Page 1


INNHOLD Firbladet 2015-2 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Redaktør: Dag Hovind I redaksjonen: Per Madsen I redaksjonsrådet: Anders Often Jan Wesenberg Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet(a)nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av mai 2016. Stoff til dette nummeret må være levert innen 20. mars. Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt. Forsidebilde: Kanelrose kan påtreffes opp til 1300 m o.h. Dette er fra Vinstra i Gudbrandsdalen, 900 m o.h. (foto: Line Hørlyk)

2 

4 6 11 12 15 16 18

I kalenderen: Vinterens møteprogram

20 23 24 29 31 32

L. Hørlyk: Roser og nyper på Nebbursvollen

Korte notiser om smått og stort siden sist L. Hørlyk: Gressplen eller blomstereng? L. Hørlyk: Årets slått på Mikkelrud L. Hørlyk: Slått og slått K. Bjureke: Slåttemarker A. Often: Tusenvis av frøplanter av storlind

A. Often: Da jeg ble kjent med koloradoedelgran G. Klevjer: Arboretet i Botanisk hage ved NHM G. Klevjer: Kjempestarr som ikke var kjempestarr Firbladets botaniske nøtt Fotosyntese Firbladet 2015-2


Redaksjonelt

hjørne Det er tida da årets tilvekst av fremmede bartrær, mispler og slikt må skjæres tilbake. Ja, helst skulle det vært skåret helt ned, men hvem ønsker vel å bo i en flatehogst – når det har seg slik at forrige eier plantet noe som i ettertid har utviklet seg til et tvilsomt arboretum. Lenge så det ut til å gå bra. Det meste grodde (selv om noe grodde vel mye), men det gjorde ikke mer ut av seg enn det – før det plutselig begynte å dukke opp små frøplanter her og der. Det er jo slik det er. Fienden befester stillingen før det endelige framstøtet settes inn. Da kan det være litt seint. Nå ligger det an til motangrep på en eller annen flanke. Foreløpig står den store europalerka på nåde selv om det er svært høy risiko forbundet med treet. Når et tre øker radiusen med drøye halvmeteren år etter år, blir det til slutt et spørsmål om hvor romslig man kan være. Men det får gå at treet veiver ned ei blomsterkasse nå og da og feller millioner av nåler som henger seg med overalt. Den svalende skyggen er ubetalelig på varme sommerdager, og maken til småfuglforingsautomat på ettervinteren og våren. Dessverre får ikke fuglene med seg alt, slik at noen må rydde opp. Det blir derfor litt plukking av småplanter. En kjettersk tanke kunne være å spare en arvtaker, sånn for å undergrave handelen med svartelista arter, men det er vel bare å innse at lerkas tid snart er forbi og finne et «tuntre» som ikke har mørke skygger hengende over seg. Det er uansett ikke enkelt med trær i tettbygd strøk. Tomtas eneste naturlig hjemmehørende tre – en flott, trestammet spisslønn – måtte kvestes fordi naboen ikke ønsket så høy lønn. Nå er treet bare skyggen av seg selv. Det blir for trist bare å tenke svartelisting i ei ellers mørk årstid. Det kan være på tide å finne fram ønskelista – lista over alt det spennende man vil prøve å få med seg neste feltsesong. Det behøver absolutt ikke å være noe på rødlista, bare et eller annet som du har spesielt lyst til å se. En god plan, så er du langt på vei ... Red.


1

3

4

I kalenderen 16

17

19

Desember

November

Møtekomiteen som består av Honorata Kaja Gajda, Knut Bjørnstad og Anders Often har satt sammen et rikholdig program for vinteren. Ellers er det et par viktige endringer å legge merke til. Ny møtedag er torsdag, noe som henger sammen med det nye møtestedet, Café Abel. Komiteen håper at mange finner veien dit.

4

Torsdag 12, kl 19.00: Sommerens botanikkopplevelser Sommeren har vært full av fargerike opplevelser. Ta med bilder og del sommerens opplevelser. Vi ser frem til å gjenoppfriske høydepunkter. Velkommen til en hyggelig høstkveld. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern. Torsdag 10, kl 19.00: Julemøte med foredrag: Kristin Vigander vil fortelle om botanikkdagene i sommer og om naturskattene i Skibotndalen i Troms. Det serveres en enkel julegryte for kr 100. Påmelding innen 5. desember til Line Hørlyk (ahorlyk@online.no, mobil: 48 03 49 02). Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern.

Om ikke bekkeveronika, så blir det mange andre arter (D Hovind)

Gjensyn for noen, noe av det en gikk glipp av for andre (K Vigander)

Firbladet 2015-2


Januar Februar

Torsdag 11, kl 19.00: Tore Berg gir oss et innblikk i sin årlige høstjakt etter nye antropochore for Norge Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern.

Det er ikke godt å vite hva Tore har funnet (D Hovind)

Mars

Torsdag 10, kl 19.00: Årsmøte med etterfølgende foredrag: Knut Bjørnstad har vært på plantetur til Iran Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern.

Tulipaner fra Iran (K Bjørnstad)

April

Dunmjølke i rundkjøring i Ås (A Often)

Onsdag 6, kl 18.00–21.00: Kurs i artsobservasjoner Vi inviterer alle til å bli kjent med og lære seg å bruke Artsobservasjoner. Ingen påmelding – bare å møte opp. Ta med egen pc. Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen. Kursleder: Honorata Kaja Gajda (97 63 97 83) Torsdag 14, kl 19.00: Adopter en blomst? Honorata Gajda forteller om floravokteri og oppsummerer fjorårets floravokterinnsats. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2). Onsdag 20, kl 18.00: Blomstervandring til Ola Narr Vi inviterer alle til å bli med å oppdage det unike mangfoldet av planter som vokser på Ola Narr, og se den sjeldne lodnefiolen som blomstrer tidlig. Sted: Oppmøte foran Lids hus (Botanisk museum), Tøyen. Turleder: Anders Often (45 42 02 13)

Mai

Torsdag 14, kl 19.00: De ekle mjølkene Anders Often forteller om de mange mjølkeartene i Norge og presenterer noen nye arter. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern.

Onsdag 4, kl 18.00–21.00: Jorden rundt på 80 planter Stephen Barstow, forfatteren av boka «Jorden rundt på 80 planter», vil fortelle om sine reiser og plantehistorier fra hele verden. Han bor med utsikt over Trondheimsfjorden og har viet 30 år til å prøve ut over 3000 forskjellige grønnsaker i egen hage. Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen.

Firbladet 2015-2

5


På kryss og tvers ...

s i s t

S DEN

De årene det ikke er landsmøte i NBF, pleier vi å stå på stand på Hagemessa i Lillestrøm (annethvert år). Inviterte grønne foreninger får stå gratis i Kunnskapsgata. Et fint sted å få kontakt med mennesker som er interessert i det som vokser både i hagen og utenfor. Spesielt svartelistearter er det mange som kommer og spør om. Vi hadde svartelistequiz med «Planter i veikanten»-plakat i

Foto: Line Ø. Hørlyk

Vi startet sesongen tidlig i år og deltok på åpningen av Friluftslivets år 2015, som ble markert i Tøyenparken 13. januar. Vi stod på stand sammen med SABIMA, og de fleste grønne organisasjoner var representert. Her var bl. a. lavvoer og reinsdyr, helgrilla elg (som vi synes så mest kremert ut), bålgrilling, fuglekikking, meisebollelaging, sang og musikk. Hele arrangementet ble høytidelig åpnet av H.K.H. Håkon Magnus. Barnehager og barneskoler var spesielt invitert, og det var masse barn som deltok på de forskjellige friluftsaktivitetene. På NBF-ØLAs stand stod Jan Wesen-

berg, Gunnar Klevjer, Birger Moe og Line Hørlyk. Honorata Gajda stod for Naturvernforbundet rett ved siden av oss. På standen vår var det en flittig besøkt quizoppgave med twistpremie som var veldig populær blant de minste. På bildet veileder Jan Wesenberg noen barn i botanisk quiz, men det vanskeligste var nok å velge hvilken twist man ville ha i premie. Line Hørlyk

6

Firbladet 2015-2


Firbladet 2015-2

standen var veldig imponert og ønsker ham lykke til videre med botanikken. På NBF-ØLA-standen stod Signe Magnus, May Berthelsen, Honorata Gajda og Line Hørlyk. Line Hørlyk Store og små møtte opp for å fjerne den svartelistede edelgrana Abies alba som sprer seg inn i naturreservatene på Løkeneshalvøya i Asker. Løkeneshalvøya er kåret til et av de mest artsrike stedene i landet, men her sprer den svartelistede edelFoto: Honorata Kaja Gajda

Biomangfolddagen er et arrangement med alle organisasjonene i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). Med strålende sol ble det en hyggelig og lærerik dag på Lilløyplassen på Fornebu den 7. juni. Her er ornitologer, entomologer, sopp og nyttevekst- og botanisk forening samlet for å lage diverse aktiveter for barn og unge. Vi gjentok vår populære barnequiz med twistpremie eller plakat. Sammen med entomologisk forening hadde vi en liten ekskursjon hvor barna fikk se og lære om blomstene i nærområdet og fange insekter med hov. En som besøkte standen vår skal vi merke oss for fremtiden. Han heter Vemund Stoltenberg (bildet) og var særs botanikkinteressert med stor plantekunnskap tross sin unge alder. Han syntes quizen vår var altfor lett og samlet heller inn alle plantene på plakaten vår, med tilhørende planteslektninger sortert i familier. Vi på

Foto: Honorata Kaja Gajda

premie. Disse var veldig populære. Vi solgte også postkort og luper. Honorata holdt foredrag på scenen både på lørdag og søndag om svartelistearter og rødlistearter. Takk til alle som stod på standen denne helgen: Knut Bjørnstad, Bjørn Smevold, Kristin Vigander, Torborg Galteland, Anders Often, Honorata Gajda, Line Hørlyk, Gunnar Klevjer, Geir Arne Evje, Halvor Hartvig og Marianne Karlsen (BBK). På bildet er det Marianne, Kristin og Honorata som holder NBFstanden (fotograf ukjent). Line Hørlyk

7


hadde ekskursjon på Nebbursvollen. For å unngå at det samme skjedde i år, tok vi turen litt tidligere. Ikke kunne vi vite at vi skulle få den kaldeste forsommeren i manns minne, slik at det bare så vidt hadde dannet seg noen små knopper på rosebuskene den 10. juni. Men bladform og torner ble nøye studert. Tore Berg mente det var minst 5–6 forskjellige rosearter i kjerrene her. Nå måtte vi bare følge med på været, og se om vi fikk anledning til å komme hit flere ganger i sommer og håpe at vi traff på blomstringen. De fleste andre arter var også i knopp enda, men vi fikk se bl. a. sverdliljer (demonstreres av Bjørn Smevold på bildet over), grov nattfiol, gul frøstjerne, hundekjeks, markjordbær, trollhegg, blåhegg og en del vierarter. Turen ble avsluttet med rabarbrakake Foto: Line Hørlyk

Foto: Honorata Kaja Gajda

Foto: Line Hørlyk

grana seg og skygger ut de sjeldne plantene som vokser få andre steder i landet (bildet på forrige side). Edelgran har havnet på svartelista fordi den sprer seg og danner tette matter på skogbunnen som skygger ut alt annet som prøver å komme opp. På den måten utgjør de en trussel mot naturmangfoldet. I ekte dugnadsånd greide vi å fjerne nærmere 10 000 småplanter av edelgran på Løkeneshalvøya. Slik har vi sikret at det blir plass til at blåveisen, liljekonvallen og de mange sjeldne og truede plantene kommer tilbake. Etter dugnaden tok Gunnar Klevjer med oss på bonusbotanikktur for å se på de mange sjeldenhetene på Løkeneshalvøya. Vi fikk se den sjeldne norsk asal Sorbus norvegica, et nydelig, lite tre med sølvhvite blader, og orkideen vårmarihand Orchis mascula i full blomsterprakt.

Vi takker alle som stilte opp (bildet) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus som bidro med utstyr. Honorata Kaja Gajda I fjor var forsommeren så varm at rosene var helt avblomstret da vi 8

Firbladet 2015-2


Årets tur til Langvannet for å beundre rødlistearten kjempesoleie Ranunculus lingua, som er Lørenskogs kommuneblomst, ble arrangert 13. august. Da står den i full blomst, helt nede i vannkanten. Den begynte å bli litt avblomstret på solsiden av vannet, men var praktfull på skyggeI år ble Villblomstenes dag arran- siden. Vi var 13 deltakere pluss en del gert for 13. gang i Norge. Vi hadde nysgjerrige turgåere. Når også Tore 12 turer i ØLA (Oslo og Akershus) Berg kom ruslende uanmeldt, ble vi med til sammen ca. 230 deltakere. turledere veldig glade. Da får vi med Koordinator for Villblomstenes dag, oss mange flere arter. Vi hadde også May Berthelsen, jobber med en ny med oss biologen Hanna Bjørgaas, VBD-logo, som vi i ØLA brukte som som hadde syklet helt fra Nordstrand, et prøveprosjekt i år. Logoen med ski- og flere medlemmer i blomstergruppa gard og gammeldags blomstereng fikk til Lørenskog Pensjonistuniversitet. veldig god respons. Vi skal fortsette To kommende realfagstudenter var å jobbe med å få til en VBD-tur i alle med på turen for å lære om rød- og de 22 kommunene i Akershus. Neste svartelistearter i sitt nærmiljø. Fjellår blir Villblomstenes dag søndag flokk, stripetorskemunn, lodne19. juni. bregne, hundekveke, storveronika, Line Hørlyk engforgemmegei, hanekam, gul frøstjerne, storborre og amerikamjølke var noen av de andre plantene vi så på. Det svartelistede kanadagullriset struttet av tilstedeværelse og veirenna langs Marcus Thranes vei vitner om langvarig dumping av hageavfall med mange typer «hagerømlinger». Turledere: Per Madsen og Line Hørlyk. Line Hørlyk og hyggelig blomsterprat på Nøkleberget i kveldssola (bildet). 14 deltakere fra Ski, Bærum, Oslo, Lørenskog og Skedsmo + verdens snilleste hund, Kaisa, var med. Turledere: Tore Berg og Line Hørlyk. Line Hørlyk

Foto: Line Hørlyk

Mikkelrud-slåtten har blitt en årlig tradisjon, denne gangen i fint slåttevær søndag 16. august. Du finner mer om dette på side 12.

Firbladet 2015-2

9


Foto: Dag Hovind

Hjortetrøstefunnet i Vollen i fjor ble fulgt opp med en tur 23. august i år for å se om det var mer å finne i området. Dette var dagen da alle skulle på stranda, men vi var et titalls personer som vendte sjøen ryggen og i stedet gransket krattet langs en liten bekk. Det ble en brukbar kryssliste av det med blant annet humle Humulus lupulus, dronningstarr Carex pseudocyperus, vasshøymol Rumex aquaticus, rikelig med bekkeveronika Veronica beccabunga, en ny delforekomst av hjortetrøst Eupatorium cannabinum og helt uventet en forekomst av betonie Betonica officinalis. Denne sjeldne arten har noen få registreringer på Stord og i Leikanger – og i nabolaget til det nedlagte

10

Asker Staudegartneri. Tore Berg (bildet) sikret seg et eksemplar til museet. dh En oppfølgende nypetur på Nebbursvollen ble gjennomført i lett regn onsdag 16. september med fem deltakere. Men for noen flotte nyper vi fikk se. Nå var det enklere å se forskjell på artene. Farge, form og struktur på nypene skilte rosene fra hverandre. Litt verre var det med disse mulige hybridene, men Tore Berg har tatt mange belegg for å ta dem i nærmere øyesyn. Se side 18. Line Hørlyk Den årlige dugnaden i dragehodeforekomsten på Nakholmen ble gjennomført 20. september med Ivar Holtan som primus motor. Det var hans femte år på jobben. Vi var ni personer som tok tak i sibirbergknapp Sedum hybridum (den er det mest av) og gravbergknapp Sedum spurium. I år så vi svært mange frøstander av dragehode, slik at lukingen helt tydelig har gitt resultater. Men den bør fortsette. Det ble servert en enkel lunsj med Per Aronsen som gjest. Han har over mange år tatt ansvar for å holde syrinbestanden nede og har nedlagt en betydelig innsats for dragehodene. Etter lunsj ledet Holtan en botanisk vandring. Vi fikk se norsk asal, aksveronika, steinsvineblom, nattsmelle, strandkål m.m. En god dag i det godes tjeneste! Gunnar Klevjer Firbladet 2015-2


Gressplen eller blomstereng? Tidligere har vi sagt at veikantene er våre nye blomsterenger ettersom de gamle blomsterengene våre er i ferd med å gro igjen. Det vil naturlig nok veikantene gjøre også uten slått, men hvor ofte, hvor mye og når skal de slås? Det er det store spørsmålet. I sommer har jeg nesten ikke sett en veikant med blomster. Derimot ser jeg kort-kortklipte gressplenkanter overalt. Gjerne klipt i to meters bredde og en gang i uken. Fargene og variasjonen er borte, alt blir grønt og parkaktig. Det ser ryddig og pent ut og få savner kanskje blomstene, for de vet ikke om dem. Fra midt i august ser kantslåtten ut til å opphøre og det er fritt frem for kanadagullris og åkertistler å vokse seg store og spre sine frø og utløpere. Ingen bryr seg lenger, når tiden for å bry seg virkelig er der. Vi må bli flinkere til å informere kommunene og få til en god dialog om når det bør være kantslått, så ikke villblomstene i nærmiljøet vårt blir helt utarmet og borte. Vi trenger farger og mangfold der vi bor også, og biene trenger mat. Villblomstenes dag er vårt viktigste arrangement. Her tar vi med lokalbefolkningen ut i sitt nærmiljø for å se og lære om det som vokser der. Da trenger vi mer enn tunrapp. Vårt mål er å få til en tur i alle kommunene i Akershus, og til det trenger vi flere turledere. Begynn å planlegge en tur allerede nå. Alle som vil, er velFirbladet 2015-2

kommen til å være turleder. Som dere kan lese i Firbladet, har det vært et aktivt år i ØLA. Vi har hatt mange ekskursjoner, møter, kurs, dugnader og har deltatt på mange stands. Vi har lov til å skryte litt av oss selv og si at vi er flinke, og jeg vil takke alle som stiller opp og bidrar og gjør ØLA synlig og til et trivelig sted å være. På vegne av ØLA-styret ønsker jeg dere alle en hyggelig julefeiring og et blomstrende nytt år! Line Ø. Hørlyk

Leder i ØLA

11


Årets slått på Mikkelrud Av Line Hørlyk

Når du går ut av bilen nede ved veien ved Mikkelrud, blir du møtt av sommerfugler og bier som svirrer fredfullt over blomstene i veikanten. Allerede her merker du harmonien som råder i området. Det er stille. Et annet univers, som om tiden har stått stille. Når du går videre gjennom granskogen, over brua over den mørke skogsbekken, opp bakken forbi den røde stua, åpner det seg en lysning. Det er her du finner en av Østlandets største forekomster av rødlistearten solblom Arnica montana. En gammel finneplass fra 1700-tallet ligger her. De siste årene er den nennsomt restaurert etter gamle byggeskikker av de nye eierne her, Anne Lise 12

Torvund og Tore Ovlien. Så godt som alt av de gamle materialene er gjenbrukt når hovedhus, sauefjøs og låve har blitt satt i stand. «Da vi la takspon på det nye taket på huset, gikk det med 12 000 spiker», forteller Tore. Neste prosjekt er tak over den gamle potetkjelleren og å bygge uthus etter kopi av det gamle. De har nemlig fått fotografier fra gamle dager. Tore forteller videre at da Mikkelrud lå for salg, så ble alle husene tømt for møbler og innbo og satt på en låve hos en av meglerne. Da ingen av arvingene var interessert i noe av dette, fikk vi dette tilbake til Mikkelrud, helt gratis, og kunne dermed pusse opp nærmest identisk Firbladet 2015-2


inne også. Noe som er med på å gjøre plassen veldig historisk riktig. I tillegg til gamle møbler, er det kommet opp gamle bilder fra de som bodde her, og en «husmannskontrakt» fra 1904, med alle krav det innebar å disponere området. Husmannen hadde absolutt ingen rettigheter. Han kunne bli oppsagt på dagen. Tøffe tider. Men slåtteenga har blitt holdt i hevd og slått med ljå til den dag i dag, og vi kan takke alle som har bodd der, for den plantearven vi verner i dag. Årets slåttedag opprant med sol og et par og tjue grader. Rundt 20 slåttefolk stilte opp med ljå og rake for å slå enga og rake bort gresset så enga forblir næringsfattig. Det er veldig viktig for at de sjeldne artene som vokser her, skal trives og ikke bli utkonkurrert av vekster som krever mer næring. I tillegg har napping av einstape over en 10-årsperiode og fjerning av store frøgraner (som for øvrig ble brukt til fjøsrestaurering) vært med på å hindre gjengroing. Slått er tungt arbeid og i pausene samlet deltakerne seg rundt botaniker

p Tore Ovlien viser frem kjempeeksemplaret av skogmarihånd til Kristina Bjureke.

Kristina Bjureke som fortalte om alle vekstene i enga. «Husk at strå også er blomster», påpekte hun. Botaniker Jan Wesenberg la til at strået finnskjegg, som vokser her, ofte har en rar voksemåte. Spesielt på fjellet har det lett for å lage stier i terrenget med lange utløpere, og folk på tur følger ofte slike «stier» til de plutselig stopper. Derav har ordtaket «å komme på villstrå» oppstått. Da har man gått seg litt bort. Tore Ovlien presenterte et kjempeeksemplar av skogmarihand Dactylorhiza maculata ssp. fuchsii som var nærmere en meter lang. Den var det ingen som hadde sett maken til. Den enorme veksten kunne bare forklares med særdeles gode vekstforhold i år. t Et spill på liv og død i slåtteenga. Krabbeedderkoppen kan skifte farge etter omgivelsene. Her sitter den klar til angrep på det stakkars insektet som måtte finne denne solblomen attraktiv.

Firbladet 2015-2

13


Så ble det tid for slåttemat og Anne Lise Torvund serverte rømmegrøt og rød saft til slitne deltakere, noe som alltid blir satt stor pris på. Kristina fortsatte å prate om vekstene i enga og om hvordan bonden så på enkelte planters utvikling og ikke datoen for å finne den rette tiden for slåtten. En representant fra La humla suse mente han hadde funnet seks forskjellige humlearter. Så vi kan konkludere med at dette er et sted hvor både planter, dyr, insekter og mennesker trives. Villblomstenes dag ble i år arrangert i Aurskog-Høland kommune for aller første gang, på Mikkelrud med rundt 25 deltakere. Turleder var Per Madsen. I årets julenummer av bladet Lev landlig kommer det en flott reportasje

14

om jul i gamle dager som er laget på Mikkelrud. Hvis du vil lese mer om Mikkelrud, har de en egen hjemmeside: www.mikkelsrud.no. I Galleriet på Østlandsavdelingens hjemmeside, www.nbf-ostland.no, finnes en rekke fine bilder fra tidligere turer på Mikkelrud.

q Anne Lise Torvund serverer rømmegrøt og Kristina Bjureke forteller om plantene i slåtteenga.

Firbladet 2015-2


Slått og slått Av Line Hørlyk

Til 200-årsjubileet i fjor ble det anlagt en liten slåtteeng i Botanisk hage på Tøyen. Enga er sådd opp fra frø som er samlet på Mikkelrud og slåtteenger i Nordmarka. Solblom, flekkgriseøre, engtjæreblom, blåklokker, prestekrager, nattfiol, engnellik, rødknapp, blåknapp, knollerteknapp, perikum, engsvingel og litt for mye ryllik er planter som vokser her og som Kristina Bjureke fortalte om til de rundt 25 som hadde møtt opp i lett regn på slåttedagen den 26. august. Botaniker og folkemusiker Jan Wesenberg spilte slått på fele for de frammøtte før slåtten tok til. Firbladet 2015-2

Musikk til arbeidet kunne gjøre jobben litt lettere og man fikk en viss rytme i kroppen som kunne overføres til jevne, rytmiske drag med ljåen. Derfor hadde de ofte en felespiller med seg ut i enga når store områder skulle slås. Da ble det slått til slåtten. Det hjalp litt på humøret også i ellers ganske trange tider. I tillegg til Jan fikk flere av de fremmøtte prøve seg med ljåen. Og når enga var slått, vanket det slåttegrøt og rød saft også her. Og Jan sørget for litt musikk til maten også.

15


Slåttem

Slåttemarker tilhører våre mest artsrike naturtyper. Mange sier: Hvor tok barndommens gamle blomsterenger veien? Enger med blåklokke, prestekrage og fagerklokke var jo vanlige før! På relativt kort tid har rasjonalisering, spesialisering og intensivering av jordbruket forandret landskapet. Marginale småområder som trenger stor arbeidsinnsats, legges ned. Kontinuerlig hevd av områder til dyrefôr gir livsgrunnlag for en lang rekke arter. Tradisjonelt skjøttete grasmarker, slåtteenger og beitemarker uten påvirkning av kunstgjødsel karakteriseres av høyt biologisk mangfold og har store bevaringsbiologiske verdier. Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. De er ofte Solblomenga på Mikkelrud (foto: Line Hørlyk) 16

overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av dagsommerfuglene våre er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark), og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beitet) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarkssopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av

Firbladet 2015-2


marker

beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. Sammenlignet med beitemarker har de høyest artsmangfold per m2, og også de største bestandene av flere truete engarter. De har vært, og vil fortsette å være, viktige «levende genbanker». I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving, er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og beitet om høsten. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med 5–8 års mellomrom. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Mange

Firbladet 2015-2

myrer i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad for lenge siden, men noen få steder fortsatte den fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt, så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. La oss kjempe for å beholde barndommens gamle blomsterenger, slik at våre barnebarn også kan oppleve dem! Kristina Bjureke

17


Tusenvis av frøplanter av storlind Tilia platyphyllos Av Anders Often

Lind Tilia cordata har svært dårlig frøsetting i Norge. For eksempel fant Mong (2005) bare 11 frøplanter, og da på de klimatisk sett gunstigste stedene som ble besøkt – helt sør i Vest-Agder og innerst i Oslofjorden. Selv har jeg bare funnet frøplanter av lind ett sted i Norge, og det er i det tørrlagte Rådhusbassenget i borggården, Ås rådhus. Det er plantet lind på kanten rundt bassenget. Siden det ikke har vært vann her på ganske mange år, er det en del jord i sprekkene mellom belegningssteinen. Det er steikende varmt i denne steinørkenen. Og de små, pjuskete lindetrærne rundt bassenget er rundt førti år gamle, står i små rør og gjør sitt beste for å prøve å sikre seg etterkommere; dvs. de setter hvert år mye frø som for det meste faller ned i det tørrlagte bassenget. De siste 3–4 årene har jeg hver sommer funnet opptil 10 frøplanter av lind her. Men de dør alle den første vinteren. Det er noe helt annet med storlind Tilia platyphyllos. Den har svært spiredyktige frø. Og derfor er det med svært stor sannsynlighet denne arten man finner på Østlandet, hvis man finner en småplante av lind; en sjelden gang parklind – dvs. hybriden mellom lind og storlind. Denne notisen skal kort fortelle om da jeg fant tusenvis av 18

småplanter av storlind i tette matter, slik jeg aldri før har sett dens ellers også mange frøplanter vokse.

Tusenvis av storlindfrøplanter

Stedet er Blindern, nærmere bestemt langs Sem Sælands vei 1 på sørsiden av Geologibygningen, og videre i svingen mot nord på østsiden av Farmasibygningen og mot Blindernveien, Nedre Blindern. Her er det plantet en allé av tyve storlindtrær, anslagsvis 40–60 år gamle, i dag ca 15 m høye. Feltene mellom trærne er holdt åpne, og da med pålagt, ganske omdannet bark. Trefeltet er tilsammen et buet området på anslagsvis 50 x 1,5 m, delt i to felter. Jeg kom inn fra Blindernveien og oppdaget raskt en og annen frøplante av lind – ble begeistret og begynte å telle småplanter. Men etter som jeg nærmet meg svingen mot øst og området mellom Farmasi og Geologi, ble det tettere og tettere forekomster av storlindfrøplanter. Nei, dette gidder jeg ikke mer! Da hadde jeg talt til tusen! (figur 1)

Rødlistet / svartelistet

Mens lind er ganske vidt ubredt i nemorale til boreonemorale soner – og så vidt funnet i sørboreal sone av Norge – er storlind regnet som Firbladet 2015-2


t Figur 1. Tett i tett med småplanter av storlind ved Geologibygningen, Nedre Blindern. Foto: Anders Often 4.6.2015.

Norge (både viltvoksende og dyrket lind), sammenlignet med dyrket storlind. Kanskje dette kan tas som et argument for at de små forekomstene av storlind helt sør i Østfold fylke og i Båhuslän virkelig er spontane – litt slik relikte, litt genetisk utarmede småpopulasjoner som har dårlig frøsetting og lav vitalitet. Hadde de vært nyere forvillede forekomster, ville de ha ekspandert i de siste femti til hundre år, slik storlind viser tendens til rundt Oslo. Og med stedvis svært massiv og vellykket reproduksjon – for eksempel storlindtrærne på Nedre Blindern forsommeren 2015. Genotyper som brukes som parktrær er ganske sikkert hentet fra artens kjerneområder i Sentral-Europa, ikke randpopulasjoner i Sverige og Danmark – individ som man kunne tenke seg ville hatt litt lavere fertilitet.

muligens viltvoksende kun et par steder i Østfold. Hvorvidt dette er Litteratur naturlige forekomster eller spredd fra gammel dyrkning er omdiskutert. Mong, C. E. 2005. Foryngelse hos lind Tilia cordata i Sør-Norge. Aktuelt Arten ble vurdert til CR i rødlista fra skogforskningen 4/05: 1–17. fra 2010. Grundt et al. (2015) mener Grundt, H. H., Brysting, A. K. & storlind heller bør svartelistes. Elven, R. 2015. Storlind Tilia Uansett: Arten vokser i Båhuslän litt platyphyllos i Østfold og Norge. sør for Halden, for øvrig også her svært sjelden. Kan disse forekomstene Blyttia 73: 13–22. også opprinnelig være innført? Det er interessant å se den vanvittige forskjellen i frøsetting for lind i Firbladet 2015-2

19


Roser og nyper på Nebbursvollen i Lillestrøm Line Hørlyk

Tett i tett med villroser langs Nitelva er et vakkert syn når de blomstrer rundt sankthanstider. Jeg anbefaler alle å ta en tur hit for å oppleve det. Rosefamilien er vanskelig, men med Tore Berg på laget har vi inventert området fra innerst i Skjærvaveien, langs gangstien ved Nitelvas bredd bort til Nøkleberget. Det ble en liten bildeserie som vi presenterer her. Vår verste fiende i dette prosjektet var ikke myggen, men kantklipperen som i to–tre meters bredde klipper bort masse spennende vegetasjon og vår mest spennende rose. Bladverket på det lille bildet tror vi er hybriden kanelrose x rynkerose, alternativt kamtsjatkarose Rosa ‘Hollandica’. Blomsten er enkel, men på størrelse med rynkerose og bladene er mye glattere enn på vanlig 20

rynkerose. Forholdsvis stor og kraftig busk som selvsådde seg dit for ca. 25 år siden. Vi har de to siste årene ikke lykkes å få et bilde av blomsten fordi vi enten har vært for tidlig eller for sent ute til blomstring, eller det verste som skjedde – parkvesenet klipte den ned. Nå sist vi besøkte den, stod den med kun to små rotskudd. Firbladet 2015-2


Kanelrose Rosa majalis

Bustnype Rosa mollis. Bladene er ofte litt blågrønne og avrundet.

Nypene hos kanelrose er glatte, nokså kulerunde og sterkt røde. Begerbladene er lange og peker rett frem. (Ser du øyenstikkeren?)

Nypene til bustnype har «bust»; de er ikke helt glatte. Begerbladene peker rett frem.

Kanelrose har kanelfargede grener med små, rette torner, veldig få på nye grener, tettere på gamle grener.

Tornene til bustnype er rette og ganske kraftige.

Firbladet 2015-2

21


Kjøttnype Rosa dumalis

Steinnype Rosa canina eller en av steinnype x kjøttnype-hybridene, mest sannsynlig mellomnype R. subcanina

Nypene hos kjøttnype er oransje, ovale og glatte. Begerbladene peker rett utover.

Nypen her likner veldig på kjøttnype. Derfor lurer vi på om det er en hybrid, men ...

Tornene hos kjøttnype er kraftige og krokbøyd bakover.

den slengete, lange veksten og de grove tornene minner mer om steinnype. Og blomstene er oftest hvite.

22

Firbladet 2015-2


Da jeg ble kjent med koloradoedelgran Av Anders Often

Det er tirsdag 5. mai, og det er kveld og mørkt. Og jeg sitter hjemme ved kjøkkenbordet, hører på radio, Kveldsåpent. Og tenker på koloradoedelgran Abies concolor vi fant, på årets andre tirsdagstur. Ute er det regntung vårkveld. En med vestlandsdialekt er radiovert og forteller nettopp nå om en gutt som har vært inne i naboens hage og hentet en golfball. Naboen likte det ikke. Og det var på Jar, i Asker og Bærum kommune, radioverten med vestlandsdialekt, plasserer hendelsen. Men jeg vet mer presist hvor vi har vært. På tirsdagstur. Og hvor det vokste fine små busker av koloradoedelgran. I sørvendt edelløvskog. Det var ikke i Asker kommune. Og ikke i Bærum kommune. Men i Oslo kommune, men ganske nær grensen til Bærum kommune. Vi tok Kolsåsbanen til Åsjordet. Gikk Ullern allé mot øst til rett overfor Silurveien sykehjem. Og så, nede Firbladet 2015-2

i blandingsskogen der vokste flere små busker av denne for Norge svært sjeldent forvillede art: Abies concolor – koloradoedelgran. Men det skal sies. Til edelgran å være er koloradoedelgran svært lett å kjenne. Fordi nålene er usedvanlig lange. Fordi nålene er usedvanlig plastikkaktige, i en lysegrønn farge. Og fordi nålene er myke og butte. Det er ingen andre edelgranarter som er funnet i Norge, som har like egenartede nåler. Ja, kanskje med unntak av koreaedelgran A. koreana – men den har usedvanlig korte og butte nåler, og de sitter svært tett. Det er morsomt å bli kjent med en ny art. Finne en ny art helt selv. Og forstå dens morfologiske egenart. Selv for en svartelistet og innført art – som koloradoedelgran. På Åsjordet. I en blandingskog. En helt vanlig tirsdag, tidlig i mai.

23


Arboretet i Botanisk hage ved NHM Av Gunnar Klevjer Tenk deg en vinterdag i Botanisk hage på Tøyen. Bakken er dekket av snø og det eneste som bryter den hvite flata er busker og små og store trær, de fleste bladløse, men noen få vintergrønne. Dette er arboretet – selve ryggraden i hagen. Arbor betyr tre og arboretet er en samling med levende trær og busker til forskning og undervisning. Da blir det liksom ikke riktig å snakke om flerårige planter. Trær er også planter, og mange av trærne er svært gamle. Lønne- og asketrærne nordøst på Amerikaplatået øverst ved driftsbygningene er sannsynligvis et par hundre år gamle og blant de eldste trærne i hagen sammen med den tyrkiske hasselen ved Fjellhagen. Siden snødekket er nevnt og de fleste busker og trær når en viss høyde, må vi ikke glemme Norges minste tre, vieren musøre som med sin høyde på 2–5 cm ligger trygt gjemt under snøen på Den skandinaviske fjellryggen i oppdalskiferfeltet. Noen av trærne i hagen er vintergrønne, som barlind, gran, edelsypresser (tujaer og sypresser) og einer (også en sypress). De tilhører alle en gruppe planter som botanikerne kaller nakenfrøete gymnospermae (gymnos er gresk og betyr nettopp naken). De er riktig gamle konstruksjoner med en lang historie på jorda. Nakenfrøete betyr at 24

p Urtidstre Kilde: NHM

frøemnet sitter åpent og ikke beskyttet inne i en fruktknute med inngang kun gjennom en arrflate og en lengre eller kortere griffelvei. Det er en langt nyere og avansert konstruksjon – de dekkfrøete plantene angiospermae (angio betyr egentlig båt; frøemnet er «inne» i båten). Denne plantegruppa så dagens lys for 140 millioner år siden i den geologiske perioden som kalles kritt.

Gamle kjemper

Vi ser i beundring på disse vintergrønne, gamle og enda levende slektninger fra knapt forståelige geologiske perioder som karbon og perm (350 til 250 millioner år siden). Men nok om det! Nå er det helst andre trær som de besøkende – over 600 000 i fjor – Firbladet 2015-2


gjerne spør etter og vil se. Det gjelder spesielt urtidstreet, mammuttreet, kransgranen og tempeltreet Ginkgo biloba, som alle er asiater, unntatt mammuttreet som stammer fra NordAmerika. Urtidstreet (med det imponerende navnet Metasequoia glyptostroboides) kan kalles et levende fossil. Det oppsto for ca 90 millioner år siden og finnes også fossilt på Svalbard. Treet hører hjemme i en eksklusiv liten plantefamilie, sumpsypressfamilien, sammen med mammuttreet Sequoiadendron giganteum. Urtidstreet har den eiendommelige egenskapen at det ikke bare feller nålene om høsten, men kaster fra seg hele små kvister! Hagen har to store urtidstrær, ett ved lindehekken ved Tøyen hovedgård og ett litt bortgjemt på Amerikaplatået i bakken ned mot

Sarsgate, rett ved der Munchs bilde av bikkja til Guttormsrød ble vist. På Amerikaplatået står også tre mammuttrær som ikke har blitt noen kjemper hos oss. De fleste har sikkert sett mammuttreet hvor de har saget ut en «highway», slik at biler kan kjøre gjennom. Det treet har fått navnet General Sherman og viser vekstpotensialet. Veden er imidlertid for skjør og porøs til å kunne utyttes som konstruksjonsvirke. Ginkgotrærne i hagen er spesielle på mange måter. De finnes sannsynligvis ikke lengre i naturen, men er alle plantet ved buddhistiske hellige steder og templer i Japan eller Kina, der munkene tidligere brukte å tygge blad fra treet. Dette gjorde de før lange religiøse seremonier, slik at de slapp å late vannet under seremoniene. Ginkgotrær har vært et vanlig tre på Svalbard og finnes der fossilt i kull-leiene. Fossilene stammer fra en tid da Norge og Svalbard tilhørte kjempekontinentet Laurasia nede ved ekvator. Disse trærne med det spesielle bladverket er i slekt med nåletrær og konglepalmer. Ser du nærmere på bladene eller barnålene, vil du se at nervene i bladet spiler ut fra et punkt ved bladgrunnen som en vifte (derav Maidenhair tree på engelsk) uten synlige sidenerver mellom hovednervene, slik en kunne forvente. t Tempeltre Kilde: NHM (foto: Kristina Bjureke)

Firbladet 2015-2

25


Ginkgo biloba er den eneste overlevende av en stor nakenfrøet plantegruppe (Ginkgoinae) som i jura- og tertiærtiden var dominerende på jorda. De ulike ginkgoene en finner fossilt, lever ikke lenger, men etterkommeren Ginkgo biloba er en nær slektning.

Hageutforskeren

Ingen botanisk hage uten magnoliaer, tør jeg påstå. Hvis du skriver inn Botanisk hage eller Naturhistorisk museum på en smarttelefon eller pc, vil du lett finne «Hageutforskeren» hvor du får hjelp til å finne planter og trær i hagen. Skriver du inn «magnolia» (du trenger ikke å bruke vitenskapelige navn, men kan bruke populærnavn) i søkefeltet, får du

26

p Blomstrende snømagnolia Kilde: NHM (foto: Karsten Sund)

opp 13 forskjellige arter og sorter av magnolia – fra snømagnoliaene, kobusmagnoliaene, som er de første som blomstrer på bar kvist i april/mai, til junimagnolia Magnolia sieboldii, en viltvoksende magnolia fra Japan og Korea som er i blomst, ja nettopp i juli. Den er kanskje den flotteste av magnoliaene, synes jeg, med sine karminrøde pollenbærere i mengder innenfor de seks kritthvite, duftende blomsterbladene (magnoliaene er primitive og mangler differensierte beger- og kronblad) og mer elegant enn praktmagnolia Magnolia × soulangeana. Krysset × mellom slektsnavnet Magnolia og artsnavnet Firbladet 2015-2


soulangeana forteller at dette er en krysning som ikke forekommer naturlig, men er et resultat av arbeid utført av botanikere og gartnere. Magnoliaene har som ginkgoene lang fartstid og finnes fossilt i lag fra kritt blant annet på Grønland og viser mange primitive trekk. Det skulle bare mangle.

Favorittrær

La oss se på to av mine favorittrær i hagen (jeg har mange). De er noen oversette skjønnheter, trompettreet eller, om du vil, bønnetreet Catalpa bignonioides og hjertetreet Cercidiphyllum japonicum. Først amerikaneren, trompeteller bønnetreet. Det engelske bean tree synes jeg er et godt navn fordi fruktene ser ut som lange, forvokste bønner. Treet er ikke i erteblomstfamilien, så frukten er ikke en bønne selv om den ser slik ut. Bladene på bønnetreet er også imponerende store, med en flott utdradd dryppspiss, og blomstene skikkelig prangende. Navnet er en feilstaving begått av botanikeren

Scopoli, som var den første som beskrev treet vitenskapelig. Treet burde hatt navnet Catawba etter indianerstammen med samme navn, og som bruker treet som en naturlig totem. Slike feilstavinger blir beholdt i botanisk navnsetting. Har en først brukt navnet – rett eller galt, så blir det slik. Treet blir ofte plantet i hagene til ivrige sportsfiskere i det sørlige USA fordi catalpamøllen (!) legger eggene sine på bladene, og larvene som utvikles, anses som et supert agn til sportsfiske. Noen larver spiser treet rent for blader, og hvis dette hender årlig, vil treet kunne dø. Så til japaneren, hjertetreet eller katsuratreet Cercidiphyllum japonicum. Katsura er det japanske navnet på treet. Mens bønnetreets blader er blant de største i hagen, så er bladene til hjertetreet blant de i mine øyne vakreste: rundt hjerteformet, lysegrønne og sittende som en vifte i et jevnt, horisontalt plan på grenene. Hagen har to middels store hjertetrær som finnes på veien ned til dammen i fjellhagen. Hjertetreet har egne hannog hunntrær, men mer spennende er lukta på bladene om høsten. Det sies at en skal kunne lukte seg fram til treet, som har en karamellduft. Når dette skrives, er det fortsatt sommer, men gjett om jeg skal til Hagen for å kjenne duften av karamell fra katsuraen! t Trompettre Kilde: NHM

Firbladet 2015-2

27


p Hjertetre Kilde: NHM

Hagens mest etterspurte tre etter at Smiths palme i Palmehuset bokstavelig talt møtte taket og døde i år 2000 (den knakk i to), er duetreet eller lommetørketreet om du vil. Det er to trær nord for den systematiske hagen som ble plantet rundt 1950 og som ikke kom i blomst før etter ca 30 år. Og det er i blomst vi forstår navnet due eller lommetørkle. Selve blomsten på treet er liten, men hver lille blomst har to store, hvite høyblader som minner nettopp om hvite duer eller lommetørklær, og som er et praktfullt skue når treet er i blomst sent i mai eller tidlig i juni. Høyblader er noe vi kjenner igjen fra den mest solgte planta i Norge, julestjerne Euphorbia pulcherrima, der det iøynefallende nettopp er de røde, rosa eller hvite høybladene. Duetreet har det vitenskapelige navnet Davidia involucrata. Involu-

crata betyr «med høyblader», men David da, hvem var han? Treet vokser vilt i Kina og den første europeeren som så treet på 1800-tallet og tegnet og beskrev det, var den katolske presten Armand David. Da ryktet om det spesielle treet ble kjent i botaniske kretser i England, fikk Ernest Henry Wilson i plantefirmaet James Veitch & Sons i oppdrag å dra til Kina for å samle frø og bringe frøene hjem til England. Den unge Wilson hadde begynt som gartnerlærling allerede som 16-åring og vært ansatt i Kew Gardens i London, men var nå plantesamler sammen med et dusin andre personer i et privat firma. Wilson drar i 1899 fra England til Boston i USA før han krysser det

Blomstrende duetre u Kilde: NHM (foto: Per Aas) 28

Firbladet 2015-2


amerikanske kontinentet med jernbane til San Franisco. Derfra tar han båt videre til Asia og Kina. Ikke kunne Wilson vite at havnene i Kina var stengt på grunn av opptøyer. Med fare for liv og helse og med et håndtegnet kart kommer Wilson seg inn i Kina og finner fram til et duetre som var blitt observert 12 år tidligere. Da Wilson endelig finner treet, er det hugget ned og virket brukt til bygningmaterialer. Plan B: Etter ytterligere 600 km på reisefot og mye leting får Wilson endelig lønn for strevet. At han seinere får navnet Kina-Wilson, lar seg enkelt forstå. Wilson var også den første europeeren som beskrev det vi kaller kiwi, et navn frukten fra treet fikk etter at New Zealand langt seinere satte i gang dyrking av Actinidia delicosa. Mange australiere bruker ennå navnet Chinese gooseberry, kinesisk stikkelsbær. I Hagen finnes rødkattebusk Actinidia kolomikta flere steder. Det er en busk i samme slekt som kiwi. Avslutningsvis vil jeg nevne at hagens trær lar seg beundre til enhver årstid. Selv uten bladverk er størrelse, greinvinkler, vokseform, bark, knopper og kvister med på å gi trærne karakter og særpreg. Men selvfølgelig, i full skrud midtsommers med blomst, og ofte med duft, og i ulike nyanser av grønt med diverse former for bladverk – det hever opplevelsen. Velkommen til Botanisk Hage NHM på Tøyen.

Firbladet 2015-2

Kjempestarren som ikke var kjempestarr På en geologisk vandring under Steinmessa på Eidsfoss med geolog Høyer for å gjenfinne noen av bruddene og milene fra storhetstiden til Eidsfoss Verk, fant jeg en starr som jeg med første øyesyn naturlig nok der og da ville kalle «kjempestarr». Starren vokste i et fuktsig og individene var kjempestore – noen over 2 meter høye (se bilde på neste side). Ett av kjempeindividene ble brettet pent sammen som en tommestokk, og båret gjennom kratt og tett skog ned til vei og brakt videre, håpet jeg, til sikker og endelig identifikasjon sammen med Lids flora på hytta. Starr var det, og jeg gjentok for meg selv de enkle skillekarakterene som skiller starr fra gras og siv. Starr Carex har oftest trekantet, margfull stengel, og oftest egne hann- og hunnaks eller -blomster. Gras Poa har rund, hul stengel som er delt inn i noder/ledd (bambus er verdens største gras). Siv Juncus har rund, margfylt stengel. Framme på hytta og liggende på bordet foran meg var starren sterkt redusert. Hannakset i toppen var på plass, men alle hunnaksene var tomme og planta uten noe særlige øvrige kjennetegn. Men ett ble raskt klart etter å ha slått opp på kjempestarr i Lid: Carex riparia var det ikke. Den har en blomsterstand som er tett, med sittende aks (uten 29


for å fange vindspredd pollen, og de kan lett ses med lupe. Her var de fleste blomstene i aksene utstyrt med tre arr, noe som gjorde at gruppe 5, Heterostachyae tristigmatica (med tre arr), var gruppa å lete i. Ikke gruppe 3, Heterostachyae distigmatica (med to arr). Andre karakterer eller egenskaper som lupa avslørte, var form og farge på dekkskjell (egentlig et støtteblad for den reduserte «blomsten») og stilk) og mørke dekkskjell/støtteblad. fruktgjemme. Dekkskjellene var Starren jeg hadde sett, hadde en svært lyse med grønn midtnerve og spisse. glissen blomsterstand med hengende Fruktgjemmet var avlangt, grønt hunnaks (lang stilk) og dekkskjellene og smalt og hadde et kløyvd nebb. virket ikke så mørke, og den hadde Dette, i tillegg til størrelse og habitat, hannaks i toppen. Men det har jo de utelukket mange små arter, og etter fleste starrene. Hva hadde jeg funnet? noe leting – eureka! Skogstarr Carex På side 962 i Lid 2005 finnes en sylvativa var bestemt. hjelpenøkkel til inndeling av den Lid 2005 skriver at skogstarr har en problematiske og vanskelige starrvanlig høyde på 30 til 60 centimeter. slekta. Hjelpenøkkelen deler slekta i Roger Halvorsen (pers. medd.) fem grupper som gjør det langt lettere forteller at skogstarr i Hof, Vestfold å bestemme starrene til art. Starrslekta kan bli svært stor. er vår klart største planteslekt med Moralen? Ha alltid med flora og 125 arter funnet i Norge og er en lupe på tur! Dessuten en oppfordring utfordring for leg og lærd. til å bruke tid på en gruppe som har Jeg måtte tilbake til funnstedet vært viktige beiteplanter i Norge og og finne karakterer på de hengende som har kledd landet vårt siden siste hunnaksene for å bli sikker på hva jeg istid. Plantene vokser overalt, fra hadde funnet. Det jeg visste, var at tøffe alpine forhold til lavland, og planta hadde egne hann- og hunnaks. fortjener oppmerksomhet. Vanskelig Det brakte meg til gruppe 3 eller 5 i plantegruppe? Ja, så ubetinget, men nøkkelen, gruppene med planter som spennende og utfordrende! Godt søk i har forskjellige hann- og hunnaks. For floraen! å komme videre måtte lupe fram for Gunnar Klevjer Homo botanicus å se hvor mange fjærforma, klebrige «vifter» starren hadde. Det er spesielt gras, starr og siv som har slike arr 30

Firbladet 2015-2


Firbladet 2015-2

31


Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese Redaktøren måtte bare ha med litt villnis for balansens skyld. Men det er ingen hvilken som helst skog, denne mangroveaktige sumpskogen på Skisiden av Snipetjern rett sør for Oslo. Den har en fin forekomst av rødlistearten vasstelg Dryopteris cristata, en av de mange sjeldne forekomstene i Oslo og Akershus som floravoktes. Så lenge det ikke skjer noe som endrer vannstanden i tjernet, står kanskje vasstelgen på trygg grunn her. Det samme kan ikke sies å gjelde for floravoktere og andre besøkende. dh

Firbladet 2015-2  

Medlemsbladet for Norsk Botanisk Forening avdeling ØLA.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you