1.3 Gangen i en straffesak

Flertallet av straffesakene gjelder mindre overtredelser av vegtrafikkloven eller tolloven. Normalt avgjøres disse ved at mistenkte vedtar et forenklet forelegg.4 Et forenklet forelegg er en standardisert bot som ilegges av en tjenestemann i politiet eller tollvesenet i henhold til særlige regler i vegtrafikkloven, tolloven eller annen lovgivning. I det følgende er det behandlingen av ordinære straffesaker som skal omtales.

Det første trinnet i en ordinær straffesak er etterforskingsstadiet. En straffesak starter formelt sett med en anmeldelse, enten fra en fornærmet, en tredjeperson eller en polititjenestemann. Anmeldelsen registreres som en straffesak hos politiet. Når politiet er blitt kjent med saken, tas det stilling til om etterforsking skal iverksettes, og eventuelt til hvordan etterforskingen skal legges opp. Hva beslutningen går ut på, avhenger i betydelig grad av sakens art og alvor og hvilke opplysninger som foreligger. I mindre alvorlige saker der det ikke er holdepunkter for hvem gjerningspersonen er, blir det ofte ikke iverksatt noen etterforsking. I svært alvorlige saker blir et stort etterforskingsapparat umiddelbart satt til å etterforske saken. Etterforskingen ledes av påtalemyndigheten, normalt av påtalemyndigheten i politiet. De enkelte etterforskingsskritt utføres av tjenestemenn i politiet som ikke tilhører påtalemyndigheten, normalt av en etterforsker.

Domstolene har ikke en obligatorisk oppgave på etterforskingsstadiet. Svært mange saker etterforskes uten at domstolene involveres. På etterforskingsstadiet involveres tingretten normalt bare hvis etterforskingen eller fremdriften i saken avhenger av et tiltak som domstolene må foreta eller beslutte, typisk et rettslig avhør eller bruk av et tvangsmiddel.

Alle saker som formelt er opprettet som en straffesak hos politiet, må innom påtalestadiet. Påtalestadiet inntrer når saken er moden for en påtalemessig avgjørelse, enten fordi den er tilstrekkelig etterforsket eller fordi det foreligger et materielt eller prosessuelt hinder for straffeforfølgning. På påtalestadiet avgjør en tjenestemann i påtalemyndigheten om det skal treffes en positiv eller negativ påtaleavgjørelse. En negativ påtaleavgjørelse innebærer at saken henlegges, enten på grunn av bevisene i saken eller av andre grunner. Omtrent halvparten av de ordinære straffesakene blir avgjort med en negativ påtaleavgjørelse, mange uten at det er foretatt nevneverdig etterforsking.5

4 I 2020 ble det registrert ca. 293 500 straffereaksjoner. Av disse var ca. 232 300 forenklede forelegg, se www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/ statistikk/straffereaksjoner. 5 I 2020 ble ca. 297 500 lovbrudd etterforsket ferdig av politiet. Av disse ble ca. 154 250 henlagt som uoppklarte, se www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd tabell 1.

En positiv påtaleavgjørelse innebærer normalt at påtalemyndigheten mener mistenkte er skyldig i den overtredelsen mistanken gjelder, og at det ikke foreligger noen materielle eller prosessuelle hindre for straffeforfølgning. Påtaleavgjørelsen kan gå ut på at det utferdiges et forelegg eller gis en påtaleunnlatelse, at saken sendes til mekling eller oppfølgning i konfliktrådet, eller at saken fremmes for domstolene. Det tas ut en tiltale hvis saken skal fremmes for tingretten med sikte på en hovedforhandling, og en siktelse hvis den skal fremmes for tingretten med sikte på en tilståelsesdom. Foreleggene utgjør en stor andel av de positive påtaleavgjørelsene.6

Et tredje mulig hovedtrinn i en straffesak er iretteføringsstadiet, der en domstol tar stilling til om siktede eller tiltalte er skyldig etter siktelsen eller tiltalen, og eventuelt til hvilken reaksjon som skal idømmes. Som det har fremgått ovenfor, kommer de færreste straffesaker så langt som til iretteføringsstadiet. På iretteføringsstadiet behandles saken først av tingretten. Tingrettens dom kan ankes til lagmannsretten, og eventuelt videre til Høyesterett.

Når en straffesak er endelig avgjort og saken har endt med straff eller en annen reaksjon, er en over på fullbyrdelsesstadiet. En tjenestemann innen påtalemyndigheten vil da beordre straffen eller reaksjonen fullbyrdet, med mindre straffen er gjort betinget (fullbyrdingsutsettelse). Bøter og inndragningskrav i penger inndrives av Statens innkrevingssentral. En dom på fengsel, forvaring eller samfunnsstraff fullbyrdes av kriminalomsorgen, mens en dom på ungdomsstraff fullbyrdes av konfliktrådet. Når fullbyrdelse er beordret av påtalemyndigheten, er en over i straffegjennomføringsretten.

På fullbyrdelsesstadiet av en straffesak har straffeprosessen begrenset betydning. Tvister om fullbyrdelsen avgjøres normalt av Statens innkrevingssentral, kriminalomsorgen eller konfliktrådet gjennom et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket kan eventuelt påklages og/eller angripes gjennom et sivilt søksmål. Straffeloven oppstiller imidlertid flere unntak fra det sivilrettslige sporet, som medfører at en tvist skal avgjøres av domstolene etter reglene i straffeprosessen. Viktige unntak følger av straffeloven § 39 annet ledd, § 52 og § 52c, som fastsetter at domstolene avgjør om en betinget eller subsidiær fengselsstraff helt eller delvis skal fullbyrdes på grunn av vilkårsbrudd fra domfelte. Videre er det domstolene som avgjør om en forvaringsstraff skal forlenges, om en prøveløslatt domfelt skal gjeninnsettes på forvaring, og om prøveløslatelse fra forvaring skal skje mot påtalemyndighetens ønske, se straffeloven § 43 første ledd, § 46 og § 44 annet ledd.

6 I 2020 ble ca. 47 000 lovbrudd påtaleavgjort med et forelegg, hvis en ser bort fra de forenklede foreleggene, mens ca. 56 500 enten ble avgjort ved tiltale eller en begjæring om tilståelsesdom, se www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd tabell 2.