Firbladet 2015-1 by NBF ØLA

INNHOLD Firbladet 2015-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Redaktør: Dag Hovind I redaksjonen: Per Madsen I redaksjonsrådet: Anders Often Jan Wesenberg Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet(a)nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av november 2015. Stoff til dette nummeret må være levert innen 20. september. Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt. Forsidebilde: I 2014 blomstret den sjeldne planten flytegro rikelig i Breisjøen i Lillomarka, Oslo. (foto: Per Madsen)

4 9 10 12 16 18 24

I kalenderen: Sommerprogrammet

28 29 32 33 35 36

K. Bjureke: Litt om Skandinavisk rygg

L. Hørlyk: Gjenfunn av stavklokke Korte notiser om smått og stort siden sist L. Hørlyk & A. Often: Om hjortetrøst I. Jahren: Hjortetrøst funnet i Asker G. Klevjer & P. Madsen: Inventering av flytegro L. Hørlyk: Botanisk hage feiret 200 år i 2014

G. Klevjer & T. Berg: Havreddik ny i Norge? G. Klevjer: Salat og salat, fru Blom (II) A. Often: Bulmeurt i Slottsparken Firbladets botaniske nøtt Fotosyntese Firbladet 2015-1

Redaksjonelt

hjørne Det har stormet litt i eventyrskogen i vinter, en storm som har gått som en føljetong i Aftenposten. Før jul ble det opprettet reservater i 53 skogområder i 12 fylker, men regjeringen måtte utsette reservatene i Oslomarka på grunn av protester fra idretten. Oppretting av reservater med hjemmel i naturmangfoldloven betydde strengere vern enn markaloven kunne gi, og omfattet også skogbruket, slik at grunneiere kunne få erstatning. Klima- og miljødepartementet og idretten fant ingen rask løsning. I stedet kritiserte tre botanikere bruken av naturmangfoldloven til vern av såkalt «eventyrskog». Ministeren på sin side presiserte at områdene var godt undersøkt og fikk støtte fra andre forskere. Områdene var nasjonalt, regionalt og lokalt verneverdige. Forskerne mente det måtte være plass til både idrett og vern. De kritiske botanikerne sto fast ved at det var betenkelig å bruke «eventyrskogpreg» som argument for vern. Da de omstridte områdene ble vernet 20. mars, hevdet ministeren at o-løp, turorientering og skirenn kunne gjennomføres som før, mens man måtte forhøre seg med forvaltningsmyndighetene hvis det var usikkert om tiltak ville skade verneverdiene. Selv om ministeren var fornøyd med løsningen, var ikke idretten like overbevist. De vurderer rettslig prøving av lovanvendelsen. Samtidig har SABIMA fått med seg flere næringsorganisasjoner i forsøket på å få til et kunnskapsløft for naturen – for å forenkle utbyggings- og vernesaker. 25 millioner kroner ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett før jul som en start. På nyåret vedtok Stortinget en proposisjon om kunnskapsbasert forvaltning, der Artsdatabankens nye system for inndeling og systematisering av naturen, «Natur i Norge», skal legges til grunn. Det kan bli et eventyr når kunnskapsløftet og den kunnskapsbaserte forvaltningen er på plass. Red.

I kalenderen 16

Bjørn Smevold og Honorata Kaja Gajda har sammen med en utvidet ekskursjonskomité levert et omfattende program for Friluftslivets år. Det er året for det enkle friluftslivet, for å komme seg ut og oppdage naturen rundt oss. Norsk Botanisk Forening inviterer derfor alle til å ta skrittet over dørstokken og bli med på årets turer. Vel møtt og god tur!

April – mai Tirsdag 21.4: Osloflora og Lørenskogflora Drømmeslottet, Lørenskog Hus tirsdag kl. 13.15. Line Hørlyk i samarbeid med Lørenskog Pensjonistuniversitet (LPU). Lørdag 25.4: Tur til Svartskog Oppmøte ved Oppegård kirke lørdag kl. 11.15. Turen går ned lia til Bunnefjorden, langs Bunnefjorden og tilbake til Oppegård kirke. Turen er et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Oppegård, Bærekraftig Follo og Østlandsavdelingen i Norsk Botanisk Forening. Turleder: Geir Arne Evje. Onsdag 29.4: Kurs i nye Artsobservasjoner Den 29 april kommer den splitter nye artsobservasjoner.no, databasen der alle kan legge inn sine artsfunn. Vi inviterer derfor samme dag alle til å bli kjent med og lære seg å bruke den nye versjonen, som er både enkel og brukervennlig. Ingen påmelding – bare å møte opp. Ta med egen pc. Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen kl. 18.00–21.00. Kursleder: Honorata Gajda (976 39 783). Tirsdag 5.5: Tirsdagstur Lurer du på hvilke botaniske skatter du kan finne i Oslo? Ja, da må du bli med på tirsdagsturene som arrangeres hver første tirsdag i måneden. Oppmøte Baker Hansen, Ruseløkkveien 3 fra 15.45, med avmarsj ca 17.00. Turleder: Anders Often (454 20 213). 4

Firbladet 2015-1

Mai – juni Onsdag 6.5: Adopter en blomst? Har du lyst å være med å hjelpe å passe på våre mest truede planter? Denne dagen deler vi ut planter til «adopsjon». Alle som blir med, får mulighet til å bli kjent med de sjeldneste plantene i Oslo og Akershus, og kan hjelpe til å passe på dem. Alle er hjertelig velkomne. Kontaktperson: Honorata Gajda (976 39 783). Sted: Kafe Asylet, Grønland 28. Vi er på rommet «Herberget» innerst i gården. Tid: kl.17.00–20:00. Torsdag 7.5: Studenttur (Oslo) – innføringskurs i botanikk Sognsvann t-bane: 17–20.00. Vi inviterer alle studenter til innføringskurs i botanikk. Her vil du lære å kjenne igjen de vanligste plantefamiliene og artene ute i naturen. Turen starter fra Sognsvann t-banestasjon og vi rusler ned til Kringsjå. Turen er åpen for alle, ingen påmelding. Turledere: Anders Often og Honorata Gajda (976 39 783). Helgen 23–24.5: Floravoktersamling/seminar på Oscarsborg Seminar med opplæring og ekskursjon for floravoktere lørdag–søndag. Floravokterne overvåker og følger lokaliteter med truede arter. Les mer om floravokterne på www.botaniskforening.no/norsk-botanisk-forening/floravokterne. html. For påmelding kontakt Honorata Kaja Gajda på 976 39 783. E-post: honorata@botaniskforening.no. Søndag 31.5: Pøbelgrandugnad på Løkeneshalvøya, Asker Vi inviterer til edelgrandugnad på Løkeneshalvøya i Asker. Her har edelgrana spredd seg i naturreservatene på halvøya og fortrenger mange av de sjeldne og truede artene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus stiller med utstyr og mat. Ta med venner og familie og bli med på dugnad. Oppmøte: P-plassen ved Spiradammen, Løkeneshalvøya i Asker kl. 11.00–16.00. Kontaktperson: Honorata Kaja Gajda (976 39 783), honorata@botaniskforening.no. Tirsdag 2.6: Tirsdagstur (se tirsdagsturen 5.5 for nærmere opplysninger) Onsdag 3.6: Studenttur på Ås Vi inviterer alle studenter til innføringskurs i botanikk. Her vil du lære å kjenne igjen de vanligste plantefamiliene og artene ute i naturen. Turen starter fra Landbruksmuseet og vi rusler rundt universitetsområdet på Ås. Etter kurset vil du være godt rustet til feltkurset i botanikk. Turen er åpen for alle, ingen påmelding. Sted: Landbruksmuseet. Tid: 17.00–20.00. Turledere: Anders Often og Honorata Gajda (976 39 783).

Firbladet 2015-1

Juni Søndag 7.6: Biomangfolddagen Tradisjonen tro markerer vi FNs internasjonale dag for biologisk mangfold på Lilløyplassen naturhus på Fornebu i Bærum. Her blir det stands, turer, mange aktiviteter for barn og familier der alle kan lære mer om planter, dyr og fugler. Tid: 12.00–16.00. SABIMA-foreningene og andre naturorganisasjoner står for arrangementet. Onsdag 10.6: Villrosetur på Nebbursvollen i Lillestrøm Bli med og vandre i floret av roser som vokser langs Nitelvas bredd. I år skal vi også kartlegge flere av roseartene som vokser her. Vi får også se grov nattfiol, gul frøstjerne, mandelpil mm. Ta gjerne med litt kaffe til en rast i på Nøkleberget i den lyse sommerkvelden. Turleder har med kake! Møt opp onsdag kl. 18.00 på P-plassen innest i Skjærvaveien, ved tidligere Maxbo/Interiørservice. Turledere: Tore Berg (975 03 649) og Line Hørlyk (480 34 902). Helgen 13–14.6: Kartleggingshelg på Håøya, Frogn Håøya kan bli en del av en broforbindelse over Oslofjorden. Vi vil ha hovedfokus på Nordre Håøya og bidra til økt kunnskap om naturverdier som kan gå tapt. Et begrenset antall overnattingsplasser er fordelt mellom foreningene. Påmelding innen 1. juni til Kristoffer Bøhn, kristoffer.bohn@sabima.no. Detaljer om skyss og oppmøte sendes de påmeldte. Søndag 14.6: Villblomstenes dag Villblomstenes dag er Norsk Botanisk Forenings største arrangement. Vi arrangerer turer i hele landet, slik at du kan bli med ut og oppleve botaniske skatter i ditt nærområde. Se samlet turoversikt her: www.villblomstenesdag.no. Kunne du tenke deg å være turleder? Meld deg som turleder til: may.berthelsen@gmail.com. Lørdag 20.6: Øysafari til Gressholmen og Rambergøya Vi ser på floraen på Gressholmen og Rambergøya, som henger sammen. Kalksteinen øyene består av, gir en rik flora! Oppmøte kl. 11.00 i båthavna på Gressholmen. Båtene som gikk fra Vippetangen, har flyttet til Rådhusbrygga og får nye linjenumre. Se ruter.no eller ring Ruter på 177 for avgangstider. Tore Berg (975 03 649) og Kim Hartvig. Søndag 21.6: Mørkgånga ved Steinsfjorden Oppmøte på Esso ved Sundvollen kl. 11.00. Hvis det er vått, går vi i Krokkleiva da Mørkgånga er bratt og ulendt. Turleder: Jan Sørensen (482 73 297). Turen arrangeres av Buskerud Botaniske Forening.

Firbladet 2015-1

Juni – august Søndag 28.6: Orkidétur til Slåttemyra Slåttemyra er en av fylkets rikeste myrer. Her myldrer det av orkideer og mange sjeldne planter. Vi inviterer til tur med Tor Øystein Olsen fra Maridalens Venner som kan alt om dette fantastiske stedet mellom Movatn og Nittedal stasjon. Oppmøte på Slåttemyra kl. 12.00. Gå inn fra Movatn eller Nittedal stasjon. http://www.maridalensvenner.no/flybilder-satelittbilder-og-kart-fra-slaattemyra. 5024256-25743.html Tirsdag 7.7: Tirsdagstur Lurer du på hvilke botaniske skatter du kan finne i Oslo? Ja, da må du bli med på tirsdagsturene som arrangeres hver første tirsdag i måneden. Oppmøte Baker Hansen, Ruseløkkveien 3 fra 15.45, med avmarsj ca 17.00. Turleder: Anders Often (454 20 213). Tirsdag 4.8: Tirsdagstur (se tirsdagsturen 7.7 for nærmere opplysninger) Helgen 7–9.8: Helgetur til Bohuslän, Sverige. Havstenssund og sørover Sammen med den botaniske foreningen i Bohuslän utforsker vi spennende flora på den svenske vestkysten! Vi ser etter arter som strandtorn, hornvalmue, marrisp og andre sjeldenheter. Vi har bestilt hytter fra 15.00 fredag til søndag på Saltviks camping mellom Grebbestad og Havstenssund. Den ligger inntil det vakre naturreservatet Tjurpannan, der det eksempelvis bruker å finnes mye hornvalmue. Ekskursjoner lørdag og søndag, en av dagene i området og den andre dagen sørover for å se godbiter vi knapt, eller ikke i det hele tatt, finner her hjemme. Ekskursjon fra 10.00 lørdag. Begrenset antall plasser og bindende påmelding til spiny1000@yahoo.co.uk innen 14.5.2015. Kontakt Bjørn H. Smevold for informasjon og bestilling per e-post eller telefon (951 94 245). Torsdag 13.8: Kjempesoleietur ved Langvannet i Lørenskog Oppmøte på P-plassen ved Langgrunna badeplass langs Marcus Thranes vei i Lørenskog kl.18.00. Bli med på tur og se den vakre, rødlistede kjempesoleien i blomst. Vi ser også annen vannkantvegetasjon, bl.a. kjempepiggknopp. Turledere: Per Madsen (932 11 946) og Line Hørlyk (480 34 902). Søndag 16.8: Slått Mikkelrud, Aurskog Mikkelrud er en unik slåttemark full av blomstrende orkideer og slåtteblomster. Lær deg å slå på en av fylkets flotteste slåttemarker. Oppmøte ved parkeringen mellom Munch-museet og Botanisk hage kl. 10.00, eller kl. 11.00 på Mikkelrud. Turleder: Kristina Bjureke (952 00 804), kristina.bjureke@nhm.uio.no.

Firbladet 2015-1

August – oktober Søndag 23.8: Vollenbekken i Asker Vi ser etter hjortetrøst og eventuelle andre godbiter. Se Inge Jahrens artikkel på side 16. Oppmøte ved busstopp i Vollen i Asker kl. 12.00. Turleder: Anders Often (454 20 213). Tirsdag 1.9: Tirsdagstur Lurer du på hvilke botaniske skatter du kan finne i Oslo? Ja, da må du bli med på tirsdagsturene. Oppmøte Baker Hansen, Ruseløkkveien 3 fra 15.45, med avmarsj ca 17.00. Turleder: Anders Often (454 20 213). Lørdag 12.9: Studenttur på Ås Vi inviterer alle studenter til fortsettelsen av innføringskurset i botanikk. Turen starter fra Landbruksmuseet og vi rusler rundt universitetsområdet på Ås. Turen er åpen for alle, ingen påmelding. Sted: Landbruksmuseet. Tid: 11.00–14.00. Turledere: Siri Lie Olsen og Honorata Gajda (976 39 783). Onsdag 16.9: Nypetur på Nebbursvollen i Lillestrøm Oppfølgingstur av roseturen tidligere i sommer for å kartlegge flere av villrosene som vokser her. Turledere: Tore Berg (975 03 649) og Line Hørlyk (480 34 902). Møt opp kl. 16.00 på P-plassen innerst i Skjærvaveien, ved tidligere Maxbo/ Interiørservice. Lørdag 19.9: Ekebergskrenten Vi kommer til å se på de mange epleartene (6–7) og asalartene som er funnet i området. Området har en meget rik buskvegetasjon, spesielt innen rosefamilien. Oppmøte kl. 11.00 på Sjømannskolen trikkeholdeplass. Turen ender antagelig på Brannfjell eller Ryenberget. Mesteparten av turen foregår på Ekeberg, og man kan bli med videre til Ryenberget eller Brannfjell. Turleder: Tore Berg (975 03 649). Søndag 20.9: Dragehoderedningsaksjon Dragehode er en sjelden blomsterplante som i dag trues av gjengroing. Vi inviterer alle til å bli med på dugnad for å redde bestanden på Nakholmen i Oslofjorden. Etter dugnaden blir det en ekskursjon der vi får se den rike floraen på øya. Oppmøte: Båt nr B1 går fra Rådhusbrygga (nytt avgangssted!) kl. 10.00. Ankomst Nakholmen 10.33. Hvis noen velger å komme en time senere, blir de hentet på brygga. Retur fra Nakholmen hver time. Sjekk avgangstider for sikkerhets skyld. Dugnads- og turleder er Ivar Holtan (900 17 129), ivar.holtan@vegvesen.no. Tirsdag 6.10: Tirsdagstur (se tirsdagsturen 1.9 for nærmere opplysninger) 8

Firbladet 2015-1

Oktober Ruderatturer og avfallsplassturer Avhengig av høstværet og uteblivelse av frost vil det bli turer for å se etter planter som vokser på ruderater, dvs. områder preget av menneskelig aktivitet. Det kan være ved bebyggelse, havner, barkdeponier og andre steder der arter sprer seg fra nære og fjerne plasser. Aktuelt tidsrom kan være fra september til uti oktober.

Gjenfunn av stavklokke Stavklokke Campanula cervicaria ble den 30. juni 2014 gjenfunnet på en lokalitet hvor jeg mente å ha sett en enkelt stavklokke for minst 15 år siden, mellom Haneborg skole og Lokshaug, ikke langt fra Mikkelrud i Aurskog. Der stod det nå et eksemplar i blomst med nydelige isblå klokker, men med et kritisk voksested helt ytterst i veirenna der grøfting nylig hadde pågått. Et kraftig skudd i knopp inne på enga, ellers flere bladrosetter – lanseformede og busthårete. Eneste registrerte voksested for stavklokke i Aurskog-Høland kommune tidligere er i Himdalen, ifølge botaniker Kristina Bjureke. Frø fra denne «nye» lokaliteten ble samlet inn og overlevert til Kristina ved NHM-UiO senere på høsten. Fine og modne og nå i den nasjonale frøbanken. Stavklokke har status som nær truet (NT) i Norsk rødliste. Line Ø. Hørlyk

Firbladet 2015-1

På kryss og tvers ...

s i s t

S DEN Firbladet har ikke klart å gjøre seg ferdig med fjorårets sommer. Den var ganske fin, så derfor noen siste turreferater.

Foto: Line Ø. Hørlyk

Villrosetur på Nebbursvollen i Lillestrøm 17. juni ble til «Vier for viderekomne» da det viste seg at vi var en uke for sent ute til det store rosefloret bortover gangveien her. Den særs varme forsommeren hadde fremskyndet blomstringen med minst en uke. Noen få kanelroser Rosa majalis i blomst fikk vi se (se bilde), men i stedet ble mye av tiden viet til vier langs Nitelvas bredd. Her vokste istervier Salix pentandra med sine irrgrønne blader, gråselje Salix cinerea og den mer sjeldne mandelpil Salix triandra, for å nevne noen. Gunnar Klevjer fortalte om salisylsyre som ble utvunnet fra barken av Salix-arter. Grov nattfiol Platanthera montana

på sitt vakreste så vi mange av. Gul frøstjerne Thalictrum flavum var derimot vanskelig å få øye på i sivvegetasjonen, men vi fant noen eksemplarer som ble behørig fotografert. Angående rosene i området, viste det seg å være mange flere arter enn bare kanelroser. En tur er planlagt til høsten for å studere nypene fordi roser kan være vanskelige å artsbestemme. Tore Berg fant minst fem forskjellige rosearter og en mulig hybrid mellom kanelrose og rynkerose. Roser er i tillegg spiselige. Da vi tok en rast i kveldssola på Nøkleberget, koste vi elleve turdeltakerne oss med kake pyntet med kronblader fra hurdalsrose. Line Ø. Hørlyk

Kjempesoleieturen ved Langvannet i Lørenskog 14. august hadde tolv deltakere som fikk gleden av å se «soleienes dronning» i full blomst. Spesielt flott stod den i Ellingsrudelva nedenfor Lørenskog stasjon. Kjempesoleie Ranunculus lingua blir opptil 150 cm høy og vokser i sivsonen i næringsrike vann og elver. I Norge er den rødlistet som sterkt truet (EN). Kjempepiggknopp Sparganium erectum, som heller ikke er så vanlig, vokste også her. En hvit variant av storveronika Veronica longifolia vokste rett bortenfor badeplassen Langgrunna. Av borrene fant vi både små-, ull- og storborre – alle frøkapsler godt festet og presentert på Per Madsens genser. Av nyheter på denne turen fant Kåre Homble myrstjernemose, Firbladet 2015-1

Foto: Dag Hovind

Kjempesoleie, Langvannet 15.8.2012

samt en burot som vokste som flogrogn på en osp. Tore Berg fant (overraskende) en hybrid! Denne gangen mellom snerprørkvein og vassrørkvein. Mangler snerp, har dusk, ifølge Gunnar Klevjer. Også storkvein fant vi, et nytt «ugras». Honorata Gajda registrerte både i rødlista og i svartelista. Dessverre invaderer kanadagullris også dette området. Vi hadde en veldig hyggelig ekskursjon hvor latteren satt løst selv om noen tunge regndråper traff oss mot slutten av turen. Nærmere 80 arter ble notert. løh

Firbladet 2015-1

Foto: Dag Hovind

Sommeren var over, tenkte kanskje mange om morgenen den 12. oktober. Utsiktene til årets siste tur Kjerringhøgda rundt var i hvert fall våte. Turleder og eneste frammøte deltaker, Anders Often, fant imidlertid en vei fra den delvis oversvømte parkeringsplassen ut i terrenget, der de blåmerkede stiene stedvis gjorde seg fortjent til den blå fargen (bildet)

og gjorde det nødvendig å finne nye veier. Noen karplanter var det selvsagt fortsatt mulig å observere, men mosene gjorde mer av seg der de struttet friskt og frodig. Vi opparbeidet oss en fin liten samling moser fra ulike livsmiljøer på østsida av høgda. Noen ble bestemt på stedet, mens andre fortsatt befinner seg i skuffen med alt det ugjorte. En fin tiur som hadde lurt jaktlaget vi møtte, bidro til at det ble en ordentlig skogstur. Og etter avslutningen med et besøk i branntårnet på toppen (bildet nedenfor), var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Foto: Dag Hovind

Cafe Abel ble stedet som skulle samle leg og lærd uti botanikken til årets siste ØLA-møte i 2014. Og for et møte det ble! Over 40 stykker var påmeldt på et for oss nytt sted. Cafe Abel ble slik sett et godt, alternativt møtested med god mat. Charlotte Bjorø, botaniker ved UIO, var kveldens høydepunkt. Hun var av Anders Often blitt bedt om Det var ikke The Gathering i å ha fokus på fjellplanter i Afrika Vikingskipet på Hamar, bare et og feltlivets utfordringer på et, for tjuetalls moseentusiaster fra store de fleste av oss, ukjent kontinent. deler av Sør-Norge som var samlet Det ble en meget personlig og spentil kurs i mosebestemmelse en helg i nende presentasjon av nye planter november. Stedet var et godt utrustet og landområder fra Lesotho i syd via laboratorium hos Institutt for naturSwazilands spesielle fjellområder i forvaltning ved NMBU, og det hele det sydøstlige Afrika til Drakenbergskjedde i regi av Moseklubben med fjellene og Kilimanjaro lengre nord. kapasiteter som Arne Pedersen, Kåre Feltarbeid på det afrikanske kontinent Arnstein Lye, Svein Olav Drangeid har sine spesielle utfordringer. Det er og Torbjørn Høitomt som veiledere. store temperatursvingninger fra varme Likheten med påskens datanerdtreff dager til kalde netter i høyden, selv på Hamar skyldes entusiasmen og om det er Afrika det dreier seg om. konsentrasjonen deltakerne la for Og selvfølgelig må man ikke plassere dagen(e og kveldene) over stereoluper teltet på en elefantsti! og mikroskop, der de kastet seg over Hva fikk vi se fra Charlottes feltpapiller, flageller, trigoner, rhizoider, arbeid? For de fleste av oss totalt parafyllier, alarceller og annet småukjente planter (kanskje ikke for godt. En viktig forskjell var det store Klaus Høiland og Knut Bjørnstad). spennet i alder hos mosekursdeltakMulanje cedar. Hagenia abyssinica. erne, og uten at noen ble redusert til Kniphofia foliosa. Bruk en søkemotor substrat for studiemateriale. I stedet på internett og se selv. hadde kursledelsen samlet materiale Andre smakebiter? Aloer i snø. av 130 arter, som holdt til ei helg for Aloe polyphylla klarer det. En utrolig de fleste, og kanskje sitter noen og elegant bladrosett, men planta er svært nøkler ennå? Mosebloggen har en ettertraktet og har blitt samlet for salg fyldigere oppsummering. dh i for stor grad og forekomster ødelagt for å heve plantas verdi. Trelilje. Et vakkert og spennende tre. Professor Inger Nordal hadde opprinnelig tenkt 12

Firbladet 2015-1

Foto: Line Hørlyk

å ta sin doktorgrad på planta, men den viste seg umulig å dyrke i Norden. Fra Kilimanjaro fikk vi se utbredelseskart for tunrapp Poa annua. Tunrapp hører ikke hjemme i Afrika. Graset er et eksempel på en antropokor, en menneskespredd art. Utbredelsen fulgte da også stiene opp til toppen, brakt dit tilfeldig av besøkende europeere i buksebretter og på joggesko. Charlotte fikk en varm applaus etter foredraget. Det fikk også tre spesielt inviterte personer som gjennom praktisk naturvern har sørget for at Slåttemyra i Nittedal ikke gror igjen og kan oppvise en utrolig diversitet når det gjelder spesielt orkideer, at dragehodeforekomsten på Nakholmen pleies og vernes og at aggresive, invaderende arter overvåkes, kartlegges og bekjempes. Tore Øystein Olsen, Per Ariansen og Ivar Holtan (fra venstre mot høyre på bildet) fikk hver sin

flaske med chaga Inonotus obliquus produsert av Per Madsen. Chaga er et høyt skattet adaptogen i Russland og Asia og ble først kjent for norske lesere gjennom Aleksandr Solzjenitsyns bok Kreftavdelingen. G. Klevjer Firbladet 2015-1

Floravokteri i teori og praksis ble presentert av Honorata Kaja Gajda og Per Madsen på årets første ØLAmøte 21. januar. Honorata fortalte at ordningen startet i 2002 og at det nå er nærmere 100 floravoktere i aktivitet, flest i Buskerud. Helt konkret dreier det seg så langt om 30 arter, mange av dem orkideer, på 128 lokaliteter. Det er de kritisk (CR) og sterkt truete (EN) artene som er aktuelle for floravokteri. På den gjeldende rødlista er det henholdsvis 40 og 28 planter i disse kategoriene, men da er mosearter ikke tatt med. Tettheten av truete arter er faktisk størst i Oslo og Akershus, der presset også er størst. Aktuelle arter i dette området er blant andre kjempesoleie, myrflangre, hvitmure, ertevikke, bittergrønn, vasstelg og knottblom. Honorata forklarte videre hvordan arbeidet utføres i praksis, med koordinatfesting og registrering av antall individer, stadium, vitalitet, voksested og eventuell miljøpåvirkning eller -trussel, helst med fotodokumentasjon. Målet er å engasjere fylkeslag og etablere floravoktere i alle fylker, og hun tegnet bortimot alle de snaut 20 frammøtte som framtidige floravoktere. Per (og Line Hørlyk) fortalte om hvordan kjempesoleie til slutt ble kommuneblomst i Lørenskog. De var blitt klar over forekomsten i 2000, men det tok noen år før de undersøkte saken nærmere. I 2004 bestemte de seg for å kartlegge arten bedre og fant en del gode lokaliteter. En prosjektert turvei truet en stund noen bestander, 13

men det ble løst. I 2008 eller 2009 kom forslaget om kommuneblomst opp, og det er kanskje et triks andre floravoktere kan merke seg. Per har i hvert fall som floravokter sørget for å få hele kommunen med på laget. Det er fortsatt mange kommuner som ikke kan pryde seg med en kommuneblomst, som Skedsmo, der Per kunne tenke seg å foreslå pilblad. Han avsluttet presentasjonen med å vise bilder fra fjorårets kanoekspedisjoner i Lillomarka i Oslo, der han kartla den sjeldne arten flytegro sammen med Gunnar Klevjer (se egen artikkel). dh

arter som bare finnes her i landet (endemiske arter). Dette er arter Norge har et ansvar for å bevare, noe Arboretet bidrar til sammen med Norsk genressurssenter. Alf W. Liljefors (f. 1904) var den første som så på kromosomtall og formeringsforhold i denne etter hvert så formrike plantegruppen. Ifølge Salvesen stemmer fortsatt bildet han tegnet, i grove trekk, men vi har et langt større antall hybrider – kanskje 50 arter i Norge. Han var ikke så opptatt av å definere nye arter, men er mer interessert i å forstå evolusjonen, dvs. hvordan artene har oppstått. Den genetiske variasjonen er imidlertid Rogn og asal Sorbus var tema da liten, slik at arbeidet krever andre Per Salvesen fra Arboretet og Botametoder enn bare observasjon. Ved å nisk hage på Milde, som er en del av sammenlikne en molekylær markør, Universitetsmuseet i Bergen, gjestet en liten DNA-sekvens, hos plantene ØLA 11. februar. Salvesen er ansvar- begynner slektskapsforholdene å lig for busker og trær på Milde, blant avtegne seg, uten at det dermed blir annet en eksklusiv asalsamling. Det mindre komplekst. Det kan se ut til at som i Norge kunne vært begrenset rogn har innvandret til Norge fra to til en grei og oversiktlig slekt med kanter, slik at vestlands- og østlandsrogn, norsk asal, bergasal og forvillet rogn kan være én faktor i dette komsølvasal, er i stedet blitt et kompleks plekset. Dessuten er det en pågående med mange såkalt kryptiske arter. prosess – hybridisering kan fortsatt Det er arter som er vanskelige å skille skje selv om mange av artene vokser på form og struktur (morfologisk), i utsatte kystområder. men som har særskilte evolusjonære Salvesen guidet rundt 20 tilhørere utviklingslinjer. Dette skyldes evnen kysten rundt gjennom variasjonen av rogn og asal har til å krysse seg med asalarter og -former, som består av hverandre og at asalene kan formere vidt utbredte arter, små lokale kloner seg ukjønnet (apomiksis). Det betyr og enkelttrær. Fortsatt er det mye at en hybrid i stedet for å være en vi ikke vet, men vi fikk et levende tilfeldig engangshendelse kan bli innblikk i jakten på sammenhengene, videreført som en klon av identiske i det han kalte «botanisering for moro planter. Slik har det oppstått en rekke skyld». dh 14

Firbladet 2015-1

Kort fra årsmøtet Østlandsavdelingen i Norsk Botanisk Forening (ØLA) avholdt årsmøte på Asylet i Oslo onsdag 11. mars. 21 medlemmer var til stede. Per 16.1.2015 hadde ØLA 426 medlemmer. Styret i ØLA avholdt to styremøter i 2014. Ellers avholdt ØLA fem medlemsmøter med variert tema, 17 ekskursjoner, 13 turer på Villblomstenes dag, vi hadde stand på Biomangfolddagen på Lilløyplassen og i Botanisk hage på Tøyen, samt på 200-årsfesten i Botanisk hage og på Naturvernforbundets 100-årsjubileum i Spikersuppa. Vi har holdt kurs i artsbestemmelse av fremmede bartær og kurs i floravokting og registrering i Artsdatabanken. Medlemsbladet Firbladet kom ut med to numre i 2014. Pga. økende medlemstall har vi økt opplaget til 480 eksemplarer. NBFs landsmøte ble avholdt i Søgne 24. til 25. mai 2014. Delegater fra ØLA var Gunnar Klevjer, Per Madsen, Øystein Ruden og Line Hørlyk. ØLAmedlemmer som deltok som ansatte og medlemmer i Norsk Botanisk Forenings hovedstyre, var Jan Wesenberg, Torborg Galteland, May Berthelsen, Kristin Vigander og Honorata Kaja Gajda.

Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Gajda Styremedlem:

Per Madsen Signe Magnus Honorata Kaja

Leder: Line Ø. Hørlyk Nestleder: Gunnar Klevjer Kasserer: Jan Wesenberg

Hjemmeside: www.nbf-ostland.no

Bjørn Smevold (ny)

Ansvar utenom styret Revisor: Brita Stedje Ekskursjonskomité: Bjørn Smevold, Tore Berg, Hanne Utigard og Kim Halvor Hartvig Møtekomité: Honorata Kaja Gajda, Knut Bjørnstad og Anders Often Valgkomité: Geir Arne Evje og May Berthelsen Møtegeneral: Jan Wesenberg (ansvarlig for å være på møtene, kjøpe gave, ønske velkommen, ha med PC og videokanon og sette dette i gang) Webredaktør: Per Madsen Redaktør Firbladet: Dag Hovind Redaksjon og redaksjonsråd Firbladet: Anders Often, Jan Wesenberg og Per Madsen Utsending av Firbladet: Gunnar Klevjer Skjøtselsansvar

Bårlibekken (Lørenskog): Per Madsen og Line Hørlyk Mikkelrud (Aurskog-Høland): Kristina Bjureke Styre og komiteer etter årsmøtet Nakholmen (Oslo): Ivar Holtan

Firbladet 2015-1

løh & ao

Hjortetrøst Av Line Hørlyk og Anders Often

Hjortetrøst ble funnet ved Vollenbekken i Asker i høsten 2014 av Inge Jahren. Se hans egen artikkel om dette funnet på side 18. ØLA vil følge opp dette funnet med en tur dit i august for å se om vi kan gjenfinne planten. Opplysninger om tidspunkt og sted finner du i ekskursjonslista.

Humler og sommerfuglen admiral elsker hjortetrøst. De virrer rundt planten og ser helt salige ut. (foto: Line Hørlyk)

artsepitetet antyder, har den flikete, litt hampliknende blad. Arten er sørøstlig og varmekjær, ikke så vanlig i Norge, men funnet i kyststrøk fra Oslofjorden til Hordaland, gjerne langs små bekkedrag og på litt fuktige Hjortetrøst Eupatorium cannabinum steder. Det er kun i de varme liene i er en flerårig, mattedannende og Telemark den er funnet litt inn landet høyvokst plante i kurvplantefamilien (Fægri 1960, Lid & Lid 2005). som på gode vokseplasser fort kan Arten har god frøsetting. Den kan bli opptil 1,5 meter høy. Korgene er små, og rosa til lys fiolette. Blomstene spres med importtømmer og er blant annet funnet på tømmerdeponiet til (rørkroner) gir et litt «bustete» Borregård i Sarpsborg. I Oslo og inntrykk. Som det latinske 16

Firbladet 2015-1

Akershus har hjortetrøst ganske gamle funn på Håøya, Frogn, i Leangen, Asker, og i Marikåva og Hallangen, også disse to siste i Frogn kommune (Artskart 13.01.2012). I Danmark og Sør-Sverige har den større utbredelse. I 2008 ble den for første gang gjenfunnet i Oslo, og da lengst nord i Frognerparken (Skøyenhaugen. Kalkrik tørreng med sterk gjengroing. NM 9452,5133. 28.7.2008. Even W. Hanssen. Notat: Artskart. Artsdatabanken). Planten er kjent for sine mange medisinske egenskaper, blant annet er den styrkende for immunforsvaret. Prøver du å google hjortetrøst på nett kommer det opp mange fine artikler. (NB! Må ikke forveksles med hjorterot Seseli libanotis som er i skjermplantefamilien.) Hjortetrøst og slektninger, og kultivarer av arten, brukes litt som hageplante. Med pluss/minus Osloklima er den svært lett og dyrke; kan nærmest ta overhånd i et bed. Den har

røff sjarm som storvokst staude. Men dens største hortikulturelle verdi er nok som sommerfuglplante. Sommerfugler og humler elsker hjortetrøst! På hagesenter får man kjøpt storhjortetrøst Eupatorium purpureum. Det er en nordamerikansk slektning av av vår hjemlige hjortetrøst. Storhjortetrøst er hardfør og lett å dyrke. Men husk den kan fort bli to meter høy.

Litteratur

Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian plants. I. The coast plants. Universitetet i Bergen, Skrifter (26): 1-134 + LIV Lid J. & Lid D.T. 2005. Norsk Flora. 7. utgåva. Redaktør: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, 1230 s. Mossberg B. & Stenberg L. Gyldendals store nordiske flora. 2007-utgaven.

Frøstand hos hjortetrøst. Frø med tydelig fnokk litt som hos løvetann, og vanlig i korgplantefamilien. (foto: Line Hørlyk)

Firbladet 2015-1

Hjortetrøst i Asker Av Inge Jahren

Hjortetrøst i ferd med å springe ut ved Vollen i Asker. Foto: Inge Jahren

Jeg gikk nedom bekken denne dagen fordi jeg hadde lagt merke til mengder av bekkeveronika der, som jeg ville ha bilder av. Så oppdaget jeg hjortetrøsten, altså to med knopper og blomster. Et par dager senere oppdaget jeg flere noen meter lenger vest og stadig nesten kloss inntil bekkeløpet. I alt kan det dreie seg om ca. 25 planter. Den 2. september i fjor kom jeg Som det framgår av bildet, har tilfeldigvis over et par blomstrende området sterkt preg av skrotemark planter av hjortetrøst, Eupatorium etter lang tids anleggsarbeid som ble avsluttet for mindre enn et år siden. cannabinum, rett sør for Vollen Det ble gravd lange grøfter og lagt i Asker. Bekken som renner rør i flere omganger, og plassene fra høyden på vestsiden av ble planert. Dominerende planter riksveien kommer ut under veien nå er hvitsteinkløver, kløverarter, på østsiden, gjør en skarp sving tistler, hønsegras, flere korsblomster nordover og er åpen ned til de og kanadagullris m.fl. Hvordan nederste parkeringsplassene området rundt bekkeløpet så ut før innenfor hurtigbåtbrygga. Derfra anleggsarbeidet begynte, tør jeg ikke renner den i rør ut sør i Vollebukta. ha noen sikker formening om. Jeg Lokaliteten for hjortetrøst er noen mener å huske at det iallfall var flere meter vest for bekkesvingen rett trær og busker der, som nå er fjernet, og at bekkeløpet var mer skjult av nedenfor den øverste nyanlagte naturlig vegetasjon. parkeringsplassen. Jeg kjenner ikke hjortetrøst i Norge fra før, jeg har bare sett den noen få steder i Sør-Sverige og Danmark. 18

Firbladet 2015-1

På Artskart ser jeg at det er få funn ved Oslofjorden og bare gamle funn i Asker, de fleste faktisk mer enn hundre år gamle. Spørsmålene melder seg: Er dette en gammel forekomst ved bekken som har blitt synlig igjen etter den omfattende ryddingen? Eller er den nyinnflyttet, kommet med fyllmasse fra andre steder? Jeg leste et

sted at den en sjelden gang kan opptre som hageflyktning, kan det være tilfelle her? Lokaliteten ligger i et artsrikt og interessant område, og mer av bekken, også på vestsiden av riksveien, burde bli undersøkt hvis det er praktisk mulig. Et ekskursjonsmål for foreningen i sommer?

Hjortetrøstlokaliteten i Vollen. Plantene ses omtrent midt i bildet til høyre for bekken. Foto: Inge Jahren

Firbladet 2015-1

Flytegro Luronium natans i Alnsjøen, Breisjøen og Dausjøen Gunnar Klevjer og Per Madsen

I samarbeid med floravokteradministrator Honorata Gajda ble det fra de undertegnedes side tatt initiativ til å kartlegge tre av forekomstene av Luronium natans i Lillomarka og Nordmarka høsten 2014 ved bruk av kano. Honorata Gajda var i kontakt med OVA og det ble gitt tillatelse til å inventere Alnsjøen og Breisjøen i Lillomarka. Begge vannene er drikkevannskilder og har strenge restriksjoner når det gjelder ferdsel ved og på vannene i sommerhalvåret.

Flytegro Luronium natans er en i norsk sammenheng svært sjelden flerårig, enfrøbladet vannplante i vassgrofamilien Alismataceae. Planta er tretallig med hvite eller lyst rosa kronblad som hever seg på en kort stengel over vannflata. I samme plantefamilie finner en de andre tretallige plantene vassgro, soleiegro og pilblad. Flytegro er registrert som sårbar (VU) i Artsdatabanken og er fredet. Flytegro har en liten og spesiell utbredelse i Norge ved tidligere kun å være registrert som spontan i fire vann i Oslomarka: Alnsjøen, Breisjøen, Dausjøen, Maridalsvannet og Svartkulp (utsatt). Firbladet 2015-1

Ifølge nettsiden til Norsk naturarv (www.naturarv.no) kan populasjonen i Alnsjøen være utgått; siste registreringsår var i 1978. Arten har også gått sterkt tilbake i Breisjøen grunnet vannstandsreguleringer, og bestanden i Svartkulp er kritisk liten. Flytegro har også blitt satt ut andre steder og er registrert ved Fredrikstad i Østfold og i Brunlanes i Vestfold. Et nyfunn fra Oppegård i Akershus ble registrert i 1999. Bestandene i Norge er derfor svært få og begrenset og utgjør verdens nordligste forekomst av planta. Nærmeste populasjon er i Halland län Sverige.

vassgrofamilien Alismataceae. Det er ikke mulig å forveksle dem. I Alnsjøen fant vi kun en liten forekomst med flytegro – anslagvis 6 til 8 ikke-blomstrende planter på 50 cm dybde på sørøstsiden av vannet (UTM 5996553, 1085681). Fordi populasjonen var så liten, lot vi plantene i fred og undersøkte ikke om de hadde vært i blomst og hadde utviklet frøemner. Denne bestanden må sies å være så liten at den må kalles direkte utryddingstruet. Vi la også merke til at vannstanden på vårparten må ha vært ca 50 cm høyere fordi en gul pollenlinje var lett synlig rundt hele vannet.

Alnsjøen

Breisjøen

Mandag 25. august ble først Alnsjøen undersøkt med kano ved at hele vannets vannlinje ble observert. Flytegro vokser på dybder fra 30 til 180–200 cm (egne observasjoner) og er lett gjenkjennelig med ovale, små flyteblader på svært lange bladstengler. Utenom flytebladene har undervannsstenglene tynne, langstrakte undervannsblader. I sjøene vi undersøkte, var det kun botnegras Lobelia dortmanna som hadde liknende voksested og voksemåte, men botnegraset lar seg lett identifisere med sin markerte bladrosett («akantusform») på bunnen, noe flytegro ikke har. I blomst er plantene vidt forskjellige. Botnegras er tofrøbladet og hører hjemme i klokkefamilien Campanulaceae mens flytegro er enfrøbladet og hører til Firbladet 2015-1

Seinere samme dag (25. august) undersøkte vi strandlinjen til Breisjøen på samme måte. Vi begynte inventeringen på nordøstsiden av vannet og fant umiddelbart store mengder av flytegro. Det viste seg å være gjeldende for strandsonen rundt det meste av sjøen. Mange planter var i blomst. I et område (UTM 5997734, 1085869) undersøkte vi fem ikke-blomstrende planter innenfor en kvadratmetersrute. Plantene hadde i snitt 5,6 små blomsterstander per plante. Variasjonen var fra 4 opp til 9 blomsterstander per plante, som dermed hadde gode muligheter til å utvikle fruktstander med modent frø. Gyldendals store nordiske flora (Mossberg 2003) angir 1 til 5 blomster per individ og skriver at planta ikke blomstrer hvert år. 21

Noe bekymringsfullt var det at bare 3 fruktstander av over 30 var kommet så langt at vi kunne kalle dem tilnærmet modne med tydelig hode per 25. august (bilde 1). Bjørn Rørslett, botaniker og tidligere seniorforsker ved Norsk Institutt for vannforskning forteller at det er svært dårlig frøsetting, om noen overhodet, hos flytegro. Han

legger til at visse vannplanter har en eiendommelig oppførsel ved å komme og gå uten noen åpenbare forklaringer (personlig meddelelse på ØLAmedlemsmøte høsten 2014). I sum virker bestanden av flytegro i Breisjøen å være stor, og planta er den dominerende vannplanta over det meste av vannet sammen med botnegras (bilde 2). En eiendommelig egenskap ved de skjøre, tretallige blomstene kommer fram når planta/blomstene ble skyllet/ trukket under vannflata ved urolig sjø. De hvite blomstene klappet da sammen for så i sprette fram når blomsten igjen nådde vannflata. Dette skjedde momentant i løpet av et kort øyeblikk og var svært iøyenfallende. Forklaringen på denne raske

Firbladet 2015-1

forvandlingen fra undervannsposisjon (kronbladene sammenpresset til en langstrakt knopp) til overflateposisjon med utbrettede kronblader, er ifølge Bjørn Rørslett at blomsten fanger en luftboble mellom de sammenpressede kronbladene når planta «dykker». Luftbobla hjelper så kronbladene til å åpne seg raskt når lufta slippes fri, og den holder også pollenet tørt!

Dausjøen

En uke seinere besøkte vi Dausjøen i Nordmarka etter forutgående samtale med Jon Hagen som har eiendom som grenser til sjøen i sør, noe som ga lett adkomst til vannet med kano. Dausjøen er ikke drikkevannskilde og har følgelig ikke de samme restriksjonene når det gjelder ferdsel og bruk. Dausjøen har en god bestand av flytegro i deler av vannet (bilde 3), men bestanden virket klart mindre enn bestanden på Breisjøen. De fleste bestandene rundt Dausjøen vokste lysåpent, men en bestand vokste i en relativt mørk vik på sydøstsiden av sjøen (UTM 600738, 1079236). Konklusjon: På tross en god bestand i Breisjøen, anser vi bestandene i de inventerte vannene som totalt sett små og sårbare. Bestandene trenger oppfølging og overvåking over tid. Kanskje burde «føre var»prinsippet bli overholdt når det gjelder nedtapping av Breisjøen, og da spesielt med tanke på en annonsert senking av vannstanden med tre meter i en kort periode (OVA, september

Firbladet 2015-1

2014). Vi avventer spent en ny inventering på Breisjøen neste år. Undertegnede mangler historikk om tidligere nedtappinger av vannene og hvilke konsekvenser dette har hatt for antall individer og overlevelse. Det er tatt en del bilder og gjort mange notater. Registreringen av antall individer og tilhørende koordinater i Artsdatabanken er gjort. Arbeid med rapportering og overvåking av flytegro Luronium natans fortsetter i 2015. For Østlandsavdelingen av NBF: Gunnar Klevjer (tekst) Per Madsen (foto)

Botanisk hage 200 år

Bilder fra jubileumsåret 2014

Frederik den 6. av Danmark-Norge skjenket for 200 år siden området som i dag utgjør Naturhistorisk museum med Botanisk hage, til Universitetet i Oslo. Det ble feiret med mange nye og detaljrike skulpturer, benker og nye områder, som «høyfjell», slåtteeng og vikinghage. Feiringen omfattet også skuespill og bok om Botanisk hages historie. Fikk du ikke vært innom? Ta en tur i sommer da vel! Mye står der ennå.

Jubileumsåret 2014 ble åpnet i februar med en islabyrint laget av Peder Istad, med inspirasjon fra «grønne» labyrinter som ofte ble laget i fine, gamle hager. Har dessverre smeltet. (foto: Karsten Sund) 24

Firbladet 2015-1

Flotte pileskulpturer laget av kunstneren Tom Hare til jubileumsåret: lønnefrø, halvt eple og sopper.

Skandinavisk rygg ble åpnet i mai. Den er et «høyfjell» med norske fjellplanter fra innlandet. Her fra omvisning med Kristina Bjureke 11. juni. (Du kan lese mer om Skandinavisk rygg på side 22.)

Firbladet 2015-1

Sibkes skiferbenk, Gressbenken og Oslobenken

Fra jubileumsforestillingen 60 grader Nord (ovenfra og ned): Christen Smiths gjenferd følger oss rundt i botanisk hages historie, Karl Johan av SverigeNorge-unionen og F. C. Schübeler i samtale med prestefrue Louise Holm om utprøving av hagevekster i Nordland.

Firbladet 2015-1

Frederiks benk, Vikinghagen og Holmboes benk

Carl Linné har fått sin egen benk laget av lind med egen signatur. Den står ved systematisk hage. Klaus Høiland (foto: Trine Narvum) viser frem de tre skuffene som representerer mineral-, dyre- og planteriket.

Tekst: Line Hørlyk Foto: Line Hørlyk (der ikke noe annet er angitt), Karsten Sund og Trine Narvum

Firbladet 2015-1

Plantene som vokser på Skandinavisk rygg er oppformert fra frø samlet i ulike fjellområder i Norge. Noen planter som ikke er vanlige i naturen var overraskende lette å spire, som norsk malurt og blindurt. Andre har vi hatt problemer med, som kongsspir (halvparasitt) og vadderot. Arbeidet med å samle inn frø og «befolke» Skandinavisk rygg med fjellplanter vil fortsette og vi kan høste nyttige erfaringer med tanke på spiring og ikke minst overlevelse på 30 m o.h. på Tøyen i Oslo. Informasjon om alle arter legges inn i en database, med koordinater for Sibirstjerne Eurybia sibirica blomstret vokseplass, høyde over havet og navn på Skandinavisk rygg i juni 2014. på innsamleren. (foto: Line Hørlyk) Artsutvalget bygger også på I en Botanisk hage skal man ikke at det skal være mulig å se ulike bare vise frem eksotiske planter tilpasninger til det barske miljøet fra fjerne strøk. Det er minst like oppe i fjellet. Fjellsmelle vokser i viktig å fremheve vår egen flora her tette tuer, og undersøkelser har vist at i Skandinavia. For at turister, skoletemperaturen er høyere inne i tuen enn klasser, lærere, hagelag, botanikere og utenfor. Reinrose har parabolformede øvrig publikum skal få en mulighet blomster. Dette er smart fordi det gir å se noe av vår fjellflora åpnet vi i økt solinnstråling mot sentrum der mai 2014 en spesiell avdeling som frøene skal modnes på kort tid før har fått navnet Skandinavisk rygg. kulden kommer. Gresset fjellrapp har Det er egentlig flere ulike rygger, utviklet vivipari. Frøene begynner å med ulik berggrunn: syenitt (granitt), spire og gro på morplanten allerede oppdalskifer, marmor og nå også før de faller ned på bakken. En slik serpentinitt. En del fjellplanter har tjuvstart øker sjansen for at frøet spesielle krav til mineralinnholdet i skal ha mulighet å overleve. Disse jordsmonnet, og den avgjøres jo av eksemplene og mange andre er noe hvilken berggrunn det er. I tillegg man kan studere i den nye avdelingen. til disse steinryggene har vi anlagt Skandinavisk rygg ligger i øvre delen rikmyr, fattigmyr og en dam. Alt for av Fjellhagen. Kristina Bjureke at ulike fjellplanter tilpasset ulike habitater skal få sin beste vokseplass.

Litt om

Skandinavisk rygg

Firbladet 2015-1

Havreddik, en havstrandplante på vandring. Ny i Norge? Av Gunnar Klevjer og Tore Berg

I løpet av sommeren og høsten 2014 har det vært en massiv oppblomstring av en ny strandplante for Norge. Det har vært den nærmest ukjente planta havreddik Raphanus rapanistrum ssp. maritimus. Havreddik har spesielt blomstret opp på kyststrekningen fra Bamle i Telemark til Tønsberg/ Horten-området i Vestfold. På Østfoldsida er planta ikke så hyppig registrert, men den har forekomster så langt nord som Jeløya ved Moss. Planta er en underart av vår egen åkerreddik Raphanus raphanistrum og har en fjern slektning i vår fiolettblomstrende strandreddik Cakile maritimum. Alle er planter i korsblomstfamilien Brassicaceae. Planta har slått til på sydvendte strender med sandbunn, gjerne voksende i det tørrlagte tang- og tarebeltet tett i strandkanten. Her er det få andre planter som kan overleve. Havreddik er en klar halofytt (se tekstrute) og har løst saltproblemet i fjæra. Salt kan være dødelig eller skadelig for de fleste andre planter. Havreddik har grønne til bleikgrønne blader i en kraftig bladrosett med tettstilte, ofte overlappende Firbladet 2015-1

bladfliker. Det skiller den fra åkerreddik som mangler rosettblad, men som også kan ha strandnære forekomster. «Halofytter (gr. halos - salt; phyton plante) - Saltplanter. Halofile planter. Planter som kan vokse på steder med høyt saltinnhold i jorda. Har utviklet morfologiske særtrekk, hvorav de fleste går ut på å minske vanntapet ved transpirasjon, slik at de i utseende ligner tørketilpassede planter bl.a. med sukkulens og tykk kutikula. Høyt saltinnhold i jorda kan skade planter ved den rene giftvirkningen av saltet eller ved at plantene får vanskeligheter med å ta opp vann grunnet det reduserte vannpotensialet i jorda forårsaket av saltet.» UIO, Institutt for biovitenskap

Planta kan bli stor – Tore Berg omtaler enkelte av plantene som «beist», og det har han full dekning for. Næringstilgangen i tang og tare er stor for planter som har løst saltproblemet. Havreddik har pælerot og mange sideskudd fra rothalsen og enkeltplanter kan dekke et areal opp mot en kvadratmeter (egne observasjoner). 29

Til tross for tøffe krav til planter i littoralesonen, har de som overlever «en gunstig livsnisje», ifølge Ryvarden (1997). Aune (2001) deler stranda inn i soner: 1) Sublittoral sone med ålegras som indikatorplante. 2) Hydrolittoral sone med salturt som nedre indikatorplante og saltsiv som øvre indikatorplante. 3) Geolittoral sone med rødsvingel som indikatorplante og med normal/vanlig flogrense. 4) Epilittoral sone, ofte med tangvold (øvre springflogrense). Plantene vi observerte på enkelte sydvendte sandstrender fra Horten/ Borre til Sandefjord-området i Vestfold, vokste på havstrand med sandbunn (ikke på klippestrand) i epilittoral sone, og gjerne direkte i tang/tare. Der takrør var godt etablert, fant vi ikke havreddik. Oddvar Pedersen, Trond Grøstad og Tore Berg ved Botanisk museum, UIO kartla plantas invasjon sommeren og høsten 2014. De forklarer den kraftige

oppblomstringen av havreddik med at store mengder frø av denne og andre havstrandplanter har blitt skylt ut i sjøen som følge av dårlig vær med mye vind og regn, trolig i Den engelske kanal, og blitt transportert nordover av kraftig vind og strøm. Opphavslandet er ikke nødvendigvis England, men kanskje Frankrike eller Nederland. Man må rett og slett til kanalområdene for å finne noe særlig av planta. Er havreddik en frivillige eller tvungen halofytt? Aune (2001) skiller mellom tvungne og frivillige halofytter. Tvungne er slike som trives og har det aller best i salt miljø (for eksempel tangmelde, strandreddik, strandkjempe og salturt). Frivillige halofytter tåler salt uten at de trenger det, men kan vokse her fordi konkurransen er liten. Dessuten er plantene nærmest sikret fotosyntese på grunn av liten konkurranse fra skyggegivende planter.

Tore Berg med masseforekomst av havreddik ved Tønsberg (foto: Gunnar Klevjer)

Firbladet 2015-1

En annen havstrandplante med tilnærmet samme voksested som havreddik, er strandkål Crambe maritima, som også kan ha store individer. Den har imidlertid tykke, sukkulente blader, noe havreddik ikke har. Andre havbårne nykommere i vår strandsone er strandbete Beta vulgaris ssp. maritima og sodaurt Salsol kali. Strandbete innvandret første gang i 1991 og er stamart til dyrkede beter, blant annet rødbete. Sodaurt var som populærnavnet antyder, tidlig kjent for sitt høye innhold av kalium (og natrium). Den har blitt samlet, tørket, brent og blandet med vann til lut/soda.

Invasjon sjøveien

Det var en lignende periode med vannbårne havstrandplanter i 2001, som ble omtalt av Oddvar Pedersen i Blyttia (Pedersen 2009). Da ble det plutselig funnet mange nye arter for Skandinavia, inkludert havreddik, på Lista. Det var første gang havreddik ble registrert i Norge. Den gangen overlevde den ikke vinteren, og siden har ingen sett den her i landet før i 2014, ifølge Pedersen. Det var han som registrerte den første havreddiken på Lista. Det er god grunn til å tro at havreddiken får et lengre liv på Vestfoldkysten enn på Lista, men usikkerheten knytter seg til hvor godt den klarer vinteren. Med så store mengder planter i frukt som ble observert i 2014, er det rimelig å anta at den har kommet for å bli og dermed berike vår flora med en ny art av korsblomster.

Firbladet 2015-1

Selv seint på høsten ble havreddik mange steder observert i blomst. Tore Berg og Gunnar Klevjer fant blomstrende individer så seint som i november. Blomstene er gule og ikke så store sett i forhold til det kraftige bladverket. Havreddik har blomster med kronblader uten årer eller striper mens åkerreddik har bleikgule blomster med årer (Lid 2005). Ifølge Oddvar Pedersen finnes også hvitblomstrede varianter. Havreddik blomstret ikke på Lista i 2001. Havreddik er en spontan innvandrer og bør ikke svartlistes. Selv om det er en massiv innvandring vi har sett, gjør planta neppe skade, utover det å konkurrere med andre strandplanter. Havreddik vokser på sand og grus i strandkanten. Den har kommet inn med høyvann og funnet voksesteder i gunstige områder.

Litteratur

Aune, E. I. 2001. Deltema: Strand og fjøre. Vite mer – Natur-miljø-utstilling (bakgrunnsstoff om de enkelte tema i Vitenskapsmuseets utstillinger) [2. utg.]. NTNU, Vitenskapsmuseet, Trondheim. Lid J. & Lid D.T. 2005. Norsk Flora. 7. utgåva. Redaktør: Reidar Elven. Det Norske Samlaget. Pedersen, O. 2009: Strandplanter på vandring – om nye, langdistansespredte havstrandplanter, spesielt på Lista. Blyttia 67–2: 75–94. Ryvarden, L. 1997: Kysten: Landskap, flora og fauna langs Norges kyst. Teknologisk Forlag.

Salat og salat, fru Blom (2) Av Gunnar Klevjer

I Firbladet nr 2, 2014 hadde undertegnede en artikkel med overskriften «Salat og salat, fru Blom» hvor blant annet den stedegne og sjeldne planta vårsalat Valerianella locusta ble omtalt. Vårsalat har en svært begrenset og sørlig utbredelse på grusstrand og tangvoll i Norge (Lid 2005): «Spreidd kring Oslofjorden inn til Frogn og Hurum og i kyststrøk til Rennesøy og Karmøy; Austevoll (?); tilfeldig i Bergen og Oppdal.» Nå er ikke vårsalat så sjelden i Norge som jeg først antok. En kan enkelt stifte bekjentskap med planta. Den dyrkes også her og finnes i produktene Middelhavssalat og Machemix blant de ferdigpakkede salatblandingene i mange dagligvareforretninger. Planta kalles machesalat – på engelsk lamb salad eller corn salat. På tysk kalles planta feldsalat. Dette viser hvordan populærnavn er skiftende og ofte forvirrende. Snakker vi om Valerianella locusta, er saken klar. Vårsalat har for øvrig en mild smak og er et spennende alternativ til frisee, ruccula, lollo og alle de andre salatene. Siden vi opprinnelig er i kystnære områder med vårsalat, kom jeg til å huske på en annen spiselig strandplante – strandkål Crambe maritima. Den har en oppskrift i 32

min gamle kokebok (Schønberg Erken, 14. utgave 1941). I kokeboka kalles riktignok strandkål for «Chou marin», men planta er den samme. Oppskriften gjelder kokt strandkål med aspargessmør. Koketid som for brokkoli! Lid (2005) forteller om strandkål: «[…] i rask spredning fra Østfold og Akershus til Farsund; arten var sjeldsynt kring Oslofjorden på 1920-talet, og spreiinga til Hordaland og Trøndelag er av svært ny dato.» Hvorfor Henriette Schønberg Erken (1866–1953) tok med strandkål i sin kokebok, virker noe underlig. Noen vanlig plante kan den knapt ha vært på hennes tid. Da er det langt mer forståelig at kokeboka har oppskrifter på basert på stornesle Urtica dioica og karve(kål) Carum carvi. Er det noen som har en rimelig forklaring på hvorfor strandkålen har kommet med i den gamle kokeboka, så la høre fra dere.

Firbladet 2015-1

Hekseplanten bulmeurt i Slottsparken, Oslo Tekst og foto: Anders Often

Den 21. august 2014 var jeg og Brith på kunsthåndverkermarked på Kirkeristen ved Oslo domkirke. Det var ingen store plantepotter der med eksotiske ugras i år (jfr. Often 2013). Men etter å ha spist suppe i første etasje på Glassmagasinet hadde vi fortsatt ganske god tid før 18.12-toget hjem til Ås, så vi labbet gjennom Slottsparken for å se hvordan det stod til med trær og blomsterenger der. Vi gikk opp Slottsbakken og mot vest,

ut sørvestre hjørne av parken der Parkveien møter Henrik Ibsens gate. På lang avstand så vi det stod ett eneste beist av en rar vinterstander i kant av buskrabatt rett øst for Portnerboligen. Rett ovenfor rabatten og på andre siden av den lille stikkveien er det en flekk som skjøttes som blomstereng, og denne bakken har ganske fin flora. Nå på ettersommeren blomstret det mye hvitdodre her – korte planter som har vokst opp etter slått – i kontrast til det gråe, store beistet i kant av buskrabatten. Rar borre tenkte jeg! Men jammen var det et digert individ bulmeurt Hyoscyamus niger (bildet). Jippi! Denne klassiske hekse- og trolldomsplanten har mange funn rundt Oslo, men den er stort sett ikke stabil. Men den har svært langlevet frøbank og kan dukke opp nærmest hvor som helst i de gamle delene av Oslo – men alltid uregelmessig og spredt. I Slottsparken ble den sist funnet i 1951 (Often 2011), og da av Anne Inger Lysebraate (Hb O).

Bulmeurt i Slottsparken, Oslo. Brith er målestokk. 21.08.2014. Firbladet 2015-1

Arten ble vurdert som sterkt truet (EN) i rødliste fra 2010 (Kålås et al. 2010), og har fortsatt samme truethetskategori (Artsdatabanken på nettet 2014). Jeg ringte straks til slottsgartner Thor Johansen og fortalte om gjenfunn av denne hekseplanten i kongens park 63 år etter at den sist var funnet der. Han syntes det var greit, og fortalte at de hadde sett det rare utysket og lurt på hva det var for en plante.

Litteratur

Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge, 480 s. Often, A. 2011. Planter i Slottsparken, Oslo. NINA Rapport 751. 47 s. Often, A. 2013. Eksotisk ugras i blomsterpotter. Firbladet 2013-1: 23.

Varmgul lykkedag Solblombestanden i Lørenskog er det så som så med etter at det meste av bestanden ble begravd under jordmasser da lysløypa ble utbedret for noen år tilbake. Kun en liten mini-eng i en sving hadde noen få individer igjen. I 2012 var det kun to blomstrende individer, og i 2013 var det ingen – ikke en bladrosett en gang. Så med tungt hjerte anså jeg den som utryddet. Fredag den 13. juni 2014 ruslet jeg en tur bortom der, uten noen forhåpninger. Plutselig lyste elleve store, blomstrende planter mot meg i varmgult. Yess! De er der ennå! Jeg hoppet av glede. I tillegg fant jeg seks bladrosetter uten blomst. Disse solblomene hadde nok ikke tenkt å gi opp så lett! En lykkedag til tross for datoen. Line Hørlyk 34

Firbladet 2015-1

Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese

Arna L. Foss i blomstergruppa til Lørenskog Pensjonistuniversitet (LPU) tok kontakt for å identifisere et bilde av en mulig solblom hun hadde funnet. Botaniker Kristina Bjureke reiste og besøkte lokaliteten og kunne bekrefte at det var solblom Arnica montana hun hadde funnet. Voksemåten i en tett klynge/tue var litt underlig, men ikke uvanlig. Den har også spredt seg litt med enkeltplanter fra «klyngen». Blomstene vokser på Arnas hyttetomt på en «halvøy» som heter Svineset i Ytre Enebakk, og et nytt funnsted er nå registrert i Artsdatabanken. løh Foto: Arna L. Foss