Issuu on Google+


INNHOLD Firbladet 2013-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Redaktør: Dag Hovind I redaksjonen: Per Madsen I redaksjonsrådet: Anders Often Jan Wesenberg Stoff til Firbladet sendes til: Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av november. Stoff til dette nummeret må være levert innen 15. september. Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er angitt. Forsidebilde: Myrflangre fra Ringerike (foto: Dag Hovind)

4 8 15 16 19 20 23

Sommerens rikholdige program

24 26 28 30 31 32

Bergingsoperasjon for myrflangre i Asker

Korte notiser om smått og stort siden sist Platanlønn ved Krohgstatuen i Oslo Hotspot: En rik sumpskog i Oppegård Gul ungarskvikke langs t-banen i Oslo Julemøtet: En inspirert ekskursjon til Irland Eksotiske ugras ved Kirkeristen i Oslo

Et helteepos om douglasgran Flanerier i Fjellhagen ved Naturhistorisk museum Overliggende turreferat fra Blankvannsbråten Firbladets botaniske nøtt Fotosyntese – et knippe raringer


Redaksjonelt

hjørne I redaktørens barndom – det var ei tid da det å bære og bruke kniv var helt naturlig – hadde vi en lek vi kalte «kappe land». Vi streket opp et område det skulle kappes om og som ble delt likt mellom deltakerne. Så var det om å gjøre å erobre mest mulig. Det skjedde på den måten at vi etter tur kastet kniv i annenmanns land, og hvis man fikk kniven til å stå i bakken, kunne man trekke en ny grense i flukt med bladet. Det var et krav at grensedragningen måtte skje fra eget territorium. Hvis man ikke lenger hadde grunn å stå på og mistet fotfestet, var man ute. Leken hadde nok en ganske vid utbredelse. Uttrykket «kappe land» har også blitt brukt om kolonimaktenes deling av Afrika, for eksempel, men vi trenger ikke å reise så langt for å finne paralleller. Når man ser kartene som viser hvordan norsk natur har blitt kappet i småbiter på kryss og tvers av veier, kraftlinjer og andre tyngre tekniske inngrep, er det svært illustrerende. I 1950 lå 50 prosent av Norges areal 5 km eller mer fra nærmeste større tekniske inngrep. I 2010 var tallet 11,7 prosent (DN), og det kappes fortsatt. I lavereliggende skogsområder på Østlandet finnes ikke lenger inngrepsfrie områder av en slik størrelse. Hvis maskestørrelsen reduseres til 1 km, fanger vi opp de innerste delene av Østmarka. Nordmarka er mye større i utstrekning, men faller igjennom selv et slikt finmasket nett. Forslaget om nasjonalpark i Østmarka er en mulighet til å tenke helhetlig og framtidsrettet – og slutte med å kappe land mens det ennå er noe å dele. Firbladet ønsker alle en god sommer! Og vi ser gjerne at den setter spor etter seg i bladets spalter også! Red.


Sommerens turprogram Sommerens program skulle inneholde noe for enhver. Det er fortsatt tidlig i sesongen når dette skrives, slik at det for sikkerhets skyld kan være lurt å sjekke nettsidene til ØLA for å se om det har blitt endringer i programmet.

MAI

Tirsdag 7: Første tirsdagstur Hver første tirsdag i månedene mai, juni, august, september og oktober er det ettermiddagstur. Denne starter kl. 16.00 fra den lille Kafébaren på Nationaltheatret stasjon (rett til vestre, inngangen sør fra Kong Håkon 7. gate). Vi tar en tur i nærområdet eller vi tar tog eller T-bane til en eller annen stasjon og inventerer noe i gangavstand fra denne (i Stor-Oslo er det svært mange stasjoner å velge mellom og nesten alle skinnegående transportmidler [både over og under bakken] stopper på Nationaltheatret stasjon. Turen varer normalt til ca. klokka 20.00. Det er ikke påmelding. Man starter med en kopp kaffe/kakao/lese dagens avis kl. 16.00 på den lille kaffebaren og blir så enig om hvor dagens tirsdagstur går. Denne starter fra samme sted litt senere (typisk mellom 16.45 og 17.15) avhengig av sted som blir valgt og tidspunkt for t-bane/tog dit. For å være sikker på å ikke bli for sen må man altså senest møte klokken 16.45. Kontaktperson: Anders Often (915 48 787). Søndag 12: Tidlig vårtur til Bygdøy Vi går fra Frognerkilen mot Oscarshall. Vi skal prøve å gjenfinne tuestarr og vi finner marigras og pusleplanter på tørrbakker, f. eks. oslosildre, trefingersildre, murburkne og fjellodnebregne i fjellsprekkene. Vi spiser på Rodeløkka kafe. Ha med godt fottøy. Turleder: Klaus Høiland. Oppmøte ved Frognerkilen bussholdeplass kl. 12 (buss 30). Kom helst med buss for her er det vanskelig med bilparkering. Søndag 26: Biomangfolddagen Biomangfolddagen arrangeres av SABIMAs medlemsforeninger på Lilløyplassen naturhus på Fornebu. Vi starter kl. 12 med stands og aktiviteter. Onsdag 29: Vårrydding i enga på Mikkelsrud, Aurskog-Høland Østlandsavdelingen slår hvert år i august en fantastisk slåtteng på plassen Mikkelsrud, som har Østlandets beste solblomforekomst. Nå er det tid for vårrydding i enga. Kontaktperson: Kristina Bjureke. Oppmøte utenfor Botanisk museum kl. 15.30, kolonnekjøring. Ta med arbeidshansker. Trenger du skyss, så ta kontakt på forhånd.

4

Firbladet 2013-1


Tirsdag 4: Tirsdagstur (se 7. mai for beskrivelse) Lørdag 15: Mago i Nordmarka (slåttemark/beitemark) Felles kartleggingstur med SABIMA. Påmelding! Kontaktperson Kristoffer Bøhn (976 19 211). Mer informasjon kommer.

JUNI

Søndag 16: Villblomstenes dag Villblomstenes dag har blitt arrangert hvert år siden 2002. Det arrangeres blomstervandringer i hele Skandinavia denne søndagen. Dette er turer der botanikere eller lokale blomsterkjennere tar med seg folk på tur i sitt nærmiljø og ser på det som vokser der av ville blomster og planter. Det har i de siste årene vært minst ett arrangement i alle fylker. Nasjonal koordinator for VBD, May Berthelsen, håper vi en gang kan nå målsettingen om minst én tur i alle kommuner. Årets turer finner du på www.villblomstenesdag.no eller via lenker hit på hjemmesidene til NBF og ØLA. Denne siden blir hele tiden oppdatert med nye turer som kommer til. Disse turene i vårt område er klare i skrivende stund: Lørenskog, Akershus: Nærmere informasjon kommer. Ski, Akershus: Oppmøte blir ved Hebekk i Ski. Det blir en tur til Stuene og Nøstvedt i Ås. Detaljer om turen vil komme. Turleder: Geir Arne Evje. Lilløyplassen, Oslo: Det arrangeres blomstervandring på Villblomstenes dag. Lysakerelva, Oslo: Vi ser på kulturminner og det som vokser og gror langs elva. Vi starter kl. 11 ved Grinidammen (oppmøte ved Ekraveien stasjon, gå ned mot dammen) og turen ender ved Lysaker stasjon. Den tar 3-4 timer, vi vil gå på Bærumssiden av elva. Ha godt skotøy, det kan være ulendt. Det blir matpause underveis, ta med niste. Turleder: Kristin Vigander. Hovedøya, Oslo: Frammøte på Brygga på Hovedøya. Båt går fra Vippetangen kl. 11.05. Vi feirer Villblomstenes dag med publikumsvandring på vakre Hovedøya i beste blomstringstid. Ha gjerne med niste. Turleder: Kristina Bjureke. forts.

Firbladet 2013-1

5


JUNI

Onsdag 19: Tur til Ekebergskråninga i Oslo Generell kalkflora. Vi ser på alle planter og repeterer kjennetegn. Turen passer for studenter. Turledere: Anders Often og Tore Berg. Oppmøte: Grasbakken foran Sjømannskolen kl. 17.00. Søndag 30: Blomstervandring på Mikkelsrud Det blir «åpen dag» på Mikkelsrud i garantert beste blomstringstid! Oppmøte på stedet kl. 12 eller samkjøring fra p-plassen utenfor Botanisk hage vis-à-vis Munch-museet kl. 10.30. Turleder: Kristina Bjureke. Kontakt gjerne kristina.bjureke@nhm.uio.no om du vil være med og ønsker plass i bil. Tirsdag 6: Tirsdagstur (se 7. mai for beskrivelse)

AUGUST

Onsdag 14: Langvannet i Lørenskog En vandring langs Langvannet fra Lørenskog stasjon der Høybråtenbekken møter Ellingsrudelva, langs nyanlagt turvei fra nordenden til sørenden av vannet. Vi håper å få se kjempesoleie, andemat, myrkongle og kjempepiggknopp. Oppmøte der Høybråtenbekken renner ut i Ellingsrudelva kl. 18.00 (to minutters gange fra Lørenskog jernbanestasjon). Turledere: Line Hørlyk og Per Madsen. Søndag 18: Slått på Mikkelrud Oppmøte utenfor Botanisk museum kl. 10.00 eller direkte ved Mikkelsrud kl. 11.00. Turleder: Kristina Bjureke (952 00 804). Trenger du skyss, så ta kontakt på forhånd.

Zsuzsa Fey og resten av slåttegjengen på Mikkelsrud i fjor (foto: Honorata Kaja Gajda)

Fredag 30 til søndag 1.9: Marinsamling i Drøbak Marinsamling på Tollboden i Drøbak, Akershus. SABIMA gjentar suksessen fra i fjor. Påmelding kreves, mer informasjon kommer.

6

Firbladet 2013-1


Tirsdag 3: Tirsdagstur (se 7. mai for beskrivelse)

SEPTEMBER

Søndag 15: Ferskvannstur til Padderudvannet Vi ser på vannplanter i Padderudvannet i Asker. Stoppested Engelsrud (buss 701) ved Gamle Drammensvei rett sør for vannet. Oppmøte kl. 11.05. Turledere: Hanne Edvardsen og Anders Often (915 48 787). Lørdag 21: Ruderattur til Solgård ved Moss Mulig felles avreise fra Tøyen kl. 8.15. Ta kontakt med turleder Tore Berg (975 03 649). Søndag 22: Dugnad på Nakholmen Vi har påtatt oss å fjerne gravbergknapp og sibirbergknapp i naturreservatet sørvest på øya. Ta med vanter eller hagehansker og gjerne et sitteunderlag, samt matpakke og termos. Oppmøte: Båt nr. 92 fra Vippetangen kl. 10:45. Retur fra Nakholmen: kl. 15:05 eller (siste avgang) 16:25. Dugnadsleder: Ivar Holtan (900 17 120) Lørdag 28: Ruderattur til Øra i Fredrikstad Mulig felles avreise fra Tøyen kl. 8.15. Ta kontakt med turleder Tore Berg (975 03 649).

OKTOBER

Lørdag 29: Lillomarka Oppmøte Solemskogen bussholdeplass kl. 11 (buss 56), og vi regner med å bruke hele dagen. Vi kommer til å se myrkråkefot og mye annet. Turledere: Anders Often (915 48 787) og Bjørn Einar Sakseid. I samarbeid med Lillomarkas venner. Tirsdag 1: Tirsdagstur (se 7. mai for beskrivelse) Lørdag 5: Ruderattur til Tofte i Hurum Nærmere informasjon kommer og det kan bli en annen dato. Kontaktperson er Tore Berg (975 03 649). Søndag 13: Sesongavslutningstur i Østmarka Som i fjor tar vi en lengre tur i skogsterreng på tampen av sesongen, denne gangen i et område som inngår i nasjonalparkplanene. Turleder: Dag Hovind (450 39 237). Oppmøte: P-plassen ved Sandbakken kl. 10.30. Buss 501 fra Oslo Bussterminal skal være ved Brokkenhus kl 10.22, men sjekk rutetidene.

Firbladet 2013-1

7


På kryss og tvers ...

s i s t

Foto: Per Madsen

S DEN Kalksjøturen til Lunner på Hadeland 16. september i fjor samlet et titalls deltakere som ønsket å se nærmere på kransalgene, disse overlevningene fra silur som fortsatt har svovellukta hengende i. 21 av 24 norske arter er rødlistet (SNL) og de fleste av artene er svært kalkkrevende og nært knyttet til kalksjøene, som mange steder trues av overgjødsling. Kalksjøene var derfor blant de første utvalgte naturtypene etter den nye naturmangfoldloven. Vi besøkte først Vassjø, der turleder Anders Langangen påviste gråkrans Chara contraria (sårbar) og smaltaggkrans C. rudis (sterkt truet) og demonstrerte innsamling med egenprodusert utstyr. Vi fikk også en liten friluftstime i kalksjøkjemi med metoder for måling av kalsiuminnhold, pH-verdi og ledningsevne. KalsiumRødkrans Chara tomentosa

©Biopix

8

innholdet i Vassjø ble målt til 52 mg Ca/l (kravet for å bli definert som kalksjø er 20 mg Ca/l) og pH-verdien til 8,4. Deretter gikk turen til Galtedalen hvor vi fant piggkrans C. aculeolata (nær truet) i Galtedalsputten, rødkrans C. tomentosa (kritisk truet) i Vestre Galtedalstjern og stivkrans C. strigosa (nær truet) i Østre Galtedalstjern. Blant karplantene noterte vi smalfrøstjerne Thalictrum simplex (nær truet) i et kantkratt og de typiske kalksjøplantene blanktjønnaks Potamogeton lucens (sårbar) og trådtjønnaks Stuckenia filiformis i Vassjø. Kransalgesjøene, som er en type kalksjø, har normalt ingen overflod av planteliv. Fosfor felles ut som kalsiumforbindelser, slik at det ikke er tilgjengelig for plantevekst, noe som gjør disse sjøene svært klare. Kransalgene overlever ved å ta opp bikarbonat fra vannet. Mosefloraen rundt kalksjøene kan imidlertid være spennende. Arne Pedersen sto for dagens funn med storklo (se ramme på neste side) ved Vassjø og gullmose i en rikmyr ved Østre Galtedalstjern. I torvmattene rundt humusrike Galtedalsputten vokste myrstjernemose, bleiktorvmose, rosetorvmose og stormakkFirbladet 2013-1


Nasjonalpark i Østmarka var tema for medlemsmøtet 23. januar. Sigmund Hågvar, professor emeritus i naturvern ved UMB, understreket at dette var siste sjanse til å etablere en nasjonalpark i lavereliggende skogsområder på Østlandet. Kartet over Norges nasjonalparker viser med stor tydelighet at vi har et hull her. Han viste hvordan de inngrepsfrie områdene har krympet år for år og hvordan Østmarka når står tilbake som det siste håpet. Vi fikk et innblikk i hvordan foreningen Østmarkas Venner (ØV) mose. Et annet nytt bekjentskap var har gått fram i arbeidet med planene. ferskvannssvamp, som det var rikelig Argumentene er mange: Østmarka er av i kanalen mellom Østre og Vestre variert og har mye å by på i form av Galtedalstjern. dh rekreasjon, sopp, bær, jakt og fiske. Kulturhistorie finnes i Eikebergdalen, Rausjøgrenda, Losby bruk, PlankeJulemøtet ble avholdt i Asylets veien og markaplassene. Et terreng Annen Etage, og med god hjemmehvor det er lett å gjemme seg bort, bakt sjokoladekake fra Line og opphar krigshistorie med Milorg og ofrende innsats fra styret ble rammene Flyktningeruta. Fugle- og dyrelivet de aller beste. De mange frammøtte, er rikt, ikke minst etter at ulveparet 24 i tallet, hygget seg i hverandres Frøya og Fenris har slått seg til der. selskap, og ikke minst med kveldens Naturkvalitetene er mange med gamflotte foredrag, der Jørn Erik Bjørnmel barskog, ditto løvskog og rik dalen, pensjonert vegetasjonsøkolog sumpskog, et 20-talls storfuglområder, fra UMB, ga oss et innblikk i et uberørte myrområder og fugleleiker, særpreget landskap «vestenfor vest vann- og innsjøsystemer og markerte på Irlands vestkyst». Et lengre referat topper. fra foredraget finnes på side 20. Det ØV mener Østmarka er intakt nok utløste slik kollektiv reiselyst at det til å opprette en nasjonalpark. Andre ble gjort en foreløpig avtale om former for vern er mindre egnet. foreningstur til Irland i 2014. Naturmangfoldloven stiller ikke like strenge krav til inngrepsfrihet. Reservat er for strengt og to eksisterende reservater ivaretar den biten. Rødlistemosen storklo (Drepanocladus longifolius) vokste på NØ-siden av Vassjø på grunt vann sammen med Chara rudis i takrørbestand (pH=8,4) helt inne ved land, og i tillegg var store mengder av samme arten drevet inn i kalkrik myrhatt/slåttestarr-littoralsump like ved. Storklo er tidligere kjent fra få lokaliteter (Finnmark 1 lokalitet), Hedmark (2 lok.), Oppland (1 lok.) og Sør-Trøndelag (2 lok.). Den er trolig en meget kalkkrevende og østlig art i Skandinavia. Arne Pedersen

Firbladet 2013-1

9


Sri Lanka var tema for medlemsmøtet 13. februar, og det ble en eksotisk tropekveld midt i vintermørket på Kafé Asylet. Sonia de Zilwa hadde for første gang vært på ferie i landet hvor hun bodde til hun var sju år. Hagesjef i Botanisk hage, Axel Dalberg Poulsen som er tropebotaniker, var også invitert. Det ble servert god økologisk høyfjellste fra Sri Lanka og alle fikk en liten årskalender med regnskogbilder. Først fikk vi se en liten turistvideo med glimt fra reiselivet i dag og noe fra øyas gamle kulturhistorie, som går flere tusen år tilbake i tiden. Deretter fikk vi høre om landets geologiske historie og klima. Kveldens hovedinnhold var visningen av bilder av ca 70 planter og trær, en blanding av ville planter, kulturplanter, endemiske arter, pantropiske, innførte og naturaliserte arter, som Per Madsen hadde ordnet. Det ble vist 2-3 bilder av hver plante som flere tilstedeværende kunne kommentere. Det ble en opplevelsesrik botanisk kveld med Sri Lankas vakre, tropiske natur i fokus. 10

Foto: Sonia de Zilwa

Landskapsvern gir problemer med skogsdrift. Hågvar la også stor vekt på mulighetene en nasjonalpark ville representere. Som merkevare. Som unikt politisk ettermæle. Ingen annen europeisk hovedstad har et tilsvarende område i sin nærhet. Nå ligger saken i de berørte kommunenes hender. Et lokalt initiativ utenom departementets planer krever lokal støtte. dh

Til slutt kom Sonia inn på vår tids klimaendringer og -problemer, som også merkes på Sri Lanka. Lankeserne er som mange andre, bekymret for utviklingen – for global oppvarming, stigende hav, voldsomme uvær, flom og tørke til uventede tider. Noen endringer merkes allerede. Fra Sri Lankas ambassade var det lånt ut bøker/hefter om arbeid med nasjonale langtidsstrategier for å møte klimaendringene og utredninger om truede og endemiske arter og biologisk mangfold, blant annet. Engasjementet i globale og lokale klimautfordringer gir håp for fremtiden. Hele foredraget med flere bilder kommer i neste nummer av Firbladet. For turister er vanligvis tiden fra desember til februar/mars den beste tiden for et besøk. Årsmelding og et foreløpig regnskap ble lagt fram på årsmøtet 20. mars med 14 til stede. Årsmeldingen Firbladet 2013-1


kan leses i sin helhet på de neste sidene. Kveldens foredrag var ved Anders Often og entomolog Anders Endrestøl og handlet om blindpassasjerene som følger med planteskolemateriale. NINA har sett på mulighetene for å kartlegge og overvåke denne importveien, nærmere bestemt trær, busker og urter som importeres med jordklump, en handelsvare med enorm vekst de siste 15 årene. Når vi vet at fremmede arter er en hovedtrussel mot biologisk mangfold, men vet lite konkret om den økologiske risikoen ved den store importen, er det klart at vi trenger mer kunnskap. Hele 95 prosent av importen kommer fra Danmark, Nederland og Tyskland, men opprinnelseslandet spores bare tilbake til forrige vekstsesong, slik at vi vet lite om det egentlige opprinnelseslandet. Det kreves jo ikke plantesertifikater i EU. I det hele tatt fikk vi inntrykk av en noe uoversiktlig bransje med mange omsetningsledd. Det meste av importen skjer med bil og vi fikk et innblikk i pakkemetoder: fullstappede traller, europaller og håndstablede trær. Det hadde vært en utfordring å samle de nødvendige prøvene i form av jord og bøss. I tillegg ble det tatt bankeprøver og sjekket rundt et importsted. NINA anslår at kanskje så lite som bare 10 prosent av blindpassasjerene blir fanget opp i en slik studie. Insektene ble drevet ut i Berlesetrakter, og fangsten fra 19 containere Firbladet 2013-1

var 9000 leddyr. Man valgte å se nærmere på gruppene teger, biller og maur. I alt 125 billearter ble funnet, 10 av dem nye for Norge. Harlekinmarihøna er etablert, men aspargesbillen kan bli et nytt problem for jordbruket. Og det var flere andre skumle kryp i plantelastene. Argentinamaur, som er ført på Svartelista med svært høy risiko, bli funnet i store antall i laster fra Italia. Den ble fort fanget opp av dagspressen (Aftenposten 7.4). For biller viser observasjonene en nesten lineær sammenheng mellom antall laster og antall arter. Når det gjaldt plantene, dukket det opp forskjellig blant grønnsværet i fytotronanlegget. Blant overraskelsene var sjeldne norske arter som knollmjødurt, svenskegras, hvitkløver og dvergmarikåpe, som sammen med nye genotyper av mer utbredte arter kan lage surr i biogeografien. Det ble registrert i alt 2764 frøplanter av 78 ulike karplantearter i prøvene, hvorav 8 ikke var funnet i Norge tidligere. Fremmede arter utgjorde 6 prosent av individene og 15 prosent av artene. Blant raritetene kan vi nevne hønsehirse, busthirse, blodhirse, krypende vortemelkarter, sølvgråurt, gule gjøkesyrearter, portulakk, ulike amaranter og sommerfuglbusk. Samtidig anses 16 av artene som ble funnet i feltundersøkelsen, å ha svært høy eller høy økologisk risiko. dh Hagen, D. & al. 2013. Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvegen «import av planteprodukter». NINA Rapport 915. 76 s.

11


Årsmelding 2012 Styret i ØLA Som i de siste årene har ØLA ikke hatt noe formelt styre, men et kjernestyre bestående av noen aktive medlemmer. I 2012 har styret bestått av: Jan Wesenberg (Oslo), Anders Often (Ås), Per Madsen (Lørenskog), May Berthelsen (Seljord), Signe Magnus (Høvik), Merete Aase (Oslo), Gunnar Klevjer (Oslo) og Line Hørlyk (Lørenskog). Forrige årsmøte ble holdt på Asylet, Oslo 29. februar 2012. 11 medlemmer var til stede. I 2012 ble det avholdt et styremøte, men en del kontakt holdes på medlemsmøter/turer og pr. mail og i Botanikkforum. Det å ikke ha noe formelt styre kan by på noen utfordringer, bl.a. post/mail fra hovedforeningen kan stoppe opp og ikke komme videre og det kan av og til være litt vanskelig for medlemmer og andre å få tak i noen. Men i en travel tid har vi latt felles blomsterglede være drivkraften i ØLA og vi ønsker gjerne flere medlemmer i styret. Medlemmer Pr. 05.03.13 har ØLA 408 medlemmer i medlemslista. Det er en økning på 21 nye medlemmer fra samme tid i fjor, og det synes vi er veldig positivt. Aktiviteter Det har vært et svært aktivt år i ØLA i 2012 med til sammen 38 turer og møter! Det at flere medlemmer stiller som turledere og foredragsholdere er en stor ressurs for ØLA og er med på å spre kunnskap om planter i større bredde, samt gjøre foreningen mer synlig.

12

Medlemsmøter Det er avholdt fire medlemsmøter i 2012. Alle møtene ble holdt på Asylet i Oslo: 28. mars: Botaniske inntrykk fra Hellas. Ved Knut Bjørnstad 9. mai: Om arbeidet til Statens vegvesen med kartlegging av verdifulle veikanter. Ved Astrid Skrindo 14. november: Visning av sommerens bilder som ØLAs medlemmer har tatt. 5. desember: Julemøte. Jørn Erik Bjørndalen holdt et foredrag om planter på Irlands vestkyst, etterfulgt av kaffe/te og kaker i sosialt lag. Nærmere 30 fremmøtte medlemmer. Ekskursjoner Det har vært et aktivt år på turfronten med 18 turer i 2012 (i tillegg til turer på VBD). To av ekskursjonene, slått på Mikkelrud og rydding av gravbergknapp, får ØLA økonomisk støtte fra Fylkesmannen for å gjennomføre. Anders Often har også i år ledet fem «tirsdagsturer». Disse turene arrangeres hver første tirsdag i måneden i sommerhalvåret og turmål velges ved oppmøte. Turene har generelt god oppslutning og har gått til mange spennende områder i og rundt Oslo-distriktet: 25. mars: Mosetur til Rambergøya, Oslo. Turleder: Torbjørn Høitomt 22. april: Knopp- og kvisttur ved Breivoll i Ås. Turledere: Anders Often og Jan Wesenberg 13. mai: Tidlig vårtur til Kjaglidalen i Bærum. Turleder: Jan Wesenberg 23. mai: Vårrydding i enga på Mikkelrud, Aurskog. Kristina Bjureke og Jan Wesenberg 24. juni: Tur til Malmøykalven.

Firbladet 2013-1


Turleder: Jan Wesenberg 20. juni: Villrosetur på Nebbursvollen, Lillestrøm. Turledere: Line Hørlyk og Per Madsen 1. juli: Blankvannsbråten i Nordmarka. Turleder Anders Often 11. juli: Tur til Bakkehaugen, Oslo. Turleder: Jan Wesenberg 15. august: Langvannet i Lørenskog. Turledere: Per Madsen og Line Hørlyk + Jan Wesenberg 19. august: Slått på Mikkelrud. Kristina Bjureke og Jan Wesenberg 29. august: Ettermiddagstur til Østensjøvannet. Turleder: Jan Wesenberg 16. september: Ferskvanntur til Hadeland. Turledere: Anders Langangen og Jan Wesenberg 7. oktober: Rydding av gravbergknapp på Nakholmen 14.oktober: Tur til Maridalsalpene: Turleder: Dag Hovind Villblomstenes dag Villblomstenes dag, søndag 17.juni 2012, ble i år arrangert for 11. gang i Norge. I vårt distrikt arrangerte vi 10 turer den dagen: Finnerud i Nordmarka – Kristina Bjureke Skulleruddumpa i Oslo – Jan Wesenberg Gjerdrum – Kåre Homble Lørenskog – Per Madsen, Line Hørlyk og Inger Marie Østbye Ski – Geir Arne Evje Oksenøya, Bærum – Signe Magnus Lillomarka – Terje Blindheim Maridalen – Gisle Grimerud og Tor Øystein Olsen Nittedal – Barnas Turlag (tilrettelagt av Kristin Vigander) Nesodden – Ragnhild Hokholt Andre arrangementer 20. mai: Biomangfolddagen 2012. Lilløyplassen Naturhus, Fornebu. Torborg Galteland og Jan Wesenberg deltok for NBF/ØLA her. 2.-3. juni: Landsmøte i Norsk Botanisk Forening på Karmøy. Landsmøtene blir avholdt annethvert

Firbladet 2013-1

år. Som delegater fra ØLA stilte Signe Magnus og Kristin Vigander. ØLA-medlemmene Jan Wesenberg, Torborg Galteland, Kristina Bjureke og Gry Støvind-Hoell var med som ansatte eller medlemmer i NBFs hovedstyre. Det ble ikke valgt en ny leder i NBFs hovedstyre etter Marit Eriksen, som trakk seg etter endt periode, men det er besluttet etter NBFs styremøte 7. september at også hovedstyret skal fungere uten styreleder. Ordningen skal evalueres etter ett år. Firbladet To nummer av medlemsbladet vårt, Firbladet, ble utgitt i 2012. Det å ha et aktivt medlemsblad igjen har nok vært med på bidra til at vi har fått flere nye medlemmer. Det «nye» Firbladet har blitt utgitt to ganger pr. år siden 2011, i papirutgave og på hjemmesiden vår. Redaksjonsrådet har bestått av Dag Hovind, Anders Often, Jan Wesenberg, Per Madsen og Line Hørlyk. Hjemmesiden vår På hjemmesiden vår, www.nbfostland.no, ligger info om møter og turer, Firbladet, fotogalleri, samt lenker til NBFs hovedside og andre aktuelle sider. Nettsiden blir jevnlig oppdatert av Per Madsen. Dette er en side vi ønsker at alle våre medlemmer tar en jevnlig titt på for å holde seg oppdatert med hva som skjer, for her legges også endinger ut hvis noe må forandres i tur- og møtelista. For eksempel nytt oppmøtetidspunkt/sted eller eventuelle avlysninger. Botanikkforum Nettsted hvor medlemmer kan dele informasjon med hverandre, spørre om ting, legge ut bilder, lage naturdagbok etc. Forholdsvis lite brukt enda, men et supert nettsted vi oppfordrer medlemmene våre til å bruke mer i fremtiden.

13

u


Floravoktere NBF har oppfordret flere til å melde seg som floravoktere og registrere arter/plantefunn i Artsdatabanken. Dette er viktig arbeid hvor lokalkjente og amatører gjør en viktig jobb. Oppfordringen førte til at flere registrerte seg, men vi trenger fortsatt flere. Det er også utarbeidet en ny floravokterlogo, som det er ønskelig at flere printer ut på et spesialpapir som kan klippes til og strykes på klær som brukes i feltarbeid etc. Vi håper også at medlemmer bruker refleksvester (gjerne med logo) ved veirennebotanisering for å gjøre oss mer synlig for trafikanter. Styret takker alle medlemmer som har bidratt til turer og foredrag og ønsker alle et nytt, spennende og aktivt botanikkår og en god sommer. For styret i ØLA: Line Ø. Hørlyk, med litt hjelp fra Torborg Galteland (NBF)

Lille gule vårspruter Jeg kjenner den hestehov temmelig godt Har plukket og smakt studert og gitt bort Snart i femti år | Først til min mor Siden – Du hestehov kommer | hilser meg årvisst velkommen I søleste grøftekant grusstrø og salt Du skyter mot solen – ditt hode . . . er ditto velkommen Nå sommer’n – Vi vet at du! Også snart kommer Selv klimaendring: Uansett retning / og hastighet Du hovsterke plante! Du asfaltsprenger | Du driter i det Du blomst: Du sol-kikier Og sier: Nå spruter jeg våren | Rett på deg! Anders Often, 1.4.2013

14

Firbladet 2013-1


Platanus på Egertorget Anders Often

Platan! Det kan da ikke vokse i Norge. Tenkte jeg. Det var derfor litt av et sjokk å oppdage at det var plantet en amerikansk platan Platanus occidentalis (kalles gjerne bare «sycamore» på engelsk) ved Krohg-statuen rett nord for Egertorget. Og den var blitt stor. Den må ha overlevd flere vintre. Ok! Det har sin forklaring. Denne arten regnes som litt mer hardfør enn europeisk platan P. orientalis som er et vanlig gatetre rundt Middelhavet. Londonplatan er hybrid mellom de to artene og er som navnet sier mye plantet i London. Det kan hende treet på Egertorvet er en londonplatan. Jeg vet ikke om de to kan skilles som småtrær. Uansett. Hei, Oslo Parkvesen! Det er morsomt at dere på lokalklimatisk sett ekstra gunstige steder tør plante trær som er eksotiske.

Visste du at ... de latinske ordene AMOR FLORAE NOS CONGREGAT i NBFs logo betyr «kjærlighet til blomster samler oss». Firbladet 2013-1

Det latinske ordet tussis betyr hoste. Hestehov Tussilago farfara ble tidligere brukt til å lage hostesaft av. løh 15


Hotspot: Gjersjøbruåsen Dag Hovind dhovind(a)broadpark.no Harald Bratli Harald.Bratli(a)nina.no

Innpå åsen sørvest for Gamle Mossevei rett ved Gjersjø bru i Oppegård finnes en liten flekk med rik sumpskog. Lokaliteten ligger ikke langt fra et noe større område med rik sumpskog på andre siden av E18, mot nordvest, som Jan Wesenberg undersøkte i 1996 og vurderte som en av de viktigste i Oppegård med hensyn til botanisk mangfold (Wesenberg 1996, Bratli 2005). Førsteforfatteren oppsøkte lokaliteten som ligger i en liten nordsørgående kløft rett på vestsiden av Gjersjøbruåsen, etter tips fra medforfatter Harald Bratli om myrtelg Thelypteris palustris. Funnstedet var dessuten nøyaktig registrert hos Artsdatabanken (2013). En liten bekk og gamle grøfter strekker seg gjennom lokaliteten. Myrtelg vokser spredt rundt et lite vannspeil i skyggen av gran og svartor sammen med dronningstarr Carex pseudocyperus, gulstarr C. flava, langstarr C. elongata, korallrot Corallorhiza trifida, klourt Lycopus europaeus, evjesoleie Ranunculus reptans og stor myrfiol Viola epipsila. Den sjeldneste arten er uten tvil myrtelg. Det er en art som i Follo bare er registrert to steder i Ås, av Yngvar Gauslaa ved sørenden av Gjersjøen i 1979 og av H. Fougner på Åsmyra i 1874. Arten er sjelden også på landsbasis og er rødlistet som sterkt truet (EN) fordi voksestedet – rike myrkanter og rik sumpskog – er i tilbakegang. Myrtelg har en sørøstlig utbredelse i Norge med nordgrense i Mjøs-regionen. I Oslo og Akershus er den vanligst på kalken i Asker og Bærum. Ellers er arten funnet ved Hersjøen på Romerike og spredt et fåtall andre steder. Forekomsten av en art som er sterkt truet (EN) pga. sterk tilbakegang og som er knyttet til truete voksesteder, er alene nok til å gi lokaliteten høy naturverdi. I tillegg er dronningstarr vurdert som nær truet (NT), og funnet av korallrot ser ut til å være det første i Oppegård. Lokaliteten ble kartlagt av Biofokus i forbindelse med MiSkartlegging i 2004. MiS-lokalitetene ble inkludert i kommunens naturtypekartlegging, som ble utført av Bratli (2005) i samme periode. I rapporten omtales den som lokalitet «83 Gjersjø bru SØ», og den ble gitt verdi C da kun dronningstarr var kjent fra stedet på det tidspunktet. Lokalitetsnavnet er for øvrig misvisende fordi lokaliteten ligger SV for Gjersjø bru. I august året etter besøkte en av oss (HB) lokaliteten, og det var da myrtelg ble oppdaget. Det er grunnen til at funnet av myrtelg ikke er omtalt i Bratli (2005). Funnet er dokumentert ved innsamling til Botanisk u museum i Oslo og er tilgjengelig i Artskart.


Dronningstarr (foto: D Hovind)

Myrtelg (foto: D Hovind) Myrtelg vokser spredt sammen med dronningstarr rundt et lite vannspeil i skyggen av gran og svartor (foto: D Hovind)


Ved revisjon av naturtypelokalitetene i Oppegård i 2011 (Olberg & Blindheim 2012) ble myrtelg fortsatt ikke omtalt fra lokaliteten. I beskrivelsen heter det at «lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) på grunn av mangelfull informasjon, men den kan ha høyere verdi og bør undersøkes nærmere». I overskriften til lokaliteten angis verdi B (se Olberg & Blindheim 2012). Begge deler er feil da forekomsten av myrtelg, dronningstarr, korallrot og rik, varmekjær sumpskogsvegetasjon bør gi verdi A. De rike sumpskogene er sterkt utsatt og varmekjær kildeløvskog er vurdert som en sårbar (VU) naturtype i rødlista for naturtyper (2011). Slike sumpskoger dekker som oftest små arealer og har et stort og særpreget biologisk mangfold med flere rødlistede arter. Dette er en beskrivelse som passer godt på vår «hotspot», som ganske sikkert fortjener en ny verdivurdering ved neste revisjon av

naturtypekartet i Oppegård. Man skal heller ikke se bort fra at en og annen botanisk godbit fortsatt gjemmer seg bort i lokaliteten.

Kilder

Artsdatabanken. 2013. Artskart (http://artskart.artsdatabanken.no) Bratli. H. 2005. Biologisk mangfold i Oppegård. Nijos-rapport 2005: 8: 1-96. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red). 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Olberg, S. og Blindheim, T. 2012. Revisjon av naturtypebasen til Oppegård kommune. BioFokus-rapport 2012: 16: 1-102. Wesenberg, J. 1996. Sumpskogslokalitet på Svartskog nordøst. Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen, upubl. notat.

– Myk havfrue stopper vei – (A f t e n p o s t e n 1. mars 2013. Del-I, s. 11)

… det kunne vel desk-fjertene valgt | Feigingene! Aftenpost-slappfisene! Tør! Tør! Tør ikke overskrifter / skriver: – Truet plante hindrer motorvei – Hææ! Hææ! Hææ! Hva er det da! Det er jo henne: N a j a s f l e x i l i s Vi snakker om det mykeste, sjeldneste, rødlisteste, havfruegresseste Hun legger seg i veien. Og havfruesynger Det er henne som truer det arbeidsomme J æ r e n Jordbruksjæren | Flittigjæren | Garborgjæren men de liker jo myke havfruer der nede i våryre R o g a l a n d … men veier vil dem Man da får de vel for pokker velge da Vei | havfrue … men de sier vel: Begge deler – takk Luringene Foto: Robert H. Mohlenbrock @ USDA-NRCS PLANTS Database / USDA De heldige – NRCS. 1995. Northeast wetland flora: Field Luringene | Rogalendingene | Havfrueeierne office guide to plant species. Northeast Anders Often 1.3.2013 18

National Technical Center, Chester.

Firbladet 2013-1


Gul ungarskvikke (eller – skal vi si gulasjvikke?) Av Jan Wesenberg

Jeg så den med sidesynet fra t-banen på vei til et undervisningsoppdrag. Det var 4. juni 2012. Ei erteplante med en uryddig gjerdevikkefasong, men med bleikgule blomster. Og det var da ikke bare fargen, de blomstene må da ha vært både flere i klasen og større enn en delvis albino gjerdevikke ville vært? På vei tilbake på ettermiddagen satte jeg meg bevisst på riktig side av vogna og nistirret da vi passerte. Jo, dette var noe rart. Jeg gikk av på neste stasjon, Brynseng. Ventet på at toget hadde kjørt, det var rushtid og mye folk. Da jeg listet meg ned fra perrongen og smøg meg bortover sporområdene (forbi skiltet som sa at ferdsel langs skinnegangen vil Firbladet 2013-1

bli anmeldt), stoppet et t-banetog og jeg fikk reprimande av togføreren. Men jeg var rett ved planta, tok raskt noen bilder, samlet litt og gikk tilbake. Hjemme fant jeg ut at det var gul ungarskvikke Vicia pannonica ssp. pannonica. Første funn i Oslo-området siden 1930-tallet (ifølge Artskart). Ellers i Norge har den ifølge Lid & Lid (2005) vokst i Kristiansand fram til 1980. Det var ei stor, mangegreinet plante som sto på en flishaug. Sammen med den vokste lodnevikke Vicia villosa ssp. villosa – også morsomt, men ikke fullt så sjeldent. Funnet er belagt og vil havne på Tøyen.

19


Vestenfor vest på Irlands vestkyst Alle bilder: Jørn Erik Bjørndalen

Fjorårets julemøte var lagt til Irland, nærmere bestemt «vestenfor vest på Irlands vestkyst». Den inspirerte og inspirerende reiselederen Jørn Erik Bjørndalen, som er pensjonert vegetasjonsøkolog fra UMB, ga oss et innblikk i et særpreget landskap. Han åpnet melankolsk med folketonen Raglan Road, men med et bildefølge som skjerpet sansene hos de 24 fremmøtte – irsk vår med tepper av klokkeblåstjerne og smakebiter fra den irske landsbygda. Bjørndalen har studert kalkområder i Skandinavia og fikk under et opphold som gjesteprofessor ved Trinity College i 2009 anledning til å bli kjent med slike områder i Irland. Floraen i disse områdene er uhyre sammensatt med vestlige, sørlige og sørøstlige arter i tillegg til fjellplanter og et lusitansk element representert ved 8-9 arter. Vi startet i Connemara i grevskapet Galway – et kupert, storslagent landskap med store myrvidder, fattig hei og dramatiske kyster. De store kontrastene beror på en mer variert geologi. Vi fikk et glimt av kongsbregne, en lusitansk tettegrasart, Penguicula lusitanica, irsk teppesildre og bergknappen «navleurt» Umbilicus rupestris. I lyngheiene dominerte fire Erica-arter – våre hjemlige purpurlyng og klokkelyng i tillegg til to arter som har sin nordgrense i dette området, Erica eregina og E. mackaiana. 20

Saleps

rot

Inishmore

Aranøyene er tre kulturpregete kalksteinsøyer utenfor Galwaybukta med irsktalende befolkning og førkeltiske fortidsminner. På tørre kalkenger innimellom steingjerdene på den minste av øyene, Inisheer, finnes salepsrot, som er en veikantart på disse kanter. En timianart, Thymus polystrichus, gjør også mye av seg. På klippekysten til den største øya, Inishmore, er det nesten så man fornemmet druidene i festningsanleggene over 80 meter høye klippevegger. I karstlandskapet er brudespore en vanlig Firbladet 2013-1


art sammen med sørøstlige arter som stjernetistel og hjortetrøst. Veikantene kan by på værhane Crocosmia sp., bergflette, bjørnebærarter, vivendel og blodstorkenebb. Av strandplanter kan sanktpeterskjerm, strandbete, en hvit form for strandreddik og havreddik dukke opp der de slapp til. Karstlandskapet Burren i grevskapet Clare er beslektet med Aranøyene. Dette er et 25 km2 stort kalksteinsområde som går opp i over 300 m o.h, med nasjonalpark, reservater og verneområder. Her finnes den største biodiversiteten i Irland og en rik kulturarv. Det er rundt 900 plantearter i Irland og Burren har 680 eller 75 prosent av dem, i tillegg til mange kalkmoser, 350 lavarter og en rik soppflora. Dyrelivet er også rikt, selv om St. Patrick forviste slangene.

Karst med kulturlandskap i bakgrunnen

Firbladet 2013-1

Vårsøte

Her veksler det mellom kalkheller, ekstrem karst og kulturlandskap. Det er kalkstein fra karbon som har gitt grunnlag for karstdannelsen, og det spesielle med karststrukturer er at det er så lite vegetasjon på dem. Førsteinntrykket er av de grå flatene (clints) med noen flyttblokker fra istiden, men i de eroderte sprekkene (grykes) finnes liv: miltbregne, hjortetunge, falkbregne, murburkne, havburkne og en sørlig art som venushår. Botaniseringen kan starte i april, og da må man se etter det blåeste blå – vårsøte Gentiana verna. Reinrose finnes i enorme mengder. Burren har hele 24 av 28 av Irlands orkideer, blant annet gamle kjenninger som vårmarihand og sørlige som kruttbrennerslektningen Neotinea maculata, Ophrys apifera (bee orchid) og Spiranthes spiralis. Om sommeren ser landskapet litt friskere ut med bl. a. knollmjødurt og mye firtann. Beiting, og spesielt vinterbeite, har vært viktig for Burren, og forvaltningen arbeider nå for å snu utviklingen med redusert naturbeite og en villgeitstamme i tilbakegang. Hassel opptrer invaderende pga. mindre beitepress mens en annen busk, buskmure, er mindre problematisk. 21


Fra artsrike områder med mer sammenhengende vegetasjon fikk vi se lappøyentrøst, mer villtimian og en parasitt på timian, timiansnylterot. I våtere partier er svartskjene en vanlig art. Kalksjøene har en rikt utviklet kransalgeflora med Chara- og Nitella-arter. Noen av sjøene er såkalte turloughs, badekarsjøer, hvor proppen plutselig kan bli trukket ut og vannet forsvinne. Der kan man finne fuktenger og sumpvegetasjon. Et typisk eksempel var Carren Turlough, som også representerte en doline, en synkegrop i karstlandskapet. Skog er det lite av i Irland, selv om det finnes hassellunder langs eskere og landet har egne asalarter, som irsk asal. Burren har faktisk litt furuskog. Det heter seg at de irske furuskogene forsvant for ca. 1000 år siden, men innplantet furu er naturalisert gjennom flere hundre år. Det gjøres imidlertid studier som kan tyde på lengre kontinuitet og at det kan ha

Reinrosehei

22

Polystichum setiferum og frodig epifyttflora

eksistert bortgjemte lommer av furu på utilgjengelig steder. Fraværet av furu har ellers ført til at sopp som danner mykhorriza med furu i kalkfuruskoger annetsteds, har valgt reinrose som vertsplante her. Bjørndalen avsluttet sin rundtur i et kjerneområde av Burren nasjonalpark, Slieve Carran, som rommer en hasselskog hvor lukten av ramsløk river i nesa. Her vokser mengder av bregnen Polystichum setiferum, hjortetunge i et skogsmiljø, slik vi er vant til her hjemme, og sanikel. Rester av et kloster fra tidlig kristen tid ligger ved en hellig kilde, i ferd med å bli oppslukt av skogen. Steiner og trær er overgrodd av epifytter som lungenever og kystnever. En frodig avslutning! Foredraget utløste kollektiv reiselyst og en foreløpig tinging av Bjørndalen til en ekskursjon i vesterled sommeren 2014. dh Firbladet 2013-1


Av Anders Often Lørdag 24.08.2012 var Brith og jeg på kunsthåndverkermarked på Kirkeristen midt i Oslo, rett sør for Domkirken (NM 9765,4295; 10 m o.h.). Vi satt og spiste en smårett da jeg med ett oppdaget at det vokste mye rare ugras i to store blomsterpotter (ca 70 l). Dette var den innerste og varmeste kroken av Kirkeristen. Prydplantene i de to bøttene var begge døde – henholdsvis et oliventre og en vinranke. Eksotiske ugras hadde overtatt – og det var litt av hvert (tabell 1). Tabell 1. Ugras i to store blomsterpotter (ca 70 l) på Kirkeristen, Karl Johans gate, Oslo. Registrert 24.08.2012. I nordre potte (med død oliven) Rådhusvillvin (én plante, 4 cm høy) Solsikke (2 planter, 70 og 40 cm) Tunrapp (2 planter) Gjetertaske (én plante) Amarant-art (8 planter, 2-4 cm) Salvia-art (2 planter, ca 3 cm) En annen Salvia-art (én plante, motsatte blad) I søndre potte (med død vinranke) Rosettkarse (8 planter) Tunarve (8 planter) Vassarve (2 planter) Vinterportulakk (4 planter) Amarant-art (8 planter, 2-5 cm) Skjermgaukesyre (én plante) Dvergvortemelk (cf.) (én plante) Hønsehirse (én plante) Busthirse (én plante) Svartsøtvier (én plante) Korgplante (ukjent art) (én plante)

Firbladet 2013-1

En del av artene var så små at de ikke lot seg bestemme til art, kun slekt. Det er tatt belegg. Kanskje de kan bestemmes nærmere senere en gang. Det aller meste av prydplanter for utebruk i Norge importeres i dag fra Danmark/Sverige, Sør- og Øst-Europa. Plantene kommer i ganske store potter. Det er blitt ganske sterke restriksjoner på bruk av sprøytemidler og mer plantemateriale kommer langveis fra, både Italia og Spania. Dette gjelder i særlig grad flerårige, mediterrane arter som kan stå ute i Oslo-trakten om sommeren, men som ikke tåler vinterklima. Dette gjelder for eksempel ulike sitrusarter, oliven og sørlige druesorter. Plantene kjøpes, men kastes for det meste etter første sommer. Hvis man ikke er så heldig å ha vinterhage å overvintre dem i, men det er de færreste forunt. Det store pottevolum med eksotisk jord gjør at det kan være mye sjeldne frøugras å finne i de store blomsterpottene. Så fremt de har fått stå varmt. Og det må de nødvendigvis for at oliven og sitrus skal trives utendørs gjennom en norsk sommer. De to pottene på Kirkeristen var trolig importert til Norge i 2011 og satt ut på sin plass samme år. Prydplantene hadde dødd vinteren 2011-2012, men pottene ble stående utover sommeren 2012 – uvisst av hvilken grunn. De var knapt noen pryd med den døde vinstokk og oliven. Men da kunne jo i alle fall ugraset folde seg ut i fullt flor sommeren 2012. 23

Foto: Brith Omberg

Eksotiske ugras i blomsterpotter


Myrflangre på rehabilitering Av Even Woldstad Hanssen Orkideen myrflangre fantes tidligere på sju steder i Akershus fylke (i Oslo har den aldri blitt registrert). I dag har vi kun to lokaliteter tilbake, nemlig Åbbortjernmyr i Asker og Slåttemyra i Nittedal. På Slåttemyra har orkidéen en fin liten forekomst som skjøttes av Maridalens Venner. Her blir den årlig talt og målt, samtidig som myra slås med ljå. På den andre lokaliteten på Åbbortjernmyr, står det dårlig til. Myra ble grøfta for over 40 år siden og har siden den tid gått mot en sakte død. Finn Wischmann skriver om myra allerede i 1970 (Wischmann 1971): «Syd for Åbbortjern ligger en kalkmyr hvor det bl.a. er funnet Epipactis palustris (antageligvis eneste gjenværende lokalitet i Asker – og snart også Bærum), men brutal grøfting har nu antageligvis utryddet denne og flere av de fineste artene.» Seinere advarte både Asbjørn Moen og Rune Halvorsen om at myra tørka ut og at myrflangrene var i fare. Åbbortjernmyr ble fredet ved Kgl. resolusjon i 1981 som en del av Oppsjømyrene naturreservat. Men ingenting skjedde med grøftene. Klaus Høiland besøkte myra i 1987 og skrev at gjenfylling av grøftene må skje snarest! (Høiland 1988) Intet skjedde. På 2000 tallet har man kunnet følge den lille myrflangre-forekomsten i et sig vest på myra, nærmest i grava. Fra rundt 100 skudd i 1978, var det i 2002 rundt 30. Det siste blomstrende skuddet ble observert i 2006. Etter 2008 har det bare vært observert en fem-seks skudd. 24

I forbindelse med forslaget til en handlingsplan for myrflangre i Norge (Hanssen 2011) ble det beskrevet mulige, drastiske restaureringstiltak for Åbbortjernmyr. Fylkesmannen i Oslo og Akershus tok tak i dette og fikk utarbeidet en skjøtselsplan med henblikk på bevaring av myrflangre. Her beskrives tiltak som grøftelukking, fjerning av skog og annen vegetasjon, og fjerning av toppjordslag i myra for å få tilbake myrplantene. Det ble også foreslått å eventuelt grave opp myrflangre for å sende den til dyrkingsopphold hvis forholdene ble veldig dårlige. I 2011-12 startet restaureringen av Åbbortjernmyr bl.a. med hogst av skogen rundt siget hvor myrflangra vokser. Øystein Røsok hos Fylkesmannen, som har forvalteransvaret, uttrykte sterk bekymring for myrflangrene sommeren 2012. Var de allerede borte? Undertegnede svarte at nå er det på tide å gå til aksjon, grave dem opp og flytte dem på pleiehjemmet. Firbladet 2013-1


Øystein hadde fått avtale med Naturhistorisk Museum som skulle opptre som pleiehjem, og den femte september 2012 skulle det skje. Undertegnede sammen med Røsok, Pål Martin Eid og Kim Abel fra Statens naturoppsyn skulle stå for oppgravinga. I mellomtiden hadde Kim lokalisert to små, sterile overjordsskudd i myrsiget. Med pressen og TV som tilskuere ble de to pasientene forsiktig tatt opp av myra hvor et tett nettverk av grasrøtter (blåtopp, sølvbunke og takrør må vite) truet med å tyne den siste livsgnisten ut av dem. Ingen flere jordstengler ble funnet selv om vi gravde og gransket nøye der det hadde stått flere myrflangrer for noen år siden. De små plantene ble så fraktet inn til Botanisk hage på Naturhistorisk museum på Tøyen, hvor botaniker Kristina Bjureke og gartner Tor S. Mjaaland sto klare til å motta dem. De ble løsnet fra myrjorda og plassert i fuktig kalkgrus som Tor hadde laget i stand. De skal nå rehabiliteres i skyggehuset i hagen, og forhåpentlig vokse seg store og kraftige. Håpet er at vi om noen få år kan føre livskraftige myrflangreplanter tilbake til Åbbortjernmyr. At de skal duve med sine hvite, rødbrune og gule blomster i en nyrestaurert myrkant. Og at de skal være sikret et liv i Asker i lang tid framover. Litteratur Hanssen, E. W. 2011. Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L.) Crantz 2011-2015 i Norge. Norsk Botanisk Forening rapport 2-2011: 1-96 Høiland, K. 1988. Forvaltningsplan for truete plantearter i Oslo og Akershus fylker. Økoforsk 1988, 1-62 Wischmann, F. 1971. 27. september [1970]. Til Vardåsen – Drengsrud i Asker [Ekskursjonsberetning]. Blyttia 29: 41-42

Firbladet 2013-1

Botanisk kunnskap vokser ikke på trær Denne saken handler ikke om gran, men den hører hjemme «inni granskauen». Noen ganger handler plantekunnskap om liv og død, men da tenker man som oftest på forgiftning. Hva som ikke hører hjemme i munnen, er en viktig del av barnelærdommen. Da er det kanskje ikke så nøye å kunne navnet på de vanligste trærne i skogen? Den menige soldaten som lå i stilling og fikk beskjed om at hans skuddsektor var mellom to furuer, skjønte lite. «Hvilke to furuer?» Dette var under opplæring, slik at det ble litt gåing fram og tilbake i terrenget før soldaten nokså forundret spurte: «Du mener ikke bjørk?» Selvsagt var det bjørk, men for noen år siden hadde det kanskje vært furu, basta. Ordre er ordre. Vi kan kanskje fleipe med at norske soldater ikke behøver å kjenne norsk natur, de slåss jo bare i utlandet, men det ville vært blodig urettferdig. Det er jo noen som kan grave fram spiselige røtter og tilberede islandslav i nødsfall. Men hvis det oppsto en tilspisset situasjon med behov for virkelig klare og utvetydige kommandoer, hadde det tatt seg dårlig ut med en variant over Wesensteensketsjen Hos tannlegen (andre stikkord for yngre lesere: Volvo Amazon, youtube). Høringsrapporten i etterkant kunne også blitt sørgelig lesning. dh

25


Douglas – Du Douglas – Du gigant! Douglas – Du langhalsoverlevende urtidstroll! Du skogens mor – Ingen – Ingen når deg til spalteåpningens vinduskarm Jeg mosekrymper meg for dine stridigheter Dine konglesprengende tidløsheter Alt uniker – i din krets Din tårnhøye, himmelslikkende sprutstamme Gjennomløper tidevervene og skyter opp mot solens hjerte Pilspruter skogens lunger – uten å se seg tilbake Løper mot himmelen og til evighetens greiner Alt vi menneskebarn vet om deg – higer og higer Din natur toucher tett på livets krinolinebord Her – Her på Moder Jord er du det ekstraterrestre alibi Som for evigheten viser – Planetens planteunivers I kjærlig favntak gjennom saturnreisen Eonenes fart fra blondegalakse til blondegalakse Med dette enkle mål: Å gjennomskyte din himmelslikkende stammegigant Blåhvalens nymfesang. Hyenenes beinknusekjeft Lekende Med dine evigheter Douglas – Du sitronsommerfugl! Se – Se da maorienes krigskanoer ravet i land på fremmede kyster Hvem fortalte kvinnene dette: At ditt treverk lot berserkene seile på skumtoppene At ditt treverk lot berserkene stikke årebladene dypt i Stillehavets kropp Før de sprang i land. Grafset til seg kiwiens fjærball For se! Hvorom vi menneskefrø – Vi grenkryp som navnsatte deg Etter firehundre millioner år –

26


Vi – Vi gjorde i alle fall dette: Vi hentet frem David Douglas – DD. Den lille knutefaste plantejeger Rastløst jagende langs kontinentenes linjer. Snusende Taskefyllende til siste plantefoster Deg – Deg og ingen andre kunne bære det torden-åk Å skulle avstå navn til det usannsynlige Den over alle frukters himmelslikkende nålegigant – Du sitronsprutende, greinsprutende fugleunivers – Douglas Du! Som rager Som rager slik ingen andre stokkekjemper – kan rage nå – eller kan komme til å rage Og se – Se den Origon-travende øksesvinger Som fant din bror i skogen. Falt av oppnåddkraftens løsrivelse Og strakk sitt målbånd. Langs humpete mosepledd Over kvisthus for kvisthus, på greinreder dekt av lichenenes fingre Og målte – målte og strakk – sitt målbånd Til hundre og førtini, lange stokkekjempemetre Og traff David Douglas – og spesialetterforsker Dale Cooper Og noen andre Som for evigheten – var og er fortapt I dine nålearmer Men skogen –

Den bryr seg ikke Ikke den eneste ene sitronduftende, helstrukket og barnålslank douglasnål Om dette: At Du – douglas-gigant I menneskebarnets kulerammehode Er universets lengste skapning Blant de som rager. Blant klorofyllkjempene Slik din barkstyrke beveger alle mosegrønne usannsynligheter Nå – Og til evig jordtid Anders Often 08.02.2012 Typiske douglaskongler med avrunda kongleskjell og treflika dekkskjell – og lange, linjesmale nåler som også dufter sitron.

Største douglas på UMB.

u

27


Flanerier i Fjellhagen

Shortia-slekta og Asa Gray Gunnar Klevjer

gunnarklevjer(a)gmail.com

Botanisk hage ved Naturhistorisk museum på Tøyen er delt inn i ulike plantegeografiske områder. Øverst i Fjellhagen, etter at du forlater Amerikaplatået, begynner Asiaryggen. Her er asiatene rikelig representert ved ulike rhododendronarter (Rhododendron er fra gresk rhodon (rose) og dendron (tre) og er ei slekt i lyngfamilien). Ved siden av hverandre finner du Rhododendron japonicum og en asalea, Rhododendron schlippenbachii, med naturlig utbredelse i Japan og Korea. Besøker du Fjellhagen høst og vinter, får du anskueliggjort forskjellen på asalea og «ekte» rhododendron. Asaleagruppen er bladfellende, de andre ikke! Det er vanlig å dele de ca. 900 ville artene i slekta inn i småbladete «egentlige» alperoser med skjoldhår (lepidote), storbladete ekte rhododendron uten skjoldhår (elepidote) og bladfellende asalea. Derfra er det en lang vei til å systematisere de over 10 000 sortene og hybridene som er krysset fram. Rhododendronartene lar seg svært lett krysse. Vår norske flora har to rhododendronarter, finnmarkspors Rhododendron tomentosum (en nordøstlig innvandrer som kan ses på myra nede ved dammen i Fjellhagen) og lapprose Rhododendron lapponicum. Begge er vintergrønne og 28

Foto: Steinar Moen, NBFs plantefotoarkiv

Foto: Per E. Aas, Naturhistorisk museum, UiO

hører trolig til de «egentlige» alperosene. Lapprosa må vi til fjells – til Vågå, Lom, Dovre eller nordover fra Rana til Porsanger – for å se. Lapprosa har vist seg å være vanskelig å få til å trives i Fjellhagen. Det blir sannsynligvis for varmt for den, ekte fjellplante som den er. Blant rhododendronartene til venstre rett etter at du starter på Fjellhagen finner du de to asiatene Shortia uniflora og S. soldanelloides – små enblomstrete, bunndekkende planter. Tidligere hovedgartner for Fjellhagen, Lasse Køgel, stopper alltid opp ved Shortia-ene når han har omvisninger under vårblomstringen. Han beskriver dem som yndige, små planter i fjellprydfamilien Diapensiaceae. I vår flora har vi kun ei plante i fjellprydfamilien – fjellpryd Diapensia lapponica, som beskrives som en puteformet dvergbusk, med blanke, stive og vintergrønne blad og radiærsymmetrisk

Fjellpryd Diapensia lapponica

Firbladet 2013-1


Firbladet 2013-1

Foto: William Cullina

©William Cullina

blomst (Lid 2005). Yndige, ja. Det kan understrekes, og jeg kan legge til: Hvis du vil se dem i blomst, så er utstillingsvinduet ganske kort – noen få uker tidlig på våren. De små plantene i Shortia-slekta skjuler også en spesiell og sjelden art, amerikaneren Shortia galacifolia. En av 1800-tallets store botanikere i USA het Asa Gray. Han ble sendt til Europa for blant annet å samle botanisk litteratur for å ta med hjem. Seinere ble han professor i botanikk ved Harvard. Konkrete minner etter ham er Asa Gray House og Asa Gray Award, den høyeste utmerkelsen fra American Society of Plant Taxonomists. I Frankrike kom Gray i 1837 over et «amerikansk herbarium» samlet inn 30 år tidligere av en fransk botaniker, André Micheau, i Grays hjemlige Carolina. I det «amerikanske herbariet» var det et ufullstendig og dårlig belegg av en ikke nærmere navngitt plante i frukt, samlet høyt til fjells. Frukten minnet om vintergrønn Pyrola med en lang, bøyd griffel. Men hva var det? Dette var begynnelsen på jakten på ei ukjent fjellplante. Amerikanere med sans for store ord har omtalt det som jakten på den botaniske gral! Det skulle ta nærmere 40 år før planta ble gjenfunnet. Ikke før i 1877 ble planta funnet i Nord-Carolina av en plantesamler og hans sønn ved bredden av Catawba, nær Marion. Sønnen hadde i oppdrag å finne blomstrende planter der den 60 år gamle faren ikke klarte å bevege seg. Men navnet da, Shortia? En kollega av leterne, prof. Short, oppnådd aldri å se planta før han døde, og Gray med flere hedret sin kollega med slektsnavnet Shortia! Artsepitetet galacifolia betyr bladverk som likner Galax urceolata, ei annen plante i fjellprydfamilien.

Shortia galacifolia

Botanikere bruker begrepet disjunkter, et biogeografisk begrep, om planteslekter eller planter som har en klart oppsplittet geografisk utbredelse, og det må en kunne si om slekta Shortia. En amerikaner og fire asiater i samme slekt! Hvordan kan slikt oppstå? Botanikerne forklarer disjunkt utbredelse med at det kan ha skjedd en langdistansespredning av frø, eller oftere med en oppsplitting av et tidligere sammenhengende utbredelsesområde for arten eller slekta. I vår hjemlige flora har vi et eksempel på en slik oppsplitting av et tidligere sammenhengende utbredelsesområde i reinrosa Dryas octopetala, som nå finnes i de skandinaviske fjellene i nord (den har også forekomster i lavlandet) og i fjellområdene sør i Mellom-Europa, men som mangler i de mellomliggende områdene.

29


Blankvannsbråten – 1.7.2012, 9.34 Hvem greier lese togtabell I hånden enn på nett De små forandringer ... Med liten skrift Som indeksfluelort Til slutt – Helt nederst i tabellens bløte sump Jeg greier det – med hater det Jeg hater at de små, små tegn Skal styre – ta kontroll Bestemme tidens valg Enn reisens avgang – utgang av min port Jeg vil at null-null-trettifire - at det gjelder støtt Er tidens lov At toget alltid kommer seilende – fra sør Til denne tid Til Ås stasjon Og tar meg med At tog det kommer – sluker meg Og drar meg inn i tidens elv Slik vil jeg at mitt selv Skal kobles opp til nett Men se! Jeg greier ikke det Jeg er for sløv Jeg er for døv For Fandens - knøttsmå indekstall De suser, skyter over hodet mitt Det hodets håpløse stakitt Som prøver ramme inn mitt sinn Som prøver styre skullene – Men se – Mitt null-null-trettifire derimot Det er mitt ledemot Som lar seg huske Dag og natt Og hverdag, helg og sommer At fra Ås stasjon På vei mot nord Der sommerlyset bor – De fire små minutter over halv Men se! Hva hjelper så mitt ønske Reisens tidstabell – Når indeksbyråkratene De små – som setter de fiktive grensene

30

En vinte rs av et tu tander rrefera t!

Med sine skitne fluelortanmerkninger Der aller nederst – Under streken Lupesmått for kun å irritere Triumfere Over oss med strikkepinnehjerne Men se – Jeg kjenner mine akk og ve Beregner alltid plenty tid På vei til Blankvannsbråten Klokka ti Jeg rekker det – Selv om de seige fluelortens byråkrater – Slettes ikke spiller med På vei til Blankvannsbråten Søndag første juli tyvetolv Den første juliblomstersprut På vei, på vei – med NSB … og siden Turen – Ja hva med den? Se den ble duftebra og floramett Vi vasset i de sommer’ns blomster Marka pustet Blankvann speilet – seg Og hjem – Da øset regnet ned Men alle gode planter – hva gjorde nå vel det? Vi nådde Frognerseter’n bløt som tordenskurens katter Hodet fullt av Blankvanns blomsterskatter Solblom, haukeskjegg og nattfioler grove Marinøkkel, marihender, brudespore Hjertegresset bugnende – og turt og harerug – Å Gud – de alle blomstergleder! Ja se – de bølgevakre engers sug De myke Blankvannsbråtens sankthansenger Vi fikk velte rundt i – Plukke – trå i Denne duftetunge, blomstersterke julidag i tyvetolv Anders Often

Firbladet 2013-1


Firbladet 2013-1

31


Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese Mangfoldet av framtoninger kan være stort innenfor én enkelt art – til frustrasjon for dem som forsøker å utvide registeret sitt med nye arter, men det skjer ikke sjelden at enkeltplanter også avviker fra denne normale variasjonen. Da kan det være genkartet som er problemet, men andre ganger går det bare ikke etter planen. Denne gangen har vi samlet noe av det rare vi støtte på i fjor: En prestekrage fra Lørenskog som ikke vil være som alle de andre – noen ville kanskje kalt den utspjåka? Det er heller ikke unaturlig at Lørenskog kan by på SIA-mesiske tvillinger, men dobbeltsporet skogfiol må man lengre på landet for å finne, nærmere bestemt til Etnedal i Oppland. Kan det være en tilpasning til stor pollinatortrafikk? dh

Foto: Line Hørlyk

Foto: Per Madsen

Foto: Dag Hovind


Firbladet 2013-1