1. Innledning
Det er viktig å understreke at det her er tale om avtale i vid forstand – ofte kan en viss løsning være forutsatt mellom partene, slik at bakgrunnsretten på denne måten må fravikes. I Rt. 2003 s. 819 Bjørneboe var spørsmålet om partene hadde fraveket bakgrunnsretten i sameigelova. Høyesterett påpekte at «det er ikke noe krav om at en avtale uttrykkelig slår fast at lovens bestemmelser ikke skal gjelde; det kan følge indirekte av formålet med sameiet» eller «det kan på annet grunnlag følge av partenes forutsetninger da avtalen ble inngått».13 I tilfeller der det er utvilsomt at avtalen ikke gir tilstrekkelige holdepunkter for en løsning på spørsmålet, er det ikke nødvendig med en inngående tolkning av avtalen. Da er det tilstrekkelig å slå fast at en tolkning av stiftelsesgrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, og at en må se hen til bakgrunnsretten. På eksamen er det viktig å avklare tidlig om du trenger å foreta noen nærmere tolkning av avtalen i oppgavebesvarelsen, eller om du kort kan slå fast at avtalen ikke gir tilstrekkelig veiledning.
1.2.4 GENERELT OM AVTALETOLKNING
Mesteparten av den tingsrettslige lovgivningen er fravikelig, og det samme gjelder for mye av den ulovfestede bakgrunnsretten. For det første viser dette at tingsretten i stor grad er et kontraktsrettslig fag. For det andre betyr det at kunnskap om avtaletolkning er nødvendig for å mestre det. Det finnes mange ulike typer stiftelsesgrunnlag. En eiendomsrett kan for eksempel stiftes ved gave, testament, ekspropriasjon eller dom. I det følgende vil jeg bruke ordet «avtale», som er det vanligste stiftelsesgrunnlaget og det du oftest vil møte på eksamen. Hva jeg sier, vil imidlertid ha relevans også utenfor avtalens landskap. En avtale må tolkes etter alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper – som er en riktig fin setning, men som ikke sier oss så mye. Mer informativ er hovedregelen om at det er den «rimelige forståelsen», eller den mest «nærliggende forståelse, alle forhold tatt i betraktning»,14 som skal være førende når du tolker en avtale. Dette innebærer at avtalen må tolkes objektivt etter en naturlig språklig forståelse, og at alle øvrige relevante omstendigheter rundt avtalen må tas i betraktning.15 Ved den objektive tolkning er det ordlyden vi alltid tar utgangspunktet i for å avklare riktig forståelse av avtalen. Ordlyden må tolkes etter en naturlig språklig
13 Rt. 2003 s. 819 Bjørneboe avsn. 31. 14 Giertsen 2021, s. 152, se også s. 157. 15 Se Rt. 1988 s. 1417 Heimtun på s. 1319 og Giertsen 2014, s. 214.
21
