistorie som entusiastene hadde grunn til å håpe på.
Det er ikke småtteri han har fått til, Sven Furuly, i arbeidet med denne påkostede og gedigne utgivelsen. Over nærmere 500 sider tar boken for seg Porsches historie i Norge de siste 40 årene, med klubben i sentrum. Kapitlene om klubbhistorien strekker seg gjennom halve boken, og Furuly har fått med seg mye – fra stiftelsen like oppunder jul i 1980 via aktiviteter og arrangementer til Porsche-festivalen på Rudskogen i 2018. Stoffet er oversiktlig organisert i enkeltkapitler der hver enkelt aktivitet er beskrevet.
Delen om klubben munner ut i en oversikt over klubbens formenn, og hver profil har fått rikelig med plass. Teksten er her, som i resten av boken, ledsaget av et svært bildemateriale som gjør stoffet tilgjengelig og spennende, selv om man kanskje ikke tar seg tid til å lese hvert enkelt ord.
I bokens andre del er det den mer allmenne Porsche-historien som blir behandlet, fra Porsches forhistorie til kapitler om Porsche i tiårene som leder frem til i dag. Fra og med 1980 har bokens redaksjon valgt sin favorittbil fra hvert enkelt år.
Bilene presenteres over flere sider og med masse spennende detaljer. Fra 1980 er det Porsche 928 S som er valgt, mens andre år er representert med tilsvarende ikoniske modeller.
Grundig dokumentasjon
Avslutningsvis går forfatter og redaksjon tilbake til Norge og tar for seg de forskjellige importørene av Porsche hit til landet, fra Harald A. Møller AS til dagens Autozentrum Sport AS, komplett med oversikt over nybilsalg og annet spennende stoff. Avslutningsvis blir klubbens æresmedlemmer behørig presentert.
Det som kanskje imponerer mest, er tilfanget av fotografier og bildedokumentasjon som går som en rød tråd gjennom hele boken. Her har redaksjonen gjort en kjempejobb som det bare er å ta av seg hatten for – boken må ha kostet enormt med arbeid, detektivvirksomhet og ikke minst planlegging. Sammenstillingen av norsk og internasjonal Porsche-historie fungerer perfekt, og gjør dette til en bok som ikke bare retter seg mot klubbens egne medlemmer, men alle med interesse for bil og bilkultur i Norge og utlandet. For medlemmene av klubben må dette være en av de beste dokumentasjonene de kunne be om.
Lidenskap oser av – nettopp – lidenskap. Dette er kanskje ikke en bok man leser fra første til siste side i en jafs, men koser seg med i månedsvis – ved å bla, kikke og lese de delene som interesserer mest. Den luftige og tiltalende layouten er lettlest og oversiktlig, og organiseringen av stoffet gjør det til en lek å orientere seg.
DET ER EN VAKKER REISE
PÅLITELIGHET UNDER ALLE KJØREFORHOLD
Nokian Hakkapeliitta® vinterdekk hjelper deg å komme trygt frem til ditt reisemål, og får deg gjennom eventuelle overraskelser som dukker opp underveis. Ro i sjela under alle forhold.
Taycan soper inn utmerkelser
I all ståheien med elektriske Taycan har utmerkelsene kommet litt i bakgrunnen, men bare nesten. Ved en gjennomgang av de ulike kåringene er det ingen tvil om at den har slått godt an hos garvede journalister og eksperter som er opptatt av fremtidens biler.
Hvis vi begynner med den gjeveste utmerkelsen først, så er det umulig å komme utenom World Car Of the Year (WCOTY). Her barker 86 journalister fra hele verden sammen og stemmer over 50 nye bilmodeller. I denne kåringen vant Taycan like godt i to klasser, for World Performance Car og World Luxury Car. Det sier sitt om hva Porsche ønsket å oppnå med Taycan. Videre ble den årets bil i Kina og Tyskland, Top Gear Magazine i England ga den topplass i to klasser, for årets bil og årets gamechanger. Den har også blitt hedret av forskningsmiljøer hvor utmerkelsen fra Center of Automotive Management (CAM) veier tungt. Her blir omtrent 250 biler vurdert årlig. Sammen med nyeste generasjon 992 sørget Porsche for 40 utmerkelser totalt i 2020 blant ulike juryer.
Vi kommer ikke utenom hjemlige toppnoteringer, Finansavisen Motor valgte Taycan som sin elektriske favoritt i 2020.
Ikonisk samarbeid
Porsche og motorsport er to sider av samme sak, og det samme kan sies om urprodusenten TAG Heuer. Ikke at sistnevnte har kjørt løp direkte, men på en måte har de det. Vi tenker på TAG Heuers rolle som offisiell partner for tidtaking opp gjennom historien, og selvfølgelig at mange utøvere har hatt urene på håndleddet. Så de har vært med.
Begge merkene har et felles utgangspunkt fra 1900-tallet gjennom sterke grunnleggere med pasjon for yrket. I 1963 skapte Jack Heuer sitt første Heuer Carrera Chronograph, som skulle havne hos mange løpsførere. Etter hvert skulle begge merkene bruke «Carrera» flittig, og nå har disse to bestemt seg for et tettere samarbeid. I første omgang gir det utslag i en ny modell som kalles TAG Heuer Carrera Porsche Chronograph.
Carrera betyr race på spansk, og fikk en utbredelse av Porsches suksess i Panamerica-løpene. Det nye uret blir en godbit for de som sverger til sveitsisk mekanikk, design og historie. Det første vi legger merke til, er at Porsche er inngravert i bezel-ringen med riktig font. Det er brukt farger som er typisk for Porsche, rødt, sort og grått. Kassen av polert, rustfritt stål har en diameter på 44 millimeter. Skiven er lagd for å spille på overflaten i asfalt, og tallmarkeringene ligner på sifrene i instrumenter. Urverket er egenprodusert, det vil si in house-verket Calibre Heuer 02 med 80 timers gangreserve.
Notert
Bursdag for Boxster
Boxster fyller 25 år og fortjener absolutt oppmerksomhet. Det sørger den nye spesialmodellen definitivt for. Eller hva skal man tenke om en midtplassert 4 liter med fartsressurser som GT4?
Boxster ble satt i produksjon i 1996 og ble raskt en suksess blant de som setter pris på suverene kjøreegenskaper og vind i håret. Den optimale vektfordelingen ga nemlig en kjøreglede som måtte oppleves, og den tids tester vitner om at Porsche traff spikeren på hodet. Modellen er nå inne i fjerde generasjon, og det er produsert mer enn 357 000 stykk Boxster.
Så: Boxster 25 years blir produsert i et antall av 1 250 enheter. Passende nok spiller den på detaljene fra konseptet i 1993. Det syns umiddelbart på kombinasjonen av modellens eksteriørfarge i GT-sølv og den gjenskapte fargen Neodyme. Som i 1993 finner du Neodyme på felgene, men disse har i tillegg fått ny og spennende design og 20-tommers diameter. Neodyme går igjen på
detaljer på fronten, luftinntakene på siden og modellogoer. Selvfølgelig er interiøret fra konseptet fulgt opp i den grad det er mulig, 25 år etterpå. Skinntrekk og paneler lyser opp med fargen Bordeaux. Konseptmodellens spesielle midtkonsoll med viftene ble aldri satt i produksjon, og forblir et artig minne i dag også. Stofftaket er matchende rødt – selvfølgelig.
Velger man PDK-girkassen, er Sport Chrono-pakken standard, og det aktive understellet PASM er standard med 10 millimeter lavere tyngdepunkt. Torque Vectoring (PTV) og en mekanisk diffsperre er også standard. Om det frister med å gire selv, kan bilen også leveres med manuell girkasse, så får det være opp til hver enkelt å vurdere om det passer bedre til 4-literen. For tilfellet er effekten 400 HK, med PDK akselerer Boxster 25 years til 100 km/t på 4 sekunder. – Vi får et lite knippe biler til Norge, forteller markedsdirektør Steffen Westbye hos importøren. Samtidig røper han at han selv hadde falt for fristelsen av manuell kasse for maksimal nostalgi.
Livaktig lek med biler
Det er mange grunner til å leke med bilkonfiguratorer. Kanskje har du bare lyst til å drømme deg bort, kanskje er du nysgjerrig eller kanskje du skal bestille ny Porsche? Nå kan du ta denne sysselen til et nytt nivå med kunstig realisme, eller såkalt AR (Augmentet Reality).
Porsche AR Visualizer kan lastes ned til smarttelefoner og nettbrett, og her kan du for eksempel velge hvor Porschen i dine drømmer skal stå –kanskje foran garasjen eller på gårdsplassen? For den kresne er dette et ypperlig verktøy –bilen kan til og med fargeavstemmes mot huset eller garasjen.
Det er en drøss av muligheter for å teste farger og felger på en livaktig måte, eller du kan ta en kjøretur med den i interaktiv kjøremodus. Det er også en spesiell «røntgen-modus» som lar deg oppdage skjulte funksjoner. Søk på «Porsche AR Visualizer» hos din app-leverandør.
På tide å realisere barndomsdrømmen?
Ta kontakt med ditt lokale Porsche Center for informasjon om Porsche Finans.
