Norsk Porsche nr. 4

NORSK PORSCHE

Bli med når publikum møter Taycan for første gang – svøpt i mystisk røyk og blått lys på Porschefestivalen.

Vi møter Petter Schjerven i en racingrigget Cayman på bane midt i en hektisk innspillingssesong av Top Gear.

Vi tok rundturen fra Ålesund til Norangsdalen, og mistet nesten pusten i det voldsomme landskapet. For 11 000 år siden fulgte en gruppe mennesker den hvite iskanten mot nord. Noen klarte ikke å slutte.

Vi kan ikke forutse fremtiden. Men vi kan garantere kvaliteten.

Bekymringsfri kjøreglede med Porsche Approved garanti.

Vi er trygge på kvaliteten på bilene våre. Derfor gir Porsche Approved garanti deg lignende dekning som nybilgarantien, og kan tegnes for biler opptil 15år/200.000km. Så lenge bilen har bestått en 111-punkts-sjekk, vil du kunne nyte maksimal kjøreglede og et bekymringsfritt bilhold.

Ta kontakt med ditt lokale Porsche Center for mer informasjon.

Norsk Porsche nr. 4

November 2019

Opplag: 15 000

Forsidefoto: Marius Beck Dahle

Ansvarlig utgiver

Autozentrum Sport

Ryenstubben 7 /10

0679 Oslo

Tlf: 22 64 49 11

Annonser, redaksjon og grafisk produksjon Griff kommunikasjon

Litteraturhuset

Storgata 11, 1607 Fredrikstad

Tlf: 69 31 21 21 redaksjonen@norskporsche.no

Redaktør

Are Bye / Griff kommunikasjon

Fagredaktør

Eric Røkeberg

Trykk

Norsk Porsche trykkes på Arctic Volume 240/130gr papir. Omslaget er overflatebehandlet med matt PP-folie.

Neste nummer

April 2020

Bidragsytere

Are Bye, Kristoffer Wittrup, Kimm Saatvedt / Hest Agentur, Eric Røkeberg, Kjell Jørgen Holbye, Tom-Egil Jensen / FMV Foto, Marius Beck Dahle, Audun Aagre, Lars Botten, Johan Wildhagen / Hest Agentur, Helga Johanne Størdal og Helge Skodvin.

Takk til

Ola Wiik, Ole Henrik Dyrseth, Christian Lauenborg / Rudskogen, Pauline Nærholm, Andrés Kløvstad / Gevir, Iris L / Team Models, Dennis Risvoll, Stig Tvergrov, Johnny Stensen / Porsche Center Tromsø, Espen Olsen / Porsche Center Son og DagØyvind Andersen / Porsche Center Son, Joar Tenfjord / Porsche Center Bergen, Jørgen Romestrand / Porsche Center Ålesund, Steinar Linkert og Chewy Schaal / Porsche Club Norge, Christer Lundem, Geir Kopperud, Lars Husby / PCN midt norge, Bjørnar Holmen / Discovery, Process Films.

Riktig kjørefølelse

Nå nærmer det seg leveranse av Porsche Taycan. Rett over nyttår vil de første norske kundene få oppleve den nye bilen som markerer en ny æra for Porsche. Dette er en ny Porsche slik nye Porsche-er skal være, nemlig en kjøreopplevelse På mange måter er det annerledes enn å kjøre en 911 eller en Panamera, uten girskift og uten motorlyd. Til gjengjeld leverer den en helt rå respons og akselerasjon, og med en kjørefølelse og balanse som er meget presis. Det er en Porsche – bare med elmotor. For oss som skal selge bilen er det morsomt å lese testene som bekrefter at motorjournalistene er enige. Det blir absolutt ingen nedtur å tre inn i nullutslippsalderen, det er bare å glede seg!

Vi skal selvfølgelig sørge for at Porsche-kulturen som du kan lese om i dette nummeret også videreføres. Vår felles jobb som Porsche-entusiaster er å tilrettelegge for gode kjøreopplevelser. God fornøyelse.

Med vennlig hilsen

Morten Scheel

Bilentusiast og leder av Porsche Norge morten.scheel@porsche.no

Innhold

6

Fargen: God som gull

Det er ikke gull alt som glimrer, men maskiningeniør Tormod Jensens gylne 928 S stråler i det minste om kapp med solen. Platinum Metallic er fargen han falt for.

10

På innsiden: Den som venter på noe godt Køen var lang, lokalet var dunkelt, og hedersgjesten var verdt ventetiden. Vi var med da Taycan ble vist frem for spente fans på Rudskogen for aller første gang.

«Dette er craftmanship. Se på detaljene her. Dette kan ikke feile. Det er så tysk fra A til Å»

18

Entusiasten: Familien, finansene og fasaden

Andreas Arnhoff er for de fleste kjent som eiendomsinvestor og Instagram-profil med dyr smak. En tur til London for 25 år siden fikk ham hektet på Porsche.

33

Modellen: Familiebilen 911 911 – tre tall som kan få bilentusiaster til å bli mo i knærne verden over. Familien har vokst seg større, og vi ser nærmere på arven fra generasjon til generasjon.

43

Profilen: Typisk Petter

Petter Schjerven bytter ut tweed og sixpence med hjelm og kjøredress Til våren blir han å se som programleder i Top Gear, og han gleder seg som en unge.

52

Teknikk: Mannen med gullørene

Morten Lindberg lytter ikke helt som oss andre. Lydteknikeren og Grammy-grossisten tok plass i en Panamera for å sjekke hvordan Burmester-anlegget egentlig lyder.

58

Kjøreopplevelser:

Kjøreglede i mektige omgivelser

Sunnmørske alper, en Lava Orange Cayman GTS, og en rute gjennom noe av Norges vakreste natur. Bli med på en rundtur som tok pusten fra oss.

70

Porsche-portrettet: Bilfotografen

Lars Botten har kombinert biler, mote og kunst i sine bilder gjennom mange år. Da han så en 911 i et tåkehav var det duket for et nytt bilde til ære for våre lesere.

79

Naturopplevelser: Hvit Lykke

For noen er snø ren lidenskap, og skikjøring i urørt natur er som en livslang jakt på det perfekte øyeblikket. Vi foreviget det. Bli med på en topptur av de helt sjeldne.

Vi anbefaler: Nytt på nytt

Mang en Porsche-fan har tatt steg for steg mot bildrømmen ved å lese i blader og brosjyrer. Nå har et enormt utvalg originallitteratur blitt trykket opp på nytt.

Kjørestil: Ville matchet bilen til garderoben Andreas Feet ville gjerne ha skreddersydd en Porsche som matchet antrekket til føreren. Ikke en søm er tilfeldig når det skal gjøres skikkelig, men det koster å være kar.

«…om du først har snust på bespoke, er det ingen vei tilbake»

TEKST: ARE BYE

FOTO: KRISTOFFER WITTRUP

STED: RANHEIM, TRØNDELAG

God som gull

I åkerlandskap og høstlig fargespill

skinner en 1984-modell 928 S om kapp med solen. Platinum Metallic heter den gylne fargen som

Tormod Jensen falt for.

Den skulle egentlig pensjonere selveste 911 da den ble lansert i 1977, men slik gikk det ikke. 928 imponerte allikevel både førere, journalister og bransjen som ny, og står i dag igjen som en GT langt forut for sin tid. I 1978 ble den som første sportsbil noensinne kåret til «Årets bil i Europa», og både teknisk og designmessig var den noe for seg selv. Med stor vannavkjølt V8, transaksel, girkasse bak og bakhjulsdrift var dette langt fra luftavkjølt boxermotor. Den mest brukte «kritikken» av den nye bilen var at 928 var så til de grader gjennomført at den nesten ble for lettkjørt. Det er ikke Tormod Jensen enig i. Han synes bilen sparker godt fra seg fremdeles, og han har også manuelt gir på sin S – noe bare 1 av 5 valgte om man ser på de totale salgstallene for 928 gjennom 18 år. Østfoldingen har gjort trønder av seg, og hans 928 settes møysommelig tilbake til original stand, skrue for skrue.

Går i champagne – Jeg er glad i biler, og jeg har en tendens til å gå etter ting som ikke er helt mainstream. Noe som gjerne er vanskelig å skru på selv, og så må det ha manuell. Jeg hentet denne fra Gøteborg i 2013, og det var et rullende oppussingsobjekt, sier Jensen og ler.

Fargen heter L655/ LM8U Porsche Platinum Metallic, og ser ut som en blanding av lys brun og gull. Særlig i lav sol kommer metallic til sin rett, og den dype gløden i fargen gjør seg godt på formfulle 928.

– Det er så vidt jeg vet minst en bil til med denne fargen i Norge. Brunt er okay, synes jeg. Helt «innafor» på en bil fra denne perioden, og ikke like «vanvittig» som en del av de helhvite og røde som for mange er typisk 80-tallet. Det er også et tofarget interiør som går i champagne og en mørk brunfarge på stoff og skinn. Jeg synes det er pent, sier Jensen som selvfølgelig kjører i kledelig mørkebrun skinnjakke for å matche bil og interiør.

Prøvde seg på bane

Han er utdannet maskiningeniør, og på få år har Jensen byttet registerrem, kamhjul, klutsj, lager og flere foringer. Hjullager bak har blitt erstattet med nytt.

– Oksidering på elanlegget er veldig vanlig. Jeg har også renset brytere og instrumenter. Enkle ting. Bilen er i kjørbar stand, og hadde null feil på EU-kontroll nå sist, sier Jensen før han røper at bilen også har fått luftet seg på banen Arctic Circle Raceway i Mo i Rana.

– Jeg har hatt den på ACR. Det ble full bremserenovering før den tid. Det må til før man skal på bane. Moro var det, men bilen min er litt for gammel til å brukes på bane, har jeg erfart. Da måtte jeg gjort en del endringer. Jeg vil heller få den tilbake til god, original stand. Og bruke den, sier han.

Smiler bak rattet

For Jensen er det selvsagt å ta ting i «riktig» rekkefølge med det tekniske først og det kosmetiske til slutt. Flere foringer og tannstag står for tur.

– Det er en ordentlig bil, med gode løsninger. Det er tidens tann som tærer, både på interiør og annet, sier Jensen, som har tilgang til løftebukk på jobb. Det gjør vedlikeholdet enklere. At 928 er tysk finesse og ingeniørkunst, kan han skrive under på.

– Jeg kommer fra Østfold og var innom Autotuning i Råde og ble «smittet» av Porsche-basillen som ung gutt. Under utdanning ved NTNU fikk jeg besøke Weissach, Porsches utviklingssenter, og da var det gjort, sier han.

928S, eller S2 som bilen ble kalt i England, ble produsert fra 1984 til 1986, og i Jensens utgave står det en V8 på 4,7 liter og 306 hestekrefter (310 PS). Det var heftig i 1984, og frem til 1987 ble 928 levert med flere hestekrefter i Europa enn i USA.

– Jeg smiler når jeg kjører denne bilen. Men den kjører seg selv ikke. Man må følge med, og det blir ikke avslapning i den forstand, selv om den er behagelig. Den har trøkk i seg, og det er en sportsmotor med 16 ventiler. Det er en turtallsmotor, så det skjer lite på lavt turtall. Det blir noe annet når turtallet er mellom 4000 og 6000, men jeg vet ikke hvor mange av de 310 hestene som fremdeles finnes under panseret, sier han og humrer.

Foredrag og julebord

Den stolte eieren mener 928 er en veldig forseggjort bil, som var veldig tidlig ute med mye til å være produsert på 80-tallet. Selvregulerende klimaanlegg, sentrallås og mye annet ekstrautstyr er på lista. ABS-bremser og innsprøytning kan det også skiltes med, men lambda-sonde hadde ikke kommet ennå.

– Jeg har blitt litt eldre, passert 40 år, og da heller det mot litt mer comfort. Det er manuelt gir, da. Der går grensa når det kommer til comfort kontra sportslighet. Før var det lavt, stivt og raskt som gjaldt. Nå er det fint med en bil for søndagsturer, og jeg bruker den en del til Cars & Coffee, som vi har her i Trondheim. Det er veldig artig, sier han.

Det har også blitt noen fotballturer med Porsche sammen med de to sønnene, og det er stas – selv

VEIEN ER

MÅLET

Tormod Jensen synes det er moro at bilen hans blir litt bedre for hvert år.

om de to ungguttene ikke er spesielt opptatt av bil. – Jeg er aktivt med i Porsche-klubben her, og vi har møte den første onsdagen i måneden. Det holdes både foredrag og julebord, og ACR har det også blitt. Det er et kjempefint miljø der folk tar vare på bilene sine, uansett årsmodell og type, forteller han.

God investering

Litt av sjarmen med bilhobby er for mange å utbedre på detaljnivå. Selv for en ingeniør ligger det litt mestringsfølelse i å få noe originalt og ødelagt til å fungere igjen.

–Denne her skal jeg bryne meg på i mange år, og det er artig å reparere detaljer på bilen. Nå sist renoverte jeg tankmåleren. Det er flottørprinsipp på den, men det var oksidert messing i måleren, og dårlig kontakt.

Jeg måtte jobbe litt for å få god forbindelse, men nå funker den, sier Jensen fornøyd.

Han sikler ikke på noen annen type Porsche heller, da blir det heller å se etter ytterligere en 928. At bilen har steget i verdi mens han har eid den, er også gledelig.

– Den er ikke til salgs, nei. Dette er nok en bedre investering enn å ha pengene i banken. Mye artigere er det også, sier han med et smil.

Porsche Club Norge

– en landsomfattende klubb for alle som har interesse for Porsche og kjøretøy som bærer navnet Porsche.

PCN, som ble stiftet allerede i 1980, er en aktiv klubb med over 2500 medlemmer. Klubben har en rekke gode tilbud til alle sine medlemmer. Mer informasjon om klubben og dens aktiviteter finner du på vår hjemmeside: porsche-club-norge.no

Jo Klasbu Geir Srisoi, Erik Nordby Jørn Molteberg, Erik Lindh FOTO

TEKST: ARE BYE

FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR

STED: PORSCHE FESTIVAL 2019, RUDSKOGEN, ØSTFOLD.

Den som venter på noe godt...

«She wore blue velvet», heter det i sangen. Vi møter Taycan for første gang – svøpt i mystisk røyk og blått lys.

Sjelden har det vært mer forventninger knyttet til en ny Porsche i Norge. Porsche Festival på Rudskogen er et høydepunkt for Porsche-fans her til lands, men i år er det verken classic racing, kjendisracing, 992 eller entusiastbiler av ulike slag som engasjerer mest. I år handler først og fremst om Taycan. Porsches første helelektriske sportsbil skal endelige vises frem, og køene utenfor pitboksene vitner om at dette er stort. Det koker på depotområdet, og lyden og lukten av racing skaper en perfekt ramme for det som nå skal skje.

De som står her er over snittet interessert, og de med hvitt bånd rundt håndleddet er aller mest spente. De er reservasjonsholdere og nå er de sekunder fra å få se Taycan for aller første gang. Stemningen minner mest om den du finner i køen inn til en populær nattklubb. Folk småprater og ler i køene mens store, velkledde dørvakter med spiralledning og propp i øret sender små, spente grupper inn i mørket. For mørkt er det der inne, og vi blir med en liten gruppe inn. Døren glir igjen bak oss, men Taycan er ikke å se. Det står riktignok en annen bil her, en nett, liten Formel-E baneracer som i dag får mindre oppmerksomhet enn den normalt ville ha fått. Kø nummer to går fra utgangsdøren og inn langs en romdeler av en fløyelsvegg som ligner mest på et sceneteppe. Her står vi to i bredden, og en ny vakt regulerer hvem som får runde svingen, og entre det aller helligste.

Ukjent for ektefellen

«At last. Now that you´re with me», synger en melankolsk stemme på beste Etta James-vis. Det er en mystisk stemning og en følelse av eksklusivitet over det vi er en del av. Vaktdamen smiler og teller

til 5. De slippes inn, og det betyr at vi er i neste gruppe. Sammen med oss står Alf Opheim. Han har tatt turen fra Voss og har også hvitt bånd å vise til.  – Jeg har en Panamera Turbo S. Fruen vet ikke noe om dette her, sier han med et glis.

Vi strekker nakken for å titte rundt forhenget, men røyk og blått lys hindrer sikten. Opheim smører seg med tålmodighet.

– Daily driver

Det er ikke så enkelt å få ivrige Porsche-fans ut av visningslokalet igjen når de først har kommet inn, men for å unngå kaos der inne sluses gruppene inn og ut etter seks-sju minutter. Nå er det vår tur. Opheim går inn i rommet og registrerer flere blå spotter som gjør at fargen på bilen er vanskelig å ta ut. Den viser seg å være blå den også, og Opheim begynner sin observerende runde rundt Taycan. Han setter seg på huk, kjenner på dører, skjermer og lar hånden følge taklinjen bakover til hekken. Så setter han seg inn. Den samme håndbevegelsen går over dashbordet, rattet studeres, midtkonsollen berøres, og det tas øyemål av plassen i baksetet. Rundt ham kryr det av folk. Flere enn det som egentlig skulle vært der. De svarte veggene sluker lys, og skyggene fra folk danser over panser og tak. Kun de karakteristiske lyktene til nye Taycan lyser opp deler av rommet.

– Førsteinntrykket er godt. Det er en veldig pen bil, og den har god plass. Den vil også funke som en daily driver. Jeg har også en 911 SC fra 1980. At Porsche nå satser elektrisk, er 100% riktig. De må henge med, og gjerne gå foran. Det er noe gammelmodig over å bare ville ha bensinbiler, sier Opheim.

TENKEBOKSEN

Det var trangt om saligheten da fansen endelig fikk audiens.

Begeistring går i arv

Knut Selås fra Børsa og Lars Eftang fra Oslo har tatt plass foran bilen, og studerer vinkler og former i detalj.

–  Det er jo sjølveste sakristiet, dette her. Vi blir nødt til å kjøpe nå, sier Selås med et smil. Eftang synes bilen er flott, men ganske dyr.

Ved ladeporten står ni år gamle Alfred Vold fra Jæren og lar seg begeistre. Med et trykk forsvinner luken, og åpningen åpenbarer seg. Han prøver igjen og igjen. Pappa Gisle følger med fra avstand, og han er minst like fascinert som yngstesønnen.

– Den er tøffere enn jeg trodde. Soul Electrified står det på veggen der. Det stemmer. Det er en Porsche, ingen tvil om det, sier Vold.

Godt håndverk

Han har reservert bil, og han har fulgt med møysommelig på nettet. Det han ser i levende live overgår faktisk forventningene.

– Jeg synes Porsche er så tro mot konseptet her. Det er uhyggelig nært det de viste opprinnelig. Den ser enda bedre ut i virkeligheten enn på bildene, den har mer plass og jeg vil si den er nær perfekt. Jeg liker lyktene også, sier han. Basert på hva han har sett og lest så langt, er også prislappen til å leve med, mener han.

– Jeg synes det er en fornuftig pris, alt tatt i betraktning, sier han i det Alfred og storebror Gabriel på 14 år kommer fra siste befaringsrunde.

– Jeg er ingeniør selv, og jeg liker så godt håndverket her. Si hva du vil om andre helelektriske biler, men det er ikke denne kvaliteten. Dette er craftmanship. Se på detaljene her. Dette kan ikke feile. Det er så tysk fra A til Å, sier Gisle Vold.

«Dette er craftmanship. Se på detaljene her. Dette kan ikke feile. Det er så tysk

Klar for å øvelseskjøre

Han gleder seg til å få en helt egen Taycan, og han tror bilen vil gi ham det han er ute etter.

– De snakker om rekkevidde, men med mitt kjøremønster er dette mer enn nok. Rekkevidde er ikke en faktor i den forstand, og det er mer enn respektabel performance. De har bygd en sportsbil som kan kjøres som en Porsche skal kjøres. Jeg er en enkel kar fra Jæren, men denne vil jeg ha. Porsche har klart å beholde arven og sjelen. Det var deilig å få en god opplevelse av dette etter to år på venteliste, sier Vold

– Er dere enige i at en slik bil hadde vært noe, gutter? Alfred og Gabriel nikker samstemt.

Gabriel titter på bilen, smiler lurt og nikker igjen.  – De er godt oppdratt, ser du, sier pappa Gisle og ler.

– Den blir ikke grønn

Det er ikke til å komme bort fra at det dunkle showrommet er ganske så mannsdominert. Men så får vi øye på dem som egentlig bestemmer. Torill Rhode, Merete Meidal og Amanda Rohde står på rekke og rad, og de liker det de ser på.

– Det er en veldig kul bil. Vi liker Porsche, og vi står bak dette. Det er mannen min som sitter der, sier Torill. En bekreftende tommel dukker opp fra førersetet inne i Taycan. Mer har ikke mannen i huset tid til. Her skal hvert sekund i bilen utnyttes og dokumenteres.

– Han har støtte. Jeg synes den grønne er finest, men dattera mi har satt ned foten der. Så grønn blir det ikke, ler Torill.

Amanda Rohde bekrefter umiddelbart.

– Det blir ikke grønn, nei. Svart eller grå er finest. Men Taycan blir det, smiler hun.

Porschefølelse

En ny gruppe er på vei inn, og Alf Opheim har sett akkurat nok for denne gang. Han står og oppsummerer med en annen entusiast, og begge virker tilfredse etter første møte med Taycan.

– Den ser større ut enn 911, men mindre enn en Panamera. Det er et fantastisk kvalitetsnivå, sier Opheim til Norsk Porsche.

Han er mer opptatt av 911 enn de fleste, kan han fortelle, og med et smil røper han at telefonnummeret hans er 911 XX 911. Til tross for 911-fascinasjonen blir han stadig mer begeistret for Taycan, innrømmer han samtidig.

– Den gir et meget solid, bra inntrykk. Det er Porsche-følelse, og den trekker kanskje litt i retning av Turismo. Fronten er et nytt særtrekk. Dramatisk, men jeg liker det. Den er i støtet, kan du si, sier Opheim, og humrer av sitt eget ordspill.

Kjenner G-kreftene

Vi sier takk for nå til både Opheim og Taycan, og trekker ut i solen. Overgangen fra mørke til lys blir nesten ubehagelig, og på utsiden står folk i en kø som er blitt enda lengre siden vi stod her sist.

– Har dere bilder av den? Hvilken farge har den? Får man sitte i den? Er det flere biler?

Spørsmålene kommer tett som hagl.  En av dem som har vært inne og tittet allerede er Joakim Haraldsen. 26-åringen er nok ikke så godt kjent for flertallet av køens medlemmer, men for et yngre publikum er youtuberen og gameren best kjent som Noobwork. Tusenvis følger ham, og ser opp til ham, etter gode resultater i E-sport.

– Jeg står på ventelista, ja. Jeg venter også på svar fra Porsche, for jeg ønsker egentlig en helt egen farge på min. Det håper jeg vi får til. Med Porsche er alt mulig, sier Haraldsen. Han mener bilen, med all dens teknologi, allikevel vil sette høye krav til føreren.

– Det er en unik bil. At lyden av motoren er annerledes er én ting, men man kjenner jo G-kreftene allikevel. Dekk som skriker, og enda bedre rundetider på bane. Det vil kreve enda mer av sjåføren. En elbil som er en sportsbil. Denne må jeg bare ha, sier Haraldsen.

«Det er Porschefølelse, og den trekker kanskje litt i retning av Turismo.»

ALPINE EAGLE

With its pure and sophisticated lines, Alpine Eagle offers a contemporary reinterpretation of one of our iconic creations. Its 41 mm case houses an automatic, chronometer-certified movement, the Chopard 01.01-C. Forged in Lucent Steel A223, an exclusive ultra-resistant metal resulting from four years of research and development, this exceptional timepiece, proudly developed and handcrafted by our artisans, showcases the full range of watchmaking skills cultivated within our Manufacture.

Familien,  finansene  og fasaden

På Instagram fremstår han som eiendoms-konge med dyre biler, fete klokker og fine dresser. Men tre selskaper og pre-mature tvillinger krevde for mye. Andreas Arnhoff (30) gikk på en smell.

Torvet på Aker Brygge er nesten folketomt denne litt forblåste morgenen, og kun en og annen dresskledd forretningsmann med stereotyp sveis, koffert og målbevisst gange drister seg ut. På den lille broen på Bryggegangen står Andreas Arnhoff og snakker med en som plukker søppel. I motlyset ruver silhuetten på 197 centimeter. Han smiler og strekker ut en lang arm.

– Dette blir moro. Jeg har satt av hele dagen. Hva jeg har lyst til å gjøre? Vi winger det, sier Arnhoff og ler. Hans tilsynelatende bekymringsløse innstilling til livet gjør seg gjeldende umiddelbart, og han forklarer raskt og uoppfordret bakgrunnen for den.

– For snart et år siden bodde vi på Ullevaal i to måneder, kona mi Sølvi Marie og jeg, med våre premature tvillinger. Det var en unik tid. Åtte timer med en baby på brystet hver dag. Det setter ting i perspektiv. Det skal mye til for å stanse oss nå, når det gikk bra. Alt er vel med ungene. De sover fra 19.00 til 07.00, og er helt herlige, sier Arnhoff.

Under jorden

Vi bestemmer oss for å avlegge tvillingene et besøk etter at de har sovet en lur, men først går vi under jorden. Bokstavelig talt. I en parkeringskjeller like under føttene våre har Arnhoff deler av samlingen stående. Blant mer dagligdagse bruksbiler har han okkupert en sving der hans Porsche 996, Porsche 993, Porsche 964 og Bentley Betayga står side om side.

– Jeg har eid 17 Porscher. Mest 911, men også 5-6 Cayenner, sier han.

– Alle biler jeg eier er til salgs. Alltid. Unntatt den, sier han og peker på en 1995-modell 993. En nydelig bil, selvfølgelig, men ikke en bil som umiddelbart skiller seg ut når man tar en titt på Arnhoffs bil-CV. Han har over 30 luksusbiler på samvittigheten, men kun én av dem har fått en plass i hjertet hans – og på venstre biceps.

– Jeg dealet på denne 993en i et halvt år. Den ha vært drømmen min siden jeg var i London som 5-6åring, og fikk min første selvvalgte lekebil – det var sikkert på Harrods. Det har tatt meg 25 år å kjøpe den. Man blir vant til og lei av alt, og jeg har vært livredd for at den ikke skulle leve opp til forventningene, sier Arnhoff og tar plass i førerstolen. De lange bena får overraskende god plass, og han subber ikke i taket. Men baksetet er nå kun til pynt.

– Det gir meg så mye å kjøre denne. Jeg har eid det meste innen bil, og er ferdig med 0 til 100-jaget. De sjukeste bilene jeg har eid har aldri gitt meg samme glede som denne. Det er en helt spesiell følelse. Det lukter olje og bensin, det blir varmt i bilen når den brukes aktivt, og det er den gamle Porsche-skinnlukta. Nydelig, sier Arnhoff og trekker inn godlukt i neseborene.

Liker ikke manuelt gir

Fotograf Kimm tar bilder på kne mot det som er Arnhoffs foretrukne Insta-bakgrunn. Vi diskuterer bilforum på nettet, og da særlig entusiastforumene for Porsche.

– Ola Nordmann skal ha svart på svart. Se på Panamera og Cayenne. Jeg hadde en svart Bentley med rødt skinn for noen år siden. Den var nesten umulig å få solgt selv om den var lekker. Det er så hauset opp det at man må ha den og den fargen. Man får handle det man selv vil ha. Det er jo helt vilt inne på forumene på nettet, sier han og rister på hodet.

– Alle har en mening om hva som er riktig og feil, og man får høre det så sjukt om man ikke velger det alle andre synes man bør velge. Nå har jeg kjøpt en norsksolgt 2005 996 Turbo S cab. En bil mange har meninger om, med lyktene og det hele. Jeg synes den er rå, konstaterer han. Så hiver han ut en skikkelig brannfakkel.

– Jeg er ikke en manuell-mann. Tiptronic er den nye vinen. Jeg kjører manuell på Tiptronic-en. Nå kommer det til å eksplodere i forumene, sier Arnhoff og ler så det gjaller i veggene.

– Skal man kjøre manuell i Oslo hele tiden, må man jo være marinesoldat med den klutsjen som disse bilene har. Jeg liker automat, sier han uten å nøle.  Han lener seg mot 993en, og røper at han fremdeles snur seg etter bilen hver gang han parkerer den et sted.

Ikke garasjedronninger

– Jeg er kjent for å blacke ut alle bilene mine med folie, men 993-en skal jeg ikke røre. Det er min holy grail. Jeg tar bilder av den hele tiden. Polar Silver heter fargen, og det er litt blått i den. Det er en C2 med aero kit. Lysegrått skinn, sier han med beundring i blikket.

Fotografen vandrer hvileløst rundt på jakt etter motiver, og han bemerker noe overrasket at Bentleyen har sølesprut på både skjermer og fremdører.  – Det er ikke garasjedronninger de bilene jeg har. De blir brukt. De er møkkete når de har vært på tur, sier Arnhoff.

Han forteller at han godt kan huske følelsen av å se fine biler på gaten som ung gutt. Han prøver å være raus når noen vil sitte på, eller hvis noen vil ta bilder.

– Små barn har drømmer, da gir det meg mye å hjelpe til litt. Som Magnus Walker sier: «Everybody speaks Porsche».

Hvordan 30-åringen fra Lørenskog ble så hektet på bil, er vanskelig å slå fast. En forklaring kan være at mor er fra Finnskogen, og at rallyløypa der går gjennom tomta til bestefar. Far skal ikke ha skylden, det er i alle fall sikkert.

– Fattern er ikke bilinteressert. Muttern kjøpte bil til ham. Det gikk i Subaru og Mitsubishi, humrer Arnhoff.

HELLIG

«…men 993-en skal jeg ikke røre. Det er min holy grail.»

Ikke arva en krone

«Fattern», gründer Rune Arnhoff, gjorde det svært godt med importselskapet Relekta som han startet i 1977 og solgte med solid gevinst i 2015. Han har fremdeles en rekke roller i norsk næringsliv, og har blant annet investert i eiendom. Men der Andreas samler på bil og klokker, har far Rune Nordens største bibelsamling. Den kan for øvrig ses på Nordisk bibelmuseum i Oslo – som ble til etter initiativ fra Arnhoff senior i fjor.

– Faren min er en veldig dyktig forretningsmann som har gjort det bra. Folk tror jeg har arvet eller fått alle pengene mine. Jeg har ikke fått en krone. Fattern jobbet hardt i over 40 år. Det er helt ulogisk at jeg da skal få alt, men folk liker korte og enkle konklusjoner, sier Arnhoff som sitter i styret i eiendomsselskapet Norwegian Ground AS der hans far er styreleder. At han for de fleste er kjent for å ta bilder av sin egen hverdag, handler også litt om dette.

– Bilder av arbeidsdagen min handler nok ubevisst også om å underbygge at jeg jobber hardt. Jeg har ikke 100 millioner på bok, jeg har lån på bilen min. Nå bygger vi hus, da må vi prioritere det, og da måtte jeg selge flere biler. Alt jeg eier er til salgs. Alltid. Jeg kommer ikke fra Holmenkollen, og får ikke penger av pappa, sier Arnhoff alvorlig.

– Fattern har for øvrig gitt opp å snakke meg til fornuft når det kommer til bil. Jeg kjørte ham et sted i en 997 en dag, og senere på dagen hentet jeg ham i en Bentley Continental. Han merket ikke forskjell. Skjønner´u, sier Arnhoff og skratter høyt.

94 000 følgere

Han mener det er mindre jantelov i Norge nå enn en før.

– Panamera og Cayenne er jo blitt Frogners Passat. 911 er Frogner-Golf. Jeg overdriver nå, men det har nok mye med sosiale medier å gjøre. Alt har forandret seg. 60-åringer er ikke gamle i dag. Mange av de gutta i den alderen er mer dapper og freshere enn meg. Vi er mer kravstore enn før, verden har blitt mindre, og vi lar oss inspirere – om det er fra Miami eller Thailand, sier Arnhoff.

Gjennom Instagram har han fått et internasjonalt publikum, 94 000 følger ham. Det er ikke på grunn av eiendom at Aston Martin sender ham til Nürburgring for å filme og kjøre for dem.

– Jeg kunne levd av Instagram, men man vet aldri hvor lenge man er relevant. Ingen kan ta fra meg den tomta på Nordstrand, tenker jeg. Insta-polerte kontoer har blowa up, og mange har blitt proffe. Upolerte kontoer og «behind the scenes» tror jeg får større appell fremover, og jeg også prøver å dele mer privat og úpolert` nå, forklarer han.  Hans målgruppe på Instagram er menn. Det i seg selv er litt uvanlig.

– Flere high end-merker bruker penger på meg, men det skal virke organisk og ikke kjøpt. Jeg sier nei til 90 prosent av tilbudene jeg får. Da føler du deg helt diva. Det er ikke gøy, men så ringer de store merkene, og da er det verdt det å ikke ha solgt seg billig. Jeg har ivaretatt brandet mitt på en god måte, sier han.

Han tenkte aldri at han skulle tjene penger på Instagram. Han hadde bilinteresse, og noen kule biler – og ville dele dette med andre.

– Jeg har hatt mapper med bilbilder på dataen i 20 år. Jeg søkte rundt på Kvasir, og laget meg mapper med alle mulige biler, røper han.

Instagram: @arnhoff

Blir fort stemplet

Arnhoff fyrer i gang sin 993 og ratter ut av parkeringshuset med en imponerende rutine. Det nøles ikke verken i hårnålssvinger eller ut av bommer, og et par byks og et bunndrag senere er vi på vei til en kafé i Karenslyst Allé der han ofte er innom. At hans Insta-image kan bli for mye for enkelte, har han ingen problemer med å forstå, men han stusser over en del av kritikken han hører allikevel.

– Kanalen min kan nok virke skrytete. Da blir man fort stemplet, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg vet hva som selger. Følgerne mine vil ha dette. Folk vil se kule ting, de vil drømme. Dette er ikke en nyrik lottomillionær-greie. Men jeg får kritikk, og det er folk som ikke liker meg. Det bryr jeg meg ikke om, for de som kjenner meg, kjenner meg og vet hvordan jeg er. Det er en del misunnelse ute og går. I Norge har vi ingen kultur for å heie på hverandre, mener Arnhoff.

Med kaffekoppen plassert på medbragt vinge får han overraskende lite oppmerksomhet der han sitter med sin wrap, sin mobil og sin over snittet kostbare klokke.

– Jeg har heller pengene på armen enn i banken. Men alle klokkene mine er til salgs. Drømmen er en Patek 5980. Det er klokke til minst en million kroner nå. Jeg fikk en gang tilbud om å kjøpe en for 280 000 kr, uten å slå til. Dealen er viktigere enn bilen – og klokka. Jeg taper sjelden på kjøpene mine, om det er biler eller noe annet. Den nye 992 er unntaket. Den taper jeg på, siden jeg kjøper den ny. Visse klokker har jo steget helt crazy. Jeg har en klokke til 200 000 kroner på armen min nå. Det har jeg råd til, og da synes jeg det er greit, sier han.

OG PRAKT

I den nyrenoverte leiligheten i 40-millionersklassen har Arnhoff selv stått for mye av designet.

POMP

Falt for Mission E

Siden 2015 har han stått på liste for å få en Taycan. Han falt pladask for Mission E-konseptet, og har fulgt utviklingen av Taycan svært nøye.

– Jeg er positivt overrasket over Taycan. Jeg var redd det skulle bli el-Panamera. Nå ser det ut som lillebroren til Panamera, men med et eget uttrykk. Jeg har bestilt hvit, mest mulig lik Mission E. Skal man først bruke så mye penger på bil, må det tas hensyn til å få solgt den igjen også, men mange av fargene er veldig fine, sier Arnhoff, og går litt bort fra sin tidligere påstand om at man skal velge den bilen man selv vil ha. Så kommer forklaringen lynraskt:

– Jeg er ikke glad i elbil egentlig. Jeg kaller det for elkjøretøy. Men 100 år med Porsche-tradisjoner inn i en elbil blir uansett noe annet enn Tesla som har begynt å lage biler fra scratch relativt nylig. Jeg gleder meg, sier han.

Arnhoff er glad i fart, men han foretrekker å sitte på med folk som virkelig kan kjøre bil hvis det skal kjøres på bane.

– Det er moro. Selv tar jeg bare ut 30-40% av potensialet når jeg kjører på bane. Kjører du med en som kan det, blir opplevelsen større, sier han.

Et av målene hans er å eie en bil fra hver 911-generasjon. Med automat. Om alle får plass i hans nye garasje, skal være usagt, men den blir uansett noe for seg selv.

– Vi bygger hus på Lørenskog. Det er der jeg er fra, og der vil jeg at ungene mine skal vokse opp. Det er en fin tomt, og vi får veldig mye mer for pengene der enn i Oslo. Der blir det en skikkelig mancave, med port og gjerder rundt hele tomta, med stor underjordisk garasje på 160 kvadratmeter med glassvegger inn til hjemmekinoen. Det er ferdig om halvannet år, i beste fall, sier han og kaster kaffekoppen i søppeldunken.

Hands on Arnhoff nøyer seg med å bytte pærer og filtre på bilene sine, og motorene skrur han ikke på selv. Men når det kommer til eiendom har han en finger med i spillet på det aller meste.

– Jeg er et eiendomsmenneske. Jeg kan ikke aksjer, og mye av det jeg gjør, er selvlært. Jeg har

en solid partner i Ole Andreassen. Vi bruker en del av bunnlinja på at det vi utvikler skal være fett, og slik at jeg kan vise sønnen min noe kult som vi har utviklet når 10 år har gått. Jeg designer mye selv, både leiligheter, løsninger og bygg. Jeg forsøker å ta valg som skaper et harmonisk hjem. Pinterest og Instagram er inspirasjonkilder til mye i den forstand også. Vi bruker også interiørarkitekter så det ikke blir helt gutta-stemning med see through glass inn til garasjen hver gang, sier han og humrer.

Han tilbyr en omvisning i en leilighet der han har vært med på å forme hver minste detalj, og vi slår til. Veien er kort til dollarstrøket der vi finner adressen Thomas Heftyes gate, men på veien dit åpner Arnhoff seg om helt andre ting enn materialistiske goder.

– Det å få barn er et veldig ansvar. Et kjærlig ansvar, og til tider veldig frustrerende. Man får etter hvert stor respekt for foreldrene sine, sier han ærlig.

Fryktet hjerteinfarkt

Han kommer tilbake til perioden på Ullevaal med Jax og Johanna, og forteller åpent om hva det gjorde med ham som nybakt pappa og menneske.

– Jeg fikk et stressanfall, sier han.

– Vi fikk to timer sammenhengende søvn i uke etter uke. Jeg skulle drive tre selskaper, og hjelpe til med å passe på to små premature tvillinger. Kroppen sa fra. Jeg trodde jeg fikk hjerteinfarkt. Jeg mistet følelsen i armer og bein. Jeg var ikke lei meg eller trist, men kroppen var kjørt. Helt tom, sier han.

Vi kjører gjennom Oslos mest fasjonable gater med overdådige hus, i en Porsche, men plutselig blir akkurat det veldig uviktig.

– Vi opplevde mange ganger å måtte starte dem. Ungene altså. De stoppet å puste, og vi lærte teknikker for å få dem igang igjen. Det skjedde hver tredje dag, omtrent, over en tid. Vi levde i en boble. Jeg har all mulig respekt for helsevesenet i Norge, og for Ullevaal. Alle ting kan erstattes, og etter sånne opplevelser er man så glad man har helsa. Vi så jo skjebner som det ikke gikk bra for da vi var på sykehuset, sier Arnhoff.

Han parkerer bilen utenfor leiligheten, men vi blir sittende der å prate mens motoren går på tomgang.

Spiller en rolle

– Familie er alt som betyr noe. Jax og Johanna er helt friske nå. Kona mi er sykepleier, og hun er helt fantastisk. Vi er et team. Jeg byttet 2500 bleier før vi kom hjem fra sykehuset. De kom hjem med sonde i nesa. Jeg fikk roet meg ned. Jeg trengte ikke være supermann. Jeg slapp alt som hadde med jobb å gjøre, og nettverket rundt oss kom til unnsetning. Alt dette har jeg delt veldig lite av. Jeg er jo et menneske selv om jeg tegner et glansbilde av meg selv i sosiale medier. Men folk vil ikke høre om problemene mine. De vil bli løftet opp av biler og glamour, og da må jeg kjøre litt spill for galleriet, sier Arnhoff.

Han vet godt at fremstillingen av ham selv på Instagram til en viss grad er en rolle, men det er ikke like åpenbart for alle andre.

– Nei, ikke alle skjønner det, og vi har opplevd litt ubehagelige situasjoner med folk som oppsøker meg hjemme. De skal ha selfie klokka 8 en søndag morgen, og klarer ikke helt å skjønne hva som er privat, sier han.

Helt James Bond

Bilen stoppes, og vi går over veien, og inn tunge eikedører. Det er ikke hver dag man befinner seg i en leilighet priset til rundt 40 millioner kroner. For øyeblikket leies den ut, og selv om markedet ikke har villet gi det Arnhoff forlanger, enn så lenge, man skal være kresen for å finne noe å klage på her.

– Det er helt James Bond dette her. Du har 23 meter utsikt gjennom leiligheten fra kjøkkenet og ned til enden av stua. Det er innebygd Bang & Olufsen i veggene, og vi har ikke spart på noe, sier Arnhoff.

Han setter på en demolåt for å vise hva anlegget kan by på, og selvfølgelig er det «Money for Nothing» med Dire Straits som kommer ut av veggene.  – Jeg blir fysisk uvel når jeg får regninger på en slik oppussing. Så denne har alt, dette er som å ta streken på utstyrslista! Det klientellet som kjøper slike steder blir ikke nødvendigvis så imponert over tingene som mine kompiser synes er dødsfett. Folk i denne kjøpegruppen er jo som regel veldig godt vant. Dette er jo strøket i Oslo hvor eiendommene går for en svært høy kvadratmeterpris. Dette er jo milliardærstrøket. Det ligger på rundt 100 000 kroner i måneden i utleie her. Kjøperne av et sånt her sted har ofte i tillegg gjerne en vinterhytte i Chamonix, et sommersted i Cannes og andre flotte eiendommer rundt om.

Vi rusler rundt på tykke tepper og fordøyer inntrykk. Et blikk på den kostbare klokka på armen avslører at Jax og Johanna sannsynligvis er ferdig med å sove nå, og vi hiver oss i bilen igjen med kurs for Lørenskog. Arnhoff forteller at han synes turen til og fra Oslo sentrum er fin. Det går raskere enn om han skulle bodde vest for sentrum, fordi det er mindre kø, og han kan få brukt bilene sine på en skikkelig vei.

«La unger få klatre i trær, og lære av det om de skulle slå seg litt»

Ta ræ sammen

– Vi bor på gården der jeg vokste opp for øyeblikket, sier Arnhoff i det vi svinger opp på tunet.

– Alt med måte og med sunn fornuft. Da kommer du i mål. Sånn er jeg oppdratt, sier han. De verdiene ligger i bunnen, selv om fasaden på nett kan virke ekstravagant.

– Det er mye rart man ser og hører. Politisk korrekthet har tatt helt av. Vi blir støtt av alt mulig, og vi regulerer oss i hjel. La unger få klatre i trær, og lære av det om de skulle slå seg litt. Jeg synes faktisk en del ting var bedre før, og at folk må skjerpe seg litt. Ta ræ sammen, sier Arnhoff med sin beste Atle Antonsen-stemme.

Tvillingene er på vei ut i litt sur høstkulde, og vi sitter i bilen og venter. Ved siden av oss står konebilen, en Audi RS6. Vi er ikke mange minuttene fra Losby Gods, og golf blir et opplagt tema.

– Jeg er en solskinnsgolfer. Jeg synes det er moro å spille, men jeg har sluttet å gå ut i striregn grytidlig. Det som er gøy med golf, bil og poker – som jeg er veldig glad i – er at det er et felles språk. Jeg har deltatt i Gumball, og fylt bensin ved siden av Tony Hawk. Da snakker man bil, prater piss og har det moro. Jeg prøvde å late som ingenting, selv om jeg synes det var helt vilt, ler Arnhoff.

TWIN TURBO

Jax og Johanna er friske etter en tøff start på livet. Da er det bare å smile.

Digger poker

Han har deltatt i Poker-NM i Dublin tre ganger, og innrømmer at Texas Hold Em er noe han har en helt spesiell fascinasjon for. Mesterskapet beskriver han som 2 000 joggedresser som går sakte.

– Det er veldig få andre situasjoner der jeg kjenner hjertet pumpe sånn. Jeg får høy puls, blir svett og får sommerfugler i magen. Det er rent adrenalin. Jeg prater mye, har det gøy og spiller menneskene – ikke kortene, sier Arnhoff.

Han blir ofte litt utålmodig og tar for store sjanser når turneringene har vart en god stund. Konsentrasjonsnivået svikter, men flaks vil han ikke høre snakk om.

– Det er ikke tilfeldig at de samme gutta vinner de store turneringen år etter år. Poker er både taktikk, evnen til å lese mennesker, og sannsynlighetsberegning. Jo mer man spiller, desto mer fascinert blir man, sier han oppglødd. Jax og Johanna kommer ut med mamma Sølvi Marie. I fine ulldresser er de varme og gode, og pappa smelter i T-skjorte.

– Er de ikke fine, sier han.

Sølvi sier noe om at ektemannen kanskje misforstås litt fordi han har en «stereotyp vestkantlook», og Arnhoff henger seg på.

– Blondt, langt hår. Det er litt beste vestkant, ikke sant. Så er jeg jo en bonde fra Lørenskog, skratter Arnhoff.

Blekk med betydning

Han forsøker å holde seg litt mystisk og utilgjengelig, og innrømmer at han kan ha mistet forretningsavtaler på det. Den lille familien poserer for kamera, og fotograf Kimm faller for en vindskjev trebygning som holdes opp av stropper på kryss og tvers.

– Fattern liker ikke å kaste ting. Denne stod egentlig der huset vårt er nå, og så flyttet han den hit. Han skal backdate den, sier Arnhoff i beste Porsche-stil.

På kroppen har han mye blekk, men ingen av motivene er tilfeldige. At han har 993 på overarmen er bare rett og rimelig.

– Jeg kan ikke flexe, da ser den ut som en Boble, sier Arnhoff og gliser.  Andre motiver som har fått plass på to meter kropp er øksa til bestefar, bryllupsreisen, Guds navn på hebraisk og bryllupsbildet deres.

– En av de beste kompisene mine er en av Norges råeste til å tatovere. Da blir det vanskelig å begrense seg, sier han.

90 telefoner om dagen

Tvillingene trekker innendørs igjen, og vi tar med oss fotografens gamle Land Cruiser på tur i retning Losby Gods. Med Kimm rullende rundt i bagasjerommet og bakluka på gløtt dokumenteres Arnhoff på veiene han kjenner aller best.

– Her syklet jeg som liten gutt mens jeg latet som at jeg hadde egen bil. Her kan jeg hver sving i blinde, bekrefter han. På vei tilbake til Oslo ringer partner Ole Andreassen.

– Vi går for den. Du vet at jeg liker å spare 40 kroner per kvadrat på gulv, sier Arnhoff.

– Det går slag i slag. I snitt har jeg 90 telefoner hver dag. Kona har kontroll på alt på privaten i kalenderen vår. Det er mye å koordinere. Det skjer så mye på likt. Jeg må spørre henne, for jeg aner ikke hva vi skal om to uker, sier han.

Å sjonglere familie, et ferskt lifestyle-brand med en ansatt, Instagram-kontoen, det å være content creator for andre sosiale medierkonsulent for bedrifter og eiendomsselskapet med seks ansatte er ikke enkelt.

– Sølvi er utrolig flink til å backe meg. Hun heier og har forståelse. Vi er et bra team. Vi gir hverandre tid, og det blir vi bedre foreldre av også. Men det krever. Du må gidde å gjøre det som trengs, sier Arnhoff.

Tut og kjør

Han har grafisk design-bakgrunn, og jobbet fem år med det tidligere.

– Jeg føler meg litt sånn Halvor Bakke noen ganger. En del mennesker tror nok at Ole og jeg er sammen når vi går og ser på møbler eller skal handle, sier han og ler høyt. Om ikke lenge skal tvillingene i barnehage. Hva tenker han om logistikken rundt henting og bringing?

– Det får vi finne ut av. Hverdagskjøret kommer vi ikke utenom. Kona mi jobber kun nattevakter. Ikke alle får til det. Men det er ikke noe alternativ at det ikke går opp, sier han. I desember drar hele gjengen til utlandet i en hel måned.

– Da tar vi fri. Vanligvis er jeg ikke hjemme før 22-23 på kvelden. Men jeg kan jo flexe hvis jeg vil. Som i dag. Det betyr bare at jeg må jobbe enda mer senere. Jeg får heldigvis kick av tut og kjør, sier Andres Arnhoff og trår på gassen.

La oss ta vare på bilen din.

Kvalitet, fortjener kvalitet.

Over 70% av alle Porscher produsert er fortsatt på veien. Snakk med oss om originaldeler til din Porsche, slik at bilen får fortsette å by på kjøreglede i årene fremover.

Ta kontakt med ditt lokale Porsche Center for mer informasjon.

Sportbil eller SUV

Uansett hvilke Porsche du kjører, får du en bedre kjøreopplevelse med Michelin

Sportbil eller SUV

Uansett hvilke Porsche du kjører, får du en bedre kjøreopplevelse med Michelin

SIKKERHET SOM VARER UNDER NORDISKE VINTERFORHOLD

UNDER NORDISKE VINTERFORHOLD

SIKKERHET OG KONTOLL SOM VARER UNDER MILDE VINTERFORHOLD

SOM VARER UNDER MILDE VINTERFORHOLD

B-C C

TEKST: ERIC RØKEBERG

FOTO: PORSCHE AG

Familiebilen 911

Åttende generasjon Porsche 911 byr på mengder av ny teknologi som rører ved alt fra det funksjonelle via sikkerhet og sportslighet til miljøhensyn og lavt utslipp. Sett i perspektiv er historien om 911 unik. Den har alltid vært synonym med sportslighet og langt på vei definisjonen av en sportsbil, sågar som normgiver for en hel bransje. Samtidig har den fleksibiliteten til å fungere som en hverdagsbil om man vil. 911-serien byr på ulike versjoner som alle har sitt bruksområde, sagt på en populistisk måte er det en 911 for alle. Også på vinteren med firehjulstrekk om det er ønskelig. Uansett: Å finne akkurat sin 911 gjennom tidene er en hyggelig hobby i seg selv.

Porsche ble grunnlagt av Ferdinand Porsche (1875-1951), som var en glimrende ingeniør og en av datidens fremste hjerner i bransjen. Han skapte blant annet Volkswagen Boble og deretter Porsche 356, som var forgjengeren til 911. Hans skaperverk i et krigersk Europa er i aller høyeste grad interessant lesning.

Men det var sønnen Ferry Porsche, som hadde gått i lære hos faren, som stod for det udødelige utsagnet «jeg kunne ikke finne sportsbilen i mine drømmer, så jeg bygde den selv». Og det gjorde han med 911, med god hjelp av sønnen og designeren Butzi Porsche, som regnes som skaperen av den udødelige 911-profilen.

Nå hadde nok ikke Ferry trodd at den løsslupne setningen om å bygge sin egen sportsbil skulle skape historie slik den gjorde. At det enkle og egenskapte konseptet av en sportsbil skulle marsjere taktfast i over 50 år - fordelt over det man har

definert som åtte generasjoner - overgikk nok hans fantasi også.

Tenk på at Porsche 911 faktisk ikke har endret sin karakteristiske form siden 1964. Kan du nevne en annen bil med tilsvarende kultstatus som aldri har mistet piffen over et like langt tidsrom, hører vi gjerne om den.

Det begynte pent og stille med et ønske om å videreutvikle lille 356. Et grunnkonsept ble definert: Hekkmotor, 2+2-seter for fleksibilitet, bagasjerom foran og mulighet for å legge ned baksetene for mer lasteplass. Komfort og brukervennlighet var også ønsket. Når det gjelder identiteten til de ulike 911-modellene møter man en liten utfordring. I og med at Porsche har utviklet modellens linjer etter en tanke om at «911 er 911», er silhuetten urørt fra 1964 frem til i dag. Det er tydelig i sideperspektiv. Joda, detaljer er endret, men det krever et trent øye å få det store overblikket og være treffsikker. Det er i seg selv en interessant øvelse.

De aller første 911-ene ble kalt 0-serien mellom 1964-1967. Deretter gikk man over til bokstaver som rangerer fra A-serien (1967) til og med K-serien (1977). Men på daglig basis snakker man gjerne mer forenklet om F-serien og G-serien, hvor sistnevnte er den mer moderne. G-serien er lettest å identifisere med de større støtfangerne.

På slutten av 80-tallet tok dermed Porsche tak i behovet for en tydeligere og mer genuin generasjonsprofil med 964, 993, 996, 997, 991 og nå 992. De kan du lese mer om på de følgende sidene. 33

F-serie

1963-1973 X

Den opprinnelige 911

Det var under bilutstillingen i Frankfurt 12. september 1963 Porsche 911 så dagens lys. Riktignok som 901, en modellbetegnelse som ble endret etter påtrykk fra en fransk bilprodusent. Dermed ble det 911 som vekker klingende forventninger i ørene og er blitt et ikonisk modellnavn.

Det var Ferry Porsche som ønsket seg en ny sportsbil med «to-seter med to komfortable nødseter», den skulle bli arvtageren til populære 356. Formgitt av Ferdinand «Butzi» Alexander Porsche. Det skulle vise seg å bli århundrets design. Sportsligheten skulle en 2-liters sekssylindret boxermotor med en effekt på 130 hestekrefter sørge for.

Det som oppfattes som en selvfølgelighet i dag, kom ikke av seg selv. Det ble en lang og møysommelig prosess hvor hver millimeter ble analysert og diskutert, natt og dag.

Først som en skisse på tegnebrettet. Deretter som modeller av leire. Den fikk ulike detaljer som ble plukket bort. Den fikk navneforslag som 695, 754, T7 og T9. Utallige ideer ble forkastet. Andre ble lidenskapelig forfulgt og utviklet. Så en dag. Ferry Porsche hadde fått overblikket og satte ned foten: «Kombi, men som toseter med to ekstra seter».

Deretter falt den karakteristiske 911-linjen på plass. Og 911 ble for alltid 911.

FANT FORMEN

Det er fascinerende å tenke på at et dashborddesign fra 60-tallet holder koken den dag i dag.

G-serie

1973-1989 X

Andre generasjon

Andre generasjon 911 ble lansert i 1973. Den mest iøynefallende detaljen er definitivt støtfangerne som vokser seg kraftigere og mer moderne. Det var et svar på datidens krav til sikkerhet. De er lett å få øye på, siden de er omgitt av svart gummi mot karosseriet. Sikkerheten ble også styrket med nytt støtabsorberende ratt, tre-punkts sikkerhetsbelter og integrerte nakkestøtter i setene. I 1975 ble karosseriene helgalvanisert.

Motorelektronikken som ble tatt i bruk i 1983 sørget for økt effektivitet. Motoren i den første G-modellen var på 2,7 liter og ytelsen 150 hestekrefter. I sin mest kraftfulle variant landet motorvolumet på 3,2 liter og ytelsen steg til 231 hestekrefter i 911 Carrera.

1988-1994 X

Revolusjon i evolusjon

Det var slett ikke skrevet i stein at 911 skulle stå opp mot tiden og bli en moderne klassiker. Oljekrisen på 70-tallet skapte et behov for biler med lavt forbruk. Det var hovedgrunnen for at den nyutnevnte sjefen for Porsche AG, Peter W. Schutz, kom på besøk til utviklingssjef Helmut Bott i 1981. Alle Porsche-modellene hang på kontorveggen hans for en gjennomgang av fremtiden for hver enkelt. Ifølge historien kan 911 ha endt der og da for G-serien i lys av verdensutviklingen. Men Schutz nølte og ville noe annet, nærmest egenhendig sørget han for at 911 fikk fortsette. Med ny og mer effektiv teknologi gikk salget av G-serien og etterfølgerne bra, og resten av historien kjenner vi. La oss sende en hyggelig tanke til Schutz´ intuisjon.

Med tredje generasjon 911 som bygget på 25-års erfaring, ble det gjennomført en større evolusjon – spesielt med tanke på teknologi. Fra utsiden er 964 tro mot designspråket i 911 med stående frontlykter, men i realiteten vil man finne igjen kun 15 prosent av forgjengeren. Blant de tekniske nyvinningene finnes servostyring og ABS-bremser, og i 1991 fikk den kollisjonsputer for fører og passasjer. Motorvolumet økte til 3,6 liter, og 250 bunnsolide hestekrefter var svært potent for tiden. Men den aller største revolusjonen i evolusjonen skjuler seg under tallet «4» på hekken. Fra da av har det vært ensbetydende med permanent firehjulsdrift for 911. Tekonologien ble utviklet gjennom aktiv motorsport på 80-tallet hos Porsche, og gikk i serieproduksjon i 1989 som modellen vi kjenner som Carrera 4 i dag.

Luft- eller vannkjølt?

Fjerde generasjon 911 er lett å kjenne igjen. Se etter mer strømlinjeformede forskjermer med lett liggende frontlys – alt er kløktig integrert i den slankere utformingen. Støtfangerne vitner også om en strømlinjeformet vind som blåste gjennom Porsches designavdeling. Med 993 fremstår 911 mer avrundet enn tidligere, de myke overgangene i karosseriet sørger for bedre aerodynamikk som senker forbruket. Samtidig sørger den bredere hekken for å sette fokus på sportslighet. Effekten i 3,6-literen øker til 272 hestekrefter og kreftene går nå gjennom en 6-trinns girkasse. Slik kunne 993 nå en toppfart på 270 km/t. Ved hjelp av multilink-bakakselen som ble tatt i bruk ble kjøredynamikken vesentlig skjerpet. Samtidig bød 993 på et kommende farvel: Den blir siste 911 med luftkjølt motor.

STALLTIPS

Interiøret i 911 er forbløffende likt over en lang tidsepoke. Men du kan enkelt avsløre en 964 og 993 på den kortere girspaken, og nye brytere i midtkonsollen.

Det er det store spørsmålet når 911 tas på banen. Og det riktige svaret? Oppfattelsen er fortsatt delt, og slik vil det nok være. Men en detalj er i hvert fall sikker: Den 31. mars 1998 ble den aller siste luftkjølte boxermotoren bygget hos Porsche Werk i Zuffenhausen for 993. Mange entusiaster sverger til den rene og karakteristiske lyden av en luftkjølt boxermotor, men våre ingeniører var mindre sentimentale: Vannkjøling gir økt effektivitet som er skånsomt mot miljø og omgivelsene. Samtidig er det ingen grunn til å være uenige. Derfor møtes tilhengere av de to trosretningene i fred og fordragelighet på treff over hele kloden.

Nytt ansikt

De fleste familiene har et medlem som skiller seg ut. Ofte kan vedkommende gå i en annen takt som skaper bølger. Pussig nok har de også evnen til å overraske og vise kvaliteter på en måte som ingen ventet. Den kontroversielle designen til 996 er et godt eksempel på akkurat dette. De spesielle frontlyktene i «speilegg»-form ble kritisert. Likevel ble den samme formen brukt av andre bilprodusenter i årene etter. Som sagt satte teknologien nye standarder. Porsches ikoniske sjåfør Walter Röhrl hadde sin egen måte å svare på hvorvidt en 911 skulle ha vannkjøling. «Finnes det en raskere 911 på Nürburgring-banen? Ja eller nei?» Svaret var i aller høyeste grad klar tale og entydig – nye 996 var hele 11 sekunder raskere rundt banen enn sin forgjenger 993.

Moderne frontlys med integrerte blinklys, en mer tilbakelent frontrute, et futuristisk interiør og for aller første gang: en 911 med vannkjølt motor. 996 engasjerte og ble flittig diskutert. Blant alle meninger og ordutvekslinger ble ofte det fremtidsrettede aspektet i 911 oversett. Kort og godt fordi den femte generasjonen bød på en så omfattende videreutvikling. 996 var lettere, hadde lenger akselavstand og ble bredere, samt at den ga passasjerene merkbart bedre plass. Motorteknologien og karosseriet bød på helt nye standarder. Oppsummert: 996 ga mer komfort, økt effektivitet - og mer dynamikk. Hjulpet av effekten som nå var på 300 hestekrefter.

På reisen mot fremtiden

Det skal ikke mer til enn å høre om ytelsene i 997, før sansene får deg til å sitte opp. S-modellen er utstyrt med en 3,8-liters motor som yter 355 hestekrefter, nok til å sørge for en akselerasjon som tar eieren til 100 km/t på 4,7 sekunder. Designet er også klar tale, sammenliknet med forgjengerne byr 997 på blant annet runde frontlykter. Hjuldiameteren er økt, hekken er igjen bredere og skjermene har mer karakter. 997 bærer på et DNA som ikke står tilbake for noen tidligere 911-design, med teknologien man forventer i en sportsbil skapt i en høyteknologisk tidsalder. I 2008 ble 911 Carrera utstyrt med den nye Porsche Doppelkupplung-girkassen (PDK) for første gang og direkte bensininnsprøytning DFI. Det ga ytterligere effektøkning med senket forbruk og utslipp.

På reisen mot fremtiden teller hvert sekund. Når 997 fikk PDK-girkassen i forbindelse med en ansiktsløftning, kommer tiden til synlighet på en uventet måte. Girkassen består egentlig av to girkasser som arbeider med hver sin clutch. Når den ene kassen arbeider med å formidle krefter, ligger den andre klar for å sjalte inn neste gir. Med to clutcher som sørger for å koble mellom de to når det skal gires, er resultatet lynkvikke girvekslinger uten avbrudd i kraftutfoldelsen. Dermed spurter 997 raskere enn noensinne. Prinsippet ble utviklet og testet i racing allerede fra 1983 med løpsbilen 956. Og med 997 tok teknologien steget ut på gaten med maksimal ytelse og så høy effektivitet som mulig. Med plenty driv for fremtiden, kan vi vel si.

1. million unike historier

I 2011 ruller den syvende generasjonen 911 av produksjonslin jen. En sportsbil som åpner døren til fremtiden på vid gap, uten å glemme tradisjon og arv. Med fascinerende ingeniørkunst og ny teknologi yter en standard Carrera S 400 hestekrefter for første gang i historien. Gjennomtenkt lettvektfilosofi med aluminium og stål gjør 991 hele 65 kilo lettere enn forgjengeren. Akselavstanden øker med 100 millimeter og hjulene kan leveres med 20 tommers diameter. Hekkens utforming er mer vinklet og skarpere. De runde frontlyktene gir en umiskjennelig smak av 911.

utstillingsbil som vil være synlig for ettertiden. Men samtidignesten helt ubemerket - sniker en rød 911 Targa 4 GTS seg ut av produksjonshallen som bil nummer 999.999. Det er ingen blitzer som lyser opp. Ingen fanfarer. Ikke kjendisstatus. Det er kanskje like greit, det venter tross alt utallige svinger og kilometere på bilen som skal til en eventyrlysten eier. Noen ganger er det helt ålreit å ikke være kjendis.

Endelig. Det blir lov å feire seg selv og si at et tydeligere tegn på at 911 er en suksess – finnes ikke. Fordi i mai 2017 blir 911

Tidløst design

Vi har nå kommet til åttende og nyeste generasjon av Porsche 911. Bildene viser at en god idé og design består over tid. Designerne har lagt vekt på å understreke det gjennom et klart og tydelig formspråk som fremhever 911-linjene. Det kommer enda bedre til uttrykk når man ser 992 i virkeligheten. Da vil fokuset på rene og tydelige linjer med klar vekt på strømlinjeform dukke opp for øynene. Det skyldes designernes ønske om å unngå detaljer som forstyrrer. Akkurat slik 911 var i 1964.

Legg merke til frontlyktene som igjen oppleves som mer oppreist, tro mot historien. Samtidig avslører lyktenes indre at dagens 911 bærer på høyteknologiske løsninger. Deretter vil sansene fange noe ved panseret. Hva kan det være? Med åttende generasjon er de rette profilene på midten av panseret tilbake. Flytt deretter blikket ned til den mørke innrammingen på frontens nedre del. Utformingen er ren og uavbrutt, trukket langt ut til sidene for å markere bredden på 992 forfra. Samtidig skjuler den diskret kameraer og sensorer for ulike funksjoner. Det er også tatt i bruk aktive luftspjeld for luftføringen til kjøling etter behov, og de spiller en rolle for kjøredynamikken i høy fart.

1 – 10 kopper på 6 minutter

Ikke for fort, ikke for sakte og med riktig temperatur. For å hente frem de beste aromaene i kaffen må temperaturen ligge på mellom 92 og 96 grader. Hver maskin er bygget for hånd i Nederland med formål om å brygge verdens beste kaffe – hver dag.

moccamaster.com

The real luxury is to be yourself.

“THE

“THE

JEANS IN THE WORLD, THE ONLY ONE WITH YOUR INITIALS”

“THE

The real luxury is to be yourself.

The real luxury is to be yourself.

“THE

Made in Veneto

Made in Veneto

Made in Veneto

Made in Veneto

Typisk Petter

FOTO:

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR STED: RUDSKOGEN, ØSTFOLD.

Du kjenner ham kanskje best som tweedkledd språkorakel på NRK, men snart kan du møte Petter Schjerven i en ny rolle. Da har nemlig norske Top Gear premiere på Discovery – med den joviale Scherven som en av programlederne. Vi møtte ham midt i en hektisk innspillingssesong – på banetrening på Rudskogen.

– Nå går det virkelig i hundre, sier Petter da vi får satt oss ned med en liten kopp svart kaffe i en liten pause i treningen.

– Men du verden så moro! gliser han bredt. – Og så inn i hampen travelt! Denne uken skal vi tilbringe her på Rudskogen med å prøve oss på noen virkelige bilklenodier, og neste uke er det innspilling på Gotland. Det gjelder å henge med i svingene, konstaterer han med nok et smil. – Pun intended.

Fra språk til hestekrefter

Det er som intellektuell underholdning med stor vekttallsfaktor Schjerven er best kjent. Et knippe fag på Blindern, inkludert psykologi, filosofi og nordisk, ga ham det han selv kaller en cand. mag. pluss, og i kombinasjon med ekte formidlerglede og ikke minst en svært tv-vennlig fremtoning skaffet de Schjerven innpass i de tusen hjem med serien Typisk norsk. Tema den gangen var det norske språket, denne gangen handler det om hestekrefter, eksos og raske biler – til dels ekstremt raske biler. Hvordan opplever han overgangen?

– Først og fremst er denne produksjonen preget av om mulig enda mer lekenhet, større tempo og mer improvisasjon, mer impulsivitet. Mens vi brukte et fullt produksjonsår på en sesong av Typisk norsk, skal dette gjøres på halve tiden. Det krever en annen holdning, forteller Schjerven, som er full av lovord både over produksjonsteamet og sine to medprogramledere, driftingkongen Fredric Aasbø og Espen «Dansken» Selvig, kanskje mest kjent som frontfigur i hip hop-gruppa Klovner i kamp.

– Vi utfyller hverandre godt, og bringer hvert vårt kompetanseområde til serien, sier Petter.

«Det

Oppvokst i sidevogn

Men hvordan har det seg at den tweedkledde hipsteren fra Nordstrand, som vi forbinder med piperøykende og elevert kos på onsdagskvelden på statskanalen, skal lede verdens kanskje mest kjente og populære motorkonsept på tv?

– Du kan si at jeg er født og oppvokst med bil, egentlig, forteller Petter. Faren, Roar Wilhelm Schjerven var nemlig lidenskapelig opptatt av bil og motor og en ledende skikkelse i Norges store veteranbilmiljø. Resultatet er at Petter og broren nærmest vokste opp i sidevogna på farens Indian Chief 1923-modell, en motorsykkel av den gamle sorten, med faren bak styret og mor bakpå.

– Vi kranglet om hvem som skulle sitte nærmest motoren, alt etter hvilken årstid det var, forteller Petter. – For den motoren ble varm!

Blant farens klenodier var også en grønn og sort Rolls Royce 20/25 1930modell, som riktignok ble avhendet – i første omgang til Bislett bilutleie. – Det var en utrolig luksuriøs bil, og jeg har sett ABBA avbildet i den, forteller Petter.

– Så ble den solgt til England, men nå tror jeg faktisk den er tilbake i Norge, forteller han.

Det var Alvis som etter hvert ble farens favorittmerke, og flere av sorten står vel forvart i garasjen til Schjerven.

– Ja, vi brødrene har fortsatt både en Alvis og en Trabant, blant annet. Men vi får ikke kjørt dem så mye som de fortjener, og det er mye å ta vare på. Vi får se hva som skjer med dem.

« Du kan si at jeg er født og oppvokst med bil, egentlig

WINTER APPROVED

Ice Zero er piggdekket for tøffe vinterforhold. Dekket garanterer optimal sikkerhet på alle typer underlag, og gir deg stabilitet og forutsigbarhet. Perfekt valg for alle typer av biler; personbil og SUV. Ice Zero bruker en pigg med doble klør som sikrer topp grep under alle typer kjøring. Ingen piggslipp.

Ice Zero er piggdekket for tøffe vinterforhold. Dekket garanterer optimal sikkerhet på alle typer underlag, og gir deg stabilitet og forutsigbarhet. Perfekt valg for alle typer av biler; personbil og SUV. Ice Zero bruker en pigg med doble klør som sikrer topp grep under alle typer kjøring. Ingen piggslipp.

Nødvendig banetrening

Denne fredagen er det Rudskogen som er åstedet, og Porsche Cayman som står i sentrum for begivenhetene. Sammen med makkeren Espen har Petter tatt sin tredje tur for å trene bilkjøring på bane – en nødvendighet for å håndtere oppgaven som programleder. For selv om Petter Schjerven har sertifikat for «alt som kan kjøres» og en fortid som bussjåfør, er det en del ting som må læres for å kunne mestre de kraftige bilene som skal prøvekjøres underveis. Vi spør om hvordan den opplevelsen har vært.

– Det er helt sinnssykt moro, og nå etter tre dager her begynner jeg å få en del aha-opplevelser, sier Petter. – Det har vært en bratt læringskurve, men nå begynner ting å gå opp for meg. Det å velge linje er et langt lerret å bleke, men mye handler om å tørre – å sikte seg inn riktig, vente med å bremse så lenge man tør, og så tråkke hardt nok på bremsen når man først bremser. Det er en helt annen måte å kjøre bil på enn jeg er vant til, og det er jo helt fantastisk.

Om Porschen han kjører, har han bare lovord. – Suverent morsomme biler å kjøre, så tighte og velkonstruerte. Jeg skjønner hvorfor folk som liker å kjøre bil, elsker Porsche, sier han.

Treningen er viktig også på en annen måte. – Det handler mye om selvtillit, selvsikkerhet og det å ha troverdighet som programleder for et program som Top Gear. Det blir utrolig mye kjøring og testing, og det er selvsagt nødvendig at vi har de kunnskapene som trengs, selv om det selvsagt er flere bileksperter med, sier han.

FOTO: BJØRNAR HOLMEN / DISCOVERY Hektiske innspillingsdager av Top Gear Norge

«Trening på bane er ment å hjelpe Petter til å automatisere bilkjøring på høyt nivå og lære banekjøring, slik at han kan være mest mulig trygg, naturlig og avslappet når han leder Top Gear Norge. Mest mulig Petter. Petter er en åpen, nysgjerrig og engasjert elev som får mer enn bestått.»

–Christian Lauenborg

Velkjent konsept i norsk tapning

For seerne blir det gjensyn med et velkjent konsept når serien sendes – etter planen i mars 2020. Det blir kjendismøter, biltesting, bilpimping og alt som er gøy med bil. Serien blir samprodusert i en norsk, svensk og dansk utgave, og ressursene er deretter. Det blir mange fete biler, lover Petter, som ikke kan si så mye utover det.

– Jo, få med at det blir kjendisløp i Knutstorp i Skåne fra 9.–12. desember. Der håper vi at det dukker opp riktig mange nordmenn som kan heie på de norske deltakerne. Publikumsplassene er gratis, men man må komme seg dit for egen maskin. Jo flere, jo bedre! oppfordrer han.

– Vi skal spille inn i alt åtte løp over fire dager – dette er live-innspilling av programmene, så her har folk anledning til å være blant de aller første til å se Top Gear på norsk, sier Petter.

Men hvordan passer det seg med et motorprogram i disse klimatider? Petter Schjerven har tenkt nøye over den saken, og har kommet til sin konklusjon.

– Det må være plass til at folk kan hygge seg med en kjær hobby, slik jeg ser det. Dessuten er det ganske åpenbart for meg at det ikke er helgekjøring med veteranbilen eller hobbybilen som bidrar mest til klimautslipp. Den kampen må vinnes med de bilene vi bruker til og fra jobb hver dag, og på mange andre måter. Bilinteressen i Norge er stor, og dette er noe jeg gjør med helt god samvittighet, sier han.

– Dessuten tester vi selvsagt elbiler også.

Og hva Petter selv kjører når han skal på jobben? – Da har jeg en veldig praktisk Suzuki scooter, sier bilentusiasten.

Drømmer kan forsikres.

Porsche Norge har inngått et forsikringssamarbeid med If Skadeforsikring for å sørge for at alle som kjøper sin drømmebil på et Porsche Center får en forsikring som dekker det aller mest nødvendige.

Det betyr at du forsikre deg for ansvar, brann, tyveri, skader på egen bil samt motor-, batteri og girskader* på både offentlig vei og på bane i Norge eller Sverige under kjørekurs i regi av Porsche Norge eller Porsche Club Norge.

Ta kontakt med ditt lokale Porsche Center for å lære mer.

*Motor-, batteri og girskader:

Hvis motor, girkasse eller drivverk havarerer innen bilen har kjørt 200 000 km, reparerer vi eller bytter den ut. Dekker også batteripakke på elbil og hybrid. Dekker ikke skader som følge av normal slitasje, manglende vedlikehold eller trimming. Dekningen på clutch stopper når bilen har kjørt over 100 000 km.

Mannen med gullørene

Han reiser land og strand rundt med mikrofonene sine og tar opp musikk i kirker og konsertlokaler, lydtrollmannen Morten Lindberg. Vi inviterte ham på en kjøretur i en Porsche Panamera for å lytte til 3D High-End Surround-anlegget fra tyske Burmester.

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: TOM-EGIL JENSEN, FMV FOTO

STED: SKULLERUD, OSLO.

Men først treffer vi lydteknikeren, plateselskap-eieren og musikkprodusenten i det aller helligste, et bortgjemt studio på Skullerud der magien, som har skaffet Morten Lindberg ikke mindre enn 34 amerikanske Grammy-nominasjoner, skjer. Da vi ankommer ligger et opptak fra Nidarosdomen med Nidaros jentekor, saksofonist Trygve Seim og organist Ståle Storløkken på datamaskinen som står midt i rommet. Morten forklarer litt før han trykker på play-knappen.

– Jeg jobber i et format som heter Immersive 7.1.4. De fleste er kjent med surround, som sprer lyden rundt lytteren i fem eller syv kanaler. I 7.1.4 legger vi til fire kanaler som spilles av ovenfra – derfor henger disse høyttalerne i taket, sier Morten og peker. – Med stereo har du et veldig lite lydrom, som utvides med surround – man får rett og slett mer plass. Med Immersive skulle man tro at de fire høydekanalene skaper enda mer rom, men det er ikke det som egentlig skjer, sier han.

Midt i kirkerommet

Og med et tastetrykk starter musikken, fra albumet LUX som Lindberg har produsert og utgitt på sitt eget plateselskap, 2L. Stykket han spiller er Requiem av den engelsk-norske komponisten Andrew Smith. Der vi står i rommets akustiske midtpunkt, blir vi nærmest øyeblikkelig hensatt til det mektige

kirkerommet i Trondheim. Trygve Seims saksofon fyller ørene, og den mektige musikken høres med utsøkt transparens – selv den mekaniske lyden av orgeltastene som trykkes ned, er med.

Fotograf Jensen er blank i øynene, og konstaterer at musikkopplevelsen vi nettopp har hatt er blant de sterkeste han har opplevd. Morten Lindberg smiler. – Immersive gir hjernen mulighet til å tolke – avkode – lydsignalene på en bedre måte. Det skaper noe emosjonelt som det er vanskelig å oppnå uten høydedimensjonen, sier han. Jensen nikker, og de to fagfolkene dukker ned i en lang diskusjon om likheter og forskjeller mellom lyd og bilde.

– Dypest sett handler det om informasjonsprosessering i begge tilfeller, slår de til slutt fast.

– Min lydfilosofi er ikke å gjenskape den helt faktiske lyden som ble frembragt i Nidarosdomen, forklarer Morten Lindberg. Det er nemlig helt umulig.

– Det jeg derimot er ute etter, er å gjenskape opplevelseselementene i musikken. Målet er å gi lytterne en subjektiv opplevelse som samsvarer best mulig med den opprinnelige lyttesituasjonen, sier han.

– Og så må jeg nesten innrømme at jeg sliter med å lage ting som er mindre transparente enn de kan være, legger han til.

Spisser ørene

Det er på tide å begi seg ned på parkeringsplassen, der Panameraen med Burmester-anlegget står pent parkert og venter på et av verdens mest kompetente par ører. Planen er å kjøre en liten tur og teste anlegget med musikk fra Tidal på Morten Lindbergs iPhone – blant annet det samme vi nettopp har lyttet til oppe i studioet. Men det første som kommer ut gjennom høyttalerne etter at vi har startet opp, er Billie Jean med Michael Jackson. Kanskje en av verdens mest velproduserte poplåter, mener Lindberg.

– Jeg vokste opp på åttitallet, så dere må nok forberede dere på litt klassisk åttitallspop, gliser han.

Førsteinntrykket er positivt. Bra trøkk i bånn, nikker Lindberg, som deler oppmerksomheten mellom kjøring og lytting. Han skifter innstilling, og den brede surroundlyden skrumper inn til ren stereo, før den igjen omslutter oss med en ny innstilling.

«Jeg vokste opp på åttitallet, så dere må nok forberede dere på litt klassisk åttitallspop»

RIKTIG MODUS

Samtlige avspillingsmoduser gjennomgåes før Morten lander på «3D Surround Media og strømming».

– Det å designe lyd for bil er komplisert. Bilen har både ulemper og fordeler som lyttested, forklarer Lindberg.

– På den ene siden er bilen et lite og lukket rom med mange harde refleksjonsflater, og det er utfordringer knyttet til den rent praktiske plasseringen av høyttalere og elektronikk. Fordelen er at man vet ganske nøyaktig hvor ørene befinner seg, forklarer han.

Burmester har løst den utfordringen ved å plassere 21 høyttalere med totalt 1445 watt i hele kupeen, og med Auro-3D® systemet og tweetere i vindusrammen hevder Burmester å skape en overbevisende surround-effekt. Dynamisk lydjustering opprettholder optimale lytteforhold ved skiftende støynivåer.

tester anlegget under kjøring.

PÅ TUR

En konsentrert Morten Lindberg bak rattet

Den store lytteprøven

Det er tid for å teste anlegget med Lux. Ståle Storløkkens orgel bruser gjennom kupeen, og Trygve Seims saksofon lyder like Requiem-klagende som i studioet. Morten Lindberg lytter oppmerksomt.

– Dette låter veldig bra, konstaterer han, – deilig, men ikke riktig. Dere hører at det er elementer i lydbildet spilleren rett og slett ikke har informasjon om. I min lydfil kommer for eksempel orgellyden bakfra, men det kan ikke Burmester-anlegget vite, så her kommer lyden forfra. Dette er et formatspørsmål, og ikke noe anlegget kan noe for, for å si det sånn, sier han.

– Hva lytter du etter?

– Jeg forsøker å ikke lytte for bevisst, være for bevisst søkende når jeg hører. Som lytter skal jeg i utgangspunktet ikke gjøre noe, så jeg legger vekt på å slappe av i muskulaturen og la ørene gjøre jobben. Det gjelder å åpne for opplevelsen. – Når jeg skal lytte bevisst, er det tidsdomenet og

frekvensdomenet som gjelder. I tidsdomenet er det respons som er i fokus, at lydene ikke er forsinket. Vi snakker om millisekunder, noe som ikke lar seg høre i én og én lyd, men som skaper tydelig hørbare konsekvenser om det er forsinkelse i lydbildet. I frekvensdomenet skal det være en jevn fordeling i hele frekvensområdet.

– Dessuten prøver jeg alltid å lytte over en viss tid, ikke femten sekunder. Så ser jeg hva lyden gjør med meg.

«Dessuten prøver jeg alltid å lytte over en viss tid, ikke femten sekunder. Så ser jeg hva lyden gjør med meg.»

– Hvordan vil du karakterisere lyden i dette anlegget?

– Jeg opplever dette som en behagelig, mektig lyd, særlig med tanke på at det som kommer inn, ikke er mer enn ordinær stereo. Illusjonen av 3D Surround er absolutt imponerende – her foregår det veldig mye digital signalprosessering, uten at det skaper faseforskyvninger og andre problemer som lett kan oppstå. Lyden er tydelig og transparent. Jeg tror dette henger sammen med en puristisk tankegang som Burmester er kjent for. De har ikke gått for langt, og det er en god ting.

«Stillhet er det eneste som er enda bedre enn lyd. Og en forutsetning for all lydopplevelse.»

– Favoriserer anlegget bestemte sjangere?

– Vi har hørt på alt fra Mozart til Michael Jackson nå, og det låter like bra. Et godt anlegg kan spille alt bra – det er egentlig en myte at noen anlegg bare egner seg til visse typer musikk. Hver musikalske tidsalder har sin teknologiske signatur – for eksempel tillot overgangen til digitalteknologi en mye dypere og bredere bass, som rett og slett ikke lot seg spille av på vinyl. Det høres her – dette er et anlegg iallfall jeg trives med.

– Til slutt, Morten Lindberg, hva betyr stillhet for deg?

– Stillhet er det eneste som er enda bedre enn lyd. Og en forutsetning for all lydopplevelse. Uten stillhet og hvile kan ikke ørene fungere. Det er verdt å huske på i disse dager, der vi har lyd på ørene så å si konstant.

Med app-en «Burmester Sound Porsche» blir du veiledet gjennom de ulike innstillingene for optimal lydgjengivelse.

Appen er tilgjengelig på Apple® App Store.

GI EN NORGESOPPLEVELSE I GAVE!

finne den rette gaven kan være en skikkelig utfordring. Slik har det nok alltid vært. For hva gir man egentlig til de som har alt? Eller til de som sier de ikke ønsker seg noe? Et eller annet må du jo gi. Løsningen er ganske enkelt et gavekort fra De Historiske. Dette er en presang som kan benyttes på 63 hoteller og 24 spisesteder rundt om i hele landet, samt 1 historisk skip. Steder som byr på nydelig mat og uforglemmelig vertskap.

I tillegg kan du bruke det ved kjøp av våre populære kortferier.

Du bestemmer selv verdien på gavekortet fra De Historiske (minimum 500 kroner). Kortet er gyldig i ett år fra det skrives ut. Gavekort fra De Historiske kan kjøpes direkte ute hos våre medlemmer eller på; www.dehistoriske.no/ gavekort/

Kjøreglede i mektige omgivelser

Om du ikke har besøkt Sunnmøre før, er det bare å sette seg i bilen. Vi tok rundturen fra Ålesund til Norangsdalen, og mistet nesten pusten i det voldsomme landskapet.

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: MARIUS BECK DAHLE

STED: ÅLESUND TIL NORANGSDALEN

Porsche og alpene passer sammen som hånd i hanske, tenkte vi da ideen om å besøke Sunnmørsalpene i serien med norske kjøreopplevelser dukket opp. Det mektige fjellmassivet like sør for Ålesund i Ørsta og Sykkylven kommuner bærer navnet med rette – her er steile fjellsider, stup og taggete topper som rager over 1700 meter rett opp fra fjorden nedenfor – rester etter at istider gjennom millioner av år har skurt og erodert vekk tusenvis av meter med granittgneisen som er den dominerende bergarten i området. Det gir Sunnmørsalpene et vilt og alpint preg som ikke er så vanlig her til lands – milevis fra de dovne viddene i for eksempel Femundmarka.

Turen fotograf Marius Beck Dahle og undertegnede hadde planlagt, skulle ta oss fra Ålesund og inn til Norangsdalen i hjertet av disse fjellene, som omkranser Hjørundfjorden. Vi skulle kjøre gjennom dalen nordfra, og etter å ha passert Øye og Ørsta, ville vi ankomme Ålesund sørfra med ferja fra Festøya.

Fotografen hadde hentet bilen på Porsche Center Ålesund dagen i forveien. En bedre frokost på hotell Brosundet ble derfor avbrutt av brummingen fra boxerfireren da den splitter nye Cayman GTS-en svingte inn foran hotelldøra. I den bleke morgensolen som mot alle odds valgte å velsigne oss i en by som så vidt hadde tatt fatt på høsten, var den lave sportsbilen et syn. Fargen Lava Orange passet godt i fotballbyen Ålesund: Den matcher nesten nøyaktig de oransje draktene i klubben som leder 1. divisjon i fotball.

Jugendlandskap

Selv om vi var ivrige etter å komme oss på veien, tok vi oss tid til en kort-kort omvisning i Ålesund. Etter bybrannen i 1904 ble byen bygget opp igjen i umiskjennelig Jugend-stil, og vi ville forevige den smekre doningen blant de elegante bygningene i sentrum. Dessuten ga det meg anledning til å bli kjent med bilen. Etter å ha tredd meg inn bak rattet, kunne jeg konstatere at dette ville bli en gøyal kjøretur. Jeg satt som støpt inn i setet, og det oversiktlige dashbordet lyste mot meg. Det lille hjulet som satte bilen i sportsmodus skulle etter hvert bli en kjær venn på de svingete fjellveiene, men foreløpig kjørte vi rundt i krabbefart på brosteinen og beundret byen. Motoren fikk vente.

Snart satte vi kursen for Magerholm og ferja til Sykkylven. Her kan interesserte få med seg møbelmuseum og Ekornes møbelfabrikk – en bauta i den tradisjonsrike møbelindustrien som fortsatt klorer seg fast på Sunnmøre. Allerede på ferja kunne jeg se fjellene som ruvet langt der fremme, og på Sykkylven-siden fortsatte veien inn mot Stranda. Landskapet ble gradvis mer kupert, og det var på tide å tråkke litt på gasspedalen. Bilen reagerte som forventet, kjapt og solid, og med motoren summende i ryggen følte jeg meg som kongen på veien.

Fra Sykkylven følger fylkesvei 60 fjorden et stykke før den brått tar av nordover og sneier innom Stranda. Da har omgivelsene endret karakter, og Stranda åpenbarer seg for den veifarende i bunnen av dalen. Det var her flodbølgen traff i 1731 og raserte hele bygda, men stedet er heldigvis bygget opp siden den gangen. Nå soler det vakre kommunesenteret seg i nydelig høstsol og inviterer til en kopp kaffe. Og på et vis er Stranda porten mellom øst og vest. Helt sør-øst i kommunen, på den andre siden av vannskillet, ligger Djupevatn, som er en del av Glomma-vassdraget. Men for de fleste av oss er nok Stranda først og fremst synonymt med … Pizza Grandiosa! Mer enn 500 millioner frossenpizzaer har blitt transportert ut av Orklas to fabrikker i bygda siden starten i 1979, kan Wikipedia opplyse om.

Posten skal fram

Fra 1786 til 1868 ble posten fra Bergen til Trondheim fraktet på Den Trondhjemske postvei, og Stranda og vårt neste mål, Hellesylt, lå begge på denne ruten. Etappen over fjellet fra Hellesylt til Stranda var rutens mest dramatiske, og omfattet blant annet tau som postombæreren kunne holde seg fast i. Nå er det fylkesvei 60 som snor seg i den samme retningen, men uten at det er nødvendig med tau. Møre og Romsdal fylkeskommune fortjener honnør – veistandarden er overraskende god, og i stigningen over til Hellesylt er det på tide å teste bilen ytterligere.

Hellesylt må ha oss unnskyldt i dag. Bygda ligger under konstant trussel fra Åkernesremna, som en dag vil deise i fjorden og skape den flodbølgen som skildres i den norske katastrofefilmen Bølgen. Heldigvis er fjellet under konstant overvåking, og faren for utras uten varsel er derfor liten. Betryggende, men ikke nok til at vi blir værende – nå begynner vi for alvor å nærme oss målet for dagens kjøretur – Norangsdalen.

LYKKEHJULET

Med et lite dreining på hjulet ved rattet slår jeg bilen over i sportsmodus, og ett knepp til, Sport Plus. Bilen reagerer øyeblikkelig, girer ned og gjør seg klar til innsats, og motoren bak meg blir merkbart grovere i målet. Bilen ligger fjellstøtt på veien, reagerer på det minste vink, og jeg kjenner de første tegnene til en gryende forelskelse.

Hellesylt

Den grønne dal Norangsdalen strekker seg fra Nibbedalen i Stranda kommune til Øye i Ørsta. Dalen ligger midt blant noen av de største og mest spektakulære alpetindene Slogen (1564 moh.), Smørskredtinden (1631 moh.) og Kvitegga (1693 moh.) er de mest kjente, og området et eldorado for fjellklatrere og friluftsfolk. Dalens høyeste punkt er 300 moh. så her sier det seg selv at det er lett å føle seg litt liten. Og i Nordangsdalen blir veien merkbart smalere. Her er det ikke så mange steder det er plass til to biler i bredden, og fotografen kan fortelle at vi er heldige med trafikken: I sommerhalvåret dominerer bobiler og busser den smale veien – men i dag har vi den nesten for oss selv.

Severdigheter under vannskorpen

Turisttilstrømningen er ikke av ny dato. En gammel ride- og kjørevei fra 1840tallet var bindeleddet mellom Indre Sunnmøre og Nordfjord, og ble erstattet av dagens vei i 1898. I dag går den under navnet fylkesvei 655. Den lange dalen ble tidligere mye benyttet til seterdrift, og fortsatt kan man se de gamle buene som klynger seg sammen med store steinblokker som beskyttelse mot eventuelle ras og steinsprang. Det har gjort at dalen i dag kan skilte med et spennende artsmangfold som er et resultat av kombinasjon av beite og seterdrift og de naturgitte forholdene.

Nede i dalen ligger Lygnstøylvatnet, og her venter en liten overraskelse. To biler med dykkere og filmteam har parkert i vannkanten, og flere er i ferd med å ta seg ut i vannet. Men forklaringen på det uventede synet er ikke så merkelig: 26. mai 1908 gikk det et stort ras fra fjellet Keipen. Storesvora, som raset blir kalt, fylte dalbunnen med stein, heldigvis uten at det gikk liv tapt.

Men om ikke raset tok liv, ble konsekvensene store. Elven Lygna, som vi følger gjennom dalen, steg, og dannet vannet vi står ved. Og sakte, men sikkert havnet setrene til gårdene Norang og Skylstad under vann. I dag er stedet et yndet mål for dykkere som går ned til bunnen for å se på restene etter setrene og veistrekningen som også ble oversvømt etter raset.

UNDER OVERFLATEN

Folk kommer fra hele verden for å dykke i Lygnstøylsvatnet for å oppleve restene av setra som ligger trygt bevart under overflaten. Disse to var fra Nederland.

Tur retur

Som seg hør og bør benytter vi anledningen til å kjøre dalen begge veier – og begge retninger har sin sjarm. Den smale veien er som skapt for kjøring med sportsbil, selv om fartsgrensene legger en naturlig demper på fartsopplevelsen. Likevel får bilen virkelig vise hva den duger til, og kjøringen i skyggene av fjellveggene som rager over en kilometer til værs, gir kjøringen en dimensjon jeg tviler på at man kan oppleve mange andre steder. Når det igjen blir tid for en kort rast, er det Union i Øye, i den andre enden av dalen, som får besøk. Husets eplekake, en iskule og en kopp kaffe i de ærverdige omgivelsene setter et perfekt punktum for denne delen av turen.

REN KJØREGLEDE PÅ SVINGETE VEIER Cayman-en satt som klistret til asfalten på den svingete veien gjennom dalen. Boxerfireren med 365 hester leverte kontant, særlig når Sport Plus var aktivert. For en kjøreglede!

Fra Øye går turen med ferje over Hjørundfjorden, og snart nærmer vi oss Ørsta. Den stolte vestlandsbygda huser blant annet Ivar Aasen-tunet, der besøkende kan oppleve et rikt kulturtilbud året gjennom, med Dei nynorske festspela i juni hvert år som høydepunktet. Tunet markerer naturligvis at Ørsta er Ivar Aasens fødested, og at vi befinner oss i et nynorsk kjerneområde. Og etter en fantastisk tur i det svimlende landskapet får Aasen-diktet «Nordmannen» ny mening:

Millom Bakkar og Berg ut med Havet heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

Han saag ut paa dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt.»

Han saag ut paa det baarutte Havet; der var ruskutt aa leggja ut paa; men der leikade Fisk ned i Kavet, og den Leiken den vilde han sjaa.

Fram paa Vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare Land! Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte, fekk han Hug til si heimlege Strand.

Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det laver av Blomar paa Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kann han ingenstad vænare sjaa.

Ivar Aasen «Nordmannen» 1875

Ålesund

Spjelkavik

Langevåg

Ørsta

Ruten vi fulgte:

1. Ålesund

2. Magerholm ferjekai

3. Ferje til Sykkylven

4. Straumgjerde

5. Stranda

6. Hellesylt

7. Øye

8. Urke

9. Ørsta

10. Festøya ferjekai

11. Ålesund

179 kilometer, 4 timer og ett kvarter

Urke, Møre og Romsdal

Festøy Fergeport

Straumgjerde

Stranda

Hellesylt

Sykkylven Ferjekai

Magerholm Fergekai

Tomrefjord

Stordal Bjørke

Volda

FV60

FV63

Vi kjørte: Porsche Cayman GTS 2018 Motor: Bensin og bakhjulsdrift

Hestekrefter: 365

Farge: Lava Orange

Himmelen åpner seg

Og med Ørsta er vi igjen tilbake til dette som er så magisk med norskekysten – her går fjell og hav sammen i en høyere enhet. Kjøreturen har bragt oss fra Ålesund til fjellheimen, og nå er vi igjen tilbake ved havet. E39 følger kysten hele veien til ferjekaia på Festøya, og etter en opplevelsesrik dag går turen tilbake til Porsche Center Ålesund for å levere tilbake min nye kjærlighet.

Selv været sørger med meg. To minutter etter at nøklene er overlevert, åpner himmelens sluser seg, og det høljer ned resten av dagen.

TEKST: AUDUN AAGRE

FOTO: LARS BOTTEN

STED: TRYVANN, OSLO

Bilfotografen

Lars Botten så en 911 ved Namsen i 1970, og ingenting ble det samme.

En ung jente med mørk oransje kjole står foran bilen, med ryggen til, som en alv eller sirene. Tåka ligger tett rundt granskogen. Lokker hun oss i retning av bilen bak? Det er noe mystisk over Lars Bottens bilde, som om TH Kittelsen hadde lagt blyanten bort og fanget øyeblikket gjennom kameralinsen.

– Omstendighetene var ramme for bildet. Jeg måtte utnytte tåka, og bildet ga mer ro når modellen sto stille. Bevegelse ga for mye fokus på personen, at hun rørte seg ble feil og ulogisk, og å sette seg bak rattet ble kleint.

Fiskere

Lars Botten har solid erfaring som fotograf innen mote, design og bil. Han etablerte seg tidlig i Paris, med egen agent, og leverte bilder til prestisjetunge magasiner som Femme, Spoon Magazine og Marie Claire, før han vendte nesa tilbake mot nord. Han har jobbet for Carl´s Cars og bilprodusenter som BMW og Mercedes. De fleste av Lars Bottens bilder har et menneske i rammen, vanligvis en ung kvinnelig modell. Han har dyttet Caitriona Balfe på hattehylla i en hvit Lada på Cuba i 2004. Hun er nå i eliteserien av skuespillere og spiller mot Matt Damon og Christian Bale i Ford v Ferrari. Interessen for bil startet tidlig. Faren jobbet som lege i Lierne i Trøndelag, og reiste rundt i bygdene med en Range Rover SD1. Bare det vakte oppsikt. På et sykebesøk i Grong var Lars Botten ned. De kjørte ned langs lakseelva Namsen. På veien passerte to tyske laksefiskere som satt i en Porsche 911, med fluestengene opp mellom baksetene. Det var et øyeblikk som ble festet til netthinnen til unge Botten. Drømmen om en 911 starter der, langs en av landets beste lakseelver.

– Jeg har alltid vært interessert i biler, og helst biler som Porsche, Rover og Jaguar, biler som har karakter.

Men 911 er noe helt spesielt. Det å se turister i Grong. Verden åpnet seg. Drømmen om å reise startet her, med en tysk bil og et par laksefiskere i Trøndelag.

– Jeg tror opplevelsen er en grunn til at jeg har bodd så mange år i utlandet. Jeg har alltid hatt en trang til å reise ut.

I Paris klatret han raskt på fotografenes rangstige, et innebygd hierarki basert på magasiner som bildene dine blir publisert. Det var i Paris han fikk oppfylt barndomsdrømmen om en Porsche, en 911G fra 1977 i gull metallic og 2,7 liters motor. Bilen har han ennå.

– Jeg tar stort sett servicen selv, bort sett fra det første året.

Frie tøyler

Carl´s Cars ble en døråpner for bilbransjen. Magasinet var ikke stort i opplag, men det ble lagt ut på steder hvor det ble sett av de rette personene. Han kjørte rundt i Spania for en stor bilprodusent med frie tøyler, og tok med både kamera og venner. Han dro på seg så mange bøter i Sør-Korea at produsenten nektet å betale. Og han har kjørt Island rundt for å snakke med alt fra arkitekter, politikere og lærere om hva de var mest opptatt av. Lars Botten har i tillegg gjort dokumentar- og kunstprosjekter. Dansebandfestivalen i Malung tiltrekker seg en herlig bukett av mennesker, og bilkulturen står høyt i kurs. Botten ble betatt.

– Jeg kjørte igjennom stedet tilfeldig. Det er jo et bil- og dansebandmekka som jeg måtte reise tilbake til. Det ble til en billedserie om svenske raggere, som forhåpentligvis blir utgitt i bokform om ikke lenge, sier Lars Botten.

Italienske Marie Claire , Cuba.

Femme Magazine, Paris.

Femme Magazine, Paris.

Spoon Magazine ved CDG Lufthavn, Paris.

Carl´s Cars, Randsfjorden

Carl´s Cars Magazine

Sennepsgul Kjole: Totéme

Sort pologenser: Wolford

Boots: H&M

Fotograf: Lars Botten

Fotoassitent: Ola Wiik

Styling og make-up: Pauline Nærholm

Hår: Andrés Kløvstad / Gevir

Modell: Iris L / Team models

- Jeg ville matchet bilen til garderoben

Han mener norske menn er kommet et langt stykke i å kle seg bedre, skreddermester Andreas Feet, sist sett som programleder for NRKs Symesterskapet. Med utdanning fra London og karriere på Savile Row vet han hva han snakker om.

Til denne utgaven av Kjørestil har han valgt et antrekk bestående av en bespokebukse fra Tailor Cutter Company, jakke i grønn cordfløyel fra Regent i Tyskland og slips fra Drakes. Føttene, som er innhyllet i sokker fra Falke’s Shadow-kolleksjon, er stukket ned i et par sko i semsket skinn fra Kiton med solide gummisåler. Den blå skjorten i pin point-stoff er fra hans eget merke, Andreas Feet.

Komfort viktig

– Antrekket jeg har valgt er casual og komfortabelt, samtidig som det har litt forskjellige teksturer, som cordfløyel og semsket skinn. Pin point-skjorten har en matt, crisp finish som fungerer til både formell og uformell bruk, og gir antrekket stil. Dette er et klassisk kjøreantrekk, der man er kledd for å nyte kjøreopplevelsen og samtidig er elegant nok til å stanse på veien og innta afternoon tea, sier Andreas Feet.

– Jeg mangler i grunnen bare kjørehansker og en car coat, legger han til. Selv er skredderen til vanlig uten bil, og møter derfor ikke utfordringen med å kle seg opp til kjøreturen – iallfall ikke daglig.

– For meg er bilkjøring som oftest knyttet til praktiske gjøremål som flytting og transport, sier han. Men helt uten Porsche-erfaring er Feet ikke.

– Da jeg jobbet i Tyskland hadde sjefen en Porsche 911 Targa 4 GTS, og den fikk jeg prøve innimellom, forteller han.

– Det var en flott erfaring, bilen var imponerende sharp og stram, og det var så mye å gå på med akselerasjon. Det er noe av det råeste jeg har vært med på, sier han.

Interiøret: prikken over i-en

Som skredder er det ikke til å unngå at Andreas også kaster både ett og to blikk rundt seg inne i kupeen.

– Selv om eksteriøret helt klart er viktig, er interiøret med på å skape en helhetsopplevelse. Det er added value, og viser føreren respekt. Det bidrar klart til kjøreopplevelsen, sier Feet. Han har lekt seg litt med Porsches nettsider for valg av interiør-detaljer.

– For den cabrioleten jeg er avbildet med, er det blant annet mulig å få en veldig fin kombo av lyst grått og brunt skinn, med tre i dashbordet og brunt skinnratt. Solvisirene også i skinn – og så de burgunderrøde setebeltene som gir en liten touch av farge. Det var veldig tiltalende, må jeg si. Detaljene får det til å stå ut, og det passer ypperlig til eksteriøret i Midnight Blue. Det er en bil man kan bruke, og som ville stått flott til den grønne cordfløyelsjakken, sier Feet.

– Det er kanskje å trekke det langt å skulle matche bilen med garderoben, men hvorfor ikke, hvis man har muligheten til det?

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: HELGE SKODVIN

STED: PORSCHE CENTER BERGEN

Once bespoke, there is no return

Selv er Feet vant til at ting koster litt ekstra. Per i dag koster en bespoke dress sydd i England fra 60 000 kr og oppover. Altså ikke for mannen i gata.

– Det er klart at det er kostbart å kle seg fint. Og så er problemet at om du først har snust på bespoke, er det ingen vei tilbake. Selv har jeg ikke kjøpt nye ferdigsydde klær på årevis, det er for vanskelig å finne optimal passform på de plaggene som tilbys i butikkene. Det er vanskelig å finne klær man blir helt fornøyd med, sier han.

Men norske menn klarer det stadig i større grad, om vi skal tro Andreas Feet. Utviklingen i nordmenns klesstil er helt klart positiv, mener han, særlig i lys av at Norge mangler en del tradisjoner som våre brødre i England og Italia er en del av.

«Det er kanskje å trekke det langt å skulle matche bilen med garderoben, men hvorfor ikke, hvis man har muligheten til det?»

Klesregel nummer én

– Det er jo en del regler for hva som passer seg i visse situasjoner og ikke minst tid på dagen, sier Feet. Særlig er det én ting han gjerne vil påpeke.

– Mange benytter smoking i bryllup på dagen. Det er feil, siden smoking er et aftenantrekk som ikke skal benyttes før etter klokken 18.00. Velg heller en tredelt dress – altså med vest – for å heve den litt over hverdagsdressen. Eller skaff deg sjakett. Så kan du heller bytte til smoking senere på kvelden, sier han. – Om dagen skal man benytte lyse farger, mens de mørke er forbeholdt kvelden. Det er veldig enkelt, sier Feet, og understreker at det også gjelder sko.

– Brune sko før kl. 18.00, sorte sko etter. Definitivt sort sko om aftenen, konstaterer han.

Men la oss nå si at den britiske sosieteten kalte, og vi plutselig fikk råd til å utstyre oss som en ekte britisk gentleman. Hva ville det omfatte? Feet teller på fingrene.

Skoene ville skredderen hentet fra Japan

Du ville trenge et jaktantrekk, som kan bestå av opptil seks plagg. Kjole og hvitt, sjakett, og smoking må med. I tillegg minst fem dresser – én for hver dag – og røkejakke med bukse. I tillegg kommer et antall separates – klær som kan brukes hver for seg, som cordbukser og tweed-jakker … Det ville nok raskt bli tjue antrekk, fastslår han. – Og minst tjue skjorter, fordelt på formelle og mindre formelle modeller, legger han til. – Men da er du også godt utstyrt.

– Japanerne er ekstremt gode på sko. De har utsøkt håndarbeid, og man får sinnssykt mye igjen for pengene. En tur til Tokyo er vel verdt det, sier Andreas Feet.

SØMLØST

Også sømmene er en del av Porsche-designet – helt «sømløst».

Hvit lykke

TEKST: AUDUN AAGRE

FOTO: JOHAN WILDHAGEN / HEST AGENTUR

SKIKJØRING: DENNIS RISVOLL

STED: LYNGEN, TROMS.

For 11 000 år siden fulgte en gruppe mennesker den hvite iskanten mot nord. Noen klarte ikke å slutte.

Hva jakter de på, der de går innover fjellheimen med brede ski, klatrer opp spisse tinder med feller og kjører farlig bratt ned på lunefull snø? Hvilken mening er de ute etter, når livet leves på grensen av det umulige? Svaret finnes et eller annet sted ut i det hvite. Vi fulgte etter to skikjørere i jakten på hvit lykke

Dennis Risvoll er en av verdens aller beste frikjørere. Han er den eneste nordmannen som har vunnet i Freeride World Tour på herresiden, en konkurranse som bare de aller beste klarer å kvalifisere seg til. Han er kjent for å lese fjellet og se linjer som ingen andre ser. Få setter like spektakulære saltoer som ham. Han har alltid flyttet grenser for hva som er mulig, og har kommet hjem til fjell og grønne skoger, med gull, brukne ryggvirvler og lånt blod.

Johan Wildhagen er fotograf og erfaren friluftsmann og skikjører, og har tilbrakt måneder og år i bratte fjell og heftige nedfarter med ski på beina. Han har produsert flere filmer, blant annet ReWild, som er en hyllest til livet i snødekte fjellsider og til naturen selv.

Norsk vinter

Reisen starter i Oslo. Det er vinter slik en norsk vinterdag kan være. Trafikken står. Flyene er forsinket. Snøen ligger gjenstridig og hvit på flystripene, som en påminnelse om hvem som er sjefen. Planen var spikret på forhånd. Fly fra Oslo til Tromsø. Kjøre en Porsche Cayenne til Finnmark, og stå ski ned bratte fjellsider og kjempe om seier i Bergsfjord Invitational, en konkurranse hvor skikjørere og fotografer kjemper om det beste bildet. Det hjelper ikke å kjøre en nydelig linje og lande en 360 om fotografen svikter. Et perfekt bilde holder ikke hvis skikjøreren ikke leverer. Men ingenting gikk etter planen. Og derfor ble det en fin tur.

Vi lander på flyplassen i Tromsø, noen timer forsinket, lemper skiene i bilen, og kjører nordover mot Finnmark. Men værmeldingen varsler plussgrader, regn og sterk vind, fra 10 minus til 7 pluss, 17 graders differanse i løpet av en natt. Det er ikke slik det skal være lengst mot nord i årets kaldeste måned. Det er et klima i ubalanse. Konkurransen blir avlyst, og så står vi der mellom fjellene, og har én dag på oss til å finne en fjellside, traske oppover på feller, kjøre ned og forevige øyeblikket. For en fotograf har lyset i nord noe magisk over seg. Om vinteren er lyset et knapphetsgode. Jakten på et godt bilde er som en stripe av lys, et tidsvindu med mørke på hver side, og et varslet værskifte som vil gjøre snøen utrygg. Vi setter derfor kursen mot fjellet Storhaugen og Lyngen Lodge. I bilen snakker de to skikjørerne om gleden over snøen. Og fjellet.

– Fjellet er et sted jeg kobler fra. Hvor jeg kan tenke. Der jeg er helt til stede i alt jeg gjør. Å kjøre bratt handler om et ekstremt fokus, sier Johan.

Dennis har et mer jordnært forhold til turene i fjellet. – Det er dager i fjellet hvor alt er perfekt. Hvor ting er helt stille rundt deg. Hvor du slipper støyen og finner roen. Men for min del har jeg aldri siktet mot de bratteste fjellene. Jeg kan ha det like gøy på en liten knaus med noen kompiser og godt føre, sier han. Johan er vokst opp i Oslo og begynte å kjøre bratt en gang på 90-tallet. Dennis er fra Vågå og vokst opp mellom landets bratteste fjell. Han begynte å kjøre ski på skisenteret ved Lemonsjøen, og lekte seg i bakken med kompisgjengen, mens han klatret oppover listene over verdens beste skikjørere. Spennet mellom konkurranse og kos er stort.

– Konkurranser er spennende, og det er det jeg lever av, men var det opp til meg, ville jeg brukt mer tid på å kose meg i fjellene i Vågå. Nervepirrende konkurranser og lystbetont kjøring er ytterpunkter. Johan Wildhagen har tilbrakt utallige dager i fjellet. Inspirasjonen kommer fra filosofer og fjellfolk som

Peter Wessel Zappfe og Arne Næss. – Å være ute i naturen er en mørningsprosess for å bli mindre selvfokusert og mer ydmyk. En gang på Jervasstind så jeg spor av jerv på toppen, og fikk en klump i halsen av å tenke på at en jerv hadde sittet og sett på den samme utsikten.

De to er deler den sammen gleden over snøen, men der Johan Wildhagen går lange fjellturer alene for å være ekstra skjerpet og lære å lese naturen, foretrekker Dennis Risvoll å finne et bra sted, og har det gøy der, i miljøet omtalt som å spille «minigolf».

«Jeg ligger og kjender at jeg hater dette forbandede fjeld, fordi det har magt over mitt sind» – Peter Wessel Zappfe

Troféfjellene

Vi står ved foten av Storhaugen, et av troféfjellene i Lyngen. Det er ti minus. Hvitt pudder ligger som et teppe helt ned til havet. Hvitt møter blått både over og under oss. Det er tid til én tur i dagslyset før det meldte mildværet treffer fjellsiden. Skredvarselet for i morgen er satt til 4, som er ekstremt. I dag er forholdene gode.

– Sikkerhet handler om én ting: kunnskap gjennom erfaring. Djevelen ligger i så mange detaljer. For å kunne kjøre sikkert må du ha vært mye ute, med folk som vet mer enn deg, sier Johan.

Seilere snakker om å få hodet ut av båten, som handler om at du må ha kontroll på alt ved båten, før du får et riktig fokus på fart og fremdrift, hvor hvert vindpust instinktivt får rormannen til å justere kursen med en grad eller to. Slik er det også med skikjøring.

– Veien dit må man ta på alvor. Det tar lang tid før man klarer å lese terrenget og snøen så man kan kjøre sikkert, sier han. På vei opp på Storhaugen møter vi fire skikjørere på vei opp eller ned. Alle er fra nærområdet. En av dem spør hvor vi kommer fra.

– Fra Oslo og Vågå! Såpass? Jaja. Dere er nå hjertelig velkomne.

Det er en humoristisk syrlighet i stemmen, men det er også en følelse av felleskap. Det er få skiturister i Lyngen i februar. De som er i fjellet denne dagen, vil det virkelig. Det er en lidenskap. En annen vi møter, flyttet hit for 30 år siden. På den tiden var det få nordmenn som kjørte bratt, mens utlendingene for lengst hadde oppdaget mulighetene. Han vi møter var med å grave ut skikjørere fra Sveits og Frankrike som ble tatt av et stort skred i Kåfjord.

– Det er fint at mange liker å være i fjellet, men sikkerhet er det viktigste. Å være guide er et fag med spisskompetanse i å finne trygg snø. Om man ikke har tid til å lære seg det selv, kan det være lurt å leie inn kompetansen, sier Johan.

Risikosport

Johan har funnet det beste stedet for bilder, og Dennis Risvoll gjør seg klar for å sette spor i fjellet. Konkurranseinstinktet er på plass, og han setter en perfekt baklengs salto. Bildet sitter på første forsøk. Snøen er en drøm. Det er pudder fra topp til bunn. Dennis er i sitt element, og skuffer nedover i brede svinger og luftige svev. Det er umulig å se at skikjøreren var nær døden etter et stygt fall for to år siden. Det var i Freeride World Tour i Fiebwebrünn

i Østerrike det gikk galt. Dennis måtte gjøre om på planene da hele fjellsiden ble sprengt ut før konkurransestart og gjorde at linjen hadde sett seg ut, ble for eksponert. Han måtte finne en ny trasé på kort tid, som førte til et stygt møte med fjellveggen, to knuste ryggvirvler, en brukket hånd og en så forslått kropp at livet måtte reddes med blodoverføring. Det stoppet ham ikke. Dennis har allerede kommet seg øverst på pallen igjen. Etter noen timers hvit lykke i fjellet er vi nede ved bilen, og ser tilbake på sporene ned fjellsiden. I morgen kommer sporene til å være visket ut av mildvær, vind og regn, men det betyr ikke noe nå. Sporene er lagret i minnet. Det er et øyeblikk det føles utidig å spørre om hva som er meningen med å klatre opp på fjellene for å kjøre ned.

«Den mindet ikke så lite om både rektor og vorherre, den trængte ikke å si noe, det var nok at den var der.»

–

Peter Wessel Zappfe om Lyngsalpene

Hvorfor de utsetter seg for farene i fjellet.

Klatreren George Mallory besvarte spørsmålet for oss alle da han ville bestige Everst: «Fordi det er der». Han overlevde ikke fjellet, men sitatet lever videre. Vi vender Storhaugen ryggen, hiver oss i bilen «med det beste varmeapparatet for alpintstøvler», og setter kurs mot Tromsø.

På veien til flyplassen passerer vi to reinsdyr. De står utenfor bilen og gnager på et bjørketre. Det er som å se inn i et tidsvindu. Det var naturligvis

ikke iskanten som lokket de første menneskene i retning av Ultima Thule og det ytterste nord. De fulgte etter dyrene, hjort og reinsdyr som beitet i områdene der isen hadde trukket seg tilbake. De jaktet på mat og ly til familien. De søkte trygghet, selv om klimaet var hardt. Men det var garantert en eller annen som valgte å klatre opp på breen og den høyeste topp, se ut over endeløse vidder, fjord og fjell, og kjenne at han hadde erobret verden. Bare fordi fjellet var der.

Fjellklatring er «en sport for enkeltmennesker, for originaler og outsidere. En sport som forholder sig til anden sport som champagne til boksøl, og som allerede av den grund er uskikket som folkesport i Norge.»

– Petter Wessel Zappfe

la drømmen leve.

I Formuesforvaltning fokuserer vi på noe vår bransje sjeldent prater om: Livet. Vi og våre kunder ser nemlig på formue som et middel til å gå nye veier, skape mening og uavhengighet. Å sette avtrykk og høste mer av eget potensial.

Disse prinsippene har i snart 20 år vært grunnmuren i vår rådgivning til noen av Norges mest fremgangsrike individer og familier. Sammen løfter vi blikket, realiserer gamle drømmer og skaper nye.

Velkommen til oss!

En helt enorm opplevelse

Dennis Olsen (23) gjennomførte Le Mans med stil, og sitter igjen med enda mer respekt for løpet enn han hadde før start. Nå er han en del av historien til verdens største billøp.

Tradisjonalt har «The Triple Crown of Motorsport” en helt spesiell klang hos racingfans over hele verden. Le Mans, Indy 500 og Monaco Grand Prix er det største du kan delta i som fører, og 24-timersløpet utenfor den relativt lille, franske byen Le Mans vil mang en ekspert hevde er det råeste av dem – om man vurderer den ekstreme påkjenningen på fører og bil. – Jeg hadde ikke det største forholdet til Le Mans fra før, for jeg har sett mest Formel 1, men det var en helt enorm opplevelse. Ekstremt stort, sier Dennis Olsen til Norsk Porsche.

Drømmen er realisert

Det sindige fartsfantomet fra Våler ble intervjuet av oss også i fjor høst, og da gjorde han et poeng av at et av hovedmålene for 2019 var nettopp Le Mans.

– Det er drømmen, sa han da.

Og nå er drømmen en realitet. En respektabel 7. plass i klassen er et faktum. For første gang siden 1991 deltok en nordmann, om vi ser bort fra den halvt norske og halvt italienske Mentos-arvingen Egidio Perfetti som stilte til start med norsk flagg på bilen også i fjor. Le Mans har vært arrangert helt siden 1923. Den som tilbakelegger flest kilometer på 24 timer, vinner. Det første året stanset telleren på 2200 kilometer, og da hadde vinnerbilen

en snittfart på 92 kilometer i timen. Rekorden ble satt i 2010 med 5410 kilometer og 225 kilometer i timen i snitt! Det er omtrent seks ganger så langt som Indianapolis 500.

Før Perfetti og Olsen var Harald Huysmann siste nordmann ut, og han deltok i 1989, 1990 og 1991. Før ham igjen var «Mr. Rallycross», Martin Schanke, med fire år på rad fra 1985 til 1988. Han brøt for øvrig hvert år, bortsett fra ved en anledning.

Størst av alt?

For å forstå hvor stort Le Mans er, kan anerkjente National Geographic kanskje sette løpet i et større perspektiv. I 2010 kåret de Le Mans øverst på sin liste over «Top 10 Sporting Events», foran fotball-VM, OL og Super Bowl. Det sier litt.

– Det var en veldig god erfaring å ta med seg, sier Dennis Olsen, som kjørte Porsche RSR i LMTGTE Pro-klassen sammen med tyske Sven Müller og franske Mathieu Jaminet.

Alle tre er fabrikkførere for Porsche, og Olsen kan fortelle at selv om de er «rookies» sammenlignet med en del av de andre Porsche-førerne, var det akkurat like mye fokus på alle Porsche-bilene underveis i 24-timersløpet.

TEKST: ARE BYE

FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR

STED: PORSCHE FESTIVAL 2019, RUDSKOGEN I ØSTFOLD.

«Racing er sinnsykt mye større i utlandet enn i Norge»

Når tre førere deler på kjøringen, er strategi viktig. Hver fører skal kjøre minimum seks timer, og maksimum 14 timer. Alle skal helst være så uthvilte som mulig når de sitter bak rattet, og det må selvfølgelig fylles bensin og byttes dekk underveis.

Fikk trøbbel

– Jeg sitter bare igjen med positive opplevelser til tross for at vi fikk tekniske problemer. Midt på natta fikk vi uheldigvis sparket til hendelen som regulerer ratthøyden, og den brakk. Vi kjørte tre runder uten at det satt fast, og rattet var ustabilt, sier Olsen. Man kan jo selv tenke seg hvordan det er å henge på i et løp der toppfarten passerer 300 kilometer i timen når rattet ikke sitter fast.

– Det ble fikset ganske raskt, men vi tapte tid på det fordi vi ikke fikk strammet rattet en periode, forklarer Olsen.

I klassen han deltok i, var konkurransen knallhard. Fabrikkteam fra Ferrari, Ford, Chevrolet, Aston Martin og BWM stilte til start sammen med Porsche, og de beste GT-førerne i verden tråkket gassen i bunnen.

Blod på tann – Vi hadde bra fart i perioder, og fra midten av løpet og utover var vi blant de aller raskeste, sier Olsen.

Porsche og teamet har kommet med positive tilbakemeldinger på innsatsen til 23-åringen som ble fabrikkfører i 2017. Det året vant han også Porsche Carrera Cup-mesterskapet. I februar i år slo han til med seier i 12-timersløpet på Bathurst-banen i Australia. I Le Mans ble han først oppført med 8. plass i pressen, men senere viste det seg at Ford hadde fått diskvalifisert en av sine Ford GT-biler grunnet brudd på bensinreglementet. Makskapasitet er 97 liter, og teknisk kontroll avslørte at en av de fire Ford-bilene, nummer 68, hadde tankstørrelse på 97,83 liter. På 23 depotstopp innebærer det et ekstra forbruk på 19 liter gjennom løpet, kunne Parc Fermé melde. Dermed ble det 7. plass på Porsche og Olsen. Ferrari vant for øvrig klassen foran to andre Porscher. Opplevelsen på Le Mans har gitt Dennis Olsen blod på tann.

– Nå vil jeg bare satse videre. Jeg vil bli best på det jeg driver med, og ta neste steg, sier han entusiastisk.

Ikke misunnelig

Han føler at han nå har bevist at han har noe å gjøre innenfor portene hos Porsche.

– Å leve av å kjøre bil er drømmen min. Porsche er jo så klassisk, og det gjør det ekstra kult å være en del av dette teamet. Alt ved Porsche holder så høy standard, sier han. Selv om Olsen får fortjent omtale her til lands, er interessen for racing ennå liten sammenlignet med hva fabrikksføreren opplever i utlandet.

– Racing er sinnsykt mye større i utlandet enn i Norge. Men det er stadig flere som fatter interesse her også. Jeg håper jo folk innser hvor kult det er. Det er i endring, spår Olsen.

Med tanke på hvor få som kommer gjennom nåløyet og faktisk får kjøre racing på dette nivået, kan man spørre om han er bitter på all omtalen lagidrett som fotball og ski får i Norge.

– Selvfølgelig er det litt synd at sporten ikke får like mye oppmerksomhet som ski og annen idrett, men jeg har forståelse for det, sier en diplomatisk Olsen. Han har tenkt å gjøre hva han kan for at folk ikke skal kunne unngå å legge merke til ham fremover.

– I Porsche ligger alt til rette for at jeg kan bli så god som jeg vil bli – og har forutsetninger for å bli. Mange faktorer spiller inn, men jeg skal gjøre mitt, sier han med et lurt smil.

Keep a Porsche running like a Porsche.

The new turbocharged Porsche 911, factory filled with Mobil 1™ Like generations of Porsche produced engines. Mobil1.com

Nytt på nytt

For noen vil dønn originalt alltid være det beste, men for mange vil et opptrykk være mer enn godt nok. Porsche har sørget for at det meste av brosjyrer, teknisk info og manualer som er produsert, fra 356 til 996, nå er tilgjengelig på nytt.

For Porsche-entusiasten som ønsker at bilen skal fremstå mest mulig strøken, er det detaljene som avgjør. Matching numbers hele veien er viktigst for mange, det være seg i drivverk, lakk og interiør. Men også originalt tilbehør står høyt i kurs hos samlere og feinschmeckere. Å ha original litteratur som fulgte med den nye bilen, er en skikkelig bonus. Det vet Porsche, og man vet også at originale brosjyrer eller instruksjonsmanualer som først har gått tapt, er borte for alltid. Det betyr at markedet for originalstoff alltid vil bli mindre etterhvert som årene går, men interessen for gamle biler synker ikke. New Old Stock er drømmen, men for mange er det ikke liv om å gjøre at manualen i dashbordet ikke er original, bare den er identisk med den originale.

Lærerikt

– At Porsche nå trykker opp replikaer av brosjyrer, servicebøker og instruksjonsbøker, er helt allright. Skal du ha originalt opptrykk til en gammel 1967modell, for eksempel, så er det omtrent håpløst, sier Geir Espedalen, æresmedlem i Porsche Club Norge, og ivrig samler av billitteratur. Opptrykk, reprints, replikaer, kjært barn har mange navn – men å ha en tro kopi av noe sjeldent og attraktivt kan gi mye glede. Særlig når alternativet er at det er tomt i dashbordet i drømmebilen. I vår reproduserte Porsche en enorm katalog med litteratur, og interessen blant fansen har vært stor.

– Jeg har snakket med flere medlemmer i Porsche-klubben som har interesse for det tekniske. De har bestilt opp instruksjonsbøker nå for å lære mer om bilene sine, sier Espedalen.

Full oversikt

Omfattende teknisk informasjon som manualer, håndbøker og brosjyrer er gjort tilgjengelig, og vi snakker ikke PDF-format på nettet, men fysiske reproduksjoner som ser ut, og føles, som de originale. Trenger man mål på skjermer, dimensjoner på skruer, eller full oversikt over fargepaletten i 1967, dette nå lett tilgjengelig via bestilling hos Porsche-forhandlere, eller online hos Porsche Classic. Over 700 ulike manualer er trykket opp igjen, og de eldste modellene går helt tilbake til 356 fra 1952. Foreløpig stopper rekken på 911 type 996.

– De fleste prøver jo å få tak i noe originalt som matcher deres bil. Fra 1976 og tidligere er det priser deretter. Det er ikke lett å få tak i til biler fra 1960tallet og tidlig på 1970-tallet, sier Espedalen.

For Espedalen er det å gå på messer og treff for å se etter gammelt gull fremdeles en hobby han har stor glede av.

– Jeg har hatt interesse for brosjyrer siden lenge før jeg fikk meg bil. Jeg sendte brev til Hamburg, og fikk tilsendt brosjyrer på 911 og 924. Det var så stort. Det å få mer informasjon om bilene den gangen, det var enormt. Da var det ikke en Porsche å oppdrive i Larvik/Stavern, og det nærmeste man kom var bilene på Lyngås-banen. Det å bla i slike brosjyrer og tenke på at en vakker dag, så kanskje… illustrerer Espedalen.

Auto Motor & Sport var favoritten i mange år, og en snill nabo gjorde sitt til at samlingen for alvor skjøt fart.

Techno Classica

«Det er lærerikt også, og jeg har hatt mang en diskusjon med Porsche-entusiaster rundt hva som egentlig var standard i 1976 eller andre årganger, og da er de gamle brosjyrene gode å ha…»

Ivrige diskusjoner

På de eldre modellene er den tekniske informasjonen så omfattende at man kan ta ut konkrete nummer på motorblokker og radio, samt se tverrsnitt og illustrasjoner av biler, gir og motorrom. Også garantibevis og servicebøker med tips om vedlikehold og oppfølging, er nå tilgjengelig.

– Det er lærerikt også, og jeg har hatt mang en diskusjon med Porsche-entusiaster rundt hva som egentlig var standard i 1976 eller andre årganger, og da er de gamle brosjyrene gode å ha, sier Espedalen.

Rundt 150 av de 700 manualene er kun tilgjengelig på tysk, men mye kan bestilles på flere språk, og mange vil kanskje ha en kopi av sin originale trykksak for å verne om den gamle.

– Jeg har samlet på bilbrosjyrer siden 1960-årene. Jeg var så heldig at jeg hadde en nabo som jobbet på Volkswagen, og han kom med hele katalogen deres til meg. Det var en stor dag. Jeg husker også godt at jeg fikk en brosjyre på en Audi 100 Coupe S i 1972. Den har jeg sett i noen tusen ganger. Så ble jeg voksen, og etter at jeg flyttet ut forsvant den. Jeg maktet ikke å finne den igjen. Først for rundt ti år siden dukket den opp igjen på en messe. Helt lik, og da måtte jeg jo kjøpe den. I mellomtiden hadde jeg faktisk eid akkurat en slik bil, sier Espedalen.

Hvert år drar han til Techno Classica i Tyskland sammen med rundt 190 000 andre entusiaster for å beundre klassiske biler, motorsykler, deler og vintagestoff.

Nytt publikum

– Jeg er en samlersjel, og det er mye bilblader, bøker og brosjyrer i kassene der. Fremdeles leter jeg etter originalt stoff fra 1965 til 1977/78, det er perioden jeg er mest svak for. Brosjyrer av biler fra denne perioden kan fort koste 100 Euro stykket på messer, og de som selger, vet hva de skal ha for slike ting. Men det å lete i kasser, og kanskje finne en skatt, det blir jeg aldri lei av, sier Espedalen.

Han tror det at Porsche nå gjør de klassiske, gamle trykksakene tilgjengelige for et nytt publikum, bare vil bidra til at enda flere blir bitt av basillen.

– Å se i en brosjyre som liten – man glemmer ikke sånt. Det gjør noe med deg. Gutta har sine drømmer, akkurat som jentene. Og det er gratis å drømme, sier han med et smil.

Notert

Stjernespekket

Porsche-design

Skaperene av Star Wars-filmene, digital-magi mesterene Lucasfilm, hentet inspirasjon og samarbeidet med Porsche-design da den siste film i Skywalker-sagaen skulle realiseres.

Prosjektet er tuftet på premieren av filmen som skal avslutte Skywalker-sagaen, «Star Wars: The Rise of Skywalker». Selvfølgelig er det et nytt romskip de vil vise frem når filmen har premiere i Norge 18. desember. Samarbeidsplottet har en vri, skipet er nemlig skapt med tydelige DNA-spor av Porsches design.

– Begge parter har en fellesnevner i ikoniske design. Her kobler vi sammen to verdener, eksotisk filmdesign av drømmer og fjerne galakser med presisjonsarbeidet bak utviklingen av en Porsche-modell og følelsene det skaper, forteller visepresident Doug Chiang i Lucasfilm.

Exclusive-tilvalg

Tequipment har skapt gullkorn i flere årtier, og i kombinasjon med skreddersøm fra Exclusive-avdelingen vil man garantert få en unik Porsche. For Taycan sin del er de første Tequipment-tilvalgene allerede kommet på plass. Det dreier seg hovedsakelig om kosmetiske grep som fremhever det sportslige med spoilere, ulike materialer og detaljer. Her er et utvalg av Tequipment som er på plass for Turbo S-modellen.

Se og bli sett: Med LED-frontlys Matrix i Glacier Ice Blue som også har Dynamic Light System Plus (PDLS Plus) får Taycan et helt eget særpreg. Totalbildet forsterkes ytterligere av de fire lyspunktene som er Porsches signatur.

Elektrisk karbon: Normalt er det de kvikkeste og mest eksotiske sportsbilene som er utstyrt med aerodynamikk av karbon. Porsche har valgt å understreke sportsligheten i Taycan ved å tilby Sport Designpakken med utbredt bruk av karbon.

Detaljene avgjør: Ikke alle detaljene fra Tequipment er synlige på avstand, men ved nærmere inspeksjon avsløres herlighetene. Med speilhus av vakkert vevd karbon får man mer kontrast.

For hjemmelading: Tequipment er ikke fremmed for å forskjønne hjemmemiljøet heller. Nå er det ikke sikkert at den kompakte ladestasjonen i et svært stramt design passer hos alle, men det er helt sikkert flere som opplever at den utfyller både hus og linjene i Taycan.

Helmatch: Hvis man har valgt detaljer av svart karbon, vil kanskje noen føle at det ser pussig ut med modellbetegnelse i krom. Derfor tilbyr Tequipment merking i matchende sort.

Er du Speedster-typen?

Nye Speedster er allerede regnet inn som en kommende klassiker. Grunnen er nesten innlysende; formene og GT3-teknikken gir en kombinasjon uten sidestykke. Eksteriøret lyser av cruising, mens det indre er rendyrket racingteknologi. Kanskje det beste av to verdener? Men man trenger ikke eie en av de 1.948 Speedsterne som blir bygget for å anskaffe godbitene fra Speedster Capsule Collection. De er mulig å anskaffe direkte på nett, via forhandler eller i Design-forretningene som gjerne ligger på flyplasser eller eksklusive handelsområder.

Porsche Design har skapt en kolleksjon bestående av 19 ulike artikler, alle med flere fellesnevnere som svarer til Speedster. Den mest iøynefallende er omfanget av naturfarget kalveskinn. Når Porsche Design hevder at det er av beste kvalitet og mykt, tror vi på det. Like viktig er det at materialene, fargene og snittet i klærne og accessoirer er tilpasset uttrykket som Speedster utstråler.

Elektrisk kappløp

Den elektriske racingserien Formula E har en avvikende sesongstart for oss nordboere. I stedet for å gå i hi på denne tiden, drar serien i gang på ulike kontinenter når vi får snø. Første runde blir i Diriyah i Saudi-Arabia den 22-23. november.

Serien regnes for å være den utslippsfrie versjonen av Formel 1, og det må sies at arrangøren har gjort en solid jobb med å verve deltakere. Audi, BMW, Citroen DS, Mercedes, Nissan, Jaguar med flere er allerede på plass uten en dråpe bensin, når Porsche inntar plass i sirkuset med 99X Electric.

Serien har regler for det meste, inkludert antall testdager som er satt til 15 mellom 1. januar til 1. oktober. Årets testordning ble avsluttet med felles test for alle teamene på Circuit Ricardo-banen. Sammenlagt har Porsche rukket å rulle opp 5.000 kilometer med 99X.

Porsche har en svært omfattende erfaring med racing basert på elektrisk teknologi, det er bare å minne om seiersrekken til Le Mans-raceren 919 Hybrid. I arbeidet med å skape en rendyrket elektroracer har Porsche arbeidet systematisk, første del av testprogrammet var fokusert på driftssikkerhet. Etter hvert som bitene falt på plass, ble fokus dreid over til ytelser og rundetider. Tiden etter testen og simulatortester har vært brukt til å analysere alle data og danne seg et helhetsbilde, og alt tyder på at Porsche er klar for dyst i Formula E. Mer info finner du på fiaformulae.com

Malte Huneke, Technical Project Leader Formula E

Notert

Ambassadør Svindal

Alpint er stort over hele verden, og i Tyskland er det enormt. Når Porsche skal ha en ambassadør som representerer merkets verdier, er derfor veien kort til Aksel Lund Svindal. Det norske skiesset har lagt skiene på hylla, og er klar for nye utfordringer. Det neste året vil en av hovedoppgavene hans være å reise rundt på utvalgte arrangementer, og å representere Porsche globalt. Kontrakten ble signert på The Thief i Oslo i september, og første oppdrag var å kjøre Taycan til Gøteborg som en del av den første internasjonale pressekjøringen. Lund Svindal selv var beæret, og sa følgende om sin nye jobb.

– Jeg synes Porsche er et veldig kult merke, og det er stort at de vil ha meg med på laget. Takk for det. Alle kan lage en bil som kan gå fort når det ikke er noen utfordringer. Jeg er stor og tung, og veier 100 kilo. Å kjøre rett ned på ski er ikke så vanskelig for meg, men jeg skal også rundt noen svinger. En bil skal også kjøre fort i svinger, og det er her skisport og bilsport har en del til felles, sa Lund Svindal med et smil. Administrerende direktør i Porsche AG, Oliver Blume, var helt enig i at dette er «perfect fit».

– Aksel er en av de største skikjørerne det siste tiåret. Han er en kul fyr, han er sporty og han passer perfekt inn i vårt brand. Og så er han Porsche-fan, sa Blume entusiastisk.

Foto: Process Films

Globetrottere i 911

For ekteparet Chris og Madalina holder det ikke med en søndagstur i finvær. Dette paret kjører like godt jorden rundt i Pasqualino, en 1970 911T.

Chris A. Koch (45) er født i Tyskland, og bor vekselvis i både Italia, Monaco og Frankrike. Hans makker og kone Madalina Ene (37) er fra Romania, og har flere timer i en Porsche enn folk flest. Sammen har de nemlig tilbakelagt en imponerende distanse med luftkjølt motor og bakhjulstrekk. Først dro de Balkan rundt i 2016, den gang i en klassisk grønn 912. Ruten den gang var Italia-Østerrike-Ungarn-Romania-Serbia-Montenegro-Bosnia Herzegovina-Kroatia, Slovenia-Italia.

Nå topper de den turen med god margin ved å ta med seg Pasqualino verden rundt –bokstavelig talt. 6 kontinenter og 250 000 kilometer på to år, er planen. Så langt har de med utgangspunkt i Italia besøkt Sveits, Lichtenstein, Østerrike, Slovenia, Ungarn, Romania, Ukraina, Slovakia, Polen, Litauen, Latvia, Estland, Finland, Norge, Sverige, Danmark, Island og Canada.

Historisk prosjekt

– Vi ønsket å gi 911 en god historie med en verden rundt-reise. Vi synes det var en god idé. Ser du på Porsche-historien, har man vunnet omtrent alt som er å vinne i racing, men ingen har kjørt jorden rundt med samme bil, sier Chris til Norsk Porsche. USA står for tur, før Mellom-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Australia, New Zealand og Asia skal utforskes bak rattet. Paret skal innom Mexico, Cancun, Cuba og flere andre karibiske øyer, Costa Rica, Panama, Columbia, Ecuador, Peru, Bolivia, Argentina og Uruguay. Så bærer det til Cape Town hvor duoen skal kjøre Sør-Afrika rundt. Videre går ferden fra Cape Town til Australia. Der skal de blant annet innom Perth, Adelaide, Melbourne, en svipptur til Tasmania, og til

slutt Sydney. Auckland i New Zealand skal besøkes før bilen fraktes til Singapore. Ruten videre går via Shanghai, Kuala Lumpur, Bangkok, Laos, og så inn i Kina. Bilen shippes nok en gang til Japan, og derfra til Sør-Korea.

Så tar Chris og Ene fatt på turen vestover i Sibir. De skal innom Kina igjen, over Gobi-ørkenen i Mongolia, innom Bajkalsjøen, og så via Kaukasus, Kazakhstan, Kirgisistan, Türkmenistan og Usbekistan før de kommer til Iran. Neste stopp er Aserbajdjan og Georgia, før ruten legges rundt Svartehavet, og til slutt tilbake til Italia. Som om ikke dette er nok, kan de i tillegg vise til 10.000 kilometer på samme Harley Davidson på ulike ekspedisjoner. At globetrotteren Chris snakker både tysk, engelsk, italiensk, fransk, rumensk og litt russisk, kan sånn sett være svært praktisk.

Tar bilder hele tiden

– Høydepunktene kommer omtrent hver eneste dag. Norge var utrolig, med fjorder og fjell, og vi har blitt tatt utrolig godt i mot, sier Chris. Trollstigen var et must å få med seg.

– Landskapet tar pusten fra deg, og vi stoppet hverandre hele tiden fordi det var motiver overalt. Vi prøver å oppdatere våre sosiale medier-kontoer, men jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan vi rekker det. Vi kjører, sover, spiser og oppdaterer, ler Chris. Motivasjonen for turen handler om flere ting, men jakten på det han selv beskriver som en «truly vintage road trip experience» kommer høyt på listen. Gratis er det ikke, og hvordan de har råd til et slikt eventyr er det mange som lurer på.

– Det er ikke en billig tur. Folk er nysgjerrige, og det hadde vært gøy å si at jeg ikke trenger å jobbe. Men det stemmer ikke. Jeg jobber syv dager i uken, men jeg har en jobb som gjør at jeg kan ta meg fri i lengre perioder for å gjøre ting som dette. Det er verdt å jobbe hardt resten av året når man kan oppleve slike eventyr, sier han.

Pappa med Porsche

Han vokste opp med en Porsche-frelst far som hadde en 356 Speedster og opptil flere 911-er, både G-body og nyere Carreraer. Selv har Chris hatt en 356 replica, og han solgte sin 912 for å kjøpe Pasqualino. Denne bilen er bygget i 1970, og opprinnelig levert til Sicilia i 1971. Det er en «matching numbers» bil som Tuthill Porsche preppet og klargjorde før den store langturen. Bilen yter 125 hestekrefter ved 5800 omdreininger i minuttet, og er selvsagt en 2,2 liters, sekssylindret boksermotor. Bilen har femtrinns manuell girkasse, og gjennom hele turen har Pasqualino levert varene.

– I Mo i Rana fikk vi hjelp av et par entusiaster grunnet et strømproblem. Porsche-klubbene har vi begynt å ta kontakt med før vi kommer til nye land eller steder, og det er helt utrolig hvordan folk hjelper til. Porsche-miljøet er fantastisk. Folk jobber gratis for å bidra, og flere har donert penger for å støtte prosjektet, sier Chris entusiastisk. De har vært med på Cars & Coffee flere steder, og ofte har de fått ta del i ulike opplegg arrangert av fremmede de har blitt kjent med underveis.

– Vi har følt oss som stjerner. Det er litt som Herbie, med en bil som skal kjøre så langt. Den har klart seg veldig godt. Men jeg angrer på at jeg ikke gjorde noe for å renovere setene før vi dro. Det blir mye massasje på kveldstid etter en hel dag i førerstolen, sier Chris. Hyppige oljeskift er et must, og turtallsmåleren tok kvelden på et tidspunkt. Men ellers har det vært få problemer.

– Vi ønsker å bruke opplevelsene, minnene og alt vi har erfart i en bok, og vi oppfordrer alle til å følge oss på sosiale medier, sier Chris.

Følg turen på: www.road-911.com Instragram: road.911 Facebook: the.911th.road 99

På tide å realisere barndomsdrømmen?

Ta kontakt med ditt lokale Porsche Center for informasjon om Porsche Finans.