KRAFTFÔR OG GROVFÔR
Hvor norsk skal husdyras diett være? IKKE GRATIS: Einar Frogner (t.h.) og Karsten Thoner fastslår at en høyere norskandel i fôret ikke er gratis. Merkostnadene må hentes enten gjennom butikkprisen eller landbruksoverføringene. Her er de på toppen av Frogners plansilo.
HAMAR: – Vi er i samme båt, fastslår melk- og kjøttprodusent Einar Frogner og planteprodusent Karsten Thoner. De mener ambisjonen må være å produsere norsk mat på enda mer norske råvarer enn i dag og har god tro på at det er mulig. Tekst og foto: Håvard Simonsen
18
SAMVIRKE
#07 2020
D
ebatten om norskandelen i fôret går høyt. Internt i landbruket trekker mange fram at norsk mat på norske ressurser er viktig for næringas omdømme og legitimitet. I tillegg har koronapandemien satt fokus på forsyning og beredskap. Samvirke fikk med korn- og potetprodusent Karsten Thoner fra Sør-Odal til melk- og kjøttprodusent Einar Frogner i Vang i Hamar for å belyse utfordringen fra ulike ståsteder. Bondelagets ambisjoner At vi spurte akkurat disse to, var ikke tilfeldig. Etter mange år i ledende posisjoner i Norges Bondelag, fikk Einar Frogner oppdraget med å lede en intern arbeidsgruppe som i våres la fram rapporten «Hvordan øke norskandelen i fôret?» – I rapporten peker vi på muligheter og hva som er realistisk. Den druknet i koronautbruddet da vi la den fram, men har jo vist seg å bare bli mer aktuell, sier han. Bakgrunnen var at årsmøtet i 2015 vedtok at Norges Bondelag skulle arbeide for at norskandelen i fôret skal opp til minst 85 prosent innen 2025. Arbeidsgruppa ble nedsatt høsten 2016 og har primært sett på virkemidler for å nå dette målet. I Bondelags-vedtaket heter det også at ambisjonen på lengre sikt må være en norskandel opp mot hundre prosent. Arbeidsgruppen peker på at høy norskandel vil gjøre oss mer
