Page 1


INNHOLD Firbladet 2016-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Facebook: Botanisk Forening – Østlandsavd. Redaktør: Dag Hovind I redaksjonen: Per Madsen I redaksjonsrådet: Line Hørlyk Anders Often Jan Wesenberg Distribusjon: Gunnar Klevjer Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet[a]nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av november 2016. Stoff til dette nummeret må være levert innen 20. september.

4 10 15 18 22 24 26

I kalenderen: Sommerprogrammet

28 31 32

G. Klevjer: Planter i Vesterled og på Kreta

Korte notiser om smått og stort siden sist J. Wesenberg: Blåveis m/bilder fra medlemmene A. Often: En rar pastinakk ved Kongshavn G. Klevjer: Status for flytegro i Lillomarka A. Often: Småkildeurt på hengende håret G. Klevjer: Hvorfor rødmer hvitveisen?

Firbladets botaniske nøtt Fotosyntese

Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt. Forsidebildet av blåveis er tatt på Langhus i Ski. (foto: Geir Arne Evje)



Til alle medlemmer. Ønsker du Firbladet kun digitalt? Ikke i papirutgave. Gi beskjed til styret i ØLA via e-post: styret[a]nbf-ostland.no. løh


Redaksjonelt

hjørne Alt vokser ikke overalt, men nyskapningen «årets art» skal være så utbredt at flest mulig kan finne den. Første plante ut, jåblom, har gått markert tilbake i lavlandet sørpå, også i Oslo og Akershus, men det kan være ekstra vanskelig å finne arten i Follo. Jåblom er en av flere vanlige norske planter som mangler eller har få og små forekomster i det området (se utsnitt fra Artskart) – enten de mangler egnede voksesteder, de ikke har funnet fram eller fordi toget hadde gått da landet hevet seg. Mye av arealet ligger under marin grense. Andre eksempler er dvergbjørk og tyrihjelm, mens tettegras og turt ikke er fullt så fraværende. Dvergbjørk ser ut til å mangle helt, men arten fins i indre Østfold, så det kan ikke bare dreie seg om manglende høyde (se siste side). Jeg trodde det samme kanskje gjaldt jåblom. Jeg hadde bare sett noen få eksemplarer ved Eriksvannet i Østmarka, omtrent på grensen til Enebakk og mindre enn 200 meter fra Oslo grense, men i Lørenskog kommune. Artskart viser imidlertid at det er gjort et par nyere funn i Ski, men tidligere fantes det jåblom i Enebakk, Frogn, Vestby og Ås også. Og i Artskart kan man sikkert finne gamle lokaliteter i Oslo og mange andre Akershus-kommuner som gjerne kan besøkes. Ettertanke: Kommunesammenslåingene vil gi oss større bokser å putte funn i. Kan det føre til dårligere kartlegging fordi maskevidden blir større når hjemkommunen skal kartlegges? Plantene bryr seg ikke om menneskeskapte grenser, men det gjør kanskje botanikere? Red.


1

3

4

I kalenderen 16

17

19

Den nye aktivitetsgruppa med Geir Arne Evje i spissen har satt sammen et rikholdig program for sommersesongen. Vel møtt og god tur!

Mai Tirsdag 3.5: Tirsdagstur Lurer du på hvilke botaniske skatter du kan finne i Oslo? Ja, da må du bli med på tirsdagsturene som arrangeres hver første tirsdag i måneden. Pga. arbeider i Ruseløkkveien og Kongeterrassen er møtestedet for tirsdagsturene flyttet til Baker Hansen i Haakon VIIs gate 5. Oppmøte fra 15.45 med avmarsj ca 17.00. Turleder: Anders Often (454 20 213). Onsdag 4.5, kl. 18–21: Jorden rundt på 80 planter Vi er så heldige å ha fått Stephen Barstow, forfatteren av boka Jorden rundt på 80 planter til å komme og fortelle om sine reiser og plantehistorier fra hele verden. Hver plante har en spennende historie, forteller han. Stephen bor i Malvik, med utsikt over Trondheimsfjorden og har viet 30 år til å prøve ut over 3 000 forskjellige grønnsaker i hagen sin, de fleste flerårige og flere av dem vanlige stauder i norske hager. Sted: Auditoriet på Tøyen hovedgård, NHM, Oslo. Torsdag 5.5, kl. 12–14: Botanikk-kurs for studenter Har du lyst å lære de vanligste plantefamiliene og artene ute i naturen å kjenne? Bli med på innføringskurs i botanikk for studenter. Turen starter fra Vitenparken Campus Ås og vi rusler rundt universitetsområdet. Du vil lære de viktigste kjennetegnene for å kunne artsbestemme arter og plantefamilier i felt. Turen er åpen for alle, ingen påmelding. Turledere: Siri Lie Olsen og Camilla Lorange Lindberg. Søndag 8.5, kl. 11: Vårflora på Brekkebråtan i Nedre Eiker ØLA tar turen til Brekkebråtan i Nedre Eiker for å se på vårfloraen på tørrbakkene i området. Her vokser vårmure, og vi skal også se om vi kan finne vårveronika som er registrert her tidligere. 4

Firbladet 2016-1


Mai Oppmøte på Mjøndalen stasjon kl. 11. Hvis du kjører bil, gi beskjed til Geir Arne Evje (garev[at]online.no eller 976 82 909). Hvis du ikke kjører bil og trenger skyss til Mjøndalen, gi beskjed for å samordne kjøring. Det går også an å ta tog fra Oslo S kl. 10.09 (lokaltoget til Kongsberg, linje L12) med ankomst Mjøndalen kl. 10.52, og sitte på med bil videre til Brekkebråtan. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909). Lokal guide: Inger-Lill Portaasen, som møter oss på Mjøndalen stasjon. Inger-Lill er fra Nedre Eiker og er med i Buskerud Botaniske Forening. Onsdag 11.5, kl. 18: Vårblomstring i Botanisk hage Bli med på vårblomstring i Botanisk Hage. Oppmøte foran Lids hus (Botanisk museum), Tøyen, Oslo. Omvisningen ledes av Kristina Bjureke. Lørdag 14.5, kl. 11: Vårblomstring i Ringsaker (Nes og Helgøya) Oppmøte: Esso-stasjonen i Brumunddal kl. 11, ved avkjøringsfelt fra E6 («On The Run»). ØLA arrangerer denne turen sammen med Innlandet Botaniske Forening, med Asle Bruserud som lokal kjentmann. Vi kan lokke med bl.a. lerkespore, skjellrot, gulveis, mandelpil, doggpil, marsfiol og gulveis. Vi håper også å finne dalfiol og skåresildre. Hvis du kjører bil, gi beskjed til Geir Arne Evje (garev[at]online.no eller 976 82 909). Hvis du ikke kjører bil og trenger skyss til Brumunddal, gi beskjed for å samordne kjøring. Det går også an å ta tog fra Oslo S kl. 09.34 (regiontoget til Lillehammer, linje R10) med ankomst Brumunddal kl. 11.09, og sitte på med bil videre. Gi beskjed hvis du velger å reise med tog til Brumunddal. Ledere: Geir Arne Evje (976 82 909) og Asle Bruserud. Torsdag 19.5, kl. 16–19: Botanikk-kurs for studenter Vi inviterer alle studenter til innføringskurs i botanikk. Her vil du lære deg å kjenne igjen de vanligste plantefamiliene og artene ute i naturen. Turen starter fra Sognsvann T-banestasjon og vi rusler ned til Kringsjå. Turen er åpen for alle, ingen påmelding. Kurset arrangeres i samarbeid med Biologisk fagutvalg, UiO. Oppmøte: Sognsvann t-bane. Turledere: Anders Often og Honorata Gajda (976 39 783). Søndag 22.5 og tirsdag 24.5: ØLA-stand på Lilløyplassen, Fornebu ØLA-stand på Lilløyplassen i forbindelse med Den internasjonale biomangfolddagen 22. mai. Dagen markeres 24. mai for skoleklasser i Botanisk hage på Tøyen. Kan du tenke deg å stå på stand for Botanisk Forening – Østlandsavdelingen (ØLA) noen av disse dagene? Ta kontakt med Honorata Gajda (976 39 783 eller honorata@botaniskforening.no).

Firbladet 2016-1

5


Mai – juni Mandag 23.5, kl. 17–20: Kulturlandskapsgruppa – oppstartsmøte Vi inviterer alle som har lyst å lære mer om kulturlandskapet i Oslo og Akershus til en kulturlandskapskveld. Kunne du tenke deg å hjelpe til å skjøtte de artsrike slåttemarkene i Oslo-området, da må du bli med i Kulturlandskapsgruppa. Det blir foredrag og planlegging av årets aktiviteter, og enkel matservering. Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen, Oslo. Ansvarlig: Kristina Bjureke. Lørdag 4.6: Redningsaksjon for hvitmure Vi inviterer til floravoktersamling og redningsaksjon for den svært sjeldne hvitmuren på Tåsen. Program kommer. Turledere: Bjørn Smevold og Honorata Kaja Gajda (honorata@botaniskforening.no). Tirsdag 7.6: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 3.5 for nærmere opplysninger. Tirsdag 7.6 til mandag 13.6: Flora på Vestlandet Tur til Bulandet i Askvoll kommune og Rekstad/Kinn i Flora kommune. Vi håper bl.a. å få se kystblåsterne Tractema verna og mosesildre Saxifraga hypnoides. Turen er nesten helt fulltegnet (kun én herreplass i delt dobbeltrom ledig per 25. april). For mer informasjon om turen, kontakt Geir Arne Evje. Turledere: Geir Arne Evje (976 82 909) eller Bård Haugsrud (ØBF) (928 92 846). Søndag 12.6, kl. 11: Planteliv og geologi på Hovedøya Vi inviterer på oppdagelsestur på Hovedøya, der du kan lære mer om de mange sjeldne plantene og den unike geologien i Oslofjorden. Båt fra Rådhusbrygga kl. 11. Oppmøte på brygga på Hovedøya kl. 11. (NB. Sjekk ruter.no for evt. oppdaterte rutetider). Ta med matpakke. Turledere: Kristina Bjureke og Anne Birkeland. Søndag 19.6: Villblomstenes dag Turene vil bli lagt ut fortløpende på www.villblomstenesdag.no. Sjekk der for turer i ditt nærmiljø. Vi ønsker oss dessuten flere turledere. Interesserte kan melde seg til May Berthelsen på may.berhelsen@gmail.com. Foreløpig to turer i vårt område: Lørenskog: Tur til Olavskilden/Hammersberget bak Lørenskog kirke. Oppmøte på P-plass i Sørlihavna kl. 12. Turleder: Line Hørlyk (480 34 902). Ski/Oppegård: Tur rundt Tussetjern. Oppmøte: Vevelstad stasjon, kl. 12.35 (tidspunktet er tilpasset ankomst Vevelstad stasjon med tog). Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909).

6

Firbladet 2016-1


Juni – august Tirsdag 21.6, kl. 18: Villrosetur på Nebbursvollen i Lillestrøm Oppmøte på P-plass innerst i Skjervaveien i Sagdalen. Turen går på asfaltert gangvei. Foruten roser ser vi bl.a. gul frøstjerne, grov nattfiol og flere Salix-arter. Turleder har som vanlig med kake til en hyggelig rast på Nøkleberget i sommerkvelden. Turleder: Line Hørlyk (480 34 902). Onsdag 22.6, kl. 17.30: Veikstarr-tur til Flatåsen i Ski Oppmøte ved krysset E6/Taraldrud der man kjører inn til Sofiemyr fra E6. Veikstarr Carex disperma er en østlig art som er sjelden i Akershus, men den finnes på Flatåsen og ved Grytetjern nord i Ski, nær grensen til Oppegård. Turleder: Bård Haugsrud (928 92 846). Søndag 26.6, kl. 10.30: Blomstertur til gamle plasser i Nordmarka Vi inviterer til en unik slåttemarksopplevelse, der du kan bli med og oppdage slåttemarkene i Nordmarka i full blomstring. Det blir heldagstur der vi besøker slåttemarkene på Slagtern, Blankvann, Svartorseter og Finnerud. Det blir botanikk og så forteller de ulike grunneierne om kulturhistorie rundt sine respektive plasser. Oppmøte: Hammeren for samkjøring seinest 10.30. Turleder: Kristina Bjureke (952 00 804 eller kristina.bjureke@nhm.uio.no). Søndag 3.7: Blomstervandringer på Mikkelrud Mikkelrud er en unik slåttemark full av blomstrende orkideer og slåtteblomster. Vi inviterer til blomstertur på en av Akershus flotteste slåttemarker, med Østlandets største forekomst av solblom i blomst. Klokken 12, 13 og 14 blir det blomsterturer på engene på Mikkelrud. Oppmøte ved parkeringen mellom Munch-museet og Botanisk hage kl. 10, eller kl. 11 på Mikkelrud, Aurskog-Høland. Turleder: Kristina Bjureke (952 00 804 eller kristina.bjureke@nhm.uio.no). Fredag 8.7 til tirsdag 12.7: Flora og kartlegging i Østerdalen Vi skal se etter bl.a. svartkurle, lappmarihånd, dvergtettegras m.m. i Tolga og Os, og vi prøver å kartlegge et område der det tidligere ikke er gjort mange registreringer. Turen er nesten helt fulltegnet (kun én dameplass i delt dobbeltrom ledig per 25. april). For mer informasjon om turen, kontakt Geir Arne Evje. Turledere: Bjørn Håkon Smevold og Geir Arne Evje (976 82 909). Tirsdag 2.8: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 3.5 for nærmere opplysninger. Merk: På denne turen blir det spesielt søk etter mjølker.

Firbladet 2016-1

7


August – september Lørdag 6.8 til søndag 7.8: Slåttekurs Vi inviterer alle til å bli med på slåttekurs på Nordmarkaplassene. Her vil du lære om kulturlandskapets historie og å slå på den tradisjonelle måten. Program kommer. Kontaktperson: Kristina Bjureke (952 00 804 eller kristina.bjureke@ nhm.uio.no). Torsdag 11.8, kl. 18: Kjempesoleietur ved Langvannet i Lørenskog Nå blomstrer den rødlistede kjempesoleien som er kommuneblomst i Lørenskog. Vi ser også på annen vannkantvegetasjon og en del svartelistearter som har spredd seg her. Oppmøte på P-plass ved badeplassen Langgrunna ved Marcus Thranes vei. Turleder: Line Hørlyk (480 34 902). Søndag 14.8: Slått på Mikkelrud Mikkelrud er en unik slåttemark full av blomstrende orkideer og slåtteblomster. Bli med og lær deg å slå på en av fylkets flotteste slåttemarker. Oppmøte ved parkeringen mellom Munch-museet og Botanisk hage søndag kl. 10, eller kl. 11 på Mikkelrud, Aurskog-Høland. Turleder: Jan Wesenberg. Torsdag 18.8, kl. 18: Tur langs Sagelva i Strømmen i Skedsmo Ny tur som ingen har gått før. Kanskje finner vi noe spennende etter sagbruksaktiviteten her i gamle dager? Oppmøte på Strømmen jernbanestasjon. Turleder: Line Hørlyk (480 34 902). Søndag 28.8, kl. 12–15: Et slag for blomsterenga Bli med å redde blomsterengene på Lilløyplassen. Den svartelistede kanadagullrisen har spredd seg og fortrenger blomsterengene på Lilløyplassen. Ta med deg venner og familie og bli med på dugnad for å redde de mange sjeldne plantene som finnes her. Det blir vafler, saft, te og kaffe. Sted: Lilløyplassen Naturhus, Oksenøyveien 100, Bærum. Turleder: Honorata Gajda (976 39 783). Tirsdag 6.9: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 3.5 for nærmere opplysninger. Tirsdag 13.9, kl. 17: Tur til Groruddalen Denne turen har fokus på Salix-arter, men alle typer av interessante planter vil bli studert nøye. Oppmøte: Grorud jernbanestasjon. Turleder: Tore Berg. Søndag 18.9: Skjøtsel av dragehode på Nakholmen Program kommer, men i tillegg til dugnad blir det miniekskursjon og piknik-lunsj til alle som deltar. Turledere: Ivar Holtan og Gunnar Klevjer. 8

Firbladet 2016-1


September – oktober Onsdag 21.9, kl. 18: Bartrekurs i Botanisk hage I Botanisk hage vokser det bartrær fra alle verdens kanter, et mangfold av gran-, furu-, lerk- og edelgranarter. Bli med på bartrevandring for å lære om de forskjellige bartrærne, og kjennetegnene. Vi vandrer rolig gjennom Botanisk hage og oppdager mangfoldet som finnes her. Etter turen vil du kunne kjenne igjen de vanligste bartreartene og -slektene. Alle er velkomne, ingen påmelding. Oppmøte foran Lids hus (Botanisk museum), Tøyen, Oslo. Turleder: Anders Often (454 20 213). Lørdag 24.9: Pøbelgrandugnad på Løkeneshalvøya i Asker Program kommer. Tirsdag 4.10: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 3.5 for nærmere opplysninger, men avmarsj én time tidligere! Lørdag 15.10, kl. 12: Ruderattur i Oslo Dette er en tur som er en del av kurset om antropochore planter. Vi starter på Storo og går nedover i byen. Oppmøte: Storo T-banestasjon. Turleder: Tore Berg. Søndag 16.10, kl. 12: Mosenes dag Nå har også mosene fått sin dag! Vi feirer dagen med mosetur langs Lysakerelva. Oppmøte: Jar T-banestasjon, kl. 12.05 (vi venter på folk som kommer med Tbanen). Turleder: Svein Olav Drangeid (918 09 264).

2016 er FNs internasjonale år for belgfrukter Belgfrukter er planter i erteblomstfamilien. Der finner vi blant annet erter, bønner og linser som er en viktig kilde til plantebaserte proteiner og derfor er en viktig matvare for mennesker og dyr. Belgfruktene har i tillegg evne til å fiksere nitrogen i jorda, noe som bidrar til å gjøre jordsmonnet mer fruktbart. Så da er oppfordringen: Velg belg. Kilde: naturfag.no Et intervju med botanikeren Charlotte Sletten Bjorå, «Hurra for belgfrukter», kan leses på nhm.uio/fakta/botanikk/ nyheter/2016/belgfrukter.html. løh Eir i sukkerertskulptur. Majas hage, Sofiero i Sverige.

Firbladet 2016-1

9


På kryss og tvers ...

s i s t

Senter for å fronte aksjonen og verve bøssebærere. Den 10. oktober (en uke i forkant av TV-aksjonen) stilte NBF-ØLA på stand her sammen med Naturvernforbundet og Østmarkas Venner. Gunnar Klevjers barnebarn Martina gjorde en kjempejobb med å Østlandsavdelingen er preget av stor dele ut brosjyrer om regnskogen. Vi aktivitet for tiden og Firbladet prøver hadde også med litt materiell fra egne etter beste evne å følge med, men foreninger og vi hadde «svartelistevi har sikkert ikke fått med oss alt quiz». Per Madsen hadde forstørret et som har skjedd. Som man kan se av bilde av kommuneblomsten kjempede foregående sidene, er sommerens soleie som vi hadde i ramme på borturprogram omfattende. Redaksjonen det. rekker dessverre ikke å få med seg Korte fakta om regnskogen: alt og vil være svært takknemlig for Regnskogen er avgjørende for klodens bidrag i form av korte turreferater. klima og 260 millioner mennesker har regnskogen som sitt hjem. Over Red. halvparten av verdens språk snakkes i regnskogen og 50 –80 prosent av I anledning TV-aksjonen NRK verdens plante- og dyrearter finnes 2015, hvor inntektene gikk til Regnder. Regnskogen forsyner verden med skogfondet, ble lokale lag av grønne mat og vann og er kilde til viktige organisasjoner forespurt av Lørenskog medisiner. Siden 2. verdenskrig er kommune om å stå på stand på Metro regnskogen halvert. Ødeleggelsene av uerstattelig regnskog er et av vår tids mest alvorlige, globale miljøproblemer. Den 18. oktober samlet TV-aksjonen 2015 inn 189 millioner kroner til Regnskogfondet. (kilde: Regnskogfondet) Line Ø. Hørlyk

Foto: En hjelpsom besøkende

S DEN

Fra venstre: Gunnar Klevjer, Per Madsen, Martina, Line Hørlyk, ordfører i Lørenskog kommune Ragnhild Bergheim med bilde av kjempesoleie og Inger Tangen (ØLA og Østmarkas Venner). 10

Julemøtet på Café Abel 10.12 trakk bortimot fullt hus (bilde 1 til 3). 31 medlemmer fikk med seg et inspirert foredrag fra Botanikkdagene i Skibotndalen i Troms sommeren 2015 ved Kristin Vigander. Det ble utdelt en oppmerksomhet til Jan Wesenberg Firbladet 2016-1


og Anders Often (bilde 4) for deres innsats og alltid hyggelige tilstedeværelse i ØLA gjennom mange år. Vi håper at de vil være med i mange år fremover også. På menyen stod det kyllingfrikasé. løh

Alle foto: Per Madsen

Vulgærmjølker eller ikke, de sprer seg som ugras. Finn Wischmann fant ingen ugrasmjølker Epilobium coll. under sin inventering av Nes kommune i Hedmark i 1960. 40 år seinere kunne foredragsholder Anders Often sammen med Asle Bruserud konstatere at amerikamjølke E. ciliatum ssp. ciliatum hadde inntatt 110 av 132 delområder. De fant også litt greinmjølke E. roseum, mørkmjølke E. obscurum og stormjølke E. hirsutum. Denne framrykkingen over bred front må tilskrives stor frøproduksjon, god spredningsevne og bestandige frø. De 12 tilhørerne som trosset vinterkulda 14. januar, fikk også mer enn klubbeformet og firedelt arr som holdepunkter for å skille artene. Amerikamjølkekomplekset (noen steder underarter, i Flora Nordica gode arter), som omfatter alaskamjølke E. glandulosum og blygmjølke E. ciliatum i tillegg til navngiveren, mangler helt bladstilk og har stengelomfattende, avsmalnende blad. Helt forskjellig fra greinmjølke E. roseum, som har tydelig bladstilk og linseformede blad. Ellers er det mye typisk/ikke typisk, mye/lite, karakterer som er åpne for tolkning. Firbladet 2016-1

11


Foto: Anders Often

Dunmjølke E. parviflorum har parvis alternerende ovale blader, er hårete som navnet sier, og den er sjelden, men finnes i en rundkjøring i Ås (bildet). Til slutt gjensto et par smalbladete mjølker, mørkmjølke E. obscurum og kantmjølke E. tetragonum. Den første er kanskje ikke helt uvanlig langs kysten, mens den siste er langt sjeldnere. Teorien vil bli fulgt opp av praksis på en tirsdagstur til sommeren. dh Adventivplantene i Norge var tema da Tore Berg holdt foredrag for et 20-talls tilhørere 11. februar. Selv om han begrenset seg til de siste 10–20 årene og lot historien til de tradisjonelle ballast-, kloster- og mølleplantene ligge, var det ingen 12

mangel på eksotiske innslag. Mange av artene som i dag kommer inn med fuglefrø, er gamle ballastplanter som har fått en renessanse, f. eks. amerikamelde, møllemelde og vrang busthirse. Berg beskrev Oslo som et botanisk raritetskabinett og tok oss først gatelangs. Referenten klarte vel knapt å få med seg alt som ble vist og forklart: småkattost, bergkattost, amerikahumleblom, russehumleblom, gatemelde, ramtillablom, tornbitterblom, linderose, villdurra, blodhirse, fargetistel, blå busthirse, toppamarant, piggeple, blidnesle, amerikablidnesle, ballastsoleie, bartegras. Avfallsplassene har vært en viktig arena for fremmed flora etter krigen, men der hadde det skjedd omfattende endringer, ikke bare på grunn av modernisering. Litt av folks kjøkkenvaner kan også leses ut av den lange plantelista: flere underarter av toppamarant, bitterambrosia, hesteambrosia, sareptasennep, engfaks, paprika, rødmelde, texasmelde, fikenmelde, afrikamelde, pyntekorg, vannmelon, melon, agurk, gresskar, squash, klasetomat, giftbær, barbadoslykt, gyllenbær, purpurkermesbær, stor busthirse, hvitsennep og mais. Tømmerimport er en annen viktig innfallsport etter 1990, men er i sterk tilbakegang nå. Her var det fire hovedkildeområder som gjenspeilte seg i floraelementer, Sør-Amerika, Middelhavslandene, Storbritannia og Russland/Baltikum. Referenten påtar seg ikke å plassere i rett sekk: belladonnaurt, knudrebjørnebær, ramkarse, mølleselleri, byfaks, sprikehamp, Firbladet 2016-1


bermudagras, Papyrus sp., nyrevindel, argentinajernurt, virginiakjempe, svimekjeks, kardeborre, orientsteinkløver, flatfugleklo, gul fugleklo, myrstorkenebb, blåmarimjelle, lodnebjørnebær og gulltorn. Den siste adventivruten Berg tok for seg, var masseforflytninger, som brakte oss tilbake til Oslo, nærmere bestemt Carl Berner-krysset der det dukket opp en mengde raringer for tre års tid siden i det han mistenkte var masse fra Baltikum. Det hadde gitt grobunn for duftkjeks, skoghøymol, svartsøtvier (ssp. humile), kjertelsøtvier og prydkongslys. Hva kan man si? Så mange nye arter på ett brett er sjelden kost. dh

og flere turer for floravokterne, dugnader med luking av svartelistearter (Nakholmen og Løkeneshalvøya), 16 ekskursjoner i vårt område (Oslo og Akershus). Vi deltatt med stand på åpningen av FÅ15, Biomangfolddagen og på Hagemessa i Lillestrøm. Villblomstenes dag er vårt viktigste arrangement og ble i 2015 arrangert for 13. gang. Vi hadde 13 turer denne dagen med anslagsvis 230 deltakere totalt. Vi fikk trykket opp 20 Tskjorter med blomsterengmotiv på kort varsel og laget noen plakater med samme motiv. Dette fikk god respons og skal videreføres i 2016. Håpet er at dette vil bli på landsbasis også. Firbladet ble utgitt med to nummer i 2015. Alle medlemmer oppfordres til å sende inn bilder, referater og ØLAs årsmøte ble avholdt på Café artikler. På hjemmesiden vår www. nbf-ostland.no finnes bl.a. turlista og Abel i Oslo torsdag 10. mars 2016. det er nå også opprettet en FacebookDet var 31 medlemmer til stede. I side: nbf-ostland. Alle nummer f.o.m. forkant av møtet var det boksalg av 1988 er scannet og skal legges ut på bøker etter Sigurd Engelhart. Etter hjemmesiden vår. møtet holdt Knut Bjørnstad et foreRegnskap: Sum egenkapital pr. drag om planter fra Iran. Line Hørlyk 31.12.2015 er kr 223 976,03. ønsket velkommen og leste opp årsVedtekter: ØLAs vedtekter fra beretningen etter at formalitetene var i orden og godkjent. Pr. 31.12.2015 har 1994 har nå blitt revidert og renskrevet. Disse ble lest opp og godkjent. ØLA 444 medlemmer. Det har blitt Det er ønsket fra NBF at vi får eget avholdt 5 styremøter. organisasjonsnummer, slik som andre Aktiviteter: Fra høsten 2015 har vi grunnorganisasjoner med eget styre byttet møtested fra Asylet på Grønog egne vedtekter. De nye vedtektene land til Café Abel på John Collets vil bli lagt ut på hjemmesiden vår. plass, Vestgrensa ved Blindern. Det Medlemskontingent: Vi ser at flere har blitt avholdt seks medlemsmøter med varierte foredrag, fem kurs, bl.a. grunnorganisasjoner i NBF har økt innføringskurs i botanikk og kurs om kontingenten, men vi valgte å la den bartrær (pøbelgran), en helgesamling være uendret inntil videre. En ny Firbladet 2016-1

13


14

Smevold (2 år) Revisor: Brita Stedje (1 år)

6

2

3

1

4

5

Honorata Kaja Gajda går ut av ØLAstyret for å bli daglig leder i Norsk Botanisk Forening. Hun overtar jobben etter Torborg Galteland. Valgkomité Øystein Ruden (1 år) Svein Olav Drangeid (2 år) Aktivitetsgruppe a Geir Arne Evje (leder), b Tore Berg, Knut Bjørnstad, cAnders Often, d Hanne Utigard, e Bjørn Håkon Smevold, f Siri Lie Olsen, g May Berthelsen

2

4

3

5 7

6

1

Firbladet Redaktør: Dag Hovind Redaksjon: Anders Often, Jan Wesenberg, Per Madsen og Line Hørlyk Distribusjon: Gunnar Klevjer Web Redaktør, hjemmeside: Per Madsen Facebook/web: Geir Arne Evje Firbladet 2016-1

Foto: Line Hørlyk

Nytt styre og nye komiteer Styre a Leder: Line Hørlyk (1 år) Nestleder: Gunnar Klevjer (2 år) b Kasserer: Jan Wesenberg (1 år)

c Økonomi: May Berthelsen (1 år) d Styremedlem: Per Madsen (2 år) e Styremedlem: Signe Magnus (1 år) f Styremedlem: Bjørn Håkon

Foto: Honorata Gajda

økonomikomité skal opprettes og behandle saker som dette. Kontingenten er kr 340 for hovedmedlemmer og kr 150 for studenter. Aktivitetsgruppe: Tidligere ekskursjonsgruppe og møtegruppe ble slått sammen til en aktivitetsgruppe. Denne skal være knyttet opp mot styret, men kan ha flere undergrupper etter behov. Vi prøver å lage en egen slåttemarksgruppe som kan formidle turer og kurs opp mot dette tema. Det har kommet inn en anbefaling om at ØLA melder seg inn i Forum for Natur og Fritid (FNF). Dette er gratis, men det krever en representant som deltar på FNFs årsmøte én gang i året. FNF følger med på kommunale og politiske saker rundt natur og forvaltning av grøntområder i bynære strøk. Representant ble ikke valgt. Arbeidsplanen ble lest opp og diskutert og vi skal bl.a. fortsette å jobbe med å få til en VBD-tur i alle de 22 kommunene i Akershus + Oslo, flere studentturer og satsing på flere kurs. ØLA skal også få sin egen logo med firblad på. Fem delegater til NBFs landsmøte i Buskerud 27.–29. mai ble valgt: Line Hørlyk, Per Madsen, Signe Magnus, Geir Arne Evje og Gunnar Klevjer. (Klevjer har senere trukket seg, men ny representant er ikke valgt.) løh


Foto: Hanne Utigard

Blåveis

Tekst: Jan Wesenberg Bildene er tatt av ØLA-medlemmer Blåveis er en kjent og kjær plante som antakelig alle i dette landet kjenner til, også i de landsdeler der den er sjelden eller ikke finnes. Det er egentlig litt rart, for den er en varmekjær og kravfull art som ikke klarer seg i det som vi gjerne oppfatter som «typisk norsk natur», slik som fjell, karrig lavfuruskog og blåbærgranskog, kysthei osv. Der vi finner blåveis, er det alltid et unntakstilfelle, en særlig gunstig og rik lokalitet – bortsett fra noen områder, som kalken i Oslofeltet, der den er nærmest alle steder. Firbladet 2016-1

Denne folkekjære og eksklusive planta er kanskje den fremste eksponenten for et rart fenomen, mytedannelse om fredning. Svært mange mennesker er hellig overbevist om at blåveisen er fredet. Noe vi botanikere selvsagt kvier oss for å avkrefte, men det er altså ikke tilfelle. Antakelig er det mange års oppfordringer om å la blåveisen stå i fred som har virket slik. Og den oppfordringen kan vi gjerne fortsette med – ikke når det gjelder plukking av blomster, men oppgraving og flytting. 15


For noe av det mest spesielle med blåveis er nemlig dens elefantaktige langlivethet og svært sjeldne formering. Mens hvitveis og gulveis har krypende jordstengler som vokser og deler seg, slik at en hvitveisplante kan fylle opp hele sitt tilgjengelige habitat og bli mange kvadratmeter stor, så har blåveisen null vegetativ formering, og tuene er og blir der de har spirt, uten å komme noen vei. Og de blir gamle! En botaniker i et av våre nordiske naboland viet mye av livet sitt til å følge med på en blåveispopulasjon i detalj. Og denne botanikeren ble gammel. Og han fant at i løpet av ca 70 år ble det ikke etablert en eneste ny blåveisplante (individ, tue). Det var de samme individene som sto og blomstret og blomstret som bare det – men i praksis av gammel vane, helt uten resultat. Masse blomstring, masse pollen, en god del maurspredning av frukter – men blir det noe avkom av det? Nei.

Foto: Randi Hausken

16

Også undertegnede har sett tydelig nyetablerte, små blåveisplanter bare et par ganger. Dette kan selvsagt variere fra sted til sted, og det er sikkert situasjoner og miljøer der det kan forekomme mer merkbar populasjonstilvekst, men generelt bør vi altså innstille oss på følgende: a) blåveisblomster kan trygt plukkes til bukett, for de har i bunn og grunn sjelden noen betydning for plantas formering, men b) graver du opp en blåveisplante, så har du antakelig redusert populasjonen med ett individ i overskuelig framtid. Og graver du opp flere, eller er det flere som graver opp planter – så kan det vipps plutselig være langt, langt mindre blåveis i naturen, uten noe særlig håp om tilvekst som erstatning. Det kan være lurt å merke seg.

Det var naturlig å starte med blåveis Hepatica nobilis, Akershus’ fylkesblomst. Neste tema blir ballblom Trollius europaeus. Fortsett med å sende bilder til Firbladet. Til neste nummer ønsker vi oss bilder av ballblom fra Akershus og Oslo. Husk å skrive hvor bildet er tatt. Vi lager en ny artikkel sammen. løh Merk: Redaktøren kan dessverre ikke love at alle bildene kommer på trykk, men bildene vil bli lagt ut på hjemmesiden vår. Firbladet 2016-1


Kilde: Artskart, Artsdatabanken

Foto: Honorata Kaja Gajda

Foto: Randi Hausken

Foto: Line Hørlyk, Lørenskog

Foto: Inger Frøberg, Nesodden Foto: Geir Arne Evje, Langhus

Firbladet 2016-1

17


En rar pastinakk ved Kongshavn Anders Often, Gaustadalleen 21, O349 Oslo. E-post: anders.often@nina.no

Skjermplantefamilien er stor med rundt regnet 3000 arter, de aller fleste urter (Dahlgren 1980). Det er som oftest lett å gjenkjenne familien, men artsbestemmelse kan være vrient. Tyngdepunktet i Europa er som for de fleste plantefamilier i mediterran sone, men det er ganske mange arter i Sør-Skandinavia også, men ofte få arter i hver slekt – og med litt vrien og uforståelig slektsavgrensing. Frø er viktig for sikker bestemmelse, men de fleste artene lar seg også bestemme i blomst, og for en stor del også som sterile rosetter. Det var derfor ganske greit å forstå at den middels storvokste skjermplanten 18

med de vakre, rundfinnede bladene som jeg dumpet over på Kongshavn, Oslo forsommeren 2010 var noe nytt. Noe slikt hadde jeg aldri sett i Norge før. Det eneste som kunne minne var vasskjeks Berula erecta, men at denne utsjeldne sump- og vannplanten skulle vokse i ei knastørr jernbaneskråning ned for Ekeberg i Oslo anså jeg for enda mer usannsynlig enn at det skulle være en for Lids flora ny skjermplante. Da planten litt senere på sommeren avslørte at den hadde gule blomster lot den seg med hjelp av Flora Europaea (Tutin 1968) greit bestemme til pastinakk Pastinaca sativa coll. Men dette er en variabel art, i Europa Firbladet 2016-1


noe skrot, grov pukk, ei litt forfallen høyspentgrøft og noe nedhogd kratt. Det nedenforliggende jernbanesporet delt i fire underarter. Jeg syntes det er sidespor til Sjursøya, det på minnet mest om underarten ssp. urens. oversiden er hovedbanen sørover. Jeg Dette taksonet er kun funnet én gang er usikker på om voksestedet tilhører tidligere i Norden og da i 2008 på Oslo havnevesen eller Jernbaneverket, ei jernbanetomt i Odense, Danmark kanskje litt begge deler. (Fröberg 2010). Lokalitetsbeskrivelse Flora Europaea regner fire arter i Arten ble funnet 18. juni 2010. slekta Pastinaca hvorav P. sativa er Herbarieetiketten lyder: Pastinaca eneste vidt utbredte takson, og altså sativa ssp. urens: Oslo, Kongshavn, delt i 4 underarter. Av disse er P. steinskråning mellom nedre og øvre sativa ssp. urens hjemmehørende i jernbanespor, over 5 x 10 m. NM Sentral-, Sør- og Øst-Europa (Tutin 1968 s. 364, Gerstberger 1995). Vår vanlige pastinakk P. sativa ssp. sativa er vidt utbredt i Europa, den tredje underarten P. sativa ssp. sylvestris er kjent fra Sentral- og Vest-Europa mens den fjerde P. sativa ssp. divaricata kun er funnet på Korsika og Sardinia. Jeg velger å kalle underarten (ssp. urens) jeg fant på Kongshavn for smalpastinakk.

t Voksestedet for rar pastinakk, med Tore Berg som målestokk

Bakgrunn for funnet

Det er ganske opplagt er at denne forekomsten av smalpastinakk neppe hadde blitt oppdaget av meg hvis det ikke var fordi jeg sommeren 2010 hadde en jobb for Oslo havnevesen med å kartlegge planter på Oslo havns eiendom fra Ormsund i sørøst og rundt kaiene vest til Hjortnes ved inngangen til Frognerkilen (Often & Stabbetorp 2010). Forekomsten av den rare pastinakken er mellom to jernbanespor ca 10 m opp fra havnivå. Det er et uryddig voksested med

Firbladet 2016-1

p Habitus av rar pastinakk 19


985,407, 10 m o.h., 18.06.2010, Anders Often, Hb O (supplerende belegg 02.08.2010). Stedet er ca 40 m sør for søndre inngang til Kongshavn. Det er ganske bratt, vestvendt grus/steinfylling med glissen vegetasjon. Det var rundt 50 vinterstandere fra 2009. Omtrent 20 stengler blomstret i 2010. Det var tett i tett med småplanter – hundrevis – som syntes å ha spirt våren 2010. Sammen med smalpastinakk vokste litt burot Artemisia vulgaris, sørlig vinterkarse Barbarea vulgaris ssp. vulgaris, krattmjølke Epilobium montanum, stankstorkenebb Geranium robertianum, beitesveve Hieracium gr. Vulgata, lundrapp Poa nemoralis og hvitbergknapp Sedum album.

Morfologi

Smalpastinakkplantene ved Kongshavn er lange og slanke, og de har spinklere blomsterstand enn vanlig pastinakk. Bladsegmentene er rundfinnet i motsetning til vanlig pastinakk som har spisse bladsegment. Stengelen er rund hos smalpastinakk til forskjell fra den tydelige kantete stengelen til vanlig pastinakk. Til

p Sammenligning mellom rar pastinakk til venstre og vanlig pastinakk til høyre

Tabell 1. Noen skillekarakter mellom vanlig pastinakk Pastinaca sativa ssp. sativa og cf. P. sativa ssp. urens slik de er på Kongshavn, Oslo. P. sativa ssp. sativa

cf. P. sativa ssp. urens

Vanlig pastinakk

Smalpastinakk

Habitus

Kraftig stengel

Lang og tynn stengel

Stengeltverrsnitt

Kantete

Rundt

Stengelbehåring

Få korte hår

Spredt langhåret

Bladsegment

Spisse

Avrundede

Antall skjermstråler

10–12

5–7

20

Firbladet 2016-1


sammen gjør disse forskjellene at det er lett å skille de to taksa. Begge vokser på Kongshavn, men ikke nær hverandre. Hybrider er ikke funnet. Noen viktige skillekarakterer er oppsummert i tabell 1.

Opphav og diskusjon

Smalpastinakk er trolig i noe spredning nordover (Reduron 2008). Plantefunnet på Kongshavn kan slik sett falle inn i et mønster. Det er flere jernbanelinjer i området, og det har vært mye godstransport så det er lett å tenke seg at arten er kommet inn som blindpassasjer. Som et lignende eksempel kan nevnes at det for 15 års tid siden ble funnet boersvineblom Senecio inaquidens og rynkegullris Solidago rugosa på et nedlagt jernbanespor på Loenga, like nord for Kongshavn (Often 1996, 1997). Rynkegrullris har siden forsvunnet mens boersvineblom etablerte seg flere steder i Oslo havn, men har i ettertid vært bekjempet (Often & Knutsen 2012). Smalpastinakk kan også ha kommet inn som tilfeldig blindpassasjer. En mulighet kan være at uren grasfrøblanding ble brukt ved revegetering av skråningen. Det har vært ganske vanlig at jernbaneverkets folk har sådd til fyllinger og skjæringer for å binde jord og for å redusere erosjon. Frøblandinger har ofte vært av utenlandsk opphav. Det er lett å tenke seg at det kan ha fulgt med eksotiske arter utenom de tilsiktede engplantene (jfr. Thylén 2007, s. 15). Det er også sannsynlig Firbladet 2016-1

at Jernbaneverket har brukt billig frø, og dermed mer urent frø enn hva som brukes til bondens kunsteng, da en eventuell hensikt kun har vært å hindre erosjon, eventuelt å dekke til sår i landskapet, ikke produksjon av høy. Jeg kommer i alle fall ikke på noen annen sannsynlig forklaring til forekomsten av denne rare pastinakken på Kongshavn.

Litteratur

Dahlgren, R. 1980. Angiospermernes taxonomi. Bind 3. Fabanae – Lamianae. Akademisk forlag, Universitetsforlaget i København, 324 s. Fröberg, L. 2010. 47. Pastinaca L. S. 246– 248, i Flora Nordica 6 (red. B. Jonsell & T. Karlsson). Gerstberger, P. 1995. Zur Kenntnis Pastinaca sativa subsp. urens (Apiaceae) in Deutschland. Tuexenia 15: 473–480. (ikke sett). Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven m.fl. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s. Often, A. 1996. Karplantefloraen langs et nedlangt jernbanespor på Loenga godsstasjon, Oslo. Firbladet 9 (3): 11–12. Often, A. 1997. Skrotemark i Oslo med nye korgplanter: Senecio inaequidens DC. og Solidago rugosa Mill. Blyttia 55 (3): 141–144. Often, A. & Stabbetorp, O.E. 2010. Planter i Oslo havn 2010. NINA Rapport 637: 1–72. Often, A. & Knutsen, A. 2012. Innkomst og fjerning av boersvineblom Senecio inaequidens i Bømlo og Oslo. Blyttia 70 (2): 120–125. Fortsettes på neste side.

21


Status for Flytegro Luronium natans Av Gunnar Klevjer

Høsten 2014 inventerte Per Madsen og Gunnar Klevjer tre vann med kjente forekomster av flytegro Luronium natans i ØLAs nærområde: Breisjøen og Alnsjøen i Lillomarka og Dausjøen i Nordmarka med kano (se Firbladet 1/2015).

Seinhøstes etter vår inventering ble det fra OVA foretatt en nedtapping av Breisjøen med 3 meter i forbindelse med arbeid på demningen i nordøst. Både Breisjøen og Alnsjøen er oppdemmede morenevann som inngår u i Oslos bys vannreservoar.

Umbelliferae. Cambridge University En rar pastinakk ... u Reduron, J.-P. 2008. Umbellifères de Press, Cambridge, 455 s. France 4. Bulletin Societe Botanique du Thylén, A. 2007. Biologisk mangfold langs jernbane – en kunnskapsoversikt. Centre-Ouest 29. (ikke sett). Tutin, T.G. 1968. 91. Pastinaca L. S. 364. Jernbaneverket, 37 s. I: Tutin, T.G., Heywood, V.H., Burges, N.A., Moore, D.M., Valentine, D.H., Walters, S.M. & Webb, D.A. Flora Europaea. Volume 2. Rosaceae to 22

Firbladet 2016-1


I 2015 var det derfor naturlig å reinventere Breisjøen med tanke på bestanden av flytegro. Hvordan virket nedtappingen på den klart største bestanden av flytegro i Norge? Rett nord for Alnsjøen ligger det lille skogstjernet Svartkulp som tidligere hadde en bestand av flytegro. Bestanden har vært intakt, men den har vært liten og truet. Det var derfor også interessant å få undersøkt Svartkulp for å bekrefte eller avkrefte at flytegro fortsatt fantes der. OVA ved ingeniør Petter Morstad viste igjen stor forståelse for våre undersøkelser, og tillatelse til arbeidet ble gitt. Tidspunket for inventeringen 2015 ble forsøkt lagt til samme periode som i 2014. Vår erfaring fra 2014 var at flytegro kommer seint i blad (seinsommer) og blomst (seinsommer/ tidlig høst), men har en lang høstlig blomstring. Å lete etter flyteblader i april, mai og tidlig juni er i vårt område nytteløst. Dette viste seg igjen å være riktig. Gunnar Klevjer besøkte jevnlig Breisjøen fram til midten av

Firbladet 2016-1

juni uten å finne plantestengler eller flyteblad. Gledelig var det derfor igjen på ettersommeren å finne gode bestander av flytegro på Breisjøen, om enn ikke så rikt blomstrende som høsten 2014. Variasjon i bestander over tid vil være naturlig som følge av flere edafiske forhold (fysiske, kjemiske og biologiske faktorer som lysmengde, innstråling, næringstilgang, temperatur etc.). Følgene av nedtappingen av Breisjøen var derfor ikke påfallende. I de tre–fire ukene nedtappingen pågikk, var det lav temperatur og god råme i det tørrlagte beltet rundt vannet, så tidspunktet for nedtappingen var trolig gunstig. Det kan legges til at Botanisk hage på Tøyen har flytegro i den systematiske hagens vannplanteavdeling og at disse bassengene også tappes ned seinhøstes. Direkte overraskende og gledelig var det å finne flytegrobestander i Svartkulp. Plantene var å finne med blomstrende enkeltindivider i noen områder av tjernet. Disse bestandene er registert og lagt inn i Artsdatabankens karplanteregister. Det vil være ønskelig å undersøke Maridalsvannet nærmere i 2016. Dette er det siste av de fem vannene (inkludert Svartkulp) med kjente bestander av flytegro i Lillomarka og Nordmarka.

23


Montia minor C.C. Gmel. Av Anders Often

I dag føler jeg meg nesten som legendariske levermosebryolog R.M. Schuster. Og det fordi jeg kastet en knøttliten plante i søppelbøtta. Forlot Fytotronen. Gikk opp og over Blindernområdet, krysset Sognsvannsbanen og bort til Forskningsparken – der jeg jobber. Trakk mitt adgangskort. Gikk gjennom inngangsdør. Opp tre trapper. Inn kontorlandskapets inngangsdør og bort til mitt lille cellekontor. Satte meg ned på min kontorstol – og akkurat da, kom jeg på: Det var trolig en ny art for Norge jeg for ti minutter siden hadde kastet i søppelbøtta. Der nede i Fytotronens veksthusanlegg. Jeg var sikker: Det 24

var en ny for Norge kildeurt jeg hadde kastet. En småkildeurt Montia minor C. C. Gmel. Nå var min aha-opplevelse triviell sammenlignet med legendariske levermosebryolog R.M. Schuster sin aha-opplevelse. I det han slapp et ørlite levermoseskudd ned i søppelbøtta og akkurat da kom på: Hva pokker gjorde jeg nå! Schuster innså i et blaff av klarhet at det var en ny art for vitenskapen han hadde sluppet ned i haugen med moserusk. En knøttliten sak. Trolig en Cephaloziella-lignende sak, dvs. stor som et knappenålshode. Schuster gikk da nitidig gjennom hele den ganske fulle søppelbøtta, av moserusk. Og Firbladet 2016-1


gjenfant sitt mikroskudd. Beskrev deretter en ny art for vitenskapen på grunnlag av dette ene skudd (pers. medd. Rune Halvorsen, anekdote på mosekurset på Tømte, Hurdal i 1987). Nå var det betraktelig enklere for meg å gå tilbake til Fytotronen og plukke opp den lille kildeurten jeg hadde sluppet ned i søppelbøtta. Det var faktisk svært lett. Den lå på toppen av annet rusk og rask. Den var den ene av 4 planter dyrket frem fra jord tatt fra prydplantepotter i importtrailerlast 3. fra Tyskland. Og det var opplagt småkildeurt. Ny for Norge – hurra! Hva skiller så denne fra den vanlige kildeurt M. fontana L.? Nilsson (2001) skriver: Småkildeurt: Tydelig bladstilk. Rombeformet til bredt oval bladplate. Kildedurt: Spadeformet bladplate uten tydelig avsatt bladstilk. I tillegg er det forskjell i frøoverflate, noe jeg ikke skal gå inn på her. Men bladformen er så karakteristisk at den ene karakteren synes overbevisende nok. Småkildeurt er ingen vanlig hitchhaiker med planteskoleimport. Vi har aldri funnet den tidligere, enda vi har samlet jordprøver fra importplantepotter og satt til spiring flere ganger (e.g. Hagen et al. 2012). Arten er heller ikke tidligere funnet i Norge (Elven 2005; jfr. Artskart i Artsdatabanken). Småkildeurt er ganske vanlig på kontinentet. Den vokser hist og her i Danmark, og lengst sør i Sverige, funnet i landskapene Skåne, Blekinge, Kalmar og Øland (Nilsson 2001). Firbladet 2016-1

Kildeurtslekta er små ett- eller fåårige planter. Vår hjemlige og vidt utbredte art, kildeurt Montia fontana L., er funnet over store deler av landet. Den regnes ikke som særlig kalkkrevende, men vil ha det jevnt vått, gjerne litt forstyrret mark. Men den kan også klare seg i ganske stabile mosematter. Elven (2005) skriver: «Myr, kjelder og strender ved ferskvatn». Nilsson (2001) skriver at småkildeurt ikke er kalkkrevende og at den vokser på fuktige til ganske våte steder. Han nevner en rekke voksesteder deriblandt også fuktig beitemark og åkerland. Det siste viser jo at det er sannsynlig at den kan komme til Norge som frø i jordklumpene til importerte prydplanter. Jeg tror småkildeurt vil bli funnet som ugras i Norge. Kanskje på friland, om ikke så lenge.

Litteratur

Elven, R. (red.). 2005. Norsk flora. 7. utgåva. Det Norske Samlaget, 1230 s. Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, O. & Ødegaard, F. 2012. Fremmede arter. Kartlegging og overvåkning av spredningsveien «import av planteprodukter». NINA Rapport 915. 76 s. Nilsson, Ö. 2001. 42. Portulacaceae. I: Flora Nordica 2. Red. Bengt Jonsell. The Bergius Foundation.

25


Hvorfor rødmer hvitveisen? Av Gunnar Klevjer Homo botanicus

Foto: Alf-Marius Dahl Bysveen

Når hvitveisen blomster seint i april, tidlig i mai, er våren på gang i vår del av landet. Kjært barn har mange navn. Kvitsymre, geitsymre, geitsumar viser til bondesamfunnets behov for tegn på at nå kunne sau og geit slippes på beite. Ordet symre finner en igjen i nettopp sumar eller sommer. I norsk sammenheng finner vi hvitveis Anemone nemorosa i store deler av Sør- og Vest-Norge, langt sjeldnere og flekkvis nordpå, mens gulveis Anemone ranunculoides er sjelden og sørlig. Enda sjeldnere er hybriden mellom hvitveis og gulveis, Anemone nemorosa × ranunculoides. Den har muntert blitt kalt halvveis av blant andre Finn Wischmann. I Gyldendals store nordiske flora (Mossberg 2007) kalles den svovelsymre. Planta er intermediær og har fått blekgule blomster og arvet de noe innskårne, hele stengelbladene 26

fra gulveis og bladstilkene fra hvitveis (bildet over). Anemone nemorosa-navnet er gammelt. Det er visstnok den gamle filosof og vitenskapsmann Theofrastos (371–287 f. Kr.) som først brukte navnet på planta. Mannen er blitt kalt botanikkens far av selveste Carl von Linné og tok over etter Aristoteles ved den berømte peripatetiske skolen i Athen. Så til navnet Anemone nemorosa. Anemos betyr vind og nemorosus lund, noe som gir planta et for oss lyrisk navn, men det henspeiler kanskje på meterologiske og topografiske forhold der Theofrastos vanligvis fant planta. Hvitveis opptrer i vårt område vanligvis i store mengder og kan ikke forveksles med noen annen art i norsk flora. Planta er svært variabel – det gjelder både blomst, størrelse, farge Firbladet 2016-1


og blad. Den kan ha fra seks til 10–20 blomsterblad (samt fylte individer) og har tre høyblader eller svøpblader på stilken i god avstand fra blomsten. Disse svøpbladene er et greit kjennetegn for anemoneslekta, men finnes også i den genetisk nærstående kubjelleslekta Pulsatilla. Blomst og blad utvikler seg fra underjordiske rotstokker (rhizomer), og det vi ofte oppfatter som enkeltplanter kan være kloner av planter fra samme rotstokk. Planta er heliotrop og vender seg mot sola. Det vil si, de rent hvite blomstene gjør det og tilbyr pollen og kun det til pollinatorene. Ofte forekommer blomster med fargenyanser fra lys rosa over mot mørkere rosa. Påtagelig mange av disse har vendt undersiden av blomsterbladene (tepalene) fra sola og ser derfor hengende og litt slappe ut. Merk: Anemonene mangler begerblad (sepaler) og kronblad (petaler). Disse avvikende fargeformene blir ofte på folkemunne forklart med at plantene står i sur jord, som da må bety jord med lav pH. Fargen på rosa hvitveis skyldes fargepigmenter i antocyaniner (anthos=blomst, cyan=en blåfarge) som finnes i mange blomsterfarger og i moden frukt og bær. Antocyaninene finnes utelukkende i planteriket, og mange av dem har helsebringende effekt. Når rødvin nettopp er rød, er det antocyaniner som gir vinen farge. Det finnes over 550 forskjellige antocyaniner fordelt på mange ulike frukt, bær og grønnsaker, og Firbladet 2016-1

som nevnt er mange viktige og helsebringende antioksidanter. Dette naturlige fargestoffet i for eksempel modne blåbær og frukt, kan ikke framstilles syntetisk. Disse fargestoffene er plantenes måte å signalisere at fruktene er modne og at de gjerne kan spises og dermed spres. Fargepigmentene er vannløselige og finnes i væskefylte rom (vakuoler) i bladcellene, der de påvirkes av pH. Lav pH (surt) gir rødlig farge mens høy pH (basisk) gir blålig farge. Disse fargepigmentene beskytter det levende vevet i plantene mot solas UV-stråling. Når noen kloner av hvitveis utvikler disse fargepigmentene, kan det ha forskjellige årsaker, for eksempel ulike stressfaktorer som tørke, vind, sykdom eller alder. Slik sett kunne en populært si at de har tatt fram egenprodusert solkrem for å beskytte seg! Kilde: SNL 2005–2007 v/fagkonsulent Halvor Aarnes

27


Planter i Vesterled og på Kreta Av Gunnar Klevjer Homo botanicus

Caribou Island

Sommeren 2015 fikk jeg reise langs to gradienter for å si det litt høytidelig – først sørover fra Norge til Kreta i april og så vestover til Canadas østkyst i juli, nærmere bestemt Nova Scotia rett sør for St. Lawrence-stredet og New Foundland. Nova Scotia, det nye Skottland, befolket av fordrevne skotter og irer på 1700-tallet. I reiselengde var turen vestover ca 5000 km i luftlinje, mens turen sørover var betydelig kortere, ca 3000 km. Er det mulig å beskrive floraen på disse to forskjellige stedene kort? Reisene ble gjort innenfor et tidsrom på tre måneder og gav meg en tydelig og konkret opplevelse av floraen begge steder. Begrepene amfiatlantiske arter og ulike plantegeografiske områder 28

i botanisk teori fikk i løpet av et kort tidsrom en ny og aktuell mening. Nova Scotia er ei halvøy på høyde med Paris, med varme somre og kalde og nedbørrike vintre. Halvøya er kanskje mest kjent for de store tidevannsforskjellene (16 meter) ved Fundi Bay. Våren 2015 lå det snø i nordlige deler av halvøya til godt ut i mai. Canada har ingen Golfstrøm som oseanisk mildner klimaet. Gjennom pleistocen har området hatt nedisinger og mildere perioder, slik som Norge. De bølgende lave åsene med barskog og løvfellende trær er som et stykke Østfold, bare noe større. Kreta kjenner de fleste som ei kalkrik øy med høye fjell og dype raviner (med mange endemismer) Firbladet 2016-1


og middelhavsklima, som grovt kan beskrives som varme, tørre somre og milde, fuktige vintre. Dette klimaet finnes også i så ulike geografiske områder som California, det sentrale Chile, Australias sydkyst og Kapplandet i Sør-Afrika. Felles for plantene i disse geografiske områdene er klimatiske og økologiske utfordringer som tørketilpasning sommerstid, hvile og vekst gjennom vinteren og et kort, hektisk forår. Selv om det kan dreie seg om svært ulike plantefamilier, utvikler plantesamfunnene likevel en felles strategi for å overleve som gjør at planter fra totalt forskjellige familier ser morfologisk (utseendemessig) temmelig like ut. Konvergens kaller botanikerne dette fenomenet. Plantene har (sic!) skleroxeromorf bygning. Det vil si ulike tørketilpasninger som små læraktige blader med tykk epidermis (overhud/ cellelag), kraftig kutikula (vokslag), flercellet pallisadevev og nedsenkede spalteåpninger. Den kritiske tiden for middelhavsplantene er sommeren. De er like utsatt for tørke som ørkenplanter, men tilpasningen er forskjellig. Ørkenplantene har et grunt rotsystem som raskt kan fange opp nedbør når den en sjelden gang kommer. Lignosene av middelhavsplanter har vanligvis et dyptgående rotsystem og tørketilpassede, eviggrønne små blad som hindrer overoppheting og uttørking. Noen iøynefallende eksempler på konvergens er kaktusfamilien Firbladet 2016-1

Cactaceae (Amerika) og vortemelkfamilien Euphorbiaceae (Afrika). Professor Gjærevoll forteller i Blyttia 4/1986 («Konvergens i Mallorcas flora») at hans kunnskap ble sterkt betvilt da han i Afrika viste fram en kaktuslignende plante med grønn stamme og store nåler og fortalte sitt publikum at det er ikke var en kaktus, men en slektning av julestjerna, som alle til stede hadde et forhold til. Hans professorale prestige ble først nølende etablert da han skar i planta og fikk fram hvit vortemelk. Erfaringen fra sist sommer kan kort sammenfattes slik. Middelhavsfloraen er svært annerledes med et vell av nye slekter og arter innenfor kjente plantefamilier og dessuten totalt nye og spennende plantefamilier for meg, for eksempel Acanthaceae og Aizoaceae (middagsblomfamilien) og underfamilien Asphodeloideae. En sann utfordring for en botanisk interessert reisende. Her måtte lokale floraer kjøpes for å prøve å henge med sånn nogen lunde. Nova Scotias flora med amfiatlantiske arter ble slik sett mye enklere med de fleste av våre vanlige arter og familier til stede, om enn med en annen fordeling og hyppighet. Karakterplantene av det jeg stort sett så rundt omkring på Nova Scotia i august, var gulrot Dauca carrota med det fjonge populærnavnet Queen Anns lace (gulroten er her invaderende) og dunkjevler, både brei og smal – for øvrig ei matplante hos mi’kmaq-folket. At kanadagullris 29


30

Jåblom er «Årets art» Foto: Dag Hovind

med populærnavnet Golden rod og hestehamp Conyza canadensis var lett å finne, sier seg selv. Her er noen trivielle arter hjemme og på Nova Scotia: ryllik, fuglevikke, grasstjerneblom, sumpdylle, lyssiv, groblad, strandrør, springfrø, gåsemure, ugrasarve, geitskjegg, bladfaks, prikkperikum, småborre, strandreddik, gullkløver, skoggråurt, hestehov, geitrams, ugrasbalderbrå, tiriltunge, engknoppurt, harekløver, gauksyre, mattesveve, åkerminneblom, tungras, taggsalat, slyngsøtvier, paddesiv, mjødurt og parkslirekne. Lista kan utvides med mange for oss kjente arter, som en kryssliste fra Østfold-floraen. Med Lids flora kommer du langt på Nova Scotia! Det mest iøynefallende var lignosene med flere arter av kjente familier som gran (Picea) og bjørk (Betula), men også så forskjellige trær som Indian plum tree Oemleria cerasiformis med en steinfrukt som er god å spise. En liten digresjon. Jeg har kun sett nesleskjellfrø Galinsoga quadriradiata på et par lokaliter i Norge, og da som en litt pussig byplante blant asfalt og betong, langs husvegger og kantstein. I Halifax, Nova Scotias regionshovedstad med høyhus og stor bykjerne og halvøyas største befolkning skulle mitt barnebarn og jeg besøke Discovery Centre. Gjett hva som vokste mellom husvegg og kantstein der?

Kristina Bjureke skriver i sin leder i Blyttia 1/2016 at hun har fått gleden av å introdusere noe nytt i NBF: «Årets art». Første plante ut er jåblom Parnassia palustris som blir årets plante i 2016. NBF håper at mange vil se etter jåblom i sine hjemtrakter og kanskje være litt lur og lete opp lokaliteter som ikke er registrert i Artskart. Ønsket er at mange registrerer sine funn i Artsobservasjoner og at vi derved kan danne oss et godt bilde av artens situasjon i landet per 2016. I boken «Norske medisinplanter» har Rolv Hjelmstad skrevet at Carl von Linné angir at jåblom «… kokad i dricka brukas i Värmland mot hjärtsmärtor». Bruken ved hjerteplager kan stamme fra signaturlæren da plantens blad har hjerteform. Men bare det å se på de vakre jåblomblomstene, kan jo gjøre en glad og lett til sinns! I Blyttia 1/2016 kan du forøvrig lese to nye og spennende artikler om jåblom. Line Hørlyk Firbladet 2016-1


Firbladet 2016-1

31


Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese Dvergbjørk eller kjerringris – det er ikke slikt man pleier å lete etter. Arten er vanlig i høyereliggende strøk, men Artskart er helt blank på dvergbjørk i Follo. Vi fant den imidlertid snaut 300 m o.h. i lyngbeltet rundt fattigmyra Vivangen i Rælingen, der Geir Arne Evjes (bildet) onkel en gang hadde observert den. Det er ikke langt fra Enebakk. I Østmarka fra A til Å (Frie Fuglers Forlag 2012) lurer Saugstad på om Vivangsåsen kan stamme fra det samme plantenavnet, vivang (som også er brukt om andre planter i Høegs Planter og tradisjon). Eller om navnet skal være med «d», Vidvangsåsen og handle om noe vidt. Uansett ligger åsen i Oslo, en kilometer eller noe slikt fra Follo. dh

Firbladet 2016-1  

Medlemsbladet for Norsk Botanisk Forening avdeling ØLA.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you