Page 1


INNHOLD Firbladet 2017-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Facebook: Botanisk Forening – Østlandsavd. Redaktør: Dag Hovind I redaksjonsrådet: Line Hørlyk Per Madsen Anders Often Jan Wesenberg Distribusjon: Gunnar Klevjer Korrektur: Tor Kristian Tveter Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet[a]nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av november 2017. Stoff til det nummeret må være levert innen utgangen av september.

4 17 22 23 29 32 36 38 40 42 43 44

I kalenderen: Sommerprogrammet mm. Korte notiser om smått og stort siden sist S. O. Drangeid: Slåttemyra i Asker

D. Hovind: Bomturer kan være fine turer, de også H. K. Gajda: Om å lage egen blomstereng A. Often: Planter på ei vanskjøttet øy i Bærum G. Klevjer: Ny i norsk natur? Alt er relativt ... H. K. Gajda: Om floravokteri G. A. Evje: Praktbok fra Sunnhordland L. Hørlyk: Linnea, årets blomst Firbladets botaniske nøtt Fotosyntese

Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt. Orkideen engmarihand trives etter skjøtsel på Slåttemyra i Asker (foto: Svein Olav Drangeid)



Til alle medlemmer. Ønsker du Firbladet kun digitalt? Ikke i papirutgave. Gi beskjed til Gunnar Klevjer via e-post: gunnarklevjer@gmail.com


Redaksjonelt

hjørne Tirsdagsturene til Anders Often har blitt en institusjon. Like sikkert som at det blir første tirsdag i måneden, møtes en større eller mindre gruppe ØLA-medlemmer som tidsnok har klart å rive seg løs fra hverdagslige gjøremål, på kafé i Vika for å avtale ettermiddagens utflukt – i sommerhalvåret. Det har blitt mange urbane tirsdagsturer etter hvert, og mange botaniske rariteter har kommet for en dag. Det meste har nok blitt bestemt, men kanskje ikke der og da. Nå skal tirsdagsturene få en avløser vinterstid – herbarietirsdager på Botanisk museum første tirsdag i måneden fra november til mars. Da kan man hente fram alt som måtte være ubestemt fra dype skuffer og granske det i nytt lys – med alle muligheter for god hjelp. Man kan bearbeide feltsesongen, enten det er i form av pressede planter, artslister, fotografier eller artsobservasjoner. Det kan være artsgrupper man ikke har orket å gi seg i kast med på egen hånd. Den første forberedende herbarietirsdagen fant sted 7. mars, slik at de som ønsket, kunne gjøre seg kjent med fasilitetene. Noen regler må man forholde seg til. I museumssammenheng blir alt utenfra betraktet som ureint materiale, slik at det må innom fryseren i underetasjen før det kan tas med opp i lunsjrommet – og eventuelt inn i samlingene. Så det gjelder å tenke langsiktig. Først bruke feltsesongen godt, og deretter ta tiden og dyktige interessefeller til hjelp. Ellers kan man sikkert diskutere fag og annet, mimre om tidligere turer og planlegge nye. Kort sagt, ha det hyggelig. Red.


1

3

4

I kalenderen 16

17

19

Den hyperaktive aktivitetsgruppa CampanØLA med Geir Arne Evje i spissen har satt sammen et rikholdig program for sommersesongen. Når dette går i trykken, er sesongen allerede godt i gang. Årets knopp- og kvisttur, den første tirsdagsturen, et kurs i bruk av Artsobservasjoner, en vårblomstringstur til Ringerike, Hagemessa og en floravokterkveld vil allerede være historie. Med litt flaks kommer Firbladet ut før kjukekurset i slutten av april. Ellers kan det være greit å vite at programmet presenteres i litt fortettet form her. På ØLAs nettsider eller Facebook-side finner du mer fullstendige veibeskrivelser og informasjon om offentlig transport. Informasjon om aktivitetene distribueres også i nyhetsbrev til alle som har oppgitt e-postadresse, og det sendes også ut påminnelser. Det kan uansett være lurt å dobbeltsjekke detaljene, i tilfelle det skulle ha sneket seg inn en feil her. Vel møtt og god tur!

April Torsdag 27.4 og søndag 30.4: Kjukekurs for nybegynnere Kjuker er viktige ved nedbrytning av død ved, og kjukene sier mye om skogens tilstand. Torsdag 27. april blir det foredrag om kjukenes økologi, samt presentasjon av de vanligste artene. Kom gjerne tidligere på kvelden, før kurset starter, for sosialt samvær over en matbit, middag og/eller godt drikke. Kurset følges opp med ekskursjon til Pollevannet i Ås søndag 30. april. Vi vil se mange av de vanlige kjukeartene, men også noen sjeldne godbiter. Turen vil gå delvis utenfor sti i noe ulendt terreng. Husk niste! Dette er også en fin anledning til å se etter vårplanter. Kursleder: Siri Lie Olsen (458 54 973, siri.l.olsen@gmail.com) Sted torsdag: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2) ved Blindern, 18.30. Sted søndag: Pollevannet i Ås. Oppmøte på P-plassen ved Tusenfryd 11.00. Samkjøring kan avtales under kurset torsdag kveld. 4

Firbladet 2017-1


Mai Tirsdag 2.5, 17.00: Tirsdagstur Hver første tirsdag i månedene april, mai, juni, august, september og oktober er det ettermiddagstur. Denne starter fra Baker Hansen i Ruseløkkveien. Dette er lette turer i enkelt terreng. Hvis du har mulighet til å komme til Baker Hansen fra 15.45, så spiser vi litt og prater om hvor dagens tirsdagstur går. Vi tar tog eller T-bane til en eller annen stasjon, og ser etter hva vi kan finne i gangavstand fra denne. Oppmøte hos Baker Hansen i Vika, Ruseløkkveien 3 (like ved Nationaltheatret togstasjon), fra 15.45 med avmarsj 17.00. Turleder: Anders Often (454 20 213) Onsdag 3.5, 18.00–20.00: Lag din egen blomstereng! Minikurs om frø, frøsamling, jord, oppformering og passende arter i ulike miljøer. Start inne i auditoriet, Botanisk museum på Tøyen. Deretter går vi ut. Kursledere: Kristina Bjureke (952 00 804) og Hilde Jacobsen Oppmøte: Utenfor Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen. Torsdag 4.5, 18.00: Moskusurt- og muserumpetur Her blir det mulighet til å få se Oslos antakelig største forekomst av moskusurt og en av byens få pålitelige muserumpeforekomster, med mer. Vi møtes på P-plassen ved Hvervenbukta. Turleder: Jan Wesenberg Søndag 7.5, 12.00–15.00: Vårblomstringstur til Sagstua i Ski Området langs nedre deler av Sagstubekken i Ski har en rik flora med krevende arter som myskemaure, trollurt, trollbær, krattfiol, firblad, blåveis, kranskonvall, skogsvinerot og vårerteknapp. Vi håper å se noen av vårplantene i blomst. Ta med mat og drikke for pause. Terreng: Bratt og ulendt, godt fottøy er viktig. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909) Oppmøte: Gjedsjø skole 12.05. Onsdag 10.5, 17.00–20.00: Selje/vier/pil-tur i Groruddalen Lær Salix-artene i lavlandet å kjenne. Salix (selje/vier/pil) har mange arter som likner på hverandre. Her blir det anledning til å se flere av artene i blomst. Dette er en oppfølger av en tur i fjor høst. Oppmøte ved Grorud jernbanestasjon. Turleder: Tore Berg (975 03 649) Søndag 14.5, 12.00–14/15.00: Spiselige planter i naturen Vi blir kjent med spiselige ville planter langs Akerselva. Turen følger opp Hanne Utigards kurs i februar om samme tema. Turen starter ved Teknisk museum på Kjelsås og avsluttes i Nydalen. Lett terreng. Turleder: Hanne Utigard (926 96 888) og Per Madsen (932 11 946) Firbladet 2017-1

5


Mai Søndag 14.5, 12.00–15.00: Om planter, dyr og bergarter i fjellet Foredragsholder: Kristina Bjureke (952 00 804) Sted: Botanisk hage, Skandinavisk rygg. Det er den øverste delen av Fjellhagen, nærmest Tøyen hovedgård. Kom når du vil mellom kl. 12 og 15. Søndag 21.5, 11.15–15.00: Floraen ved Alby på Jeløya Jeløya har en rik flora, og vi skal se nærmere på området rundt Alby. Vi vil se arter som fingerlerkespore, tannrot, misteltein, strandkarse, svartola, en flott bestand av villeple, barlind, strandrisp, vårsalat, galnebær, engstorkenebb, blankstorkenebb, asparges, kjempeturt og kanskje andre sjeldenheter. Camilla Lorange Lindberg forteller om geologi og natur. Vi tar lunsj på kafeen på Galleri F15, som har en rik lunsjmeny og en særdeles populær eplepai! Stort sett lett og tørt terreng. Turleder: Bjørn Håkon Smevold (951 94 245, bhsmevold@yahoo.co.uk) Oppmøte: Moss stasjon 11.15 og felles transport videre til Alby, dvs. P-plassen ved Galleri F15. Tirsdag 23.5, 09.00–13.30: Biologisk mangfolddag Naturhistorisk museum arrangerer undervisning for skoleklasser om svartelisteog rødlisteplanter. Ulike frivillige biologiske foreninger deltar. Bjørn Håkon Smevold stiller på stand for NBF-ØLA. Sted: Botanisk hage, Tøyen. Onsdag 24.5, 16.00–19.00: Kurs i grunnleggende botanikk for studenter Vi inviterer alle studenter til å bli med ut på tur og lære de vanligste familiene og artene av planter ute i naturen å kjenne. Turen starter fra Sognsvann T-banestasjon og vi rusler rundt i området. Du vil lære de viktigste kjennetegnene for å kunne artsbestemme arter og plantefamilier. Turen er åpen for alle, ingen påmelding. Kursledere: Anders Often og Camilla Lorange Lindberg (948 99 125) Søndag 28.5, dagstur: Fioltur med mer til øvre Romerike Vi ønsker å se tre sjeldne fioler i vår region – fjellfiol, dalfiol og bleikfiol. Turen er også til ære for Birger Moe, som døde i fjor, og som var spesielt fascinert av fioler og ønsket å finne fjellfiol i Akershus. Fjellfiol har sørgrense i åsene i Feiring i Eidsvoll. Vi prøver å spore den opp ved bekken fra Vesle Tisjøen (Finn Wischmanns lokalitet, 1998), med en mulig backup ved Tosterud (Harald Bratlis lokalitet, 2004). Derfra drar vi til Mogreina, til Sandtjernet naturreservat, for å se etter bleikfiol (Odd Stabbetorps lokalitet, 1996). Det er mulig det er for tidlig å se den i blomst, men vi får se. Videre drar vi til Vikka-ravinen ved Mjælaberg sør for Gardermoen for å se etter dalfiol (Heiko Liebels lokalitet, 2013). Som en bonus drar vi til Eltonåsen i Nannestad og ser etter finnmarkspors (førstefinner ser ut til 6

Firbladet 2017-1


Mai – juni å være Leif Galten i 1973, men Geir Arne Evje så den seint som i 2014). Turen blir litt på lykke og fromme – uten garantert resultat, men med garanterte opplevelser. Innlandet Botaniske Forening deltar også. Turledere: Jan Wesenberg (908 88 683) og Thomas Marcussen Oppmøte: Eidsvoll stasjon 09.50 for dem som kjører egen bil / Kløfta stasjon 09.20 for dem som trenger skyss (Obligatorisk påmelding innen søndag 21. mai til wesenberg.jan@gmail.com, inkludert alle opplysninger som kan bidra til å samordne transporten. Opplys om du kjører egen bil, hvor du kjører fra og skal til etter turen, og hvor mange ledige plasser du har. Hvis du trenger skyss, så samordner Jan dette. Hvis du har begrenset med tid og må avslutte på et bestemt tidspunkt, så skriv det også – enten du er bilist eller ikke. Det vil påvirke passasjerkabalen. NB! Det er buss-for-tog forbi Eidsvoll denne dagen, men meld fra til Jan om du tar tog til Kløfta.) Tirsdag 30.5, 18.00–20.00: Redningsaksjon for hvitmure Vi inviterer til rødlistedugnad for den svært sjeldne hvitmuren i Pastor Fangens vei på Tåsen. Hvitmure er en av landets sjeldneste planter, den vokser kun på seks lokaliteter i Norge, alle rundt indre Oslofjord. Naturhistorisk museum har forsøkt å redde arten på Tåsen ved å plante ut nye individer. Metoden kalles forsterkning, de nye individene er oppformert fra frø fra akkurat denne lokaliteten. Vi skal ta hanskene fatt og slå rundt hvitmurene for å gi dem mer plass å vokse på. Ta med deg venner og bli med på en hyggelig dag. Dugnadsleder: Bjørn Smevold (951 94 245, bhsmevold@yahoo.co.uk). Oppmøte: Bussholdeplassen Tåsen allé (buss nr 34 Tåsen). Tirsdag 6.6, 17.00: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 2. mai for utfyllende opplysninger. Onsdag 7.6, kl. 17.00–19.00: Spiselige ville planter Bli med å lage og smake ulike retter laget av ville plantearter. Lær hva CWR (Crop Wild Relatives) er, og diskuter bærekraftig mat. Besøk oss ved utstillingen av Korsmos ugrasplansjer utenfor Tøyen Hovedgård, midt i Botanisk hage. Arrangør: Naturhistorisk museum og mange andre organisasjoner Sted: Tøyen hovedgård, midt i Botanisk hage. Torsdag 8.6 til søndag 11.6: Botanikkdager 2017 i Sunnhordland Norsk Botanisk Forening arrangerer Botanikkdager annethvert år. I 2017 er det Sunnhordland Botaniske Forening som står for den praktiske gjennomføringen av arrangementet. Se Facebook-sidene til Sunnhordland Botaniske Forening for nærmere opplysninger om program og påmelding. Firbladet 2017-1

7


Juni Tirsdag 13.6, 18.00–20.00: Redningsaksjon for dragehode Vi fortsetter rødlistedugnaden for dragehode i Godalsparken på Tåsen. Se tirsdag 30.5 for utfyllende opplysninger. Onsdag 14.6, 16.55: Blomstervandring på Nakholmen Ivar Holtan i ØLA har i mange år organisert lukedugnad av sibirbergknapp, gravbergknapp og andre svartelistede arter på et område på Nakholmen hvor det vokser dragehode. På denne vandringen skal vi se spesielt på hvordan dette området ser ut nå. Lett og tørt terreng. Varighet: To timer før retur med båt. Turleder: Ivar Holtan (900 17 129) Oppmøte: Aker brygge 16.55, der båtrute B1 går til øyene. Onsdag 14.6, 18.00–20.00: Minikurs i pollinering Ikke alle er klar over at pollinering er livsviktig for oss mennesker. Uten pollinering blir det ikke produsert nok mat. Insekter er viktige for matproduksjonen i verden, og god pollinering er med på å øke avlingene. I planteriket overføres pollen fra en blomst til en annen på mange ulike måter. Det kan skje med vind. Hos disse artene er blomstene ofte plassert åpent, de har løse og dinglende rakler eller pollenbærere, pollenet er lett med glatt overflate og produksjonen av pollen er stor. Det kan også skje med dyr – både insekter, flaggermus og fugler. Vi vil se hvordan disse artene har blomster med farget blomsterdekke, duft, nektar eller annet som tiltrekker seg dyr. Pollenet ser annerledes ut; det har ofte pigger og papiller, og det er tyngre. Disse artene har mindre pollenproduksjon. Noen blomster pollinerer seg selv. Ved såkalt selvpollinering overføres pollen fra pollenknapp til arr i samme blomst. Denne metoden fungerer imidlertid ikke hos alle blomster. Når kvelden er over, vil vi kunne summe ut som insekter i forsommernatten og begrunne hvor utrolig mange tilpasninger som finnes i planteriket. Kursleder: Kristina Bjureke (952 00 804) Sted: Botanisk hage, Tøyen. Oppmøte foran Botanisk museum/Lids hus. Fredag 16.6 til lørdag 17.6: Starrkurs for begynnere Er du interessert i botanikk, men synes at gressliknende planter er vanskelige? På dette nybegynnerkurset får du mulighet til å bli bedre kjent med starr! Teoridelen av kurset holdes om kvelden fredag 16. juni. Lørdag drar vi på tur til Pollevannet i Ås for å praktisere det vi har lært. Vi håper å se mange ulike arter. Husk å ta med lupe på turen. Det blir også spisepause på turen lørdag, så ta med niste og sitteunderlag. NB! Påmelding innen 1. juni til Siri Lie Olsen (458 54 973, siri.l.olsen@gmail.com). Kursleder: Sverre Lundemo. Oppmøte fredag 16. juni: Blindern, utenfor Kristine Bonnevies hus (Biologibygget). Varighet: 18.00–20.00 (NB! Møt presis da vi må låses inn i bygget!) 8

Firbladet 2017-1


Juni Oppmøte lørdag 17. juni: 11.00 på P-plassen ved Tusenfryd. Samkjøring kan avtales under kurset fredag kveld. Søndag 18.6: Villblomstenes dag Det arrangeres blomstervandringer i hele Skandinavia denne søndagen. Det vil bli holdt turer i Oslo og Akershus i forbindelse med Villblomstenes dag. Følg med på ØLAs nettside og Facebook-side. Det vil også bli sendt ut e-post til medlemmene når alle Villblomstenes dag-turene er fastlagt. På nettsiden www. villblomstenesdag.no vil du finne oversikt over alle turene i ditt distrikt og i hele Norge. Her er kort oversikt over turene som var klare før Firbladet gikk i trykken: Aurskog-Høland: Blomstervandring på skogfinneplassen Mikkelrud. Oppmøte: Mikkelrud, Nordre Mangen vei 964 i Aurskog. Varighet: 12.00–14.00. Turleder: Per Madsen (932 11 946) Bærum: Tur rundt Kalvøya. Oppmøte på broen ved Kalvøya 12.00. Varighet: ca 2 timer. Turleder: Kristin Vigander (951 01 478) Bærum: Blomstervandring på Lilløyplassen naturhus, Oslo Våtmarksenter. Kalktørreng med mange interessante planter. Oppmøte: P-plassen ved Lilløyplassen naturhus. Varighet: 12.00–14.00. Turleder: Signe Magnus (901 19 038) Nittedal: Tur til Søndre Klopptjern ved Hakadal verk. Start ved begynnelsen av sti i svingen på Gamleveien rett sørøst for Bjørnholt (alle må finne egnet sted for parkering selv). Hovedattraksjonen er et område med fire orkideer: breiflangre, stortveblad, brudespore og grov nattfiol, i tillegg til tysbast. Varighet: 10.00– 12.00. Turleder: Jan Wesenberg Oslo: Tur til Hovedøya. Oppmøte: Brygga på Hovedøya 11.00. Turleder: Kristina Bjureke (952 00 804) Oslo: Bogerudmyra rundt i samarbeid med Besøkssenter våtmark OsloØstensjøvannet. Start på Bakkehavn. Vi ser på tørrengplanter på Bakkehavn og våtmarksplanter rundt Bogerudmyra. Holder oss stort sett på sti/turvei med avstikkere; går ikke ut i selve våtmarka. Varighet: 13.30–15.00. Turleder: Jan Wesenberg Røyken: Tur fra Slemmestad torg langs tursti til Kirkerud med retur til Slemmestad torg. Oppmåte Slemmestad torg 14.00 ved krysset Bryggeveien/ Nyveien. Varighet: ca 2 timer. Turleder: Svein Olav Drangeid (918 09 264) Ski: Tur i lett og tørt terreng fra Stokstad, over Stunner og Skeidarkollen og ned til Boger. Oppmøte ved Stokstad. Varighet: 13.00–16.00 . Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909)

Firbladet 2017-1

9


Juni – juli Tirsdag 20.6, 17.00–19/20.00: Floravoktertur – dragehode På Nøstvet i Ås vokser en fin bestand av dragehode. På østsiden av Oslofjorden er dragehode svært uvanlig. Turleder er floravokter for forekomsten. Det er også mulighet til å se bakkemaure og myske på turen, avhengig av hvilken vei vi tar inn til Nøstvet. De som ønsker å bli med på turen, avtaler møtested og transport med Geir Arne Evje (976 82 909). Lett og tørt terreng. Torsdag 22.6, 18.00–ca. 19.30: Giftplanter langs Fjellhamarelva Vi ser på giftige planter som vokser langs elvebredden. Her vokser også orkideen breiflangre. Turen går hovedsakelig på gruset gangvei langs elva, så langstøvler er nok ikke nødvendig, men gode, vanntette joggesko/fjellsko er alltid fint på tur. Turleder: Line Hørlyk (480 34 902). Oppmøte: Gundersenvika ved Fjellhamar bru, 5 minutter fra Fjellhamar stasjon. Søndag 25.6: Blomstervandring i Nordmarka Årets vandring i Nordmarka går til plassene Finnerud og Svartorseter. Nærmere detaljer om tidspunkter og adkomstmuligheter kommer senere. Tirsdag 27.6, 17.00–19.00: Flekkmarihandtur på Langhus Østsiden av Oslofjorden består for det meste av gneisbergarter, noe som gir en artsfattig flora sammenliknet med vestsiden av Oslofjorden. Vi som bor i området, har noen steder som vi synes er fine og gleder oss over. På Langhus er det en liten skogsmyr med et stort bestand av flekkmarihand, som er et flott skue i slutten av juni. Hvis det blir pent vær, tar vi en kaffestopp som avslutning på turen. Hvis dårlig vær, tar vi kaffestoppen hos turlederen på Langhus. Deltakere som reiser kollektivt til Vevelstad, må melde seg på til turleder på grunn av bussfor-tog mellom Oslo og Ski i sommer, slik at vi vet hvem vi skal vente på. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909). Oppmøte: Vevelstad stasjon 17.00, derfra med buss eller privatbil, avhengig av kjøretøyet til de frammøtte. Det er et stykke å gå, men vanlig skogsterreng (litt fuktig myr). Vanntette tursko eller turstøvler kan være lurt. Ca 2.7: Blomstervandring på Mikkelrud, Aurskog Vi inviterer til blomstertur på en av Akershus’ flotteste slåttemarker, med Østlandets største forekomst av solblom i blomst. Nøyaktig dato og detaljer om arrangementet blir publisert senere (e-post, ØLAs nettside, Facebook). Turleder: Kristina Bjureke (952 00 804, kristina.bjureke@nhm.uio.no) Oppmøte: Mikkelrud, Aurskog-Høland.

10

Firbladet 2017-1


Juli – august Søndag 2.7, beregn noen timer: Sykkelbotanisering i Nordmarka Dette blir en litt annerledes tur. Vi har to hovedmål: skogsvingel ved «Svingbakkendalen» (rett N for toglinja NØ for Slåttemyra) og huldregras mellom Tømte og Tømtehytta. Første mål er enkelt: ca 2 km jevn sykling uten stigning fra Movann stasjon til en fin, nyoppdaget populasjon av skogsvingel. I området vokser også skogstarr, tannrot og turt. Deretter returnerer vi til Movann og tar innover Elmedalen til Lørenskog gård, og derfra på skogsbilvei vestover til Tømte. Det er en stigning fra 275 til 450 m på ca 7 km. Ved Tømte setter vi fra oss syklene og går 1 km sørover på grei sti til huldregraset. Dette er også frodig terreng med vårerteknapp, alm og mye annet. Og så er det tilbake samme vei, nå nedoverbakke. Vi kommer til å passere mengder av skogmarihand i veikantene, og mye annet også: villin, blåfjær, skogflatbelg. Vi kan stoppe og lete etter klubbestarr ved Damputtene. Ha med matpakke, vi raster på Tømte. Turleder: Jan Wesenberg (908 88 683) Oppmøte: Movatn stasjon 10.03 med sykkel. Ingen påmelding. Tirsdag 1.8, 17.00: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 2. mai for utfyllende opplysninger. Søndag 6.8 til mandag 7.8: Slåttekurs i Nordmarka Vi inviterer til slåttekurs på Svartorsetra i Nordmarka fra 6. til 7. august. Det blir en unik mulighet til å lære om kulturhistorie og artsrikdommen i blomsterengene, og alle vil få prøve å slå med ljå og lære om praktisk slåttearbeid. Det blir mat og mulighet for overnatting på Studenterhytta i nydelige omgivelser i Nordmarka. Kurset arrangeres i samarbeid med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). Nærmere detaljer program og transport kommer på botaniskforening.no. Påmelding innen 1. juli til Susanne Lemmingson (472 32 242, susanne. lemmingson@gmail.com). Lørdag 12.8, 10.30: Strandplanter på Malmøya Oslofjorden har mange flotte strender, og vi skal bli kjent med noen av de typiske strandplantene. Kanskje vi finner tusengylden, og kanskje dverggylden? Her finner vi også arter som strandrisp, saltbendel, aksveronika og annet. Området er rikt på strandplanter, med overgang til artsrik tørrbakkevegetasjon. Ta med niste og drikke for en hyggelig pause på strandberget. Lett og tørt terreng. Turleder: Bjørn Håkon Smevold (951 94 245, bhsmevold@yahoo.co.uk) Oppmøte: P-plassen rett før Solvik camping ved Skinnerbukta, nede i Skinnerbakken 10.30. Er du usikker på veien, kan du møte rett etter brua til Malmøya, ved kolonialen og den lille rundkjøringen der bussen snur, ti minutter før.

Firbladet 2017-1

11


August – september Søndag 13.8, 11.00: Slåttedugnad på Mikkelrud i Aurskog Mikkelrud er en unik slåttemark full av blomstrende orkideer og slåtteblomster. Bli med og lær deg å slå på en av fylkets flotteste slåttemarker. Dugnadsleder: Kristina Bjureke (952 00 804) Oppmøte: Direkte på Mikkelrud 11.00. Trenger du skyss eller har ledig plass i bil, møt opp på plassen på P-plassen mellom Munch-museet og Botanisk hage 10.00. De som skal være med, bør gi beskjed til kristina.bjureke@nhm.uio.no med tanke på planlegging av samkjøring. Onsdag 16.8, 18.00: Slåttekveld og -kurs Mer informasjon kommer senere. Kursleder: Kristina Bjureke Søndag 20.8, 1800: Slått på Ola Narr Avgjøres senere. Arrangementet er et samarbeid med NHM/Bymiljøetaten. Søndag 27.8, 12.00–15.00: Skjøtsel av blomsterenger på Lilløyplassen Svartelistet kanadagullris har spredd seg og fortrenger blomsterengene på Lilløyplassen. Ta med deg venner og familie og bli med på dugnad for å redde de mange sjeldne plantene som finnes der. Det blir servering av vafler, saft, te og kaffe. Dugnadsleder: Signe Magnus (901 19 039) Sted: Lilløyplassen naturhus, Oksenøyveien 100, Bærum. Tirsdag 29.8, 17.00–19.00: Svartelistedugnad Vi drar til Lilløyplassen naturhus nok en gang for å kverke mer kanadagullris. Ta med arbeidshansker. Dugnadsleder: Signe Magnus (901 19 039) Sted: Lilløyplassen naturhus, Oksenøyveien 100, Bærum. Søndag 3.9, 11.00–19.00: Soppens dag Høst er sopptid! Felles tur med Follo sopp- og nyttevekstforening. Soppforeningen stiller med turleder og holder soppkontroll i etterkant. Det er mulighet for å finne både spennende planter og sopp i området. Kanskje kommer vi hjem med nok matsopp til en bedre middag også? Ta med soppkurv, kniv, bokser eller poser til ukjent sopp, pluss mat og drikke. Tørt og lettgått terreng. Oppmøte: Breivoll i Ås, på den øverste P-plassen. Tirsdag 5.9, 17.00: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 2. mai for utfyllende opplysninger.

12

Firbladet 2017-1


September Fredag 8.9 og lørdag 9.9: Lavkurs for nybegynnere Har du lyst til å lære mer om lavens rolle i naturen, samt kjennetegn på de vanligste artene? En av Norges fremste laveksperter holder kurs for oss. Vi starter med teorikurs fredag kveld, og fortsetter med ekskursjon i Østmarka på lørdag. Samkjøring under ekskursjonen kan avtales fredag kveld. Ta med lupe, mat og drikke til ekskursjonen lørdag. Påmelding innen 1. september til Siri Lie Olsen (458 54 973, siri.l.olsen@gmail.com). På fredag: Kom gjerne tidligere på kvelden, før kurset starter, for sosialt samvær over en matbit, middag og/eller godt drikke. Kursleder: Einar Timdal Oppmøtested/-tid fredag 8.9: Café Abel 18.00. Oppmøtested/-tid lørdag 9.9: Skullerud T-banestasjon 10.00. Søndag 10.9, 11.30: Tur til Langøyene Langøyene i Oslofjorden har en rik flora. Her er det mulighet for interessante funn, blant annet Sorbus-arter (asal). Enkelt og tørt terreng. Ta med mat og drikke på turen. Turleder: Tore Berg (975 03 649) Oppmøte: Rådhusbrygga/Aker brygge. Onsdag 13.9, 18.00–20.00: Kurs om lauvtrær Er du usikker på lauvtrær? Nå har du muligheten til å bli bedre kjent med dem. Kursleder: Anders Often (454 20 213) i samarbeid med NHM (Naturhistorisk museum på Tøyen) Oppmøte: Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen. Søndag 17.9, 10.00–16.00: Luking av sibirbergknapp Dragehode er en sjelden plante som i dag trues av gjengroing. Det er særlig sibirbergknapp vi skal luke bort. Vi inviterer alle til å bli med for å redde bestanden avv dragehode på Nakholmen i Oslofjorden. Ta med sitteunderlag – det er slitsomt å stå krumbøyd og luke. Etter dugnaden blir det en ekskursjon for å se på den rike floraen på øya. Og det blir piknik. Meld deg på til Gunnar Klevjer (917 69 307, gunnarklevjer[at]gmail.com), så vet vi hvor mye mat som skal kjøpes inn. Dugnads- og turleder: Ivar Holtan (900 17 129) Oppmøte/transport: Båtrute B1 går fra Rådhusbrygga 10.00. Ankomst Nakholmen 10.38. Retur fra Nakholmen hver time.

Firbladet 2017-1

13


September – oktober Søndag 24.9, 11.00: Pøbelgrandugnad på Løkeneshalvøya Vi inviterer til edelgrandugnad på Løkeneshalvøya i Asker. Edelgran har spredd seg i landskapsvernområdet og naturreservatet og fortrenger mange av de sjeldne og truede plantene der. Vi stiller med utstyr som greinsakser og arbeidshansker, og det blir servering av mat til de frammøtte. Ta med deg venner og familie og bli med på dugnad. Dugnaden er et samarbeid mellom Norsk Botanisk Forening (ØLA), Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), WWF og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Meld deg på til Gunnar Klevjer (917 69 307, gunnarklevjer [at]gmail.com), så vet vi hvor mye mat som skal kjøpes inn. Dugnadsledere (fra ØLA): Geir Arne Evje og Gunnar Klevjer Oppmøte: P-plassen ved Spiradammen. Tirsdag 26.9, 17.00–19.00: Svartelistedugnad Blankmispel er et stort problem i Ekebergskråningen. Vi forsøker å redusere problemet. Ta med klipperedskap og arbeidshansker. Dugnadsleder: Anders Often (454 20 213) Sted: Ekebergparken. Søndag 1.10, 11.00–14.00: Luking av gravbergknapp på Hovedøya Vi fortsetter fjorårets luking av gravbergknapp, som fortrenger naturlig flora på kalkbergene. Arbeidet går ut på å luke så mye gravbergknapp som mulig. Ta med noe å sitte på. Det er bedre å sitte og luke enn å stå bøyd. Norsk Botanisk Forening byr på lunsj til de som deltar. Meld deg på til Gunnar Klevjer (917 69 307, gunnarklevjer[at]gmail.com), så vet vi hvor mye mat som skal kjøpes inn. Dugnadsleder: Gunnar Klevjer (917 69 307) Oppmøte: Rådhusbrygga, Utstikker Hovedøya 10.55. Tirsdag 3.10, 16.00: Årets siste tirsdagstur Det er så sent på året at det begynner å bli tidlig mørkt. Det blir derfor avmarsj kl 16.00. Hvis du har mulighet til å komme til Baker Hansen fra kl 14.45, så spiser vi litt og prater om hvor dagens tirsdagstur går. Se ellers tirsdagsturen 2.5 for utfyllende opplysninger. Søndag 8.10, 11.00: Ruderattur i Oslo Vi starter fra Storo T-banestasjon og går nedover i byen. For alle som lurer på hva «ruderat» betyr, er det i botanisk sammenheng betegnelsen på forstyrrede steder, som industriområder og bymiljøer langs gater og gjerder. Planter på slike steder kalles ofte for ruderatplanter. Mange av ruderatplantene blomstrer om høsten. Turleder: Tore Berg (975 03 649) Oppmøte: Storo T-banestasjon. 14

Firbladet 2017-1


Oktober – november Søndag 15.10, 11.00–13.00: Mosenes dag Vi feirer dagen med mosetur i lett og tørt terreng på Kalvøya i Bærum. På den kalkrike Kalvøya kan vi forvente å finne mange interessante moser. Ta med mat og drikke. Turleder: Svein Olav Drangeid (918 09 264) Oppmøte: Gangbrua fra Sandvika til Kalvøya over E18. Torsdag 19.10, 18.30–21.00: Kurs i planteliv på Vestlandet – del 1 Kurset omfatter først og fremst artsmangfold og floristikk, men også økologi og plantegeografiske problemstillinger. Kom gjerne tidligere på kvelden, før kurset starter, for sosialt samvær over en matbit, middag og/eller godt drikke. Kursleder: Geir Arne Evje (976 82 909) Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), ved Blindern. Torsdag 26.10, 18.30–21.00: Kurs i planteliv på Vestlandet – del 2 Kurset omfatter først og fremst artsmangfold og floristikk, men også økologi og plantegeografiske problemstillinger. Kom gjerne tidligere på kvelden, før kurset starter, for sosialt samvær over en matbit, middag og/eller godt drikke. Kursleder: Geir Arne Evje (976 82 909) Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), ved Blindern. Tirsdag 7.11, 18.30–21.00: Herbarietirsdag Østlandsavdelingen har bestemt seg for å gjøre suksessen med tirsdagsturer til et helårstiltak, og innfører herbarietirsdag i perioden november–mars. Vi har fått lov av karplantekonservator Charlotte Sletten Bjorå ved Herbariet på Tøyen til å komme og bruke Botanisk museum som base første tirsdag i disse månedene. Dette blir en mulighet til å bearbeide resultatene av feltsesongen: jobbe med pressete planter, artslister og kart etter sommerens turer (foreningens eller egne), fotografier, artsobservasjoner eller prate, diskutere og ha det hyggelig! Vi vil også (hvis det er ønske om det) etter hvert kunne ha miniseminarer om vanskelige artsgrupper, for eksempel. Når det gjelder pressete planter, må vi følge museets rutiner: planter som kommer utenfra, skal kun håndteres i underetasjen (uren sone), og hvis de skal videre i systemet (overleveres til herbariet), må de fryses. Det betyr at om du har hatt med pressete planter på én herbarietirsdag og jobbet med dem i underetasjen, og legger dem (merket) i fryseren, så kan de neste herbarietirsdag tas med opp i lunsjrommet, slik at du kan jobbe med dem der, og eventuelt overlevere dem til herbariet. Vi bruker først og fremst lokalene i underetasjen og lunsjrommet. Museet har grei nettilgang for gjester (du får kode sendt til mobilen), så ta gjerne med PC om du ønsker. Firbladet 2017-1

15


November – desember Torsdag 9.11, 18.30–21.00: Sommerens blomsterbilder Vi inviterer ØLAs medlemmer til å ta med seg årets blomsterbilder, og fortelle om sine blomsteropplevelser i året som har gått. Vi setter en begrensning på 20 bilder per deltaker. Kom gjerne tidligere på kvelden, før møtet starter, for sosialt samvær over en matbit, middag og/eller godt drikke. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), ved Blindern. Tirsdag 5.12, 18.30–21.00: Herbarietirsdag Se herbarietirsdagen 7. november for utfyllende opplysninger. Torsdag 7.12, 18.00–22.00: Det tradisjonelle julemøtet Vi innhenter et tilbud fra Café Abel som inkluderer middag, og kaffe/te. Øvrig drikke betaler hver enkelt selv. Nærmere informasjon blir gitt når vi har detaljer om pris og aktuelle retter. Her er det obligatorisk påmelding. Det blir foredrag ved Camilla Lindberg: «Norske gress – hvem er de, og hvordan kom de hit?» Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), ved Blindern.

Gamle årganger av Blyttia Det gamle lageret ved Jarlen Kino i Oslo, som ble brukt til oppbevaring av overskuddsblader av NBFs tidsskrift Blyttia, er ryddet og tømt av hjelpsomme ØLA-medlemmer. Mye ble kastet, men noe ble tatt vare på. Blyttia blir utgitt med fire blader per år, og mange blader har blitt sortert og buntet i årganger. Disse tilbyr vi gratis til NBF og ØLAs medlemmer. Dersom vi må sende med post, blir mottaker belastet med porto, men vi kan finne løsninger hvor vi overleverer f.eks. på et medlemsmøte e.l. Kanskje spesielt nye medlemmer vil ha glede av dette tilbudet, eller noen som skal stå på stand eller delta i et naturarrangement og trenger noe å dele ut. Hvis dette er noe for deg, ta kontakt med May Berthelsen: may.berthelsen@gmail.com

16

Firbladet 2017-1


På kryss og tvers ...

s i s t

S DEN Det skal godt gjøres å få med seg alt som frister i aktivitetsprogrammet for sommersesongen. Korte referater mottas derfor med takk. Redaktøren kan ikke love at alt kommer på trykk – det avhenger av mengden. Men det finnes også andre, mer umiddelbare publiseringskanaler for å dele opplevelser med dem som av en eller annen grunn ikke fikk turen med seg. Her er litt fra vinterens aktiviteter. Red.

Foto: Per Madsen

ØLAs julemøte ble avholdt på Café Abel den 8. desember. Det var et hyggelig møte med 32 medlemmer til stede. Pyntegruppa hadde gjort det veldig koselig med blomster og lys på bordene, og vi fikk servert indiske gryteretter med kylling og lam. Vi hadde tenkt å overrekke en gave til ØLA-medlem nr 500, men hun kunne dessverre ikke komme, så det tar vi ved en annen anledning.

Firbladet 2017-1

Vi hadde mottatt et eksemplar av den nye boka «Ville blomar i Sunnhordland», skrevet av Jan Rabben. Det er ei praktbok som det passer fint at kom ut nå siden botanikkdagene 2017 er i Bømlo. Boka ble til slutt gitt som en utmerkelse til Geir Arne Evje, leder i CampanØLA, for det gode arbeidet med turer og ekskursjoner i ØLA. May Berthelsen delte ut kursbevis til medlemmer som hadde gjennomført diverse kurs i foreningen. Kveldens foredrag var ved Øystein Ruden om floraen i de kalkrike Dolomittene. Det var nok mange som kunne tenke seg en tur dit etter å ha sett alle disse flotte blomsterbildene. løh Finland på kryss og tvers med en ørliten avstikker på jakt etter østlige arter var tema for årets første foredrag på Café Abel 14. januar. Inger-Lill Portaasen og Tore Berg hadde vært på botanisk «driveabout» med en grei arbeidsdeling. Tore visste hvor de skulle og hva de så, mens Inger-Lill tok seg av kjøring og fotografering. Sammen ga de 22 frammøtte et innblikk i natur og kultur i et for mange ganske ukjent område. Alle stopp skal ikke refereres her, men en bråstopp ved det ene, spesielle tjernet i De tusen sjøers land må nevnes. Der kunne de begynne å krysse av i den medbrakte ønskelisten: froskebitt, finsk nøkkerose, parykk-knoppurt og en mulig gul valurt. Inger-Lill uttrykte en stor forkjærlighet for våte naturmiljøer, og fant mye å glede seg over. Senere 17


18

Firbladet 2017-1

Foto: Inger-LIll Portaasen

Foto: Inger-LIll Portaasen

denne sjeldne planta. På grunn av litt språkproblemer, og kanskje iver etter å finne planta, gikk det et par dager med tallrike bomturer – om ikke Bottenvika rundt, så i hvert fall rundt feil bukt. Det vil si, det var jo planter å finne på disse stedene også, som myrflatbelg, strandvendelrot, eskimomure, grønnbrønsle, storveronika og gulbunke. Inger-Lill og Tore kom til slutt på riktig spor og fant den ettersøkte kryptiggersoleia. Noen stusser kanskje over Finsk nøkkerose det utradisjonelle turmålet, men det kunne de krysse av finnmyrt, finndreide seg visstnok om finne ut om et markspors og åkerbær i terrenget rundt hjemlig funn er det de tror og håper at hotellet i Kuhmo. En enslig opiums- det er. Kanskje viser det seg at denne valmue var mer uventet, og egentlig arten eller underarten (den behandles mer østlig enn de finske skoger. litt forskjellig) har en vestlig utpost? Kuhmo var utgangspunktet for Nordisk Kulturlandskapsforbunds årsmøtereise til russisk Karelen. Bobil og botanisk frihet ble byttet ut med buss og streng reiseleder. Våre botaniske reisefeller ble etter hvert smått desperate etter botanikk, men fikk et interessant møte med en glemt og bortgjemt kultur. Til tross for at det var mye «oskött» skog i Karelen i reiselederens øyne, måtte de som hadde Kryptiggersoleie utforskertrang, klare seg med glimtene fra bussvinduene. Det ble noen stopp på hjemveien Tilbake i Finland gjør vi et sprang også, blant annet ved verdensarvstedet forbi flere finske sjøer og en botaKvarken – et spesielt morenelandnisk hage med fin vannvegetasjon skap. Derfra så vi bilder av tindved, – til Oulo og et av turens hovedmål. butt-tjønnaks og hjertetjønnaks. I Allerede i botanisk hage i Helsinki Sverige ble det en stopp ved Karlstad på begynnelsen av turen hadde de og Klarälven, der det vokste rødpil, forhørt seg om hvor de kunne finne kjempesøtgras og pilblad. Da er mye kryptiggersoleie i Oulo-traktene, det nevnt, men noe utelatt, blant annet eneste kjente voksestedet i Norden for noen Salix-hybrider. dh


Foto: Asbjørn Erdal

19 entusiaster var samlet til et flott turlederkurs på Lillehammer den 3. til 5. februar for å lære mer om å lede ekskursjoner. Alle turlederens oppgaver var tema. Hva må planlegges og hvordan takle uventede situasjoner som oppstår underveis? Deltakerne var en god blanding av unge og eldre, erfarne og uerfarne (se bildet), noe

som førte til mange engasjerte samtaler og diskusjoner. Kurset ble ledet av May Berthelsen og Torbjørn Høitomt. Asbjørn Erdal fortalte om moseturer nord i Rogaland og mosenes fantastiske verden. Øystein Ruden gav lynkurs artsbestemmelse av trær om vinteren, og Geir Arne Evje viste oss hvordan man bruker Facebook til å reklamere for arrangementer. I tillegg ble det informert om støtteordninger og bruk av nettet i forbindelse med turer. Sist, men ikke minst, ble det gjort nye bekjentskaper, og det ble mange gode samtaler på Stasjonen hotell denne helga. May Berthelsen Årsmøtet i ØLA ble avholdt den 16. mars. Vi var som vanlig på Café Abel ved Blindern, og 23 medlemmer møtte opp denne kvelden. Line Hørlyk leste Firbladet 2017-1

opp årsberetningen, Jan Wesenberg redegjorde for regnskapet og Svein Olav Drangeid gikk gjennom valgkomiteens innstillinger. (Han kunne også fortelle at han hadde funnet blåveis i Asker den dagen!) Deretter leste Line opp arbeidsplanen for 2017. Spesielt det siste punktet, «Glede oss over alt som blomstrer og gror og interessefellesskapet vi har i ØLA», skapte begeistring. Alle deler av årsmøtet ble godkjent, og i det nye styret fikk vi med oss fire studenter. Det syntes vi var ekstra hyggelig, og vi ønsker dem velkommen i ØLA. Per 31.12.2016 har ØLA 513 medlemmer, og av disse er 72 studentmedlemmer. To nummer av Firbladet kom ut i 2016 med et opplag på 600 eksemplarer. Ellers har ØLA hatt veldig mange aktiviteter. Vi har hatt sju medlemsmøter med varierte og interessante foredrag, og sju kurs. Floravokterne har hatt flere ryddedugnader, blant annet for hvitmure på Tåsen. Vi har gjennomført 27 ekskursjoner. To av disse har vært lengre turer med overnatting andre steder i Norge. Noen av ekskursjonene, de med dugnadsarbeid, kartlegging eller som er tilpasset nye i norsk natur, har ØLA søkt og mottatt økonomisk støtte til å gjennomføre. Anders Often har i tillegg ledet fem «tirsdagsturer», hvor de ser på urbane arter i Oslo-området. Villblomstenes dag ble arrangert for 15. gang i Norge. Dette er NBFs viktigste arrangement. ØLA hadde 8 turer denne dagen med 183 deltakere til sammen. På Hagemessa i Lille19


Foto: Dag Hovind

B

E F

D

C

G

Det nye styret ser slik ut: Line Hørlyk (leder) a, Gunnar Klevjer 20

1

(nestleder) b, Jan Wesenberg (kasserer) c, May Berthelsen (styremedlem/økonomi) d, Per Madsen (styremedlem/web, ikke til stede), Bjørn Håkon Smevold (styremedlem/floravokteri) e, Signe Magnus (styremedlem) f og Marte Olsen (styremedlem/student, ny) g.

C

G I

D

H

E

1

B F

Aktivitetsgruppa CampanØLA har denne sammensetningen: Geir Arne Evje (leder/Facebook) a, Knut Bjørnstad b, Hanne Utigard c, Bjørn Håkon Smevold d, Siri Lie Olsen (ikke til stede), Tore Berg e, May Berthelsen f, Ragnar Joakim Nese (ny) g, Vilde Mürer (ny) h og Aina Elmer (ny) i. Firbladets redaksjon: Redaktør: Dag Hovind Redaksjonsråd: Per Madsen, Jan Wesenberg, Anders Often og Line Hørlyk Distribusjon: Gunnar Klevjer Valgkomité: Svein Olav Drangeid Et nytt medlem må velges for 2 år. Styret har fått i oppgave å finne et medlem til før neste årsmøte. Revisor: Brita Stedje løh

Firbladet 2017-1

Foto: Dag Hovind

strøm hadde vi en godt besøkt stand i Kunnskapsgata. På NBFs landsmøte i Buskerud i mai stilte ØLA med 4 delegater. I regnskapet har ØLA per 31.12 en egenkapital på kr 315 593, og vi har et overskudd på kr 91 617. Dette skyldes blant annet at stønader vi har søkt om, har blitt utbetalt ganske lenge etter at aktiviteten ble gjennomført. Styret jobber med å forvalte disse midlene på en god og fornuftig måte. Etter årsmøtet holdt Geir Arne Evje et foredrag om kaktusfamilien (Cactaceae). Han gikk gjennom de fire underfamiliene og de viktigste slektene innenfor disse. Vi fikk vite at de fleste kaktuser er sukkulenter med en godt utviklet evne til å spare på vannet, men at de finnes i mange vegetasjonstyper, hovedsakelig på det amerikanske kontinentet. Der finnes de til gjengjeld fra havnivå opp til 4 500 m o.h. i Andesfjellene. Vi fikk se bilder av mange flotte, men samtidig tornefulle planter, og ble veldig imponert over bildene av selvsådde kaktuser som blomstret i eget drivhus.


Foto: Anders Often

Det er stas når Tore er med på tirsdagstur, for da ser vi alltid nye og rare planter. I dag en tidlig vårutgave av skoggulltvetann Lamiastrum galeobdolon ssp. montanum, og da på Ekely i skogen nedenfor Munchs gamle atelier. Det var altfor tidlig for blomstring, men det var lett å skjønne at de ganske grove og langstilkede bladene – på lange og krypende skudd, grønne og friske fra i fjor – var noe nytt. Noe jeg allefall ikke i bevisst tilstand hadde sett før. Og så purpur stengel! Og purpur bladunderside! Og mørkegrønne blad! Det var ikke mye av planten på Ekely. Mest den ene store klonen ned for, og litt opp i en liten skrent (bildet). Nye blad får en lys V på oversiden. De vintergrønne manglet denne. Skog-

gulltvetann er en vidt utbredt, europeisk løvskogsart (nord til Danmark og Sør-Sverige). Den er vurdert som CR-art (=kritisk truet) på siste rødliste. Dette er på ett vis greit fordi det fins knapt mye mer av arten i Norge enn det vi så på Ekely idag, 4. april 2017. På den annen side er det litt rart: Å tro at dette er en indigen art i Norge. Da må man slenge ut fra hjernen absolutt alt hva man vet av hagehistorie om Nord-Europa. Selvfølgelig er det fristende. Men jeg liker ikke den type renselse, og skylappøvelse. Men dette betyr jo ingenting for gleden av å se den. Skoggulltvetann: Et deilig navn har du! Takk for at du flagret med bladene for oss. Denne tidlige apriltirsdagen. Kaldt var det. Det stod hele tiden ælinger inn Oslofjorden. Himmelen var tung og blågrå. Men ingen slapp ned: Verken regn eller hagl eller sludd. Takk værgud! Takk Tore: Plantguru over alle frittgående plantegurus! Anders Often

Skoggulltvetann

Firbladet 2017-1

21


Slåttemyra i Asker Svein Olav Drangeid

I snart 20 år har Naturvernforbundet i Asker slått denne myra, og i denne perioden har antallet blomstrende skudd av engmarihånd Dactylorhiza incarnata økt fra under 20 til over 150. Myra er ganske liten, rundt 1,5 daa, og ligger ved husmannsplassen Svendsrud litt nord for Semsvannet. Myra heller svakt og er en middels rik fastmattemyr. Særlig i nord og øst er det større arealer med sumpskog. Totalt er det registrert rundt 100 22

Slåttemyra

karplanter, men da er sumpskogen regnet med, slik at antallet på myrflata er noe mindre. Det er gress og starr som dominerer. Verdt å nevne er gulstarr Carex flava, klubbestarr C. buxbaumii, grønnstarr C. demissa og langstarr C. elongata. Det er også innslag av urter som ballblom Trollius europaeus, soleiehov Caltha palustris, gulldusk Lysimachia thyrsiflora, hvitmaure Galium boreale, jåblom Parnassia palustris, skjoldbærer Scutellaria galericulata og mange Firbladet 2017-1


flere. Den andre registrerte orkideen er grov nattfiol Platanthera montana. Av busker må nevnes istervier Salix pentandra og svartvier S. myrsinifolia. Asker kommune, med daværende miljøvernleder Njål Nore, foreslo i 1998 at myra, som da var i ferd med å gro igjen, burde restaureres. Naturvernforbundet i Asker påtok seg oppgaven. Først ble busker og småtrær på myrflata fjernet, slik at den skulle bli mulig å slå. En del store trær langs sør- og vestkanten ble fjernet for å skaffe mer lys til myrflata. Noe av sumpskogen har også blitt ryddet for å øke myrarealet. Siden 1999 har det vært slått på myra nesten hvert år, noen ganger kun annethvert år. Engmarihand

Engmarihand

Firbladet 2017-1

23


Ildsjeler har vært Jan Häusler og Arild Jansen, men flere har bidratt. Det er absolutt å anbefale å ta en tur til myra den siste uka i juni for å nyte orkidéblomstringen. Fra utfartsparkeringen ved Sem følger du turveien inn til Hajem nord for Semsvannet. Det kommer et stidele rett etter at denne turveien har gjort en sving utenom gårdsbruket, og du velger en bratt sti som går rett nordover. Når denne flater ut, tar du en sti mot vest over en klopp over en bekk. Rett etter tar du av fra stien og går nordover, og etter 60 meter ser du myra.

Gulstarr

Langstarr

24

Firbladet 2017-1


Aldri så galt ...

Eller bomturer kan være fine, de også a Nessetra

Det å ettersøke noe helt bestemt kan føre til så mye, og slik var det også med de gamle funnene av finnmarkspors i Enebakk. Ifølge Artskart (2017) fant Henrik O. Printz denne østlige arten i «Enebak» 5.8.1906. Et annet belegg som er datert 1906, har fått stedsangivelsen «Enebak i skogen ved Støttum». Flere var interessert i dette funnet. Ove Dahl samlet finnmarkspors i «Enebak: I skogen ved Støttum» i 1908. Så er det tre belegg og en observasjon fra 1927, alt ved Johannes Lid, og alle beleggene er datert 2.9.1927. Stedsangivelsen har litt ulik presisjon, men den lengste lyder «Enebakk: Nessæter ved Breisjøen (Børtervatnet)». Johannes Lid var tilbake 20.6.1942 – kanskje i håp om å få med seg blomstringen, men da kalles lokaliteten «Enebak: Firbladet 2017-1

Dag Hovind Nessetra». Eller så var det det at mykologen Ivar Jørstad skulle se etter rustsoppen finnmarksporsrust. Enten Jørstad var med eller gjorde funnet senere på medbrakt plantemateriale, er ett av få funn av denne soppen i Norge fra «Enebakk: Nerseteren ved Børtervann». Nessetra ligger mellom Breidsjøen og Nessetervika i Børtervann. Ifølge Saugstad (2012:115) var den opprinnelige seteren husmannsplass under Børter gård fra rundt 1830 til 1870. Huset som ligger i området i dag, ligger ikke på stedet hvor den opprinnelige setra eller husmannsplassen lå. Det ble satt opp to brakker der mot slutten av 2. verdenskrig med tanke på vedhogst. I Artskart er skogen ved Støttum plassert nede i bygda, men jeg tror dette handler om samme

u

25


lokalitet. Vi finner igjen Breidsjøen og Støttumfjorden som to av Børtervanna, som er oppdemt i flere etapper (sist i 1940) og med omtrent 10 meter, slik at flere vann har blitt til ett stort. Kanskje ble den gamle Nessetra lagt under vann? Den første turen var ikke så oppløftende med tanke på finnmarkspors. Det var ikke bare tanken på at terreng var lagt under vann, men mye av det resterende var ganske snauhogd, og det var et nett av skogsveier. Den «nye» Nessetra lå fortsatt bortgjemt til i et skogsnar, men det var få ledetråder å finne der (bilde 1). Det var fristende å glemme hele saken.

En omvei

Finnmarksporsen ble likevel ikke glemt, men jeg måtte angripe saken fra en annen kant. Det ville være greit

å se hvordan denne rododendronen vokste, og jeg fant noen ganske ferske funn på Kislebergmosen i Marker i Østfold med nøyaktige koordinater. Presisjonen viste seg å være viktig; de fåtallige finnmarksporsplantene var ikke så enkle å finne. Det dreide seg om fire små dellokaliteter, ikke en markdekkende plante som i ØstFinnmark. Jeg var ikke så optimistisk, selv etter å ha sett noen voksesteder. Planta skilte seg ikke spesielt ut blant hjemlig pors og diverse lyng, i hvert fall ikke i avblomstret tilstand. Men det var nå bifangsten begynte å gjøre seg gjeldende. Da jeg var tilbake på Kislebergmosen året etter for å se om jeg kunne få noen bilder av blomstrende finnmarkspors, kom jeg over det jeg mente måtte være granstarr – ei plante jeg hadde sett etter uten hell i Østmarka (Hovind 2014). Allerede dagen etter kunne jeg teste om teorien stemte – at det hjelper å ha sett hvordan planter tar seg ut på voksestedet – det som kalles habitus. Jeg kunne gå raskt forbi et parti mellom Tømmerholtjern og Griseputten hvor jeg hadde brukt uforholdsmessig mye tid, og gå rett på Wischmanns gamle lokalitet. Forekomsten var ikke mye å skryte av, bare et par fertile strå, men det var nok til at jeg begynte å få tilbake troen på finnmarkspors også (bilde 2).

Nytt forsøk b Granstarr

26

Hogstflatene og skogsveiene rundt Nessetra fristet ikke til nye besøk, men det var noen myrer rundt Firbladet 2017-1


c Hvitblomstret turt

Pølseputten som kanskje kunne undersøkes bedre. Det var et stykke inn dit, men en tur gjennom deler av reservatet blir aldri bomtur. Blant annet måtte jeg krysse Vestre Deliseterdalen hvor merkelige ting skjer. Firbladet 2011-2 hadde en forside med bilde av hvitblomstret turt. Dette var en av få slike planter litt lengre inn i dalen. Nå var det bare hvite blomster å se der jeg krysset bekken, så langt jeg kunne se oppover og nedover dalen (bilde 3). Unntaket hadde tydeligvis blitt en regel på det stedet. Jeg lurte litt på om det kunne være slik hele veien oppover, men hadde andre planer. Nå fant jeg ikke finnmarkspors denne gangen heller, men på myra ved Pølseputten fant jeg en annen art jeg aldri hadde sett i Østmarka – smalFirbladet 2017-1

marihand (bilde 4). Det vil si, jeg måtte sjekke noen bøker først. De er ikke så greie disse marihendene, men engmarihand kunne utelukkes ved å granske kanten på blomstens støtteblad i lupe. Wischmann (1998) hadde tatt for seg denne karakteren grundig. Det ville også være mindre sannsynlig å finne en ren rikmyrart i Østmarka. Men smalmarihand så det ut til å være rikelig av, på ei lita myr som er inneklemt mellom et gjerde som grenser til reservatet, og første hogstfelt (bilde 5). Det var også litt myggblom på myra. Konklusjonen måtte bli noe slikt som at ikke alle veier fører til målet, men hva gjør vel det? For øvrig mener jeg at Østmarka må få nasjonalpark. 27

u


Kilder

Artsdatabanken. (2017). Finnmarkspors og finnmarksporsrust. Artskart, www.artsdatabanken.no/artskart, lest 27.2.2017. Hovind, D. (2014). Om å botanisere etter Wischmann. Firbladet 2014-2: 14–20. Saugstad, E. (2012). Østmarka fra A til Å (2. utg.). Oslo: Frie Fuglers Forlag. Wischmann, F. (1998). De små detaljer 5: Engmarihånd og smalmarihånd. Blyttia 56(4): 203–204.

d Smalmarihand

e Smalmarihandlokalitet

28

Firbladet 2017-1


Hvordan lage din egen blomstereng Honorata Kaja Gajda

Har du lyst til å lage din egen blomstereng? Blomsterenger er vakre, fargerike og ikke minst lettstelte. I tillegg er de en oase for sommerfugler, humler og hagefugler. Og frøene kan hentes i veikanten der du bor – helt gratis. Vil du ha en vakker hage og samtidig være med på en redningsaksjon for villblomster og pollinerende insekter? Norsk Botanisk Forening kommer her med tips til deg som vil anlegge ei egen blomstereng. Fem tips til ei vakker blomstereng 1. Bruk villblomster – hent frø fra veikanten eller naboenga 2. Så frøene i bar jord 3. Vann godt 4. Ikke bruk gjødsel – jo mindre næring, desto flere blomster 5. Slå én gang i året (etter 10. juli) Firbladet 2017-1

29


Hvorfor er blomsterenger viktige? Før i tiden fantes det blomsterenger overalt i landet. Hvert gårdsbruk hadde ei slåtteeng. Det var til og med slåtteenger midt i Oslo sentrum, men nå er disse omgjort til parker og gressplener. Over 80 prosent av blomsterengene er forvunnet fra Norge, og dette har hatt konsekvenser for mange av våre ville planter og pollinerende insekter, som humler og villbier. Som hageeier kan du være med på en viktig redningsaksjon for villblomster, humler og villbier – ved å lage din helt egen blomstereng i et hjørne av hagen, eller i veikanten utenfor der du bor. Villblomster egner seg best Bruk villblomster – ingen planter er bedre tilpasset hagen din enn de ville plantene som vokser naturlig i nabolaget ditt. Villblomster har over lang tid tilpasset seg norske forhold. Mange frøblandinger som selges på hagesentre, inneholder frø av planter fra sydlige strøk og vil derfor ikke trives godt. Dersom du ønsker å kjøpe en ferdig engblanding, bør du gå for norske frøblandinger. Da er sjansen for at plantene overlever vinteren mye større. Finn frø i naturen Det billigste og beste er å finne frøene selv. Tommelfingerregelen er at du bør høste frø i ditt fylke eller region. 30

Gå på oppdagelsestur i nabolaget, se hva som blomstrer i veikanten eller naboenga. Er det noen planter du synes er spesielt fine? Noter deg hvor de står, og dra tilbake i august for å samle frø. Putt frøene i en papirpose – poser til champignon fungerer bra. Du kan enten så ut frøene med en gang, eller lagre dem over vinteren. Hvis de skal lagres, bør de ligge mørkt, kjølig og tørt.   Slåttemark – en gave til hageeieren Hvis du vet om en slåttemark ikke langt unna der du bor, kan du spørre om du kan få med deg høy etter slåtten. Slåttehøy er fullt av frø, og det beste er å legge det utover der du ønsker å anlegge ei blomstereng. Så frøene i bar jord, og husk å vanne Frøene kan sås gjennom hele sesongen. Du kan så frøene i åpen jord, ved å løsne jorden med en rive og rake forsiktig over. Du kan også så i etablert grasmark ved flekkvis å fjerne gresstuster og så frøene på de bare jordflekkene. Dersom du sår frø uten å fjerne eksisterende vegetasjon, vil sjansen for at de når ned til jordlaget og spirer, være langt dårligere. Husk å vanne jevnlig det første året. Velg en karrig del av hagen Den beste plasseringen for ei ny blomstereng er en karrig del av hagen, et sted med sand, stein eller grus der Firbladet 2017-1


det ikke har vært gjødslet tidligere. Dersom du har en plen som du ønsker å gjøre om til ei blomstereng, bør du fjerne opptil 20–40 cm av det øverste jordlaget for å komme til mineraljorden. Årsaken til det er at de fleste gressplener har blitt gjødslet jevnlig, og jorden er derfor svært næringsrik. Jordlaget du har fjernet, egner seg godt til kjøkkenhagen eller blomsterbedet. Gjødsel er unødvendig Det beste rådet for å få til ei blomstereng, er ikke å bruke gjødsel. Selv om det kan være vanskelig å tro, så er det faktisk slik at jo mer skrinn og næringsfattig jord du har, desto mer blomsterrik vil blomsterenga bli. Jo mer gjødsel du bruker, desto mer sannsynlig er det at enga gror igjen med gress, brennesle eller bringebær. Gjødsel favoriserer konkurransesterke arter som utkonkurrerer og overskygger blomstrende planter. Lettstelt – slå en gang i året Blomsterenger er svært lettstelte. Du trenger verken å gjødsle eller klippe blomsterenga, slik som man må med gressplenen. Det holder å slå blomsterenga én gang i året, helst på sensommeren når blomstringen er over og frøene er modne. Da sikrer du at engblomstene får frødd seg og at du får rikere blomstring i årene som kommer. Fjern alltid alt høyet etter Firbladet 2017-1

slåtten. Da hindrer du næringstilførsel til blomsterenga, og sikrer på den måten gunstige forhold for mange blomstrende arter. Gode engblomster Det finnes over hundre villblomster i naturen som egner seg godt til blomstereng. Her er et utvalg som er enkle å oppformere: • • • • • • • • • • • • • • • •

Marianøkleblom Engtjæreblom Karve Rød jonsokblom Prestekrage Rødknapp og blåknapp Skogstorkenebb Gulmaure og hvitmaure Dunkjempe og smalkjempe Bergmynte Kransmynte Smørbukk Engknoppurt Tveskjegg- og legeveronika Prikkperikum Engnellik

Lær mer om blomsterenger Ønsker du å lære mer om blomsterenger? Da kan du bli med på Villblomstenes dag 18. juni, slåttemarksvandringer og slåttekurs i Nordmarka 6. til 7. august. Du finner mer informasjon i turprogrammet.

31


Skjær i sjøen, og plantene på dem Anders Often, anders.often@nina.no er naturreservat og ikke hyttetomter (tabell 1). Vegetasjonen er kalktørreng Geita, Bærum og kalkberg som per 2009 var ganske invadert av ugrasarter som vinterkarse, burot og grasløk. Det var noe rynkerose langs stranda. Det ble ikke funnet noen rødlistede arter (jfr. Kålås Geita er ei lita øy som ligger omtrent et al. 2010) på Geita, og heller ingen 300 m sør for Halden brygge, ytterst lokalt uvanlige arter. på Fornebulandet i Bærum kommune. De sjeldneste artene var de to Øya er todelt med hyttebebyggelse strandplantene strandkarse og på nordøstre del og et svært misholdt strandkål, men begge disse artene er naturreservat på sørvestre del. Øya i spredning i Oslofjorden og kan vel kalles Geita eller Geitholmen. heller karakteriseres som invaderende Naturreservatet er ca 80 x 30 m. arter enn som truete arter. Berggrunnen er kalkstein. Dette Diskusjon har opprinnelig vært den fineste Naturreservatet på halve Geita var kalktørreng, men store deler av området var per 2009 (da undersøkt) i 2009 et interessant eksempel på brukt av hytteeiere til bålbrenning og vanskjøtsel. Det kunne synes som lagring av hageavfall og annet søppel. om området var misligholdt, og tilsynelatende hadde ingen brydd seg. Et mer misligholdt naturreservat For hytteeiere har det sikkert fortonet enn dette skal man trolig lete lenge seg som et friområde ingen har hatt etter. Det har i de senere år vært svært mye jordrotte her (pers. medd. verken noen plan eller oppsyn med. hytteeier). Det som er av kalktørreng, Det hadde aldri vært skjøttet eller stelt, og ingen hadde brydd seg siden det er enten ødelagt eller i ferd med å ble fredet (som fossilreservat), uansett bli invadert av ugras. Ellers er det hvor sterkt det var blitt vanskjøttet. Så fragmenter av strandvegetasjon og har det gradvis blitt slik at her kunne kalkbergvegetasjon. hytteeiere lagre og brenne avfall fra Botanisk beskrivelse hyttetomtene på østre del. Og bruke Geita ble undersøkt 17. juli 2009. Det naturreservatet som lager for ulike ble registrert 53 arter av karplanter typer hageskrot som jord, stein og på den sørvestre delen av øya, der det planterester. 32

Firbladet 2017-1


Tabell 1. Planteliste for Geita, Bærum kommune (NM 915,395). Undersøkt 17.07.2009. Navnsettingen følger Lid & Lid (2005). Totalt 53 taksa. Aksveronika Veronica spicata Rødhyll Sambucus racemosa Bakkemynte Acinos arvensis Sandarve Arenaria serpyllifolia Bergskrinneblom Arabis hirsuta ssp. Sauesvingel Festuca ovina hirsuta Smørbukk Hylotelephium maximum Blodstorkenebb Geranium sanguineum Sneglebelg Medicago lupulina (mye) Stankstorkenebb Geranium robertianum Burot Artemisia vulgaris (ganske mye) Steinnype Rosa canina Dunkjempe Plantago media Stemorsblom Viola tricolor Enghavre Avenula pratensis Strandkarse Lepidium latifolium (litt Engknoppurt Centaurea jacea ved NM 9142,3952) Strandkål Crambe maritima (5 planter; Engtjæreblom Viscaria vulgaris NM 91515,39546) Fuglevikke Vicia cracca Strandløk Allium vineale Gjeldkarve Pimpinella saxifraga Strandsmelle Silene uniflora Grasløk Allium schoenoprasum Syrin Syringa vulgaris ssp. schoenoprasum (mye) Sølvmure Potentilla argentea Hvitdodre Berteroa incana Taggsalat Lactuca serriola (sjelden) Gul gåseblom Anthmis tinctoria Tangmelde Atriplex prostrata ssp. Gulmaure Galium verum prostrata Harekløver Trifolium arvense (mye) Vanlig rundbelg Anthyllis vulneraria Hjorterot Seseli libanotis (mye) ssp. vulneraria Hvitbergknapp Sedum album (mye) Vanlig rødsvingel Festuca rubra Kantkonvall Polygonatum odoratum ssp. rubra Knollmjødurt Filipendula vulgaris Vanlig strandbalderbrå Tripleurospermum Legesteinkløver Melilotus officinalis maritimum ssp. maritimum Lintorskemunn Linaria vulgaris Vanlig tiriltunge Lotus corniculatus Lodnefaks Bromus hordeaceus var. corniculatus Markjordbær Fragaria vesca Vanlig vinterkarse Barbarea vulgaris Markmalurt Artemisia campestris var. vulgaris (mye) Meldestokk Chenopodium album Vårpengeurt Noccaea caerulescens Nakkebær Fragaria viridis Åkervindel Fallopia convolvolus Nikkesmelle Silene nutans Ryllik Achillea millefolium Rynkerose Rosa rugosa

Per 2009 var ganske mye av vegetasjonen ødelagt av avfall og invaderende arter (vinterkarse, grasløk, burot), men ikke verre enn at det trolig kunne restaureres. Ved å fjerne søppel og invaderende arter, og deretter håndheve vernebestemmelsene og Firbladet 2017-1

år om annet foreta litt supplerende skjøtsel i form av fjerning av busker som kommer opp i tørrenga. Og å fjerne ugras. I 2009 kunne området betegnes som ideelt for forsøk med restaurering etter vanskjøtsel. Jeg vet ikke om noe er skjedd i årene siden, 33


men det kunne vært interessant å ta seg en tur til Geita, nå åtte år etter. Takk til Live Danielsen, Statens naturoppsyn, for båtskyss.

Tabell 2. Planteliste for Lagmannsholmen, Bærum kommune (NM915,411). Undersøkt 27.08.2006. Navnsettingen følger Lid & Lid (2005). Totalt 33 taksa. Bitterbergknapp Sedum acre Burot Artemisia vulgaris Lagmannsholmen, Dverggråurt Filaginella uliginosa Engrapp-gruppa Poa pratensis coll. Bærum Frømelde Chenopodium polyspermum Gjetertaske Capsella bursa-pastoris Groblad Plantago major ssp. major Hvitbergknapp Sedum album Lagmannsholmen er en ca 80 m lang Krushøymol Rumex crispus og 25 m bred holme som ligger litt Krypkvein Agrostis stolonifera nord for Rolfstangen, Bærum. Øya Markmalurt Artemisia campestris Meldestokk Chenopodium album ligger i dag rett øst for IT-Fornebu. Rødsvingel Festuca rubra ssp. rubra Den er kun avgrenset fra fastlandet Skaftmelde Atriplex cf. longipes med et ca 8 m bredt sund. Det er Slyngsøtvier Solanum dulcamara en gangsti langs stranda rett inn for Smørbukk Hylotelephium maximum holmen. Øya består av knollekalk Stivtungras Polygonum aviculare med store ovale kalklinser. Det er flott ssp. neglectum utsikt mot Bygdøy. Holmen er fredet Strandløk Allium vineale som naturreservat for sjøfugl med Strandmelde Atriplex littoralis ilandstigningsforbud fra 15. april til Strandstjerne Aster tripolium 15. juli. Svinemelde Atriplex patula Sølvmure Potentilla argentea Tangmelde Atriplex prostrata Botanisk beskrivelse ssp. prostrata Selv om øya består av kalkstein, er Tevkarse Lepidum ruderale det på grunn av all gjødslingen med sjøfuglmøkk ekstremt nitrofilt miljø. Tomat Lycopersicum esculentum Tungras Polygonum aviculare Det var totalt 33 karplantearter på var. aviculare holmen (tabell 2). Av typiske Tunbalderbrå Chamomilla suaveolens kalkplanter fantes kun markmalurt. Tunrapp Poa annua Ellers var det stort sett strandplanter Vanlig høymol Rumex longifolius og nitrogenelskere. Det vokste ingen Vanlig strandbalderbrå Tripleurospermum rødlistede eller regionalt sjeldne arter maritimum ssp. maritimum på holmen. Dette vil være et utmerket Vanlig vinterkarse Barbarea vulgaris sted for å studere effekten av nitrogen var. vulgaris på kalkbergflora. Den lille holmen ut Vassarve Stellaria media Åkersvineblom Senecio vulgaris for Rolfstangen – noe mer mot SV –

var skvalpeskjær uten karplanter. 34

Firbladet 2017-1


Tabell 3. Planteliste for Geitungen, Bærum kommune (NM9147,3971). Geitungen, Bærum Undersøkt 17.07.2009. Navnsettingen følger Lid & Lid (2005). Totalt 31 taksa. Bitterbergknapp Sedum acre Bulmeurt Hyoscyamus niger (over ca 5 x 5 m) Grasløk Allium shoenoprasum Geitungen er en liten holme rett nord ssp. shoenoprasum (mye) for øya Geita. Holmen er skilt fra Gravbergknapp Sedum spurium Geita med et ca 10 m bredt sund som Grådodre Berteroa incana greit vades ved lavvann. Geitungen Gåsemure Potentilla anserina er ca 20 x 40 m. Holmen består av ssp. anserina ganske godt stekte kambrium-siluriske Hundepersille Aethusa cynapium ssp. bergarter. Høyeste punkt er ca 2 m cynapium (over ca 5 x 5 m, tett bestand) Hvitbergknapp Sedum album over havet. Hvitsteinkløver Melilotus albus Geitungen ble undersøkt 17. juli Klistersvineblom Senecio viscosus 2009. Det ble registrert 31 arter av karplanter på den lille holmen (tabell Krushøymol Rumex crispus Legesteinkløver Melilotus officinalis 3). Vegetasjonen var litt fragmentert Meldestokk Chenopodium album med noen kalkberg og litt strandOrmehode Echium vulgare vegetasjon. Floristisk sett var det mest Pengeurt Thlaspi arvense interessante tette og fine populasjoner Saltarve Spergularia maritima av bulmeurt og hundepersille. Begge Slyngsøtvier Solanum dulcamara artene er sjeldne. Bulmeurt er ENSneglebelg Medicago lupulina rødlistet, det vil si sterkt truet (Kålås Stankstorkenebb Geranium robertianum Strandløk Allium vineale et al. 2010). Strandmelde Atriplex littoralis Den lille holmen Geitungen er en Strandsmelle Silene uniflora nydelig liten holme med interessant Strisennep Sisymbrium altissimum og variert vegetasjon. De to fine Sølvmure Potentilla argentea populasjonene av bulmeurt og Tangmelde Atriplex prostrata hundepersille gjør den verdifull. ssp. prostrata Tevkarse Lepidum ruderale Litteratur Tunarve Sagina procumbens Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, Vanlig strandbalderbrå Tripleurospermum S. & Skjelseth, S. (red.). 2010. maritimum ssp. maritimum Norsk rødliste for arter 2010. Vanlig vinterkarse Barbarea vulgaris var. vulgaris Artsdatabanken, Norge. Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. Åkersvineblom Senecio vulgaris Åkervindel Fallopia convolvolus 7. utgåve ved Reidar Elven (red.).

Det Norske Samlaget, 1230 s.

Firbladet 2017-1

35


Ny i norsk natur? Høsten 2016 – helt på tampen av vekstsesongen – påtok NBF-ØLA seg ved undertegnede og Geir Arne Evje å arrangere en botanisk vandring på Ola Narr. Eller Caltex-løkka, Tøyenparken – kjært barn har mange navn. Vandringen var myntet på dem som er nye i norsk natur, med vekt på å fortelle om noen lokale og stedegne trær og planter i hovedstaden. Utgangspunktet var Tøyen T-banestasjon en onsdag tidlig i oktober. Vi var håpløst på etterskudd med tanke på å lære bort vanlige villblomster. Trær er mer varige, og det burde ikke være noen stor utfordring selv i oktober. Stedegne lignoser var altså greit, følte jeg. Men stedegen flora i oktober? Oppdraget var en smule utfordrende, og ble det – med mange overraskelser. På vår vandring inn i området mot Ola Narr, vis-à-vis fotgjengerovergangen over Finnmarksgata ved Munch-museet, dukket det opp flere spektakulære, helt klart ikkenorske trær, som i botanikkens og anstendighetens navn måtte få en omtale. Trærne var i frukt, og det gav oss en pekepinn. Vi kom til at trærne med ulikt finnete blad på venstre side av veien måtte være i valnøttfamilien, sannsynligvis svartvalnøtt Juglans 36

nigra, mens det store treet på høyre side var en eller annen vingenøtt i slekta Pterocarya, også i valnøttfamilien. Margen i kvistene var kamret, det vil si med tverrgående, parallelle skillevegger (bildet). Men nøtt? Her måtte mer enn Lids flora fram for å finne en forklaring på populærnavnet valnøtt. Valnøttfrukten er ingen nøtt, men en steinfrukt. Det kan forstås når frukten ennå henger på treet med en myk ytre del som sprekker opp og viser skallet rundt et frø når frukten ramler ned. Det er frøet vi sitter og spiser etter å ha knekket endokarpen, den innerste delen av fruktveggen. Altså ingen nøtt!

Firbladet 2017-1


Like ved fant Geir Arne og jeg hvile og lise i en gammel kjenning, en ask Fraxinus exselsior, også den med ulikt finnete blad, men med gode karakterer som knopper med sorte dekkskjell, motsatt stilte blad (de finnete småbladene utgjør botanisk sett ett blad) og gamle bladarr på eldre deler av greinene – bladarr hvor det kan være mulig å se åpningene etter gamle vedrør/nerver. Av norsk stedegen flora fant vi ryllik Achillea millefolium (de mange blomstene i en flattrykt klase ble forklart), balderbrå Tripleurospermum inodorum (med randkroner og rørkroner), stornesle Urtica dioica (med et stort bruksområde både som fiber og matplante), groblad Plantago major (hvit manns fotspor ble kommentert) og den nå svartelistede (måtte forklares) blankmispel Cotoneaster lucidus i mengder, innplantet i et større område. Men så etter at åkergull Erysimum cheiranthoides var dissekert og de relativt store pollenbærerne funnet, tok det helt av med nærmest en Solanum-åker ved inngangen til Tøyenbadet. Vi skulle beskrive norsk flora for nye landsmenn! Her dominerte tomat Lycopersicon esculentum, svartsøtvier Solanum nigrum, slyngsøtvier Solanum dulcamara og japansk lykt Physalis alkekengi med et gult bær under/i lykta. Solanumåkeren var ispedd veisennep SisymFirbladet 2017-1

bium officinale, opprinnelig en ballastplante, men nå naturalisert. Av andre ting vi fant, kan russekål Bunias orientalis, nesleskjellfrø Galinsoga ciliata og taggsalat Lactuca serriola nevnes, henholdsvis innført rundt 1800–1810 (trolig mest med korn), innført fra 1900 (fremdeles i spredning) og innført med ballast (naturalisert) ifølge Lids flora (Elven 2005). Vi avsluttet vandringen i Botanisk hage mens det ennå var lys for å få med oss et bartre, gran Picea abies (også en nykommer), og vår floras representant i sypressfamilien, einer Juniperus communis. Det står et kjempestort eksemplar ved det nordvestre hjørnet av Lids hus. En anlagt park har en formell og offisiell side med hensyn til fysisk utforming og beplantning. Det var et slikt område som møtte oss ved inngangen til Botanisk hage, der tresjiktet er planlagt og parkmessig. Men for å bruke et slagord fra barrikadene i Paris i 1968: Under brosteinene finnes sanden! Jordsmonnet er åpent for nye innvandrere med frø fra frøbanken i jorda og områdene omkring, og fra den store verden. Det blir det mye spennende av. Og slik formes floraen av nye og eldre innvandrere. Gunnar Klevjer Plakaten er laget av Hanne Utigard. 37


Floravokteri Honorata Kaja Gajda

Har du lyst til å være med å redde truede planter? I floravokterprosjektet til Norsk Botanisk Forening kan du være med å ta vare på de mest truede plantene i Norge, og redde dem fra utryddelse. Oslo og Akershus er en hotspot for truede plantearter i Norge. Det er her vi har flest truede og sjeldne arter. Dessverre er det også her i hovedstadsregionen at presset på naturen er størst. Vi trenger derfor flere til å ta vare på de mange truede plantene våre. Kubjelle, marisko, lodnefiol, kjempesoleie, hartmansstarr, jordbærkløver og myrflangre er alle truede og trenger hjelp. For å kunne bevare de truede planteartene, må vi vite hvor artene finnes og om bestandene øker eller minker. Det er her floravokterne 38

Fra dugnaden på Tåsen

kommer inn i bildet, ved å besøke forekomstene av truede arter årlig og telle antall individer. Dersom bestandene går ned, setter vi i gang dugnader for å hindre at artene dør ut. Hvitmure og dragehode på Tåsen trenger hjelp Hvitmure er en av de sjeldneste plantene i Norge, men nå er det i ferd med å gro igjen på Tåsen. Den 30. mai kan du bli med å se et av Norges

Hvitmure på Tåsen

Firbladet 2017-1


Floravoktere og kubjeller på Hovedøya

første reintroduksjonsprosjekter av ville planter. Det blir minikurs i kartlegging av rødlistede arter og innføring i skjøtsel. Den 13. juni kan du være med å redde dragehode i Godalsparken på Tåsen (se turprogram). Norge har et internasjonalt ansvar for denne arten, som allerede er utdødd i mange land i Europa.

Kubjella på Hovedøya har blitt adoptert av biologistudenter På Hovedøya i Oslofjorden vokser den sjeldne og vakre kubjella. Dette er verdens nordligste forekomst av arten, som ellers har en begrenset og fragmentert utbredelse i Norge. På Hovedøya er den helt isolert. Foreningen til biologistudentene på UiO, Biologisk fagutvalg, har adoptert kubjella på Hovedøya, og er med på å vokte lokaliteten for å sikre artens overlevelse i Oslofjorden. I fjor talte vi over 800 individer.

Floravokteri

Bli med på floravoktersamling Vi inviterer alle til nasjonal floravoktersamling på Jomfruland helgen 19. til 20. august. Her vil alle kunne lære mer om truede plantearter og overvåking.

Dragehode på Malmøya (foto: Bjørn H. Smevold)

Firbladet 2017-1

Vil du adoptere en blomst? Har du lyst til å bli floravokter? Ta kontakt med Bjørn H. Smevold (951 94 245, bhsmevold@yahoo.co.uk), som er leder for floravokterne i ØLA. 39


Praktbok om villblomster Sunnhordland har fått sin lokalflora. Dette er ikke en bok man tar med seg ut i felten, nei, den nytes best i ro og mak innendørs, som oppslagsverk og til inspirasjon. Boka er skrevet av Jan Rabben og Kari Lønning Aarø. Bildene har Rabben tatt mens teksten er et samarbeid mellom Rabben og Lønning Aarø, der sistnevnte har stor kunnskap om plantenes bruk og tradisjon i folketro, medisin og leik, samt navnebetydninger. Boka tar ikke med alle kjente villplanter i Sunnhordland, men dette

gjør forfatterne rede for i forordet. Det er ikke tatt med alle arter gras, starr og siv – det er forståelig da dette ville ha økt omfanget vesentlig og gått utover rammene for det en forventer av en slik type bok. Derimot er det tatt med arter som vokser under vann, slike som tusenblad, havgras og ålegras og som folk flest aldri ser. Disse plantene er illustrert med flotte undervannsbilder. Det er to korte innledende kapitler, ett om landskapet, geologien og klima i Sunnhordland, og ett om pollinering.

Ny bok: Ville blomar i Sunnhordland Forfattere: Jan Rabben og Kari Lønning Aarø 367 sider med over 1100 fotografier Boka kan bestilles rett fra forfatter på e-post: jan.rabben@harpiks.no Prisen er kr 500,- inkludert forsendelse. Oppgi gjerne mobiltelefonnummer for sikker varsling av pakken.

40

Firbladet 2017-1


Mange av blomsterbildene er da også med ulike typer bestøvende insekter. Hoveddelen er den systematiske delen som er delt i tre: 1. karsporeplanter, 2. frøplanter og 3. siv, starr og gras. Dette er en ulogisk inndeling all den tid siv, starr og gras er like gode frøplanter som trærne og urtene som er omtalt blant frøplantene. Hver art er fyldig presentert med eksepsjonelt gode bilder, mange også i frø- og fruktstadiet. Den tilhørende teksten er delt i to med en utfyllende beskrivelse av planten og en kjekk faktaboks med korte stikkord som familietilhørighet, navneforklaring, kjennetegn, blomstringstid, voksemiljø og utbredelse i Sunnhordland. Den systematiske plasseringen av artene er i tråd med de nyeste revisjonene av plantefamiliene. Artene presenteres etter rekkefølgen i Lids flora, men dette slår uheldig ut for den nye maskeblomstfamilien (Plantaginaceae), der artene i boka ikke presenteres i rekkefølge, men har fått artene i snylterotfamilien og blærerotfamilien mellom seg. Ellers savner jeg latinsk navn på plantefamiliene. Til slutt i boka er det et lite kapittel med noen innførte og forvilla planter, men i hoveddelen er det også tatt med innførte og forvilla planter, bl.a. sitkagran, platanlønn og amerikamjølke. Her burde alle innførte og forvilla planter blitt presentert på samme måte. Dette er ei bok jeg kan anbefale på det varmeste til alle som er glade Firbladet 2017-1

i villblomster. Det er en fryd å se på de flotte bildene. Boka formidler blomsterglede og vil derfor inspirere folk til å komme seg ut og bli kjent med sine lokale villblomster og deres skjønnhet. Boka kan også fungere som en lærebok i plantefotografering. Ikke minst er det å håpe at boka kan inspirere flere til å lage lokalfloraer for sitt fylke eller region. Geir Arne Evje

Flora Nordica

NBF har noen eksemplarer av Flora Nordica på kontoret som medlemmer kan få kjøpt til en gunstig pris (se prislisten nedenfor). De aktuelle bindene kan bestilles fra NBF ved å sende en e-postmelding til: post@botaniskforening.no Flora Nordica Volume G.... kr 350 Flora Nordica Volume 1..... kr 350 Flora Nordica Volume 2..... kr 450 Flora Nordica Volume 6..... kr 350

41


Foto: Dag Hovind

Årets blomst: Linnea

Medlemmene i Norsk Botanisk Forening har stemt frem linnea Linnaea borealis til årets blomst i 2017. Linnea er en vakker liten plante vi gjerne finner i barskogen, og den er vanlig i hele Skandinavia. Den har krypende stengel med vintergrønne blad, og rundt midtsommer blomstrer den med rosa, svakt mandelduftende blomster. Før var den i kaprifolfamilien, nå har den fått en egen familie, Linnaeaceae, oppkalt etter den kjente botanikeren. Carl von Linné la ut på en reise i Lappland i 1732, 25 år gammel. I boken «Blomsterkungen» kan vi lese at da han forlot tettstedet Gävle, «började vildmarken med forsande älvar. Ängarna blev färre och bergen flera. Det blev glesare mellan 42

gårdarna och skogarna djupnade. Det blev kallare. Den 29. maj fann han stora bestånd av den lilla blyga rosa blomma med klockor som han kände väl från Stenbrohult. Han blev glad. Du, min käraste blomma, tänkte han och höll den upp mot himmelen.» Så er du ute på skogstur i sommer, så hold et ekstra blikk etter denne lille skjønnheten. NBF ønsker at du registrerer funn i Artsdatabanken, slik at vi kan se hvordan det står til med bestanden i 2017. God tur i linneaskogen! Line Hørlyk

Kilder

Ahlander, D. S. 2006. Blomsterkungen. Bokförlaget Natur och Kultur, Stochholm. Gyldendals store nordiske flora. Firbladet 2017-1


Firbladet 2017-1

43


Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese

Blodstorkenebb er ingen sjeldenhet i ØLA-land, men Enebakks eneste registrerte forekomst må man til en av kommunens høyeste topper for å finne. Det vil si, ikke helt til topps. Den fargesterke storkenebben som vi oftest møter som strandplante, vokser på noen knauser på østsiden av Tonekollen – høyt hevet over granskogen som har overtatt der havet en gang rådde. dh

Firbladet 2017 - 1  

Medlemsbladet for Norsk Botanisk Forening avdeling ØLA.

Firbladet 2017 - 1  

Medlemsbladet for Norsk Botanisk Forening avdeling ØLA.

Advertisement