30
straffeprosess
utgjøre en belastning for vitner, og bør derfor gjennomføres så hurtig som mulig. I tillegg kan bevis svekkes etter hvert som tiden går. Endelig må etterforsking og iretteføring gjennomføres på en måte som inngir tillit, både hos mistenkte, eventuelle fornærmede, etterlatte og vitner, og i befolkningen generelt. Det er ikke tilstrekkelig at etterforsking og iretteføring rent faktisk gjennomføres slik at de tidligere nevnte målsettingene samlet sett realiseres på en god måte, og at profesjonelle aktører som dommere, aktorer, forsvarere og bistandsadvokater er kjent med dette. Etterforsking og iretteføring må også utad fremstå på en måte som inngir tillit. Grunnlaget for å operere med de målsettingene som er fremhevet ovenfor, er verken en konkret bestemmelse i Grunnloven eller i straffeprosessloven, eller en prinsipputtalelse fra Høyesterett. De ulike målsettinger er heller ikke tilkjennegitt på en presis måte i Grunnloven eller straffeprosessloven. Likevel er det ikke tvilsomt at målsettingene er en realitet, og at den overordnede målsettingen og de fem øvrige målsettingene iallfall er de mest sentrale målsettingene i straffeprosessen. Hvis en ser ulike straffeprosessuelle rettskilder i sammenheng, ikke minst sentrale lovfestede og ulovfestede straffeprosessuelle regler, blir det tydelig at svært mange straffeprosessuelle regler enten skal ivareta én eller flere av de nevnte målsettingene eller balanserer flere av dem mot hverandre. De seks målsettingene vil i mange situasjoner trekke i ulike retninger. Den overordnede rettspolitiske problemstillingen i straffeprosessen er hvordan målsettingene skal veies opp mot hverandre der ikke samtlige kan realiseres. I visse situasjoner gir prioriteringen seg selv. Enkelte målsettinger har en kjerne som det ikke kan gås på akkord med hvis Norge skal være en rettsstat, ikke minst målsettingen om at uskyldige ikke skal straffes.8 I andre situasjoner er prioriteringen vanskelig, og det finnes ikke én prioritering som prinsipielt sett er riktig, heller ikke innenfor rammen av den norske rettskultur. Prioriteringen beror på et verdivalg, og det er rom for ulike meninger.
1.5
Noen grunnleggende rettsregler i straffeprosessen
Det er flere grunnleggende rettsregler og rettslige utgangspunkter i straffeprosessen. Disse betegnes ofte som grunnprinsipper. Enkelte av dem er tatt inn i Grunnloven eller EMK. Andre følger av straffeprosessloven eller er ulovfestede straffeprosessuelle regler. Noen av dem er allmenne prosessuelle regler, som en også finner i sivilprosessen, mens andre er særegne for straffeprosessen. Det er ikke en allmenn konsensus om hvilke straffeprosessuelle rettsregler som bør klassifiseres som grunnleggende, eller om hvordan disse rent 8
Se NOU 2016: 24 side 147.
