Sirkulærhovedstaden 2025

AFRY Boiler Green Borg Havn Capture Energy Fredrikstad Fjernvarme Fredrikstad kommune Fredrikstad Næringsråd FREVAR Glasopor Høgskolen i Østfold Itera Jøtul LCA.no Marstrand Multiconsult NCCE NG Nordic NMBU Norgesnett NORSUS SG&CO Sirkel Smart Energi Solberg Industri SpareBank 1 Østfold Akershus

Fredrikstad i front: Der sirkulær økonomi blir til ny industri

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

FREDRIKSTAD – SIRKULÆRHOVEDSTADEN SOM VISER VEI

Idé, produksjon og prosjektledelse: Griff kommunikasjon

Tekst Kjell Jørgen Holbye Forsidefoto Kine Jensen

«Målet er at det vi produserer og forbruker skal tære mindre på jorda, naturen og de ressursene vi lever av.»

Grafisk utforming lieB I&D Korrektur Ann-Sofi Sigmundsdatter Emilsen

Distribusjon og annonsering Dagens Næringsliv – Schibsted Norge

Arne Sekkelsten, ordfører i Fredrikstad

Trykk Polaris Trykk

Kjære lesere, Med en elbilandel på 28% ligger Norge i front når det gjelder omstilling. Dette er det grunn til å være stolte av. Samtidig er det et faktum at 788 750 elbiler gir oss nye utfordringer - både med tanke på håndtering av miljøfarlig avfall og forbruk av jordens ressurser. Produksjonen av batterier krever en lang rekke mineraler og metaller med begrenset tilgang. Litium, kadmium, kobber, sink og kobolt – alle kritiske for batteriproduksjon – kan være oppbrukt på global skala innen kort tid. Med mindre vi evner å jobbe mer i sirkel.

I Fredrikstad har vi ikke bare tatt mål av oss om å være i front av utviklingen – vi er allerede godt i gang.

I vår kommune finner vi et unikt økosystem av bedrifter som har gjort sirkulær økonomi til sin kjernevirksomhet. Fra batteriretur og materialgjenvinning til industriell symbiose hvor den ene bedriftens avfallsstoffer blir den andres råvarer. Vi er også stolte av å ha Norsk Senter for Sirkulær Økonomi lokalisert hos oss, noe som understreker vår posisjon som et nasjonalt kompetansesenter på området.

For bedrifter på Østlandet representerer dette både en utfordring og en enorm mulighet.

Omstillingen til sirkulær økonomi handler ikke bare om miljøansvar – det handler om å posisjonere seg for fremtidens marked, skape nye grønne arbeidsplasser og utvikle innovative forretningsmodeller som gir konkurransefortrinn.

Vi i Fredrikstad vil fortsette den gode utviklingen. Vi vil stimulere til enda større «sirkler» både mellom etablerte og nye bedrifter, og jobbe for å gjenvinne en stadig større del av avfallsstrømmene våre. Målet er at det vi produserer og forbruker skal tære mindre på jorda, naturen og de ressursene vi lever av.

Samarbeidspartnere

Jeg inviterer dere til å utforske mulighetene som ligger i sirkulær økonomi, og til å se nærmere på hvordan Fredrikstad kan være deres partner i det grønne skiftet.

Med vennlig hilsen, Arne Sekkelsten Ordfører, Fredrikstad kommune

Fire år har gått siden regjeringen la fram sin helhetlige strategi for innføringen av sirkulær økonomi i Norge. EU-kommisjonen har varslet nye rammeverk som vil kreve at produkter designes og produseres for lengst mulig bruk og optimal materialgjenvinning. Når 80 prosent av et produkts miljøbelastning avgjøres i designfasen, blir dette avgjørende for fremtidens bærekraft. www.sirkulaerhovedstaden.no

2

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

Borg Havn i grønn vekst Med tung kabelindustri, sirkulære strømmer og strategisk beliggenhet vokser Borg Havn i betydning – både regionalt og internasjonalt.

D

et som virkelig skiller seg ut i år, er veksten i aktiviteten knyttet til Nexans. Vi snakker om over 20 fartøyer som skal innom havna for å laste og mobilisere utstyr til kabellegging, sier havnedirektør Tore Lundestad.

Ved Glommas utløp i Fredrikstad ligger Borg Havn – en moderne flerbrukshavn og et logistisk nav for hele Nedre Glomma-regionen. Her strømmer det store mengder varer inn og ut – fra gjenvinningsmaterialer og forbruksvarer til prosjektlast, bulk og ikke minst: høyteknologiske sjøkabler.

– Nexans har vært en viktig aktør hos oss i mange år, men i år har de økt aktiviteten betydelig. Det sier mye om både behovet for sjøkabler i energimarkedet og havnas rolle i det grønne skiftet, sier Lundestad.

Nexans’ nye anlegg i Halden er et sentralt knutepunkt i det globale havvindmarkedet. For å gjennomføre store operasjoner – ofte med fartøy som er for store til å gå til Halden – trengs kapasitet, lagring og logistikk. Det finner de på Øra.

– Det handler om alt fra forsyning og mobilisering til ferdige kabeltromler. Havna vår er sentral i dette logistikksystemet. Og med dagens sikkerhetspolitiske klima, der kommunikasjonskabler er blitt storpolitikk, blir også vår rolle mer strategisk, sier Lundestad.

Han peker på at havna må balansere et økende antall spesialoperasjoner med løpende bulkog containervirksomhet, samtidig som sikkerhets- og bærekraftkrav skjerpes.

Sirkulærhub Borg Havn er ikke bare containerterminal og logistikk-knutepunkt. Øra har utviklet seg til å bli en av Norges ledende arenaer for sirkulærøkonomi. Gjenvinningsaktører, industri og havn danner en symbiose der reststrømmer, energi og logistikk går i kretsløp.

Havnedirektør Tore Lundestad.

– Klyngen er på mange måter blitt selvforsterkende. Det ene tiltaket bygger det neste. I dag er utfordringen å finne nok arealer for nye bedrifter som ønsker å etablere seg, sier Lundestad.

I samarbeid med kommunene utvikles nå nye næringsarealer på Viken Park og Moum, med mål om å tiltrekke flere bedrifter som kan bidra bl.a. inn i den sirkulære industrien.

– Vi prioriterer aktører som tilfører verdi til fellesskapet – og som inngår i det vi kaller industriell symbiose. Det skaper gjensidige gevinster for hele regionen, sier han.

Grønne løsninger Borg Havn er også i front når det gjelder grønn teknologi i havnedrift. Landstrøm for skip, elektriske kraner og solcellepaneler på terminalbygg er blitt standard. Norges første elektriske terminaltraktor er i drift – og tre nye er bestilt.

– Vårt mål er fossilfri drift. Det handler om mer enn symbolikk. Vi produserer nå store mengder grønn energi på egne tak, og overskuddet kan mates tilbake til nettet. Med makseffekt på over 2 MW er dette et reelt bidrag, sier Lundestad.

Havnas eget energisystem med solfangere og batteribanker gir både energieffektivitet og eredskap – og styrker regionens grønne profil.

«Vi er klare for fremtiden.

Men fremtiden må også forstå hvor viktig havnene er.»

– Flere havner i fjorden bygges ned til fordel for boligutvikling. Samtidig vokser godsmengdene. Det er ikke bærekraftig å flytte alt over på vei. Derfor er vi her på Øra i en unik posisjon – og vi tar ansvar for å vokse riktig, sier han.

Med grønn teknologi, ny industri og strategisk beliggenhet spiller Borg Havn en stadig viktigere rolle for både lokalsamfunn og nasjonale logistikkløsninger.

– Vi er klare for fremtiden. Men fremtiden må også forstå hvor viktig havnene er. Det grønne skiftet skjer ikke uten tung logistikk og sjøtransport, sier Tore Lundestad.

Som en av Norges største eksporthavner for blant annet frossen laks, og med strategisk plassering utenfor tett bystruktur, er Borg Havn rustet til vekst. Men samtidig ser Lundestad med bekymring på utviklingen i Oslofjorden: Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

3

ANNONSE

Fredrikstads næringslivsrevolusjon:

Utnyttelse av teknologi for lokal vekst Når teknologi møter lokalt engasjement, skapes morgendagens løsninger: Siden etableringen i 2021 har Itera Fredrikstad vokst til over 30 medarbeidere med et felles mål: å utgjøre en forskjell for næringslivet i Østfold og omegn. Dette handler ikke bare om vekst, men om å være en integrert del av det lokale næringslivsøkosystemet.

Engasjement for lokalsamfunnet Itera Fredrikstads tilstedeværelse er mer enn et kontor – det er et bevisst valg om å være en aktiv del av det lokale fellesskapet. Kontoret samarbeider tett med næringsforeningene i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden, og daglig leder Lise Eastgate sitter i styret for NHO Viken Oslo, noe som styrker båndene til næringslivet i regionen. Vi ønsker å bidra til å utvikle regionen, både gjennom arbeidsplasser og som en partner for lokale virksomheter.

– Vi ønsker å gjøre en forskjell for byen vår og regionen som helhet, sier Lise Eastgate, leder for Itera Fredrikstad.

Lise Eastgate

4

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

«Vi ønsker å gjøre en forskjell for byen vår og regionen som helhet.»

DIGITALISERING GJENNOM 30 ÅR Itera ble grunnlagt i 1993, og med over 30 års erfaring er Itera et av de mest erfarne teknologiselskapene i Norden. Med våre 15 kontorer opererer vi i Norge, Sverige, Danmark, Island, Slovakia, Polen, Ukraina og Tsjekkia, og leverer innovative, digitale løsninger og tjenester til våre kunder på tvers av bransjer. Å utgjøre en forskjell krever nye måter å tenke på, nye teknologier og nye arbeidsmetoder. I Itera er innovasjon en del av DNA-et vårt.

Langsiktige partnerskap skaper verdi Blant kundene til Itera Fredrikstad finner vi blant andre Østfold Energi, Borregaard, Unger Fabrikker, CatalystOne og Capture Energy.

– Det betyr mye for meg å jobbe i et selskap som har ekte interesse for det som skjer lokalt og som bygger langsiktige relasjoner med næringslivet her, sier en av de ansatte ved kontoret til Itera Fredrikstad.

Capture Energy: Grønn innovasjon styrket av teknologi Itera Fredrikstad bidrar til det grønne skiftet, og ett eksempel på det er samarbeidet med Capture Energy.

Capture Energy leverer lagringssystemer for batterienergi som hjelper bedrifter og lokalsamfunn med å nå bærekraftmålene sine og skape nye inntektsstrømmer. Ved å integrere avanserte batterisystemer med strømnettet og i fleksibilitetsmarkedet, kan industrikunder utnytte batterilagring smart i perioder med høy etterspørsel og kostnader.

Som digitaliseringspartner har Itera utviklet Capture Energys skyplattform, inkludert portaler for aktivaforvaltning, kunder og overvåking.

Dette gir fjernmonitorering, styring og sanntids datatilgang for økt oppetid og effektivitet.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

D

en primære bruken vil være å fylle opp batteriene om natten når prisene på strøm og nettleie er som lavest og bruke den om dagen. Med to fulladede batterier har vi kapasitet til å drifte slakteriet i 12 timer. Batteriløsningen fra Capture Energy gir oss forutsigbarhet knyttet både til energikostnadene og driften.

To BESS PowerBox-enheter fra Capture Energy er på plass hos slakteribedriften Jens Eide AS for å ta kontroll på eget energibehov.

Valgte to batterier fra Capture Energy To BESS PowerBox-enheter fra Fredrikstad-virksomheten Capture Energy er nå på plass hos Jens Eide AS i Lillesand og i full drift. Det betyr at den tradisjonsrike slakteribedriften får 2 MW/ 2,2 MWh tilgjengelig til eget energiforbruk og til bruk i fleksibilitetsmarkedet.

– Dette grepet gjør at vi får kontroll over eget energibehov, og samtidig gir det oss en ekstra inntektskilde, forteller daglig leder Jens Eide.

Slakterisjefen legger ikke skjul på at dette er en betydelig investering for selskapet, men er ikke i tvil om at det på sikt vil gi svært god avkastning. – Vi bruker 4 millioner kilowattimer i året, hovedsakelig på dagtid. Med den enorme prisstigningen vi opplevde i 2021 som følge av de nye strømkablene til Tyskland og England, bestemte vi oss for å ta grep. Jeg har store forventninger til at batteriene vil gi oss langt bedre forutsetninger til å drive lønnsomt.

Partnerskap med Å Entelios Det er Capture Energys partner Å Entelios som har hatt dialogen med Jens Eide AS, helt fra rådgivingsstadiet og fasilitering av batteriene til nødvendig markedsaksess og godkjenninger. Det vil si hele prosessen, fra A til Å.

– Installasjonsfasen er på det nærmeste i orden, og batteriene vil gjøres tilgjengelig for fleksibilitetsmarkedene mFFR, FCR og FRR. De vil være operative så fort vi får godkjenningen fra Statnett, forteller Finn Ivar Olsen, Senior Advisor Energy Solutions for Entelios Nordic.

Han bekrefter at batteriene vil generere høye årlige inntekter, og anslår at selskapet vil ha nedbetalt investeringen i løpet av 5-7 år. – I tillegg

til at løsningen gir gode inntekter og reduserer energikostnaden til driften, tar selskapet med denne investeringen også ansvar lokalt med en reguleringsreserve for Statnett.Det bidrar til å stabilisere nettet og å sikre driften.

– En forutseende industriaktør Kristian Lyngmo, leder for salg og partnerskap i Norge for Capture Energy, berømmer Jens Eide AS for at selskapet har tatt grep om egen drift for å skape forutsigbarhet i energibruken og -kostnaden. – Dette er et bevis på at våre batteriløsninger kan spille en svært viktig rolle i energimiksen til energikrevende industribedrifter!

Capture Energy Capture Energy er en ledende aktør innenfor energilagring og fleksibilitet med 35 ansatte fordelt på kontorer i Fredrikstad, Gøteborg, Stockholm, Helsinki, Odense og Madrid. Selskapet jobber med ledende partnere både innenfor energimarkedet og installasjon, og har installert cirka 100 MW i Norden. – Capture Energy leverer teknologi som kan hjelpe bedrifter og samfunn med å oppnå sine bærekraftmål. Vi gjør vårt beste for å tilby attraktive løsninger som kan bidra til å fremskynde det grønne skiftet. Ambisjonen vår er å være de beste på leveringstid, prosjektledelse og serviceavtaler som sikrer rask levering og problemfri drift, sier Lyngmo.

www.captureenergy.eu

F

redrikstad og Nedre Glomma har lange tradisjoner for å samarbeide innen industrien – og derfor er området langt framme innen sirkulær økonomi.

Det er ikke tilfeldig at området har blitt et kunnskapsmiljø.

Industrimiljøet i Fredrikstad er utgangspunktet for industriell symbiose – sirkulær ressursutnyttelse fra industrielle reststrømmer.

Spillvarme fra industri og avfallsforbrenning utnyttes effektivt til annen industriell produksjon eller fjernvarme. Det den ene har til overs, kan den andre ha nytte av. Det er sirkulær økonomi i praksis. Og alle vinner på det, miljøet og innbyggerne inkludert.

Fylkesordfører Sindre Martinsen Evjen

SAMARBEID ER NØKKELEN

Det pågår et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommuner, NORSUS og NCCE om utnyttelse av reststrømmer fra næringsmiddelindustri og plastavfall fra bedrifter.

For å lykkes med denne omstillingen til bærekraftig verdiskaping og reduserte klimagassutslipp kreves det samarbeid mellom bedrifter og mellom kommuner og fylkeskommune.

Fredrikstad er en sentral partner for fylkeskommunen i dette arbeidet.

Det er her nøkkelen til suksess ligger: Samarbeid. Slik man har gjort i Fredrikstad – særlig på Øra. For å omskrive salige Franklin D. Roosevelt: Look to Fredrikstad!

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

5

ANNONSE

NG Nordic – Fra skraphandel til sirkulær spydspiss

6

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Mye har skjedd siden vi ble etablert for snart 100 år siden.

Vi startet som skraphandel, men har aldri sett på det vi håndterer som avfall. For oss har det alltid handlet om muligheter: Å ta det andre ville kvitte seg med, og gjøre det om til noe som samfunnet trenger.

I dag er vi NG Nordic – en ledende aktør innen sirkulære avfallsløsninger i Norden. Vi står midt i en ny æra, der sirkulær økonomi ikke lenger er et valg, men en nødvendighet. Klimakrisen og knapphet på ressurser krever et sirkulært samfunn, der gjenvinning er en bærebjelke.

Men det krever også ansvar og samarbeid – gjennom hele verdikjeden. Fra den som kaster, til den som kjøper det tilbake.

Sammen med våre partnere og kunder er vi med på å forme fremtidens sirkulære industri.

Vi kaller det pioneering circularity.

Som nordisk konsern er vi en stabil leverandør av resirkulerte råvarer i en uforutsigbar verden.

Vi leverer råvarer med lavere klimaavtrykk enn jomfruelige materialer – og løsninger som faktisk gjør en forskjell.

Transparent Metal – Åpenhet som råvare Transparent Metal er én av våre måter å vise at gjenvinning handler om mer enn metall.

Det handler om mennesker, miljø og muligheter.

Vi vet hvor metallene våre kommer fra – og vi vet hvor de skal. Derfor ønsker vi å gå foran og vise full åpenhet hele veien.

Fredrikstad i front – lokale kutt, globale ringvirkninger Midt på Øra i Fredrikstad ligger vårt største og mest moderne metallanlegg. Her har vi gjort store investeringer for å bli enda bedre på det vi alltid har gjort: Å forvandle avfall til verdifulle ressurser – og kutte fotavtrykket underveis.

Hvert år håndterer vi rundt 200 000 tonn metall på Øra. Dette blir til nye råvarer for industrien – i Norge, i Europa og globalt. Men vi stopper ikke der.

Gjennom målrettet arbeid har vi redusert lokale utslipp betydelig. Overgangen til fornybart drivstoff gir umiddelbar effekt. Fra første kvartal 2024 til første kvartal 2025 har vi redusert CO₂utslippene i egen produksjon på Øra med 90 %.

Et håndfast bevis på at tiltakene våre virker.

Vi jobber tett med kommunen og lokalsamfunnet.

For oss er ikke Fredrikstad bare en lokasjon – det er en del av vårt sirkulære økosystem. Her er vi tett på kilden, reduserer transportbehovet og leverer sirkulære tjenester med lavere klimaavtrykk.

Vi er klare. Vi har løsningene. Og vi vet at vi ikke kommer i mål alene.

Skal vi lykkes med det sirkulære skiftet, må vi gjøre det sammen – lokalt, ansvarlig og med full åpenhet.

Kristine Laake-Bjurquist

Head of Impact – NG Nordic | Sustainable Materials

Skann QR-kode og last ned vår Bærekraftsrapport 2024:

Vi har utviklet et system med full sporing, dokumentasjon og kontroll. Ikke bare på utslipp, men også på arbeidsvilkår, sosial bærekraft og materialets reise – fra innsamling til nytt liv i industrien.

Dette er et pionerarbeid vi ikke gjør alene.

Dette er mulig fordi vi jobber tett med både leverandører og samarbeidspartnere.

Vi gjør dette fordi metaller er en nøkkelressurs i det sirkulære skiftet – og avgjørende for overgangen til et lavutslippsamfunn. Fordi fremtiden trenger råvarer med lavere klimaavtrykk og høyere etisk verdi.

For oss handler det ikke bare om å levere metall.

Det handler om å levere tillit.

Fra venstre: Helle Gaard, Henrik Authen, Tormod Evensen, Kristine Laake-Bjurquist.

NG Nordic – Nøkkeltall

NG Nordic, Metall – Øra, Fredrikstad

Anlegg i Norden Årlig omsetning Avfall håndtert årlig

Andel av NG Nordics avfall 5% Volum Øra, 2024 207 335 tonn Antall ansatte 55 Reduksjon i utslipp (2024–2025) 92 % (anleggsmaskiner)

90 1,3 milliarder EUR 4 millioner tonn

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

7

ANNONSE

BoilerGreen har utviklet verdens mest anvendelige dampkjele!

Dampkjeler i industrien drives tradisjonelt av elektrisitet eller biogass/-olje.

BoilerGreens unike hybridløsning er derimot basert på «ja takk, begge deler»!

En hybridvariant som kan bytte automatisk mellom elektrisk energi og biogass, samt kobles til fleksibilitetsmarkedet.

Dekker manglende tilgang til strøm Også for bedrifter som i dag sliter med å få tilgang til nok elektrisk energi, vil en hybridkjele være en optimal løsning for å dekke spriket mellom strømbehov og tilgang fra nettet. Løsningen konfigureres da til å bruke den tilgjengelige elektrisiteten til enhver tid, og biogass vil dekke all annen produksjon.

– Nettopp det å utvikle løsninger og tjenester knyttet til sirkulærøkonomi er en viktig del av vår kjernevirksomhet, påpeker Skarstein.

Europa som marked BoilerGreen regner i første omgang Norden som et naturlig primærmarked for satsingen, men skal raskt videre ut i Europa. Partnerskapet med ulike energiselskaper er en viktig del av strategien for å nå ut til kundene. Nå er selskapet blant annet i gang med å bygge en fullskala løsning for matvaregiganten Jepo, med 2 MW effekt, som skal installeres i august.

– Vi har allerede fått flere bestillinger fra finske selskaper, men også her i Norge begynner forespørslene å komme, sier selskapets styreleder Frederik W. Skarstein.

Hybridkjelen tilpasses energikilden på sekundet, og systemet vil automatisk planlegge å bruke den billigste energiressursen. I perioder med dyr strøm, er det mest gunstig å bruke biogass – og motsatt i timene hvor strømmen er billig.

Våre eiere har flere tiårs erfaring med konstruksjon, bygging og vedlikehold av kjeler.

BoilerGreen bygger kjelene og de avanserte styringssystemene i containere helt fra bunnen av, til ferdig oppsatte løsninger. BoilerGreen er selv lokalisert i Fredrikstad, Flekkefjord og Danmark, og har et viktig parnterskap i selskapene som inngår i «Sirkulærhovedstaden Fredrikstad» bl.a. NxTech, Eker Design og Itera.

BoilerGreens avanserte hybridkjele er basert på lokal teknologi utviklet i Norge, og er på vei ut i Europa, første steg er en løsning på 2MW til potetprodusenten Jepo i Finland.

– Tar vi også med at den er optimalisert for å levere alle fleksibilitetstjenester, som FFR, FCR, FCR-D, aFRR, mFRR og lokal nettfleksibilitet, har vi grunnlag for å hevde at dette er verdens mest anvendelige hybridkjele!

– Det markerer en viktig milepæl for oss, vi skal utvikle og produsere standardløsninger til markedet med rask leveringstid. I tiden fremover kommer vi til å ha stort fokus på å synliggjøre hvilke muligheter og verdier vår hybridkjele kan skape for bedrifter også i Norge – spesielt innen produksjon og foredling.

www.boiler.green

SIRKULÆRHOVEDSTADEN TALL & FAKTA* 4 av 10 kjøretøy som skal

vrakes blir behandlet på Øra før videre prosessering.

4 av 10 kg metall som

samles inn til gjenvinning ender på Øra før det går inn i nye verdikjeder.

8 av 10 kg glass som

samles inn til gjenvinning ender på Øra før det går inn i nye verdikjeder.

520 000 tonn avfall hvorav 390 000 tonn ble sendt

I 2021 ble det levert inn

videre som resirkulert materiale til virksomheter utenfor Øra.

* Ref. foreløpige resultater fra prosjektet Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose, les rapport her:

8

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Besparelsen ved at avfallenergien blir benyttet som energikilde for industribedriftene tilsvarer årlig utslipp fra

50 000 dieselbiler (1200 km/år)

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Direktør Halfdan Solberg.

KJEMI MED VERDI – PÅ NYTT Solberg Industri i Fredrikstad gir nytt liv til brukte kjemikalier – og bygger bro mellom avfallsstrømmer og nye produkter.

L

angs Glommas bredder, der industri og historie møtes, driver Solberg Industri AS med noe mange knapt vet er mulig: å gjenbruke etsende kjemikalier på en trygg og lønnsom måte. I stedet for å sende brukte syrer og baser til deponi, finner selskapet nye bruksområder – og nye kunder.

– Det handler om å se verdien der andre ser et problem, sier administrerende direktør Halfdan Solberg.

Selskapet har røtter tilbake til 1966 og håndterer i dag alt fra svovelsyre og natronlut til kaustisk soda og kaliumklorid. Med tankterminaler i Fredrikstad og på Karmøy, og kunder i både inn- og utland, er de spesialister på blanding, tapping og logistikk av uorganiske kjemikalier. Men det er evnen til å tenke på tvers av industrigrensene som skaper de største ringvirkningene.

Fra kostnad til innsatsfaktor I et konkret eksempel beskriver Solberg hvordan selskapet for over 25 år siden reddet en kunde fra kostbare deponikostnader: En produsent av aluminiumfolie brukte store mengder konsentrert fosforsyre. Etter bruk ble det årlig igjen nesten 600 tonn utvannet syre – med høye kostnader og liten verdi.

– Vi fikk omklassifisert syren, renset den og fant en kunde som kunne bruke den videre.

Nå, snart tre tiår senere, er strømmen fortsatt i sirkulasjon – og gir verdi i to ledd, sier Solberg.

På lignende vis ble fortynnet svovelsyre fra en annen produsent reddet fra sjødeponering og solgt videre til et selskap som trengte svakere syre i sin produksjon. Løsningen? Samarbeid, teknologiforståelse og en god dose utholdenhet.

Langsomme prosesser – varige resultater Å finne riktige koblinger mellom kjemikalieprodusenter og nye bruksområder er sjelden en rask øvelse. Ett gjenbruksprosjekt tok over åtte år – fra idé til godkjent produkt. Veien gikk via laboratorier, myndigheter, klassifiseringer og ikke minst – tilpasninger i kundens produksjonsprosesser.

– Det er skreddersøm, sier Solberg. – Og det krever at vi tenker litt fremover. Ikke vente til deponiprisene er uoverkommelige, men se mulighetene i tide.

Kjemi som ikke går ut på dato I en tid der ressursmangel, avfallsutfordringer og sirkulærøkonomi er på alles lepper, peker Solberg på at løsninger allerede finnes – hvis man våger å endre tankesett.

– Det er selvsagt utfordringer. Ikke alle selskaper vil innrømme at de har et avfallsproblem.

Og ikke alle prosesser er enkle å endre. Men når det lykkes, er gevinsten stor – både økonomisk og miljømessig, sier han.

Selskapet er aktivt i Hydromet, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og samarbeider med teknologimiljøer som SINTEF. Fremover ser de mot gjenvinning av fosfor fra fiskeavfall og bruk av industrielle reststrømmer i renseanlegg.

– Vi jobber langsiktig. Som familieeid selskap kan vi tenke i tiår, ikke kvartaler. Og det gir rom for å få til noe som faktisk virker, sier Halfdan Solberg.

Solberg Industri beskriver seg selv som en fasilitator – ikke et forskningssenter. Men ved å bruke nettverk, markedsinnsikt og teknisk kompetanse kobler de sammen industriaktører med behov, muligheter og overskudd.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

9

ANNONSE

Fra venstre: Armand Åsheim, Direktør Multiconsult Østfold, Martin Martinsen, spesialistrådgiver konstruksjon og scanneroperatør og Kjetil Gulbrandsen, ekspertrådgiver bygningsfysikk og energi.

Foran med scanner: Asim Akram, seniorrådgiver konstruksjon og scanneroperatør.

Innsikt som nøkkel til sirkulær økonomi i bygg- og eiendomsbransjen I en tid der bærekraft og ressursoptimalisering står høyt på agendaen, har vedlikehold av bygningsmasse fått en ny og strategisk betydning. Det handler ikke lenger bare om å reparere det som er ødelagt, men om å forvalte bygg som ressurser i en sirkulær økonomi.

10

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Vedlikehold som bærekraftstrategi Multiconsults landsdekkende kartlegging av tilstanden på offentlig bygningsmasse avdekker et vedlikeholdsetterslep på nærmere 300 milliarder kroner. Dette gjelder kun offentlige bygg – det reelle behovet er langt større når private næringsbygg inkluderes.

– Innsikt er avgjørende. Offentlige og private eiendomsforvaltere må ha systematisert kunnskap om byggenes tilstand for å kunne ta riktige beslutninger, sier Armand Åsheim, direktør i Multiconsult Østfold.

Når Multiconsult kartlegger bygningsmasse gjøres dette ved hjelp av multiMap, et digitalt verktøy som samler og visualiserer data fra ulike kilder som bygningsinformasjonsmodeller (BIM), FDV-systemer, sensorer og manuelle inspeksjoner – i ett samlet grensesnitt. Dette gir et helhetlig bilde av bygningens tilstand og gjør det enklere å identifisere risiko- og forbedringspotensial.

– Vedlikehold handler om mye mer enn å reparere det som er ødelagt, sier Åsheim. – Det er en strategisk aktivitet som vil forlenge levetiden på bygninger og dermed redusere behovet for nybygg. Dette igjen vil ha positive miljømessige og økonomiske effekter.

Kontinuerlig kartlegging av bygningsmassen i kombinasjon med en systematisk vedlikeholdsplan vil være en veldig god investering for eiendomsforvaltere. Et godt vedlikeholdsprogram forlenger levetiden til bygninger og tekniske installasjoner, reduserer behovet for nybygg og bidrar til lavere klimagassutslipp og driftskostnader. Kort sagt vil systematisk vedlikehold være et viktig bidrag til en god bærekraftstrategi.

FORDELER MED 3D-SKANNING AV BYGG Nøyaktig dokumentasjon av geometri og detaljer.

Raskere enn manuell oppmåling og gir gode 3D-data.

Mindre feil i prosjektering og utførelse.

Bidrar til bedre beslutningsgrunnlag gjennom visuell og datadrevet innsikt.

Legger til rette for gjenbruk, levetidsforlengelse og ressursoptimalisering.

Reduserer behovet for endringer og uforutsette kostnader i byggeprosjekter.

BRUKSOMRÅDER FOR 3D-SKANNING AV BYGG: Dokumentasjon av eksisterende bygg.

Tilstandsvurderinger og vedlikeholdsplanlegging.

Planlegging av rehabilitering og ombygging.

Planlegging for energieffektivisering.

Tilpasning av bygningsmasse til nye behov.

Brukertilpasning av bygg.

Støtte for sirkulær økonomi.

Kvalitetssikring og kontroll.

Oppdatering av digital tvilling.

«3D-skanning gir et nøyaktig bilde av byggets faktiske tilstand, noe som gjør det enklere å tilpasse bygg til nye funksjoner uten omfattende rivning eller nybygg. »

OM MULTIMAP - DIGITALT VERKTØY FOR KARTLEGGING AV BYGNINGSPORTEFØLJER I ET FELLES GRENSESNITT Gir grunnlag for langsiktig planlegging og bærekraftig utvikling av bygg, anlegg og eiendom i et livsløpsperspektiv.

Kartlegging av nåværende kvalitet og tilstand.

Kartlegging av strukturelle egenskaper.

Kartlegging av egnethet til gitt funksjon.

Karlegging og gap-analyse opp mot kriterier for miljømessig bærekraft i henhold til EU-taksonomi.

Utarbeidelse av vedlikeholdstiltak og langsiktige vedlikeholdsplaner.

Skann QR-koden for mer informasjon:

Fra reaktiv til proaktiv bygningsforvaltning Trolig vil 80 prosent av dagens bygningsmasse fortsatt stå om 50 år. Samtidig kommer det stadig nye krav til miljø- og klimatilpasninger.

Det stiller krav til fleksibilitet, energieffektivitet og tilpasningsdyktighet – og det krever innsikt.

Digital teknologi har bidratt til denne innsikten og har revolusjonert måten man forstår og drifter bygg på.

– Skanning gjør det også mulig å identifisere hvilke materialer og komponenter som kan demonteres og gjenbrukes», sier Åsheim.

– Dette gir bedre kontroll over materialstrømmer og støtter prinsippene om å designe for demontering og ombruk - begge er sentrale elementer i sirkulær økonomi.

– Vi har investert i avansert 3D-skanningsutstyr og benytter teknologien på et vidt spekter i arbeidet vårt – alt fra dokumentasjon av eksisterende bygg til stedstilpasninger for nye konstruksjoner. Med teknologien får både vi og bygningsforvaltere unik innsikt som bidrar til at vi oppnår enda bedre løsninger i et livsløpsperspektiv, forteller Åsheim.

Innsikt gjennom digitalisering bidrar med andre ord både til å redusere klimagassutslipp gjennom redusert energiforbruk og materialforbruk. Ved å dokumentere byggets geometri og tilstand med høy presisjon, legger teknologien til rette for smartere ressursbruk, lengre levetid, økt gjenbruk – og større fleksibilitet i bygningsmassen.

Digitalisering spiller en stadig viktigere rolle i overgangen til en mer sirkulær eiendomsutvikling og bygningsforvaltning. Innsikten som oppnås ved hjelp av digital teknologi gjør det mulig å gå fra reaktiv til proaktiv forvaltning av bygningsmassen.

– Det er billigere å forebygge enn å reparere, sier Åsheim. – Når 3D-skanning kombineres med digitale tvillinger og bygningsinformasjonsmodeller (BIM), får eiendomsforvaltere et kraftfullt verktøy for å planlegge vedlikehold, forlenge levetid og redusere energiforbruk og avfall. Vi har også gode erfaringer med skanning som grunnlag for etterfølgende energimodeller. Dette gir bedre økonomi over tid og lavere miljøbelastning.

Forutsetning for fleksibilitet og ombruk I en sirkulær økonomi handler det om å bevare verdier lengst mulig. God bygningsforvaltning handler dermed om innsikt og kunnskap slik at man bedre vet hva som kreves for tilpasning til nye brukerbehov, energieffektivisering, ombruk og materialvalg i tråd med fremtidens krav. 3D-skanning gir et nøyaktig bilde av byggets faktiske tilstand, noe som gjør det enklere å tilpasse bygg til nye funksjoner uten omfattende rivning eller nybygg.

OM MULTICONSULT-GRUPPEN Multiconsult Group er et norskbasert selskap som består av Multiconsult ASA med datterselskaper og tilknyttede selskaper.

Spesialisert innen ingeniør- og arkitekturtjenester og tilbyr tjenester fra bærekraftig design til innovativ arkitektur.

Tilbyr multifaglig rådgiving, design, prosjektering, arkitektur, prosjektoppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll – både nasjonalt og internasjonalt.

Totalt arbeider mer enn 3 900 høyt kvalifiserte medarbeidere i konsernet, hvorav over 200 i Østfold.

Hvert år utfører selskapets medarbeidere over 15 000 prosjekter for mer enn 4500 kunder i privat og offentlig sektor, både i Norge og internasjonalt.

Selskapet har mer enn 80 kontorer i Norge, Sverige, Danmark, Polen og Storbritannia, samt tilstedeværelse i Asia og Afrika.

Multiconsult ASA er notert på Oslo børs.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

11

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

GANSRØDBUKTA NATURRESERVAT

FRA HEMMELIG PERLE TIL FOLKEEIE

I over førti år har naturreservatet i Gansrødbukta ligget som en hemmelig perle ved Øra. Ornitologer, biologer og andre naturinteresserte har lenge kjent til området, men nå er denne unike naturskatten endelig tilgjengelig for en bredere del av befolkningen.

B

ak det flotte initiativet står Øra Økopark – et samarbeid mellom Gudeberg lokalsamfunnsutvalg, Månegartneriet på Byens Marker og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi på Øra. Deres innsats fortjener stor takk!

Fra ønske til virkelighet Gudeberg lokalsamfunnsutvalg har lenge ønsket at området skulle få en større plass i byens naturformidling. I 2022 ble dette ønsket en realitet. Det ble ansatt en naturveileder, og skolene i Fredrikstad får nå muligheten til å komme tettere innpå dyrelivet og det biologiske mangfoldet gjennom skreddersydde undervisningsopplegg. Kunnskap er en forutsetning for å ta vare på naturressursene våre!

Oppgradering og utvikling Arbeidet med å gjøre området mer tilgjengelig startet allerede i 2018, under ledelse av Fredrikstad kommune. Etter en pause under koronapandemien, ble opprustingen av turstiene gjenopptatt i 2021. Koselige rasteplasser ble anlagt og informative skilt plassert langs stiene. Dette gjør området mer attraktivt som utfartsområde for alle – ikke bare skoleelever, men folk flest.

12

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

«Kunnskap er en forutsetning for å ta vare på naturressursene våre!» ØRA ØKOPARK – MER ENN BARE NATUR Økoparken jobber for å utvikle Øra-området til å gi besøkende en rikere turopplevelse og økt kunnskap om sammenhenger i og mellom naturen og samfunnet. Gjennom utforskning og praktiske oppgaver får skoleklasser og andre grupper eksklusiv innsikt i økologisk dyrking, nærnaturens mangfold, og hvordan vi best mulig kan utnytte og resirkulere ressursene våre.

Undervisningsopplegget er tverrfaglig forankret i læreplanen og tilpasset alle trinn, noe som gjør det til en verdifull ressurs for hele utdanningssektoren.

ANNONSE

Norsk Senter for Sirkulærøkonomi skaper grønn konkurransekraft Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble etablert i Fredrikstad i 2017, og har siden 2022 vært med i det nasjonale klyngeprogrammet. Klyngen er en pådriver for omstillingen til en sirkulær økonomi og det grønne skiftet, og medlemmene representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører.

S

irkulærøkonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere klimagassutslippene og ivareta ressursene våre på en bærekraftig måte.

Mer enn 50 prosent av klimagassutslippene skyldes uttak av naturressurser (ref. FNs miljøprograms Global Resource Outlook 2019). Fortsetter vi i samme tempo, vil vi innen 2030 forbruke mer ressurser enn det to jordkloder greier å produsere, og tilsvarende produsere mer avfall enn det økosystemet greier å ta til seg (ref. Earth Overshoot Day). Dette er et regnestykke som ikke går opp, hverken i forhold til klima, natur, sosial rettferdighet eller økonomisk vekst. I tillegg har vi en ny geopolitisk situasjon når det gjelder global handel, med stor usikkerhet rundt tilgangen på kritiske råmaterialer til det grønne skiftet. Det blir en tøffere kamp om ressursene.

Norge er et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2 prosent av ressursene vi bruker går tilbake til kretsløpet, mens resten av verden ligger på et snitt på 7,2 prosent (ref. Circularity Gap Report 2025). Til sammenligning er Nederland i dag 24,5 prosent sirkulære, med en ambisjon om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. I regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi er det en uttalt visjon at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Dette innebærer en transformasjon av dagens samfunn og økonomi – noe som krever innovasjon og samarbeid på tvers av tradisjonelle verdikjeder og bransjer, i både privat og offentlig næringsliv.

Som et ledd i å nå denne visjonen lanserte regjeringen i februar et nasjonalt samfunnsoppdrag på sirkulærøkonomi og oppnevnte en egen ekspertgruppe. I mai lanserte gruppen en tilhørende rapport med anbefalte virkemidler for å fremme mer sirkularitet.

– Dette er en viktig avtale. Fredrikstad kommune skal være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Samarbeidsavtalen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi vil styrke både vår posisjon som Norges sirkulære hovedstad og arbeidet med grønn omstilling, sier Kari Halvorsrud, virksomhetsleder for kommuneplanlegging.

Et delmål i samfunnsoppdraget er utvikling av industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder, for en optimal ressursutnyttelse som i tillegg genererer minst mulig avfall. Et eksempel på dette er industriparken på Øra utenfor Fredrikstad. Her gjenvinnes 20 prosent av Norges totale avfallsressurser. Metaller, kasserte kjøretøy, batterier og vindusglass er eksempler på materialer som behandles her.

Sammen med bedriftene på Øra har NCCE etablert et nettverk for å skape et enda tettere samarbeid for å utvikle lønnsomme sirkulære verdikjeder.

Utvikling og spredning av kunnskap og kompetanse er en viktig del av dette arbeidet.

NCCE har sammen med NORSUS, NMBU, USN, SINTEF og Teknisk Fagskole Viken tatt initiativ til å etablere et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi. Senterledelsen planlegges lokalisert i Fredrikstad, der NCCE har sitt hovedkontor.

– Vi samarbeider nå med flere aktører for å realisere kompetansesenteret, som vil bli en viktig pilar i det nasjonale samfunnsoppdraget på sirkulærøkonomi, sier Tina Wågønes, daglig leder i NCCE. Skann QR-koden og les mer om NCCE:

NASJONALT SAMFUNNSOPPDRAG PÅ SIRKULÆR ØKONOMI – DELMÅL OM INDUSTRIELLE SYMBIOSER OG SIRKULÆRE VERDIKJEDER: I 2023 inngikk alle fylkeskommunene, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og KS en forpliktende samarbeidsavtale om mer helhetlig og samordnet bruk av nasjonale og regionale ressurser for å stimulere til grønn næringsutvikling. Målene her er nå en del av det nasjonale samfunnsoppdraget på sirkulærøkonomi lansert av regjeringen i mai i år.

MÅL FOR SATSINGEN MOT 2035: 1. Utvikle industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder Hvert fylke realiserer minst to industrielle symbioser og/eller sirkulære verdikjeder for å utnytte ressurser som i dag går til spille, og setter dem inn i produksjonssykluser.

Utvikle 100 grønne industriområder/næringsområder med netto nullutslipp gjennom industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder.

2. Bygge infrastruktur og rammevilkår for industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder Samarbeidende bedrifter som utvikler industrielle symbioser eller sirkulære verdikjeder har tilgang til nødvendig infrastruktur.

Regelverk og virkemidler som bygger opp under utvikling av industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder.

3. Kompetanseløft for å realisere industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder Samarbeidende bedrifter som utvikler industrielle symbioser eller sirkulære verdikjeder har tilgang til kritisk kompetanse.

Fredrikstad kommune har lenge vært en foregangskommune for sirkulærøkonomi. For tre år siden inngikk kommunen en avtale med NCCE. Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

13

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

GJØR MASSER TIL RESSURSER Fredrikstad er med i forskningssenteret earthresQue. Målet er å gjøre grave- og mudringsmasser og avfall om til verdifulle ressurser.

V

i sløser i stor grad med ressurser som kunne vært gjenbrukt. Store mengder jord, stein og avfall fra byggeplasser på gamle industriområder, skipsverft, og fra mudring av havner, blir hvert år sendt til deponi, fordi det er forurenset med miljøgifter eller inneholder materialer fra fremmedarter av planter og dyr.

Det finnes i dag løsninger som kan behandle slike masser, og gjøre at de kan gjenvinnes inn i nye produkter i stedet for å havne på deponi.

Fredrikstad kommune har store områder med forurenset jord, og behov for mudring av elveløpet som følge av stor massetilførsel fra Glomma. Det burde derfor være et stort potensial for å etablere behandlingsløsninger for slike masser i Fredrikstad.

Derfor er Fredrikstad kommune med i earthresQue – et nasjonalt forskningssenter ledet av NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Sammen med forskere, offentlige etater og næringsliv, jobber kommunen med å finne nye løsninger for gjenbruk av overskuddsmasser og forurenset jord.

Et viktig prosjekt i Fredrikstad I Fredrikstad har det særlig handlet om håndtering av masser fra mudring i Borg Havn. Her må det fjernes masser fra sjøbunnen for at store skip skal kunne snu trygt i havnebassenget.

Deler av disse massene er forurenset, og må behandles forsvarlig.

Sammen med forskningsmiljøene ved NMBU, NGI og NORSUS, vurderer kommunen nå muligheten for å etablere mer bærekraftige og sirkulære løsninger, som blant annet et eget behandlingsanlegg i Fredrikstad. Der kan massene vaskes, renses og gjenvinnes som råvarer for nye byggematerialer, mens rene masser kan brukes blant annet til naturrestaurering, heving av land, erosjonssikring med mer.

Et slikt anlegg kan også ta imot jord fra gamle industriområder. Da kan vi rydde opp i forurenset grunn, redusere uttak av ny jomfruelig sand, samtidig som vi sparer kapasitet på deponiene.

Får midler til å starte planlegging Etter flere års forsinkelser ble det nylig klart at Regjeringen, etter budsjettforhandlinger med Senterpartiet og SV, bevilger ti millioner kroner

14

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

GJENVINNING AV MUDRINGSMASSER: Forskningssenteret earthresQue har testet behandling av 100 tonn sedimenter fra mudring i Borg Havn, utenfor Fredrikstad, i jordvaskeanlegget til AF Decom på Nes. Mudringssedimentene fra Glomma inneholder cirka 50 prosent sand – en verdifull ressurs som kan redusere behov for uttak av sand fra sandtak. Foto: NMBU/earthresQue

«Fredrikstad er med på å finne veien videre – og fungere som Norges sirkulærhovedstad, også på sirkulær massehåndtering.» til å starte planleggingen av mudringen. Pengene skal brukes til å utrede løsninger for håndtering av massene, mellomlagring, og andre viktige forberedelser til mudringen. earthresQue er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), finansiert av Norges forskningsråd. Senteret fokuserer på sirkulær arealbruk og massehåndtering, og skal utvikle teknologier og løsninger for bærekraftig behandling av bygg- og anleggsavfall, forurenset jord og overskuddsmaterialer – både til lands og fra sjøen.

Fredrikstad er en aktiv partner, sammen med blant andre Borg Havn, Kystverket, NORSUS, NGI og BI. Senteret har finansiering fram til 2028, og har som mål å styrke både kunnskap, innovasjon og samarbeid mellom aktører i verdikjeder, eller på tvers av slike.

– Målet er å gjøre slike masser til ressurser, ikke avfall. Det handler både om teknologi, bærekraftig arealbruk, helhetlig virkemiddelbruk, og løsninger som fungerer i praksis, sier Ole Jørgen Hanssen, forsker ved NORSUS. I årene som kommer vil vi møte flere utfordringer: Mer ekstremvær, flere byggeprosjekter og behov for opprydding etter tidligere tiders forurensning. Da trenger vi løsninger som tar vare på miljøet, og gir nytte for samfunnet.

earthresQue viser hvordan forskning og praksis kan gå hånd i hånd. Og Fredrikstad er med på å finne veien videre – og fungere som Norges sirkulærhovedstad, også på sirkulær massehåndtering.

HVA ER EARTHRESQUE? Navn: earthresQue – Centre for Rescue of Earth Materials and Waste in the Circular Economy Type: Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Varighet: 2020–2028 Finansiering: Norges forskningsråd Ledes av: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Partnere: NORSUS, NGI, BI, NIBIO, NIVA, Fredrikstad kommune, Kystverket, Borg Havn med flere Mål: Utvikle teknologi, regelverk og samarbeid for bærekraftig håndtering og gjenbruk av jord, overskuddsmasser og avfall Fredrikstad-caset: Undersøker muligheten for et behandlingsanlegg som kan rense og gjenbruke mudringsmasser fra Borg Havn, og forurenset jord fra gamle industriområder.

ANNONSE

EN REVOLUSJON UNDER BAKKEN Fredrikstad Fjernvarme leverer klimanøytral varme og avlaster et stadig mer presset strømnett.

M

Han peker på at det tar mange år å bygge ut kraftnettet – mens fjernvarme kan bygges ut og tas i bruk langt raskere. – Det er noe av det smarteste vi kan investere i nå. Det gir effekt på kort sikt, uten arealkonflikter eller store naturinngrep.

ens diskusjonene går høyt om kraftkabler, vindkraft og utbygging av strømnett, sirkulerer 85-graders vann stille under bakken i Fredrikstad. Fjernvarmenettverket til Fredrikstad Fjernvarme AS leverer årlig over 88 GWh varme og 2 GWh kjøling – og er en nøkkelbrikke i det lokale energisystemet.

Vokser med byen Fredrikstad Fjernvarme har per i dag over 300 kunder – alt fra borettslag og sameier til næringsbygg og offentlige aktører. Tilknytningsplikten til fjernvarme gjelder innenfor konsesjonsområdet, og veksten følger byutviklingen.

– Fjernvarmen er kanskje det mest effektive og minst kontroversielle klimatiltaket vi har, sier daglig leder Tarjei Riiser.

Del av sirkulærøkonomien Fjernvarmen i Fredrikstad produseres av overskuddsenergi fra avfallsforbrenning på Øra.

To store anlegg – Frevar KF og Saren Energy – sørger for at avfall som ikke kan resirkuleres, utnyttes til det fulle i form av varme til bygg og bolig.

Daglig leder i Fredrikstad Fjernvarme, Tarjei Riiser, flankert av driftssjef Tord A. Storberget (t.v.) og prosjektsjef Jan Erik Tonby.

– Det er et skoleeksempel på sirkulærøkonomi i praksis, sier Riiser. – Avfall som uansett må ut av kretsløpet, gir energi til å varme opp byen.

Det blir ikke mer ressursutnyttelse enn det.

En ny reserve- og spisslastsentral planlegges på FMV Vest, der Fredrikstads nye bydel er i ferd med å reise seg.

Fjernvarmen utnytter omtrent 25 prosent av den totale energien fra forbrenningsanleggene.

Resten går til damp til industrikunder. Uten fjernvarme og damp til industrien, ville denne varmen blitt til overs og gått tapt.

Banankurven og det fleksible systemet Energibehovet varierer sterkt over året – fra kald vinter til varm sommer – og fjernvarmen følger denne “banankurven”. Det spesielle med anlegget på Øra er samspillet mellom fjernvarme og industrien.

– Når vi har høyt behov på vinteren, kan industrien på Øra bruke egne energikilder. Når vårt behov er lavt, leveres mer damp til dem. Det gir en fleksibilitet og utnyttelsesgrad som er ganske unik, forklarer Riiser.

Han kaller det et «effektivt energisystem» – hvor så lite som mulig går tapt. 95 % av energien Fredrikstad Fjernvarme leverer, kommer fra gjenvunnet varme. Resten dekkes av reserve- og spisslast, samt strøm til pumpesystemet.

Lokal beredskap og grønn infrastruktur I en tid hvor begrepet beredskap har rykket opp på agendaen, fremhever Riiser at fjernvarme også har en strategisk beredskapsverdi.

– Når byen vokser, vokser vi. Vi kjenner alle utbyggingsprosjektene og følger dem tett, sier Riiser. – Mye av det som bygges i dag, skjer på tidligere industriområder i sentrum, som er ideelle for fjernvarme.

– Vi må kunne håndtere avfall lokalt, også i krisesituasjoner. Og fjernvarme gir et alternativ til elektrisk oppvarming – det gjør oss mindre sårbare, sier han.

Systemet er teknologinøytralt og robust: gravd ned under bakken, med rør som varer i flere tiår. Det trenger noe strøm for å sirkulere vann, men kan fungere selv med relativt enkle tiltak i krisesituasjoner.

Avlaster et presset strømnett Et viktig poeng for Riiser er fjernvarmens rolle i energisystemet – som avlaster et stadig mer presset strømnett.

– Når vi bruker varme i stedet for strøm til oppvarming, frigjør vi elektrisk kapasitet som kan brukes til næringsvekst og elektrifisering.

Det er avgjørende for byer som Fredrikstad, hvor både lokal- og regionalnettet er nær sprengt, sier han.

Effektiv, ren og lite synlig Systemet i seg selv er enkelt: Varmt vann pumpes ut med 80–110 °C, avhengig av utetemperaturen, og returnerer 40–50 grader kaldere.

Varmen overføres via en varmeveksler til byggets eget varmeanlegg – med høy driftssikkerhet og nesten ingen vedlikeholdsbehov for kunden.

Rørene legges parvis – tur og retur – med lekkasjevarsling, isolasjon og droner som inspiserer fra lufta. Alt er under bakken. Resultatet er varme, ikke konflikt. – Vi tar ikke naturarealer, vi forstyrrer ikke naboer, og vi konkurrerer ikke med matproduksjon. Det gjør fjernvarme til en lavmælt, men viktig del av det grønne skiftet, sier Riiser.

Fremtiden er varm Fra sitt kontor ved fjernvarmesentralen har Riiser god utsikt over byen han bidrar til å varme opp. Han er sikker i sin sak: – Fjernvarme er ikke bare fremtiden. Det er nå. Men fremtiden krever at vi bruker energien smartere – og det er akkurat det fjernvarmen gjør.

Les mer:

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

15

ANNONSE

VERKSBYEN:

DER ENERGIEN DELES – OG REGLENE ENDRES I Fredrikstad har en ny bydel blitt et levende laboratorium for fremtidens energiløsninger. Verksbyen kombinerer solceller, fjernvarme, bergvarme og smartmåling på en måte som har skapt endringer i norsk energiregelverk. Resultatet er lavere kostnader, høyere lokal kontroll og en smartere bruk av nettet. Nå ser både myndigheter og næringsliv til Fredrikstad for inspirasjon.

16

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

«Vi har utfordret kraftsystemet nedenfra – og det har tålt det.

Det viser at vi kan gjøre mer lokalt enn mange har trodd.»

Ett område, mange kilder Verksbyen, et boligområde med over 300 enheter i Fredrikstad, har de siste årene utviklet seg til å bli et av Norges mest innovative energifellesskap. I stedet for å være bundet til én kilde, kombinerer beboerne elektrisitet fra solceller, varme fra fjernvarme, solfangere og bergvarme, og et sanntidsbasert målesystem som gjør det mulig å fordele energibruken rettferdig mellom husstandene. Det hele er et resultat av et tett samarbeid mellom lokale aktører som Norgesnett, Smart Energi og eiendomsutvikleren Arca Nova.

– Vi måtte utfordre regelverket Da ideen om å installere felles solceller på takene i Verksbyen først ble lansert, støtte prosjektet umiddelbart på et hinder: Ifølge den daværende forskriften måtte hver enkelt boenhet fysisk være koblet til sin andel av produksjonen. Det var både teknisk og økonomisk uhensiktsmessig – og virket direkte hemmende på gode lokale løsninger.

– Vi så raskt at dette ikke gikk. Men vi ønsket ikke å gi opp, sier Vidar Kristoffersen, administrerende direktør i Norgesnett. – Sammen med Smart Energi ble vi første pilotkunde for et statlig system som kunne fordele produksjon digitalt. Vi søkte om dispensasjon – og fikk det, forteller han.

Les mer om Verksbyen:

Løsningen ble satt i drift sommeren 2020 og dette unntaket ble i 2023 omsatt til ny forskrift.

Verksbyen ble dermed det første boligområdet i landet som både fikk til og fikk godkjent delt lokal produksjon av strøm og varmeenergi i et borettslag. – Det er noe vi er utrolig stolte av, sier Kristoffersen.

Fra venstre: Stig Andresen (Smart Energi), Hilde Bekkevard (Smart Energi) og Vidar Kristoffersen (Norgesnett).

Strøm, varme og vann – alt på én faktura Det som gjør Verksbyen ekstra spesiell, er at det ikke bare handler om strøm. Også varmt tappevann og vannbåren gulvvarme, som produseres med bergvarme og solfangere, måles og faktureres løpende, basert på faktisk bruk. I tillegg inngår elbillading og strøm til sportsboder i systemet. Alt samles i en digital plattform som gjør det mulig å se det faktiske forbruket hver måned – og dermed også ta grep om egen energiøkonomi.

– Vi ville gjøre det enkelt, rettferdig og oversiktlig. Det skal være lett å bo smart, sier Hilde Bekkevard, leder for Smart Energi i Fredrikstad.

– Og vi ser at dette gir resultater. Folk er bevisste, og strømmen brukes når den trengs – ikke bare når den er billig.

Stabilitet og mindre belastning på nettet En vanlig innvending mot solceller i boligområder er at det skaper ubalanser og høy belastning på lavspentnettet, særlig på solrike dager.

Men i Verksbyen har ikke dette vært et problem.

Beboerne bruker mye av strømmen lokalt, og det jevner seg ut utover døgnet. – Vi har utfordret kraftsystemet nedenfra – og det har tålt det. Det viser at vi kan gjøre mer lokalt enn mange har trodd, sier Kristoffersen.

Fra pilot til prinsipp Erfaringene fra Verksbyen planlegges nå brukt i andre prosjekter, blant annet ved næringsområdene Øra og Viken Park. Modellen har også fått oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt, blant annet gjennom forskningsprosjektet Mikroflex, støttet av Enova.

– Det er ikke nødvendigvis teknologien som er flaskehalsen. Det handler om regler, vilje og samarbeid. Og det har vi hatt her, sier Bekkevard.

– Nå venter vi bare på tilsvarende fleksibilitet for næringslivet, legger Kristoffersen til.

Hva gjenstår?

Til tross for gjennomslag på flere fronter, er det fortsatt barrierer: Skatt og merverdiavgift er ikke tilpasset deling av energi mellom husstander. Men både Norgesnett og Smart Energi håper at politiske myndigheter snart vil følge opp. – Dette er fremtiden. Ikke bare for Fredrikstad, men for hele landet. Derfor trenger vi et rammeverk som belønner det som virker, sier Kristoffersen.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

17

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Vice President Industry for AFRY i Norge Håvard Arvesen om fremtiden for prosessindustrien, lokal tilstedeværelse og hvorfor AFRY satser på helhetlige leveranser.

Et veiskille for industrien – AFRY vil være en del av løsningen

N

– Det er i startfasen av prosjektet vi legger grunnlaget. Da gjelder det å ha med seg riktig kompetanse, og ikke minst sørge for at man har oversikten over hele prosjektet. Det er der vi i AFRY er litt annerledes enn andre, siden vi har alle disipliner i ett firma.

orsk prosessindustri står ved et veiskille. Myndighetene skjerper kravene, energiprisene er uforutsigbare, og konkurransen internasjonalt blir tøffere. Samtidig har vi et unikt utgangspunkt.

Det gjelder å bruke det riktig, sier Håvard Arvesen, Vice President Industry for AFRY i Norge.

AFRY er et rådgivningsselskap med 18 000 ansatte på verdensbasis, og har de siste årene styrket sin tilstedeværelse i Norge. Som en «one-stop shop for industrianlegg» tilbyr AFRY bistand – fra idé og utredning til detaljprosjektering og gjennomføring.

– Fremtidens grønne industri krever nytenkning og innovasjon, både teknisk og strategisk.

Derfor tilbyr vi alt fra unge ingeniørtalenter til erfarne spesialister – og jobber både lokalt og internasjonalt, sier Arvesen.

Industrien i omstilling Ifølge Arvesen er det særlig tre trender som preger samtalene med industrikundene akkurat nå: Behovet for energieffektivisering, krav til sirkularitet – og tidlig strategisk rådgivning.

– De regulatoriske rammebetingelsene for industrien er i endring. Sirkulærøkonomi er ikke lenger bare et begrep – det er noe du må innfri. Samtidig må kundene våre sikre lønnsomhet, driftssikkerhet og bærekraftmål. Vår erfaring er at gode vurderinger tidlig i prosjektet er avgjørende for at sluttresultatet skal bli bra, sier han.

Han legger til at AFRY er i en posisjon til å ta ansvar gjennom hele verdikjeden – og at stadig flere kunder etterspør nettopp det.

– Vi har kompetansen og kapasiteten til å følge kunden hele veien. Det betyr én leverandør, én kontaktflate – og et enda bedre koordinert prosjekt.

18

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Lokal kunnskap – global tyngde AFRY jobber med norsk og global industri, med et sterkt fotfeste mot prosessindustrien.

Håvard Arvesen, Vice President Industry for AFRY i Norge

Les mer om AFRY:

– Vi merker at lokal tilstedeværelse betyr mye. Å kjenne stedet, folkene og rammebetingelsene samt lokale reguleringer – det skaper tillit.

Samtidig har vi tilgang til noen av verdens fremste eksperter via AFRYs globale nettverk.

Det er en verdifull kombinasjon for oss, og ikke minst for våre kunder, sier Arvesen.

Han mener at Norge har et fortrinn fordi industrien viser en stor vilje til å endre seg mot en mer bærekraftig drift.

Fra intensjon til handling Da AFRYs EVP Nicholas Oksanen holdt innlegg på den nasjonale konferansen Industriuka i Porsgrunn i 2025, var det mange i salen som beskrev innlegget som treffende og ærlig.

Håvard Arvesen mener det er symptomatisk for en ny tidsånd i industrien.

– Det må vi bruke. Men da trenger vi også samarbeid og kompetanse. Vi er opptatt av å innta en fremoverlent holdning i denne prosessen, hvor vi kan jobbe sammen med våre kunder for å finne gode løsninger, sier Arvesen.

Hva nå?

– Spørsmålet er ikke om vi skal endre oss. Det er hvordan, sier Arvesen.

– Det grønne skiftet er ikke noe vi venter på.

Det skjer nå. Det betyr at vi må handle. Ikke med fine ord, men med konkrete tiltak. Det er vi opptatt av i AFRY: Å være med og bidra til de prosjekter som faktisk gjennomføres, sier han.

For AFRY handler svaret om å bidra med konkrete løsninger. Om å gjøre prosjektene både lønnsommere, mer energieffektive og gi mindre utslipp, og om å hjelpe industrien gjennom endring – med fart, forutsigbarhet og trygghet.

Ifølge Arvesen ligger nøkkelen i strategiske valg.

Hvis man planlegger og gjennomfører prosjektet med alle de viktige fasene det har fra start til slutt, kan man kutte kostnader, redusere fotavtrykk og sikre lønnsom drift i årevis fremover.

– Industrien er en viktig del av løsningen. Vi i AFRY ønsker å være med på å bygge den. Fra første idé til ferdig fabrikk!

ANNONSE

– Det unike er at vi ikke leverer én ferdig mal, men et fleksibelt system som kan integreres i kundens egne verktøy. Dermed blir vi en del av kjernesystemet til kundene – ikke bare en ekstern leverandør, forklarer Edvardsen.

Flere av de største konsernene bruker allerede EPD-ene til mer enn rapportering. De analyserer leverandørkjeden, forbedrer egne produkter og deler dokumentasjonen videre ut i verdikjeden.

Fem kontinenter – og i sterk vekst LCA.no har i dag 34 ansatte på hovedkontoret i Fredrikstad i tillegg til et eget utviklingsteam i Vietnam. De regner med å være 40 ansatte ved årsslutt og trolig rundt 60 ansatte i løpet av 2026/2027.

Miljødokumentasjon som sprer seg globalt LCA.no AS fra Fredrikstad leverer verktøy for verdens grønneste selskaper – og vokser raskere utenfor Norge enn hjemme.

D

a LCA.no ble etablert som eget selskap i 2016, var det få som kunne forutse at en liten bedrift med kontor på Værste på Kråkerøy skulle bli verdensledende på verifisert miljødokumentasjon, EPD. I dag er selskapet til stede på fem kontinenter og leverer digitale løsninger som hjelper noen av verdens største konsern med å oppfylle stadig strengere krav til bærekraft og rapportering.

– Det er ikke nødvendigvis vi som drar ut i verden. Det er kundene våre som tar oss med, sier administrerende direktør og gründer Trond Edvardsen.

Han mener at den internasjonale veksten skyldes både reguleringskrav og teknologi – men også noe mer grunnleggende: LCA.no har truffet et behov som næringslivet over hele verden prøver å løse.

Et eksempel er Heidelberg Materials, som i dag bruker LCA.no sine løsninger i en rekke land – og gjør det mulig å rapportere utslipp, sirkularitet og ressursbruk på enhetlig vis i hele Europa.

– Det vi ser nå, er at Europa i praksis har blitt vårt hjemmemarked, sier Edvardsen.

En datamotor for grønn rapportering LCA.no har utviklet et skybasert verktøy kalt LCA Tools, som automatiserer og effektiviserer prosessen med å lage EPD-er. Systemet samler inn data fra kundenes produksjon, transport, energi og avfall – og regner ut klimafotavtrykket. Dokumentasjonen verifiseres av tredjepart og kan brukes i rapportering til EU, i offentlige anbud eller direkte mot sluttkunde.

Eksplosiv vekst i Europa LCA.no leverer verktøy og tjenester for å utarbeide EPD-er (Environmental Product Declarations), altså verifiserte dokumenter som viser miljøfotavtrykket til produkter. Kundene spenner fra betong- og aluminiumprodusenter til klesmerker, matvareleverandører og kjemiindustri. Stadig oftere er de del av større internasjonale konsern.

– Når én fabrikk i Norge tar i bruk vårt system, blir det raskt aktuelt for søsterfabrikker i Sverige, Tyskland eller Spania. Mange av våre største kontrakter i dag er globale, og når konsernene ser verdien, ruller det ut i hele virksomheten, sier Edvardsen.

– Vi opplever at veksten utenfor Norge er raskere enn hjemme. Det er et tydelig signal på at vi har et produkt markedet trenger og at bedrifter tar både miljø og regulering på alvor, sier Edvardsen.

Et kjennetegn ved selskapet er høy kompetanse og stort mangfold. På hovedkontoret i Fredrikstad jobber det ansatte med 11 ulike nasjonaliteter – fra programmerere til LCA-konsulenter og Key Account Managers for å nevne noen.

– Det gir oss både kreativitet og kapasitet. Vi er stolte av å bidra til å bygge et mangfoldig, høykompetent miljø midt i Fredrikstad, sier han.

Mer enn en lisens – en strategisk endring Der man før lagde EPD-er fordi det var et krav i offentlige innkjøp, ser nå stadig flere bedrifter på det som et strategisk verktøy. – I stedet for å gjøre ting bedre, prøver de største kundene våre nå å gjøre bedre ting, sier Edvardsen.

Han peker på at EPD-ene nå dekker opptil 70 % av det som kreves i bærekraftrapportering etter EUs nye direktiver (CSRD, ESPR). Dermed reduseres behovet for konsulenter og manuelle prosesser. – Vi leverer ikke tolkninger. Vi leverer data. Nøytralt, standardisert og klart. Det er det markedet trenger.

Neste steg: sanntid og digitale produktpass LCA.no jobber nå med å koble systemene sine direkte mot kundenes produksjonsstyring, slik at miljødokumentasjon kan produseres i sanntid. De har demonstrert publisering av EPD på under 15 sekunder. – Det er her vi ser fremtiden: integrasjon, automatisering og løpende forbedring. Når du først er inne i systemet, kan du produsere tusenvis av dokumenter daglig, sier Edvardsen.

Med digitale produktpass, som snart blir et krav i EU, vil etterspørselen etter løsninger som LCA. no sin bare øke. – Vårt mål er å være «one-stop shop» for miljødokumentasjon. Det handler ikke om størrelse, men om å gjøre bærekraft mulig – i praksis, og over hele verden.

«Vi leverer ikke tolkninger.

Vi leverer data.»

Les mer om LCA.no:

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

19

ANNONSE

Hun kjøpte et brukt makroobjektiv av en biolog, og lot seg fascinere av alle de forunderlige insektartene. Men fotointeressen ga et annet perspektiv. Bildene viste tydelige tegn på klimaendring. Det håper Lise Gunn Storeheier Karlsen hun kan bremse gjennom jobben som klimaingeniør på FREVAR. TEKST: TINE SOLBERG JOHANSEN | FOTO: TOM-EGIL JENSEN

Vil etablere karbonfangstanlegg i Fredrikstad

J

eg er veldig glad i naturfoto. Jeg liker detaljene og øyeblikkene i naturen, forteller hun og viser noen av de mange bildene hun har fanget med makroobjektet sitt. Det er nøtteskriken med sine blå vinger som strekker seg fra fallved ned i vannkanten, og det er bien med sine gjennomsiktige vinger i det den lander på en himmelblå forglemmegei.

— Naturen er så vakker og det gir meg stor glede å ta disse bildene, sier hun og fortsetter.

— Men disse fotografiene forteller også om endring. En dag jeg så gjennom objektivet på noen havsuler som bygde reir i fuglefjellet Runde, gikk det opp for meg at hjemmet de så finurlig bandt sammen til barna sine var av plastavfall.

Det var av ting vi mennesker har kastet fra oss i naturen. Dette intensiverte mitt engasjement for naturen, men også for å forhindre klimaendringene, forteller hun og ser ut av vinduet ved kontoret sitt på FREVAR og over på avfallsforbrenningsanlegget.

Vil fjerne CO2 — Omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene i Fredrikstad kommer fra avfallsforbrenning.

Fredrikstad kommunes ambisiøse klimamål er ikke realiserbare uten karbonfangst, sier Karlsen engasjert.

På FREVAR er hun direktørens høyre hånd i arbeidet med å realisere karbonfangstanlegg på Øra. FREVAR KF eier og driver flere av Fredrikstad kommunes anlegg, blant annet gjenvinningsstasjonen og forbrenningsanlegget.

— Vi har et punktutslipp av klimagassen CO2 her på FREVAR. Dette skyldes at vi alle har avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Ved å forbrenne avfallet på kontrollert måte, kan vi rense farlige stoffer fra røykgassen, og gjenbruke metaller fra bunnasken, samtidig som vi gjenvinner energi til nærliggende industri.

— Men forbrenningen fører til utslipp av CO2.

Nå ønsker vi å redusere klimagassutslippet betraktelig ved hjelp av karbonfangst, forklarer hun.

20

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Viktig med forutsigbarhet Blikket hennes flakker mellom forbrenningsanlegget utenfor og naturfotoene på PC-en mens hun forteller. En viktig del av jobben for å få til karbonfangst nå består av politisk påvirkning og nettverksarbeid. I tillegg er det viktig å få på plass løsninger for mellomlagring, transport og lagring. — I denne sammenhengen mener vi at Fredrikstad har en ideell plassering for en regional CO2-hub, fortsetter hun.

— Alle ledd trenger forutsigbarhet for å komme i gang. Og det er viktig at norske myndigheter legger til rette for gode løsninger for hele verdikjeden. Dersom myndighetene tar ansvar og koordinerer for eksempel lagertjenester, kan det være med å legge til rette for karbonfangstprosjekter, fortsetter Karlsen engasjert.

Handler om klima Klimaingeniøren setter pris på, og understreker viktigheten av at, myndighetene faktisk lytter til bransjene før de gjør sine beslutninger.

— I nettverket Klimakur for avfallsforbrenning (KAN) samarbeider vi om kunnskapsbaserte utredninger som kan gi regjeringen et godt grunnlag i deres arbeid med å forme støtteordninger og auksjoner. For å ivareta viktige samfunnsaktører som avfallsforbrenningsanlegg er, må regjeringen tilpasse kriteriene for støtteordningene. Økonomisk støtte er avgjørende for å få til karbonfangst på avfallsforbrenning, og også helt grunnleggende for å få ned punktutslippene i de norske byene, sier hun. Hun tenker seg om.

«På FREVAR er hun direktørens høyre hånd i arbeidet med å realisere karbonfangstanlegg på Øra.»

— Jeg er genuint opptatt av å få rammevilkårene for karbonfangst på plass. Vi trenger forutsigbarhet. Det som politikerne kommer frem til i dag, bestemmer hvordan Norge ser ut i fremtiden.

— Dette handler om å ta grep for å unngå klimaendringene vi har hørt så mye om. Det handler om ekstreme temperaturer og styrtregn, det handler om utfordringer med å dyrke mat, og det handler om klimaflyktninger. Det handler om nøtteskrikeren, det handler om bien og om havsulen, sier Karlsen engasjert.

Lise Gunn Storeheier Karlsen

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

KARBONFANGST Karbonfangst og lagring er også kalt CCS (Carbon Capture and Storage). Det er en prosess for å fange og lagre CO2-utslipp fra industrien, og da er med å motvirke uønskede klimaendringer ved å redusere utslipp av CO2 til atmosfæren.

Karbonfangst omtales gjerne som CC (Carbon Capture). Det er ikke en teknologi i seg selv, men mange mulige måter å fange CO2.

Den vanligste teknologien for karbonfangst ved avfallsforbrenning er i dag absorbsjon. Da fanger en væske CO2 fra røykgassen. Den CO2rike løsningen overføres til en ny beholder (kolonne) der den varmes opp. Her “kokes” CO2 av og frigjøres fra toppen. På denne måten blir CO separert fra røykgassen, og kan da fanges.

Fanget CO2 komprimeres og fraktes til mellomlager, før det fraktes med skip til en mottaksterminal. Herfra vil CO2en gå i rørledninger ut i Nordsjøen. CO2 som fanges kan bindes i spesielt tilpassede reservoarer under havbunnen eller bakken.

Fanget CO2 kan også benyttes om igjen, men markedet for CO2-utnyttelse er begrenset.

De viktigste bruksområdene er produksjon av syntetisk drivstoff, kjemikalier og plast.

Politisk vilje viktig Karbonfangst blir framtidens de facto driftstillatelse for avfallsforbrenningsanlegg, tror direktør på FREVAR, Johnny Sundby. Han anmoder politikerne om å handle.

— Vi vet at CO2-avgiften bare vil øke i årene som kommer. Avfallet som går til forbrenning i dag, inneholder en stor andel CO2. Kostnaden for forbrenning av dette vil skyte i været, sier Sundby.

— Karbonfangst er avgjørende for å redusere CO2-utslippene fra forbrenningsanlegg. Det er avgjørende for å kunne fortsette å behandle det avfallet som ikke blir sortert og materialgjenvunnet, fortsetter han.

FREVAR-direktøren mener det er viktig at Fredrikstad selv får karbonfangstanlegg.

— Det enkleste ville kanskje vært å legge ned hele energigjenvinningsanlegget, men da tar man ikke hensyn til hvor viktig denne energien er for symbiosen på Øra. Dagens energi ville i dette tilfellet måtte erstattes av fossil energi og en flytter bare CO2-utslippet til mindre effektive forbrenningsanlegget et annet sted, forklarer Sundby.

Johnny Sundby, direktør FREVAR

Sundby understreker at politisk vilje er kritisk for at karbonfangst på Øra skal bli et faktum.

— Det er behov for økonomiske insentiver og støtte fra myndighetene slik en ser i nabolandene våre. Det må på plass et program der vi kan søke støtte for å få fart på dette.

— Så må regjeringen etablere en auksjonsordning der forbrenningsanlegg er ivaretatt. Denne må vektlegge andre egenskaper enn bare at det er billig. Skal en tildeles en kontrakt må både kvalitet og miljø vektes, sier Sundby.

— Forutsigbarhet fra politikerne er viktig om vi skal tørre å satse på dette og klima, avslutter han.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

21

ANNONSE

Å TA VARE PÅ GAMLE HUS SG&CO Arkitekter om verdien av bevaring, gjenbruk og arkitektur med sjel.

I

en tid preget av klimakrise, ressursknapphet og høy byggeaktivitet, har SG Arkitekter i Fredrikstad og Halden gjort bevaring og gjenbruk til en bevisst strategi. Ikke som nostalgisk stiløvelse, men som et dypt forankret faglig og samfunnsmessig prosjekt. – Det handler ikke bare om å bevare bygninger, men også om å videreføre historie, identitet og atmosfære, sier arkitekt Pernille Kolstad Heen.

En sirkulær praksis med substans Når SG&CO Arkitekter snakker om sirkulær økonomi, handler det ikke om å sortere matavfall. Det handler om å redde hele bygningsmasser fra å gå tapt. Arkitektkontoret har over mange år spesialisert seg på å transformere eldre bygg – industribygg, skoler, posthus, batterifabrikker, til og med kaserner – til nye funksjoner.

– Vi får ofte være med i prosjekter hvor det fortsatt finnes potensial i det eksisterende. Det gir oss en helt annen type arkitektur enn hvis alt skal tegnes fra null, sier daglig leder Markus Linge.

Der andre kanskje ser slitne vinduer og lavenergimerking, ser SG&CO muligheter for karakter, funksjon og historie. Det handler også om materialkvalitet: Gamle vinduer har ofte profiler og proporsjoner som ikke lar seg gjenskape i dag.

Illustrasjon av Hotel Kasernen sett fra Kongens Torv. Vi jobber med transformasjon av den fredete infanterikasernen i Gamlebyen fra 1787. Oppdragsgiver er Fredriksborg. Hotellet er planlagt åpnet i 2027 og får i tillegg til 78 hotellrom flere restauranter og en egen spaavdeling med basseng.

Arkitektur som varer – Vi tror det er en voksende bevissthet om at den glatte, polerte og strømlinjeformede byggestilen ikke nødvendigvis er det folk lengter etter, sier Heen. Hun peker på at det skjer en holdningsendring – også hos oppdragsgiverne.

I dag er det vanligere at byggherrer ønsker å bevare, heller enn å rive.

– Det handler kanskje om en ny type trygghet.

Når alt annet rystes, blir det viktigere å holde fast i det som varer. Og det er ofte det gamle.

Fayegården i Halden fra 1830 som er bygget om og til, og huser i dag Halden museum. Oppdragsgiver er Halden kommunale pensjonskasse og Østfoldmuseene.

(Foto: Carlos Rollán)

Illustrasjon av B-blokka på det gamle sykehuset i Fredrikstad. Mulighetsstudie som viser bygget tatt i bruk som boliger med fokus på fellesskap og deleløsninger. Oppdragsgiver er MAMA Cicignon.

Les mer om SG&CO:

22

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Systematikk og skjønn Gjenbruk er ikke alltid enkelt. Fravikssøknader, energikrav og dokumentasjon presser seg på.

– Men det er mulig, sier Linge. – Lovverket åpner heldigvis for å bruke det gamle der det er grunn til det. Vi må bare slåss litt for det.

Blant prosjektene SG&CO Arkitekter står bak og jobber med i dag, er blant annet restaurant Slippen og Kasernen i Gamlebyen. – Slippen restaurant er en tidligere båtslipp som i dag er Fredrikstads beste restaurant. Det er et godt eksempel på hvordan eldre bebyggelse kan transformeres til helt nye formål, samtidig som særpreget beholdes, sier Heen. Å bygge på nytt som før SG&CO Arkitekter er likevel tydelige på at de ikke er del av et “arkitekturopprør” i snever forstand. – Det hjelper ikke å bare ønske seg barokkmusikk i 2025. Vi må bygge nytt også.

Men vi må bygge med karakter, med hensyn – og med respekt for det som var, sier Linge.

Daglig leder Markus Linge og leder for fredrikstadkontoret Pernille Kolstad Heen. I bakgrunnen er den rehabiliterte «Bertelsenslippen» som er blitt til restaurant Slippen, og det nybygde Slippen Bakeri ved siden av som vant Arnstein Arneberg-prisen i 2021.

Oppdragsgiver på begge bygg er FM Eiendom. (Foto: Rune Hellestad)

Og kanskje er det der det egentlig begynner: Ikke i detaljforskrifter, men i følelsen av å stå i et rom med historie – og vite at det fremdeles har noe å fortelle.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Støpt i Fredrikstad – med resirkulert jern og ren forbrenning Jøtul kombinerer norsk vannkraft, moderne design og gjenbruk av gammelt skrapjern. Resultatet er vedovner med lavt klimaavtrykk – laget i en fabrikk som har støpt ildsteder siden 1853.

P

å Kråkerøy i Fredrikstad smeltes og støpes noen av verdens mest anerkjente vedovner. Råvaren? Skrapjern, levert fra nabobedriften Stene Stål, renset og omsmeltet med energi fra norsk vannkraft. Resultatet er et produkt som ikke bare er funksjonelt, men også sirkulært.

– Rundt 90 prosent av råmaterialet vårt er resirkulert jern, sier René Christensen, salgsog markedssjef i Jøtul. – Og produksjonen foregår med fornybar energi, her i Fredrikstad. Det finnes knapt noen ovner – eller andre bransjer – med lavere fotavtrykk.

Jøtul er i dag blant Europas største vedovnsprodusenter og eksporterer til 43 land. Men produksjonen, med støping og utvikling, skjer fortsatt i Fredrikstad, slik den har gjort siden midten av 1800-tallet.

Gammel ovn blir ny Selskapet har gjort gjenbruk til en kjerne i både produksjon og produktdesign. Gamle vedovner samles inn, kvernes og smeltes om til nye.

– Ovner fra før 1998 har dårligere forbrenningsteknologi og høyere partikkelutslipp. Når vi tar dem ut av markedet og lager nye ovner med såkalt «clean burn»-system, får vi både bedre luft og lavere utslipp av helsefarlige partikler, sier Christensen.

Vedovner med ren forbrenning forbrenner gasser og partikler i et eget kammer før de slipper ut røyken. Det gir høyere virkningsgrad og lavere utslipp, og oppfyller samtidig strenge utslippskrav i både Norge og EU. Støping i Norge Jøtul er i dag en global merkevare, med eiere som inkluderer DNB og eksport til markeder som Frankrike, Tyskland, USA og Japan. Allikevel er kjernen fortsatt norsk.

«Vi kombinerer ild og industri, på norsk vis.

Fyring med ved vil nok aldri gå av moten» – Vi støper alle ovnene her i Fredrikstad, og Jøtul er “Made in Norway”, sier Christensen.

Du kan varme huset og lage mat, uavhengig av strøm og gass, sier han.

Bedriften har om lag 200 ansatte på fabrikken i Fredrikstad, og underleverandøren Stene Stål holder til i samme by. – Det er faktisk mange som ikke vet hvor stort Jøtul er internasjonalt.

Vi er markedsleder i Norge, men vårt største marked er Frankrike, sier Christensen. – Og så er vi kjempestore i Japan, legger han til.

En norsk klassiker – for framtida En av Jøtuls mest ikoniske modeller, F602, ble lansert under krigen i 1942, og er fortsatt i produksjon. Under krigen ba fabrikken det norske folk om å sende inn skrapjern med garanti om at det ikke skulle brukes til våpen.

– Vi fikk tonnevis med jern – og det ble til vedovner. Den arven bærer vi med oss videre, sier Christensen.

Design, beredskap – og sensorer Jøtul satser også på utvikling av neste generasjon vedovner, og lanserte nylig et digitalt system kalt “Powered by Zensoric”. Dette automatiserer lufttilførsel, optimaliserer forbrenning, reduserer vedforbruk og sørger for jevn varme.

– Nye hus er så godt isolerte at det kan bli for varmt med tradisjonelle ovner. Derfor trenger vi mer presis styring. Med Zensoric kan ovnen justere seg selv og holde komforten oppe med lavere energibruk, forklarer Christensen.

Med moderne sensorer, resirkulert jern og produksjon på ren energi, forsøker Jøtul å gjøre den gamle varmekilden til en del av den grønne omstillingen. – Vi kombinerer ild og industri, på norsk vis. Fyring med ved vil nok aldri gå av moten, sier Christensen avslutningsvis.

Les mer om Jøtul og produktene:

I tillegg til miljø og design har også beredskap blitt et viktig salgsargument. – Etter krigen i Ukraina og strømkriser i Europa har mange fått øynene opp for at vedfyring gir trygghet.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

23

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

INTERNASJONAL BIOGASSKOMPETANSE MED BASE I FREDRIKSTAD Norge er i ferd med å få fart på biogassproduksjonen. Et ferskt stortingsvedtak ber regjeringen trappe opp satsingen – basert på kunnskap utviklet i Fredrikstad.

M

økk fra svin og ku, avløpsslam og matavfall: I disse tingene bor det muligheter for store miljøgevinster. Vi kan nemlig bruke det til å lage biogass. Og når vi lager biogass, produseres også biorest som kan benyttes som gjødsel og sørge for videre resirkulering av nyttige næringsstoffer.

Biogass gir oss nye lokale verdikjeder og arbeidsplasser, lar oss utnytte avfall sirkulært – og kanskje viktigst: Biogass kan erstatte fossile brensler og kutte klimagassutslipp kraftig.

Og potensialet er stort: I 2024 ble det produsert 0,8 TWh biogass, men det finnes råstoff til å produsere opp mot 6 TWh. I fremtiden kan potensialet være opp mot 22 TWh, viser forskning fra NORSUS. – De siste årene har etterspørselen etter biogass økt betraktelig, og rapporten vår viser at det finnes mye uutnyttet råstoff. De største mengdene finnes i oppdrettsnæringen og landbruket, i tillegg til at vi forhåpentligvis skal bli bedre på å kildesortere matavfall i fremtiden, sier Kari-Anne Lyng.

Hun er forskningssjef i NORSUS og Norges representant i det internasjonale arbeidsprogrammet IEA Bioenergy Task 37, som arbeider med å utvikle biogassteknologien videre og spre kunnskap om den.

Internasjonal storsatsing Programmet er initiert av Det internasjonale energibyrået (IEA – International Energy Agency). Totalt deltar 17 land for å utvikle teknologien videre og dele erfaringer og kunnskap med hverandre på tvers av landegrenser.

Lyng har vært medlem av gruppen siden 2019.

Hun var nylig vertskap for Task 37s møte i Oslo, som blant annet ble kombinert med deltakelse på årets nasjonale biogasskonferanse i Oslo.

I Europa og i våre naboland er ambisjonene for biogass store: EU har som mål å nær doble sin produksjon av biogass og -metan innen 2030, og Danmark har satt som mål å erstatte all bruk av naturgass med biogass innen 2030, ifølge et nylig representantforslag om økt satsing på norsk biogass. – Vi ser at andre land har hatt mer ambisiøse og konkrete mål om hvor mye biogass som skal produseres, og mer målrettede virkemidler enn det Norge har hatt. Samtidig ser vi at mange i den norske biogassbransjen ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og å ha fokus på bærekraftig utnyttelse av avfallsressursene, sier Lyng.

24

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Prosjektet dokumenterte miljømessige forhold ved bruk av biogass som drivstoff, potensial og status for produksjon av biogass i Norge, samt drivkrefter, barrierer og virkemidler for økt produksjon av biogass.

I 2022 gjorde NORSUS en systematisk gjennomgang av sitt arbeid med biogass og hvilke effekter det har hatt, og fant at forskningen har bidratt som kunnskapsgrunnlag til nye regelverk for utsortering av matavfall, samt støtteordninger for bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Kari-Anne Lyng (Foto: Steffen Solheim)

Les mer om NORSUS’ forsking på biogass på norsus.no/biogass, eller via QR-koden.

Norge er i ferd med å melde seg på Selv om Norge frem til nå ikke har hatt liknende klare målsetninger for biogass, ser det nå ut til at det også her til lands er i ferd med å løsne: I mai ble NORSUS-rapporten «Mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge» brukt som kunnskapsgrunnlag da Stortinget vedtok deler av et representantforslag om å øke satsingen på biogass i Norge, med en målsetning om å øke produksjonen med 1 TWh i året.

I vedtaket ber Stortinget regjeringen om å gjennomføre tiltak for økt biogassproduksjon og -bruk i Norge. De ber også regjeringen om å legge til rette for bedre vilkår for norsk biogass, inkludert å sikre konkurransekraften til norsk biogass gjennom en kartlegging av juridiske rammevilkår.

Under Biogasskonferansen 2025 – arrangert av Biogass Norge, presenterte Norwaste biogass-statistikk som viste at etter flere år med uendret produksjon, økte biogassproduksjonen i Norge med hele 14 prosent i fjor.

Fredrikstad har vært pioner i mange år Fredrikstad og Østfold-regionen har lenge vært pionerer innen biogass, og allerede i 2001 etablerte Fredrikstad Biogass AS Norges første produksjonsanlegg og fyllestasjon for biogass som drivstoff. Dermed var regionen først ute i Norge med å ta i bruk biogass som drivstoff til busser og renovasjonskjøretøy.

Også den gang leverte NORSUS (som da het Østfoldforskning) kunnskap både om miljønytte, drivere og barrierer, og prosjektet var en viktig plattform for utvikling av biogassforskning i NORSUS, og for strategiske samarbeid med andre FoU-miljøer og bransjen. – I 2009 publiserte vi en rapport som het «E6 som biogassvei fra Gøteborg og Oslo» som anbefalte etablering av nye fyllestasjoner for biogass, sier Hanne Lerche Raadal, seniorforsker i NORSUS.

– NORSUS har bidratt med kunnskap om hvordan man kan beregne miljøbelastning og miljønytten tilhørende verdikjeden for biogass ved å utvikle parametriserte modeller basert på livsløpsmetodikk. Gjennom følgeforskning og innovasjonsprosjekter har vi jobbet sammen med flere aktører om hvordan man kan maksimere nytten og redusere miljøbelastningene gjennom hele verdikjeden, forklarer Lyng. – Fra et stort fokus på utnyttelse av matavfall og husdyrgjødsel til biogass og tilhørende dokumentasjon av miljøbelastningene til biogass brukt som drivstoff, jobber vi nå mer og mer med avfallsressurser fra havbruksnæringen og bruk av biorest som gjødsel.

Fortsatt en av Norges viktigste regioner for biogass De senere årene har også andre regioner meldt seg på og startet opp større produksjonsanlegg. Ett eksempel er Den Magiske Fabrikken i Tønsberg, som gjennom utnyttelse og bruk av produsert biogass og biorest medfører årlige sparte klimagassutslipp på nær 14 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Også her leverte NORSUS en rapport som ble en viktig del av beslutningsgrunnlaget for Vestfold-politikerne som vedtok byggingen av anlegget.

Med andre ord har det som startet som regionen for Norges første fyllestasjon for biogass, nå blitt sete for et av landets fremste miljøer for biogassforskning.

Men biogass-eventyret er på ingen måte over i Fredrikstad heller. Potensialet i regionen er stort: I mars leverte NORSUS rapporten «Potensialet for økt produksjon og anvendelse av biogass i Nedre Glomma-regionen/Øra».

Her er konklusjonen at økt biogassproduksjon på Øra industriområde kan bidra til årlig sparte klimagassutslipp på 8400 tonn som følge av utnyttelse og bruk av produsert biogass og biorest. Dette tilsvarer 4 prosent av Fredrikstad kommunes samlede utslipp, ifølge rapporten.

Råvaregrunnlaget for økt produksjon ligger i økt utsortering av matavfall i regionen og, ikke minst, samarbeid med bønder om bruk av husdyrmøkk fra storfe og svin.

– Dette viser at det er store muligheter for å videreutvikle biogassproduksjonen i Østfoldregionen, avslutter Lyng.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Avfallsressurser

KI og digitalisering

Biogass

Mat

Bioraffinering

Matsvinn

Bygg

Møbler og tekstiler

Emballasje

Plast

Energi

Prosessindustri

Hav, kyst, vann

Transport

Foto: Danny Young

NORSUS forsker på sirkulær omstilling:

Mener Norge kan lære av Fredrikstad NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, forsker på sirkulære løsninger både i store forskningsprosjekter og i tett samarbeid med lokale aktører. Det gir forskerne et unikt perspektiv på hva som skal til for å lykkes med sirkulær økonomi.

bedrifts produksjon. Slik kan én bedrifts avfall eller overskuddsenergi bli en nyttig råvare for andre. Metodegrunnlaget som har blitt utviklet i dette prosjektet, har blitt videreført til Buskerud.

N

Med andre ord stiller NORSUS seg helhjertet bak næringsminister Cecilie Myrseths (Ap) ord til Fredriksstad Blad da hun besøkte Østfold i desember i fjor: – Sirkulære løsninger er dere i Østfold skikkelig gode på!

orge er for alvor i ferd med å våkne opp til verdien av sirkulære aktiviteter.

I juni ble rapporten fra Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, «Ikke rett fram», sendt ut på høring.

NORSUS var en del av referansegruppen som ga sine råd og innspill til ekspertgruppen, og rapporten refererer til forskning fra NORSUS om biogass, matsvinn og gjenbruk av tekstiler.

Instituttet, som er basert i Fredrikstad, utvikler kunnskap for en bærekraftig utvikling i samfunnet. Sammen med bedrifter og offentlige aktører kartlegger NORSUS’ forskere både miljø- og ressurseffektivitet, samt sosial bærekraft som grunnlag for å fremme gode løsninger. Forskere fra 16 land har funnet veien til forskningsinstituttet for å bidra til dette.

Se til Fredrikstad NORSUS’ forskere jobber med et stort spenn av prosjekter; fra store EU-prosjekter og prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, til mer lokale prosjekter finansiert av næringslivet og offentlig sektor i Østfold.

Gjennom anvendte forskningsprosjekter samarbeider forskerne dessuten med mange av Norges mest innovative og fremtidsrettede virksomheter innenfor en rekke sektorer (se boks).

Dette arbeidet har gitt instituttet stor kunnskap om mange bransjer og tjenesteområder.

Fra dette unike perspektivet – som kombinerer internasjonal forskningsfront med forskning sammen med bedriftene og på anleggene der de sirkulære løsningene skjer i praksis – mener

NORSUS at resten av landet kan se til Fredrikstad for å lære av de sirkulære suksesshistoriene som har skjedd her de siste årene.

Sirkulær suksess i Østfold – Jeg vil trekke fram prosjektet Industriell symbiose, der vi sammen med aktørene på Øra har kartlagt utveksling av energi-, avfalls- og vannressurser for å synliggjøre potensialet for økt sirkularitet. Metodikken er nå videreført til et prosjekt i samarbeid med Raufoss Industripark, sier Kari-Anne Lyng, forskningssjef i NORSUS. – Videre, det nasjonale forsknings- og innovasjonssenteret earthresQue, som handler om gjenvinning av både areal og overskuddsmasser. Her er sentrale aktører som Fredrikstad kommune, FREVAR, Kronos Titan og Borg Havn partnere. Dessuten har vi Grønn plattformprosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat.

– Nylig leverte vi også et forprosjekt, sammen med sju inkluderingsbedrifter i regionen, om hva som styrker arbeidet i skjæringspunktet mellom sosial bærekraft og sirkulærøkonomi. Vi er også godt i gang med prosjektet PLASMA, som sammen med blant andre Fredrikstad kommune ser nærmere på hvordan norske kommuner kan øke sortering av matavfall i norske hjem.

Sirkulær ressurskartlegging i regionen Sammen med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) har NORSUS nylig avsluttet prosjektet Ressurskartlegging Østfold – et prosjekt som vurderer ressursstrømmene i Østfoldregionen for å vurdere potensialet for industriell symbiose. Dette innebærer at bedrifter utveksler ressurser som blir til overs fra hver enkelt

Livsløpsvurderinger som beslutningsunderlag – NORSUS har arbeidet med å utvikle kunnskap om sirkulære aktiviteter i over 35 år, lenge før begrepet ble allemannseie, forklarer Lyng.

Instituttet har fokus på verdikjeder og helhetlige analyser, og benytter livsløpsvurderinger (LCA) som metodikk for å forske på miljø- og ressurseffektivitet. I dag er de et av Europas ledende forskningsmiljøer innenfor fagområdet.

– Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle LCA helt fra starten internasjonalt, og som introduserte metodikken for norsk industri tidlig på 1990-tallet. Fokus gikk fra bare å se på utslipp fra selve produksjonen til å se på hele livsløpet tilhørende produktet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke gjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid, forklarer Lyng.

LCA er en velegnet metode for å vurdere ulike kategorier av bærekraft som beslutningsunderlag for valg av strategi for sirkulærøkonomi, og er nyttig for private og offentlige virksomheter som skal tilpasse seg krav og forventninger i den sirkulære økonomien.

Les mer om NORSUS’ forsking på sirkulærøkonomi på norsus.no/sirkulaerokonomi, eller via QR-koden.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

25

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Fra venstre: Oda Gjærdingen (Visit Fredrikstad og Hvaler), Per Arne Tuftin (styreleder i Visit Fredrikstad og Hvaler, Maya Nielsen, (daglig leder i Visit Fredrikstad og Hvaler), ordfører Arne Sekkelsten, Liv Skjelbred (prosjektleder Visit Fredrikstad og Hvaler), Ingrid Solberg Sæthre (prosessveileder Mimir) og Hedda Takle (Visit Fredrikstad og Hvaler).

FREDRIKSTAD SETTER NY STANDARD SOM BÆREKRAFTIG REISEMÅL Fredrikstad har som den første kommunen i Østfold, Oslo og Akershus oppnådd den prestisjetunge sertifiseringen «Merket for bærekraftig reisemål». Dette gjør oss til den nest største bykommunen i Norge som oppnår sertifiseringen, nest etter Bergen.

OM ORDNINGEN: Merkeordningen er et styringsverktøy, i regi av Innovasjon Norge, for utvikling av et bærekraftig reiseliv.

Ordningen viser at destinasjonen, over tid, prioriterer målet om økt bærekraft. Det betyr ikke at destinasjonen er 100 prosent bærekraftig, men at den jobber systematisk og målrettet med forbedringer.

Gjennomføringen av arbeidet er støttet av Innovasjon Norge og Fredrikstad kommune, og er utført med stor egeninnsats fra destinasjonsselskapet og næringsaktørene.

26

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Viktig for Fredrikstads framtid - For Fredrikstad representerer denne anerkjennelsen langt mer enn et merke på veggen.

Det er en bekreftelse på at byen har funnet formelen for å kombinere vekst med ansvar, sier ordfører Arne Sekkelsten.

– Med vår posisjon som kystby med en rik kulturarv, blomstrende restaurantnæring og verdifulle naturområder, står byen overfor både muligheter og utfordringer. Merket for bærekraftig reisemål bidrar til å hjelpe oss til at denne veksten skjer på en måte som bevarer det som gjør Fredrikstad spesielt, sier Sekkelsten.

«I vurderingen framheves byens evne til å utvikle reiselivet samtidig som man jobber aktivt med kultur, sosial bærekraft og nyskaping.»

Mer enn bare miljø Fredrikstads tilnærming til bærekraft går utover det tradisjonelle miljøfokuset. I vurderingen framheves byens evne til å utvikle reiselivet samtidig som man jobber aktivt med kultur, sosial bærekraft og nyskaping. Dette betyr at både besøkende og lokalbefolkningen drar nytte av satsingen.

Visit Fredrikstad & Hvaler har i samarbeid med Næringsavdelingen i Fredrikstad kommune ledet arbeidet de siste 2,5 årene. Destinasjonsselskapet får særskilt anerkjennelse for sitt brede kontaktnett som spenner fra frivillighet og reiselivsbedrifter til kulturliv og kommunale aktører.

Fredrikstad-identitet som styrke En særlig morsom anerkjennelse får byen for sin kreative bruk av lokal dialekt i kommunikasjonen, med uttrykk som ”Hællæ, Bælfin, Hællemåne, Nerænte Fredrikstad” som skaper identitet og særpreg. Dette viser at autentisitet og lokalt særpreg er viktige ingredienser i et bærekraftig reiseliv.

Det nyskapende samarbeidet med Høgskolen i Østfold gjennom prosjektsamarbeid knyttet til studiet Innovasjon og prosjektledelse ble også trukket fram i begrunnelsen fra Innovasjon Norge. Samarbeid bidrar til kontinuerlig kompetanseutvikling og innovasjon i sektoren.

Kontinuerlig forpliktelse Merket for bærekraftig reisemål er ikke en engangsprestasjon, men krever kontinuerlig arbeid og forbedring gjennom hele sertifiseringsperioden fram til 2028. For Fredrikstad betyr dette en forpliktelse til å fortsette å være en frontløper i å vise at reiselivsutvikling og ansvarlig samfunnsutvikling kan gå hånd i hånd.

Med sin kombinasjon av naturskjønn skjærgård, livlig by-atmosfære og nå offisielt anerkjente bærekraftige praksis, posisjonerer Fredrikstad seg som et foregangseksempel for reisemålsutvikling.

– Denne sertifiseringen er resultatet av et langsiktig arbeid, hvor vi har inkludert aktører på tvers av kommune, næringsliv, frivillighet og akademia. Det at Fredrikstad nå får denne anerkjennelsen viser at vi har lykkes med å bygge en felles forståelse av hva bærekraft betyr i praksis – både for reiseliv, lokalsamfunn og natur, sier Maya Nielsen, daglig leder i Visit Fredrikstad & Hvaler.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

27

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

F

redrikstad en av Norges eldste industribyer, med en historie som spenner fra teglverk og skipsbygging til mekanisk industri og matproduksjon. I dag er byen inne i en ny fase – der det grønne skiftet, digitalisering og kompetanseutvikling former det nye vekstgrunnlaget. Siden 2013 har næringslivet i regionen samlet seg under én paraply – først som næringsforening, nå som næringsråd.

Bak navneendringen ligger en erkjennelse: Stadig mer av det som avgjør rammevilkårene for næringslivet skjer ikke lokalt, men nasjonalt og internasjonalt. Enten det gjelder samferdsel, energi, kompetanse eller teknologi, tas de viktigste beslutningene ofte langt fra Fredrikstad. Likevel påvirker de direkte hvor og hvordan nye arbeidsplasser skapes.

Fredrikstad Næringsråd representerer over 600 medlemsbedrifter – fra globale industrikonsern til nyetablerte gründere og småskalaprodusenter. Vi deler en felles ambisjon: Å gjøre Fredrikstad til en av de mest attraktive byene på Østlandet, og til et kraftsentrum for mennesker, kompetanse og kapital.

Visjon & mål For å lykkes, må vi tenke fremover. Vi må forstå hva ny teknologi betyr for næringslivet, hvordan sirkulærøkonomien endrer spillereglene, og hvilke muligheter som ligger i samarbeid på tvers av sektorer. Kunstig intelligens, robotisering og grønn industriutvikling er ikke lenger noe som skjer ”der ute” – det skjer her, og det skjer nå.

For å nå dit styrker vi våre innsatsområder innen arbeidsplassutvikling, urbanitet, infrastruktur og omdømme. Sammen skal disse områdene sikre at regionen er robust, attraktiv og klar for vekst.

Hege Bongard, konstituert daglig leder i Fredrikstad Næringsråd

VEIEN TIL ET NÆRINGSRÅD Fredrikstad Næringsforening er blitt Fredrikstad Næringsråd. Det handler blant annet om fremtiden, sirkularitet og den nye økonomien vi nå bygger opp.

28

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Bak navnebyttet Derfor har vi endret ikke bare navn, men rolle.

Som næringsråd skal vi være mer enn en møteplass. Vi skal være en aktiv pådriver, koblingspunkt og talerør for et næringsliv i omstilling.

Vi jobber for bedre infrastruktur, for tilgang på kompetanse, og for at Fredrikstad skal få sin rettmessige plass når investeringer og utviklingsplaner besluttes nasjonalt.

Gjennom konkrete initiativer – som Innovasjonsdistriktet på Værste, nettverksprogrammer for styrekompetanse og samarbeid om dobbeltspor mellom Oslo og Fredrikstad – bygger vi broer mellom næringsliv, utdanning, politikk og offentlig sektor. Og vi gjør det med blikket rettet fremover.

Det som skjer i Fredrikstad er ikke isolert.

Byer som vår er testarenaer for hvordan mindre storbyregioner kan omstille seg og vokse på bærekraftige premisser. Som næringsråd ønsker vi å dele erfaringer, lære av andre – og invitere til samarbeid på tvers av geografi.

Vil du vite mer om din fremtid i Fredrikstad, er det bare å ta kontakt med oss!

ANNONSE

Verden trenger mer bærekraftige bygninger:

Derfor utvikler forskere ved Høgskolen i Østfold betong som lagrer varme Forskere fra Høgskolen i Østfold har overtatt to splitter nye leiligheter sentrum av Fredrikstad. Her har de støpt en helt ny type «smartgulv» som skal hente varme når energiprisen er lav, og lagre den når prisen er høy.

D

et spennende forsøket er en del av det internasjonale forskningsprosjektet SNUG som involverer samarbeidspartnere fra hele 11 land i Europa. Høgskolen i Østfold har fått over ti millioner kroner i støtte fra EU gjennom Horizon Europe-programmet til deltakelse i prosjektet.

Målet er å utvikle mer klimasmarte bygg og dette gjør forskerteamet ved høgskolen ved blant annet å utvikle en ny type betong som lagrer varme. Høsten 2024 ble det bygget en helt ny testlab på høgskolens campus i Fredrikstad, og siden åpningen av denne har forskerne testet frem avrettingsmassen som er en vesentlig del av smartgulv-konseptet.

Forskerne «flyttet inn» i to nybygde leiligheter I april i år fikk forskerne endelig også tilgang til to nybygde leiligheter på Værste-området i bykjernen av Fredrikstad. Her ble avrettingsmassen støpt inn i badegulvet i en av leilighetene. I Norge og generelt i Skandinavia er det omfattende bruk av avretningsmasse i bygninger. Hva om vi faktisk kan bruke den til å redusere energiforbruket i bygningene våre på en passiv måte? Det sier førsteamanuensis Susana Garcia Sanfelix.

Hun er forsker ved høgskolen og leder den norske satsingen av SNUG-prosjektet.

I forbindelse med støpingen ble også nødvendige måleinstrumenter montert.

– Vi skal måle temperatur og energistrøm fra varmegulvet. I tillegg skal vi måle innendørs parametre som fuktighet, radon, temperatur, CO₂ og VOCs, forklarer hun.

Fordi man i Norge i større grad benytter elektrisitet fra fornybare kilder, er utslippene betydelig lavere her. Det er materialbruk som er den størst kilden til utslipp i bygge- og anleggssektoren og nødvendige tiltak for å redusere utslippene vil blant annet være:

FRA LAB TIL LEILIGHET: Sjelden har det vært like spennende å se betong tørke! Men da den endelig ble tatt i bruk i de nye leilighetene på Værste i april i år var både håndverkere, forskerteamet og NRK(!) tilstede. Susana Garcia Sanfelix helt til venstre I bildet sammen med blant andre stipendiat Farhan Khalique Awan og professor Anna-Lena Kjøniksen i prat med NRK. Foto: Høgskolen i Østfold/Ann-Kristin Johansen

• Utvikling og innføring av nye byggematerialer med et lavt klimafotavtrykk • mer gjenbruk av eksisterende bygg • økt gjenbruk av byggematerialer

– En av våre partnere i SNUG jobber med å utvikle KI-verktøyet som skal hjelpe arkitekter til å designe mer energieffektive bygg med mer bærekraftige materialer, forteller Sanfelix.

Forskningsprosjektet som nå pågår ved Høgskolen i Østfold og Europa for øvrig skal bidra til flere slike tiltak. I tillegg til utvikling av ny, varmelagrende betong skal forskerne også utvikle et digitalt verktøy som ved bruk av KI skal hjelpe entreprenører og arkitekter å gjøre de smarteste og mest miljøvennlige materialvalgene, både i forbindelse med nybygg og ved rehabiliteringsprosjekter. Det kan være både valg av isolasjonsmaterialer, kombinasjonen av ulike materialer og hensiktsmessig plassering av disse i et bygg. Målet er en bygning som bruker mindre energi og som slipper ut mindre klimagasser.

Det spennende nybrottsarbeidet i Fredrikstad foregår parallelt med det som gjøres av forskerkollegaene hos de ulike partnerne rundt omkring i Europa.

Forskerteamet følger nøye med på de måleresultatene som tikker inn fra leilighetene.

– Vi har nå begynt å få data og vi trenger å jobbe med disse. Dataene vil bli brukt til å gjøre varmesystemet smart med en egen webbasert app vi jobber med på høgskolen akkurat nå, forklarer hun.

Europeisk samarbeid for å realisere «The Green Deal» Ifølge tall fra ENOVA står bygninger for en tredjedel av klimagassutslippene i Europa.

Helt nylig var 17 av de internasjonale samarbeidspartnerne på besøk i Fredrikstad. Her fikk de blant annet se hvordan smartgulv-testingen foregår i praksis. Samarbeidet er viktig for å kunne forske bredt og sammensatt.

– Within the SNUG project we contribute to make The Green Deal a reality, sier Susana Garcia Sanfelix.

Fakta om SNUG-prosjektet • Tre typer bygningstyper inngår i det internasjo nale prosjektet. Disse er nybygg i Fredrikstad, et privathus i Sveits og et kontorbygg i Spania.

• Totalt har det internasjonale prosjektet fått over 80 millioner i støtte fra EU og varigheten på prosjektet er 3.5 år.

• Høgskolen i Østfold vil blant annet to doktor gradsstipendiater være tilknyttet SNUG prosjektet.

• Forskerne i den norske delen av SNUG-prosjektet forsker til daglig innenfor områdene avanserte materialer, bygg og miljø og grønn energi.

Les mer om SNUG:

Les mer om Høgskolen i Østfold:

TROR PÅ GRØNNE RESULTATER: – Within the SNUG project we contribute to make The Green Deal a reality, sier Susana Garcia Sanfelix. Her ved inngangen til høgskolens egen testlab som ble åpnet høsten 2024.

Foto: Høgskolen i Østfold/Ann-Kristin Johansen

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

29

ANNONSE

Strømnett i endring

Fra kobberkabler til kunstig intelligens Foto: Norgesnett 30

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Norgesnett utvikler fremtidens strømnett: smartere, mer fleksibelt – og mer robust i en usikker tid.

D

et er lett å ta det for gitt – strømmen som alltid er der. Men for administrerende direktør Vidar Kristoffersen i Norgesnett handler strømforsyning om alt annet enn selvfølgeligheter.

– Strøm er ikke lenger bare infrastruktur. Det er kritisk for alt fra beredskap til grønn omstilling, sier han.

Norgesnett har ansvar for strømnettet i Fredrikstad og Hvaler i Østfold og Nesodden, Ski, Enebakk og Røyken i Akershus – I tillegg til Askøy.

Selskapet må møte både økt etterspørsel og strengere krav til forsyningssikkerhet – uten å bygge ut nettet mer enn nødvendig. I møte med ny industri, boligutvikling og elektrifisering av transport må selskapet både tenke nytt og grave dypt – bokstavelig talt.

«Det handler om å bruke strøm smartere, lokalt og sammen. Det er både bærekraftig og billigere enn å bygge nytt nett hele tiden.»

Gjenbruk satt i system Et av Norgesnetts mest innovative tiltak er en digital ombruksportal for elektriske komponenter. Når linjer og transformatorer demonteres, legges alt brukbart materiell inn i en felles oversikt som entreprenører må sjekke før de kjøper nytt.

– Dette er et av de tydeligste eksemplene på sirkulærøkonomi i kraftbransjen. Jeg håper vi kan inspirere andre selskaper også, sier han.

Et nytt trusselbilde Parallelt med det grønne skiftet har Norge blitt mer sårbart. Økt elektrifisering gjør samfunnet avhengig av et nett som fungerer – alltid. Derfor har Norgesnett trappet opp arbeidet med både fysisk og digital sikkerhet.

– Vi ser eksempler internasjonalt på hvordan angrep mot kritisk infrastruktur kan ramme strømforsyning. Derfor må vi tenke nytt om beredskap, sier Kristoffersen.

Også ansatte og samarbeidspartnere må vurderes med et nytt blikk. Norgesnett har oppgradert rutiner, beredskap og overvåking. Det handler om alt fra dronesikring og adgangskontroll til cybersikkerhet og risikovurdering i anskaffelser.

Smart teknologi Teknologi står sentralt i Norgesnetts utviklingsstrategi. Et nytt og ambisiøst prosjekt på Hvaler skal teste ut neste generasjon strømmålere – med såkalt distribuert intelligens, som innebærer at data behandles lokalt i måleren, uten å gå via sentral server.

– Disse målerne har langt større datakraft. De kan analysere lokale forhold og ta beslutninger i sanntid. Det gir bedre styring av lavspenningsnettet og lavere kostnader, sier Kristoffersen.

Målerne støtter laststyring via HAN-port og smarthus-løsninger. De gir innsikt i sanntid og kommuniserer over mobilnett. Det gir bedre dekning, raskere respons og mulighet for smartere styring av forbruk.

– Vi betaler 60 prosent av nyverdien for gjenbrukskomponenter. Det er miljøvennlig, økonomisk og styrker beredskapen ved å gi raskere tilgang til deler vi ellers ville ha måttet vente lenge på, sier Kristoffersen.

Gjenbruk gjør det mulig å bruke utstyr som ellers ville vært utilgjengelig eller dyrt å erstatte – viktig når gamle systemer må vedlikeholdes raskt. Pilotfasen er ferdig, og ordningen skal nå trappes opp. Ombruksportalen gir også bedre lagerstyring og kontroll, og skaper mer bevissthet i organisasjonen.

– Vi ser på hvilke leverandører vi bruker, hvor de holder til, og hvilke datasystemer som kommuniserer med våre anlegg. Det er et nytt risikobilde vi må forholde oss til, understreker han.

– Det handler om å bruke strøm smartere, lokalt og sammen. Det er både bærekraftig og billigere enn å bygge nytt nett hele tiden, sier Kristoffersen.

Bygging og fornyelse av ny høyspenningslinje på Hvaler.

Byggingen utføres av tøffe og dyktige montører fra entreprenørselskapet Electrix. (Foto: Norgesnett)

Forskning som virker i praksis Norgesnett jobber aktivt med FoU for å gjøre nettet mer fleksibelt og datadrevet. I prosjektet Euroflex utforsker vi hvordan både husholdninger og bedrifter kan bidra til å balansere nettet gjennom styrt forbruk og fleksibilitet.

Med eNabo tester vi lokal deling av strøm og hvordan forbruk kan flyttes til tider med bedre kapasitet.

Utviklingen skjer tett på drift – med egne fagfolk involvert fra start. Det gir løsninger som fungerer i praksis, og bidrar til å bygge et smartere strømnett, tilpasset fremtidens behov.

– Vi drifter strømnettet, men vi utvikler det også.

Med base i Fredrikstad bygger vi løsninger som kan brukes nasjonalt, sier Kristoffersen avslutningsvis.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

31

ANNONSE

Lokal symbiose og grønn industriell vekst:

Fra avfall til ressurs – 100 % gjenvinning av glass Glasopor er en stolt del av Sirkulærhovedstaden Fredrikstad – et initiativ som løfter fram regionens styrke innen sirkulærøkonomi og grønn industri. Med produksjonsanlegg i Onsøy og et tett samarbeid med glassgjenvinningsselskapet Sirkel på Øra, har vi siden 2012 realisert en bærekraftig industrimodell der avfall forvandles til verdifulle ressurser – lokalt og med lavt klimaavtrykk.

K

jernen i Glasopors virksomhet er å produsere skumglass av 100 % resirkulert glass. Råstoffet får vi hovedsakelig fra Sirkel, som samler inn og behandler brukt emballasjeglass fra hele landet. Deres gjenvinningsanlegg på Øra sorterer og renser glasset – og det som tidligere ble betraktet som avfall, blir nå en ressurs i vår produksjon.

Glasopor benytter nemlig de glassbitene som er for små eller har for lav kvalitet til å kunne brukes i nye glassprodukter. Dette er fraksjoner som tidligere ble sendt til deponi, men som vi tar imot og foredler til skumglass – et lett og miljøvennlig byggemateriale. På denne måten er Glasopor en viktig del av å sikre 100 % gjenvinning av innlevert emballasjeglass i Norge.

Et byggemateriale for fremtiden Glasopor brukes som lettfyllingsmateriale i bygge- og anleggsprosjekter over hele landet.

Det er lett, drenerende, isolerende og stabilt – og det gjør det mulig å bygge smart og bærekraftig ved dårlige grunnforhold og i krevende prosjekter. Per dags dato er Glasopor skumglass det eneste norskproduserte lettfyllingsalternativet. Ved å benytte et produkt som er laget av resirkulert materiale, kutter entreprenører utslipp og reduserer presset på jomfruelige naturressurser. Dette er viktige gevinster – både for klimaet og for den grønne omstillingen i bygg- og anleggssektoren.

Fredrikstads innbyggere har selv gjennom glassgjenvinning bidratt til lokale prosjekter, slik som brobyggingen mellom Fredrikstad og Sarpsborg – Rv. 22 Årum bru. Her har de

32

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

kontroll, varmegjenvinning til råvaretørkingen, samt økt bruk av fornybar energi. Dette er et viktig grep for både klima og konkurransekraft – og det styrker Fredrikstads rolle som Norges fremste arena for grønn industriell utvikling.

I tillegg gir vår geografiske nærhet til Sverige og Borg Havn et viktig logistisk fortrinn i videreutviklingen av Glasopor. Etter ekspansjonen vil vi kunne importere utvalgte glassfraksjoner fra flere gjenvinningsanlegg i Europa og samtidig eksportere ferdige produkter til Sverige, ut i verden og nordover i Norge, der etterspørselen etter miljøvennlige løsninger er økende.

Dette gir både økonomisk fleksibilitet og lavere utslipp i verdikjeden, og styrker vår rolle i det internasjonale sirkulærmarkedet.

Les mer om oss på vår nettside:

bidratt til en regional forbedring i trafikkflyten av og på E6 der 30 000 m³ Glasopor skumglass ble brukt, og hele 1008 tonn CO₂-ekvivalenter ble spart – et tydelig eksempel på brukermedvirkning i sirkulær økonomi.

Doblet kapasitet, lavere utslipp og god beliggenhet for fremtidig vekst For å møte økt etterspørsel og styrke vår bærekraftige profil, har vi i 2025 straks gjennomført en omfattende satsing på vårt anlegg i Onsøy.

Her dobler vi produksjonskapasiteten og reduserer CO₂-utslippene med 87 prosent. Investeringen omfatter to nye elektriske skumglassovner og ny elektrisk tørkeovn for råvarene som gir ny, energieffektiv teknologi, bedre prosess-

Vi vil være et forbilde for sirkulær verdiskaping Samarbeidet mellom Glasopor og Sirkel viser hvordan lokale aktører kan utfylle hverandre og skape verdi av avfall – til det beste for både miljøet og økonomien. Det korte transportleddet mellom Øra og Onsøy minimerer utslipp og bidrar til et ressurskretsløp som er både effektivt og sterkt.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad handler om å sette bærekraft ut i livet – ikke bare i ord, men i handling. Gjennom innovasjon, lokal produksjon og konkrete miljøresultater er Glasopor en aktiv bidragsyter til den grønne omstillingen.

Vi er stolte av å være en del av dette fellesskapet, og vi ser frem til å utvikle både vår virksomhet og Fredrikstads posisjon som et nasjonalt og internasjonalt forbilde for sirkulær verdiskaping.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Skiftleder Nicklas (28) fulgte i farens fotspor, men én ting overrasket ham likevel da han begynte i Sirkel.

– EN LITEN PORSELENSHANK KAN ØDELEGGE HELE LEVERANSEN Nordmenn er på verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje 95 % av alle glassflasker blir samlet inn Glassemballasje kan gjenvinnes i det uendelige 100 % av den utsorterte glassemballasjen blir til nye produkter Det meste av glasset blir smeltet om til ny glassemballasje ved glassverk i Europa De minste glassbitene blir til skumglass, som er et superlett byggemateriale Sirkels sorteringsanlegg ligger på Øra i Fredrikstad Anlegget er det eneste av sitt slag i Norge og mottar innsamlet glass- og metallemballasje fra hele landet I Fredrikstad ligger også Studio Sirkel, her blir en liten andel av glasset smeltet om til nye produkter som finner veien til noen av Norges beste restauranter.

Hvem: Nicklas Kristiansen Stilling: Skiftleder i Sirkel Materialgjenvinning AS

siden 2020, ansatt siden 2015 Alder: 28 Bosted: Fredrikstad Ellers: Ivrig Liverpool-supporter og wannabe

Lars Monsen

Hva gjør du i Sirkel?

Jeg jobber hele tiden for at vi skal nå de skyhøye kravene til produksjon og produktkvalitet.

Det innebærer blant annet opplæring og oppfølging av operatører samt sikring av en effektiv og kvalitetssikker drift. Jeg leder og organiserer teamet, samtidig som jeg håndterer maskinvedlikehold og uforutsette problemer. I tillegg prøver jeg å bidra til et godt arbeidsmiljø – noe jeg virkelig mener vi har. Teamet jobber bra sammen og yter maks hver dag. Jeg trives i jobben fordi ingen dager er like, og jeg får brukt både kropp og hode.

Har du endret hvordan du kildesorterer hjemme?

Jeg har alltid vært opptatt av kildesortering, spesielt glass- og metallemballasje, siden faren min har jobbet i bransjen i nesten 30 år. På festene i ungdomsårene var det aldri tvil om hvem som tok ansvar for kildesorteringen. Da jeg begynte i jobben, ble fokuset mitt på kildesortering enda sterkere, spesielt etter å ha sett hvor mye rart som kommer hit. Heldigvis er kildesortering mer aktuelt enn noen gang, og de fleste gjør en god jobb.

Hva har overrasket deg mest i jobben?

Hvor høye kvalitetskravene er for den ferdigprosesserte råvaren, og hvor mye som kreves av hver enkelt for å lage gull av gråstein. En liten porselenshank eller hjulbolt kan ødelegge hele leveransen til et glassverk.

«Vi er en liten gjeng som mestrer en viktig samfunnsoppgave.»

Hvilke utfordringer møter du i arbeidshverdagen?

Gjennom nesten 10 år har jeg sett mye rart i råvarene – alt fra bleier og gebiss til dyrekadaver og bakparten av en folkevognboble. Daglig må vi manuelt fjerne gjenstander som kan ødelegge maskinene, som lange stenger, stekepanner og sengefjærer. Små metallgjenstander som spikere og skruer er like problematiske, da de kan forringe produktkvaliteten om de ikke fanges opp før prosessen starter. Dette stjeler tid og ressurser. Derfor er det imponerende å se hvilken produktkvalitet vi likevel oppnår. Det er takket være dedikerte og dyktige kolleger.

Hva motiverer deg?

Arbeidsmiljøet og de gode kollegene. Vi er en liten gjeng som mestrer en viktig samfunnsoppgave. Sirkel er alene om å motta glass- og metallemballasje fra hele landet, og det gir stor mestringsfølelse å se det utrolige vi får til. Det kan vi være stolte av.

Hvilken oppfordring vil du gi nordmenn?

Bry deg, engasjer deg og ta del i sirkelen. For at kildesortering skal fungere må alle ledd jobbe sammen.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

33

ANNONSE

Lene Zimmermann Gjermundsen, fagansvarlig bærekraft i SpareBank 1 Østfold Akershus og Camilla Bache-Mathiesen, grunnlegger av Fremsikt Arena.

Grønn vekst som konkurransefortrinn SpareBank 1 Østfold Akershus og Fremsikt Arena samler næringslivet til Fremsikt Konferansen og Festivalen Framtid i Østfold.

– Bærekraft handler ikke først og fremst om hva vi gjør internt i banken. Det handler om hva vi bidrar med i regionen. Hva vi finansierer – og hvordan vi bygger konkurransekraft inn i fremtiden, sier Lene Zimmermann Gjermundsen, fagansvarlig bærekraft i SpareBank 1 Østfold Akershus.

Sammen med organisasjonen Fremsikt Arena inviterer banken i høst til to sentrale arrangementer i Østfold: Miljøfestivalen Framtid, som samler tusenvis i Moss 31. august – og Fremsikt-konferansen 12. november, en heldags møteplass for næringslivet på Verket Scene.

Konkret komptanseheving – Vi ser et stort behov for konkret kompetanseheving. Mange bedrifter i regionen vår opplever

34

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ikke at den grønne omstillingen angår dem – eller at den er noe som først gjelder store virksomheter, sier Zimmermann Gjermundsen.

Camilla Bache-Mathiesen, grunnlegger av Fremsikt Arena, beskriver organisasjonen som en arena hvor næringsliv, offentlig sektor og innbyggere møtes for å dele løsninger, erfaringer og fremtidstro.

– Det handler om å samle krefter i regionen, og å vise at bærekraft ikke bare er for spesielt interesserte. I et lengre perspektiv er det ingen tvil om hva som skjer eller hvilken vei vi skal.

Kravene kommer, men det gjør også mulighetene – og konkurransefortrinnet for de som tar grep tidlig vil være stort, sier hun.

Folkefest for fremtiden Etter fem års samarbeid med banken har Fremsikt utviklet seg fra idé til en etablert institusjon i Østfold. Festivalen Framtid har vokst til å bli en folkefest med lav terskel og høy relevans. Fremsikt-konferansen har utviklet seg til å bli regionens viktigste samling for grønn næringsomstilling.

– I fjor hadde vi besøk av næringsministeren og flere nasjonale aktører. I år retter vi blikket mot de regionale kreftene – bedrifter som går foran, og som viser hva de har fått til, og hva de har lært av feilene underveis. Vi skal også ha nasjonale, kjente profiler på scenen, som vil gi deltakerne konkrete verktøy og inspirasjon til å implementere i egen bedrift, sier Bache-Mathiesen.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

«Grønn omstilling handler ikke om å gjøre alt på en gang – men om å starte i det små og ligge et steg foran.»

En undersøkelse SpareBank 1 gjorde i fjor blant bedrifter i Østfold og Søndre Akershus viste at mange virksomheter fortsatt ikke opplever grønn omstilling som relevant. Det ønsker både banken og Fremsikt Arena å gjøre noe med, og derfor er kraftsamling i regionen viktigere enn noen gang.

Grønn omstilling handler ikke om å gjøre alt på en gang – men om å starte i det små og ligge et steg foran. De som tar grep nå, blir fremtidens tryggeste arbeidsplasser. Konferansen viser hvordan; med konkrete, lønnsomme grep som gir vekst, tiltrekker talent og styrker bedriften, sier Bache-Mathiesen.

Konferansen 12. november vil derfor sette fokus på det som virker. Bedrifter fra hele regionen deler erfaringer med bærekraftige forretningsmodeller, grønn finansiering, sirkulære løsninger og nye markeder.

Fremsikt Arena ønsker også å etablere et regionalt nettverk med mindre samlinger gjennom året. Målet er å skape varig kunnskapsdeling og samarbeid – ikke bare et årlig treff.

– Vi ønsker å gi et dytt – og å bygge nettverk der bedrifter kan lære av hverandre. Det handler ikke om store ord, men om praktiske grep som skaper vekst, gjør det lettere å rekruttere og tiltrekke kapital, sier Zimmermann Gjermundsen.

Regionalt nettverk – Verden vakler. Da er det viktigere enn noen gang å bygge fellesskap, finne retning og skape møteplasser der vi snakker om det som faktisk virker og bygge fremtidstro.

RAMMEVERK FOR BÆREKRAFTIG FINANSIERING For å nå våre overordnede bærekraftsforpliktelser om å være en proaktiv alliert i omstillingen og bidra til bærekraftsmålene, må vi sikre at kundene våre har tilgang til finansielle produkter som fremmer bærekraft, sier Zimmermann Gjermundsen.

SpareBank 1-alliansen har derfor utarbeidet et felles rammeverk for bærekraftig finansiering, og dette ble lansert i 2. kvartal.

Målet med dette rammeverket er å veilede rådgivere i SpareBank 1 Østfold Akershus i å identifisere og utvikle grønne og bærekraftige lån og produkter med henvisning til Grønne lån til spesifikke formål.

Samtidig har SpareBank 1 Østfold Akershus nylig lansert et nytt grønt finansieringsrammeverk, tettere knyttet til EUs taksonomi og reelle grønne aktiviteter. Det skal gjøre det enklere for bedrifter å forstå hva som faktisk kvalifiserer som «grønt» – og hva som gir tilgang til grønn kapital.

– Rammeverket gir både banken og kundene et tydeligere veikart. Det hjelper oss å identifisere grønne investeringer og gir grunnlag for bærekraftige låneprodukter, sier Zimmermann Gjermundsen.

SIRKULÆR FINANSNÆRING Finansnæringen har en nøkkelrolle i overgangen til en sirkulær økonomi, ved å styre kapital mot løsninger som fremmer bærekraft og ressursgjenvinning. Samtidig finnes det foreløpig ingen entydig metode for hvordan sirkulær økonomi skal integreres i finanssektoren. Mange prinsipper og praksiser er fortsatt i utvikling, og det krever både innovasjon og samarbeid for å finne veien videre.

For SpareBank 1 Østfold Akershus er det viktig å hjelpe regionen med påfyll av kompetanse for å være rustet til omstillingen og bygger konkurransekraft inn i fremtiden.

Se Sparebank1s nettsider for mer informasjon om rammeverket og hvilke aktiviteter som kvalifiserer til grønne lån; Rammeverk for bærekraftig finansiering | SpareBank 1 Østfold Akershus OVERGANGSFINANSIERING Samtidig med at vi lanserte rammeverk for bærekraftig finansiering lanserte vi også overgangsfinansiering. Overgangsfinansiering handler om å finansiere omstillingen til grønt for objekter og aktiviteter som ikke tilfredsstiller kriteriene for dette fra før. I arbeidet med overgangsfinansiering i SpareBank 1alliansen har man latt seg lede av EU-kommisjonens definisjon av overgangsfinansiering.

Overgangsfinansiering utvider verktøykassen for bærekraftig finansiering, slik at også selve omstillingen kan finansieres på attraktive betingelser.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

35

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

ØRA

– FRA MATKAMMER TIL SIRKULÆR FRAMTID

Historien om Øra industriområde er historien om Norge i miniatyr - fra jordbruk via storskala industri til dagens sirkulære økonomi.

36

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

«Øra er vårt eksempel på at man kan lykkes med initiativ, skaperkraft og kunnskap.»

H

elt siden grunnleggelsen i 1567 har Øra vært Fredrikstads livsnerve.

Navnet kommer fra norrønt ”aurr” som betyr grus, og viser til elveavsetningene ved Glommas utløp. Så førte ikke elven bare med seg grus, men også næringsrik jord.

Det er nok ikke lenger noen som husker de vidstrakte beitemarkene på Øra, men både fuglelivet, floraen og fiskefaunaen i Øra Naturreservat er fortsatt svært rikt.

Historien om Øra illustrerer hvordan industri og miljøvern har utviklet seg i Norge de siste 100 årene: Fra konflikt til sameksistens og innovasjon.

Sirkulær superkraft I dag er hjørnesteinsbedriftenes tid over, men Øra er større enn noensinne. Området sysselsetter over 2500 mennesker - flere enn i 70-tallets glansdager. Ti milliarder kroner omsettes årlig av de rundt 200 bedriftene som holder til her.

Det virkelig spennende er mangfoldet.

Forskning, kreative næringer, kjemisk industri og gjenvinning skaper et unikt økosystem.

Borg Havn, Frevar og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi samarbeider med gjenvinningsbedriftene om banebrytende prosjekter. Øra industriområde har blitt et levende verksted for sirkulær økonomi som får både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Mange bedrifter er miljøsertifisert og samarbeider om miljøvennlige energikilder.

Øra anno 1950. (Foto: Fredrikstad museum)

Fra beitemark til hjørnesteinsbedrifter Beliggende rett utenfor bymurene ble Øradeltaet benyttet som byens beitemarker i over 350 år. Med industrialiseringen skulle behovet for industritomter etter hvert trumfe behovet for beitemark. Beliggenheten ved Glommas utløp og havet, i umiddelbar nærhet til «nye Fredrikstad», gjorde Øra svært godt egnet som havn og base for storindustri.

Framtidspotensial Øra er vårt eksempel på at man kan lykkes med initiativ, skaperkraft og kunnskap. Og at industri og miljø kan gå hånd i hånd. Med et fuglereservat som nærmeste nabo og ambisiøse klimamål, viser området at bærekraftig utvikling ikke bare er mulig, men lønnsomt.

I 1912 etablerte DeNoFa sin fabrikk på Øra.

Dette markerte starten på et industrieventyr. Året etter etablerte Kronos Titan seg på samme sted, og de neste 60 årene opplevde Fredrikstad en voldsom vekst med industri som førsteprioritet. Øra hadde gått fra å gi oss mat til å gi oss arbeid og inntekter. Store hjørnesteinsbedrifter som DeNoFa og FMV sysselsatte tusenvis og gjorde Fredrikstad til en av Norges raskest voksende byer.

Miljøbevissthet og omstilling Fra 1960-årene og utover ble konsekvensene av industrialiseringen tydelige. Miljøspørsmålene dreide seg ikke lenger bare om naturvern, men om luft- og vannforurensing. Som respons ble Øra Naturreservat opprettet i 1979 og Øra miljøutvalg i 1988.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

37

ANNONSE

Et levende laboratorium for fremtidens vannforvaltning

fra landskapsarkitektur, miljøvitenskap, økologi, jordbruk og tekniske skal være med i bruket – både i planlegging, gjennomføring og datainnsamling.

– Vi kan gjøre tiltak, måle hva som skjer, sammenligne med kontrollfelt – og gjøre det om igjen. Det er nettopp det en «living lab» er til for: prøving, feiling, og felles læring. Og så gjør neste studentkull det litt bedre, sier Vermaat.

Allerede har flere masteroppgaver og bachelorprosjekter studert vannkvalitet, biologisk mangfold, overlevelse av beplantning og effekten av sedimentfang i Campusbekken. I den delen av campus som ble transformert da veterinærbygget ble etablert, er det anlagt bekkeforløp med damkaskader og kantvegetasjon – en løsning som nå blir modell for den videre utviklingen av Vollebekken.

Små tiltak – stor effekt Selv om tiltakene er beskjedne i skala – kanskje noen hundre meter med bekk, noen dammer, en håndfull regnbed – gir de verdifulle effekter.

– Vi fanger sedimenter og næringsstoffer, vi gir leveområder for salamander og fugl, vi skaper estetiske landskap og rekreasjonsområder.

Og vi gir studentene en arena for praktisk, tverrfaglig læring, sier Vermaat.

På NMBUs campus på Ås bygges Vollebekken Living Lab – en tverrfaglig øvingsarena for klimatilpasning, økologi og overvannshåndtering med effekt helt til Oslofjorden.

P

å overflaten ser det kanskje bare ut som et grønt og vakkert campusområde.

Men under trærne og mellom bygningene på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skjer det noe helt spesielt: Et bekkesystem er i ferd med å bli et levende laboratorium for forskning, utdanning og naturrestaurering. Vollebekken Living Lab er navnet på prosjektet som tar bærekraft, studentinvolvering og flomforebygging på alvor – samtidig.

– Når vi holder igjen vannet, reduserer vi erosjon og forsinker vi avrenning av næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Det gagner både lokale vannforekomster og Oslofjorden i det store bildet, sier Vermaat.

– Vi vet at klimaendringene gir mer intens nedbør, raskere avrenning og større belastning på elver, innsjøer og fjorder. Derfor må vi gjøre mer enn å snakke om det. Vi må eksperimentere – i praksis, sier professor i akvatisk økologi Jan Vermaat.

Samarbeid med Folloregionen NMBU er også involvert i dialog og samarbeid med kommunene i Folloregionen, blant annet gjennom landbruksrådgivning og Pura-samarbeidet om vannforvaltning. Ifølge Vermaat kommer det jevnlig spørsmål fra både kommuner og forvaltning – og Living Lab-prosjektet gir nye muligheter til å svare med data.

Fra campus til flomforsinker Prosjektet tar utgangspunkt i et eksisterende bekkesystem som renner gjennom NMBUs campus. I dag er deler av Vollebekken lagt i rør, men ambisjonen er å åpne opp mer, restaurere og supplere med naturliknende vannveier, dammer og regnbed – og gjøre det til en modell for hvordan urbane og semi-urbane områder kan møte flom og forurensning. Vi har allerede ett vellykket eksempel på campus, Campusbekken, som fungerer godt synlig i øverste delen.

38

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Han peker spesielt på Årungen, innsjøen rett nedstrøms, som har hatt alvorlige problemer med algeoppblomstring og forurensning. Bedre overvannshåndtering i nedbørfeltet kan gi betydelige positive effekter.

– Vi er ikke en overvåkningsetat, men vi samler verdifulle data. Vi kan vise hva som virker, ikke bare i teori, men i praksis – og på en måte som kommunene faktisk kan kopiere, sier han.

Et laboratorium med føtter i jorda Det spesielle med Vollebekken Living Lab er at det ikke bare blir en forskningsinstallasjon. Det er en pedagogisk og tverrfaglig arena. Studenter

Det handler ikke bare om vann, men om koblinger. Bekkene er knyttet til jordbruksarealer, campusbygg, infrastruktur og naturlige systemer. I dag renner store deler av overvannet i Norge rett i rørsystemer. Ved å åpne og forsinke det, kan man både beskytte bebyggelse og forbedre økologien.

En modell som kan brukes andre steder NMBU ser for seg at erfaringene fra Vollebekken Living Lab kan bli brukt som modell i andre byer og tettsteder – ikke minst i byer som Fredrikstad, der åpning av bekker og blågrønn infrastruktur allerede er på dagsorden.

– Vi ønsker ikke å være unike. Vi vil bidra med kunnskap og løsninger som faktisk kan repliseres, sier Vermaat.

Han viser til at småkryp, insekter og amfibier trenger sammenhengende biotoper. Når man binder sammen dammer, bekker og kantskog, skapes det «grønne nettverk» som bidrar til biologisk mangfold – og reduserer sårbarheten for klimaendringer.

Neste steg NMBU har nylig fått støtte til å videreutvikle prosjektet. Det neste blir å åpne en ny del av Vollebekken og utvikle metodikk for å følge opp med data og tverrfaglig undervisning.

– Vi kan ikke vente på tusenårsflommen. Vi må være klare. Og hvis vi samtidig kan skape vakre landskap, mer natur og ny kunnskap, der vi kan demonstrere, forske og lære om det på eget tomt – da er det en vinn-vinn-vinn, sier Vermaat.

Din partner på strøm i en sirkulærøkonomi Det grønne skiftet krever en omlegging av energisystemet med smartere valg av energikilder. Vi har fortsatt lite kunnskap om avfallshåndtering og gjenvinning av materialer for produksjon av strøm fra solceller, vind- og vannturbiner, og hvilke teknologier som er best for energiproduksjon i en sirkulærøkonomi.

Sporing av energikilden er første steg i arbeidet med en grønnere og mer bærekraftig energiforsyning, kombinert med utnyttelse av termisk energi til oppvarming, lokal energideling og energieffektivisering.

Smart Energi er din partner på den grønne reisen med

IS

OMI

RKULÆ I S

RØKON

S

I PRAK

• Sertifikater med opprinnelsesgaranti som dokumenterer opprinnelsen til strømmen som kjøpes • Løsninger for lokal energideling av strøm og rettferdig fakturering av termisk energi • Min bedrift som gir oversikt over energiforbruk og kostnader

Kort om oss Strømselskapet Smart Energi ble etablert av Fredrikstad Energi i 2010 og bygget videre på Fredrikstad Energi sin lange historie som leverandør av strøm tilbake til 1895.Vårt hovedkontor ligger i Fredrikstad og vi leverer fornybar strøm og grønne energiløsninger over hele landet. Follo Energi, Røyken Kraft og Kragerø Kraft ble slått sammen med Smart Energi høsten 2023 og i dag har vi over 20 000 fornøyde kunder.

Vi jobber for å gjøre strøm så bærekraftig og enkelt som mulig, og leverer konkurransedyktige strømavtaler uten skjulte påslag og gebyrer.

STRØMAVTALER 987 02361

LADERE

SOLCELLER

bedrift@smartenergi.com

VARMEPUMPER www.smartenergi.com

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

ØRA – ET FORBILDE PÅ INDUSTRIELL SYMBIOSE

Næringsminister Cecilie T. Myrseth sammen med sine rådgivere og Ap-politiker Siri Martinsen på besøk hos Stene Stål Gjenvinning. Bedriften startet som skraphandel i 1928 og har siden den gang drevet med sirkulær økonomi. (Foto: NCCE)

Industribedriftene på Øra utenfor Fredrikstad er pionerer på gjenbruk av ressurser. Den ene bedriftens avfall er den nestes ressurs. NORSUS og NCCE er blant de som støtter videre utvikling av den industrielle symbiosen på Øra.

N

æringsminister Cecilie T. Myrseth ble imponert over sirkulære løsninger hos bedriftene i Østfold da hun var på rundtur i desember 2024. Næringsministeren med følge var blant annet innom flere bedrifter på industriområdet Øra i Fredrikstad, og fikk også høre innlegg om industriell symbiose og sirkulær økonomi i bussen på vei mellom bedriftene.

– Det har vært en kjempefin dag med industrien i Østfold. Jeg har fått besøkt et mangfold av bedrifter, som virkelig viser bredden i norsk industri. Besøket har vært inspirerende. Vi trenger gode løsninger for å utnytte ressursene bedre, og sirkulære løsninger er dere i Østfold skikkelig gode på. Så vet vi at tilgangen på riktig kompetanse er helt avgjørende for å lykkes! sa næringsminister Cecilie T. Myrseth etter rundturen.

Med på turen var seniorforsker Hanne Lerche Raadal i NORSUS – Norsk institutt for bærekraftsforskning, som er et sentralt forskningsinstitutt innenfor industriell symbiose og sirkulær ressursutnyttelse generelt. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) hadde også en sentral rolle i besøket, og daglig leder Tina Wågønes fortalte om NCCE-medlemmenes arbeid og mange prosjekter innenfor sirkulær økonomi. Det var nettopp på Øra at bedriftene gikk sammen om å starte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, som i dag har vokst til en klynge med rundt hundre medlemmer og samarbeidspartnere fra hele landet.

Nasjonalt fyrtårn Industriområdet på Øra er et nasjonalt fyrtårn for sirkulærøkonomi og industriell symbiose.

Her samarbeider produksjonsbedrifter og Norges største samling av gjenvinningsaktører i en velfungerende industriell symbiose, hvor virksomhetene utnytter hverandres energi, vann-, side- og avfallsstrømmer.

NORSUS og NCCE har gjennom prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom Industriell symbiose» kartlagt energi-, vann- og materialressursene som går inn og ut fra bedrifter i Øra-området**. Prosjektet ble finansiert av Regionale forskningsfond Oslofjordfondet og deltagende virksomheter, og gir en oversikt over den interne symbiosen på Øra og hvordan Øra bidrar til sirkularitet av materialer på nasjonalt nivå. I tillegg er klimapåvirkning fra energibruk og avfallsforbrenning beregnet, samt spart klimapåvirkning som følge av at avfallsbaserte råvarer energi erstatter jomfruelig produserte råvarer og fossilbasert energi. Det skjer en betydelig utveksling av ressurser mellom bedriftene på Øra, først og fremst knyttet til energigjenvinning av restavfall med leveranse av damp til industribedriftene (se faktaboks).

NORSUS leverer nødvendig kunnskap Ikke alle sirkulære systemer gir nødvendigvis de mest bærekraftige løsningene. For eksempel vil vi ikke at giftstoffer skal gjenvinnes i nye verdikjeder. I enkelte tilfeller kreves det så mye energi eller transportarbeid å resirkulere at det faktisk er mer bærekraftig å bruke jomfruelige

* https://www.pbl.nl/sites/default/files/downloads/pbl-2018-circular-economy-what-we-want-to-know-and-can-measure-3217.pdf ** Øra industriområde: Industriell symbiose og klimapåvirkning 2021 - NORSUS 40

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

DETTE ER SIRKULÆRØKONOMI: Sirkulærøkonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig.

DETTE ER INDUSTRIELL SYMBIOSE: Det innebærer at bedrifter og virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter.

Industriell symbiose er en viktig strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, at ressursene utnyttes optimalt og minst mulig avfall genereres.

materialer. Gjennom forskningen til NORSUS er sirkulærøkonomisatsingen i Fredrikstad solid forankret i forskningsbaserte beregninger for de mest bærekraftig sirkulære løsningene.

NCCE fasiliterer prosjekter NCCEs medlemmer har i mange år jobbet med bedre utnyttelse av ressurser gjennom industriell symbiose. På Øra har mange av bedriftene samarbeidet om bruk av hverandres ressurser, som materialer, energi og vann, i over 30 år.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

«Øra industripark er kjent som et senter for kompetanse og utvikling av sirkulære kjeder. »

Vil lære av Øra I fjor utarbeidet åtte industriparker en rapport om hvordan industriparkene kan bidra til en raskere realisering av et grønt industriløft i Norge. Øra er en av industriparkene som har lykkes i den grønne omstillingen, og som fortsetter arbeidet med å utvikle nye samarbeid og enda bedre utnyttelse av ressursene. Øra industripark er kjent som et senter for kompetanse og utvikling av sirkulære kjeder, og det kommer ofte delegasjoner både fra andre steder i Norge og fra utlandet for å lære av bedriftene på Øra.

NCCE fasiliterer aktiviteter og prosjekter som bidrar til økt verdiskapning og vekst for bedriftene, langsiktig konkurranseevne og måloppnåelse av viktige klima- og miljømål. Flere pågående prosjekter tar for seg ulike deler av den industrielle symbiosen, og NCCE bruker aktivt Øra-området som eksempel til etterfølgelse.

Samtidig fortsetter utviklingen med nye prosjekter og arbeidsgrupper. Et eksempel på et slikt prosjekt er SymbioLink Øra-prosjektet, der det jobbes sammen for å styrke samhandlingen på Øra ytterligere.

Næringsminister Cecilie T. Myrseth sammen med Tina Wågønes (NCCE) og Hanne Lerche Raadal (NORSUS), som begge fortalte om arbeidet med industriell symbiose og sirkulær økonomi.

(Foto: NCCE)

Tall for 2021

162 000

390 000

162 000 tonn CO2: Klimapåvirkning fra forbruket av olje, naturgass, elektrisitet og avfallsbasert energi på Øra.

390 000 tonn CO2: Netto spart klimapåvirkning fra energibruk og utnyttelse av avfallsbaserte ressurser på Øra og utenfor Øra. Besparelsen er 1,5 ganger større enn klimaregnskapet for Fredrikstad kommune samme år (271 000 tonn CO2).

782

782 GWh benyttet på Øra, hvorav avfallsbasert damp utgjorde 32 % fra forbrenning av 130 000 tonn restavfall.

67 000

67 000 tonn CO2: Netto klimapåvirkning fra energibruk på Øra.

520 000 520 000 tonn avfallsressurser tatt imot og håndtert, hvorav 75 % ble sendt videre som resirkulert materiale til virksomheter utenfor Øra.

24 000

Det mye nyttig kunnskap å hente for andre industriparker og aktører som ønsker å komme i gang med industriell symbiose. På Øra samarbeider produksjonsbedriftene og en av Norges største samling av gjenvinningsaktører tett med kommunen og forskningen. Her finner vi en velfungerende industriell symbiose, hvor bedriftene utnytter hverandres energi-, vann-, side- og avfallsstrømmer. Dette fører til etablering av nye spennende verdikjeder og arbeidsplasser, samtidig som klimagassutslipp reduseres.

5 000 tonn metaller går som en sirkulær ressursstrøm fra gjenvinningsbedriftene til produksjonsbedriftene på Øra.

16,6 mill m3 totalt vannforbruk på Øra. Totalt vannforbruk på Øra var ca 2,5mill m3 med drikkevannskvalitet (levert fra FREVAR), og ca 14 mill m3 prosessvann fra Glomma.

24 000 tonn jernsulfat, et biprodukt fra Kronos Titan, inngår som råmateriale i Kemiras produksjon av fellingskjemikalier til avløpsrensing.

14 000

95 000

455 000

5 000 tonn CO2: Spart klimapåvirkning som følge av at Øra-bedriftene benytter avfallsgenerert energi i stedet for naturgass.

455 000 tonn CO2: Spart klimapåvirkning som følge av at de avfallsbaserte ressursene erstatter fossil energi og jomfruelig produserte råvarer.

14 000 tonn resirkulert råvare fra Gipsgjenvinning AS inngår som råmateriale for Gyproc.

Mer enn 24 bedrifter er del av den industrielle symbiosen på Øra. Antall registrerte bedrifter i området har økt fra cirka 145 i 2016 til cirka 210 i 2022, antall sysselsatte i bedriftene fra cirka 2430 til cirka 2750 og samlet omsetning fra cirka 7,5 mrd NOK til over 10 mrd. NOK. Dette viser at Øra-området er i sterk industriell utvikling, ikke minst som følge av den industrielle symbiosen og vekst i gjenvinningsindustrien.

Tall fra prosjektet Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose, les rapporten her:

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

41

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

NORGE TRENGER ET NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SIRKULÆR ØKONOMI I Østfold har det offentlige og næringslivet gått sammen for å løse et stort behov i næringslivet: Å gjøre det enklere å finne frem innen sirkulær økonomi.

D

ette kommer til å skape ringvirkninger både regionalt og nasjonalt.

Virksomheter som klarer å drive sirkulært, får konkurransefortrinn i markedet. Det skaper igjen arbeidsplasser, sier Hege Aatangen i Kompetanseforum Østfold.

I 2022 tok det fylkeskommunale forumet initiativ til et forprosjekt: Hvordan skal vi bygge nødvendig kunnskap innen sirkulærøkonomi?

Fredrikstad Næringsråd, som fikk ansvaret for forprosjektet, identifiserte raskt behovet for tiltaket som nå ser dagens lys: Et nasjonalt kompetansesenter for sirkulær økonomi.

– Jeg har aldri vært borti et prosjekt hvor så mange næringer var så positive. Vi har snakket med alt fra regnskapsbyråer og arkitekter til ingeniører og industribedrifter. Alle er motiverte for å jobbe mer sirkulært – både i egen virksomhet og i samarbeid med verdikjeden de er en del av. Samtidig opplever de at det er vanskelig å finne nødvendig kunnskap, sier Hege Bongard, konstituert daglig leder i Fredrikstad Næringsråd.

Vil gi konkurransefortrinn – 88 prosent av et produkts miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen. Sirkulærøkonomi handler med andre ord om langt mer enn gjenvinning. Det involverer mange næringer – spesielt bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen, prosessindustrien, varehandelen og bioøkonomiske næringer, sier hun.

Samtidig er opplæringstilbudet innen fagfeltet spredt over mange universiteter og høgskoler i Norge. Det finnes heller ikke noe nav – noe som også kunne vært nyttig for politikere og offentlige virksomheter. – Det gjør det krevende for bedriftene å orientere seg. Å samle alt på ett sted vil gjøre det enklere for brukerne, sier Bongard.

Kompetansesenteret skal fungere som et nasjonalt nav for kunnskap om sirkulær økonomi.

Skal løse kritisk barriere Manglende kompetanse er en «kritisk barriere for å få til nødvendig omstilling til en sirkulær økonomi», ifølge Den nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi.

Det er nettopp det samme Bongard, Hege Aatangen og Tina Wågønes har erfart i arbeidet med senteret. – Vi får allerede mange henvendelser og opplever at vi i dag fungerer som et slags opplysningskontor for sirkulærøkonomi, sier Tina Wågønes, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE).

– NCCE er en pådriver og samarbeidsarena for overgangen til en sirkulær økonomi og det

42

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Tina Wågønes (NCCE), Hege Bongard (Fredrikstad Næringsråd) og Hege Aatangen (Kompetanseforum Østfold).

grønne skiftet. Vi har nærmere 100 medlemmer og samarbeidspartnere som representerer ulike bransjer og sektorer. Kompetanse er en nøkkelfaktor i vårt arbeid. Derfor var det naturlig for oss å arbeide videre med etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi, med støtte fra Viken fylkeskommune.

– Sammen med et partnerskap bestående av NMBU, USN, SINTEF, NORSUS og Fagskolen i Viken, har vi satt sammen et interimstyre og gjennomført en utvidet behovsanalyse blant ulike målgrupper: bedrifter, klynger og nettverk, kommuner, fylkeskommuner, bransjeorganisasjoner, virkemiddelapparatet og privatpersoner.

De viktigste kompetansebehovene som ble meldt inn, er: oversikt over relevante kurs og utdanningsløp, forskning og innovasjon, innsikt, analyse og statistikk, prosjektutvikling samt oversikt over virkemidler og rammevilkår.

– Nå er arbeidet i gang med å invitere finansielle samarbeidspartnere til å bidra med kapital til utviklingen av kompetansesenteret. Med det engasjementet vi allerede har sett fra Fredrikstad og Østfold, håper vi på videre samarbeid.

Vi ser for oss et privat-offentlig spleiselag og at senteret vil få en sentral plass i det nasjonale samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi, sier Tina.

Nødvendig tiltak – Klima og næringsutvikling henger tett sammen. Vi må altså ikke bare gå over til en sirkulær økonomi for å nå bærekraftsmålene – det er også nødvendig for å sikre tilgang på ressurser til morgendagens bygninger og produkter, understreker Bongard.

Samtidig går utviklingen i feil retning.

Mens 9,1 prosent av verdens ressursbruk var sirkulær i 2018, er andelen i år nede i kun 6,9 prosent, ifølge Circularity Gap Report. Norge ligger langt bak dette nivået. Her til lands er bare to prosent av økonomien sirkulær, ifølge den norske rapporten.

Norge står overfor et veiskille. I løpet av få år må vi bevege oss bort fra en lineær økonomi preget av bruk og kast, og inn i en sirkulær fremtid hvor vi bruker ressursene våre smartere.

Offentlige midler var startskuddet Kompetanseforum Østfold har stått for størsteparten av midlene som har gjort det mulig å utvikle planen om et nasjonalt kompetansesenter. – Det er veldig gledelig å se at midlene gir resultater, sier Hege Aatangen. Hun beskriver prosessen som en liten snøball som har rullet og blitt stor.

– Du trenger ikke å sette inn store pengesummer i starten. Når du setter kloke hoder sammen, gir det resultater. Det nasjonale kompetansesenteret for sirkulærøkonomi er et godt eksempel på dette, smiler hun.

At organisasjonsadressen blir i Fredrikstad er høyst naturlig, mener både hun og Bongard.

– Fredrikstad blir omtalt som sirkulærhovedstaden i Norge. Her var det en mulighet som lå åpen, så da gjaldt det å være fremoverlent og ta den posisjonen som er naturlig for byen, smiler Bongard.

OM NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SIRKULÆRØKONOMI Et resultat av et forprosjekt finansiert av Kompetanseforum Østfold, og et konseptskisse jobbet frem av Fredrikstad Næringsråd.

Videreført av et interimstyre bestående av NCCE, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge, NORSUS. SINTEF og Fagskolen i Viken.

Mål: være et nasjonalt nav for kompetanseutvikling innen sirkulærøkonomi. Et senter som kobler fagmiljøer, gründere, næringsliv og offentlig sektor. Senteret skal i stor grad bygge videre på de gode fagmiljøene vi allere de har, samtidig ta et sentralt ansvar.

Kan innebære kurs- og undervisningstilbud, forskning og innovasjon, prosjektutvikling, oversikt over virkemidler, innsikt, analyse og statistikk, ressursbank.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

ET DYPDYKK I INTERNASJONAL AVFALLSRETT Einar Bratteng (46) er jurist og advokat og er Norges fremste ekspert på miljørammebetingelser for industrien. Han har skrevet en doktorgrad med tittelen «Fra avfall til produkt og råvare» og en bok om «Avfallsrett».

Avfall blir ofte sett på som et praktisk hverdagsproblem, men for jurist og forfatter Einar Bratteng er det et fagfelt fullt av komplekse regler, internasjonal politikk og store miljøambisjoner. Gjennom arbeid i departement, bransje og akademia har han viet karrieren til å forstå og forklare hvordan jussen former overgangen til en mer sirkulær økonomi.

Hvorfor har du fattet interesse for avfall av alle ting?

Mange tenker nok på avfall som bananskallet som ligger på gaten eller kildesortering på kjøkkenet. Det mange ikke tenker på er at avfall er en internasjonal industri som omsetter for ca 1.000 milliarder kroner årlig. Mye av det jeg gjør er egentlig knyttet til internasjonal handel og de store internasjonale og europeiske regelverkene som regulerer avfall. Det er der mine faglige interesser for det meste også ligger.

Selv om mange spør meg om det, så tror jeg ikke nødvendigvis ikke jeg er noe bedre til å kildesortere enn andre. De som kjøper boken «Avfallsrett» kommer nok til å bli skuffet om de håpet på tips om kildesortering. De som lurer på hvordan avfall blir regulert på internasjonalt og europeisk nivå kommer derimot til å bli gledelig overrasket.

Hvordan endte du opp med å skrive en bok og doktorgrad om avfallsrett?

Min første jobb som jurist var i Klima- og miljødepartementet. Der fikk jeg ansvaret for gjennomføring av avfallspolitikken i Norge. Det jeg raskt innså var at regelverket for avfall var ekstremt omfattende og det var et regelverk jeg egentlig aldri hadde hørt om på jusstudiet.

Det samme var egentlig tilfellet av kjemikalier som er regulert av ekstremt omfattende og kompliserte regelverk. Etter at jeg sluttet i departementet hadde jeg en deltidsstilling for

«Avfall er en internasjonal industri som omsetter for ca. 1.000 milliarder kroner årlig – det handler om mye mer enn bananskall og kildesortering.»

Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA), hvor jeg besvarte spørsmål om hvordan avfallsregelverket skulle forstås. Disse spørsmålene og svarene tok jeg vare på. På et tidspunkt hadde jeg rundt 100 sider med spørsmål og svar. Dette sammenfalt med at jeg fikk kreft. Det gikk heldigvis bra, men jeg ble bevisst at tid er en svært knapp ressurs. Det endte med at jeg satte meg ned og skrev en bok om «Avfallsrett». Jeg fikk mulighet til å presentere boken for juridisk fakultet ved Universitet i Oslo, som igjen anbefalte meg å skrive en doktorgrad. Jeg kunne egentlig ikke komme på noe bedre å bruke tiden på, så da ble det en doktorgrad.

Hva har miljøet knyttet til sirkulær økonomi og avfall i Fredrikstad betydd for deg?

Det har betydd mye. En av de store utfordringene med å få skrevet en doktorgrad var å få det finansiert. Ved siden av støtte fra Norsk Forskningsråd var jeg avhengig av støtte fra industrien.

Tor Prøitz var faktisk en av de første som fattet interesse for at dette kunne være et bra forskningsprosjekt for industrien, og som ga meg mulighet til å presentere prosjektet. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) NFFA skal ha mye av æren for at prosjektet ble presentert for så mange at det til slutt kom på plass en prosjektfinansiering.

Hva har fremtiden i vente?

For tiden er jeg leder for industri- og miljøavdelingen i advokatfirma Berngaard som tar mye tid, men det kommer likevel flere bøker fra min side. Jeg har en avtale med Universitetsforlaget om å gi ut doktorgraden i bokform, som kommer ut til høsten. Jeg har også en avtale med Universitetsforlaget om å skrive en bok om «Kjemikalierett». Der er manuset foreløpig på bare 100 sider, så det blir vel ikke noe før til neste sommer. I tillegg så underviser jeg i miljørett for både BI og NMBU, samt ganske mye foredragsvirksomhet knyttet til den europeiske politikkutviklingen og hvor vellykket den kan anses for å være. Så jeg har egentlig litt å drive med.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

43

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

LOKALT PLASTAVFALL KAN INNGÅ I HØYVERDIGE BYGGEMATERIALER En plastfraksjon som tidligere ble sendt til forbrenning i Østfold, har nå blitt testet og bevist å være egnet for nytt liv i høyverdig byggekomponent. Resultatet er kommet i prosjektet «Sirkulær termoplast» som jobber med innsamling og foredling av norsk plast for gjenbruk i Norge.

E

t samarbeid mellom Re-Turn, NP&PT, Stene Stål Gjenvinning, T.H Christiansen og BEWI i Fredrikstad har ført til at plastavfall som tidligere ble brent, nå kan benyttes i produksjonen av Thermomur, et komplett og unikt byggesystem for grunnmur og vegger til bolighus, næringsbygg og garasjer.

– Vi har utviklet et plastmateriale av høy kvalitet, basert på lokalt avfall, som er perfekt for bruk i Thermomur. Dette gir oss muligheten til å beholde plasten innenfor Østfold og benytte den i byggematerialer som skaper verdi i regionen, sier Stein Dietrichson i Re-Turn AS. Han er fagansvarlig for prosjektet.

– Det som gjør dette unikt er hvordan bedrifter i regionen har samlet seg og bevist at en avfallstrøm av betydelig volum som i dag brennes faktisk kan inngå som en komponent i et høyverdig byggemateriale. Produktet viser at plastavfall som oppstår i Østfold kan foredles og gjenbrukes i Østfold. Det er et viktig steg i en lang prosess som er nødvendig for at norsk plastindustri skal kunne få høyverdige resirkulerte plastmaterialer basert på norsk plastavfall, sier daglig leder Markus Antoni Arntzen i Re-Turn AS. Fremtidige muligheter for plastgjenvinning i Østfold Dette markerer bare det første konkrete resultatet, og arbeidet med å utvikle flere produkter og applikasjoner fortsetter. Prosjektet gjennomføres i regi av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, og målet er å etablere en sirkulær verdikjede for plastgjenvinning i Østfold.

Aktører som Borg Plast-Net, Re-Turn, NP&PT, BEFORM, BEWI og Rotostøp spiller en viktig rolle i utviklingen av nye produkter laget av norsk resirkulert plast.

44

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

«Vi tenker så kortsiktig i Norge at vi sender all plasten ut av landet.»

I Østfold-regionen har tidligere prosjekter banet vei for dette arbeidet slik at man har flere gode resultater å bygge videre på.

– Prosjektet bygger på en solid plattform av erfaringene og kompetansen vi har. Nå får vi også den nye kompetansen som vi trenger.

Både norsk plastindustri og brukere av plast vil få nytte av dette, sier Dietrichson.

Skaper sikre produkter Prosjektet skal lokalisere flere avfallsstrømmer, finne lønnsomme samarbeids- og logistikkløsninger og for disse, karakterisere egenskaper, kartlegge kvalitetsutfordringer og i et samarbeid mellom gjenvinningsbedrifter og plastbedrifter, reparere molekyler, fjerne lukt og optimalisere egenskaper slik at plastprodusentene ikke opplever produksjonsstans og reklamasjoner.

Stein Dietrichson, Nordic Polymer& Processing Technology ( NP&PT )

– Vi tenker så kortsiktig i Norge at vi sender all plasten ut av landet. Plasten er en ressurs og den kan omdannes til noe fornuftig, også her i Norge. Med stans i oljeutvinningen må vi alle bruke resirkulert plast snart, og da må vi kunne gjøre dette i Norge, sier Stein Dietrichson.

– Det skjer noe hver eneste dag ute i Europa med å forbedre plasten, men i Norge skjer det veldig lite. Vi mangler kvalitetssikring og en trygghet om at dette fungerer. Alle vet at det kommer en regulering som tvinger oss til å bruke resirkulert plast, sier han.

Målet er at plastbedriftene med trygghet kan anbefale og øke bruken av gjenvunnet plast til sine kunder.

– Samarbeidet på tvers av verdikjeden vil sikre at vi ikke utvikler produkter det ikke er etterspørsel av i markedet, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE, leder av prosjektet.

Utfordringer Det er flere utfordringer med å resirkulere plast, noe som gjør at bruken fortsatt er begrenset.

– Termo- og bruksstabilitet, uønsket lukt, forurensning av andre polymere og fremmedlegemer, tilgjengelighet/ leveringssikkerhet med mer, er problemer som må løses for å kunne øke gjenbruk av plast i Norge, sier Mathisen.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Mye av gjenvinnbar plast i Norge går til eksport eller direkte til forbrenning.

Forutsigbar tilgang og kvalitet, samt økt kompetanse er en forutsetning for at vi skal ta i bruk en økt andel gjenvunnet plast som erstatning for jomfruelig plast.

– Prosjektet skal styrke kompetansen på hvordan skape plastprodukter av høy kvalitet, basert på gjenvunnet plast. Vi må også utvikle markedet for resirkulerte råvarer, gjennom økt etterspørsel og økt kompetanse. Prosjektet skal skape «beste praksis» og gode caser som kan demonstrere prosessen for gjenbruk av materialer. I tillegg skal vi demonstrere metode for utvikling av en sirkulær verdikjede via samarbeid på tvers av sektorer, sier Natalia Mathisen.

Natalia Mathisen, NCCE

«Samarbeidet på tvers av verdikjeden vil sikre at vi ikke utvikler produkter det ikke er etterspørsel av i markedet.»

Marked Verdikjeden for plast vil se en dreining av nye arbeidsplasser over til «plastagenter», sortering, vasking, kvalitetstesting/lab. og dokumentasjon.

BORG PLAST-NET – 25 ÅR I PLASTINDUSTRIENS TJENESTE Borg Plast-Net (BPN) er et unikt nettverk innen norsk plastindustri og markerer i 2025 sitt 25-årsjubileum. Nettverket består i dag av over 20 medlemsbedrifter som samlet sysselsetter flere hundre personer og har en omsetning på over 1 milliard kroner.

Borg Plast-Net har sitt utgangspunkt i Østfold – et fylke med dype industrielle røtter og sterke tradisjoner innen plastproduksjon og materialteknologi. Medlemmene representerer høy kompetanse og leverer krevende produkter til en rekke ulike markeder, både nasjonalt og internasjonalt. Nettverket fungerer som et knutepunkt for samarbeid, innovasjon og næringsutvikling.

Borg Plast-Net er en aktiv deltaker i flere forsknings- og utviklingsprosjekter, ofte i samarbeid med andre industrielle og akademiske partnere. Nettverket har et særlig fokus på sirkulærøkonomi og gjenvinning, og flere av medlemmene er ledende innen resirkulering og bærekraftige løsninger.

Et viktig utviklingsløp var Arena-prosjektet «Plastinnovasjon Østfold» (2004–2008), som styrket nettverkets kompetanse og samarbeid. Siden den gang har BPN deltatt i en rekke regionale og nasjonale innovasjonsprosjekter.

Har du planer om å utvikle eller produsere plastprodukter? Ta kontakt med BPN:

I rapporten «Veien til sirkulær plast: En norsk, sirkulær plastøkonomi med lave klimagassutslipp» skriver Handelens miljøfond, Systemiq og Mepex: «De fleste jobbene innen sirkulærplastindustrien i dag, befinner seg utenfor Norge. En del av disse kan flyttes hjem. Arbeidsplasser flyttes fra bruk av jomfruelig plast til mer sirkulære roller, særlig innen materialgjenvinning.»

Dette vil kreve ny kunnskap og omskolering, som dette prosjektet adresserer.

– Plastprodusentene i prosjektet vil bevege seg over på mer miljøvennlige produkter og kapre flere kunder i Norden – når de kan levere produkter som andre ikke har kompetanse eller tilgang på, sier Natalia Mathisen og Stein Dietrichson.

Prosjektet er et samarbeid mellom NCCE og Borg Plast-Net. Det går over to år, 2024 og 2025, og er finansiert av Innovasjon Norge og Handelens miljøfond.

NORSK SENTER FOR SIRKULÆR ØKONOMI Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er en samarbeidsarena og pådriver for omstillingen til en sirkulær økonomi og det grønne skiftet.

NCCE hjelper virksomheter til å skape forretningsmulighetene gjennom en mer bærekraftig bruk av ressursene.

Senteret ble etablert i 2017 og hadde sitt utspring på Øra i Fredrikstad. I dag er NCCE en medlemsorganisasjon med nesten 100 medlemmer og samarbeidspartnere i Norge.

NCCE har hovedkontor i Fredrikstad.

NORDIC CIRULAR DESIGN PROGRAMME NCCE jobber med en rekke kompetansetiltak og er blant annet partner i Nordic Circular Design Programme, som er et unikt utviklingsprogram for sirkulær design og forretningsutvikling. I disse dager inviteres nye bedrifter inn i programmet med oppstart til høsten. Er dette interessant for din bedrift?

Mer info og påmelding her:

Vil dere være med på omstillingen til en sirkulær økonomi? Ta kontakt med NCCE.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

45

ANNONSE

Profesjonelle byggherrer skaper varige verdier – ikke bare bygg Hvordan utvikler vi prosjekter som tåler tidens tann, samtidig som de ivaretar miljø, mennesker og økonomi? For oss i Marstrand handler det om mer enn prosesser og kontrakter. Det handler om å bidra til at kundene våre kan ta trygge valg, lede prosjektene klokt og bygge varige verdier for fellesskapet.

I

en tid med stadig større krav til bærekraft og ressursbruk står byggherrer overfor et krevende ansvar. Mange prosjekter er større og mer komplekse enn noen gang, med ambisiøse miljømål, høye forventninger fra samfunnet – og stramme rammer for tid og kostnad. Dette stiller krav til profesjonell byggherrekompetanse. Det er rett og slett ikke tilstrekkelig å bygge slik man alltid har gjort.

Samspill som suksessfaktor Vår erfaring er tydelig: Prosjekter lykkes sjeldnere når byggherren står alene, eller når samspill blir en papirtiger i stedet for en praksis. De største gevinstene – både økonomiske og miljømessige – oppnås når byggherre, rådgivere, entreprenører og brukere jobber tett sammen fra de første beslutningene. Da kan vi velge løsninger som faktisk lar bærekraftsmål og budsjettrammer forenes, og skape et prosjekt som fungerer i drift i tiår framover.

Dette er særlig viktig fordi mange av valgene som avgjør klimaavtrykk, levetid og kostnader blir tatt tidlig – i konsept- og planfasen. Jo senere man får på plass helhetlig styring og tydelige premisser, jo dyrere og mindre bærekraftig blir prosjektet ofte.

Byggherrerollen i endring Profesjonelle byggherrer har en nøkkelrolle som premissgiver, beslutningstaker og pådriver. Å lede store prosjekter handler ikke lenger bare om å følge opp fremdrift og kontrakter, men om å integrere klima- og miljømål, risikoanalyser, interessenthåndtering og langsiktig verdiskaping i hver eneste beslutning.

46

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Ny lufthavn Bodø er et eksempel på et prosjekt der vi bidrar til varige verdier og samfunnsutvikling som balanserer hensyn til kostnad, klima og samfunnseffekt.

(Illustrasjon: HENT AS, Norconsult, LPO Arkitekter og Archus Arkitekter for Avinor)

Altfor ofte ser vi prosjekter der bærekraft og klimarobusthet blir diskutert som tillegg – eller hvor sosial bærekraft blir redusert til et avkrysningspunkt. Samtidig vet vi at bygg og anlegg har betydelige miljøkonsekvenser. Nettopp derfor må prosjektene våre tåle kritiske spørsmål: Hva slags samfunn skal dette prosjektet bidra til? Hvordan kan vi bygge mer med mindre ressursbruk? Hvordan sikrer vi at løsningene fungerer over tid?

Marstrands bidrag Vi i Marstrand hjelper byggherrer med å lede små, store og krevende prosjekter trygt i havn.

Vår rolle er å være en profesjonell og uavhengig partner – fra tidlige strategier og konseptvalg til ferdig realisert bygg eller infrastruktur.

Vi ser det som vår oppgave å koble sammen styring, ledelse og bærekraft i praksis. Det innebærer blant annet å: • • • • •

Utvikle tydelige planer og mål for både kostnad, klima og samfunnseffekt.

Etablere gode beslutningsgrunnlag, slik at investeringene treffer på første forsøk.

Sikre forutsigbar styring gjennom alle faser, også når kompleksiteten øker.

Bygge reelt samspill mellom oppdragsgiver, brukere og leverandører.

Være en aktiv pådriver for bærekraftige løsninger og materialvalg.

Slik bidrar vi til at investeringene gir mer enn kvadratmeter og tekniske løsninger. De gir bedre tjenester, lavere miljøbelastning og prosjekter som styrker samfunnsutviklingen.

For oss handler profesjonell byggherrekompetanse om nettopp dette: Å hjelpe kundene våre med å bygge varige verdier – for virksomheten, for menneskene som skal bruke byggene, og for samfunnet vi alle deler.

Marstrand er en spisset virksomhet bestående av tre selskaper – Marstrand AS, Marstrand Advokat og Baseline. Tjenesteområdene dekker utvikling, leveranser og salg av rådgivningstjenester innen virksomhetsutvikling, helhetlig prosjektledelse, eierstyring og porteføljestyring, kontrakt og anskaffelser, analyser, usikkerhetsstyring og advokattjenester.

Marstrand har blitt kåret til Gaselle-bedrift av DN i årene 2021, 2022, 2023, og 2024. Vi er etablert i Oslo, Trondheim, Bodø og Fredrikstad og er ca. 80 ansatte.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

ELEVER FIKK UTFORDRE TEKSTIL- OG MATAVFALLSKRISEN 400 ungdomsskoleelever har deltatt i innovasjonscamper for å finne nye løsninger på tekstil- og matavfallsutfordringer i Fredrikstad.

Magdalena Edvardsen fra Treasource underviser elever under innovasjonscamp ved Gressvik ungdomsskole våren 2025. (Foto: Fredrikstad kommune)

H

vordan får vi folk til å sortere matavfall riktig? Og hva gjør vi med ødelagte klær som ikke kan brukes igjen? Denne våren fikk ungdomsskoleelever i Fredrikstad prøve å løse ekte samfunnsutfordringer.

Samarbeid for en mer sirkulær by Gjennom fire innovasjonscamper jobbet elever fra ungdomsskolene ved Gudeberg, Vestbygda, Borge og Gressvik med utfordringer innen matavfall og tekstiler. Campene ble arrangert av Fredrikstad kommune i samarbeid med TREASoURcE og Ungt Entreprenørskap, og er finansiert av EU-prosjektet Treasource.

Elevene fikk først en kort innføring i sirkulær økonomi og hvordan avfall håndteres i Fredrikstad. Deretter fikk skolene tildelt hvert sitt oppdrag: På to av dem skulle elevene jobbe med tekstilutfordringer, og på de andre to med matavfall.

Cirka 400 ungdomsskoleelever deltok våren 2025.

Tema: Matavfall og tekstiler.

Elevene lagde løsninger og presenterte for jury.

Campene ble arrangert av Fredrikstad kommune, Treasource og Ungt Entreprenørskap.

Treasource er et EU-prosjekt (2022–2026) med 16 partnere fra 6 land.

Prosjektet handler om smartere bruk av plast, batterier og matavfall, samt å stimulere til sirkulære løsninger.

Virkelige utfordringer gir ekte engasjement Sortering av matavfall er fortsatt nytt i Fredrikstad, og mange kaster feil. Når det gjelder tekstiler, kom det i år nye krav om at også ødelagte klær må sorteres ut til gjenvinning. Kommunen har allerede etablert et tekstiltårn på Frevar i samarbeid med Kirkens Bymisjon, men dette er bare en start. Nå ønsket kommunen å høre hva ungdommene selv ville foreslå.

Elevene jobbet i grupper, diskuterte løsninger og laget presentasjoner. Til slutt fikk de pitche ideene sine for en jury med representanter fra kommunen, skolene og samarbeidspartnerne.

Gode forslag og stort engasjement – Ungdommene vi har møtt gjennom innovasjonscampene har vært engasjerte og lært mye om sirkulærøkonomi. De har kommet opp med gode løsninger for at vi skal kunne utnytte ressursene bedre i Fredrikstad kommune. Vi er imponerte over innsatsen de har lagt ned gjennom disse campene, sier Randi Folke-Olsen, kampanjeansvarlig i Fredrikstad kommune.

Folke-Olsen og Magdalena Edvardsen fra Treasource arrangerte campene sammen med John Einar Heidenberg og Kathrine Tallis fra Ungt Entreprenørskap.

«Sortering av matavfall er fortsatt nytt i Fredrikstad, og mange kaster feil.»

Innovasjonscampene er gjennomført som et engangstiltak, men forslagene elevene kom med blir tatt med videre. Erfaringene er viktige i arbeidet med å gjøre Fredrikstad til en mer sirkulær kommune – og i å involvere de unge i løsningen. I tillegg gir slike camper ungdommen verdifull kunnskap om sirkulærøkonomi, kildesortering og bærekraft.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

47

www.sirkulaerhovedstaden.no