INNHOLD Firbladet 2018-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen Org.nr. 819 872 392 www.nbf-ostland.no Facebook: Botanisk Forening – Østlandsavd. Redaktør: Dag Hovind I redaksjonsrådet: Line Hørlyk Per Madsen Anders Often Jan Wesenberg Distribusjon: Gunnar Klevjer Korrektur: Tor Kristian Tveter Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet@nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av november 2018. Stoff til det nummeret må være levert innen utgangen av september.
4 16 17 23 24 25 30 34 36 40 43 44
I kalenderen: Sommerens og høstens aktiviteter L. Hørlyk: Noen ord fra lederen Korte notiser om smått og stort siden sist L. Hørlyk: Aktiviteter i kulturlandskapet L. Hørlyk: Blåklokke er årets villblomst J. Wesenberg: Om to hotspots i Nittedal
L. Hørlyk og J. Wesenberg: Morsomme humleblomster G. Klevjer og P. Madsen: Flytegro i Maridalsvannet J. Wesenberg: Om å presse planter G. Klevjer: En liten hyllest til Lids flora Firbladets botaniske nøtt Fotosyntese
Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt. Blåklokke er valgt til årets villblomst (foto: Egil Michaelsen)
Grasrotandelen: Nå kan du støtte ØLA når du tipper hos Norsk Tipping. Bruk org.nr. 819 872 392 eller Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen.
Redaksjonelt
hjørne Vi kunne le av stakkaren i pensumdiktet Apparition on the Lake på videregående. Han som rodde ut på en innsjø under en ås, men som ble så overveldet av det uhyre fjellet som kom til syne over åsen da han kom lengre utpå innsjøen. Han rodde vettskremt i land igjen. Diktanalysen den gang gikk ikke dypere enn det. Dikteren William Wordsworth (1770–1850) var en representant for de engelske romantikerne og hadde kanskje ikke større baktanker heller? Han kan ha hatt mer enn nok med å skildre det ville i Lake District, men diktere har det med å bruke metaforer, mer eller mindre klare bilder på mer diffuse tanker. Det mørke fjellet kunne representert en dypere innsikt, som at større kunnskap om et emne kan lede til større respekt og større forsiktighet – og tilsvarende mindre skråsikkerhet. Det er gode egenskaper uansett fagområde, og som mange sikkert har erfart, også når det gjelder artsbestemmelse. Nybegynneren kan komme et stykke på vei med nyvunnet kunnskap, men ikke sjelden fins det kompliserende faktorer, uoversiktlige områder og fallgruver som man først blir kjent med senere – berg som kan virke uoverstigelige ved det første møtet, men som man kan komme over hvis man angriper det på rett måte. Diktet til Wordsworth kunne gjerne forblitt i glemmeboka, men av en eller annen merkelig grunn dukket det opp i forbindelse med egne erfaringer med mosenøkler som gikk i vranglås. Det var erfaringer som gjorde det klart at det er best å ta seg inn på trygg grunn først som sist, mye bedre enn å måtte ro i ettertid. Red.
1
3
4
I kalenderen 16
17
19
Aktivitetsgruppa CampanØLA med primus motor Geir Arne Evje overgår seg selv og fjorårets program med god margin. Her er mye for mange. I dette nummeret presenteres programmet for resten av året i litt fortettet form. På ØLAs nettsider eller Facebook-side finner du mer utfyllende informasjon, blant annet veibeskrivelser og informasjon om offentlig transport. Det sendes også ut påminnelser per e-post. Det kan uansett være lurt å dobbeltsjekke detaljene, i tilfelle det skulle ha sneket seg inn feil under den redaksjonelle behandlingen i Firbladet. Endringer kan også forekomme av forskjellige årsaker. Velkommen på møter, kurs og turer!
April Tirsdag 17.4, kl. 17.05–19.00: Blåveis og tysbast i Ski Blåveis og tysbast er sjeldne planter i Ski. På Langhus i Ski finnes en god bestand av disse to. Kanskje finner vi andre interessante planter også? Turen kan bli utsatt en uke hvis våren er sen. Følg med på ØLAs Facebook-side og e-post fra ØLA i tilfelle endring av dato på kort varsel, eller kontakt turleder hvis du er i tvil. Oppmøte: Langhus stasjon Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909) Onsdag 18.4, kl. 18.00–21.00: Floravokterkveld Adopter en blomst? Det blir servert enkel mat på møtet. Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen, Oslo Møteledere: Honorata Gajda (976 39 783, honorata@botaniskforening.no) og Bjørn Håkon Smevold (951 94 245) Fredag 20.4 til søndag 22.4: Hagemessen NBF-ØLA har egen stand i Kunnskapsgata på årets hagemesse i Lillestrøm. Kom og besøk oss på stand nr C 02-07. Honorata Gajda holder foredrag for Norsk Botanisk 4
Firbladet 2018-1
April – mai Forening på fredag, lørdag og søndag kl. 12.30 og 16.30 om temaene «Ville alternativ til svartelistede arter» og «Lag din egen blomstereng». Marte Olsen har skrevet en artikkel til Messemagasinet om «Ville alternativ til svartelistearter». Messemagasinet deles ut gratis til alle besøkende på Hagemessen og hos noen byggevarekjeder. Onsdag 25.4, kl. 16.00: Bli kjent med villblomster på Ås Målgruppe: Studenter, men åpent for alle Oppmøte: NMBU, Vitenparken Kafé ved Andedammen, Fredrik A. Dahls vei 8 Turledere: Vilde Mürer og Ragnar Joakim Nese Søndag 29.4, kl. 10.00–17.00: Vårblomstring på Asmaløy, Hvaler Lett og tørt terreng, men sko med god gripeevne er viktig. Ta med mat og drikke for en hel dag. Oppmøte: Circle K, Mosseporten kl. 10.00. Transport: Vi samordner kjøring med bil. Obligatorisk påmelding til Geir Arne Evje (976 82 909, garev@online.no), senest 25. april. Turleder: Bård Haugsrud (928 92 846) Torsdag 3.5, kl. 17.00–20.00: Kryptogamkveld – kjuketur Har du lyst til å lære mer om kjuker? Velkommen til kjukekveld med pizza og nøkling. Sted: Sørhellinga, NMBU, Ås Kontaktperson: Rebekka Ween (rebekka@botaniskforening.no) Søndag 6.5, kl. 11.00: Kartleggingskurs på Hovedøya Vil du lære om hvordan man kartlegger naturen? Det blir minikurs i overvåking av rødlistede arter og biodiversitet på Hovedøya, og kartlegging i felt med GPS. Oppmøte på Rådhuskaia (Rådhuset) kl. 10.45. Båten går kl. 11.00. Turleder: Honorata Gajda (976 39 783, honorata@botaniskforening.no) Tirsdag 8.5, kl. 17.00: Tirsdagstur Hver første tirsdag i månedene april, mai, juni, august, september og oktober er det ettermiddagstur. Dette er lette turer i enkelt terreng. Hvis du har mulighet til å komme til Baker Hansen fra kl. 15.45, så spiser vi litt og prater om hvor dagens tur skal gå. Vi tar tog eller T-bane til en eller annen stasjon, og ser hva vi kan finne i gangavstand fra denne. Oppmøte: Baker Hansen, Ruseløkkveien 3 i Vika (like ved Nationaltheatret togstasjon) med avmarsj kl. 17.00. Turleder: Anders Often (454 20 213)
Firbladet 2018-1
5
Mai Torsdag 10.5 til søndag 13.5: Vårblomstring på Sørlandet Mulighet for å se den sjeldne orkideen narrmarihånd, men også kusymre, perleforglemmegei, vårvikke og mange andre vårplanter. Transport: Felles transport med privatbiler fra Oslo torsdag kl. 11.00. Kontakt turleder for påmelding, innkvartering og annen turinformasjon. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909, garev@online.no) Torsdag 10.5, kl. 17.00–20.00: Kryptogamkveld – skogtur Har du lyst til å lære mer om moser og lav? Velkommen til mose- og lavkveld med pizza og nøkling. Sted: Utenfor Sørhellinga, NMBU, Ås Kontaktperson: Rebekka Ween (rebekka@botaniskforening.no) Tirsdag 15.5, kl. 17.00: Tur til Kjaglidalen/Isidalen i Bærum Kjaglidalen har en spesielt rik flora. Mye av turen går på skogsbilvei og gode turstier, men det blir avstikkere inn i friskfuktig skogsmark. Derfor anbefales fjellstøvler eller liknende. Oppmøte midt på brua der Isiveien krysser elva. Turleder: Svein Olav Drangeid (918 09 264) Søndag 20.5, kl. 11.45–15.00: Moskusurt og vårerteknapp i Ski Nedre del av Sagstubekken i Ski har en rik flora. På tilsvarende tur i fjor ble det oppdaget moskusurt – en svært uvanlig art i Ski. Ta med mat og drikke for pause. Bratt og ulendt terreng, så godt fottøy er viktig. Oppmøte: Gjedsjø skole kl. 11.45. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909) Torsdag 24.5, kl. 17.00–20.00: Kryptogamkveld – bregnetur Har du lyst til å lære mer om bregner? Velkommen til bregnekveld med pizza og nøkling. Sted: Utenfor Sørhellinga, NMBU, Ås Kontaktperson: Rebekka Ween (rebekka@botaniskforening.no) Tirsdag 29.5, kl. 18.00–20.00: Redningsaksjon for hvitmure på Tåsen Vi inviterer til rødlistedugnad for den svært sjeldne hvitmuren på Tåsen. Ta med deg venner og bli med på en hyggelig kveld. Oppmøte: Bussholdeplass Tåsen allé (buss 34 Tåsen) Dugnadsleder: Bjørn Smevold (951 94 245, bhsmevold@yahoo.co.uk)
6
Firbladet 2018-1
Mai – juni Torsdag 31.5, kl. 17.00: Ekskursjon til Spireodden i Asker Spireodden har en rik flora med Norges flotteste forekomst av hvitmure. Ta med mat og drikke for en spisepause på odden. Det er litt bratt og ulendt noen steder, så bruk gode tursko. Oppmøte: Kiwi Vettre kl. 16.50. Varighet ca 2 timer. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909) Merk: Vi går i et naturreservat med absolutt plukkeforbud. Det er også et sårbart område, så alle må opptre forsiktig og tråkke varsomt. Lørdag 2.6: Biomangfolddagen og den store artsjakten Her stiller ØLA på stand sammen med flere andre naturforeninger. Arrangementet er åpent for alle, men er spesielt rettet mot barn. ØLA arrangerer en blomstervandring for barn. Sted: Oksenøyveien 100, 1366 Lysaker. Foran det røde huset på Lilløyplassen vil det være stands og aktiviteter mellom kl. 11.00 og 15.00. Transport/parkering/annet: Se www.vatmarkoslo.no/avdeling-lilloyplassen Turledere: Honorata Gajda, Line Hørlyk m.fl. Lørdag 2.6 til søndag 3.6: Turlederkurs for unge botanikere Lyst til å bli turleder, men tror du ikke kan nok? Nå har du sjansen! Vi inviterer alle studentmedlemmer i ØLA til turlederkurs på Ås denne helgen. Kurset har fokus på presentasjonsteknikk og artskunnskap. Alle turledere får gratis flora, botanisk kompendium og blir sertifiserte Ung botaniker-turledere i NBF. Påmelding innen søndag 20. mai til Rebekka Ween (rebekka@botaniskforening.no). Søndag 3.6, kl. 11.00: På jakt etter bleikfiol Tur til Nordre Øyeren naturreservat. Det er våtmark i området, selv om bleikfiolen vokser ganske tørt. Ta med mat og drikke til pause. Oppmøte: Lillestrøm stasjon kl. 11.10 (tog fra Oslo S kl. 10.41, 10.44 eller 10.54) Turleder: Klaus Høiland (926 56 366) Tirsdag 5.6, kl. 17.00: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 8. mai for nærmere beskrivelse. Torsdag 7.6 til søndag 10.6: Vårblomstring i Jotunheimen Se vårblomstringen i Lom og Vågå! Vi kan regne med å finne blomstrende lapprose, mogop, rødsildre, rypebær og mange andre av fjellets vårblomster. Turen er et samarbeid mellom Østlandsavdelingen og Innlandet Botaniske Forening. Felles transport med privatbiler fra Oslo torsdag kl. 16.00, med mulighet for påstigning underveis. Kontakt turleder Geir Arne Evje for påmelding, innkvartering og annen turinformasjon. Firbladet 2018-1
7
Juni Turledere: Geir Arne Evje (976 82 909, garev@online.no) og Anders Breili (905 07 185) Tirsdag 12.6, kl. 18.00–20.00: Redningsaksjon for dragehode Vi inviterer til dugnad for å hjelpe dragehodebestanden på lokaliteten ved Godalsparken. Ta med deg venner og bli med på en hyggelig kveld. Vi avslutter dagen med grilling ute og satser på sommervær. Oppmøte: Bussholdeplass Tåsen allé (buss 34 Tåsen) Dugnadsleder: Bjørn Smevold (951 94 245, bhsmevold@yahoo.co.uk) Torsdag 14.6, kl. 17.00: Kirkerudhøydene ved Slemmestad Her er det kalktørrenger med rik flora. Kanskje vi finner flueblom? Oppmøte: Slemmestad, ved hurtigbåtkaia. Parkering: Det er godt med gratis P-plasser utenfor den nedlagte sementfabrikken. Derfra er det 3–400 meter å gå til hurtigbåtkaia. Turleder: Svein Olav Drangeid Lørdag 16.6, kl. 13.00–15.00: Korallrot på Langhus i Ski Korallrot er en merkelig, uanselig orkidé som kan finnes ved myrkanter og i sumpskog. Denne turen kan bli flyttet til en tidligere eller senere dato, avhengig
Villblomstenes dag arrangeres 17. juni I år er det 17. gang Villblomstenes dag arrangeres i Norge. På denne dagen er det blomsterturer i hele Norden. Faglærte botanikere og kunnskapsrike amatører stiller som turledere for gratis blomstervandringer i nærmiljøet. Her lærer man om plantene som vokser der man bor. Noen turledere snakker også om hva som er svartelistearter og hvordan de sprer seg og fortrenger stedegen natur. Se www.villblomstenesdag.no om det går turer i ditt distrikt. Der legges det fortløpende ut informasjon etter hvert som turer meldes inn. Vi trenger flere turledere. I ØLA håper vi å få til en tur i hver av de 22 Akershus-kommunene og flere i Oslo. Da trenger vi din hjelp. Kunne du tenke deg å være turleder for en egen blomstertur? Nye og tidligere turledere kan melde seg på ved å fylle ut påmeldingsskjemaet på www.villblomstenesdag.no, eller ta kontakt med May Berthelsen (916 12 965, may.berthelsen@gmail.com) for å få mer informasjon. Du vil få tilsendt informasjon og materiell til turen i posten. 8
Firbladet 2018-1
Juni – juli av forsommeren. Følg med på ØLAs Facebook-side og e-post fra ØLA i tilfelle endring på kort varsel, eller kontakt turleder hvis du er i tvil. Oppmøte/parkering: P-plass Bøleråsen ved enden av Blåbærveien. Offentlig transport: Tog til Ski eller Vevelstad stasjon, derfra buss 510 fra Ski stasjon kl. 12.25, fra Vevelstad stasjon kl. 12.38, ankomst Bøleråsen kl. 12.49. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909) Søndag 17.6, kl. 12.45: Villblomstenes dag i Ski Villblomstvandring fra Gjedsjø skole til Slora ved Langen. Tilbake til Gjedsjø skole går turen over naturreservatet Kollåsen. Oppmøte ved Gjedsjø skole. Turleder: Geir Arne Evje (976 82 909) Onsdag 20.6, kl. 17.00: Eplerosetur på Bragernesåsen, Drammen Tørt terreng med stier og veier, men litt bratt oppstigning. Oppmøte ved Bragernes kirke (de som kommer med tog, må gå over bybrua). Turleder: Tore Berg (975 03 649) Lørdag 23.6 og søndag 24.6: Kartlegging i Aurskog Vi blåser liv igjen i lokalfloraprosjektet for Oslo og Akershus med kartleggingstur til Floen og Buskollen i Aurskog. Vi har valgt ut den eneste 5x5 km-ruta som i sin helhet ligger innenfor Akershus og som har null karplanteregistreringer på Artskart. Den inneholder bl.a. størsteparten av sjøen Floen og toppen av Busåsen (381 m o.h.). Alt vi finner av arter i denne ruta er nyfunn! Ta med det du har av egnet feltutstyr: feltlupe, gps, notisblokk, plastposer til innsamling, osv. Lørdag kl. 09.30: Oppmøte på Mikkelrud. Gjennomgang av metodikken for florakartlegging, deretter kartlegging. Søndag kl. 09.30: Oppmøte på sted som avtales på lørdag. Obligatorisk påmelding til Jan Wesenberg seinest lørdag 16. juni. Turledere: Jan Wesenberg (908 88 683) og Odd Stabbetorp Søndag 1.7, kl. 11.00: Blomster og kultur i Nordmarka Vi inviterer til en unik slåttemarksopplevelse, der du kan bli med og oppleve slåttemarkene i Nordmarka i full blomstring. Det blir heldagstur der vi besøker slåttemarkene på Slakteren, Blankvannsbråten, Svartorseter og Finnerud. Det blir botanikk, og grunneierne forteller om kulturhistorien rundt sine respektive plasser. Oppmøte ved Slakteren. Turleder: Kristina Bjureke (952 00 804, kristina.bjureke@nhm.uio.no)
Firbladet 2018-1
9
Juli – august Fredag 6.7 og lørdag 7.7: Nybegynnerkurs i gress Nybegynnerkurs med mulighet til å bli kjent med gressartene. Teoridelen holdes fredag kveld. Lørdag drar vi på tur i Ås-området. Ta med lupe! Spisepause lørdag, så ta med niste og sitteunderlag. NB! Påmelding innen 20. juni til Camilla Lindberg (948 99 125, camlin@nmbu.no). Kursleder: Camilla Lorange Lindberg Medvirkende: Anders Often Oppmøte fredag: Universitetet i Ås (NMBU), Sørhellinga, kl. 18.00 Oppmøte lørdag: Samme sted kl. 11.00 Tirsdag 7.8, kl. 17.00: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 8. mai for nærmere beskrivelse. Fredag 10.8 til søndag 12.8: Slåttekurs i Nordmarka Vi inviterer til slåttekurs på Svartorsetra i Nordmarka denne helgen. Kurset inkluderer mat og overnatting på Studenterhytta. Påmelding innen 1. juli til Susanne Lemmingson (472 32 242, susanne.lemmingson@gmail.com). Nærmere detaljer om transport og program kommer på nettsidene. Mandag 13.8: Slåttedag på Ola Narr Velkommen til slåttedugnad på engene på Ola Narr på Tøyen. Vi har med ljåer til alle, men om du har egen ljå, så ta den gjerne med. Kurset er gratis og åpent for alle. Du kan komme når som helst i løpet av dagen mellom klokka 12 og 20. Kontaktperson: Honorata Gajda (976 39 783, honorata@botaniskforening.no) Tirsdag 14.8, kl. 17.00–20.00: Slåttekveld i Botanisk hage Denne kvelden blir det både botanikk og instruksjon i ljåslått på den lille slåttemarka i Botanisk hage på Tøyen, Oslo. Oppmøte foran Lids hus. Kursleder: Kristina Bjureke (952 00 804, kristina.bjureke@nhm.uio.no) Torsdag 16.8, kl. 18.00–20.00: Kjempesoleietur ved Langvannet Langvannet i Lørenskog har Norges største lokalitet av den rødlistede kjempesoleia. Oppmøte ved P-plassen ved badeplassen Langgrunna langs Marcus Thranes vei (10 minutters gange fra Lørenskog stasjon). Terreng: Gruset gangvei, skråning og sivsone ned til vannkanten. Turledere: Line Hørlyk (480 34 902) og Per Madsen Fredag 17.8 og lørdag 18.8: Nybegynnerkurs i bregner Vil du lære mer om bregner og bli kjent med de vanligste artene? Det blir teorikurs fredag kveld og ekskursjon til Østensjøvannet lørdag. Ta med lupe, mat og 10
Firbladet 2018-1
August drikke til turen lørdag. NB! Vått terreng, ta med støvler. Påmelding innen 15. juli til Siri Lie Olsen (458 54 973, siri.l.olsen@gmail.com). Oppmøte fredag: Nøyaktig tid og sted foreløpig uavklart. Oppmøte lørdag: Ved brua i sørenden av Østensjøvannet kl 11.00 (mulighet for parkering på P-plassen på Bøler-sida eller buss til Abildsø) Kursleder: Jan Wesenberg Søndag 19.8, kl. 11.00: Slåttedugnad på Mikkelrud i Aurskog Mikkelrud er en unik, blomsterrik slåttemark. Lær deg å slå på en av fylkets flotteste slåttemarker. Oppmøte direkte på Mikkelrud, eller hvis du trenger skyss eller har ledig plass i bil: Møt opp på P-plassen mellom Munchmuseet og Botanisk hage kl. 10. Alle må sende beskjed til kristina.bjureke@nhm.uio.no om de vil med, med tanke på samkjøring. Dugnadsleder: Kristina Bjureke (952 00 804) Søndag 19.8, kl. 12.00: Isdammer på Nesodden Vi ser på planter i og ved isdammer på Nesoddlandet. Ta med mat og drikke. Oppmøte ved Grendeborgen holdeplass rett sør for der Tjernsbråtaveien møter Sproveien. (Offentlig transport: Nesoddbåten til Nesoddtangen, videre med buss 575 kl. 11.28 til Grendeborgen holdeplass 11.48.) Turleder: Anders Often (454 20 313) Onsdag 22.8, kl. 18.00–20.00: Flytegrotur til Breisjøen i Lillomarka Den sjeldne planten flytegro finnes i noen få innsjøer i Lillomarka. Det blir også botanisering til og fra Breisjøen. Terrenget er vått, slik at høye gummistøvler er praktisk. Det beste er vadere. Oppmøte/parkering: Ved bommen på P-plassen til Lilloseter Offentlig transport: T-banelinje 5 til Ammerud, derfra buss 62 til Alundamveien (5 til 10 minutters gange fra oppmøtestedet) Turleder: Gunnar Klevjer (917 69 307) Lørdag 25.8, kl. 11.00: Vann- og sumpplanter i Nordre Øyeren Terreng: Sump- og våtmark der høye gummistøvler er nødvendig. Oppmøte: Nøyaktig sted bestemmes senere, da vi er avhengig av vær- og vannstandsforhold (følg med på e-post fra ØLA, ØLAs nettsider eller ØLAs Facebook-side når ekskursjonsdagen nærmer seg). Ta med mat og drikke, turen beregnes å ta noen timer. Turleder: Birna Rørslett (906 00 390)
Firbladet 2018-1
11
August – september Søndag 26.8, kl. 12.00–15.00: Svartelistedugnad på Lilløyplassen Bli med på å redde blomsterengene på Lilløyplassen. Ta buss til stoppestedet Fornebu Vest. Dit går blant annet Fornebu-linjene 31 og 28. Det er ca 1,7 km å gå fra bussholdeplassen til naturhuset. Det blir servering av vafler, saft, te og kaffe. Sted: Lilløyplassen naturhus, Oksenøyveien 100, Bærum Dugnadsleder: May Berthelsen (916 12 965, may.berthelsen@gmail.com) Lørdag 1.9, kl. 11.00: Svartelistedugnad Luking av kanadagullris i og ved naturreservatet Bjerkås i Asker. Detaljer om oppmøtested, varighet, dugnadsansvarlig og øvrig opplegg blir publisert senere på ØLAs nettsider, Facebook-side og per e-post til medlemmene. Søndag 2.9, kl. 11.00: Soppens dag Høst er sopptid! Felles tur med Follo sopp- og nyttevekstforening. Follosopp har turleder som holder soppkontroll. Ta med soppkurv, kniv, bokser eller poser til ukjent sopp, og mat og drikke. Tørt og lettgått terreng. Oppmøte ved Vestråt i Ski kl. 10.00 (gangavstand fra tog- og busstasjon). Felles kjøring til Nebba brygge i Ås (NB! begrensede parkeringsmuligheter) og avmarsj derfra rundt kl. 11.00. Soppkontroll på Breivoll i Ås i etterkant av turen. Tirsdag 4.9, kl. 17.00: Tirsdagstur Se tirsdagsturen 8. mai for nærmere beskrivelse. Lørdag 8.9, kl. 10.00: Svartelistedugnad på Hovedøya Arbeidet går ut på å luke opp så mye gravbergknapp som mulig. Norsk Botanisk Forening byr på lunsj til alle som deltar. Ta med noe å sitte på under lukingen. Oppmøte kl. 09.55 på Rådhusbrygga, utstikker Hovedøya. Båten går kl. 10.00. Påmelding til Gunnar Klevjer (917 69 307, gunnarklevjer@gmail.com), så vi vet hvor mye mat som skal kjøpes inn. Dugnadsleder: Gunnar Klevjer (917 69 307) Søndag 9.9, kl. 10.00: Svartelistedugnad på Nakholmen Det er særlig sibirbergknapp vi skal luke for å redde dragehodene på Nakholmen. Ta med noe å sitte på under lukingen. Etter dugnaden blir det en liten ekskursjon på øya, og det blir piknik for de frammøtte. Påmelding til Gunnar Klevjer (917 69 307, gunnarklevjer@gmail.com), så vi vet hvor mye mat som skal kjøpes inn. Oppmøte/transport: Båtrute B1 går fra Rådhusbrygga kl. 10.00 med ankomst Nakholmen kl. 10.38. Retur fra Nakholmen hver time. Dugnadsleder: Gunnar Klevjer (917 69 307)
12
Firbladet 2018-1
September Lørdag 15.9, kl. 11.00: Tur til Langøyene Langøyene i Oslofjorden har en rik flora. Terrenget er enkelt og tørt. Ta med mat og drikke. Oppmøte på Rådhusbrygga/Aker Brygge. Båtrutene for september er ikke klare ennå. Vi tar båtruten som er nærmest kl. 11.30. Sjekk ruter.no for endelige ruter. Nøyaktige ruter vil også bli publisert på ØLAs ulike nettsider når den tid kommer. Turleder: Tore Berg (975 03 649) Søndag 16.9, kl. 10.00–18.00: Mosetur i Østmarka Vi drar inn til et område ved Skålsjøen i Østmarka med mulighet for interessante moser. Det blir kupert og noe uryddig skogsterreng og stedvis sumpskog der vanntette turstøvler eller gummistøvler er nødvendig. Ta med mat og drikke til en lang tur. Ta også med lupe og gjerne GPS og registreringsskjema med tanke på kartlegging. Oppmøte/parkering: Bysetermåsan (avkjøring fra fylkesvei 155 ved Fjell) Offentlig transport: Buss 550 fra Oslo Bussterminal kl. 9.15 til Nordliveien holdeplass kl. 9.47. Dobbeltsjekk rutene på www.ruter.no nærmere ekskursjonsdatoen. Avtal med turleder for videre skyss fra Nordliveien holdeplass. Turledere: Marte Olsen (900 87 791) og Dag Hovind (450 39 237) Fredag 21.9 til søndag 23.9: Lavekskursjon til Gudbrandsdalen Einar Timdal tar oss med på tur til Nord-Gudbrandsdalen. Vi vil se lav knyttet til fjell, skog, bekkekløfter og det unike steppeelementet, med både sjeldne og vanlige arter. For litt viderekomne. Terrenget vil være variert og tidvis utfordrende. Påmelding innen 1. juli til Siri Lie Olsen (458 54 973, siri.l.olsen@gmail.com). Overnatting og transport organiseres når vi ser hvor mange som ønsker å være med, men vi satser på felles kjøring med privatbiler og relativt rimelig overnatting på campingplass. Søndag 23.9, kl. 11.00: Pøbelgrandugnad på Løkeneshalvøya Ta med venner og familie og bli med på dugnad for å redde den naturlige floraen på Løkenes i Asker. Vi stiller med arbeidsutstyr og det blir servering av mat til de frammøtte. Påmelding til Honorata Gajda (976 39 783, honorata@botaniskforening.no), så vi vet hvor mye mat som skal kjøpes inn. Oppmøte på P-plassen ved Spiradammen Offentlig transport: Buss 250 (mot Slemmestad) fra Oslo Bussterminal kl. 10.00, Vika Atrium kl. 10.11 eller Lysaker kl. 10.18 til Vettre kl. 10.42. Derfra er det ca 15 minutter å gå til oppmøtestedet. Dugnadsledere (fra ØLA): Geir Arne Evje (976 82 909) og Honorata Gajda (976 39 783) Firbladet 2018-1
13
September – oktober Torsdag 27.9, kl. 18.00: «Liljefamilien» før og nå Hva skjedde med den gamle liljefamilien, og hvor ble det av slektene og gruppene den inneholdt? Foredrag ved Brita Stedje. Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 300 meter å gå. Vil du møtes på forhånd for sosialt samvær og litt å spise? Møt opp kl. 17.00 på Humanistskolen, så ordner vi felles bespisning som vi spleiser på. Søndag 30.9, kl. 11.00–14.00: Svartelistedugnad Svartelistede mispelarter i Ekebergskråningen truer den naturlige floraen i naturreservatet. Ta med hagesaks og arbeidshansker, hvis du har. Etter dugnaden inviteres deltakerne på pizza i Oslo sentrum. Oppmøte ved Sjømannsskolen. Offentlig transport: Trikk 18 eller 19 (retning Ljabru) fra Jernbanetorget til Ekebergparken. Dugnadsleder: Anders Often (454 20 213) Tirsdag 2.10, kl. 16.00: Årets siste tirsdagstur Se tirsdagsturen 8. mai for nærmere beskrivelse, men merk klokkeslettet. Søndag 7.10, kl. 11.00: Ruderattur i Oslo Vi starter på Storo og svinser rundt i byen, antagelig i retning Majorstuen. Oppmøte ved Storo T-banestasjon. Turleder: Tore Berg (975 03 649) Søndag 14.10, kl. 12.00: Mosenes dag Vi feirer Mosenes dag med tur til Mærradalen i Oslo, en svært artsrik moselokalitet med mange rødlistearter, men vi finner selvsagt også de vanlige artene. Oppmøte ved turstiens begynnelse nær Radiumhospitalet (bussrute 23 stopper ved Radiumhospitalet). Turleder: Svein Olav Drangeid Onsdag 17.10, kl. 18.00: Fiolfamilien og nærstående familier Hva kjennetegner fiolfamilien Violaceae, og hvilke familier er dens nærmeste slektninger? Foredrag ved Thomas Marcussen. Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 300 meter å gå. Onsdag 31.10, kl. 18.00: Kurs i systematisk botanikk Om erteblomstfamilien, verdens nest viktigste plantefamilie. Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) 14
Firbladet 2018-1
November – desember Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 300 meter å gå. Kursleder: Anders Often Tirsdag 6.11, kl. 18.00: Herbarietirsdag Vi viderefører tirsdagsturens avlegger. Hver første tirsdag i månedene november, desember, januar, februar og mars er det herbarietirsdag. Dette blir en mulighet til å bearbeide resultatene av feltsesongen: pressede planter, artslister og kart, fotografier og artsobservasjoner, eventuelt prate, diskutere og ha det hyggelig. Sted: Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen Møteansvarlig: Jan Wesenberg Onsdag 14.11, kl. 18.00: Sommerens blomsterbilder Vi inviterer ØLAs medlemmer til å ta med seg årets blomsterbilder, og fortelle om blomsteropplevelser i året som har gått. Vi setter en begrensning på 20 bilder per deltaker. Alle som vil vise bilder, bes melde fra til May Berthelsen (916 12 965, may.berthelsen@gmail.com). Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 300 meter å gå. Onsdag 21.11, kl. 18.00: Skogøkologi, CO2 og mykhorrhiza Hvordan henger dette sammen i en grønn økonomi, sammen med moderne skogsdrift, hogstmetoder, gjødsling av skogen og påvirkning fra andre organismer? Foredrag ved Mikael Ohlson. Dato og klokkeslett er foreløpig og kan bli endret. Sted bestemmes senere. Følg med på ØLAs nettsider, Facebook-side og e-post. Tirsdag 4.12, kl. 18.00: Herbarietirsdag Se 6. november for en nærmere beskrivelse. Onsdag 12.12, kl. 18.00–22.00: ØLAs tradisjonsrike julemøte Foredrag ved Siri Lie Olsen om planter og klimaendringer: Hva skjer med vegetasjonen når klimaet blir varmere? Etter foredraget har vi julebord i Humanistskolens lokaler. Påmelding senest søndag 9. desember til May Berthelsen (916 12 965, may.berthelsen@gmail.com). Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 300 meter å gå.
Firbladet 2018-1
15
Alltid beredt! Det høres kanskje litt speideraktig ut, men jeg får ofte høre hjemme: «Må det se ut som om du skal på en botanisk ekspedisjon til enhver tid – vi skal bare i butikken?» Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det, men ja, man vet aldri når en plutselig må hoppe ut for å sjekke noe borti en skråning. Vokser det sånne her? Det var interessant. Nytter ikke med høye hæler på skoa da, vet du. Man vet sjelden hva man plutselig kan finne av planter selv på en kort tur. I ØLA er vi nokså likesinnede, vi er alltid beredt for nye, grønne oppdagelser. ØLA vokser seg litt større år for år, og det er gledelig at så mange vil være med å bli kjent med og ta vare på de ville plantene rundt oss. Tur- og møtegruppa vår, CampanØLA (avledet av Campanula, slektsnavnet til blåklokke), har også i år satt sammen en rikholdig turliste med masse spennende å være med på. Her er det bare å krysse av i kalenderen. Og det er ekstra hyggelig når nye medlemmer blir med på turene. Vi håper mange støtter opp om Villblomstenes dag som er søndag 17. juni, enten som deltakere eller tur-ledere. Det er vårt viktigste arrangement i Norsk Botanisk Forening. Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad 2019, og vi skal promotere Villblomstenes dag som en del av det offisielle programmet. Hvis du ikke allerede har lagt merke til det, så har NHM UiO og Bymiljøetaten anlagt flere blomsterenger rundt om i hovedstaden, dyrket opp fra frø samlet fra nærliggende kulturlandskap og som skjøttes på gamlemåten. Så nå er det mulig å bli med på slått uten å reise så langt også. I ØLA jobber vi ellers blant annet med å dra i gang lokalfloraprosjektet igjen og kartlegge områder i vårt distrikt som vi har lite informasjon fra. Dessuten har vi hatt og skal ha flere kurs for begynnere innen botanikken, og ta for oss kjennetegn ved enkelte plantefamilier. Ta også en titt på vår fine Facebook-side og hjemmesiden. Men aller mest skal vi glede oss over det som vokser og gror, og over blomster i alle farger som titter frem igjen etter en lang og snørik vinter. God sommer ønskes dere av alle oss i ØLA-styret! Line Hørlyk 16
Firbladet 2018-1
På kryss og tvers ...
s i s t
Fortsatt kan vi bringe noe her som ikke har blitt publisert for lenge siden i andre, langt kjappere medier, men det er klart at med to utgivelser i året blir Firbladet lett hengende etter. Det er likevel noe eget med et blad; det er noe det kan knyttes botaniske assosiasjoner til også. Så lenge bidragene strømmer inn til redaksjonen, er planen å følge sesongene videre – med bladsprett omtrent samtidig med det naturlige forbildet vårt på våren, og løvfall et stykke utpå høsten. Red. Fjorårets julemøte i ØLA fant sted selv om det ble hotell for stamkafé etter at sistnevnte plutselig måtte stenge. Som vanlig var det tenkt på både kropp og sinn, og det startet med «food for thought». Kveldens foredrag ved Camilla Lorange Lindberg handlet om grasfamiliens slektshistorie, fylogenien som det heter. Grasfamilien er stor, faktisk den femte største plantefamilien med rundt 12 000 arter fordelt på ni underfamilier. Grasets historie strekker seg også langt tilbake i tiden – ca 100 millioner år, til kritt. Etterlatenskaper etter dinosaurene viser at noen av dem var grasetere. Dette lange tidsspennet har gjort det mulig for gras å innta alle kontinenter Firbladet 2018-1
Foto: Per Madsen
S DEN og biomer (hovedøkosystemer). Underveis har det skjedd mange tilpasninger, og det var noe av dette Camilla ville gi oss et innblikk i. Grasene har en tropisk opprinnelse, og noe må ha skjedd for at de skulle kunne klare seg i det nordiske klimaet. Verdens gras deles i to hovedgrupper (klader), tropiske og tempererte, som skilte lag tidlig i utviklingen. Nå handlet det om den tempererte familien Pooideae, «våre» gras. Blant de viltvoksende grasene som har funnet veien til oss, er det bare noen odde unntak fra andre underfamilier, som takrør, knegras og blåtopp. Innenfor Pooideae finner vi en gruppe som kalles kjerne-pooider, og det er i denne kjernen vi finner grasslektene våre, de som ikke slo seg til ro med middelhavsklima. Hvorfor var det slik, og var det mulig å finne ut hva som skilte dem fra de andre? Her lå kimen til et forskningsprosjekt. Frø av 64 arter ble dyrket fram under kontrollerte forhold. Det ble nærmere 1500 potter med planter 17
Foto: Per Madsen
er litt usikker på om bordets gleder levde helt opp til standarden som ble satt i foredraget – at mellom 60 og 70 prosent av alt vi fortærer, skal komme fra grasfamilien, direkte eller indirekte. dh
å holde styr på. I en periode på åtte uker ble plantene vasket og tørket to ganger i uka før bladverk og røtter ble veid hver for seg. Slik kom det tydelig fram hvem som hadde investert i hva – røtter for å takle en lang, tørr sommer eller bladgrønt for å suge til seg flest solstråler på kortest mulig tid. Det sier seg selv hva som egner seg best til ØLA-plener. Vi skal ikke bevege oss ut på forskerens allometriske skråplan, men det tegnet seg et klart mønster. Ved å koble data fra vekstforsøket med det fylogenetiske treet, falt mange brikker på plass. Det viste seg at den harde kjernen, våre bladverkorienterte, nordlige grasslekter, hadde skilt lag med de mer rotfaste middelhavsfarerne for ca 44 millioner år siden – ikke bare geografisk, men også ved en fylogenetisk forgrening. I dette tilfellet stemte det gamle kartet, den linnéiske familieinndelingen, godt med det genetiske terrenget. Etter å ha fått dette lille innblikket i grasets utviklingshistorie kunne de 27 tilstedeværende nyte en utmerket og variert julebordsbuffet, men referenten 18
Natur i Norge er mye forskjellig. På ØLA-møtet 14. februar holdt Espen Sommer Værland foredrag om erfaringene sine med naturtype- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN) for rundt 30 interesserte hos NINA i Forskningsparken. NiN blir av mange oppfattet som nokså komplisert, men det må det kanskje bli når det skal beskrive all natur i Norge. Slik sett er det en forenkling, og et kort referat gjør det ikke mindre forenklet. Et aktuelt bruksområde for NiN er å fremskaffe et økologisk grunnkart – stedfestet økologisk informasjon er viktig på grunn av arealpress og klimaendringer. Systemets inndeling av naturtyper er basert på (multivariate) statistiske metoder, og det skal være verdinøytralt, noe som forklarer benevnelser som «fastmarksskogsmark». Dessuten skal det være heldekkende, etterprøvbart og kunne brukes av ulike sektorer. Tidligere sektorspesifikke systemer oppfylte ikke disse kriteriene. Naturmangfoldet kan kartlegges på tre heldekkende nivåer, fra landskapstyper via natursystemer som beskriver variasjonen på økosystemnivå, til livsmedier. Typeinndelingen er også hierarkisk med to hovedtypegrupper som er inndelt i hovedtyper, Firbladet 2018-1
Kilde: Artsdatabanken
bruksintensitet og grad av gjengroing. Det at avgrensningen var unøyaktig og dokumentasjonen mangelfull i mange tilfeller, er noe som delvis kan forklares med ulike kartleggingsformål, men det viste seg at halvparten av arealet var noe annet. På 7 av 60 lokaliteter var det ingen semi-naturlig eng å finne i det hele tatt. Det er viktig å være klar over slike begrensninger i eldre data, og at kartlegging må betraktes som ferskvare. Det er heller ikke slik at alt blir riktig og likt ved bruk av NiNkartlegging. NHM har et pågående som igjen er inndelt i 741 grunntyper. forskningsprosjekt der de ser nærmere I tillegg kommer et beskrivelsespå hvilken variasjon det kan være system for å dokumentere ytterligere mellom ulike kartleggere. Det kan variasjon. Det er ikke rart at det kan bidra til økt bevissthet om vanskeligbli mye å ta stilling til for den enkelte heter og på sikt kanskje til et system kartlegger. Derfor er det utarbeidet som er enklere å bruke. dh veiledere for å lette den praktiske tilnærmingen, der variasjonen aggre- Det andre turlederkurset ble geres i større eller mindre grad i avholdt på Lillehammer 26. til 28. kartleggingsenheter som er enklere å januar med 17 interesserte deltakere. forholde seg til. Det er også mye opp Det kom folk fra Tromsø i nord til til bestillere av kartleggingstjenester Halden i øst og Horten i sør. Kurshvor vanskelig de vil gjøre det. lederne var som sist Torbjørn Høitomt Espens masteroppgave ved Naturog May Berthelsen. Stedet var også historisk museum (NHM), UiO dreide som sist, HI Stasjonen Lillehammer. seg om å ettergå Naturbase-områder Kursprogrammet tok utgangspunkt som var registrert som slåttemark eller i den enkelte deltaker og den enkeltes naturbeitemark i henhold til DN-hånd- tanker om mål for kurset. Vi tok også bok 13, en mye brukt kartleggingsutgangspunkt i nytt hefte fra Studieformetode tidligere. Det er arealer som bundet natur og miljø for kursledere. skal tilsvare semi-naturlig eng i NiN, Arbeidsmåten var korte presentasjoner og han undersøkte om de registrerte og gruppearbeid der oppgavene tok polygonene inneholdt denne naturutgangspunkt i ulike typer turer som typen og tilstanden til eventuell semi- de botaniske foreningene arrangerer. naturlig eng med tanke på nåværende Søndagen gikk med til å gjennomgå Firbladet 2018-1
19
Foto: Hanne Utigard
Deltakere og kursledere på turlederkurset
spørsmål som deltakerne hadde etter de to foregående dagene. Det ble lagt vekt på søknad om midler fra NBF, SABIMA, Miljødirektoratet, Fylkesmenn og Studieforbundet natur og miljø. Registreringstjenesten Artsobservasjoner og nødvendig dokumentasjon av funn ble også gjennomgått. Begge temaene ble utgangspunkt for mange spørsmål. Det var fire deltakere fra ØLA på kurset. Betjeningen på Stasjonen tok imot oss på beste måte og serverte god mat. Dette har medført at vi har bestilt plass til kurs der neste år også. May Det blir nytt turlederkurs i helgen 1. til 3. februar 2019. Dersom du er interessert, er det viktig at du melder din interesse til May Berthelsen (may.berthelsen@gmail.com, 916 12 965). Kurset er gratis med mat, reise og overnatting inkludert for alle medlemmer av Norsk Botanisk Forening. Begrenset antall plasser. 20
ØLAs årsmøte ble avholdt den 14. mars i NINAs lokaler i Forskningsparken i Oslo. Det var 18 medlemmer til stede. Det var et svært hyggelig og engasjerende møte med fine diskusjoner og mange gode forslag til å drive ØLA fremover. Dessverre måtte den planlagte botaniske quizen etter møtet gå ut pga. tidsmangel, men vi har den til gode til en annen anledning. Line Hørlyk ønsket velkommen og leste opp ØLAs årsberetning for 2017. Per 31.12.2017 hadde ØLA 645 medlemmer. Av disse er 185 studentmedlemmer. Det betyr at vi kan stille med sju delegater til NBFs landsmøte på Røros. To nummer av Firbladet er utgitt i 2017 og opplaget øker i takt med stigende antall medlemmer. Møter og arrangementer annonseres i egne medlemsmail, på Facebook, i Firbladet og på hjemmesiden vår, www.nbf-ostland.no. I november fikk ØLA eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, 819 872 392. Vi ble samtidig registrert i Grasrotandelen. Firbladet 2018-1
Firbladet 2018-1
2017 inkluderer mottatt inntekt for aktiviteter i 2016. Egenkapitalen er solid og gir foreningen en sikkerhet dersom fremtidige inntekter blir redusert. Styret har og skal jobbe mye med økonomi og prosjekter fremover, noe vi også ser av årets budsjett. Videre gikk vi gjennom budsjettet for 2018 ved May Berthelsen og arbeidsplanen ved Line Hørlyk. Alle deler av ØLA årsberetning med regnskap, budsjett og arbeidsplan ble godkjent ved akklamasjon. Du kan lese hele ØLAs årsberetning på hjemmesiden vår. Valg: Styret i ØLA fikk samme sammensetning som i fjor, da de som var på valg tok gjenvalg. I CampanØLA ble det noen utskiftninger da Hanne Utigard og Siri Lie Olsen ikke tok gjenvalg og Aina Elmer har søkt om fritak fordi hun har flyttet. Nye medlemmer som kom inn, var Siri Khalsa og Espen Sommer Værland. Vi ønsker dem velkommen. Årets Foto: Per Madsen
Aktiviteter: Vi har hatt fem medlemsmøter med varierte foredrag, sju kurs hvor flere av disse var rettet mot nybegynnere i botanikken, 34 ekskursjoner, 12 turer på Villblomstenes dag og seks tirsdagsturer. Noen av ekskursjonene, de med dugnadsarbeid, slått og kartlegging, har ØLA søkt og mottatt økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å gjennomføre. Norsk Botanisk Forening er medlem av Studieforbundet natur og miljø og kan dermed søke om voksenopplæringsmidler for kurs hvis gitte kriterier oppfylles. Nytt av året er herbarietirsdagene. Det er en forlengelse av sommerens tirsdagsturer hvor man kan jobbe med belegg, foto, artsobservasjoner osv. i Botanisk museum på Tøyen i vinterhalvåret. Floravokterne gjør en glimrende jobb med sine redningsaksjoner for blant annet hvitmure og dragehode. Det har vært stor aktivitet og opplæring innen slått og skjøtsel av kulturlandskap, og vi ser en økende interesse for å lage egne blomsterenger, noe som har vært tema sammen med svartelistede arter når vi har hatt stand på Hagemessen i Lillestrøm. Ung botaniker-prosjektet, som NBF lanserte våren 2017, har vært en stor suksess, og studenter i ØLA har hatt egne kurs i turledelse og artsbestemmelse. Regnskap: Jan Wesenberg redegjorde for regnskapet. ØLA har per 31.12.2017 en egenkapital på kr. 405 133,68 og et overskudd på kr. 89 541,12. Regnskapet er basert på kontantprinsippet og overskuddet i
Siri Lie Olsen og Hanne Utigard ble takket for innsatsen i CampanØLA
21
valgkomité har bestått av Svein Olav Drangeid, Honorata Gajda og Marte Olsen. ØLA-styret 2018: Leder: Line Hørlyk Nestleder: Gunnar Klevjer Kasserer: Jan Wesenberg Styremedlem/økonomi/kurs/VBD: May Berthelsen Styremedlem/floravokter: Bjørn Håkon Smevold Styremedlem/WEB: Per Madsen Styremedlem: Signe Magnus Styremedlem/studentkontakt: Marte Olsen CampanØLA: Leder: Geir Arne Evje May Berthelsen
Tore Berg Vilde Mürer Ragnar Joakim Nese Knut Bjørnstad Bjørn Håkon Smevold Siri Khalsa (ny) Espen Sommer Værland (ny) Andre verv: Revisor: Brita Stedje Redaktør Firbladet: Dag Hovind Redaksjon/redaksjonsråd: Per Madsen, Jan Wesenberg, Anders Often og Line Hørlyk Distribusjon Firbladet: Gunnar Klevjer Webredaktør: Per Madsen Facebook-redaktør: Geir Arne Evje Valgkomité: Svein Olav Drangeid Line Hørlyk
Bli floravokter Vil du være med å passe på en eller flere truede arter? Da kan du bli floravokter i ØLA. En floravokter teller planter som er rødlista, rapporterer i Artsobservasjoner og følger med om det er noe som truer arten fra år til år. Floravokterne har også felles lukedugnader for at ikke sjeldne planter skal bli fortrengt av svartelistearter. Det blir piknik for deltakerne på dugnadene, sosialt og hyggelig. Det arrangeres nasjonale floravoktersamlinger flere steder i Norge for dem som vil lære mer. Sesongen starter med floravokterkveld i Botanisk hage 18. april, og den 6. mai kan du lære om kartlegging på Hovedøya. Se for øvrig turlista. Alle er velkomne. Ta kontakt med Bjørn Smevold (spiny1000@yahoo.co.uk, 951 94 245) eller Honorata Gajda (honorata@botaniskforening.no) om det er noe du lurer på. Line Hørlyk 22
Firbladet 2018-1
KULTURLANDSKAP Foto: Line Hørlyk
Blomstervandringer og slått ØLA har også i år et rikholdig program for deg som vil oppleve blomsterprakt, sjeldne planter og gammeldags slått og skjøtsel av vernede kulturlandskap. Når engene blomstrer på sitt flotteste rundt midtPerlemorsommerfugl på solblom sommer, har vi blomstervandringer i enga på Mikkelrud i Aurskog-Høland (lørdag 30. juni) og til Nordmarksplasser (søndag 1. juli). I august er det tid for slått, og vi har kurs i skjøtsel og bruk av ljå i Nordmarka med midddag og overnatting på Studenterhytta helgen 10. til 12. august. Her er det påmelding pga. antall overnattingsplasser. I Oslo er det anlagt en blomstereng på Ola Narr. Der er det «drop-in»-slått mandag 13. august, og dagen etter, 14. august, er det slåtteenga i Botanisk hage på Tøyen som skal slås. Begge stedene kan man komme innom og få prøve å slå med ljå og lære om plantene i enga. Søndag 19. august er det slått på Mikkelrud. Der vanker det rømmegrøt til alle som bidrar. Det er en fantastisk opplevelse å komme til disse engene, som har en helt spesiell atmosfære. Informasjon om turene finner du i turlisten her i Firbladet, på Facebook og på hjemmesiden vår, www.nbf-ostland.no. Har du ikke mulighet til å bli med på tur, kan du lese om hvordan du lager din egen lille blomstereng på Naturhistorisk museums hjemmesider, www.nhm.uio.no, eller på www.botaniskforening.no. Du kan også bli med på minikurset «Lag din egen blomstereng» i Botanisk hage på Tøyen onsdag 2. mai. Vil du bli inspirert til å velge planter som er gode nektar- og pollenkilder for insekter, kan du lese fakta og forslag til artslister for Østlandet på www.blomstermeny.no. Og husk at strå også har blomster, bare bittesmå. Velkommen til turer og slått i kulturlandskapet. Line Hørlyk Firbladet 2018-1
23
Blåklokke valgt til årets villblomst 2018 Line Hørlyk
Blåklokkevikua … Visa til Prøysen gjør oss lett til sinns og fører tankene hen til midtsommerens blomsterenger og hemmelige villjordbærsteder. Barbeint i gresset, humler som surrer og en fargerik bukett på bordet med mange slags villblomster. Vi har alle våre lykkelige sommerminner, og blåklokker – det er høysommer. Blåklokke Campanula rotundifolia fikk med god margin flest stemmer av NBFs medlemmer som «Årets villblomst 2018». Muligens mens de vinterstid satt og drømte om den grønne årstid. Blåklokke vokser i hele Norge, gjerne på litt karrige steder, bergskrenter, veikanter o.l. Mange mener at de blir blåere jo høyere til 24
fjells eller lengre mot nord du kommer. Blåklokker er ikke rødlista på noen måte, men på steder der utbyggingspresset er stort, der sliter blåklokkene, som andre villblomster, i konkurranse med svartelistearter, som kanadagullris og russekål for eksempel, som tåler ruderatjord og røff behandling bedre. Blåklokker er spiselige, men har liten matverdi, og de smaker bittert. Men klokkene kan bli lekker kakepynt og kan gjerne kandiseres. Som barnelek kan man prøve å vrenge en klokke over fingeren uten at den revner. Aller penest er de der de står. De gir insekter nattely og beskyttelse mot regn, og gleder alle som går forbi. Firbladet 2018-1
To hotspots i Nittedal Jan Wesenberg
Store Vassøytjern
Store Vassøytjern Midt i bebyggelsen på Sørli (ved Nittedal stasjon) ligger det to små tjern, Store og Lille Vassøytjern. Begge er nydelige og merkverdig urørte perler til å ligge midt i et tettsted. De er dessuten leveområde for småsalamander, og veien mellom tjerna blir faktisk stengt for biltrafikk hver vår av hensyn til salamanderne, et sympatisk tiltak som ser ut til å ha solid støtte i nabolaget. Tjerna er dystroft-mesotrofe og omgitt av myr – et ganske stort myrareal rundt Lille Vassøytjern, mens Store Vassøytjern har bare smale myrbremmer. Vannkanten på østsida av Store Vassøytjern er dominert Firbladet 2018-1
av kjevlestarr Carex diandra, mens myrflata innafor har store mengder sivblom Scheuchzeria palustris og en god del myrsaulauk Triglochin palustre. Men den store hakaslepperen er en flott, liten populasjon av smalmarihand Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola. I 2016 var det ca 15 blomstrende eksemplarer, i 2017 var det 7 fertile og 5 sterile. Smalmarihand er en orkidé som har vært ganske skiftende forstått og navnsatt. I dag oppfattes den som en underart innen et hybridkompleks som hos Artsdatabanken har fått navnet stormarihand Dactylorhiza majalis, og som utgjøres av hybrider mellom flekk-/skogmarihand D. maculata s.l. 25
Fra smalmarihandpopulasjonen ved Store Vassøytjern (16.6.2016)
26
Firbladet 2018-1
og engmarihand D. incarnata. Det samme hybridkomplekset er nordpå representert med lappmarihand D. maculata ssp. lapponica og vestpå med purpurmarihand D. maculata ssp. purpurella, mens smalmarihand altså er de sørøstlige typene, hovedsakelig på Østlandet. Det har videre spesielt i Sverige vært gjort forsøk på å skille mellom to ulike typer smalmarihand (en rikmyrtype og en fattigmyrtype), men jeg har ærlig talt ikke skjønt mye av dette. Jeg ser heller ikke noe poeng i det, all den stund hele denne hybrid«arten», og sikkert også de enkelte «underartene» av den, selvsagt har oppstått flere ganger uavhengig av hverandre, og derfor per definisjon må være relativt heterogene. Men la meg avslutte denne lille systematiske diskusjonen her, og i stedet fokusere på den praktfulle, intenst purpurrosa orkideen som smalmarihand er (hva man nå enn oppfatter den som). Den er i Nittedal fra før kjent fra Slåttemyra, og videre sørvestover i en liten lokalitetsklynge midt i Lillomarka, samt et funn på Romeriksås-sida, men forekomsten ved Store Vassøytjern ser ingen ut til å ha snublet over før meg. Ellers har Store Vassøytjern to severdigheter til. I 2017 støtte jeg her på kommunens første funn av dvergmaure Galium trifidum. Og i det uryddige sumpkrattet langs bekken fra Lille Vassøytjern sto det en liten flekk med olavsstake Moneses uniflora (som så langt jeg kan se, bare har to andre moderne funn i kommunen). En annen sjelden art bør også nevnes: Firbladet 2018-1
Dvergmaure med karakteristiske kroker på blomsterskaftet og tretallig blomst
På 1970-tallet ble det på en NBFekskursjon her funnet nøstepiggknopp Sparganium glomeratum, antakelig i en eutrof grøft et eller annet sted nær vanna, men den er ikke å se noe sted nå. Bjørnholtlia Nittedal har en variert geologi, og flere steder i kommunen er det brokker med kambrosilur. En av disse ligger i lia opp for Bjørnholt i Hakadal, nedafor og sønnafor Søndre Klopptjern. Dette området har jeg også besøkt både i 2016 og 2017. Her vokser det hele fire orkideer som er sjeldne i kommunen. Den merkeligste hotspoten er en slags grop i terrenget ikke langt nedafor Søndre Klopptjern der det vokser både breiflangre Epipactis helleborine (tidligere to funn i kommunen, status i dag ukjent), stortveblad Listera ovata (kjemperik forekomst, en av antakelig seks lokaliteter i kommunen) og brudespore Gymnadenia conopsea (antakelig eneste populasjon i kommunen i 27
Nattfiol Stortveblad
Brudespore
28
Blodstorkenebb
Firbladet 2018-1
moderne tid). Og i noen overrisla berg litt lengre ned i lia er det en gigantisk populasjon av vanlig nattfiol Platanthera bifolia – opp mot 100 individer, antakelig eneste forekomst i kommunen i nyere tid (det fins to tidligere funn i Nittedal, men status for disse er ukjent), samt litt mer brudespore. Det er dessuten en liten flekk med blodstorkenebb Geranium sanguineum her (bare to tidligere funn i kommunen), og mengder av blåfjær, flekkmure osv. Og selvsagt slenger også grov nattfiol Platanthera montana innom, pliktskyldigst, men den er ikke direkte uvanlig i regionen.
I 2016 var området urørt. I 2017 var det gjennomført hogst i deler av området. Verken breiflangre eller hovedforekomsten av brudespore ble gjenfunnet, og deler av stortvebladpopulasjonen var også skadd. Og – takk til Egil Bendiksen for den triste opplysningen – området er regulert til boligbygging. Lite aner jeg om hvor langt den prosessen har gått og om det er mulig å snu den. Så det kan hende dette blir en dokumentasjon av en snart tapt perle.
Bjørnholtlia
Firbladet 2018-1
29
Foto: Line Hørlyk
De morsomme humleblomstene Line Hørlyk og Jan Wesenberg
Enghumleblom med sine hengende blomster vokser gjerne i litt fuktig eng
Litt tidlig på forsommeren starter blomstringen av humleblomstene, enghumleblom Geum rivale og kratthumleblom Geum urbanum. Enghumleblom har mørkt rødlilla stilker og begerblad og nikkende blomster med rosa kronblad. Kratthumleblom har grønne stilker, men er mer rett og sprikete av vekst og har små, gule kronblad som faller av ganske fort. Likheten mellom disse ser vi best på den humleliknende fruktstanden midt i blomsten, som blir mer synlig etter avblomstring. Den 30
er opphav til navnet, men humlene elsker faktisk også disse plantene. Hybridisering Rett som det er kan disse to artene hybridisere. Da får vi en plante som vi kaller Geum x intermedium, som betyr midt i mellom. Den «nye» planten kan ha mørk rødlilla stilk og begerblad eller være grønn, mens blomsterfargen kan variere mellom helt gul, som hos kratthumleblom, og oransje. Eller den kan være gul på innsiden og oransje på utsiden. Uansett er kronbladene Firbladet 2018-1
Foto: Dag Hovind
Foto: Jan Wesenberg
Kratthumleblom b Bilde av kratthumleblom
rettet mye mer framover, slik at blomsten blir koppformet og ikke flat som kratthumleblom. Kronbladene er breie ytterst, enten avrundet eller med et svakt innhakk, ikke som
kratthumleblom tilspisset. Blomstene nikker pĂĽ vakkert bueformede skaft, mens de stĂĽr rett opp hos kratthumleblom.
Hybriden mellom enghumleblom og kratthumleblom
Foto: Bjørn H. Smevold
Foto: Per Madsen
Firbladet 2018-1
31
holde styr på om den lager vanlige Fascinerende fasciasjon blader eller kronblader enn andre En annen ting som av og til skjer med planter. Det kan ha å gjøre med at enghumleblom, er at den begynner å enghumleblom har en liten stilk under lage en blomst, men så klarer den ikke fruktemnene som ikke andre planter å fullføre blomsten. I stedet dannes har. Det fører til at blomsten er løsere det en roseliknende krans rundt organisert enn hos andre planter – stilken. Dette kalles for fasciasjon den har en slags strekningsvekst inni (bånddannelse). Denne arten har blomsten. Den danner da blomster i merkverdig nok vanskeligere med å «etasjer».
Foto: Per Madsen
Foto: Bjørn H. Smevold
Fasciert enghumleblom fra Mikkelrud i Aurskog-Høland
Fasciert enghumleblom fra Bårlibekken i Lørenskog
Fasciert enghumleblom fra Nebbursvollen i Skedsmo
Foto: Line Hørlyk
Foto: Line Hørlyk
Gul fasciert enghumleblom
32
Firbladet 2018-1
Invaderende arter To andre arter av humleblom har også etablert seg i Norge. Det er amerikahumleblom Geum macrophyllum og russehumleblom Geum aleppicum (med to underarter). Sistnevnte ble beskrevet av Anders
Often i Firbladet 2016-2. Det eldste funnet av denne er fra 1934. Disse artene har havnet på svartelista som invaderende arter. Russehumleblom har rødlistestatusen HI (høy risiko) og amerikahumleblom SE (svært høy risiko). Foto: Per Madsen
Russehumleblom
Foto: Per Madsen
Amerikahumleblom fra Ammerud i Oslo
Firbladet 2018-1
33
Foto: Per Madsen
Flytegro i Maridalsvannet
(Klevjer & Madsen 2015)
Maridalsvannet gikk over sine bredder
Flytegro Luronium natans (natans= den svømmende) er i norsk og skandinavisk sammenheng en sjelden art. Arten er alene i slekta Luronium i vassgrofamilien Alismataceae. I Norge har arten en begrenset og svært lokal utbredelse i Lillomarka/ Nordmarka, som er verdens nordligste kjente forekomst. En foreløpig statusrapport for de naturlige og kjente forekomstene i Alnsjøen, Breisjøen og Dausjøen (inventert i august 2014) og en presentasjon av arten finnes hos Klevjer & Madsen (2015). Se også Klevjer (2016) angående reinventering av drikkevannskilden Breisjøen etter nedtappingen høsten 2014 (inventert høsten 2015). For oss floravoktere gjensto den siste av de naturlige biotopene for den spesielle planta, Maridalsvannet. Fem vann (inkludert Svartkulp ved 34
Alnsjøen i Lillomarka) har kjente bestander av flytegro. I år var vi i NBF igjen så heldige å få hjelp av Vann og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) ved ingeniør og kjentmann Jørgen Pettersen, som stilte med motorbåt ved Oset Vannrenseanlegg for inventering av Maridalsvannet. Han er behørig tatt med som medobservatør i registreringene på Artsobservasjoner. Stor takk også til Petter Morstad og Rune Larsbråten sentralt i VAV, som ga grønt lys til inventeringen. Selve inventeringen Inventeringen som fant sted 23. august 2017, var krevende på flere måter. Maridalsvannets størrelse – innsjøen har et areal på 3,89 km² – er én ting, og i tillegg hadde vannstanden steget 40 cm på kort tid på det aktuelle tidspunktet. Nedbørfeltet Firbladet 2018-1
Kilde: Artskart, Artsdatabanken
på hele 252 km2 drenerer større barskogsområder i Nordmarka, noe som kan ha medvirket til den raske vannstandsendringen og at vi ikke så planter i blomst? Selv om siktforholdene i den aktuelle sonen rundt innsjøen var gode, fant vi bestemt ikke alle bestandene av flytegro (se kartet), men kanskje noen nye bestander? Det vet vi først når våre funn er sammenliknet med andres. Én enkelt inventering på en vilkårlig dag, er bare en stikkprøve, og vannplanter har det også med å komme og gå uten noen åpenbar forklaring. Dessuten er Maridalsvannet stort og eksponert. Til forskjell fra de andre vannene har innsjøen to relativt store innløpselver og er mer utsatt for vind og vær i et delvis åpent kulturlandskap. I Breisjøen blomstret flytegro rikelig på dette tidspunktet. Der er vannstanden mye jevnere over tid fordi innsjøen drenerer bort all tilført nedbør over den normale
vannstanden. Maridalsvannet magasinerer dette vannet, forteller Jørgen Lysgård i VAV. Andre opplysninger Vår nasjonale forekomst av flytegro er liten og spesiell (tre av forekomstene er drikkevannskilder for Oslo) og har dermed noen spesielle utfordringer. Breisjøen skal tappes ned igjen i 2019, denne gangen fullstendig i forbindelse med vedlikeholdsarbeid på demningene. VAV har kontaktet Norconsult for bistand og råd for hvordan dette kan gjøres på en mest mulig skånsom måte for flytegrobestandene. Her er miljørådgiver Torbjørn Kornstad, tidligere leder i NBF, kontaktperson. Andre steder i Europa har flytting av bunnsementer med frø og planter blitt utført med hell. Der har eutrofiering av naturlige vokseområder blitt sett på som den største utfordringen for en fra før sårbar plante. Gunnar Klevjer og Per Madsen Floravoktere i NBF-ØLA Kilder Klevjer, G. & Madsen, P. 2015. Flytegro Luronium natans i Alnsjøen, Breisjøen og Dausjøen. Firbladet 2015-1. 20-23. Klevjer, G. 2016. Status for flytegro Luronium natans. Firbladet 2016-1: 22–23.
Registrerte forekomster av flytegro basert på observerte flyteblader
Firbladet 2018-1
35
Press planter! Jan Wesenberg Her kommer en liten forsvarstale for å presse planter. Vi lever i en tid der vi tar foto av alt. Det koster oss ingenting i film eller framkalling og kopiering, og vi fyller verden rundt oss med foto. Vi som er bitt av registreringsbasillen, har også blitt svært fotobasert. Vi knipser og knipser, og fotoene er på mange måter blitt vår notisblokk, spesielt fordi foto har dato, og enda mer fordi det i dag går an å lagre koordinater på foto. Det er kjempebra! Jo mer foto vi legger inn på Artsobs, desto bedre og påliteligere blir registreringene våre. Men jeg vil likevel slå et slag for noe så gammeldags som å samle, ha med seg plastposer, legge i pressa, skifte pressepapir – og så levere til 36
Botanisk museum på Tøyen (eller de andre regionale museene). Hvorfor? Fordi foto som dokumentasjon har sine begrensninger. Et foto er et øyeblikksbilde med et bestemt utsnitt, en bestemt vinkel, en bestemt avstand og dermed detaljoppløsning. Det er svært ofte noe som havner utenfor billedkanten, eller noe vi ikke ser fordi avstanden er for stor og skarpheten er for liten. Så det kan derfor hende at planta ikke lar seg bestemme etter fotoet. Skal en bruke foto som dokumentasjon, så bør en helst kjenne planta og dens kjennetegn, og ta bildene slik at disse kjennetegnene kommer med på bildet. Det blir en ganske annen måte å ta bilder på enn den «vanlige», estetiske. Firbladet 2018-1
Ofte er undersider av blomster, nærbilder av hår og bilder av basis av planta vel så viktige som pene bilder av blomstene. Solid dokumentasjon Den ultimate dokumentasjonen er likevel et presset eksemplar, eller et «belegg» som det kalles. Bare det gir alle detaljer og er et varig bevis som kan undersøkes til evig tid. Har jeg levert et belegg, så kan en person om 250 år gå i herbariet og hente fram et håndfast bevis på at denne konkrete planta, på denne konkrete datoen, sto på presis dette stedet. Og vedkommende kan sette seg ned og kontrollbestemme mi plante etter de floraene de da har. Og la seg overbevise av alle krokhår og kjertelhår og støtteblad og starrfruktgjemmenebb: jo da, det var det Jan fant. Og ikke en nærstående art som kanskje nesten ikke lar seg skille på foto. Vil ikke du også legge igjen spor som folk vil sette pris på om 250 år? Noen ganger er det enda viktigere, og det er når artsoppfatningen endrer seg. Mitt yndlingseksempel er det vi i dag kaller klubbestarr Carex buxbaumii, tranestarr C. adelostoma og hartmansstarr C. hartmanii. Disse tre artene ble på Blyttenes tid sett på som én art. Kan du forestille deg det, så forskjellige vi i dag oppfatter dem? I floraene fra den tiden ble de kalt Carex polygama, som ble ansett å være en variabel, relativt vanlig art på fuktig, rik grunn i hele Firbladet 2018-1
landet. Men så ble det oppdaget at det var tre ulike arter, den ene av dem (hartmansstarr) sjelden og i dag på rødlista, mens de to andre viste seg å være en lavlandsart (klubbestarr) og en fjellart (tranestarr). Og i slike tilfeller er samling helt essensielt: hadde ikke «de gamle» samlet belegg til herbariene, så hadde alle de gamle funnene av «Carex polygama» vært komplett verdiløse. Ingen ville i dag visst hva det var som ble funnet. Men siden de ligger som belegg, vet vi hvilken art det var som ble funnet, og vi trengte ikke starte fra grunnen av med å skaffe oss oversikt over de tre artenes utbredelser. Vi kan selvsagt ikke samle alt. Foto er og blir den enkleste dokumentasjonsformen, og belegg blir for unntakstilfellene. Men hvilke unntakstilfeller? Jo, førstefunn for kommuner, funn av lite samlede og sjelden samlede arter, og funn av «kritiske» (vanskelig bestembare) arter. Alt dette er kriterier som krever litt erfaring eller i hvert fall at man sjekker på Artskart hva som er kjent fra før. Men vi bør uansett bevisstgjøre oss på at det er visse ting vi rett og slett ikke legger ut på Artsobs sånn uten videre – vi bør levere belegg. I fjor oppdaget jeg en prikk for rome Narthecium ossifragum fra Stor-Elvdal i Hedmark på Artsobs. Uten foto, med funndato i juni. Jeg kontaktet finner og spurte hvor sikkert funnet er, og om det fins belegg. 37
For dette ville i så fall vært første gang noen har sett snurten av rome i Hedmark. Og slike førstefunn skal vi bare ikke legge inn på Artsobs – de må dokumenteres med belegg. Vi må legge igjen håndfaste spor når et funn endrer utbredelsesbildet vesentlig. Finner valgte da å slette registreringen på Artsobs. Jeg er overbevist om at det egentlig var bjørnebrodd. Et annet tilfelle er vanskelige arter. Arter i gulstarrgruppa, vassrørkvein/skogrørkvein, smal soldogg/dikesoldogg og mange andre tilsvarende vanskelige arter og artsgrupper, for ikke å snakke om svever og marikåper, bør belegges. Ubelagte funn av vanskelige arter vil alltid etterlate tvil om korrekt bestemmelse og frustrasjon over at finner ikke tok belegg. I hvert fall bør hver enkelt samler belegge såpass mye fra slike grupper at man i ettertid kan overbevise seg om finnerens kompetanse på gruppa. Jo mer hver enkelt av oss samler, desto mer tillit vil framtida ha til vår vurderingsevne, og desto mer tillit vil de ha også til våre ubelagte funn. Selv om en ikke samler for dokumentasjonsformål, er samling en utmerket måte å lære seg arter på. Det er viktig å oppøve et «feltøye», men samtidig må man gjøre seg kjent med nøkkelkarakterer, og da bør man samle planter og jobbe med floraer. Lager man seg et privat lite referanseherbarium, så har man noe å sammenlikne nye funn av nærstående arter med. 38
Praktiske tips Ok, du har altså bestemt deg for å samle ei plante. Hva bør du tenke på? • Vurder alltid populasjonens tåleevne. Det bør alltid være mer enn ett eksemplar når man samler. Er det bare ett eller noen få eksemplarer, så vurder å samle bare noen kritiske deler av planta: ei lita sidegrein av blomsterstanden, et blad, en frukt. Men da må du vite hvilke nøkkelkarakterer som er viktige for bestemmelse. La alltid populasjonen være igjen i like levedyktig tilstand, unntatt hvis det er en svartelisteart.
Blåmelde fra Vigelandsparken
Firbladet 2018-1
• Samle materiale som virker typisk. Se på flere individer, dann deg et bilde av det typiske og samle noe som du syns ser typisk ut. • Samle materiale som inneholder alle nødvendige karakterer. Trengs basalblader for bestemmelse, så ta med dem. Trengs frukter, så få med også avblomstrete deler av planta og ikke bare de pene blomstene. • Sørg for at du får med deg koordinater og klarer å angi lokaliteten i ord og karakterisere miljøet. Hvor mye en noterer i felt er valgfritt, men få i alle fall med deg koordinater! • Sørg for at du får planta med deg helskinna hjem. Litt robuste arter kan du putte i en plastpose og evt. legge plastposen i en sekk/bag. Du vil klare å rette dem ut når du presser dem. Svært delikate arter som visner lett (moskusurt og lerkespore er typiske eksempler) bør puttes i en brødpose som du så blåser opp og knyter igjen, slik at de ligger fritt i en atmosfære med 100 prosent luftfuktighet og ikke blir klemt og krøllet. For lav og moser er det også egne regler for trygg behandling. • Press helst planta straks du kommer i hus. Eventuelt kan du legge den i kjøleskap over natta, i hvert fall i lukket brødpose. Press i en ordentlig plantepresse eller under tunge bøker, og bruk både laken (omslag rundt den enkelte planta, for eksempel kladdepapir eller et avisark) og pressepapir mellom laknene med planter (for eksempel aviser, hvis du ikke har pressepapp). Skift Firbladet 2018-1
pressepapir jevnlig, og ha planta i pressa til den er tørr. Kontaktpapirmetoden bruker vi ikke! • Skriv en originaletikett for hver plante. Etiketten skal inneholde: plantenavn (i hvert fall provisorisk, eventuelt bare slektsnavn), koordinater, kommune, lokalitetsnavn/ beskrivelse, økologi, dato og finner. Jo mer presise koordinater, desto bedre. Stikkordene for en etikett er hva, hvor, når og av hvem. • Når plantene er tørre, kan du oppbevare dem i laknene med etiketter og eventuelt ta dem med på en herbarietirsdag i ØLA og fryse dem inn på museet før levering. Du trenger ikke selv montere dem på herbarieark. Museet har uansett egne formater på herbariearkene, så hvis vi leverer dem på A4, skaffer vi museet trøbbel. Ønsker du å skaffe deg en ordentlig plantepresse, så bygger Kriminalomsorgen i Bodø dem for salg. Kontakt i så fall Tor Stenseth på 992 49 527 eller tor.stenseth@ kriminalomsorg.no. Eller du kan selvsagt bygge ei presse selv. Funn som du leverer på et av museene, vil etter en viss tid bli synlige på Artskart, som er det ultimate planteutbredelsesverktøyet, sammen med alle andre belegg og funn som er lagt inn via Artsobs.
39
Silkedodre
Blå ørkenklokke
Strandlevkøy
Bleikslør
Lids flora – ingen over, ingen ved siden Silkedodre Lobularia maritima, som har en fantastisk duft av honning, og strandlevkøy Malcolmia maritima – begge i korsblomstfamilien Brassicaceae – er kan hende ikke hverdagskost for de fleste av oss. I hvert fall ikke for undertegnede i Groruddalen. Når så slanke og høyreiste planter av bleikslør Gypsophila elegans (valmuefamilien 40
Papaveraceae) dukket opp i samme beplantning rundt et av pumpehusene til Vann- og avløpsetaten i Ammerud bydel, var det all grunn til å sperre øynene opp. Disse plantene tilhører det en litt omtrentlig kan kalle middelhavsfloraen. For meg var dette absolutt nye arter, selv om slektene var kjent. Dodra ble også litt mer kjent da det synonyme Firbladet 2018-1
slektsnavnet Alyssum dukket opp. Slekta Malcolmia kjenner jeg først og fremst fra kretisk flora, der Malcolmia tricuspidata og flexuosa er svært vanlige. Men levkøy på Ammerud? Det sluttet ikke der. Det var innslag av kornblomst Centaurea cyanus i både blått (cyan) og hvitt, samt en og annen nikkende ubestemmelig valmue i samme skrenten. De siste kom aldri i blomst. Dessuten var det bladverk av jomfrugrønn Nigella damascena. Mest fremmedartet var en vakker, blå klokkelignende blomst som selv universitetsstipendiat Tore Berg
stusset over. Det viste seg å være blå ørkenklokke Phacelia campanularia, som har mange populærnavn. En amerikansk ørkenplante fra California med Asa Grey som autor! Med unntak av denne amerikaneren – det var kanskje ikke overaskende at den manglet – er alle artene funnet i Norge og beskrevet med stor eller liten skrift i Lids flora fra 2005. Lids flora dekker det meste! Gunnar Klevjer
Spillkort med blomstermotiv Universitetet i Oslo har trykket opp spillkort med blomstermotiv tegnet av Dagny Tande Lid. Hvert kort har sin egen blomst, så det er 52 forskjellige blomstertegninger. Det er veldig hyggelig å legge kabal med kortene, eller spille «vri åtter» med barna, og så lærer man litt om blomster samtidig. Spillkortene koster kr. 99,- og fås kjøpt i den nye, fine museumsbutikken i Botanisk hage på Tøyen.
Firbladet 2018-1
41
Postkort med årets villblomst I anledning av at Norsk Botanisk Forening har introdusert «Årets villblomst» ved avstemming blant NBFs medlemmer, har Kristin Vigander designet et vakkert kort for hver plante som har blitt valgt. Hun har selv fotografert og skrevet de søte diktene. Vi har trykket opp noen eksemplarer i ØLA, som vi vil selge på stands og på noen av medlemsmøtene i ØLA. Kortene er hyggelige å bruke til gaver eller til å samle fra år til år. Planen 42
er å trykke opp en serie hvert år fremover. «Årets villblomst» ble første gang presentert i 2016. Årets blomst-serien så langt: • 2016: Jåblom • 2017: Linnea • 2018: Blåklokke Line Hørlyk
Firbladet 2018-1
Firbladet 2018-1
43
Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo
FOTOsyntese Leser i Firbladet om fiolsafarien på Romerike. Jeg skulle gjerne vært med, men det ble ikke slik. Når det gjelder fjellfiol, traff jeg på noen eksemplarer 28. mai i år da jeg var på jakt etter noen blyglansskjerp i Mistberget. Dessverre tok jeg ingen GPS-koordinater, men fiolene er lette å finne (merket «HER» på kartet). Kjør inn ved gamle Stensby sykehus og parker ved Nordre Eidsvoll ILs skistadion. Følg grusveien videre oppover (stengt av en bom). Etter en stunds trasking kommer man til en markant sving der veien møter berget. Etter noen hundre meter, kanskje litt mer eller mindre, finner man fjellfiolene på høyre side av veien. De er lette å finne i blomst og ses fra veien. Minnes at de nærmest vokste i grøfta. Jeg skrev for øvrig en liten sak om dem i den naturspalten vi har i Romerikes Blad hver lørdag. Rune Fjellvang