Page 1


INNHOLD Firbladet 2016-2 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Facebook: Botanisk Forening – Østlandsavd. Redaktør: Dag Hovind I redaksjonen: Per Madsen I redaksjonsrådet: Line Hørlyk Anders Often Jan Wesenberg Distribusjon: Gunnar Klevjer Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet[a]nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av mai 2017. Stoff til det nummeret må være levert innen 20. mars. Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt. Forsidebildet av ballblom er fra Hjellsbråten i utkanten av Gaupesteinmarka i Ski. (foto: Siri Lie Olsen)



4 7 8 17 18 21 23 26 28 30 31 33 35 36

I kalenderen: Vinterprogrammet Lederen har ordet

Korte notiser om smått og stort siden sist L. Hørlyk: Blomsterminner fra sommeren H. Gajda og L. Hørlyk: Slå et slag for slåttemarka L. Hørlyk: Fra NBFs årsmøte D. Klaveness: Fuglestjerne på Nøtterøy L. Hørlyk og A. Often: Ballblom G. A. Evje: ØLA-tur til Vestlandet G. Klevjer: Åpenbaring ved Romsås kirke G. A. Evje: ØLA-tur til Tolga og Os A. Often: Plantefunn gatelangs i Oslo Firbladets botaniske nøtt Fotosyntese

Til alle medlemmer. Ønsker du Firbladet kun digitalt? Ikke i papirutgave. Gi beskjed til Gunnar Klevjer via e-post: gunnarklevjer@gmail.com


Redaksjonelt

hjørne Redaktøren har i løpet av høsten mottatt en strøm av rapporter som vitner om stor aktivitet på mange felt – kurs, dugnader og ikke minst ekskursjoner. Alt tyder på en oppegående forening full av virketrang, men alt stofftilfanget til tross – det er noe som nesten helt mangler i denne utgaven av Firbladet. Kanskje er Oslo og Akershus blitt for smått? I hvert fall er det en klar tendens til at mer av innholdet vokser andre steder. Det er ingenting galt med de enkelte bidragene, men jeg vil slå et slag for utforsking av hjemlige trakter også. Det er alltid noe nytt å oppdage, og det behøver ikke å være nye arter for vitenskapen for å komme i Firbladet. Det kan være små oppdagelser som gjør Østmarka eller et annet sted litt rikere. I år hadde den bittelille bjørnekamtua jeg fant der for noen år siden, blitt stor og fått to sporebærende blad. Og granstarren til Finn Wischmann som jeg hadde lett etter (Firbladet 2013:14), var plutselig ikke lenger noe problem å lokalisere, riktignok etter at jeg hadde snublet over arten i Østfold. Jeg fikk se blodstorkenebben blomstrende på et svaberg på Østmarkas tak, Tonekollen. Den har vært kjent, men ikke nøyaktig koordinatfestet. Mer uventet var myra med det som må være smalmarihand, langt inni marka mellom naturreservatet og en snauhogst. Poenget er at det kan finnes så mange slike strøfunn der ute – uventede arter på kjente steder og kjente arter på uventede steder. Og det behøver ikke å være mer enn ei lita tua eller en ørliten bestand. Red.


1

3

4

I kalenderen 16

17

19

Aktivitetsgruppa er allerede godt i gang med å planlegge neste sommer. Her er det foreløpige kurs-, møte- og turprogrammet for neste halvår. Som vanlig vil det bli sendt ut e-postvarsel når de ulike arrangementene nærmer seg. Vel møtt!

November – desember 2016 Torsdag 10.11, kl 19.00: Sommerens blomsterbilder Maks. 30 bilder per bidragsyter. Ta med bilder på minnebrikke. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern. Lørdag 26.11, kl 11.00–16.00: Julemarked i Botanisk hage, Tøyen Ved Botanisk hages venner. Ta en tur innom Viktoriahuset også. Der er botanikerene Kristina Bjureke og Marit Grønbech fra NHM mellom kl 12.00 og 15.00 og forteller om «Krydder, frukter og blomster til jul». Ta gjerne med barn. Det er spennende å se hvordan krydder ser ut og vokser ute i naturen. Her kan man bruke alle sanser og lære masse spennende. Torsdag 8.12, kl 19.00: Julemøte med foredrag om «Dolomittenes flora» Øystein Ruden holder foredrag om floraen i Dolomittene, der NBF hadde tur i juni. Pris kr 200 per person inkluderer toretters middag, en lam og en kylling + kaffe/te etterpå (forutsetter minimum 30 personer). Øvrig drikke betaler hver enkelt selv. Her er det obligatorisk med påmelding pga bestilling av mat. Påmelding til Geir Arne Evje per e-post, garev@online.no, senest 5. desember! Sted: Café Abel, John Colletts plass, rett nordøst for Blindern.

Fra Dolomittene (foto: Dag Hovind)

4

Firbladet 2016-2


Januar – april 2017 Torsdag 19.1, kl 19.00: Østlige arter i Karelen Om urskog i Russland ved Inger-Lill Portaasen. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern. Fredag 3.2–søndag 5.2: NBF-kurs for turledere Kurset blir på Lillehammer Vandrerhjem, Stasjonen, på Lillehammer. Alle interesserte kan melde seg på til may.berthelsen@gmail.com. Nærmere opplysning blir å finne på Norsk Botanisk Forenings nettsider. Torsdag 16.2, kl 19.00: Spiselige vekster i naturen Foredrag ved Hanne Utigard. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern. Følges opp med tur 14. mai. Torsdag 16.3, kl 19.00: Årsmøte med etterfølgende foredrag Om kaktusfamilien Cactaceae ved Geir Arne Evje. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern.

Rebutia perplexa (foto: Geir Arne Evje)

Søndag 26.3, kl 14.00: Kvist- og knopptur Øystein Ruden og Anders Often er turledere. Oppmøte ved Café Utsikten, Ekebergskråningen, Kongsveien 45, Oslo. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at selve kafeen er stengt på permanent basis. Søndag 16.4 (1. påskedag): Vårblomstringstur til Hårum–Burudåsen i Hole/Ringerike Vi skal lete etter mogop! Vi blir guidet av Tor Kristensen som er lokal kjentmann. Oppmøte ved Sundvollen ved Tyrifjorden kl 12.00. Kjørende fra Oslo-området møter ved Skøyen stasjon kl 11.00. Geir Arne Evje (976 82 909, garev@online.no) koordinerer kjøring hvis du kjører bil eller du trenger skyss. Fredag 21.4–søndag 23.4: «Hagemessa» i Lillestrøm NBF-ØLA deltar på årets Hagemesse med stand i Kunnskapsgata. Kom innom og hils på oss! Vil du være med å stå på stand noen timer denne helgen? Vi trenger mange til å hjelpe oss. Ta kontakt med Line Hørlyk per e-post, ahorlyk@online.no. Torsdag 27.4, kl 19.00: Foredrag/kurs om kjuker Foredrag ved Siri Lie Olsen som følges opp med kjuketur 30. april. Sted: Café Abel, John Colletts plass (Vestgrensa 2), rett nordøst for Blindern. Firbladet 2016-2

5


Mai 2017 Tirsdag 2.5: Årets første tirsdagstur Årets første tirsdagstur Anders Often er turleder. Oppmøte som vanlig fra kl 15.45 hos Baker Hansen i Vika, Ruseløkkveien 3. Avmarsj kl 17.00. Søndag 14.5: Spiselige vekster i naturen Dette er oppfølgeren til foredraget/kurset som Hanne Utigard holder 16. februar. Hanne er turleder. Tidspunkt og sted vil bli annonsert senere.

Det blir sikkert ikke bare blåbær (foto: Dag Hovind)

Gamle årganger av Blyttia Tidligere i år ble det gamle lageret ved Jarlen Kino i Oslo, som ble benyttet til oppbevaring av overskuddsblader av NBFs tidsskrift Blyttia, ryddet og tømt av hjelpsomme ØLA-medlemmer. Mye ble kastet, men noe ble tatt vare på. Blyttia blir utgitt med fire blader per år og flere av disse har blitt sortert og buntet i årganger. Disse tilbyr vi gratis til NBF og ØLAs medlemmer. Dersom vi må sende med post, blir mottaker belastet med porto, men vi kan finne løsninger hvor vi overleverer f.eks. på et medlemsmøte e.l. Kanskje spesielt nye medlemmer vil ha glede av dette tilbudet, eller noen som skal stå på stand eller delta i et natur-arrangement trenger noe å dele ut. Hvis dette er noe for deg, ta kontakt med May Berthelsen: may.berthelsen@gmail.com 6

Firbladet 2016-2


Kjære alle blomstervenner i ØLA Håper dere har hatt en fin sommer. Med den rekordvarme september vi har hatt, ble årets sommersesong veldig lang, noe som har gitt muligheter til ekskursjoner langt ut på høsten. Vi med ØLA-verv er veldig aktive på mange områder for tiden og kan fremstå litt rotete inntil en del saker kommer på plass. Vi rydder i gamle saker og setter ting i system. Samtidig prøver vi ut nye ting. Medlemsmassen øker, og vi skal bli enda flinkere til å ta imot disse på en god måte. I sommer har vi sett at mange nye deltar på turene og dugnadene våre, og det er svært hyggelig. Vi prøver å få til noen kurs i aktivitetene våre også. Floravokterne våre gjør en fantastisk innsats, og her er det plass til mange flere om du vil være med på å verne om en eller flere av alle rødlisteartene som finnes i Oslo og Akershus. Vi skal også få til et kurs for turledere, da mange sier de føler seg litt usikre. Men her kommer man langt med ekte blomsterglede også! Vet du et sted hvor ØLA burde hatt en tur og ikke vil være leder selv, vær veiviser, så kommer vi og blir med. Her er amatører og profesjonelle like viktige. Og vi vil gjerne ha turer i HELE Akershus, spesielt på Villblomstenes dag, og da trenger vi din hjelp. I høst har vi også hatt en tur for innvandrere og de som er nye i norsk natur. Firbladet 2016-2

Når dette Firbladet kommer ut, er det starten på møtesesongen. Første medlemsmøte er bildefremvisning av sommerens bilder tatt av medlemmene. Her er det alltid mange spennende innslag. Julemøtet blir torsdag 8. desember med felles middag og foredrag for alle ØLA-medlemmer. På vegne av ØLA-styret ønskes dere en fin vinter og velkommen til blomstrende kurs og møter. Line Hørlyk Leder i ØLA

7


På kryss og tvers ...

s i s t

S DEN Det har vært en sommer med stor aktivitet, så det er mye Siden sist. Og det er flott med alle bidragene til spalten som har kommet inn. Merk at turene til Vestlandet og Østerdalen og slåttekurset i Nordmarka har fått egne oppslag. Red.

Foto: Line Hørlyk

«Hagemesa 2016» i Lillestrøm helgen 15.–17. april satte ny besøksrekord med 20 624 besøkende! Ca. halvparten av disse var innom NBFØLA-standen – det føltes i alle fall slik, for her var det konstant pågang. Vi delte ut nærmere 400 «Veikantplanter»-plakater, og for å få en slik måtte man løse en svarteliste-quiz (vi hjalp til og sørget for at alle klarte den, hvis de ønsket det). Dette var virkelig noe som engasjerte folk. Vi svarte på

spørsmål og informerte om hagerømlinger i stor stil. Honorata Kaja Gajdas daglige foredrag på hovedscenen om dette temaet og om slåtteenger og hvordan lage sin egen blomstereng slo veldig godt an. Flere kom innom og fortalte om slåtteenga si eller ønsket å lage en blomstereng der de bodde. Veldig hyggelige mennesker og masse respons. Nokså mange nye medlemmer ble vervet også. Turlistene våre forsvant på et blunk, og små visittkort vi hadde laget med mailadresser til NBF og ØLA tok nesten alle med seg. Salg av postkort og Flora Nordica til svært gunstig pris gikk heller smått. Det samme med buntede årganger av gamle Blyttia. Her var det lagt ned masse sorteringsarbeid, men omsetningen nærmest uteble. Men alt i alt var dette en svært vellykket messestand som nådde mange og som jeg tror ble satt pris på av mange besøkende. En stor takk til alle som stilte opp på standen denne helgen: Torborg Galteland, May Berthelsen, Gunnar Førland, Marianne Karlsen (BBF), Jan Wesenberg, Honorata Kaja Gajda, Harald Werner, Anders Often, Bjørn Smevold, Elissa Greene og Line Hørlyk. Neste års hagemesse i Lillestrøm blir 21.–23. april 2017. løh

Det var tydeligvis mange som lengtet etter å komme ut og se på blomster etter en lang vinter, så blomMay Berthelsen, Gunnar Førland stervandringen til Ola Narr den 20. og Honorata Kaja Gajda i aksjon april ble nærmest en folkevandring på NBF-ØLA-standen. 8

Firbladet 2016-2


Foto: Birger Moe

velkledd både i arbeidet og på fritiden. Med sine silkebukser, «kalvekryss», hvite hansker og lakksko ble han raskt lagt merke til i byen og fikk kallenavnet Ola Narr. Da Arnesen senere forpaktet en plass under Tøyen hovedgård, festet navnet seg til stedet. (kilde: Wikipedia) løh Lodnefiol

med over 80 deltakere. Ola Narr, tidligere kalt Solhaug, er et parkområde nord i Tøyenparken i Oslo. Det er en kolle som har utsikt over nesten hele byen. Vi fikk se den sjeldne lodnefiolen Viola hirta, som blomstrer tidlig, bakkefiol V. collina og hybriden bakkefiol × lodnefiol. Løvehale Leonurus cardiaca fikk vi også se. Det er en gammel medisinplante innført av munkene. På svensk heter den hjärtstilla, så den ble brukt som hjertemedisin. Ola Narr har en rik flora med sjeldne arter som er knyttet til kalktørreng, og det blir brukt store ressurser på å holde landskapet åpent og hindre gjengroing og spredning av svartelistearter. Turen var i samarbeid med NHM UiO, og turleder var Anders Often. Et spørsmål som gikk igjen blant turdeltakerne var: Hvem var Ola Narr? Ola Narr har fått navn etter Ola Arnesen, født 1803, opprinnelig fra Gol. Han var ansatt hos den siste svenske stattholderen i Oslo, Baltzar von Platen – først som løpegutt, senere som kammertjener for grevinne von Platen. Hun krevde at Arnesen var Firbladet 2016-2

Miljøpartiet de grønne inviterte gjennom SABIMA ved generalsekretær Christian Steel medlemmer av grønne organisasjoner i Oslo til et møte 21. april. Fra NBF-ØLA møtte Bjørn Håkon Smevold og Honorata Kaja Gajda. Medlemmer fra ornitologisk, zoologisk, entomologisk og sopp- og nyttevekstforeningene var også til stede. Oslo er den kommunen i Norge som har størst biologisk mangfold, og også flest truede arter. Det finnes 655 rødlistearter her. Kraftig utbygging og fortetting truer dette mangfoldet, og MDG ønsket innspill om lokale saker vi er opptatt av. Det ble et svært hyggelig og konstruktivt møte hvor mange problemstillinger ble belyst, og flere gode forslag ble lagt frem. Jo flere folk det blir i Oslo, desto viktigere blir markagrensa for et godt bomiljø og for det biologiske mangfoldet. Det er ønske om nasjonalpark i Østmarka, der det er mye gammel barskog. Oslo kommune har vedtatt det skal lages/settes i stand fem blomsterenger i Oslo, bl.a. på Akershus Festning, Ola Narr og i en rundkjøring. Et svært positivt prosjekt som bl.a. har hentet inspirasjon fra 9


anlegget i Slottsparken. Kristina Bjureke har bidratt med å samle frø fra slåtteenger i Nordmarka. En idé som kom opp, var at Oslo har noe som heter «Turist i egen by», som nok er mest et kulturelt tilbud. Hva om det blir fulgt opp med turer som kalles «Natur i egen by»? Honorata Kaja Gajda / Line Hørlyk Forfatteren av boka «Around the world in 80 plants», Stephen Barstow, kom til Tøyen hovedgård den 4. mai for å fortelle om sine erfaringer med spiselige planter fra hele verden. 84 personer var til stede på arrangementet, som var et samarbeid mellom ØLA og NHM UiO, for å høre om nye, spennende matplanter. Foredraget ble holdt på engelsk. I hagen sin i Trondheim har Barstow dyrket og testet ut 6000 forskjellige spiselige planter fra hele verden de siste 25 årene. Nå har han om lag 2500 ulike planter der. Trondheim har et nærmest perfekt klima for å dyrke planter. Pga. fjorden er det ikke for kaldt, og heller ikke for vått eller tørt. Vi kan dyrke mye mer i Norge enn vi tror, mener han. Enkelte steder er svært gunstige. Fra tidenes morgen har mennesker sanket planter i skogen. Og det er oftest skogplanter han dyrker i hagen sin. Han prøver å plante plantene mest mulig slik de vokser vilt i naturen. Utrolig nok gir en kald vår de største plantene. Stauder er fint for late hager. De trenger mindre vann, har rot i bakken som lagrer næring og vokser 10

når jorda er fuktig etter vinteren og på forsommeren. Stauder tar også opp mer CO2. Reisen starter i Østen. Der er Hosta og dagliljer viktige matplanter. Skuddene selges i supermarked og er smakfulle og milde. Disse kan lett dyrkes i Norge. I England har prins Charles verdens største samling av Hosta i hagen på Highgrove Castle. I Japan har de nesten 2000 endemiske planter! Man spiser bl.a. japansk ingefær, rabarbra, asparges, artisjokk og hestereddik. Japansk asparges (Aralia sachalini/Sachalin Udo) blir opptil 50 cm lang. De dyrkes i grotter så de blir hvite, og der er temperaturen stabil. De kalles Udo-stilker. De kan f.eks. skrelles og dampes og serveres med sesamfrø. Wasabi er en eksklusiv plante. Skal man være sikker på å få ekte vare, må man nok gå til en dyr restaurant, da den ofte blir erstattet med andre planter. Japanslirekne kan også nevnes – svartelista i Norge, spist i Japan. I Nord-Amerika blir skudd av bregnen strutseving høstet i tonnevis hvert år. Der spiser man også blomsterstanden til borre, små skudd av asters og strandstjerne og unge blader og blomster av moskuskattost. For urbefolkningen var dunkjevle en viktig plante, der man spiste unge skudd, samlet «ull» om våren og pollen til pollenkake. Den har oljerike frø og var en viktig fiberplante. I Sør-Amerika ble mange typer vill-løk/gressløk nevnt. I Skandinavia har vi kvann og vossakvann (lokal) som er søtere, Firbladet 2016-2


storklokke, kystbjørnekjeks, ramsløk, skvallerkål, løvetann, løpstikke, karve og nesle. Samene bruker engsyre. Den legges i reinsdyrmelk i reinsdyrmager for å kondensere, og spises gjennom vinteren. Vikingene tok med seg seiersløk hjem fra tokt. Brukes også i Sibir fermentert og blandet med youghurt. Luftløk ble tatt med til Norge fra Amerika. De engelske klippene er en urtehage, påstår Barstow. Her vokser strandkål blant annet. Og brønnkarse er nærmest invasiv i England fordi engelskmenn elsker sin piknik ved elvebredden, hvor de spiser sine sandwicher med brønnkarse, og små skudd som søles spirer i fuktig jord. I det sørlige Europa er skorsonnerrot, humle, engsmelle, flere arter asparges, ruccola og sikori noe av det som blir brukt i matlagingen. Mange utrolige planter ble nevnt på denne reisen, og HUSK: «80 a day keeps the doctor away!» løh

Foto: Xianwen Chen

Studentturen på Ås var i år lagt til Kristi himmelfartsdag, torsdag 5.

mai. Da har studentene fri fra eksamen og tid til et par timer med botanikk. Tema for turen, i år som i fjor, var kjennetegn ved de ulike plantefamiliene. Dette er kunnskap studentene trenger til sommerens innføringskurs i botanikk, og med lovnader om en «flying start» på kurset, ble oppmøtet godt: over 60 studenter ble med på et par timers vandring i NMBU-parken. At været var strålende, med sol fra en tilnærmet skyfri himmel, la ingen demper på stemningen. I løpet av liten tur i parken fikk vi presentert kjennetegn på blant annet soleiefamilien (hvitveis og vårkål), korsblomstfamilien (vårrublom og gjetertaske), rosefamilien (kirsebær, markjordbær og marikåper), erteblomstfamilien (rødkløver, hvitkløver og gjerdevikke, riktig nok ikke i blomst), fiolfamilien (åkerstemorsblom og marsfiol), leppeblomstfamilien (korsknapp og blåkoll), maskeblomstfamilien (bakkeveronika og brunrot), korgplantefamilien (løvetann, hestehov og åkersvineblom), liljefamilien (gullstjerne), gressfamilien (tunrapp, engrapp og hundegras) og flere mindre familier. Det var

Firbladet 2016-2

11


dessverre litt for tidlig for store familier som blant annet skjermplantene. Prikken over i-en var muserumpe, som er oppført som «sårbar» på Norsk rødliste og har en fin bestand i universitetsparken. Med ivrige og engasjerte studenter gikk to timer veldig fort, og med hele 20 nye medlemmer i Botanisk forening (riktig nok lokket med gratis lupe ved innmelding) må turen regnes som en stor suksess! Turledere var Camilla Lindberg og Siri Lie Olsen (referent).

Foto: Honorata Kaja Gajda

Den internasjonale biomangfolddagen ble markert på Lilløyplassen på Fornebu 22. mai med mange aktiviteter for barn og ungdom. Sabimas medlemsorganisasjoner hadde stands her, så det var både blomster, nyttevekster, fugler og insekter representert, og Oslofjordens Friluftsråd stilte med kanoer og natursti. Sabima hadde «BioBlitz» med oppfordring til å registrere så mange arter som mulig i Artsobservasjoner i løpet av 24 timer. Og mange var innom de forskjellige stands for å få identifisert funn. På NBF stod Honorata Gajda, Signe Magnus og Line Hørlyk. Der hadde

12

vi blomster-quiz med Twist eller «Veikantblomster-plakat» i premie. Sammen med Nyttevekstforeningen ledet Signe og Line en blomstervandring i nærområdet. Været var vekslende denne dagen, og når turen nådde midt ute på enga åpnet alle himmelens sluser seg. Men var det noen som løp tilbake? Nei, her var alle så opptatt av å lære om planter at været ikke spilte noen rolle. Her var det ekte engasjement blant de unge deltakerne! En hyggelig dag for små og store som var nysgjerrige på natur. Og spennende smaker ble prøvd med f.eks. svele med syrinblomstsirup på. løh Villblomstenes dag ble i år arrangert søndag 19. juni. Dette er de nordiske botaniske foreningenes største felles årlige arrangement. ØLA gikk ut med en målsetting om en tur i hver kommune i Akershus og flest mulig turer i Oslo. Slik ble det nok ikke, men vi hadde likevel mange godt gjennomførte turer. Det var tur i disse kommunene: Ski: Vevelstad stasjon. Turleder Geir Arne Evje. 30 deltakere. Lørenskog: Sørlihavna til Olavskilden (bildet). Turleder Line Hørlyk. 12 deltakere. Aurskog-Høland: Mikkelrud. Turleder Per Madsen. 15 deltakere. Nesodden: Nesodden kirke. Turleder Ragnhild Hokholt. 4 deltakere. Bærum: Lilløyplassen. Turledere Signe Magnus, Jonny Pedersen og May Berthelsen. 42 deltakere. Firbladet 2016-2


Årets villrosetur på Nebbursvollen den 21. juni hadde ni deltakere, flere kom ganske langveis fra. Det var en nydelig midtsommerkveld med over 20 grader. Vi fikk se blomstrende kanelrose Rosa majalis, kjøttnype R. dumalis, bustnype R. mollis og mellomnype R. subcanina, som er hybriden mellom steinnype R. canina og kjøttnype. Denne hvitblomstende rosa fant vi også på et nytt sted. Hybriden mellom rynkerose og kanelFirbladet 2016-2

Jan Wesenberg hjalp oss senere med å identifisere belegg av to strå vi fant. Det var strandrør Phalaris arundinacea og et stort eksemplar av engrapp Poa pratensis. Jordbær-rabarbrakake med rosekronblad ble servert til en glad gjeng 13

Foto: Line Hørlyk

Foto: Audun Åby

rose R. rugosa × majalis stod der fortsatt med to rotskudd, etter at klipperen hadde herjet så fælt med den i fjor. Og er det liv, er det håp. Vi krysser fingrene for at den kanskje blomstrer til neste år. Grov nattfiol Platanthera montana blomstret så flott og var mange flere enn sist. Den sjeldne mandelpil Salix triandra med flassete «kanelbark» var lett å kjenne igjen, men det er veldig mange Salix-arter Oslo (tre turer): Gressholmen: Tursom vokser her, og de er vanskelige ledere Kristina Bjureke og Honorata for en amatør å skille. Botaniker Gajda. 55 deltakere. Romsås: Turleder Gunnar Klevjer. 25 deltakere. Maridalen kirke: (oppl. mangler) Totalt med de opplysninger som foreligger var det i år 183 deltakere og 8 VBD-turer i ØLA. Til neste års Villblomstenes dag (18. juni) planlegges det kurs for turledere for å få flere med. Kunne du tenke deg å være turleder? Ta kontakt med May Berthelsen på may.berthelsen@gmail. com. May Berthelsen


på Nøkleberget i kveldssola. Litt over 80 arter ble notert. På hjemturen ruslet et stort pinnsvin over gangveien foran oss. løh

Foto: Dag Klaveness

som vi skal sjekke nærmere om kan være temynte, hybriden åkermynte × vassmynte som visstnok er funnet her tidligere. Vi studerte en noe avblomstret stripetorskemunn Linaria repens og lintorskemunn L. vulgaris, og så 16 blomstervandrere og hunden lot vi oss lenge fascinere av hann- og Linnea (som hadde så fint blomsterhunnblomster på stornesle Urtica navn!) var med på turen langs Lang- dioica, som vi fant fine eksemplarer av vannet i Lørenskog 11. august og fikk her. De som gikk tilbake til Lørenskog oppleve kjempesoleie Ranunculus stasjon, fikk med seg et større område lingua i full blomst. Etter dager med med rosebær Rubus odoratus som er

kraftig regn på Østlandet tidligere i uken, var det relativt høy vannstand, spesielt i Ellingsrudelva og innløpet i Langvannet. Mye av sivet lå bøyd i vannstrømmen og flere vannliljeblader lå og speilte seg rett under vannoverflaten. Men i dag var det sol igjen og en deilig kveld med rundt 15 grader. Kjempesoleiene er storvokste og hadde fortsatt hodet over vannet. Spesielt på sørvestre side av vannet var mange ganske fotovennlig plassert for folk uten kano. Vi så et flott eksemplar av melkerot Peucedanum palustre og en storvokst åkermynte, 14

ganske sjelden forvillet eller gjenstående (Mossberg 2007). Siste registreringer av kjempesoleie i Lørenskog: Den 31. juli inventerte Per Madsen Langvannet og Ellingsrudelva/Sumpa nedenfor Lørenskog stasjon og registrerte 21 forskjellige bestander av kjempesoleie. Registreringene er lagt inn i Artsobservasjoner. løh «När slåttegubben kommer med piga og dräng, då är det för bonden tid at bärga sin äng». Slåttegubbe er Firbladet 2016-2


Foto: Line Hørlyk

det svenske navnet på solblom Arnica montana. Årets slått på Mikkelrud fant sted 14. august. Det var en vakker dag med sol og 21 grader. Vel 20 slåttefolk var i sving med ljå, rake eller kamera for å verne om Østlandets største

Foto: Harald Moen

forekomst av solblom. På den gamle finneplassen var det i år et nytt bygg over den gamle potetkjelleren, laget av gjenbruksmaterialer, og en ny redskapsbod med utedo var kommet på plass. En hesje var satt opp, men mye av gresset var kort i år og vanskelig å hesje. Snerprørkvein er et stort kraftig gress som var vanskelig å slå når det var så tørt, det bare bøyde seg unna ljåbladet. Undertegnede reddet en liten padde fra den sikre død der ljåen nærmet seg. Så heldig var dessverre ikke en stålorm som befant på feil sted til feil tid. Men bakken ble slått og Anne Lise Torvund serverte rømmegrøt. Når det var matpause ringte hun i bjella. Trekkspillmusikk i muntre toner til maten sørget Jan Wesenberg for. Han var også dagens turleder. Pressen var også til stede ved Indre Akershus Blad. Villblomstenes dag ble arrangert her for andre gang i år den 19. juni. Da var Per Madsen turleder. løh

Sagelva strekker seg bare 2,3 km innenfor Skedsmos grense. Hovedkilden er Elvåga og Losbyvassdraget, og elva renner nordover gjennom Lørenskog (der den heter Fjellhamarelva) og munner ut i Nitelva ved Skjærvafossen nederst i Sagdalen. Ni turdeltakere møttes på Strømmen stasjon 18. august og ruslet nedover langs den nye gangstien Sagelvas Venner har satt i stand de siste årene. Elva har et fall på til sammen 45 meter, og navnet sier det, det lå 30 sager og 5 møller her på første halvdel av 1800tallet. Senere kom dampdrevne sager og etter hvert annen industri og utvikling til stedet. På disse historiske stiene håpet vi botanikerspirer å finne noe spennende. Det som først utmerket seg var tettheten av så mange forskjellige løvtrær: ask, alm, hassel, svartor, hegg, spisslønn, et gammelt plommetre, bjørk, selje, istervier, grønnpil, m.fl. En del svartelistearter/hagerømlinger vokste langs gangstien. Den nitrogenfikserende erteblomstfamilien var også godt representert med mange arter. Men etter hvert som vi vandret nedover, dukket godbiter opp. Vi fant

Vassmynte

Firbladet 2016-2

15


Foto: Harald Moen

Stormjølke

vassmynte Mentha aquatica, som visstnok har en nordlig grense i Norge på Ytre Hvaler, så den var det spennende å finne her! Og rett ved siden av fant vi stormjølke Epilobium hirsutum, som heller ikke er vanlig på disse kanter, og humle Humulus lupulus med hunnblomster. Ellers fant vi kryp-, fager- og vanlig fredløs, strand- og prydstrandvindel, kattehale, flikbrønsle, storklokke, storborre, dagfiol, vasspepper. Til sammen 108 arter ble notert, men det var uten mange av gress- og starr- og Salix-artene. Turen ble avsluttet ved Strømmensaga, en rekonstruksjon av en av de gamle oppgangssagene. Til sist kan nevnes at det i år er 300 år siden Karl XII i 1716 reiste gjennom bygda med felttog på vei til Christiania og overnattet på gårder rundt om i Sagdalsområdet. De rastet visstnok ved «Svenskefurua» ved Langvannet i Lørenskog. Den kan vi besøke en annen gang. løh Det var strålende vær på årets rydde- og lukedag i dragehode16

bestanden på Nakholmen søndag 18. september. I tillegg til luking av sibirbergknapp Sedum hybridum og gravbergknapp Sedum spurium (hagerømlinger) ble to kraftige busker av blankmispel Cotoneaster lucidus skåret ned. Sedum-artene er klart redusert i området, og de lokale øyboerne kunne fortelle om to år med rik blomstring av dragehode Dracocephalum ruyschiana. Den lille kollen er i stadig endring, og en ny problemart ble observert: mosesildre Saxifraga hypnoides. Denne arten som har naturlig utbredelse noen få steder på Vestlandet, hadde etablert seg i utkanten av området, og der var den totalt dominerende og bunndekkende. På Nakholmen hører den ikke hjemme og må betraktes som en uønsket hagerømling, ifølge Ivar Holtan. Etter lunch til mannskapet ble dagen avsluttet med en botanisk vandring med Ivar Holtan og Anders Often. Øya har gode bestander av hagerømlingen steinsvineblom Senecio squalidus og den sjeldne aksveronika Veronica spicata. På Nakholmen er begge vanlige. Steinsvineblommen er med sine store gule blomster en liten skjønnhet og et langt større blikkfang enn slektningene åkersvineblom og klistersvineblom. På en sydvendt strand ble det funnet store mengder bulmeurt (avblomstret), hybriden steinsvineblom × klistersvineblom, engrødtopp og nattsmelle. De to siste i frukt. Alle de 9 deltakerne var enige om at det hadde vært en flott dag i botanikkens tjeneste! Gunnar Klevjer Firbladet 2016-2


Blomsterminner fra sommeren

aften er iblandet lukten av nattfiol. Da var sommeren kommet! I år var det gledelig mye nattfiol i blomst.

Firbladet har spurt noen i miljøet i Siri Lie Olsen, botaniker og nytt og rundt ØLA om deres hyggeligste medlem i ØLAs aktivitetsgruppe, Ski: blomsterminne eller mest spennnende Å få se blomstrende kjempesoleier funn i løpet av sommeren. ved Langvannet i Lørenskog var Tore Berg, floraekspert, Drammen: en stor opplevelse i sommer! Jeg I sommer har jeg vært i Finland, i den jobber som forsker hos Norsk institutt russiske Karelen. I et rikt skogstjern for naturforskning (NINA) med fikk jeg se den østlige vannliljen vegetasjon som spesialitet. I år starter finsk nøkkerose Nymphaea tetragona. vi opp et nytt prosjekt for å studere Den var svært vakker. Den likner samspillet mellom planter, pollinatorer litt på hvit nøkkerose, men den er og smågnagere i fjellet, nærmere mindre. Det var et stort område med bestemt i Dovre-området, og hvordan veldig gammel urørt barskog. (Her dette varierer med klima. Vi skal blant kunne Moseklubben funnet mye annet sette opp nettingbur med ulik spennende.) På turen fikk jeg også se maskevidde rundt utvalgte blåbærris finnmarkspors, finnmyrt, åkerbær og for å se på hvordan endringer i humleparykknoppurt. bestanden påvirker bærsetting hos Ellers kan jeg nevne at det står en blåbær. stor fikenplante ved nedgangen til Honorata Kaja Gajda, ny daglig Stortinget T-banestasjon, nordlig leder i NBF, Oslo: Da jeg og utgang i Akersgata. Mest trolig spirt Torborg Galteland var på tur sammen fra frø noen har kastet fra seg. Står litt med Odd Stabbetorp til de gamle utsatt til for luking, men håper den får kalkbruddene på Langøya i Vestfold stå der. Har sett fiken i Drammen som (utenfor Holmestrand) fikk vi se et er tre år gammel! underlig landskap. Her i Langøya Kristin Bjartnes, ny styreleder i Norsk naturreservat var det fullt av sjeldne Botanisk Forening, Bærum: Det som kalkplanter. I det som så ut som en er orkideen og sommerblomsten for ørken av kalkstein, var det fullt av meg, er nattfiol. Den blomstrer så hvit rødflangre og flueblom som vokste rett og skjær i juninatten, og lukter herlig. ut av steinbunnen. Helt unikt. Som et Langs Eikeren hvor jeg vokste opp månelandskap, bare fylt med orkideer, og har hytte, er det mye nattfioler, så og de var ikke noen puslinger, men mine barndomsminner om St. Hansstore kraftige planter! Line Hørlyk Firbladet 2016-2

17


Slå et slag for slåttemarka! De gamle slåttemarkene rundt om på Østlandet inneholder et svært rikt artsmangfold som det er viktig å bevare. Her finner vi rødlistearter som er avhengige av næringsfattig jord for å overleve. Her ser vi også barndommens blomsterenger når de blomstrer rundt midtsommer. Dessverre er disse sterkt truet av 18

gjengroing og trenger å holdes i hevd. Det var derfor et ønske i ØLA om å lage en kulturlandskapsgruppe og et miljø rundt slåttemarkene. Programmet begynte med et oppstartmøte i Botanisk museum på Tøyen hvor botaniker Kristina Bjureke holdt et foredrag om slåtteenger og skjøtsel den 23. mai til en nesten fullsatt sal. Firbladet 2016-2


Så ble det en heldags blomstertur til de fire Nordmarkaplassene Slagteren, Blankvannsbråtan, Svartorseter og Finnerud den 26. juni og blomstervandring på Mikkelrud i AurskogHøland den 3. juli. Her ble det botaniske vandringer og grunneierne fortalte om kulturhistorien rundt sine respektive plasser. En fantastisk Firbladet 2016-2

blomsterprakt møtte deltakerne som bl.a. fikk se enger med solblom, brudespore, prestekrager, ballblom, forskjellige gress og starr, sommerfugler og andre insekter. I august, nærmere bestemt helgen den 6. og 7. var det slåttekurs på Nordmarkaplassene. Om lag 30 deltakere var med her og fikk lære å slå 19


med ljå på gamlemåten og frakte gresset ut av enga så det ikke blir liggende og dermed tilføre næring til enga. Deltakerne overnattet på Studenterhytta like ved og her var det middag og god stemning! Noe av opplegget foregikk sammen med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). Turledere var Kristina Bjureke og Honorata Kaja Gajda. Vi håper at enda flere vil være med i gruppa til neste år og være med på å bidra til at de vakre blomsterengene overlever. Slåtten på Mikkelrud 14. august er beskrevet i eget referat på side 14 og 15. Honorata Kaja Gajda og Line Hørlyk

20

Firbladet 2016-2


NBFs landsmøte NBFs landsmøte ble avholdt på Buskerud Folkehøyskole i Darbu helgen 27. til 29. mai. Delegater fra ØLA var Geir Arne Evje, Per Madsen, Signe Magnus og Line Hørlyk. ØLAmedlemmer som deltok for hovedforeningen var Jan Wesenberg, May Berthelsen, Kristin Vigander og Honorata Kaja Gajda. Årsberetning og regnskap for siste toårsperiode ble gjennomgått og det var valg av nytt NBF-styre. Det nye styret i NBF ble som følgende: Leder: Kristin Bjartnes (Buskerud BF), Odd Winge (Sunnhordaland BF), Kristin Vigander (ØLA), Roger Halvorsen (Telemark BF), Kristina Bjureke (ØLA), Asbjørn Erdal (Rogaland BF) og to vararepresentanter: Inger Gjærevoll (Trøndelag BF) og Camilla Lorange Lindberg (ØLA). Det ble satt av en del tid til idémyldring, gruppearbeid og plan for satsingsområder. Det ble holdt fire foredrag: Bjørn Petter Løfall (ØBF) fortalte om florakartlegging, Reidar Elven forklarte kategorier for den nye rødlista, Nils Valland snakket om bruk og registreringer i Artsobservasjoner Firbladet 2016-2

og om hvordan Artsdatabanken blir brukt. Kristin Bjartnes (BBF) snakket om skjøtselsarbeid for å ta vare på truede arter. Dette fikk delegatene selv se resultatet av på ekskursjon til Brekkebråtan i Eiker, hvor bl.a. flueblom blomstret til alles store begeistring! Ormetunge, legesteinfrø, krattsoleie, åkermåne, flekkgriseøre (denne uten flekker) og den snille, ville norske arten av berberis, den med tagger i bladkanten, fikk vi se, samt mange sårbare arter knyttet til kalktørreng. Vi var også innom ei myr hvor noen bitte små myrflangreskudd har fått det bedre takket være rydding og hogst for å hindre gjengroing, slik at mer lys slipper til. Her håper vi de vil Flueblom blomstre etter hvert. Den faglige delen av Landsmøtet er meldt inn som kurs i florakunnskap og interessefellesskap. Lørdag kveld var det festmiddag og det ble utdelt gave til Torbjørn Kornstad (IBF) som gikk av som NBF-leder. Han fikk bl.a. Flora-øl fra Eiker Bryggeri. (Nå vet vi at det finnes!) Gave ble det også til Torborg Galteland, som slutter som daglig 21


Torborg Galteland

Torbjørn Kornstad (i midten)

leder etter ti år i NBF. Hun fikk et eplesmykke. Landsmøtet ble avsluttet med en tur til Raje der Kirsten Myhr tok oss varmt imot på hytta si, som lå i en bratt skråning ned mot et vann. Dette er en tidligere beitemark som er ryddet og satt i stand. Bakken stod og lyste gult av søstermarihånd! En åpenbaring for slitne delegater etter lang landsmøtehelg på en

regntung dag. Her var også mye marianøkleblom og noen marinøkler. Tusen takk til turledere som lot oss få oppleve en slik blomsterprakt begge dagene og til ledere og delegater som alle bidro til et godt gjennomført landsmøte. Referat og arbeidsplan finner du på NBFs hjemmesider: www. botaniskforening.no. Line Hørlyk

Marianøkleblom og søstermarihånd på Raje

22

Firbladet 2016-2


Fuglestjerne (Ornithogalum angustifolium Boreau) på Nøtterøy Tekst og foto: Dag Klaveness Når vi må vente på båttransport, da vet vi botanikere å verdsette tiden – midt i juni. På en skyggefull benk med kaffe fra termos i koppen går synet automatisk over i søkemodus. Her er det stort sett vanlige eng- og strandplanter som tåler litt sjøsprøyt i ny og ne. Er det ikke toppen av en ramslauk jeg aner der borte i graset ved foten av en osp, i solsteika? Nei, det stemmer ikke! Godt jeg hadde plass på kortet i fotoapparatet, og 6. utgave av Lids flora på destinasjonen. Fuglestjerne lyder kjent blant oss som brukte Sørensens skoleflora (21 utg. 1961) på 1960-tallet. Arten var der beskrevet som forvillet og svært sjelden, og med et annet latinsk navn, Ornithogalum umbellatum. Videre søk i et utvalg av floraer viser at artsnavnet Firbladet 2016-2

p Fuglestjerne ble funnet i blomst ved stor osp i Tenvik, Nøtterøy den 12. juni. Bildet er tatt i juli, etter avblomstring.

O. umbellatum dominerer, og i det fåtall av floraer der autor er tatt med, henvises det til Carl von Linné (O. umbellatum L.) – fra Linnaeus 1753. Der er imidlertid artsbekrivelsen helt fragmentarisk. Samme, eller en til forveksling lik art, er senere beskrevet av Boreau som O. angustifolium, og fagforfattere av nyere floraer (som Stace 1999, Reidar Elven i Lid & Lid 2005, Poland & Clement 2009, Mossberg & Stenberg 2016) velger denne navnsetting. Jeg følger R. Elven her, fordi han konsekvent og profesjonelt tar med autornavn. De to latinske artsnavn (Linnés og det noe 23


senere, Borau sitt) oppfattes gjerne som synonymer (betegner samme art). I våre floraer skifter også det norske navnet, som fuglemelk (i Bjørlykke 1966, en direkte oversettelse av det latinske slektsnavnet) eller som fuglestjerne (i Sørensen 1961 og flere senere). Den geografiske utbredelsen av O. umbellatum L. er klarest gitt av Hultén 1971 – kart no. 500. Senere (forenklede) kartskisser (som i Mossberg & Stenberg) synes å være tegnet ut ifra dette kartet. Elven, i Lid & Lid 2005, gir detaljer om utbredelsen av O. angustifolium hos oss. Dette funnet (Nøtterøy, Vestfold) ligger dog trygt innenfor angitt utbredelsesområde «spreidd i kyst- og dalstrøk» (R. Elven). Grieve 1931 (opptrykk 1976) gir en omfattende oversikt over historikk og bruk av O. umbellatum (LINN.) i historisk og nyere tid. Arten har en underjordisk løk – som i dette

tilfellet skulle være spiselig, og som har vært tørket og lagret under varmere forhold. Men nærstående arter innen slekten, og andre løkblomster (ikke etablerte matplanter) kan være giftige. I en serie av illustrerte brosjyrer om barn og forgiftninger (fra Giftinformasjonssentralen 1991) er fuglestjerne Ornithogalum umbellatum illustrert og ført opp som giftig (særlig løkene), og om noen har svelget eller tygget på en del av en slik plante skal de underkastes en spesifisert «BEHANDLING 1» og lege kontaktes. Hvis man søker på Giftinformasjon-siden (https:// helsenorge.no/Giftinformasjon) etter Ornithogalum i dag, kommer hele tre arter opp som giftige – deriblant fuglestjerne. Men de fine illustrasjonene er borte. Slekten Ornithogalum er stor og har en vid utbredelse under andre klimaforhold. Wikipedia (engelsk) har en faglig interessant introduksjon til slekten (https://en.wikipedia.org/wiki/ Ornithogalum). Også NCBI (National Center for Biotechnology Information) har mye nyere informasjon, også referanser til litteratur, om slekten og arten (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pmc/?term=Ornithogalum). t Blomsterstanden trenger seg opp imellom gras, vikke o.a. Merk at pollenknappene sitter på spisser av flate strukturer, ikke på tråder. Den 6-kantede fruktknuten blir til en kapsel med 3 rom.

24

Firbladet 2016-2


t Blomsterstanden er en halvskjerm der hvert blomsterskaft har et støtteblad. Stengelen er ellers uten blad.

p Bildet viser et enkelt blomsterdekke der kronbladene på undersiden er grønne langs midten. t Bladene danner en basal rosett og er her inntil 30 cm lange, 4–6 mm brede og med en lysere til hvit midtstripe.

Referanser

Poland, J. & Clement, E.J. 2009. The Bjørlykke, K.O. 1966. Norske Planter. Vegetative Key to the British Flora. ©John Poland, Southampton and Skoleflora. Fabritius & Sønners forlag (Institusjonen Scheibler). (13. Botanical Society of the British Isles. 526 pp + Plates Utgave). 198 s. Stace, C. 1999. Field Flora of the Grieve, M., Mrs. 1931. A Modern British Isles. Cambridge University Herbal. Peregrine Books 1976, Press. 736 pp. Penguin Books. 912 pp. Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk Flora. Sørensen, H.L. 1961. (21. Utgave ved Rolf Nordhagen). Norsk Skoleflora. 7. utgåva, red. Reidar Elven. Det H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Norske Samlaget, Oslo. 1230 s. 308 s. Mossberg, B. & Stenberg, L. 2016. Gyldendals store nordiske flora. Norsk utgave, © Gyldendal Norsk Forlag AS, 3. opplag 2016. 928 s. Firbladet 2016-2

25


Ballblom

Tekst: Line Hørlyk og Anders Often Bildene er tatt av ØLA-medlemmer Ballblom Trollius europaeus er en plante vi forbinder med midtsommerens blomsterenger og kulturlandskap. Og så dufter den så godt! Den er vanligst i Nord-Norge og kan vokse høyt til fjells, men er også forholdsvis vanlig på Østlandet, spesielt i fjellbygdene i nord. På Sør- og Vestlandet er den ikke å finne. På det nedre Østlandet har denne grovt sett nordøstlige arten gått ganske mye tilbake, og den blir sjeldnere og sjeldnere å se rundt om i Oslo og Akershus. Delvis fordi den vokste i litt fuktig blandingsskog, som nå kan være grøftet og blitt til tette granplantefelt. Delvis på gammeldagse, lite gjødslete fuktenger, som nå enten er oppdyrket eller grodd igjen til tett skog. Vi 26

Foto: Siri Lie Olsen

ser den fortsatt her og der, helst på litt fuktige steder, men da gjerne kun få planter. I Tyskland kalles ballblom for Trollblume og i Sverige heter den smörboll. På latinsk betyr «troll» – grunnstammen i det latinske slektsnavnet – ball eller kule. I Norge forekommer navn som eggeblome og gullegg også. Alle disse navnene peker mot blomstens utseende. En liten svart flue (ballblomflue; en blomsterflue av slekten Chiastocheta) er helt avhengig av ballblom for å legge egg i denne blomsten, og der lever larvene fint. Takk til alle ØLA-medlemmer som har sendt oss flotte bilder av ballblom som er funnet i Oslo og Akershus.

Firbladet 2016-2


Kilde: Artskart, Artsdatabanken

Foto: Beate Schilling (Vormsund, Nes)

Foto: Zsuzsa Fey (Ramsås, Bærum)

Foto: Randi Hausken (Kjaglidalen, Bærum)

Foto: Ove Bergersen (Pollevann, Ås)

Firbladet 2016-2

27


ØLA-tur til Vestlandet

Den 7. juni reiste 12 deltagere til øygruppen Bulandet i Askvoll kommune og øyene Reksta og Kinn i Flora kommune. Invitasjonen gikk også ut til de andre lokalavdelingene, slik at vi fikk med deltagere fra Østfold, Telemark, Oppland, Hordaland og Sogn og Fjordane i tillegg til Oslo/Akershus. Firmaet Bulandsferie ordnet velutstyrte hytter og middager på Havsalaten kjøkken & bar, mens øvrige måltider ordnet vi selv på hyttene. Mange av oss fra Østlandet hadde ikke særlig erfaring med Vestlandets flora fra før, så med denne turen ble

et ønske oppfylt om å bli kjent med vestnorske kystplanter. Naturen og det flotte kystlandskap ble en fin bonus. Under oppholdet på Bulandet foretok vi også ekskursjoner og registreringer på Værlandet som omfatter øyene Melværet og Værøyna. Bulandet er spesielt kjent for sin store forekomst av kystblåstjerne Tractema verna, og Bulandet er også kjerneområdet for denne arten i Norge. Kystblåstjerne ble funnet i rikelige mengder. Andre arter som er interessante for østlendinger var: jordnøtt Conopodium majus, kystmaure Galium saxatile,

Fra ventre mot høyre: kystblåstjerne, kystmyrklegg, kamgras, shetlandsøyentrøst

28

Firbladet 2016-2


kystbergknapp Sedum anglicum, kystmyrklegg Pedicularis sylvatica, heiblåfjær Polygala serpyllifolia, vivendel Lonicera periclymenum, purpurlyng Erica cinerea, fagerperikum Hypericum pulchrum, kystgriseøre Hypochaeris radicata, heifrytle Luzula congesta, heisiv Juncus squarrosus, heistarr Carex binervis, buestarr Carex maritima, kildegras Catabrosa aquatica, dvergsmyle Aira praecox, blankburkne Asplenium adiantum-nigrum, ormetunge Ophioglossum vulgatum og hinnebregne Hymenophyllum wilsonii. Underveis fra Bulandet til Reksta og Kinn den 10. juni, gjorde vi et par botaniseringsstopp: Steihalsen i Askvoll og ved Kvamen og Fløgarden i Fjaler. Herfra kan nevnes: kjempesvingel Schedonorus giganteus, slakkstarr Carex remota, kystmaigull Chrysosplenium oppositifolium og junkerbregne Polystichum braunii. På Reksta hadde vi fått kontakt med familien Reksten Stigedal på Indre Reksta som innlosjerte oss i sine privatboliger, og som også sørget for våre daglige middager, mens vi

ellers lagde frokost og nistepakker i gamlehuset fra 1700-tallet. På Reksta så vil blant annet raggtelg Dryopteris affinis, smørtelg Oreopteris limbosperma, vestlandsvikke Vicia orobus, kristtorn Ilex aquifolium, korallhagtorn Crataegus rhipidophylla var. lindmanii og begerhagtorn Crataegus rhipidophylla var. rhipidophylla, purpurlyng Erica cinerea, loppestarr Carex pulicaris, kamgras Cynosurus cristatus, shetlandsøyentrøst Euphrasia arctica, kysteinstape Pteridium aquilinum ssp. aquilinum. Den 11. juni ordnet Reksten Stigedal med privat båtskyss til Sandøy (en liten øy ved Kinn) og videre til Kinn. På Sandøy fant vi den store sjeldenheten mosesildre Saxifraga hypnoides og to andre sjeldenheter: ormetunge og toppstarr Carex paniculata, samt kusymre Primula vulgaris og knortestarr Carex otrubae. Geir Arne Evje

Fra ventre mot høyre: kystmaigull, mosesildre, ormetunge, toppstarr

Firbladet 2016-2

29


Åpenbaring ved Romsås kirke Ved Romsås kirke – mot Sverre Iversens vei – står det to store bartrær som jeg ofte har passert på vei inn i marka. Før Villblomstenes dag i våres passerte jeg igjen trærne, men denne gang med ny kunnskap om ulike former av gran Picea abies i bakhodet. Gran kan være formrik og har ikke

Douglasgran

30

alltid den vanlige voksemåten – det tradisjonelle granbaret, langskudd med sideskudd i et horisontalt plan. Alle vet da hvordan granbar skal se ut. Denne gangen stoppet jeg ved det ene av de to store bartrærne ved kirken. Merkelig! Her hadde jeg passert treet et utall ganger uten at jeg hadde fått med meg detaljene. Kunne det være en av de ulike formene av gran? Både barkstruktur og farge, lengde på nålene med spalteåpninger (som to bånd på undersiden) og ikke minst de små konglene med noen særegne kongleskjell fortalte noe annet. Dette var da ingen gran. Duften av treet og nålene var ikke kvae, men en svak syrlig duft. Pseudotsuga menziesii? En douglasgran på Romsås? Douglasen kjenner jeg godt fra Botanisk hage hvor den står sammen med slørgran Picea breweriana og blågran Picea pungens og et par koreapopler Populus koreana nordøst for den systematiske hagen. Douglasgran, også kalt «Oregon pine», er verken i granslekta Picea eller furuslekta Pinus, men er en «falsk» hemlock Pseudotsuga med vestlig utbredelse i USA og Canada. Treet har en kystform var. meziesii og en innlandsform var. glauca, og vekstpotensialet er enormt. Det er dokumentert trær på over 100 (ja, Firbladet 2016-2


ØLA-tur til Tolga og Os Til sammen 19 deltagere ble med på ekskursjonen til Tolga og Os 8–12. juli. De fleste hørte til i Østlandsområdet, men en deltager fra Vestlandet og en fra Danmark var også Kongler av douglasgran med. Annonseringen av turen i ulike opptil 120) meter. Den slås bare av Facebook-grupper resulterte i flere kystsequoia Sequoia sempervirens i nye medlemskap i Norsk Botanisk høyden. Forening. Innkvarteringen var på Så til treet ved Romsås kirke. Vingelsgaard Gjestgiveri i bygda Nærmeste mulige frøkilde tror jeg Vingelen i Tolga – et praktfullt sted må være treet i Botanisk hage, så det med lange tradisjoner. Her ble vi tatt er utelukket. Jan Wesenberg kunne godt hånd om og traktert med god og imidlertid fortelle at douglasgran kortreist mat. Vingelsgaard Gjestgiveri tidligere har blitt plantet eksperimen- kan anbefales på det varmeste hvis telt forskjellige steder i Norge, og man trenger overnatting på den kanten. han visste om noen eksemplarer ved Under ekskursjonen hadde vi Lutvann. Treet på Romsås er dermed svært god hjelp av Liv Hilmarsen, plantet, sannsynligvis i forbindelse som kjenner mange gode botaniske med ferdigstillelsen av kirken rundt lokaliteter i Tolga. Hun og Tolga 1975. (Den kirken brant seinere ned og Bygdekvinnelag har i oppdrag å en ny ble satt opp i 1995.) Treet er absolutt vært et besøk, og har en først sett kongleskjell av douglasgran, så glemmer en ikke den karakteren så lett. Gunnar Klevjer

Svartkurle

Firbladet 2016-2

31


Klåved

Dvergtettegras

skjøtte forekomster av svartkurle i Tolga. Likeledes hadde vi Per M. Langøien og Ola Krog til å guide oss til flotte forekomster av svartkurle i Vangrøftdalen i Os. En stor takk til Liv Hilmarsen, Per M. Langøien og Ola Krog. Uten deres lokalkunnskap og guiding ville vi ikke fått samme utbytte av turen. Av arter som vi observerte under oppholdet tar jeg med svartkurle Nigritella nigra, blodmarihånd Dactylorhiza incarnata var. cruenta, lappmarihånd Dactylorhiza majalis 32

Lappmarihand

var. lapponica, klåved Myricaria germanica, dvergtettegras Pinguicula villosa, gullmyrklegg Pedicularis oederi, hvitstarr Carex bicolor, agnorstarr Carex microglochin og rundstarr Carex rotundata. Det kan også nevnes at på vei til Tolga gjorde vi en kort stopp ved Rokoberget i Løten for å se vollmarikåpe Alchemilla subglobosa, og på vei tilbake stoppet vi ved Stormyra sør for Tynset, der vi så trillingstarr Carex tenuiflora. Geir Arne Evje Firbladet 2016-2


Gatelangs i Oslo

Norge er 38 funn av kollektivarten. De fordeler seg i omtrent tre like Det var fredag ettermiddag. Gikk en store grupper: Enten bestemt til en tur opp til skrotemarkene rett vest for av de to underartene eller bestemt til hovedinngangen til nye Rikshospikollektivarten. Det er omtrent like talet. Tenkte kanskje jeg traff Anne, mange funn på møller som tilfeldig eller noen andre kjente. Området er i hist og her på annen urban mark. De ferd med å transformeres til kjedelig aller fleste funn er fra tidsrommet plen, men det er fortsatt en del åpen 1923 til 1935. I tillegg er det to grus og partier med uryddig fyllmasse. relativt nye funn fra Kristiansand, Gikk og kikket. Mye frømelde, henholdvis 1967 (ssp. pannonica) meldestokk, så vidt engknoppurt, litt og 1980 (ssp. striata). Det er rundt kanadagullris, sneglebelg – stort sett femten funn i Oslo, og de aller fleste bare vanlige arter. Da fikk jeg øye i perioden 1910 til 1915 (begge på en lillaskitten vikke-vase. Borti underarter). Fiolett ungarskvikke ble den vestvendte bakken, vest for den sist funnet i Oslo av Jens Holmboe søndre sykehusfløyen. Så straks at i 1930, og da med stedsangivelsen dette var noe nytt. Hele planten var «Vestre Aker: Storo». ganske grågrønn av spredte, liggende Hurra! Første funn i Oslo på 86 år hår. Både på blad, stengel og belger, av fiolett ungarskvikke. også på baksiden av fanen. Det var Fiolett ungarskvikke sittende, kort klase av to–tre fiolette blomster. Belgen var kort (1–1,5 cm lang) og brei (0,7 cm). Også den med liggende hår. Det var 7–9 finnepar, klengetråd i blad-enden. Mørkegrønn bladfarge. Småblad ca 1,0 cm lange og 2–3 mm brede, pent ovale og med en liten påsatt pigg i enden. Det var lett å bestemme dette til fiolett ungarskvikke Vicia pannonica ssp. striata. For Storbritannia skriver Clive Stace i New Flora of the British Isles: «Frequent casual in vaste places and roadsides banks in En and Wa». Den gulblomstrete underarten dominerer, den røde er kun tilfeldig. Et søk på artskart viser at det i

Fiolett ungarskvikke

Firbladet 2016-2

33


Russehumleblom Det er 73 opplysninger om russehumleblom Geum aleppicum i Artskart. Den er samlet fra Rakkestad, Stasjonsbyen, og da av Kr. Andreassen i 1944 og 46. Så er den notert fra Tingvoll, Møre og Romsdal, av Øystein Folden i 2010 og 2011. Det er ett belegg fra Bærum, Koksa, samlet av Halfdan Rui i 1952. Og en innsamling fra Kragerø, lokalitet Blindtarmen, funnet av Øyvind Johansen i 1989.

Russehumleblom og hånden til Lise

Resterende 65 opplysninger er alle fra Oslo. De aller fleste funn er langs nedre del av Akerselva og Tøyen, Grünerløkka. Altså en skikkelig oslo-nedreøst-spesialitet. I tillegg er det et par–tre utpostfunn i Oslo: Ved Sognsvann (belegg 2009 ved Tore Berg) og to andre funn i Oslo vest, ved Hemingbanen og ved Holmendammen (begge notat ved Birger Moe). 34

Så kan man lure på forhistorien til russehumleblom. Hvordan er den kommet inn? Eldste funn er fra 1934. Samlet av Johannes Lid 22/9-1934 og med lokaliteten «Oslo: Tøyen, ugrasbakken ved Lakkegata». Altså rett vest-sørvest for Botanisk hage. Lid samlet arten 6–7 ganger herfra i årene 1934–35. Så 8/7-1935 finner Lid den et nytt sted, og samler et nytt belegg og skriver: «Oslo: ny stad nord for den gamle, nærmare zoologisk museum». Ut fra geografien er dette trolig bare noen få meter nord for den første lokaliteten. Så i 9 /7-1950 finner Lid arten på en skikkelig utpostlokalitet: «Kapellvegen ved Engbråten forvilla i vegkanten». Dette er oppe på Grefsenplatået. Etter dette og frem til i dag fylles det på med en god del funn mellom de to ytterpunktene: Lakkegata og Grefsen; derav en god del funn langs Akerselva. For meg minner dette mistenkelig om en hagerømling fra Botanisk hage. Det skulle vært interessant å ha visst eldste aksesjonsnummer for dyrking av russehumleblom på Tøyen (hvis den har vært dyrket der da?). I såfall er spredning derfra en mulig hypotese for dagens forekomst. Vakker og særpreget er i allefall russehumleblom. Verdt å ha i en plantesamling. Det er forøvrig to underarter: Geum aleppicum ssp. aleppicum fra Europa og Asia. Geum aleppicum ssp. strictum fra NordAmerika. Anders Often

Firbladet 2016-2


Firbladet 2016-2

35


Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese

Til stor glede for oss amatører har botanikerne lokket fram en fantastisk samling av hvitmure ved Hellvik gamle brygge på Nesodden (se Blyttia 1/2016). Vi har lett etter den flere ganger tidligere år uten å se den. Det er heldigvis blitt et plantefredningsområde her, og skilt er satt opp. Takk til alle som har bidratt! Inger Frøberg

Firbladet 2016-2  
Firbladet 2016-2  

Medlemsbladet for Norsk Botanisk Forening avdeling ØLA.

Advertisement