Vestenfor vest på Irlands vestkyst Alle bilder: Jørn Erik Bjørndalen
Fjorårets julemøte var lagt til Irland, nærmere bestemt «vestenfor vest på Irlands vestkyst». Den inspirerte og inspirerende reiselederen Jørn Erik Bjørndalen, som er pensjonert vegetasjonsøkolog fra UMB, ga oss et innblikk i et særpreget landskap. Han åpnet melankolsk med folketonen Raglan Road, men med et bildefølge som skjerpet sansene hos de 24 fremmøtte – irsk vår med tepper av klokkeblåstjerne og smakebiter fra den irske landsbygda. Bjørndalen har studert kalkområder i Skandinavia og fikk under et opphold som gjesteprofessor ved Trinity College i 2009 anledning til å bli kjent med slike områder i Irland. Floraen i disse områdene er uhyre sammensatt med vestlige, sørlige og sørøstlige arter i tillegg til fjellplanter og et lusitansk element representert ved 8-9 arter. Vi startet i Connemara i grevskapet Galway – et kupert, storslagent landskap med store myrvidder, fattig hei og dramatiske kyster. De store kontrastene beror på en mer variert geologi. Vi fikk et glimt av kongsbregne, en lusitansk tettegrasart, Penguicula lusitanica, irsk teppesildre og bergknappen «navleurt» Umbilicus rupestris. I lyngheiene dominerte fire Erica-arter – våre hjemlige purpurlyng og klokkelyng i tillegg til to arter som har sin nordgrense i dette området, Erica eregina og E. mackaiana. 20
Saleps
rot
Inishmore
Aranøyene er tre kulturpregete kalksteinsøyer utenfor Galwaybukta med irsktalende befolkning og førkeltiske fortidsminner. På tørre kalkenger innimellom steingjerdene på den minste av øyene, Inisheer, finnes salepsrot, som er en veikantart på disse kanter. En timianart, Thymus polystrichus, gjør også mye av seg. På klippekysten til den største øya, Inishmore, er det nesten så man fornemmet druidene i festningsanleggene over 80 meter høye klippevegger. I karstlandskapet er brudespore en vanlig Firbladet 2013-1